STYRESAK ARBEIDSTILSYNETS PROSJEKTRAPPORT GOD VAKT, ARBEIDSMILJØ I SYKEHUS

Transkript

1 Saksbehandler: Åshild J. Nrdnes, tlf Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK ARBEIDSTILSYNETS PROSJEKTRAPPORT GOD VAKT, ARBEIDSMILJØ I SYKEHUS Møtedat: 13. desember 2006 Frmål/sammendrag Arbeidstilsynet gjennmførte i 2005 tilsyn i 22 av landets 30 helsefretak. Fkus fr tilsynet var fretakenes HMS-arbeid, herunder vernetjeneste g etterlevelse av arbeidsmiljølvens bestemmelser. Avvik ble funnet i varierende grad med etterfølgende pålegg m gjennmføring av lukking i henhld til gitte tidsfrister. Arbeidstilsynet planlegger kntrlltilsyn i Det freligger nå en nasjnal ppsummering: Arbeidsmiljø i sykehus. I denne rienteringen presenteres de viktigste, gjennmgående funn på landsbasis samt funnene i Helse Nrd. De første tilsyn ble gjrt tidlig i 2005 g ligger 1,5 år tilbake i tid. Mange av avvikene er derfr allerede lukket. Styret fr Helse Nrd RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nrd RHF tar gjennmgangen av Arbeidstilsynets prsjektrapprt Gd Vakt, Arbeidsmiljø i sykehus til rientering. 2. Det knstateres at utfrdringene knyttet til avvikene er stre, men at planarbeid g tiltak fr å lukke dem er gdt i gang. 3. Styret ønsker fremlagt en helhetlig strategi fr HMS-mrådet høsten 2007, i gd tid før Arbeidstilsynets kntrlltilsyn i Bdø, den 6. desember 2006 Lars Vrland Adm. direktør Trykte vedlegg: Utdrag av Arbeidstilsynets tilbakemeldinger til fretakene Arbeidstilsynets rapprt: Gd Vakt, Arbeidsmiljø i sykehus tidligere tilsendt

2 Utredning 1. Innledning/fakta Arbeidstilsynet gjennmførte tilsyn i 22 av landets 30 helsefretak i Fkus fr tilsynet var fretakenes HMS-arbeid, herunder vernetjeneste g etterlevelse av arbeidsmiljølvens bestemmelser. I internt ntat i Direktratet fr arbeidstilsynet (DAT) av ble blant annet følgende lagt til grunn fr Arbeidstilsynets tilsyn i fretakene: Arbeidsmiljøbelastningene ved sykehusene er sammensatte g består av en rekke ulike kmpnenter. Likevel kan risiken i hvedsak sies å være av rganisatrisk art g knyttet til rganiseringen av arbeidet fr de ulike arbeidsperasjner g arbeidstakergrupper. Sykehusene er samtidig stre g kunnskapsrike rganisasjner. De fleste sykehusene har ver tid hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet med jevne mellmrm. En målsetning m at Gd Vakt skulle føre til reduksjn i de belastninger sm bidrar mest til arbeidsrelaterte skader g sykdmmer i helsefretakene ble utfrmet fr Arbeidstilsynets tilsyn i landets helsefretak i Dette innebar blant annet at helsefretakene skulle - ha et fungerende HMS-system - rganisere arbeidet slik at ansatte ikke utsettes fr helseskadelige psykiske eller fysiske belastninger Det ble pekt ut fem effektmål fr undersøkelse: 1. Organisering, kultur g teknlgi: Færre arbeidstakere skal utsettes fr helseskadelige fysiske eller psykiske belastninger sm følge av uheldig kultur, teknlgiske løsninger g hvrdan arbeidet er rganisert. 2. Omstilling: Færre arbeidstakere skal utsettes fr helseskadelige fysiske eller psykiske belastninger sm følge av mstilling. 3. Psykiske g ssiale belastninger: Flere arbeidstakere skal ppleve arbeidet meningsfylt, med mulighet til faglig g persnlig utvikling, g færre arbeidstakere skal ppleve psykiske g ssiale belastninger sm truer helsa. 4. Ergnmiske belastninger: Færre arbeidstakere skal utsettes fr helseskadelige ergnmiske frhld. 5. Kjemisk g bilgisk helsefare (smittefare): Bevissthetsnivået g tiltaksnivået mt kjemisk g bilgisk påvirkning skal økes fr å redusere sannsynligheten fr helseskader. Tilsynene har vært gjennmført i syv faser i hver av de fem helsereginene, med start på tppen av sykehusrganisasjnen, arbeid nedver i rganisasjnen g så tilbake mt tppen. Dialg med aktører på alle nivå, samt innhente infrmasjn fra ulike kilder, har vært viktig fr tilsynet. Det har vært tilsynets hensikt å gjennmføre et tilstrekkelig antall tilsyn til å kunne si ne m helheten g felles trekk ved håndteringen av arbeidsmiljøet i det enkelte fretak.

3 Omfanget av tilsyn i Helse Nrd, samt i det ttale prsjektet: Tilsynssted Antall ansatte Antall ledere Antall tilsyn deltatt deltatt Hålgalandssykehuset HF Universitetssykehuset Nrd-Nrge HF Nrdlandssykehuset HF Helse Finnmark HF Helgelandssykehuset HF Sum Helse Nrd Sum landet Arbeidstilsynets intensjn har vært å bruke alle enkeltfrhld til å belyse g beskrive rganisatriske svakheter ved arbeidsmiljøhåndteringen. Det er derfr gitt relativt få pålegg i frhld til alle de enkeltfunn sm er gjrt. Påleggene er i hvedsak gjrt gjeldene fr hele fretaket, slik at fretakene selv med utgangspunkt i påleggene, må rette pp de ulike prblemer i alle avdelinger hvr prblemet måtte frekmme. Ingen av påleggene er påklaget. Arbeidstilsynet har tlket det dit hen at fretakene har aksepterte det arbeidsmiljøbildet sm er presentert fr dem gjennm Arbeidstilsynets rapprter. 2. Nasjnale funn Funnene er strt sett like mellm fretak g helsereginer, men det finnes avdelingsvise frskjeller innad i fretakene. Listen nedenfr ppsummerer vesentlige funn ved arbeidsmiljøfrhldene sm er undersøkt: Det er avdekket mangler i helsefretakenes systematiske HMS-arbeid på alle de nevnte tilsynstemaene: Omstilling, psykiske g ergnmiske belastninger g kjemisk g bilgisk helsefare HMS/det frebyggende arbeid verfr egne ansatte mangler ppfølging g taper ppmerksmhet i det daglige Helsefretakene mangler gd ppfølging av HMS mellm nivåene g vurdering av bakenfrliggende årsaker til at arbeidsmiljøbelastninger ppstår. Ledelsen g styrene etterspør ikke i tilstrekkelig grad HMS-indikatrer i den verrdnede styring g ledelse. Ansatte pplever frustrasjn, dårlig samvittighet g redsel fr å gjøre feil en svært presset arbeidssituasjn g pplevelse av at ressursene ikke står i frhld til de ppgavene sm skal løses Førstelinjeledere har en arbeidssituasjn sm mange ikke mestrer g sm fte kan betegnes sm helsebelastende. Ansatte g ledere tar på seg byrden g strekker seg svært langt i sitt arbeid, tidvis på bekstning av egen helse. Det er ikke tilstrekkelig fkus på frebygging av arbeidsrelaterte plager g sykefravær sm følge av et gjennmgående høyt arbeidspress. Sykefravær brukes gså sm mestringsmekanisme fr å ta seg inn. Ansatte g ledere pplever likevel gd kllegial støtte g gdt samarbeid med de sm arbeider sammen til daglig. Vurdering av arbeidsmiljøknsekvenser ved planlegging av mstillinger mangler Omstillingsprsessene har fte mangler knyttet til medvirking g ppfølging av ansatte.

4 Legene sm yrkesgruppe er lite invlvert i HMS-arbeidet. Dette får uheldige knsekvenser fr deres egen arbeidssituasjn g andres mulighet til å følge pp HMS. De bygningsmessige frhld er i mange tilfeller slik at det ppstår arbeidsmiljømessige prblemer, fr eksempel knyttet til ergnmi g bilgisk helsefare Tilbakemeldingene til fretakene i Helse Nrd er i hvedsak gjengitt i vedlegg I. De ligger i hvedsak innenfr de samme mråder. Siste frist fr tilbakemelding til Arbeidstilsynet m lukking av avvik fr fretakene er våren Helgelandssykehuset er siste fretak med siste frist 16. februar Fretaksgruppens arbeid med ppfølging g lukking av avvik Helse Nrd har allerede i styresak Sykefravær analyse g tiltak, fulgt pp en del av de utfrdringer/avvik sm er avdekket av arbeidstilsynet. Dette ut fra en erkjennelse av at sykefraværet ttalt sett synes å ha flatet ut, men har et gjennmgående fr høyt nivå. Området vil ha frtsatt ha høyt fkus i Fraværet viser fr øvrig en fallende tendens fr siste del av 2006, se figur. Det har vært arbeidet systematisk g gdt på tvers av fretaksgrensene i ppfølgingen av Gd Vakt. Temaet har vært på dagsrden i t fretaksvergripende fagsamlinger, hver samling ver t dager. Målgruppen har vært tillitsvalgte, vernetjeneste, ledere, HMS- g persnalmedarbeidere, - g ledere. Samlingene har fått gde tilbakemeldinger, men har savnet større bredde i deltakelsen fra ledere på fretaksnivå. Persnalsjefmøtet g direktørmøtet har hatt ppfølging av Gd Vakt på agendaen ved flere anledninger. En bredt sammensatt, fretaksvergripende HMS-gruppe krdinerer arbeidet. Representanter fra vernetjenesten deltar i gruppen. De deler kunnskap, legger felles, gjennmgående planer g gjennmfører aktiviteter til felles nytte i fretakene. Gruppens hvedmålsetning er å bidra til at det systematiske HMS-arbeidet g vernetjenesten får et løft i fretaksgruppen. Ut fra særtrekk g behv ved det enkelte fretak, gjennmføres gså tiltak g aktiviteter fretaksspesifikt. Det enkelte helsefretak er ansvarlig fr å lukke pålegg gitt av arbeidstilsynet. Oppsummert vil Helse Nrd sin verrdnede strategi fr HMS-arbeidet i 2007, blant annet med bakgrunn i tilsynets pålegg være følgende;

5 3.1 Gjennmgående, elektrnisk kvalitetssystem Arbeidstilsynet påpeker i ne ulik grad i sine tilbakemeldinger at helsefretakenes system fr helse-, miljø- g sikkerhetsarbeid trenger frbedringer fr å fungere på en hensiktsmessig måte. Viktige elementer her er struktur, tilgjengelighet - g verrdnet struktur g krdinering. Knkrete tiltak vil være: DcMap g videre publisering via intranett skal gjøre helsefretakenes HMS-system elektrnisk g lett tilgjengelig fr alle ledere g ansatte. Helse Nrd RHF skal sørge fr en prsess med fretakene slik at alle verrdnede HMSprsedyrer blir kvalitetssikret g harmnisert i fretaksgruppen. Prsessen baseres på de eksisterende prsedyrer i det enkelte helsefretak g sikrer et gjennmgående HMSsystem fr fretaksgruppen. Et elektrnisk system med verrdnet standardisering vil i seg selv bedre tilgjengeligheten av systemet samt frenkle vedlikehldet av dette. Det tilføres HMS-kmpetanse i arbeidet med å utvikle elektrnisk gjennmgående avvikshåndtering i DcMap 3.2 HMS-rllene HMS-arbeidet i fretakene er, sm tilsynet antyder ikke like gdt utviklet ver alt i Helse Nrd. Sentrale rller i arbeidet vernetjenestens rlle g funksjn samt ledelsens rlle g funksjn. Det vil derfr være sentralt fr arbeidet fremver å sette fkus på g utvikle disse rlle g funksjner i et HMS-perspektiv. Fr å frsterke det ledelsesmessige fkus på det systematiske HMS-arbeidet er det utviklet måleindikatrer på de mest sentrale HMS-prsedyrene sm skal inngå i helsefretakenes tertialrapprtering Vernetjenesten Den prsedyren sm nrmalt skal gi virksmheten infrmasjn vedrørende arbeidsmiljøet ved virksmhetens enheter er gjennmføring av vernerunder. Jamfør venstående vil det bli lagt særlig vekt på frbedringsmråder fr denne verrdnede HMS-prsedyren. Alle helsefretakene har i dag prsedyre- g rutinebeskrivelser fr gjennmføring av vernerunder. Helsefretakene vil særlig følge pp mrådet ppgaver sm skal utføres g ressurser fr å utføre dem ved gjennmføring av første planlagte vernerunde etter tilsynet. Den reginale HMS-gruppen ønsker å arbeide med kmpetanseutvikling fr vernetjenesten. Styret har gså anmdet administrasjnen å søke å finne rm fr en knsernvernembudfunksjn i 2007-budsjettet Lederpplæring Helse Nrd RHF g fretaksgruppen har lagt str vekt på ledelse g ledelsesutvikling siden etablering av helsefretakene. Det har vært gjennmført ledelsesutviklingstiltak både på nasjnalt, reginalt g helsefretaksnivå. Helsefretakene har ansvar fr ledelsesutvikling på eget nivå, men skal etter Helse Nrd RHF sine styringskrav, ha et verrdnet reginalt element. Helsefretakenes ledelsesutviklingstiltak har elementer av å gi lederne på enhetsnivå gde verktøy fr å håndtere den persnalmessige siden av lederppgavene. Opplæring i helsefretakenes systemer fr helse- miljø g sikkerhetsarbeid er et etablert mråde i helsefretakenes lederutviklingstiltak på dette ledernivået. Helsefretakene vil særlig følge pp at pplæring i fretakenes helse-, miljø g sikkerhetssystem blir vektlagt tilstrekkelig i de etablerte ledelsesutviklingstiltak. Det er særlig ledere på enhetsnivå sm har det utøvende ansvaret g dermed største presset i frhld til å sørge fr at driften er innenfr HMSsystemets målsetninger g krav.

6 Når det gjelder ppfølging av mellmledere generelt fkuseres det særskilt på dette i de årlige reginale ledersamlinger sm arrangeres av RHF i samarbeid med helsefretakene. Dette tema vil få ytterligere ppmerksmhet ved avvikling av framtidige samlinger. Helse Nrd RHF har gjennm høgsklesamarbeidet påpekt/erkjent venfr Arbeidstilsynet at det er behv fr å revidere rammeplanen fr helsefaglige grunnutdanninger slik at det legges større vekt på HMS-pplæring Sykefraværsppfølging Alle fretakene i Helse Nrd er IA-bedrifter. Det betyr at en har inngått en partssammensatt avtale hvr hvedfrmålet er et Inkluderende Arbeidsliv. Et av delmålene i dette arbeidet har vært å få ned sykefraværet. Vårt måltall har vært 7,5 %, men pr september er det gjennmsnittlige sykefraværet i 2006 på 8,9 %. Flere undersøkelse peker på at det fte er en mindre andel av de ansatte sm står fr mesteparten av sykefraværet. Et frhldstall sm benyttes i diskusjnen m sykefravær er at 10 % av de sykemeldte står fr 80 % av sykefraværet. En undersøkelse gjrt i Nrske kraftselskaper, (Tveit et al. 2002) knkluderer med at 10 % av de sykemeldte står fr 82 % av fraværet. Med dette sm utgangspunkt vil Helse Nrd realisere et sykefraværsppfølgingsprsjekt rettet mt denne 10 % -målgruppen. Tiltaket skal iverksettes når IA-tiltakene ikke synes å ha effekt. Det betyr at når medarbeider gjentakende faller ut av arbeid til trss fr arbeidsgivers tilrettelegging, må en ta i bruk andre virkemidler. Tanken er at en skal ansvarliggjøre medarbeider i frhld til egen mbilisering fr å gjenvinne helsen. Fkuset blir; hvilke friskfaktrer må være tilstede i livet fr at medarbeiders helse skal bedres, arbeidsgleden kmme tilbake g at vedkmmende skal frbli i arbeidslivet. Prsjektet skal utvikle en rbust prsedyre fr individuell ppfølging av arbeidstakere med høyt sykefravær sm et ledelsesmessig verktøy i alle helsefretak. 3.3 Prsedyrer g rutiner fr å vervåke arbeidsmiljøet generelt Fretrukket tilnærming er å frbedre g frsterke de nrmalprsedyrer helsefretakene har etablert fr å ppfylle Arbeidsmiljølvens g Frskrift m verne- g helsepersnell (HMSfrskriften) sine krav i frhld til vervåkning av arbeidsmiljøet. I tillegg må helsefretakene sette ytterligere fkus på lederutvikling på alle nivå fr å sikre at det etableres systemer fr gd medarbeiderppfølging. Anbefalt metdikk i fretaksgruppen er medarbeidersamtaler Medarbeidersamtaler Anbefalt prsedyre i fretakgruppen fr medarbeiderppfølging er at medarbeidersamtaler skal etableres i et gjennmgående system i det enkelte helsefretak. Det er således etablert en verrdnet prsedyre sm styrer prsedyrene på fretaksnivå fr gjennmføring av medarbeidersamtaler i alle helsefretak. Systematisk ppfølging av utkmmet av disse samtalene vil gi virksmheten versikt ver arbeidssituasjnen på individnivå både med hensyn på tilgjengelige ressurser samt nødvendig kmpetanse til å utføre pålagte ppgaver. Helsefretakene vil særlig følge pp at system g prsedyrer fr gjennmføring av medarbeidersamtaler frsterkes g frbedres slik at det fanger ppfrhldet mellm ressurser g kmpetanse g ppgaver sm skal utføres på individnivå. Helsefretakene vil særlig følge pp at pplæring i gjennmføring av medarbeidersamtaler blir vektlagt tilstrekkelig i de etablerte ledelsesutviklingstiltak.

7 3.3.2 Medarbeidertilfredshetsmålinger Det er videre hensiktsmessig å etablere et system sm kan reflektere tilstanden på individnivå vedrørende arbeidsmiljø, rganisatriske frhld g ledelse. Jamfør våre styringsdkumenter arbeider Helse Nrd RHF fr å få etablert gjennmgående medarbeidertilfredshetsmålinger i fretaksgruppen. Prsjektet er i piltfasen g avhengig av utfallet i denne fasen kan et gjennmgående system være etablert i fretaksgruppen i løpet av Gjennmgående medarbeidertilfredshetsmålinger vil gi helsefretakene g fretaksgruppen verdifull kunnskap m tilstanden på arbeidsmiljø- rganisatriske g ledelsesmessige mråder både på enhetsnivå g aggregert nivå i helsefretakene g fretaksgruppen. Verktøyet er særlig egnet til ledelsesmessig ppfølging g utvikling av enhetslederne sm i str grad har det utøvende HMS ansvaret i fretakene Styringssystemer: LIS g GAT Sft Overvåking av arbeidsmiljøet vil gså bli støttet av LIS - prsjektet, målekrtet sm vil ha flere indikatrer knyttet til persnalmrådet. Eksempler på indikatrer er sykefravær, bemanning/årsverk, gjennmførte medarbeidersamtaler, gjennmførte vernerunder, resultater fra medarbeiderundersøkelsen etc. Turnussystemet GAT Sft vil gså utvikles videre sm lederstøtteverktøy. En vil gjennm dette systemet legger nrmer fr behvet fr bemanning g lette arbeidet både med å avdekke brist på bemanning samt gjøre terskelen lavere fr medarbeidernes muligheter fr å bytte vakter, frskyve vakter g legge inn ønskevakter. Dette vil blant annet bidra til å øke tilrettelegging g fleksibilitet fr leder g medarbeider g derved bedre arbeidsmiljøet. 4. Knklusjn Hvis en legger til grunn Arbeidstilsynets rapprt, ser en at Helse Nrge står venfr stre utfrdringer. Bildet er mer nyansert enn det sm fremkmmer i rapprten. Helse Nrd har valgt å se på tilsynets arbeid sm et utgangspunkt fr vår langsiktige planlegging av HMS-mrådet g vektlegge aktivitet sm skal integreres i linjen g i løpende drift/virksmhet. Helse Nrd har ambisjner m å kmme langt bedre ut resultatmessig/avviksmessig når kntrlltilsynet blir gjennmført i 2008.

8 VEDLEGG Vedlegg I Utdrag av Arbeidstilsynets tilbakemeldinger til fretakene I Helse Nrd har rapprtene blitt behandlet i det enkelte fretak sine styrer. Vi ppsummerer krt fra Arbeidstilsynets rapprt til fretakene: Helgelandssykehuset HF Arbeidstilsynet har i hvedsak avdekket følgende frbedringsmrådet i Helgelandssykehuset HF: Å gjøre det systematiske HMS-systemet kjent g tatt i bruk: Helgelandssykehuset HF har et mfattende HMS-system, men det kan se ut sm at ansatte g ledere har hatt mangelfull kjennskap til deler av dette, eller at arbeidet med dette ikke har blitt priritert. Rutiner g tiltak i frhld til psykssialt arbeidsmiljø: Flere av påleggene er knyttet til psykssialt arbeidsmiljø. Helgelandssykehuset HF må lage g iverksette rutiner fr knflikthåndtering, gi en mer systematisk pplæring i håndtering av vld g trusler til ansatte sm trenger dette, g eksisterende retningslinjer fr mstilling g nedbemanning må ppdateres. Vernembudets medvirkning: Under tilsynene ble det avdekket at ikke alle vernembudene har faste møtearenaer sm sikrer tilstrekkelig kmmunikasjn mellm ledelse g vernembud på alle beslutningsnivåer. Dette gjelder gså hvedvernembudet. Balanse mellm ppgaver g ressurser: Tilsynet viste at mange ansatte i Helgelandssykehuset HF pplever å ha en så str arbeidsbelastning at det går ut ver trivsel, jbbutførelse g helse. Dette gjelder ikke minst mellmlederne i fretaket. Bygningsmessige frhld: Ved flere av de besøkte avdelingene er det bygningsmessige frhld sm ikke tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljølven. Ergnmiske frhld: Mange av de besøkte avdelingene har utfrdringer i frhld til tungt arbeid g uheldige arbeidsstillinger, sm kan være helsemessig belastende fr de ansatte. Det må gså iverksettes systematiske pplæringstiltak i frhld til tunge løft g frflytning. Kjemiske frhld: Ved enkelte av de besøkte avdelingene var det mangler i frhld til HMS-datablader g stffkarttek. Vi registrerer fr øvrig at flere av frhldene sm er avdekket g påpekt gjennm våre tilsyn allerede er tatt tak i. Dette ser vi på sm svært psitivt. Fr beskrivelser av bakgrunn fr våre knklusjner viser vi til tilsynsrapprten med vedlegg datert 30. desember Universitetssykehuset Nrd-Nrge HF Arbeidstilsynet har registrert flere mangler i Universitetssykehuset Nrd-Nrge HF s ppfølging av arbeidsmiljørisik knyttet til temaene fr kampanjen. Dette mfatter samtlige temaer: - i frhld til rganisering, kultur g teknlgi, mener vi at Universitetssykehuset Nrd-Nrge HF ikke har tilstrekkelig fkus på de bakenfrliggende eller verrdnede årsaker til arbeidsmiljøprblemer i avdelingene. Særlig mangler en tilfredsstillende ppfølging mellm fretaksledelse g avdelingsnivået sm sikrer at arbeidsmiljøprblem blir fulgt pp av det ledelsesnivå sm har myndighet til å fatte beslutninger.

9 - i frhld til mstilling sm arbeidsmiljøutfrdring, mener vi at Universitetssykehuset Nrd-Nrge HF ikke har hatt det fkus på arbeidsmiljøet når mstilling planlegges g gjennmføres, sm arbeidsmiljølvgivningen krever. Det er mangler i frhld til knsekvensvurderinger frut fr mstilling g evalueringer underveis i prsessen, samt i frhld til invlvering av vernerganisasjnen g i frhld til infrmasjn, hvr infrmasjnsrutinene i mange tilfeller ikke har vært hensiktsmessige fr å få frem infrmasjn til de berørte. - i frhld til psykiske g ssiale belastninger, mener vi at Universitetssykehuset Nrd-Nrge HF ikke har hatt nk fkus på arbeidsmiljø i frhld til den økning i arbeidsppgaver g arbeidsbelastning sm de ansatte har pplevd de siste årene. - i frhld til ergnmiske belastninger, mener vi at Universitetssykehuset Nrd-Nrge HF har hatt fkus på mrådet men frtsatt har stre utfrdringer å gripe fatt i, både når det gjelder bygningsmessige frhld g tekniske hjelpemidler. Bedriftshelsetjenesten blir brukt sm en verdifull samarbeidspartner i arbeidet, men kan brukes enda mer. - i frhld til kjemisk- g bilgisk helsefare, mener vi at Universitetssykehuset Nrd-Nrge HF har hatt strt fkus på dette g blant annet har utarbeidet en svært grundig smittevernhåndbk. Å få alle avdelinger til å følge pp smittevernhåndbka i praksis, synes imidlertid sm et frbedringsmråde. Videre så gir de bygningsmessige frhld utfrdringer i frhld til å frebygge g håndtere kjemisk- g bilgisk helsefare. Fr nærmere redegjørelse fr våre knklusjner viser vi til tilsynsrapprt av med vedlegg. Nrdlandssykehuset HF Arbeidstilsynet har i hvedsak avdekket følgende frbedringsmråder i Nrdlandssykehuset: - Å få det systematiske helse-, miljø- g sikkerhetsarbeidet til å fungere hensiktsmessig Fretaket er sm nevnt i ferd med å innføre Dcmap sm et enhetlig kvalitetssystem, der HMS er en integrert del av systemet. Systemet er i ferd med å implementeres i rganisasjnen, men det gjenstår en del før kart g terreng stemmer verens. - Vernetjenestens rlle g funksjn Utfrdringen gså på dette punkt består etter Arbeidstilsynet sin vurdering i å få terrenget til å stemme verens med kartet. Helsefretaket har skriftlige prsedyrer sm mfatter det meste, gså i frhld til hvrdan vernetjenesten skal fungere. Ved nen av enhetene hadde imidlertid ikke vernembudet en etablert møteplass med avdelingsledelsen, g det var ikke avklart hvr mye tid vernembudet måtte ha fr å ivareta sin funksjn på en tilfredsstillende måte. Arbeidstilsynet er gså usikker på hvrvidt vernembudene i tilstrekkelig grad blir invlvert i såkalte 19-saker bygningsmessige endringer, endringer i lkaler, prduksjnsprsesser m.v. sm vil føre til vesentlige endringer i arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøutvalget er gjennm lvverk g helsefretakets egne rutiner gitt en viktig rlle i det systematiske helse, -miljø g sikkerhetsarbeidet, bl.a. når det gjelder behandling av avdelingsvise HMS-handlingsplaner. Arbeidstilsynet er usikker på hvrvidt helsefretakets egne rutiner fungerer på dette mrådet, bl.a. når det gjelder priritering av tiltak i handlingsplanene g ppfølging av gjennmføringen av disse. - Bemanning i frhld til ppgaver Gjennm samtalene med ansatte g ledere km det frem at i m lag halvparten av de besøkte enhetene ppleves arbeidsdagen sm preget av strt tidspress, bl.a. sm følge av misfrhld mellm de ppgaver sm skal utføres g tilgjengelige ressurser til å utføre dem. På medisinsk avdeling rekker ikke ansatte ver alle arbeidsppgavene de skal utføre, g det sies at det er så travelt at det har skjedd at flk har arbeidet seg syk. Hver pasient krever mer, uten at dette i tilstrekkelig grad kmpenseres fr gjennm økte persnalressurser.

10 - Mellmlederes arbeidssituasjn Mellmledernes arbeidsbelastning ppleves sm str, g har økt sm følge av økning i administrative ppgaver g redusert tilgang til administrative støttefunksjner (persnal, lønn m.v.). Enkelte ledere må ta arbeidsppgaver med seg hjem eller dra tilbake på kntret på kveldstid. Arbeidstilsynet antar at fr eksempel manglende gjennmføring av ppgaver sm medarbeidersamtaler g ppfølging av eget arbeidsmiljøarbeid g HMS, har sin direkte årsak i mangel på tid hs mellmledere. - Bygningsmessige frhld Sm tidligere nevnt er helsefretaket i gang med en rekke ut- g mbyggingsprsjekter. Dette er svært psitivt med tanke på at ansatte i mange av de besøkte enhetene pplever at lkalitetene er mangelfulle med hensyn til utfrming/innredning g/eller størrelse/antall. Ulike mangler i frhld til det fysiske g ergnmiske arbeidsmiljøet har fremkmmet sm aktuelle prblemstillinger ved mikrbilgisk avdeling, bldbanken, medisinsk avdeling Bdø, kirurgisk avdeling, SPS, SSKV g anestesiavdelingen. - Ergnmiske frhld I flere enheter er ikke arbeidsplassene tilstrekkelig tilrettelagt fr å frebygge muskel- g skjelettplager. Det er i varierende grad gjennmført kartlegging av ergnmiske frhld. Mange behv er kjent, uten at tiltak er iverksatt. Ved anestesiavdelingen har de samme prblemene sm har medført str belastning fr de ansatte, gått igjen i mange år uten at tiltak har vært iverksatt. I flere enheter er det ikke tilstrekkelig med hjelpemidler fr å frhindre uheldige fysiske belastninger på arbeidstakerne. Hålgalandssykehuset HF Arbeidstilsynet registrerte flere mangler i Hålgalandssykehuset HF sin ppfølging av arbeidsmiljørisik knyttet til temaene sm nevnt. Dette mfatter håndtering av arbeidsmiljøutfrdringer knyttet til mstilling, psykiske g ssiale belastninger i arbeidsmiljøet, ergnmi g kjemisk g bilgisk helsefare fr ansatte. Arbeidstilsynet ser likevel psitivt på at Hålgalandssykehuset HF har igangsatt et mfattende arbeid fr å imøtekmme arbeidsmiljølvgivningens krav m et fungerende helse-, miljø- g sikkerhetsarbeid sm er dekkende i frhld til de risikfrhld fretaket faktisk har. Vi registrerer videre at flere av de frhld sm er avdekket g påpekt gjennm våre tilsyn allerede er tatt tak i. Fr beskrivelser av bakgrunn fr våre knklusjner viser vi til tilsynsrapprten med vedlegg datert sm nevnt. Helse Finnmark HF Hvedknklusjnene i tilsynsrapprten var at: Helse Finnmarks verrdnede HMS-systemer ikke er ajurført g i dårlig verensstemmelse med dagens virkelighet. Det gjør det vanskelig å vite hvilke bestemmelser sm er gyldige g å frhlde seg til systemene. Mangelen på klare anvisninger på hvrdan det systematiske helse-, miljø- g sikkerhetsarbeidet skal drives har ført til et HMS-anarki, hvr hver enkelt avdeling driver HMS-arbeidet etter egen ppskrift. De fleste avvik vi har knstatert, skyldes mangelen på verrdnede systemer sm gir anvisninger på hvrdan det systematiske HMSarbeidet skal drives.

11 Det er mangler ved fretakets vernerganisasjn. Vernembud g hvedvernembud mangler, g vernemrådene er i nen tilfeller uklare. Vernembudene tas heller ikke alltid med på råd under planlegging g gjennmføring av tiltak sm har betydning fr arbeidsmiljøet, slik arbeidsmiljølven krever. Videre har vi knstatert at ikke alle sm skal ha tilgang til verne- g helsepersnale (bedriftshelsetjeneste), har det, samt at det er ulik praksis innen fretaket med hensyn til hvem sm får dette tilbudet g hvem sm ikke får det. Det kan nevnes at sykehusene har bedriftshelsetjeneste sm mfatter alle ansatte, mens tilbudet innenfr psykisk helsevern er vesentlig dårligere, g i nen tilfeller ikke engang mfatter dem sm etter lven skal ha bedriftshelsetjeneste. Helse Finnmark har vært gjennm mer g mindre kntinuerlig mstilling gjennm de siste årene. De ansatte pplever i mange tilfeller at de ikke har hatt reell medvirkning i prsessene, blant annet har høringsfristene i enkelte tilfeller vært så krte at en frsvarlig saksbehandling ikke har vært mulig. Vi stiller gså spørsmål ved m rutinene fr infrmasjn m planlagte g pågående endringer er hensiktsmessige. Vi tviler ikke på at fretaket faktisk infrmerer, men mange pplever at infrmasjnen ikke når dem. Andre pplever å bli versvømt av infrmasjn i en slik grad at de mister versikten g får vansker med å skille infrmasjn sm er viktig fr dem fra uviktig infrmasjn. De pplever i tillegg at samme infrmasjn sendes dem fra flere kilder. Dessuten er tilgangen på infrmasjn fte avhengig av at en har datatilgang, hvilket ikke alle har. Omstillingen har medført høyere arbeidstemp. Det fører i nen grad til slitasje på de ansatte g på det mellmmenneskelige miljøet på arbeidsplassen. Det er videre et gjennmgående trekk at ledere på avdelingsnivå har en arbeidsmengde de ikke kan verkmme innenfr nrmal arbeidstid. Enkelte går i turnus eller inngår i rdinære rutiner g utfører vesentlige deler av sitt administrative arbeid utenfr rdinær arbeidstid. I tillegg brukes helger, g faktisk gså ferier, fr å ta unna slikt arbeid. Arbeidssituasjnen belaster både familielivet g det ssiale livet utenfr arbeidsplassen. Vi knstaterer med tilfredshet at fretaket har grepet fatt i en rekke av de frhldene tilsynsrapprten påpeker g er gdt i gang med et frbedringsarbeid. Helse Finnmark har et slid fundament å bygge et gdt arbeidsmiljø på: Fretaket har ljale ansatte med eierfrhld til sine arbeidsplasser, sm trives med arbeidet g pplever støtte fra sine ledere, sm igjen pplever klinikkledelsen sm støttende. Videre har fretaket slid kmpetanse i egen rganisasjn til å løse mange av de ppgavene vi retter fkus mt. Vi har derfr tillit til at det arbeidet fretaket har iverksatt vil føre til varige frbedringer av arbeidsmiljøet.