NOTAT Fra: Leif-Arne Steingrimsen og Gro Herheim, Svelvik Til: PwC og administrativ gruppe Kommunereform fellesutredning Dato. 20.05.15 PROBLEMSTILLINGER TIL VIDERE POLITISK DEBATT I tråd med vedtatt oppfølging etter møte 12.05.15. punkt 5 oversendes herved forlag til problemstillinger som bør debatteres politisk, i den enkelte kommune i oppfølgingen av presentasjonen av fellesutredningen 09.06.15 og fram mot valget og vedtak om retningsvalg. Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Det handler også om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. Kommunereformen handler også om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne. Kommunereformen handler også om å følge opp Stortingets vedtak i behandlingen av kommuneproposisjonen 2015, 18. juni 2014. I Stortingets behandling understreket flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev av 26. august 2014 invitert alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev av 24. juni 2014 gitt fylkesmennene oppdrag om å bidra til gode og lokalt forankrede prosesser i kommunereformarbeidet.
Hensikt med problemstillingene under er å: - Skape debatt om kommunereformen i den enkelte kommune, i god tid for de fristene som gjelder for kommunereformens framdrift, se seinere. - Bidra til at alle kommunestyrer i regionen fatter beslutning om retningsvalg. - Legge grunnlag for en god og inkluderende politisk prosess fram mot søknad om kommunesammenslåing for de kommuner som fatter felles retningsvalg. MÅL FOR REFORMEN Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: - Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner - Styrket lokaldemokrati Kjenner vi oppdraget fra regjeringen godt nok? Hvilke ambisjoner har vi for reformen i vår kommune? Hvordan vil vi at vårt politiske lederskap skal framstå/synes i prosessen? UTREDNINGSOPPDRAGET Alle kommuner har fått et utredningsoppdrag der de skal vurdere : - Tilstrekkelig kapasitet - Relevant kompetanse - Tilstrekkelig distanse - Effektiv tjenesteproduksjon - Økonomisk soliditet
- Valgfrihet - Funksjonelle samfunnsutviklingsområder - Høy politisk deltakelse - Lokal politisk styring - Lokal identitet Den enkelte kommunes styringsdokumenter (Kommuneplanens samfunnsdel, Kommuneplanens arealdel, Kommuneplanens handlingsdel og budsjett, Årsevalueringer m.v.) gir grunnlaget for denne vurderingen og sårbarhetsanalysen. Hva er vår sårbarhetsanalyse med hensyn til vår rolle framtidig tjenesteprodusent/myndighetsutøver, samfunnsutvikler og sterkere lokaldemokratiske arenaer? En god start på prosessen vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge de viktigste utfordringene. Lokalt eierskap til denne delen av prosessen vil legge et grunnlag både blant kommunestyrerepresentanter og blant innbyggerne for en mest mulig felles virkelighetsforståelse. Drøfting av kommunens framtid er ikke primært en oppgave for rådmann og ordfører, men krever en bred politisk og demokratisk prosess. Bruk verktøyet NY KOMMUNE / nykommune.no for å få oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk for kommunen og nabokommuner. Det siste er ikke minst viktig, for selv om hver kommune bør gjennomgå systematisk egne utfordringer og sårbarheter, så er det raskt nødvendig å bygge dette videre ut med å vurdere relevante svar på utfordringene og løsningsmuligheter sammen med aktuelle naboer. Fellesutredningen for kommuner i Drammensregionen gir et samlet faktagrunnlag for å vurdere mulighetsbilde og ambisjoner for nye kommuner i regionen. Hvilke muligheter og kraft kan vi i vår kommune se ligger i samarbeid og sammenslåing med andre kommuner i regionen? Hva er det viktigste politiske fundamentet for arbeidet i vår kommune? Arealpolitikk? Samfunnsutvikling? Tjenestenærhet? Sterkere fagmiljøer på myndighetsoppgavene. Økonomistyring? Lokaldemokratiske arenaer? Kan vi utrede oss fram til et svar i reformarbeidet?
PROSESS OG FRAMDRIFT I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Et viktig poeng her er at mange steder er det mer enn ett alternativ for større og mer robuste kommuner som kan oppfylle reformens mål. Samtidig representerer dette en risiko for framdrift, fordi det kan fragmentere prosessen. Derfor er det så viktig tidlig å arbeide for å utkrystallisere, og samle politisk oppslutning om den mest aktuelle, og lokalt foretrukne løsning for en sterk kommune. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Kommunene vil få bistand fra fylkesmennene som skal legge til rette for de lokale prosessene. Regjeringen gir støtte til prosessveiledere hos fylkesmannsembetene fra høsten 2014 og ut 2016. Det er viktig å reflektere over en del mulige hindre for tilstrekkelig framdrift i arbeidet, f.eks.: - at de/den kommunen(e) som ikke ønsker eller ikke har behov for reformen og dermed ikke har behov for tempo og framdrift i arbeidet, blir de(n) som legger premissene for de kommunene som vil reform - at nye oppgaver for kommunene overskygger reformens viktigste utgangspunkt nemlig at dagens oppgaver har løpt fra dagens struktur og at endringer i befolkning og bosetting siden krigen har gjort mange grenser svært uehnsiktsmessige, både for folks hverdagsliv og for gode demokratiske beslutningsprosesser - at jakten på den beste løsningen kommer i veien for en god løsning - at regionnivået og dets oppgaver må avklares samtidig. Primærkommunene er byggeklossen og fundamentet i det norske forvaltningssystemet. Det er ikke unaturlig at den strukturen kommer på plass først Hva skal til for at vi i vår kommune skal bli satt i stand til å fatte sitt retningsvalg. Hvordan skal vi samhandle med andre kommuner for å avklare retningsvalg? Hvilken prosess vil vi i vår kommune legge til rette for slik at vi får tatt vårt retningsvalg? Hvordan kan vi ta regien i prosessen? Hvordan skape tillit og arbeidsro til viktige politiske prosesser og arbeid i vår kommune og samarbeidende kommuner? Er det viktig at alle kommunene har tatt sitt retningsvalg før vi skal begynne å snakke sammen for å lage en politisk plattform for en evnt. søknad om sammenslåing? Når skal vi begynne den politiske debatten i vår kommune? Hvordan skal vi arbeide for å sikre god politisk debatt i vår kommune? Hvor mye tid trenger vi for å gjennomføre gode prosesser og samtidig sikre tempo, framdrift og avklaring? Hvordan skal vi involvere våre innbyggere? Er det tema vi kan diskutere og forberede mens vi venter på at andre kommuner skal fatte sitt retningsvalg? (Eks. ambisjonen for våre eierskap?) Kjenner vi Drammen kommunes ambisjon for kommunereformarbeidet?
FELLES ANBEFALING OM SAMMENSLÅING VEDTAK RETNINGSVALG Unikt vedtak i den enkelte kommune Fattet i Drammen og Svelvik sept. 2014 (Om kommuner i Drammensregionen) Avventer retningsvalg for Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Sande Felles utredningsarbeid iverksatt JUNI 2015 VEDTAK INTENSJONSAVTALE Likelydende vedtak i samarbeidende kommuner Fattet i Drammen og Svelvik des. 2014 Avventer avklaring fra Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Sande om noen av disse ønsker å fatte tilsvarende intensjonsvedtak HØST 2015 Felles anbefaling om sammenslåing til respektive bystyrer/ kommunestyrer utarbeidet av styringsgruppe (SG) bestående av utvalg for samarbeidende kommuner. SG Drammen/Svelvik avventer videre arbeid inntil avklaringer mht retningsvalg og intensjonsavtaler for samarbeidende/ tilstøtende kommuner Det må settes av tilstrekkelig tid til gode politiske prosesser og arbeid mellom vedtak intensjonsavtale og vedtak om ny kommune. Anbefalt tid min 6-8 mnd. Oppstart av arbeidet må skje rett etter valget 2015. VEDTAK NY KOMMUNE To likelydende vedtak i samarbeidende kommuner etter anbefaling fra styringsgruppen. Ett vedtak om sammenslåing, deretter felles kommunestyremøte før endelig og nytt vedtak om sammenslåing fattes, for å stadfeste enigheten. Utløser oversendelse av søknad om sammenslåing Må vedtas senest juni 2016 for oversendelse innen 01.07.2016 JUNI 2016 HØST 2015 - MAI 2016
REFORMSTØTTE KMD har opplyst om at siste frist for kommunestyrevedtak med søknad om sammenslåing må sendes inn senest 01.07.2016. Reformstøtte, dekning av engangskostnader og innretning av inndelingstilskuddet betinger dette. Uavhengig av hvem som skal være med i prosessen hvilken framdriftsplan tror vi at vi må ha på arbeidet i vår kommune for å holde oss til de tidsfrister som er satt fra regjering og storting? Er det viktig med reformstøtte eller ikke?