Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk
|
|
|
- Birgitte Simensen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vesterålen skreifestival, 13 februar 2014 Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Hanne Digre m/kollegaer, SINTEF Fiskeri og havbruk 1
2 Agenda Bakgrunn: Utfordringer Faktorer som påvirker kvaliteten Teknologiske løsninger for forbedring av kvalitet: Fremtidens prosesslinje om bord Bedøving og bløgging Sortering Motivasjon for forbedring av kvalitet? Foto: Gunnar K (Willy Ona, C-flow) 2
3 Utfordringer for snurrevadfisk Vanskelig å størrelsesbegrense enkeltfangster Problemene oppstår når det fangstes mye fisk og det blir hektisk på dekk Medfører at kvaliteten på fisken forringes : dårlig filetkvalitet, dårlig utblødning skader Dårligere rykte i markedet de siste årene
4 Faktorer som påvirker kvaliteten Lagring Slakteprosess Fangst Overføring fra redskap til fartøy Bløgging og sløying Vasking og utblødning Kjøling/ frysing og lagring Skånsom fangstprosess Værforhold Tid Fangstmengde Levendefiskhåndtering Værforhold Metode Tid Stress Tid Hygiene Temperatur Metode Tid
5 Hvilke faktorer bestemmer kvaliteten på villfisk? (I) Stressing og utmatting av fisken under fangst kan føre til redusert råstoffkvalitet ved: Ferskhetstap Tidlig inntreden av dødsstivhet (rigor) Sterkere dødsstivhet Fisken er død ved ombordtaking Exhausted fish Rested fish Misimi et al,
6 Hvilke faktorer bestemmer kvaliteten på villfisk? (II) Fysiske skader som levende fisk blir påført under: fangst ombordtaking frigjøring fra redskap forringer verdien av råstoffet Skader på finner Klemskader Bloduttredelser 6
7 Hvilke faktorer bestemmer kvaliteten på villfisk? (III) Utblødning påvirkes av ulike faktorer: Tid fra fangst til bløgging Om fisken er levende eller død Utblødningstid Sløying Unngå å stikke hull på innmaten, spesielt galleblæra som misfarger produktet Fjern all innmat Nedkjøling Rask nedkjøling av fangsten og vedlikehold av stabilt lav temperatur under lagring er en forutsetning for å sikre god kvalitet og lang holdbarhet på råstoffet. 7
8 Teknologiske løsninger for forbedring av kvalitet Forbedret helse, miljø og sikkerhet for fiskeren - tunge arbeidsoppgaver blir fjernet, bedre sikkerhet Forbedret effektivitet - økt ant kg produsert fisk pr fisker Forbedret kvalitet Større fleksibilitet mht produktspekter Mer attraktiv arbeidsplass Styrke norsk utstyrsleverandørindustri ved utvikling av effektiv industrialisert produksjon om bord 100 % utnyttelse av alt råstoffet 8
9 Fremtidens prosessering av hvitfisk ombord? Flytting av levende fisk Levendefisklagring Bedøving Avliving Utblødning Skånsom fangsting Infosenter: sporbarhet, kvalitet, art, størrelse Marked, produktdifferensiering Pakking/ kjøling Sortering/ gradering Vasking Evt. sløying Filetering (pre/post rigor) Restråstoffutnyttelse Marked, produktdifferensiering
10 Automatisk fangstbehandling av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy Case 1 Case 2 Case 3 10
11 Kort informasjon om pågående prosjekt Videreføring av et forprosjekt ( ) - En viktig konklusjon fra forprosjektet: Automatisering av fangsthåndteringen fram til og med bløgging er vesentlig for bedre arbeidsforhold for fiskerne og økt fangstkvalitet. Prosjektets varighet Omfatter løsninger for båter fra ca. 15 meter og oppover, rene snurrevadbåter og båter med kombinasjonsdrift, eksisterende og nye båter. Etablere nettverk mellom snurrevadflåten, utstyrleverandørene og FoU. Fokus på torsk, hyse og sei 11
12 Automatisk bedøving av villfisk (hyse, torsk og sei) Flere tester er gjennomført både ombord og på lab Registrering av bl.a.: Spenning Effekt av elbedøving oppvåkning (10 min) Stress Filet bloduttredelser 12
13 Elektrobedøving av villfisk Elektrobedøver, Gunnar K Installerte om bord på Gunnar K i 2011
14 Elektrobedøving av fisk - konklusjon Enkelt å håndtere fisken når den er bedøvd (tilbakemelding fra fiskerne) Anbefalt spenning > 40 V for å gi konsistent bedøving Forsøkene tyder på at fisken bedøves like godt uavhengig av posisjonering inn på bedøveren (hode eller hale først) Kun få blodflekker ble observert på filet, ikke ryggknekk (torsk og hyse), Kan være en utfordring med ryggknekk og bloduttredelse på sei (10-45%) Vil muligens unngås ved å justere frekvensen (alternere mellom lav og høy frekvens) Ikke blitt rapportert som problem på kommersielle fartøy 14
15 Automatisk bløgging av villfisk For å oppnå optimal utblødning må fisken bløgges snarest mulig etter ombordtaking og helst innen 30 min etter død Dagens bløggemetode(r) Framtidas bløggemetode? Bilde (SINTEF Fiskeri og havbruk) Bilde (SINTEF Fiskeri og havbruk) 15
16 AUTOMATISERT BLØGGING Bløggemaskin liten båt er bygd Utviklet for liten båt, med manuell singulering/orientering og innmating (vil senere automatiseres fullt ut for stor båt)
17 Mulighet for automatisk bedøving og bløgging AP 4 AP3 AP2 Målet er at helautomatisk slaktelinje skal vises på SINTEF Sealab under Nor-Fishing
18 Automatisk artssortering og vektestimering Video: Manuell sortering av fisk på mottak Video: Automatisk sortering av fisk på laboratoriet (SINTEF Fiskeri og havbruk) 18
19 Mål og motivasjon Mål: Utvikle en teknologi for automatisk artsortering og vektestimering som egner seg til bruk ombord Motivasjon: Redusere fiskernes tunge og gjentakende ensidige arbeidsoperasjoner. Få bedre fangstoversikt - rapportering inn i fangstdagboka Muliggjøre mer effektiv og/eller skånsom håndtering av fangsten. 19
20 SINTEF FoodScanner Mini tilpasset bruk ombord på fartøy for vektestimering og artssortering Deteksjonsteknologien kan tilpasses, justeres og testes i SINTEF FoodScanner Mini, og deretter integreres av Melbu Systems i et ferdig produkt eller prosesslinje ombord. 20
21 Resultater Artsortering Prinsipp Sei skilles fra torsk og hyse, basert på fargeparametere Torsk skilles fra hyse basert på svart sidelinje beskrevet av linjeparametere Resultater Tilnærmet 100% riktig skille mellom sei og torsk + hyse basert på fargeparametere. 100% riktig skille mellom torsk og hyse basert på linjeparametere. 21
22 Resultater Vektestimering Prinsipp: 3D bilder brukes til å estimere volum på fisken, sett fra 1 side. Vektligning brukes til å konvertere estimert volum om til vekt. Resultater: Vektestimering av torsk, sei og hyse med samme vektligning. Hel, usløyd fisk. Gjennomsnittlig avvik fra fasitvekt er 32 gram (2.3%) D Estimert vekt (gram) Vekt (gram) 22
23 Videre fremdrift Melbusystems skal videreutvikle teknologien og testes om bord i løpet av Flere line- og garnfartøy har vist interesse for teknologien, spesielt i forhold til andre arter og mer nøyaktig fangstmåling. Farge 3D 23
24 Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord Økt fangstkapasitet "uten" teknologisk utvikling i effektivisering av fangstbehandlingen >>> kvalitetsutfordring! Men lønner det seg med kvalitet? I uke var gjennomsnittlig eksportpris for fersk laks 50,58 kr/kg Torsk minstepriser (NR) fra og med mandag 16. desember 2013 og inntil videre: Torsk o. 6,0 kg 14,00 kr/kg, Torsk 2,5-6,0 kg 11,25 kr/kg, Torsk 1,0-2,5 kg 10,25 kr/kg. SINTEF Fiskeri og havbruk 24
25 Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord Kan prisforskjellen mellom laks og torsk også ha noe med kvalitet å gjøre? Skrei - Norsk Standard 9406 er flaggskipet av fersk fisk til konsum mens, Superior laks er "normalen" og kvalitetsnedgradering er først og fremst relatert til biologiske forhold og ikke til slaktelinjen Påstand: Utvikling av Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord vil gi bedre kvalitet på hvitfisk, flere produktmuligheter i markedet og er en forutsetning for å løfte pris og verdiskapning fra hvitfisk til et "fornuftig" nivå. SINTEF Fiskeri og havbruk 25
26 Forskerne ved SINTEF Fiskeri og havbruk Tverrfaglig samarbeid fra ulike avdelinger i SFH Fagbakgrunn: Næringsmiddel, fiskerikandidater, ingeniører; maskin, kybernitikk etc. Kvinner og menn, norske og utenlandske Tidligere styrmenn/fiskere og akademikere Bred erfaring fra praktisk fiskeri og foredlingsindustri Industriprosjekter og grunnforskning 26
27 Takk for oppmerksomheten! Takk til; Norges Forskningsråd (MAROFF, BIA, Matprogrammet) Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfornd SINTEF Fiskeri og havbruk SEASIDE, Melbu Systems, MMC, C-Flow, "Gunnar K", "Harhaug", Helmer Hansen, m.fl. 27
Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse
FishTech 16. januar 2014 Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse Hanne Digre, John Reidar Mathiassen, Ekrem Misimi 1 Fremtidens prosessering av hvitfisk
Teknologi for forbedret fangstkvalitet på trålfanget fisk
Teknologi for forbedret fangstkvalitet på trålfanget fisk Leif Grimsmo, SINTEF Fiskeri og havbruk, prosessteknologi 1. Matrialvalg i cod end; vanlig lin med knuter v.s. knuteløst lin og effekt på synlige
Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?
Ålesund 12.01.16 Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi? Hanne Digre m/kollegaer SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Fangstbehandling og kvalitet Fangstbehandling er avgjørende for fiskens
Konsept liten båt. SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Automatisk bløgging av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy Konsept liten båt SINTEF Fiskeri og havbruk AS ProsessTeknologi Bendik Toldnes Fotos: SINTEF Fiskeri og havbruk 1 FHF-møte 14.6.2011 Fangstbehandling
Sluttrapport. Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy. Oppsummering av resultater. Forfattere
- Åpen Sluttrapport Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy Oppsummering av resultater Forfattere Leif Grimsmo, Frode Håkon Kjølås og Hanne Digre SINTEF Fiskeri og havbruk
Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011
Nor-Fishing 15.august 2012 Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og 18.- 24. mai 2011 SINTEF Fiskeri og havbruk Harry Westavik, Marte Schei og Leif Grimsmo Teknologi for et bedre samfunn 1 "Gunnar
Automatisering av foredlingsprosesser
FishTech 14.-15.januar 2015 Automatisering av foredlingsprosesser Hanne Digre og John Reidar Mathiassen, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Innhold Kort om utfordringer for norsk sjømatproduksjon Teknologiutvikling
Automatisk Kvalitetssortering
Automatisk Kvalitetssortering Ekrem Misimi, PhD, SINTEF Fiskeri og havbruk Forskere som har bidratt med arbeidet: Elling Ruud Øye,, John Reidar Mathiassen, Aleksander Eilertsen, Morten Bondø, Bendik Toldnes,
Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)
Nor-Fishing 15.august 2012 Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3) SINTEF Fiskeri og havbruk Eduardo Grimaldo, Manu Sistaga, Marte Schei og Hanne Digre 1 Fokus på følgende aktiviteter under toktet Hovedmål
Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?
FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn
Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019
Hold av levendefisk om bord fram til slakting FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 1 God overlevelse under korttids levendelagring om bord Prosjekt med fokus
Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen
Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen Innledning Store utfordringer knyttet til å ivareta den gode kvaliteten på råstoffet
Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering
Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering Sjúrður Joensen, Leif Akse og Karsten Heia 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 1 Status for råstoffkvaliteten. Ikke alt som landes
FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima
24.10.2014 test 1 FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima FHF-seminar for hvitfisk og konvensjonell Tromsø 23. oktober 2014 2014 2 Mål: Beskrive
Rapport. Sluttrapport: Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy
- Åpen Rapport Sluttrapport: Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy Forfattere Hanne Digre, Ulf Erikson, Bendik Toldnes, Harry Westavik, John Reidar Mathiassen, Leif Grimsmo,
Kvalitetsoptimalisering av fisk og. fra kystflåten
Kvalitetsoptimalisering av fisk og biråstoff ved ilandføring av rundfisk fra kystflåten Leif Akse Nofima Marin (Rubin-konferansen 2010, Hell 03.februar) 08.02.2010 test 1 Bakgrunn Tradisjon for landing
Teknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge
Marin Samhandlingsarena Møre og Romsdal, 3. desember 2014 Teknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge Hanne Digre mfl., SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Fokus i rapporten Å gi en analyse
Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål
Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Av Stein H. Olsen Medvirkende: Kjell Midling, Tor Evensen, Ragnhilds Svalheim, Thorbjørn Tobiassen, Karsten Heia, Heidi Nilsen, Øyvind Aas-Hansen,
Simulering og optimalisering av prosesslinjer
FishTech Ålesund, 2014-01-16 Simulering og optimalisering av prosesslinjer Lars Tandle Kyllingstad Forsker SINTEF Fiskeri og havbruk AS Med bidrag fra: Christoph Backi Stipendiat Institutt for teknisk
Teknologi for bedre fangstbehandling og kvalitet fra ringnotflåten
Teknologi for bedre fangstbehandling og kvalitet fra ringnotflåten I hovedsak prosjektet Vektestimering om bord på fiskefartøy Bendik Toldnes (for Ida Grong Aursand) SINTEF Fiskeri og havbruk Arbeidsmetode
Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015
Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først
Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren
Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Lasse Rindahl SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Sjømatsektoren har hatt en svært god utvikling Endring i forvaltning Lønnsomt havbruk Fokus på
Bedre design ved hjelp av modellering og simulering
Karl-Johan Reite Bedre design ved hjelp av modellering og simulering Ålesund, 24. september 2012 1 To programvareprosjekter ved SINTEF Fiskeri og havbruk: ImproVEDO: Programvare for design av energieffektive
Muligheter for forbedring av garnfisket
Muligheter for forbedring av garnfisket Kabelvåg 17.04.2015 Guro Møen Tveit og Jørgen Vollstad SINTEF Fiskeri og havbruk Innhold Bakgrunn og problemstilling Forbedringer: Fiskemønster/drift Materialvalg
Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler
FoU-samling, onsdag 17.des Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler Eirik Sigstadstø, Fagsjef Lov og forskrift Formålet med loven er
Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks Ulf Erikson, Hanne Digre, Guro Tveit, Marte Schei og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og
FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler
FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler Fiskeri og havbruksnæringas forskningsfond Rita Naustvik Maråk, fagsjef Forum - Marine Næringer 2017 Bærekraftig utvikling i hele verdikjeden 1 Viktig
Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017
Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017 Prosjektkoordinator: Dr Ida G. Aursand/ Dr. Hanne Digre (Aug 2014- juni 2015) SINTEF Fiskeri og havbruk Seminar Lofotfishing
Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.
Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Både og -- mer sannsynlig enn enten eller Kjell Midling, Nofima Marin 18. Juni 2009 Levende i brønnbåt en saga blott?-
Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.
Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon av helseeffekter
Rapport. Elektrobedøving av sei. Tilleggsaktivitet til FHF-prosjekt 900526 "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"
- Åpen Rapport Elektrobedøving av sei Tilleggsaktivitet til FHF-prosjekt 900526 "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy" Forfattere Hanne Digre, Ulf Erikson, Leif Grimsmo og
FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Foredlingsteknologi Fangstbehandling i snurrevadflåten sluttrapport Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon:
Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017
Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017 Utvikle og implementere fullautomatiserte linjer for produksjon av hvitfiskfilét. Utvikle tekniske systemer for mottak og innveiing av fisk som gir økt effektivitet
Prosjekt rapport RAPPORT FOR PROSJEKTNR. 900720 TIL: SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FHF FRA. SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda
Prosjekt rapport TIL: FHF RAPPORT FOR PROSJEKTNR. 900720 SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FRA SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda 10.01.2013 1 1. Sammendrag fra testperioden på Stø Utviklingen
Rapport. Sluttrapport AP3: Automatisk bedøving av villfisk. "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"
- Åpen Rapport Sluttrapport AP3: Automatisk bedøving av villfisk "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy" Forfatter(e) Ulf Erikson, Leif Grimsmo, Harry Westavik, Hanne Digre
Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?
Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor? Kjell Midling, Nofima Marin 22.10.2009 test 1 Viktigste konklusjon fra sist God velferd
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT
MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT FABRIKK OG RSW I FISKEBÅT ET SKATTEFUNNPROSJEKT? FULLVERDIG
Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien
Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien Møte Hvitfiskindustrien Tromsø 31.10.2013 Ann Helen Hellevik, Margareth Kjerstad, Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung og Kristine Kvangarsnes
Rapport. Rapport fra tokt på Nordkappbanken med snurrevadbåten "Gunnar K", 18.- 24. mai 2011
- Åpen Rapport Rapport fra tokt på Nordkappbanken med snurrevadbåten "Gunnar K", 18.- 24. mai 2011 Delrapport 2 i Snurrevadprosjektene; "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy" og "Implementering
Rapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter
Rapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter RAPPORT-TITTEL Kystflåten Effektiv sløying og sortering i kystflåten Utstyr i eksisterende
Veiledning i utvelgelse og pakking av kvalitetsmerket Skrei
Veiledning i utvelgelse og pakking av kvalitetsmerket Skrei samt litt om behandling ombord Fra sesongen 2013 Skreipatruljen i Padborg Sesong 2016 Hjelpemiddel ved intern opplæring på sjø og land. Av Norges
Rapport. Forfattere. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kvalitet fra hav til fat 2013-01-29. A23928 - Åpen
- Åpen Rapport Sluttrapport AP2: Skånsom ombordtaking og oppbevaring av snurrevadfanget fisk før avliving Visualisering av konsept for oppbevaring av fisk før bedøving Forfattere Ulf Erikson, Svein Helge
Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet
Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Planer innen levendefangst 2015 Odd-Børre Humborstad Bjørnar Isaksen, Svein Løkkeborg, Jonatan Nilsson, Olafur Ingolfsson (HI) Bjørn Steinar Sæter, Chris
Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen
Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen Innledning Ikke alt som landes av ferskfisk er prima vare. Det har ikke blitt bedre de siste 10 årene, snarere tvert i mot. Deler av fangstene
Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen
Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen 1 Innledning Ikke alt som landes av ferskfisk er prima vare. Det har ikke blitt bedre de siste 10 årene, snarere tvert i mot. Deler av fangstene
Veiledning i utvelgelse og pakking av Skrei
Veiledning i utvelgelse og pakking av Skrei Bløgging og kjøling, samt litt om lever og rogn Fra sesongen 2013 Skreipatruljen i Padborg Sesong 2014 Hjelpemiddel ved intern opplæring på sjø og land. Av Norges
Fangst og levendelagring av hyse
Fangst og levendelagring av hyse -En nervøs og delikat art med stort potensial for verdiøkning - En art som krever ny forskningsbasert kunnskap i tillegg til skånsom behandling -Nye strategier redskap
Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk
Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk Leif Akse og Kine Mari Karlsen Nofima 31.10.2013 test 1 «Godt råstoff gull verd» åpner mange anvendelsesmuligheter Ikke «åtefisk» (sild, lodde..),
Rapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN
Rapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN RAPPORT-TITTEL Fiskeindustrien Effektiv sløying og rasjonell håndtering av biprodukter i fiskeindustrien
Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA
Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129
Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet
Norsk Standard prns 9408 10. september 2008 ICS Språk: Norsk Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet Fish and fish products Norwegian Fresh Cod Requirements on quality Standard Norge.
Rapport. Rapport fra tokt med snurrevadbåten "Gunnar K", 22. mars 2011
- Åpen Rapport Rapport fra tokt med snurrevadbåten "Gunnar K", 22. mars 2011 Delrapport 1 i Snurrevadprosjektene; "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy" og "Implementering av nytt
Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!
Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Styringsgruppemøte i Tromsø 5.2.2013 Edgar Henriksen og Morten Heide Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig
Kvantesprang for hysalevendelevering
Kvantesprang for hysalevendelevering FHF KVALITETSMØTE, MYRE 13.02.2019 Torbjørn Tobiassen, Gustav Martinsen, Silje Kristoffersen, Anette Hustad, Karsten Heia, Stein H. Olsen og Sjurdur Joensen Olafur
Tørrfisk konferansen 27. Mai En kort status på teknologiske muligheter
Tørrfisk konferansen 27. Mai 2016 En kort status på teknologiske muligheter www.baader.com page 1 Etablert i 1919 av Rudolf Baader Hovedsete i Lübeck i Tyskland Representert med datterselskaper eller agenter
Snurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004
1 Snurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004 Presentasjon av: Halvard Aasjord, SINTEF Fiskeri og havbruk 2 3 M/S Einar Erlend mannskapsliste 2004 Johan M. Meløysund, reder/skipper Ombord
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima
Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft
Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson
Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 34 i 2019 ( august 2019),
Melding om fisket uke 34/2019 Rapporten skrevet mandag 26.08.2019 av Audun Reiertsen og Willy Godtliebsen Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000
Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap
Kompetansemål Karakteren 5 og 6 mykje god/framifrå kompetanse Planlegge, gjennomføre og Planlegge og vurdere fangsting med vurdere fangsting med rett de enkleste fangstteknikkene: garn, bruk av maskiner,
Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)
Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Ragnar Nortvedt Anvendt & Industriell Biologi Universitetet i Bergen www.aib.uib.no Er dette tilstrekkelig? Primærkvalitet * Råvarens biologiske kvalitet - den
1. Automatisk singulering og ensretting av rund fisk og filet
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) lyser ut inntil 12 mill. kr gjennom en strategisk satsing for utvikling av fullautomatisert råstoffbehandling og filetproduksjon i hvitfisknæringen. Fiskeri-
Rapport. Teknologibehov for lønnsom bearbeiding av fryst hvitfisk i norsk fiskeindustri
A 23114 - Åpen Rapport Teknologibehov for lønnsom bearbeiding av fryst hvitfisk i norsk fiskeindustri Teknologisk status og teknologibehov i norsk fiskeflåte og hvitfiskindustri, råstoffkvalitet og nye
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet
Veiledning i utvelgelse og pakking av kvalitetsmerket hel skrei og filet samt litt om behandling ombord
Veiledning i utvelgelse og pakking av kvalitetsmerket hel skrei og filet samt litt om behandling ombord Fra sesongen 2013 Skreipatruljen i Padborg Sesong 2017 Hjelpemiddel ved intern opplæring på sjø og
Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen
Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap
Rapport. Forstudium til system for optimal håndtering av pelagisk fisk ombord. Sluttrapport. Forfatter(e)
- Åpen Rapport Forstudium til system for optimal håndtering av pelagisk fisk ombord Sluttrapport Forfatter(e) Ida Grong Aursand og Arnfinn Hide SINTEF Fiskeri og havbruk AS ProsessTeknologi 202-08-3 Innholdsfortegnelse
Virksomhetsrapport 2011 Pris- og markedssituasjon Ass. dir Svein Ove Haugland
Virksomhetsrapport 2011 Pris- og markedssituasjon 2012 Ass. dir Svein Ove Haugland Innhold Generelt om fjoråret Pris- og omsetningsutvikling 2011-2012 Torsk, hyse, sei, reker, kongekrabbe, taskekrabbe,
Pumping av torsk og laks Arbeidspakke 3: Hvitfisk effekt av pumping
Rapport 9/2011 Utgitt februar 2011 Pumping av torsk og laks Arbeidspakke 3: Hvitfisk effekt av pumping Leif Akse, Kjell Midling, Sjúrður Joensen, Torbjørn Tobiassen og Gustav Martinsen Nofima er et næringsrettet
Rapport. Rapport fra tokt på Nordkappbanken med snurrevadbåten "Gunnar K", mai 2011
- Åpen Rapport Rapport fra tokt på Nordkappbanken med snurrevadbåten "Gunnar K", 18.- 24. mai 2011 Delrapport 2 i Snurrevadprosjektene; "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy" og "Implementering
Karakterisering av svarthinne hos torsk til saltog klippfiskproduksjon - prosjektpresentasjon
Innhold 1. Innledning 2. Forprosjektets målsetning 3. Prosjektarbeidet 4. Resultater 5. Konklusjon 6. Videre arbeid (Video/foto: SINTEF Fiskeri og havbruk, 2009) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 1. Innledning
Levendefangst og mellomlagring
Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle
Lerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling
Lerøy Seafood Norsk verdiskaping Sørøya 8. mars 2017 Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling Lerøy Seafood Ole Mikkel Lerøen 1899 Pionér Fullsortiment sjømatleverandør Serverer over 5 millioner sjømatmåltider
Sluttrapport AP4. Automatisk bløgging av villfisk. "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"
- Åpen Sluttrapport AP4 Automatisk bløgging av villfisk "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy" Forfattere Bendik Toldnes, Hanne Digre, Ulf Erikson, Cecilie Salomonsen, Aleksander
Marint restråstoff Satsingsområde i FHF
Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Stein Ove Østvik Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Maring Fagdag, Gardermoen 29. nov. 2012 Behov, muligheter og arbeidsmåte Prosjektområder for næringen
Tilgang og anvendelse av marint restråstoff
FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold
Toktrapport. Forsøk med automatisk sekkeutløser ved bruk av fangstbegrensningssystem for snurrevad
Toktrapport Forsøk med automatisk sekkeutløser ved bruk av fangstbegrensningssystem for snurrevad Forundersøkelse med maskeseleksjon ved bruk av fangstbegrensningssystem Ólafur Arnar Ingólfsson, Odd-Børre
Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%
1 2 3 4 Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 5 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen
Perspektiver på utnyttelse av restråstoff
Perspektiver på utnyttelse av restråstoff Tormund Grimstad og Asgeir Angelsen NORDNESGRUPPEN NordnesGruppen Omsetning ca 120 mill. i 2014 Ca 100 årsverk Drifter MS Nordstar og MS Nordørn Mekaniske tjenester
1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier
9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig
