Delrpport: Dokumentsjon v tilvekst og kvlitet hos oppfôret villtorsk v Mrit Bjørnevik og Roert A. Elissen Denne rpport skl inngå som en større hovedrpport i regi v Gunnr Klo AS i
REFERANSESIDE - RAPPORT Biologisk Forskningsgruppe Avdeling for Fiskeri og Nturfg HØGSKOLEN I BODØ 8049 BODØ Tlf.: 75 51 72 00 Fx: 75 51 74 57 REFERANSESIDE, HBO-RAPPORT Tittel: Delrpport: Dokumentsjon v tilvekst og kvlitet hos oppfôret villtorsk Forftter(e) / prosjektmedreider(e) ISBN Antll sider og ilg: 35 Prosjektnsvrlig (sign). HBO-rpport nr. ISSN Dto: 30.05.07 Mrit Bjørnevik og Roert Elissen Mrit Bjørnevik Forskningsleder Biologisk Forskningsgruppe (sign). Roert A. Elissen Leder forskningsutvlget (sign). Prosjekt 73735 Kvlitet villfisk Smmendrg Villfng torsk le stt i merder i mi 2006 og fôr med enten eller en kominsjon v og tørrfôr frem til 16. desemer. Tilveksten hos de som fikk (sild/lodde) vr god og fisken dolet vekt fr 2.2 til 4.3 kg gjennom forsøket. De som fikk tørrfôr vokste dårlig, og etter 9 uker le de stt over på. Denne gruppen fikk d en god vekst, og oppnådde like høy gjennomsnittsvekt som gruppene ved vslutning v forsøket. Filetkvlitet hos villtorsk som fôres med endres i mindre grd gjennom 17 uker med fôring. Filetutytte er uendret, vnninnholdet hr minsket med kun 1% mens muskel ph snk fr 6.4 til 6.3. Fileten fikk en litt fstere tekstur og litt mindre filetsplting. Tørrfôr gv ikke tilfredsstillende vekst hos villfnget torsk. Dette kn skyldes selve foringssystemet, men kn også skyldes fôrets smkelighet. Pre rigor filetering g mindre filetsplting, smt en tykkere og kortere filet. Pre rigor filetering førte også til 2% lvere filetutytte og til et litt større væsketp i filet. Terje Solerg Oppdrgsgiver(e) Gunnr Klo AS Oppdrgsgivers refernse Emneord: Torsk Kvlitet Pre post rigor Fngstsert oppdrett Andre rpporter innenfor smme forskningsprosjekt / progrm ved Høgskolen i Bodø: ii
iii
FORORD Dette er en delrpport v et større prosjekt KVALITET VILLFISK med Gunnr Klo AS (Myre) som prosjektnsvrlig. Prosjektet kom i gng vinteren 2006 i smreid med Vesterålen Fiskeriprk, Gunnr Klo AS og Høgskolen i Bodø. Hovedfokus i den delen v prosjektet som dekkes v vedlgte rpport hr vært å dokumentere utvikling v vekst og kvlitet hos oppfôret villfnget torsk. Dette for å øke forutsigrhet med fngstsert oppdrett v torsk. Deltkere i prosjektet er Arne Krlsen v/gunnr Klo AS, Kristin Prytz v/ FHS Mrit Bjørnevik og Roert Elissen ved Høgskolen i Bodø. Prosjektet hr vært gjennomført i regi v Biologisk Forskningsgruppe ved vdeling for fiskeri og nturfg, Høgskolen i Bodø, og ledet v Mrit Bjørnevik. Det rettes en spesiell tkk for en vellykket gjennomføring til lle engsjerte medreidere hos Gunnr Klo s og MS Kloegg for deres istnd på lokliteten, student Sissel Lrsen som hr htt et etydelig idrg på lortoriet, og som også ruker deler v resulttene i sin cheloroppgve. Videre tkk til lærling Nthlie Brekke Steinkk, prosjektkonsulent Bente Sunde og Rold Jkosen i forindelse med innhenting v mterile og kjemiske nlyser v torskefilet. På vegne v Biologisk Forskningsgruppe ved Høgskolen i Bodø vil vi tkke oppdrgsgiverne Gunnr Klo AS for et spennende oppdrg. Bodø den 30.05.07 Mrit Bjørnevik Roert A. Elissen iv
v
1. Smmendrg Hovdmålet vr å dokumentere hvordn oppfôring v villfnget torsk påvirker vekst og filetkvlitet. Det vr også et delmål å dokumentere hvordn filetering v torsk pre-rigor og post-rigor påvirket filetens kvlitet. Villfng torsk le stt i merder i mi 2006 og fôr med enten eller en kominsjon v og tørrfôr frem til 16. desemer. Tilvekst le følgt i hele perioden, mens slktekvlitet le studert fr oppstrt den 2. juni og frem til 28 septemer. Torsken spiste godt v et som vr en lnding v frossen sild og lodde. Tørrfôr le fôret med Storvikutomter og her spiste torsken meget dårlig, noe som førte til skifte v fôr til etter 9 uker. Tilveksten vr god og fisken dolet vekten fr 2.2 til 4.3 kg gjennom de 17 ukene forsøket vrte. Også de som fikk tørrfôr først fikk en sterk kompenssjonsvekst etter fôr skiftet, og hdde like høy gjennomsnittsvekt som gruppen ved vslutning v forsøket. Fôring med førte til t fisken fikk høyere leverindeks og lvere vnninnhold i hvit muskel. Etter de første 9 ukene med ing kunne en oservere t fileten le løtere og fikk mer filetsplting, men etter 17 uker vr disse endringene ikke forskjellige fr hvordn fisken vr ved oppstrt i juni. Dt på slktekvlitet viste tydelig t fisken som le fôret med tørrfôr sultet. Leverindeks snk fr 6% til 3%, vnninnholdet i muskelen økte og fileten le løtere og fikk mindre filetsplting. Sulting førte også til en høyere totl skjærkrft, noe som kn skyldes økt mengde eller sterkere indevev i muskulturen. Skifte v fôr gv rskt økt vekst. Lengre tids ing v denne gruppen førte til t leverindeks økte og t muskelen fikk lvere vnninnhold, løtere konsistens og mer filetsplting. Med kgrunn i dette forsøket kn en konkludere t 17 ukers fôring v villfnget torsk med en lnding v frossen sild og lodde ikke gir større endinger i filetkvlitet smmenlignet med villtorsk. Pre rigor håndfiletering v torsk gv en kortere og tykkere filet, med signifiknt mindre filetsplting smmenlignet med post rigor håndfiletering. 6
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Smmendrg...6 2. Innledning...8 3. Mterile og metode...8 4. Resultter og diskusjon...12 3.1 Vekst...12 3.2 Slktekvlitet...16 3.3 Effekt v pre og post rigor filetering...25 5. Konklusjon...30 6. Refernser...31 7. Vedlegg...33 7
2. Innledning Hovedmålet med prosjektet ver å etlere produksjonsprmetere for edre plnlegging og forutsigrhet i fngssert hvruk v torsk. I dette tilfellet med fokus på å dokumentere tilvekst og t kvliteten v sluttproduktet opprettholdes. Formålet med forsøket vr å studere innvirkning v fôring med enten eller tørrfôr på tilvekst og filetkvlitet hos villfng oppfôr torsk. Videre le effekter v pre rigor og post rigor filetering v oppforet villtorsk undersøkt. Tre grupper v fisk inngikk i denne delen v forsøket. De le fôret hhv. med, eller med tørrfôr i 7 og 9 uker før de le stt over på. Tilvekst le fulgt fr 2. juni og frm til sulting før slkt 16. desemer, mens slktekvlitet le fulgt i perioden fr 2. juni til 28. septemer, to merder per forsøksgruppe. 3. Mterile og metode Villfng torsk le frkt ned fr Finnmrk i mi 2006 og fordelt i 6 merder på Myre i Vesterålen. I utgngspunktet skulle ll fisk sultes frem til forsøksstrt, men d innfngingen tok lng tid le det stt i gng noe fôring med frossen sild/lodde i forknt v forsøksstrt. Fôringsforsøket le strt opp 2. juni med 3 grupper:, og. Gruppen med fikk heil frossen sild med innslg v lodde gjennom hele forsøksperioden. En gruppe le fôret med tørrfor (Biomr) med Storvik utomter fr 2. juni til 3. ugust, og deretter håndfôret med frossen sild/lodde ut resten v forsøksperioden (). En gruppe le fôret med tørrfôr (Biomr) med Storvik utomter fr 2. juni til 21. juli, og deretter 2 uker med frossen sild/lodde før hele gruppen le slktet ut i slutten v juli (). Ved oppstrt le 100 fisk per merd individveid og merk med Floydmerker i ryggfinnen. 40 tilfeldige fisk le håvet opp og slktet ut for registrering v iologiske og kjemiske dt (0- gruppe). Videre le 100 fisk per merd fng inn med håv og individveid i ugust (03.08 og 04.08) og septemer 2006 (28.09 og 29.09). Av de 100 fisk per merd le 30 fisk per merd til smmen 180 fisk slktet ut i ugust. Tilsvrende le 30 fisk per merd slkt ut i septemer, til smmen 120 fisk. All fisk le løgg i rennende vnn, individmerk i gjellelokket før rundvekt (±1.0g) og lengde (±0.5cm) le målt. Fisken le så sløyd og sløydvekt (±1.0g), levervekt (±1.0g), gondevekt (±1.0g) og kjønn registrert. Mgefyllingsgrd le vurdert etter 8
en grdering fr 0 til 2, der 0=tom mge, 1= litt mt i mgen og 2=velfylt mge. Kveis i lever le vurdert etter en 3-punkt skl der 0=ingen kveis, 1=litt kveis og 2=mye kveis. Svrtprikksjuke i skinn og ndre synlige prsitter le også registrert. Hlvprten v fisken, dvs. 20 fisk ved oppstrt og deretter 15 fisk per merd le håndfiletert pre rigor smme dg som de lir slktet, mens de resterende 20 fisk ved oppstrt og deretter 15 fisk per merd le oppevrt på is frem til dg 5 etter slkting d de le håndfiletert post rigor. På dg 5 le én filet fr hver fisk pkket på is, fortrinnsvis den fileten som le skjært v først, og sendt til Høgskolen i Bodø med uss og Hurtigrut. På dg 6 le så filetvekt (±1.0g), filetlengde (±0.5cm), filethøyde (±0.1cm), filetredde (±0.5cm) og filetsplting registrert, og frge målt i filet med Minolt. Tekstur le målt som skjærkrft i to muskellokker (2.5x2.5x1 cm) som le skjært ut i ryggen under midterste ryggfinne. Fileten le så most i en kjøkkenmskin og vnn og ph målt kjemisk. Dglig tilvekst, kondisjonsfktor, sløyesvinn, filetutytte, leverindeks og gondeindeks le eregnet etter følgende formler: Dglig tilvekst (SGR)= 100*((lnW2-lnW1)/(t2-t1)), hvor W1 og W2 er rundvekt ved dg t1 og t2 respektivt. Kondisjonsfktor (KF)= rundvekt*100/lengde 3 Sløyesvinn= vekt v innvoller/ rundvekt*100 Filetutytte= filetvekt/sløydvekt med hode *2*100 Leverindeks (HSI)= levervekt/ sløydvekt med hode*100 Gondeindeks (GSI)= gondevekt/ rundvekt*100 Konsistens og filetsplting Konsistens og filetsplting i fiskekjøttet le grdert etter en femdelt skl, der krkter 5 etyr t fiskekjøttet er fst, uten tegn til splting, mens krkter 1 etyr t fiskekjøttet er mykt og utpreget spltet (Norsk Brnsjestndrd, 1998). Ute i industrien enyttes kun fileter eller filetstykker som hr fått krkteren 3,4 eller 5 til filetprodukter. Krkter 5: Fiskekjøttet er fst, ingen splting, ingen lngsgående sprekker (liten lngsgående sprekk i muskelskillet i nkkestykket kn forekomme); Krkter 4: Fiskekjøttet er fst, splting i mindre enn 20% v fileten, eller inntil tre lngsgående splter. Lngsgående splting skl ikke overstige 50% v filetens lengde.; Krkter 3: Fiskekjøttet er forholdsvis 9
mykt, litt splting i et område (<20%), eller mer enn tre lngsgående splter; Krkter 2: Fiskekjøttet er litt mykt, litt splting i nesten hele fileten (>75%) eller krftig splting i et mindre område v fileten (<20%); Krkter 1: Fiskekjøttet er litt mykt, krftig splting i nesten hele fileten (>75%) eller svært krftig splting i ett område v fileten (<20%). Frgemålinger Frge i filet le målt med Minolt chrommeter på tre ulike plsser fordelt på ryggsiden v fileten, og gjennomsnittet v målingene le eregnet. L-verdien representerer kvithet der L=100 er helt kvit og L=0 er svrt. Positiv -verdi representerer rødhet, mens negtiv -verdi representerer grønnhet. Positiv -verdi representerer gulhet, mens negtiv -verdi representerer låhet. og -verdiene i en Minolt går fr en skl på +60 til -60. Tekstur Tekstur i filet le målt dorslt under fremste ryggfinne med en teksturmåler (Modell TA-XT, SMS Stle Micro Systems, Blckdown Rurl Industries). Denne er påstt en kniv som skjærer gjennom muskulturen med en hstighet på 1 mm/s på tvers v muskelfirene på to lokker per filet, og motstnden eregnes som ett mål på skjærefsthet. Resulttene presenteres som totlt reid utført og som mksiml skjærkrft. Vnninnhold og ph Vnninnhold og muskel ph kn fortelle om torsken ernæringssttus. En velernært torsk hr mindre vnn og dermed mer protein i muskelen. Smtidig vil ph etter død vnligvis være lvere i en velernært torsk smmenlignet med en sultet er torsk. Dette skyldes t en høy ernæringssttus gir større glykogenlgre som vil omdnnes til melkesyre etter t fisken er død. Mye melkesyre gir en surere muskel, ltså lvere muskel ph. Torskefileten le moset godt i en kjøkkenmikser. To prøver á 5 grm muskelmsse le veid inn og tørket ved 105 C over ntten for eregning v vnninnhold i muskelen. ph le målt med en osteelektrode direkte i most filet. Væsketp / Vnnindingsevne Vnnindingsevne sier noe om fiskemuskelens evne til å holde på vnn / væske. Vnnindingsevne hr smmenheng med ph i torskemuskelen. Lv ph fører til dårligere vnnindingsevne. Dvs. t en velernært opdrettstorsk normlt sett vil h dårligere 10
vnnindingsevne enn en mgrere villtorsk. Tpt vnn gir mindre penger til torskeprodusenten og kn derfor være interessnt å undersøke. To prøver á 15 grm grovhkket fersk muskelmsse le veid inn i et sentrifugerør med unnrør, og sentrifugert ved 210 g, dvs. 1160 rpm i 15 minutter. Sentrifugerøret hr et nett i unnen som gir mulighet for t væske kn renne ut. Den mengde vnn som le presset ut under sentrifugering le så veid. Prosent væsketp le eregnet som følger: grm væske presset ut / grm fiskeprøve innveid * 100. 11
4. Resultter og diskusjon 3.1 Vekst Det er kun vekstdt for grupp og som lir presentert i dette kpittelet. Figur 1 viser sjøtempertur under forsøket. Temperturen stiger fr 8-9 grder i mi til en mksimumstempertur på 12 grder gjennom sommeren. Fr oktoer synker temperturen grdvis ned til under 7 grder ved vslutning v forsøket i desemer. 13 Tempertur (grder C) 12 11 10 9 8 7 6 5 13. mi. 2. jul. 21. ug. 10. okt. 29. nov. 18. jn. Tid (dto) Figur 1 Sjøtempertur under forsøket 12
Torsk som le fôret med vokser godt fr en gjennomsnittsvekt på 2200 grm i juni til en sluttvekt på 4300 i desemer (Figur 2), ltså en vektøkning på 2100 gm eller c 97%. Torsk som le fôret med tørrfôr () opplever derimot en liten nedgng i vekt på c 50 gr i de 9 første ukene i forsøket. Når de settes over på tr vekten seg rskt opp igjen, slik t ved vslutning v vekstforsøket i desemer hr denne gruppen nådd igjen grupp i vekt. 5500 5000 4500 Vekt (grm) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Våtfor 1000 Tørrfor Våtfor 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. Tid (dto) Figur 2 Vekstutvikling for innfnget villtorsk fôret med enten eller tørrfôr/ () fr juni til desemer Kondisjonsfktoren viser forholdet mellom vekt og lengde. Våtfôrgrupp øker rskt i kondisjonsfktor fr 0.76 ved strt til 1.05 ved vslutning v forsøket (Figur 3). Økningen er størst i de 9 første ukene. Tilsvrende som for vekst er det ingen endring i kondisjonsfktor i de 9 første ukene når torsken fôres med tørrfôr, og denne fisken er mye slnkere gjennom mesteprten v forsøket. Men når denne gruppen settes over på øker også kondisjonsfktoren her, og ved vslutning i desemer er kondisjonsfktor lik for egge grupper. En kondisjonsfktor på 0.76 i mi på villfnget torsk smsvrer med ndre tilsvrende oservsjoner (Akse et l., 2007). Tilvekst i den første perioden frem til 21.07 for grupp er meget r, med en tilvekst på over 0.6 % per dg, men fktisk hr negtiv tilvekst (Figur 4). Dette smsvrer med gjennomsnittlig fiskevekt i som hr en nedgng i smme periode. Når settes over på øker tilveksten og er høyere enn grupp gjennom resten v perioden. Når en ser totl på hele perioden er det derimot ingen forskjell i dglig tilvekst på de to gruppene. Det er tydelig t torsken hr en god evne til kompenssjonsvekst etter en periode med sulting. 13
1,20 1,10 Kondisjonsfktor 1,00 0,90 0,80 Tørr/Våtfor Våtfor 0,70 0,60 Tørrfor Våtfor 31.5. 21.7. 28.9. 16.12. Tid (dto) Figur 3. Kondisjonsfktor for innfnget villtorsk foret med enten våtfor eller tørrfor/våtfor () fr juni til desemer Dglig tilvekst (%) 0,70 % 0,60 % 0,50 % 0,40 % 0,30 % 0,20 % 0,10 % 0,00 % Våtfor -0,10 % 31.5. 21.7. 28.9. 16.12. Hele perioden Figur 4. Dglig tilvekst for innfnget villtorsk foret med enten våtfor eller tørrfor/våtfor () fr juni til desemer 14
De 100 fisk som vr individmerket hdde en gjenfngst på c 30 % og disse dt le rukt til å eregne dglig tilvekst og vrisjon i individuell tilvekst for fisk i de to fôrgruppene (Figur 5). Resulttene fr individmålingene viser på smme måte som iomssemålingene en kompenssjonsvekst hos i siste måleperiode frm mot sulting i desemer. Individmerket fisk 1,2 % 1,0 % Tørr/våtfor Våtfor Dglig tilvekst (%) 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 31.5. Strt 3.8. Forskifte 16.12. Sulting Hele perioden Figur 5. Dglig tilvekst for individmerket innfnget villtorsk fôret med enten eller tørrfôr/ () fr juni til desemer 15
3.2 Slktekvlitet I dette vsnittet presenteres resultter fr våtforgruppen, og. hr likt utgngspunkt som, men le stt over på 2 uker tidligere enn og slktet ut den 3. ugust. Denne gruppen gir derfor et godt ilde på hvor fort torsk endrer seg når fôrinntket øker etter en periode med stgnsjon i vekst. I figurene lir kun vist som en eget punkt ved uttk den 3. ugust, dvs. etter to uker med. Fisken som le ttt ut til nlyse v filetkvlitet skulle i utgngspunktet være representtivt for den fiskestørrelse som efnt seg i merdene. Dette stemte godt i ugust og septemer, men ved strtuttk i juni vr fisken som le ttt ut til nlyse mellom 200-300 grm større enn gjennomsnittet i merdene. Dette må vi nt påvirker resulttene ved første prøveuttk. Sløyesvinn og mgefyllingsgrd Sløyesvinn forteller hvor mye som forsvinner når fisken sløyes. Sløyesvinnet er størst ved oppstrt i juni (Figur 6). Ved dette tidspunktet er også mgefyllingsgrden størst (Figur 7). En score på 1.5 i mgefyllingsgrd indikerer t de fleste hr velfylte mgesekker. Dette skyldes 30 25 Sløyesvinn (%) 20 15 10 c 5 0 31.5. 1.7. 1.8. 1.9. 2.10. Dto Figur 6 Sløyesvinn for villtorsk fôret med, eller en kominsjon v tørrfor og ( og ). Små ulike okstver på smme uttk indikerer signifiknte forskjeller mellom gruppene. 16
trolig t fisken hdde vært sult i flere uker før fôring le strt kort tid før uttk i juni. I ugust er sløyesvinnet størst i -grupp og lvest i de to tørrfôr-gruppene ( og ). Vi vet fr tidligere studier t sult fisk nødvendigvis må få mindre sløyesvinn (Wthne, 1995). Tørrfôr-gruppene tok til seg veldig lite fôr i hele denne perioden og hr mindre rundvekt på dette tidspunktet (Figur 8). hdde også en mgefyllingsgrd på re 0.05 i ugust, noe som etyr t de fleste fiskene vr ortimot tom i mgesekken. Vi ser t hr et sløyesvinn som ligger midt i mellom de to ndre fôr-gruppene i ugust. Denne grupp som nå hr gått to uker på hr høyest mgefyllingsgrd ved uttket i ugust, noe som skyldes den økt ppetitten når fôret endres til (Figur 7). Også ved vslutning v forsøket i septemer ser vi t -grupp hr høyest sløyesvinn. 2,0 Mgefyllingsgrd 1,5 1,0 0,5 0,0 c jun.06 jul.06 ug.06 sep.06 Figur 7 Mgefyllingsgrd for villtorsk fôret med, eller en kominsjon v tørrfor og ( og ). Små ulike okstver på smme uttk indikerer signifiknte forskjeller mellom gruppene. 17
Leverindeks Leverindeks sier noe om hvor mye torsken hr spist, hvor velernært den er. I oppdrettstorsk er det et prolem t fisken hr veldig høy leverindeks. Den ruker mye energi på å produsere en stor lever isteden for å produsere mer muskel. Leverindeks på 16% i forhold til sløydvekt er oservert i oppdrettstorsk. (Solerg et l., 2006). Villtorsk hr normlt sett en lvere leverindeks som kn vriere mellom 0.5 til 7.3%, men gjennomsnittsverdier på 2-3% (Arntzen og Isksen, 1999). Leverindeks ved strt i dette forsøket vr 6.6% (Figur 8). Våtfôrgrupp øker i leverindeks til 12% i løpet v fôringsperioden, noe som tyder på en velernært fisk Leverindeksen snk fr 6.6% til c 3.4% for de to gruppene som lir fôret med tørrfor fr oppstrt og frm til ugust (Figur 8). Torsk tærer på den kvite muskelen og sin egen lever i perioder med dårlig mttilgng (Blck og Love, 1986). Først rukes fett og glykogen fr leveren, og deretter glykogen fr den hvite muskelen. Først når fett i leveren hr flt til en egrens mengde rukes protein fr den hvite muskelen, smtidig som t vnninnholdet i muskelen øker. Ved uttket i ugust hr 40% v den fisken som går på tørrfor en levervekt på under 50 grm, mens dette er tilfelle kun for 1.7% v fiskene som går på. Tilsvrende viste Love (1988) t torsk sultet i 11 uker fikk en leverindeks på 2.5%. Også vnninnholdet vr høyere i og smmenlignet med grupp (Figur 11), noe som tyder på t den er egynt å tære på proteinet i den hvite muskelen. Dette tyder på t og vr krftig sult og tærte på egne reserver. hr en tydelig økning i leverstørrelse frem til septemer, noe som tyder på t fisken her egynner å hente seg inn igjen. 18
14 12 Leverindeks (%) 10 8 6 4, 2 0 31.5. 1.7. 1.8. 1.9. 2.10. Dto Figur 8 Leverindeks for villtorsk fôret med, eller en kominsjon v tørrfor og ( og ). Små ulike okstver på smme uttk indikerer signifiknte forskjeller mellom gruppene. Filetutytte Filetutytte le ikke påvirket v de ulike fôrtypene, men derimot krftig påvirket v uttks tidspunktet (Figur 9). Det vr ønskelig t smme person fileterte ll fisk gjennom hele forsøket. Dette vr dessverre ikke mulig å få til, og det er en nnen person som fileterte fisken i ugust enn ved uttket i juni og septemer. 19
50 Filetutytte (%) 45 40 35 30 25 31.5. 1.7. 1.8. 1.9. 2.10. Dto Figur 9 Filetutytte for villtorsk fôret med, eller en kominsjon v tørrfor og ( og ). Muskel ph og vnninnhold Når fisk dør omdnnes glykogen fr lever og muskel til melkesyre. En økning i melkesyre fører til lvere muskel ph post mortem (etter død) og påvirker den teknologiske kvliteten til fisk, spesielt torskefisker. Ved oppstrt v forsøket lå muskel ph etter 6 døgn på is på c 6.4. ph i muskel hos torsk er tidligere vist å ligge mellom 6.1-6.5 (Love, 1988). Etter 9 ukers fôring ser vi i ugust t grupp hr en mye lvere muskel ph etter død smmenlignet med som hr fått en økning (Figur 10). Tidligere forsøk hr vist t en velfødd torsk får ett mye større ph-fll i muskel etter død på grunn v større glykogenlgre, smmenlignet med en sultet torsk (Love, 1988). ligger midt i mellom i ph, noe som viser effekten v to ukers fôring og tyder på t denne grupp egynner å ygge opp sine glykogenlgre igjen. Tidlige forsøk hr vist en rsk økning i lever glykogen når torsk oppfôres etter en sulteperiode (Blck nd Love, 1986). Fr ugust til septemer hr muskel ph sunket fr 6.7 til 6.3 i. Dette er høyst snnsynlig en effekt v økt mtinntket når fôret endres til. I motsetning til dette ser vi t 20
grupp hr fått en svk økning i ph fr ugust til septemer, men den hr fortstt lvere ph enn ved oppstrt i juni. 7,0 6,8 ph 6,6 6,4 6,2 c 6,0 31.5. 1.7. 1.8. 1.9. 2.10. Dto Figur 10 Muskel ph hos villtorsk fôret med, eller en kominsjon v tørrfor og ( og ). Små ulike okstver på smme uttk indikerer signifiknte forskjeller mellom diett-gruppene. Vnninnhold i muskel vr 81.5% ved forsøksstrt, og snk til 80.6% i -grupp ved forsøksslutt (Figur 11). Vnninnhold i tørrfôrgruppene økte derimot til over 83% i ugust, høyst snnsynlig som en effekt v sulting, for deretter å synke til 81% når de le stt over på. Vnninnholdet i muskel i våtforgrupp i dette forsøket snk, men ikke så mye som det er oservert i oppdrettstorsk. Til dette vr nok en fôringsperioden på 17 uker trolig for kort Vnninnhold i muskel på c 79% er tidligere oservert åde i oppdrettstorsk (Solerg et l., 2006), og villfnget torsk fôret i ¾ år med lodde (Akse et l., 2007), mens 82% er oservert i villtorsk (Ofstd, 1996). 21
84, Vnninnhold (%) 83 82 81 80 31.5. 1.7. 1.8. 1.9. 2.10. Figur 11 Vnninnhold i muskel hos villtorsk fôret med, eller en kominsjon v tørrfor og ( og ). Små ulike okstver på smme uttk indikerer signifiknte forskjeller mellom diett-gruppene. Konsistens og filetsplting Konsistens og filetsplting i fiskekjøttet le grdert etter en femdelt skl, der krkter 5 etyr t fiskekjøttet er fst, uten tegn til splting, mens krkter 1 etyr t fiskekjøttet er mykt og utpreget spltet. Vi ser v Figur 12 t konsistens/filetspltingen ligger på ett snitt på krkter 3.6 ved strt noe som forteller t fiskekjøttet er fst og det er mindre splting. Krkter for konsistens/filetsplting går ned i, og i ugust og oktoer hr denne grupp krkter 4.5 og 4.2 henholdsvis, noe som etyr en fst konsistens og minimlt med splting. I motsetning til dette får -grupp en løtere konsistens og mer filetsplting i ugust (krkter 3). Det er ikke overrskende d det tidligere er sett t velernært torsk hr mer filetsplting enn sult torsk (Love, 1988). Som nevnt tidligere er det vist en rsk økning i lever glykogen med påfølgende lvere muskel ph når torsk oppfôres. Det er vist en sterk smmenheng mellom muskel ph og filetsplting hos torskefisk, lv ph gir mer filetsplting (Førde-Skjærvold m.fl. 2006; Love og Hq, 1970). Noe uventet øker konsistens/filetsplting krkter i grupp 22
i septemer, og hr på dette tidspunktet et signifiknt (p<0.05) fstere fiskekjøtt enn ved oppstrt i mi. Årsken til dette er ikke lett å se. Det kn tyde på t villfnget torsk endrer muskeltekstur i mindre grd enn oppdrettstorsk, men det kn knskje også være en effekt v sesong. I Norsk Brnsjestndrd (1998) står det t det enyttes kun fileter eller filetstykker som får krkter 3, 4 eller 5 til filetprodukter. Villfnget torsk som oppfôres med vil derfor være godt egnet som filetprodukter når de håndfileteres (kun håndfiletering le utført i dette forsøket). 5,0 Konsistens og filetsplting 4,5 4,0 3,5 3,0 c 2,5 2,0 31.5. 1.7. 1.8. 1.9. 2.10. Dto Figur 12 Konsistens og filetsplting for villtorsk fôret med, eller en kominsjon v tørrfor og ( og ). Små ulike okstver på smme uttk indikerer signifiknte forskjeller mellom gruppene 23
Totl skjærkrft (N) 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 8 ugust 28 septemer Figur 13 Tekstur for villtorsk fôret med, eller en kominsjon v tørrfor og ( og ). Små ulike okstver på smme uttk indikerer signifiknte Tekstur Totl skjærkrft vrierer mellom 0.5 og 0.7 N og er et mål på hrdhet i fiskemuskelen. Det er ingen forskjell mellom gruppene i ugust, men i septemer hr tørrfôrgrupp hrdere tekstur enn grupp (Figur 13). Tekstur le dessverre ikke målt ved forsøksstrt på grunn v tekniske prolemer. Tekstur er en vnskelig prmeter som estemmes v mnge fktorer slik som mengde indevev, størrelse på muskelfirene, vnninnhold, fettinnhold, ph m.m. En velernært torsk hr lv muskel ph etter død, noe som fører til dårlig evne til å holde på vnn i muskelen som igjen fører til fstere tekstur. I motstt tilfelle vil en sult torsk (jmfør skrei) h en høyere ph og høyere evne til å holde på vnn i muskelen noe som gir en løtere tekstur (Love, 1988). Det vr forventet t torsk som fikk skulle få en fstere tekstur på grunn v lvere muskel ph. I dette tilfellet fikk vi motstt resultt. Tidligere undersøkelser v torsk hr vist t mengde og styrke på indevevet i muskulturen øker når torsk sultes (Lvety og Love, 1972). En økning i mengde indevev som følge v sulting kn forklre en økning i skjærkrft i i forhold til grupp. 24
Kjønnsmodning Ingen v de oserverte fisk vr kjønnsmodne under forsøket. Den gondosomtiske indeksen (gondevekt i forhold til rundvekt) vrierte mellom 0.1 og 4.0% gjennom forsøket. Kveis og utvendige prsitter Kveis i lever hdde en gjennomsnittlig krkter på 1.5 ved oppstrt. dvs. t mnge fisk hdde mye kveis i lever. Ved uttk i ugust og septemer er gjennomsnittlig krkter sunket til 1 i lle grupper, noe som etyr litt kveis. Det vr lite synlige utvendig prsitter på fisken gjennom forsøket. 3.3 Effekt v pre og post rigor filetering Filetutytte vr ikke signifiknt forskjellig for pre og post rigor filetert torsk, selv om en kn se en svk tendens til t pre rigor filetert fisk hr noe lvere filetutytte (Figur 14). Resulttene viser også t pre rigor filetert fisk hr kortere og tykkere fileter, smt en tendens til redere fileter i juni og ugust (Figur 15). Når fisken går gjennom rigor som filet istedenfor som hel fisk, fører muskelsmmentrekningene til t fileten krymper og lir tykkere og kortere, noe som også er sett v ndre (Kristoffersen m.fl. 2006). Dette fører også til t mer vnn skvises ut v fileten, noe som kn forklre det litt lvere filetutytte. Vnninnholdet i filet le nlysert ved strtuttket i juni, smt i septemer og viser t pre-rigor fileter hr litt lvere vnninnhold (c 1%) enn post rigor fileter (Figur 16). Evne til å holde på vnn i filet (væsketp) le målt i septemer. Pre rigor fileter hdde et gjennomsnittlig væsketp på 17.5 %, mens post rigor hdde 16.5 %. Disse forskjellene vr ikke signifiknte, men ntyder likevel litt mer væsketp i pre-rigor fileter, noe som også er oservert v Kristoffersen m.fl. (2006). Tekstur le målt som skjærkrft i septemer, og viste ingen forskjeller mellom pre og post rigor fileter. 25
Filetutytte (%) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 pre-rigor post-rigor 0 juni ugust septemer Figur 14 Filetutytte for oppforet villtorsk som er pre-rigor eller post-rigor filetert Pre rigor filetering førte til merkrt mindre filetsplting og fstere konsistens (Figur 17). Når fileten går gjennom rigor mortis (dødsstivhet) opplever muskelen en smmentrekning. Når fileten sitter fst på einet kn denne muskelsmmentrekningen føre til t fileten splter. Styrken på muskelsmmentrekningen påvirkes v stress, tempertur og ernæringssttus (Stien m.fl, 2005, Love, 1988), og mye filetsplting fører til nedklssifisering eller t fisken er totlt uegnet for filetering. Når fisken fileteres før den går gjennom rigor mortis får fileten trekke seg smmen, og ndel filetsplting vil reduseres (Kristoffersen m.fl. 2006). De mer tykke og fyldige filetene i pre-rigor filetert fisk kn oppfttes som positivt i ferskfisk mrkedet. Filetutytte lir c 2% mindre ved pre-rigor filetering i forhold til postrigor filetering, Tpet i filetutytte utgjør i snitt mellom 1 og 2 %, dvs på 1000 kg filet tilsvrer det 10-20 kg. Pre-rigor filetering kn være ktuelt hvis en ønsker å selge fisken som filet, eller ved nnen ereiding før slg. Denne fisken her le solgt til ferskfisk mrkedet i Norge på høsten 2006. Prisene vr gode og mye v fisken gikk til resturnt mrkedet som foretrekker å filetere fisken selv. 26
Filetlengde (cm) 50 45 40 35 30 25 20 15 pre-rigor post-rigor 10 5 0 30 25 Filethøyde (mm) 20 15 10 pre-rigor post-rigor 5 0 10,0 9,5 Filetredde (cm 9,0 8,5 8,0 pre-rigor post-rigor 7,5 juni ugust septemer Figur 15 Filetlengde, filethøyde og filetredde for oppforet villtorsk som er pre-rigor eller post-rigor filetert. Små ulike okstver på smme uttk indikerer signifiknte forskjeller mellom gruppene 27
84 83 Vnninnhold (%) 82 81 80 pre-rigor post-rigor 79 78 juni septemer Figur 17 Vnninnhold i filet for oppforet villtorsk som er pre-rigor eller post-rigor filetert. Små ulike okstver på smme uttk indikerer signifiknte forskjeller mellom gruppene Konsistens og filetsplting 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 juni ugust septemer pre-rigor post-rigor Figur 16. Konsistens og filetsplting i muskel v oppforet villtorsk som er pre-rigor eller post-rigor filetert. Krkter 5 etyr t fiskekjøttet er fst, uten tegn til splting, mens krkter 1 etyr t fiskekjøttet er mykt og utpreget spltet. Små ulike okstver på smme uttk indikerer signifiknte forskjeller mellom pre og post rigor fileter. 28
60 58 Kvithet i filet (L-verdi) 56 54 52 50 pre-rigor post-rigor 48 46 juni ugust septemer Figur 18 Kvithet i filet for oppforet villtorsk som er pre-rigor eller post-rigor filetert. Små ulike okstver på smme uttk indikerer signifiknte forskjeller mellom Post rigor fileterte fileter hdde en kvitere frge smmenlignet med pre rigor fileter (Figur 18). En stor grd v kvithet i torskefileter er ønskelig. Frge i filet er en kominsjon v hvordn lys soreres og reflekteres. Pre-rigor fileter får lov til å trekke seg smmen under rigor mortis og får en mer knudrete overflte. Dette vil gi en nnen lysrefleksjon og sorpsjon enn post rigor fileter. Det er trolig denne effekten som skper forskjeller i kvithet. I dette forsøket er forskjellene små og hr trolig lite etydning på hvordn de oppfttes si mrkedet. 29
5. Konklusjon Villfnget torsk fôret med (frossen sild/lodde) vokser godt og doler vekten fr 2.2 til 4.3 kg fr innfnging i mi til de slktes i slutten v desemer. Dette må regnes som en god tilvekst. Innfnget villtorsk hr en stor evne til kompenssjonsvekst etter en periode med dårlig vekst/dårlig mttilgng. Filetkvlitet hos villtorsk som fôres med endres i mindre grd gjennom 17 uker med fôring. Filetutytte er uendret, vnninnholdet hr minsket med kun 1% mens muskel ph snk fr 6.4 til 6.3. Fileten fikk en litt fstere tekstur og litt mindre filetsplting. Tørrfôr gv ikke tilfredsstillende vekst hos villfnget torsk. Dette kn skyldes selve foringssystemet, men kn også skyldes fôrets smkelighet. En forutsetning for ruk v tørrfôr til villfnget torsk er t det utvikles fôringssystemer og fôrtyper slik t fisken spiser og vokser r. Pre rigor filetering gir mindre filetsplting, smt en tykkere og kortere filet. Pre rigor filetering fører også til 2% lvere filetutytte og til et litt større væsketp i filet. 30
6. Refernser Akse, L., Toissen, T., Midling, K.Ø. og ÅS, K. (2007). Pre-rigor filetering v levendefnget torsk I. Filetkvlitet vill torsk restituert i merd etter fngst, uten fôring. Fiskeriforskning Rpport 3/2007. Akse, L., Toissen, T., Midling, K.Ø., ÅS, K., Dhl, R og Eilertsen, G. (2007). Pre-rigor filetering v levendefnget torsk II. Holdrhet og kvlitet vill torsk som le fôret før slkting. Fiskeriforskning Rpport 4/2007. Arntzen, B og Isksen, H.I. (1999). Torskens iologiske vrisjon i høst/vinter hlvåret. Kndidtoppgven i fiskeriteknologi, 22132. Høgskolen i Bodø. Blck D. nd Love, R.M. (1986). The sequenstil moilistion nd restortion of energy reserves in tissue of Atlntic cod during strvtion nd refeeding. J.Comp.Physiol. 156:467-497. Førde-Skjærvik, O., Skjærvik, O., Mørkøre, T., Thomssen, M.S. nd Rørvik, K-A. (2006). Dietry influence on qulity of frmed Atlntic cod (Gdus morhu): Effect on glycolysis nd uffering cpcity in white muscle. Aquculture, 252 (2-4): 409-420 Kristoffersen, S., Toissen, T., Esissen, M., Olsson, G.B., Godvik, L.A., Seppol, M.A. nd Olsen, R.L. (2006). Aquculture Reserch, 37:1556-1564. Lvety, J. nd Love, R.M. (1972). The strengthening of cod connective tissue during strvtion. Comp.Biochem.Physiol., 41A:39-42. Love, R.M. (1988) The Food Fishes, their intrinsic vrition nd prcticl implictions. Frrnd Press London. Norsk Brnsjestndrd for fisk (1998). Stndrd: Filet og filetproduketr v hvitfisk. Prosjekt Brnsjestndrd for fisk, Bontelo 2, 5003 Bergen. Ofstd, R., Egelndsdl, B., Kidmn, S., Mykleust, R., Olsen, R. nd Hermnsson, A-M. (1996). Liquid loss s effected y post mortem ultrstructurl chnges in fish muscle: cod (Gdus morhu L) nd slmon (Slmo slr), J Sci Food Agric., 71:301-312 Solerg, C., Willumsen, L., Amle, S., Jhnessen, T nd Sveier, H. (2006). The effects of feeding frequencies on sesonl chnges in growth rte nd chemicl composition of frmed cod (Gdus morhu). Aquculture Nutrition 2006 12; 157 163 Stien, L.H., Hirms, E., Bjørnevik, M., Krlsen, Ø., Nortvedt, R., Rørå, A.M.B., Sunde, J & Kiessling, A. (2005) The effects of stress nd storge temperture on the colour nd 31
texture of pre-rigor filleted frmed cod (Gdus morhu L.). Aquculture Reserch 36:1197-1206. Wthne, E. (1995) Strtegies for directing slughter qulity of frmed Atlntic slmon (Slmo slr) with emphsis on diet composition nd ft deposition. Doctorl Thesis, Agriculturl Univeristy of Norwy. 32
7. Vedlegg Tell 1. Rundvekt, lengde, sløydvekt, slkteutytte og levervekt i villfnget torsk fôret med enten eller en kominsjon v tørrfôr og ( og ). Små okstver ngir forskjeller mellom smme uttk. Store okstver ngir forskjeller mellom ulike dto innen smme diett. Rundvekt (g) Diett 2. juni Gjsnitt±Stdfeil n=40 2469±108A 3. August Gjsnitt±Stdfeil n=60 2945±93B 1888±69B 2073±54B 28. Septemer Gjsnitt±Stdfeil n=60 3107±112B 2639± 96A Effekt v diett p-verdi Aug:<0.001 Sep:<0.05 Effekt v sesong (dto) p-verdi : <0.001 : <0.001 :<0.001 Lengde (cm) 64.2±0.9A 68.0±0.7B 62.2±0.7A 65.9±0c.6 67.8±0.8B 67.9±0.8B Aug:<0.001 Sep:<0.001 : <0.001 : <0.001 : n.s. Sløydvekt (g) Slkteutytte (%) Levervekt(g) 1955±80A 79.9±1.1A 135.1±10.8A 2492±75B 1631±56B 1878±4c7 84.5±0.3B 86.8±0.5B 90.8±0.3cB 277.8±16.8B 56.5±5.4B 68.3±5.5B 2562±88B 2275±79C 82.8±0.4C 86.6±0.4B 315.4±18.3B 200.2±11.6C Aug:<0.001 Sep:<0.05 Aug:<0.001 Sep:<0.001 Aug:<0.001 Sep:<0.001 : <0.001 : <0.001 : n.s. : <0.001 : <0.001 : <0.001 : n.s. : <0.001 :<0.001 33
Tell 2. Leverindeks (HSI), gondevekt, gondosomtisk (GSI), mgefyllingsgrd og kveis i lever i villfnget torsk fôret med enten eller en kominsjon v tørrfôr og ( og ). Små okstver ngir forskjeller mellom smme uttk. Store okstver ngir forskjeller mellom ulike dto innen smme diett. HSI (%) (sløydvekt) Gondevekt (g) GSI (%) gondosomtis k index Mgefylling grd 0-2 Kveis score0-2 Diett 2. Juni Gjsnitt±Stdfeil n=40 6.63±0.38A 21.0±4.5A 0.81±0.17 1.5±0.12 1.5±0.12 3. August Gjsnitt±Stdfeil n=60 10.78±0.44B 3.26±0.20B 3.47±0.25B 18.67±1.63A 10.45±0.89B 11.17±0.90B 0.63±0.05 0.57±0.05 0.54±0.04 0.28±0.06 1.01±0.06 0.05±0.03c 1.00±0.02 1.02±0.02 0.93±0.03 28. Septemer Gjsnitt±Stdfeil n=60 11.93±0.44B 8.54±0.32C 20.63±2.19A 21.00±2.31A 0.64±0.06 0.79±0.08 0.68±0.06 0.07±0.03 1.0±0.00 1.0±0.00 Effekt v diett p-verdi Aug:<0.001 Sep:<0.001 Aug:n.s. Sep:n.s. Aug:n.s. Sep:n.s. Aug:<0.001 Sep:<0.001. Aug:<0.05 Sep:n.s. Effekt v sesong (dto) p-verdi : <0.001 : <0.001 :<0.001 tørrfor: n.s. : <0.01 : <0.01 tørrfor: n.s. : n.s. TF: n.s. 34
Tell 3. Filetvekt, filetutytte, filetlengde, filethøyde, filetredde og filetsplting i villfnget torsk fôret med enten eller en kominsjon v tørrfôr og ( og ). Små okstver ngir forskjeller mellom smme uttk. Store okstver ngir forskjeller mellom ulike dto innen smme diett. Filetvekt (g) Filetutytte (%) Filetlengde (cm) Filethøyde (cm) Filetredde (cm) Filetsplting Diett 2. Juni Gjsnitt±Stdfeil n=40 329±15A 329±15AB 329±15A 26.9±0.7A 35.3±0.7A 1.68±0.04A 8.76±0.20A 8.76±0.20AB 8.76±0.20A 3.58±0.11A 3. August Gjsnitt±Stdfeil n=60 550±17B 311±13A 392±10cB 38.5±1.64B 37.2±2.43B 38.0±0.58B 43.0±0.6B 38.6±0.6B 40.5±0.5B 2.51±0.05B 2.07±0.05B 2.34±0.04cB 10.32±0.16B 8.61±0.14A 9.74±0.12cB 3.07±0.16B 3.95±0.12B 4.52±0.07cB 28. Septemer Gjsnitt±Stdfeil n=60 431±17C 369±15B 27.6±0.4A 28.8±0.9A 34.5±0.6A 35.4±0.5A 1.90±0.04C 1.92±0.04C 9.95±0.20B 9.25±0.15B 3.82±0.12A 4.15±0.11B Effekt v diett p-verdi Aug:<0.001 Sep:<0.05 Aug:n.s. Sep:n.s. Aug:n.s. Sep:n.s. Aug:<0.001 Sep:n.s. Aug:<0.001 Sep:n.s Aug:<0.001 Sep:n.s. Effekt v sesong (dto) p-verdi : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 :<0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.01 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 35
Tell 4. Post mortem ph, tekstur, vnninnhold, kvithet, grønnhet og låhet i filet i villfnget torsk fôret med enten eller en kominsjon v tørrfôr og ( og ). Små okstver ngir forskjeller mellom smme uttk. Store okstver ngir forskjeller mellom ulike dto innen smme diett. Post mortem ph Tekstur Totl skjærkrft (N) Vnninnhold (%) Hvithet (L-verdi) Grønnhet (-verdi) Blåhet (-verdi) Diett Uttk 1 Gjsnitt±Stdfeil n=40 6.43±0.02A 1.80±0.05A 81.50±0.12A 51.0±0.4A -4.86±0.04A -0.01±0.18A Uttk 2 Gjsnitt±Stdfeil n=60 6.24±0.03B 6.50±0.03A 6.71±0.03cB 0.56±0.01B 0.59±0.02B 0.65±0.03B 81.2±0.1A 83.4±0.2B 83.2±0.2B 52.5±0.5B 58.6±0.5B 54.5±0.6cB -4.78±0.03A -4.96±0.02A -4.73±0.03B -1.07±0.11B -0.20±0.16A -0.64±0.18B Uttk 3 Gjsnitt±Stdfeil n=60 6.35±0.02C 6.29±0.02B 0.63±0.02B 0.69±0.02B 80.6±0.1B 81.0±0.1A 50.0±0.3A 51.9±0.3A -4.62±0.03B -4.75±0.03B -1.12±0.15B -0.74±0.13B Effekt v diett p-verdi Aug:<0.001 Sep:<0.05 Aug:<n.s Sep:<0.05 Aug:<0.001 Sep:<0.001 Aug:<0.001 Sep:<0.001 Aug:<0.001 Sep:<0.01 Aug:<0.001 Sep:<0.05. Effekt v sesong (dto) p-verdi : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.001 : <0.0101 : <0.001 : <0.001 : <0.05 : <0.01 : <0.001 36
Tell 5. Effekt v pre og post rigor filetering på villfnget torsk fôret med enten eller en kominsjon v tørrfôr og ( og ). Små okstver ngir forskjeller mellom smme dto. Rigor 2. Juni Gjsnitt±Stdfeil n=20 3. August Gjsnitt±Stdfeil n=90 28 Septemer Gjsnitt±Stdfeil n=60 Effekt v rigor p-verdi Rundvekt (g) Lengde (cm) Slkteutytte (%) Filetutytte (%) Filetlengde (cm Filethøyde (cm) Filetredde (cm) Konsistens og filetsplting (krkter fr 0 til 4) Pre Post Pre Post Pre Post Pre Post Pre Post Pre Post Pre Post Pre Post 2523±144 2415±164 63.68±1.19 64.72±1.28 78.23±1.15 81.46±1.74 26.02±1.10 27.74±0.70 32.98±0.87 37.58±0.79 1.72±0.07 1.65±0.04 9.08±0.31 8.45±0.25 4.00±0.07 3.15±0.17 2397±73 2213±81 66.00±0.58 64.76±0.63 87.01±0.39 87.94±0.39 36.59±1.38 39.07±1.43 37.97±0.40 43.36±0.43 2.54±0.04 2.08±0.04 9.62±0.14 9.49±0.14 4.47±0.06 3.22±0.12 2902±104 2843±112 68.61±0.82 68.08±0.84 84.72±0.44 84.74±0.45 27.71±0.87 28.65±0.41 34.37±0.52 35.47±0.54 1.98±0.04 1.82±0.04 9.55±0.17 9.64±0.20 4.72±0.06 3.25±0.09 Jun: ns Aug: n.s. Sep: n.s. Jun: ns Aug: n.s. Sep: n.s. Jun: ns Aug: n.s. Sep: n.s. Jun: ns Aug: n.s. Sep: n.s. Jun: <0.001 Aug: <0.001 Sep: n.s. Jun: n.s. Aug: <0.001 Sep: <0.01 Jun: ns Aug: n.s. Sep: n.s. Jun: <0.001 Aug: <0.001 Sep: <0.001 37
Tell 6. Effekt v pre og post rigor filetering på villfnget torsk fôret med enten eller en kominsjon v tørrfôr og ( og ). Små okstver ngir forskjeller mellom smme dto. ph Tekstur (Totl skjærkrft, N) Vnninnhold (%) Væsketp (%) * n=10 Kvithet (L-verdi) Grønnhet (-verdi) Blåhet (-verdi) Rigor Pre Post Pre Post Pre Post Pre Post Pre Post Pre Post Pre Post 2. Juni Gjsnitt±Stdfeil n=20 6.34±0.03 6.52±0.04 80.96±0.11 82.05±0.14 50.27±0.58 51.71±0.53-4.89±0.06-4.84±0.06-0.29±0.25 0.27±0.25 3. August Gjsnitt±Stdfeil n=90 52.54±0.40 57.72±0.41-4.81±0.02-4.83±0.02-0.68±0.13-0.58±0.12 28. Septemer Gjsnitt±Stdfeil n=90 6.32±0.02 6.31±0.02 0.66±0.02 0.66±0.16 80.59±0.10* 80.98±0.10* 17.52±0.35 Effekt v rigor p-verdi Jun: <0.001 Sep: n.s. Sep: n.s. Jun: <0.001 Sep: <0.01 16.52±0.31 Sep: n.s. 50.44±0.27 51.46±0.32-4.79±0.03-4.57±0.03-0.56±0.13-1.30±0.13 Jun: n.s. Aug: <0.001 Sep: <0.05 Jun: n.s. Aug: n.s. Sep: <0.001 Jun: n.s Aug: n.s. Sep: <0.001 38