Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Transkript

1 Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Ragnar Nortvedt Anvendt & Industriell Biologi Universitetet i Bergen

2

3

4 Er dette tilstrekkelig?

5 Primærkvalitet * Råvarens biologiske kvalitet - den iboende (levende) kvalitet: Størrelse, sesong/næringsinntak, kjønnsmodning, miljøforhold * Håndtverksmessig kvalitet ved produksjon: Korrekte snitt ved bløgging, sløying, filetering; ising, bearbeiding, pakking * Produktets kvalitet (egenskaper): Sensoriske, ernæringsmessige, hygieniske, etiske, teknologiske (avhenger av tid, temperatur, emballasje)

6 Sekundærkvalitet * Handelskvalitet, hos forhandler: Riktig sortering, emballasje, leveransetidspunkt, pris, service, ifølge spesifikasjon * Opplevd kvalitet, hos konsument: Oppfyllelse av forventninger, ønsker, krav og spesifikasjoner

7 Torsk HAR høy biologisk kvalitet -kan opplevelsen i markedet bli bedre? Fôret hvilke produkter vil vi produsere * kjønnsmodne(?) hel torsk * porsjonspakket loins * biprodukter Miljøgifter Rensing av fôrråstoffet

8 Ernæringsmessig sammensetning Lavt fettnivå, men noe høyere i oppdrett enn i vill Stabilt proteinnivå Høyt vanninnhold Påvirkelig glykogennivå, avhengig av sulting

9 Torsk fra Nærøysund utenfor Florø Kondisjonsfaktor

10 Hva skjer i muskel etter slakting: 7,5 mg.100g glykogen melkesyre ph 7 6,5 ph Rigor start Lagretid (dager)

11 Siri Smith-Giske, 2006 Glykogen i torskemuskel under lagring i is Oppdrett Vill

12 ph i torskemuskel under lagring i is Vill Oppdrett Siri Smith-Giske, 2006

13 Vannbindingsevne vs. ph

14 Amir Amin, 2006 Filet-kontraksjon pre-rigor i slurry, som funksjon av stress og sulting % Length reduction stresset stresset Fôret Sultet i 3 uker Time (min)

15 Marslow s behovspyramide - og den omvendte for torsk i markedet: Bernard Shaw: Min intelligens tilsier at jeg ikke spiser produkter fra kyr Høy Status Den Intelligente Torsken Selvrealisering Sekundær: Trygghet Primærbehov: Mattilgang Velsmakende & sunn sjømat Ingen miljøgifter Oppdrett

16 Hvilken nytte kan vi ha av bransjestandarder og normer for torsk? Skreddersydde produkter Forutsigbar kvalitet Produktutvikling Sammenligningsgrunnlag mellom kysttorsk og skrei Nisjeprodukter av ulik kvalitet Biprodukter -og med andre arter

17 Da må vi kunne koble informasjon fra de ulike produksjonsledd Fiskere, oppdrettere, fôrprodusenter, finans, markedsaktører og forskere går sammen om å fremskaffe data Data bygges inn i modeller på hvert nivå Modeller kobles sammen Vi går sammen og beregner kvaliteten i markedet Vi justerer modellene i henhold til markedsbehovene

18 MUST AS Eksempel (fra kveite) Modell 1: Hva skal til for at fôrråstoffet skal oppnå et bestemt fettinnhold? Fett i råstoff A = basis fett + b1* alder(år) sild + b2* kjønn + b3= fangstsesong Modell 2: Hva skal til for å oppnå et bestemt fettinnhold i fôret? Fett i fôret = (fett råstoff A * innbl.%a) + (fett råstoff B * innbl.%b) + (fett olje * innbl%) (temperatur prosess)/b4 Modell 3: Hvilket fettnivå oppnår vi i fileten? Fett i filet = 3,8 + 3 startvekt + 0,3 fett i fôr + 0,15 pelletstr. + 3 slaktevekt

19 Hvilken kvalitet ønsker vi å oppnå?

20 Hvilken aldersgruppe på sild ønsker vi å bruke som råstoff?

21 Optimalisert kvalitet i filet, som funksjon av alder på sild & pelletstørrelsen

22 Optimalisert kvalitet i filet, som funksjon av slaktevekt & innblandet olje i fôret

23 Gevinst: Modellene kan brukes aktivt til først å legge inn ulike markeders uttalte behov, - for deretter å gi råd bakover i verdikjeden om hvor ressursene bør intensiveres for å oppnå gitte produkt med definert primær og sekundær kvalitet Konklusjoner Torsken HAR allerede høy kvalitet Torsken har lavt innhold av miljøgifter, men fôrråstoff bør renses Gjennom lysstyring, fôring og sulting kan vi styre kvaliteten og utvikle markedstilpassede produkter med definert holdbarhet Torsken er Intelligent! Det er ønskelig å få finansiert et nytt torskeprosjekt som modellerer og kobler informasjon fra merd til marked