BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida 1
Forord: Balsfjord kommunes kompetanseplan er basert på Kunnskapsdepartementets Strategidokument Kompetanse for kvalitet, Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015. Kompetanseplanen strekker seg derfor til juni 2015. Den nye regjeringa har uttrykt at de vil ha økt satsing på etter- og videreutdanning for lærere. Det må derfor åpnes for at kompetanseplanen kan måtte endres tilsvarende. Bakgrunn og begrunnelse for kompetanseplan: Kvalitetssystemet ihht 13-10 i Opplæringsloven og Kvalitetsplanen for Balsfjordskolen er de to dokumentene som peker ut hovedretning og hovedfokus for Balsfjordskolen de kommende fire årene. For å kunne gjennomføre planen for Balsfjordskolen på en god og læringsfremmende måte, må vi sørge for at de personene som til daglig står i klasserommet i møte med den enkelte elev, er gode på etterspurt kompetanse. De overordnede utviklingsmålene i Balsfjordskolen er formulert gjennom seks hovedsatsingsområder. 1. Klasseledelse 2. Tilpasset opplæring/ Spesialundervisning 3. Vurdering for læring 4. Skole- hjem- samarbeid 5. Fokusområde valgt av den enkelte skole basert på lokal forankring og egenart 6. GNIST ungdomstrinnsatsinga Skoleeiers ansvar: Opplæringsloven 10 8 om kompetanse: Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonalet, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orientert om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Kommunen har ansvar for kompetanseutvikling av egne ansatte slik det blant annet er fastslått i Opplæringsloven 10-8. Samtidig har statlige utdanningsmyndigheter tatt et medansvar og en rolle i etter- og videreutdanningen. St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, ble godkjent av Stortinget 13. juni 2008. Meldingen gir nasjonale føringer og mål for styrking av kvaliteten i norsk skole. Meldingen ble deretter fulgt opp av Kompetanse for kvalitet 2009-2012, Strategi for etter- og videreutdanning 2009-2012 og «Kompetanse for kvalitet, Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015». Begge dokumentene har blitt til gjennom samarbeid med KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærerutdanningen og Kunnskapsdepartementet. Den statlige strategien omfatter all satsing på etter- og videreutdanning inkludert rektorutdanningen og fastslår økonomisk tilskudd. Nasjonale krav om relevant kompetanse gjelder både for tilsetting og for undervisning. Det blir fra 1. januar 2014 innført krav om relevant kompetanse i undervisningsfag: Krav til 2
undervisningskompetanse. Dette kommer som et tillegg til dagens kompetansekrav som er knyttet til selve ansettelsen: krav for tilsetting etter Opplæringsloven. Fag/områder som prioriteres ved videreutdanning i Balsfjordskolen vil skje på bakgrunn av kompetansekartlegging ved den enkelte skole. Statlig strategi for kompetanse for kvalitet 2012 2015 (Basert på s.4, 6 og 7 i strategidokumentet) Norske lærere er i høy grad utdannet som lærere. Samtidig er det en utfordring at mange av dagens lærere i grunnskolen ikke har noe faglig fordypning med studiepoeng i de fagene de underviser i, og at bare en liten andel har fordypning på minst 60 studiepoeng. Lav grad av formell kompetanse er en nasjonal utfordring. Kompetanseutvikling er et kommunalt og fylkeskommunalt skoleeieransvar som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Samtidig har statlige utdanningsmyndigheter et medansvar og en rolle i etter- og videreutdanningen. Den statlige satsinga har tre hovedelementer: Videreutdanning for lærere er strategiens hovedområde Etterutdanning Rektorutdanning Formålet med strategien «Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning» er å styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke læreres og skolelederes kompetanse. Strategien skal bidra til å øke læreres og skolelederes status og styrke tilliten til skolens kvalitet. Nasjonalt samarbeid om strategien partenes roller og ansvar (Basert på s.8 og 9 i strategidokumentet) Nasjonalt samarbeid om strategi for etter- og videreutdanning, inkludert rektorutdanningen, krever at partenes ansvar og oppgaver er klart definert. Utgangspunktet er at skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i sine skoler og for å ha et system som gir mulighet for nødvendig kompetanseutvikling, slik det fastsettes i opplæringslovens 10-8. Strategien omfatter statens økonomiske bidrag til skoleeierne i deres arbeid med å oppfylle lovens krav. Nasjonale utdanningssystemer skal: på grunnlag av de årlige statsbudsjettene bidra med statlige ressurser til å etter- og videreutdanning samarbeide med universitets- og høgskolesektoren, skoleeierne og arbeidstakerorganisasjonene om prioriteringer og omfang av studietilbudene gjennom Fylkesmannen bidra til regionalt samarbeid og koordinering mellom partene som inngår i strategien i samarbeid med partene fastsette mål og nasjonale prioriteringer for videreutdanning for lærere 3
ha ansvar for rapportering om etter- og videreutdanning og gjennomføre nødvendige evalueringer fordele ressurser og føre kontroll med bruk av midlene Kommuner og fylkeskommuner skal: forankre strategien for etter- og videreutdanning i egen organisasjon kartlegge behov for kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet og på den enkelte skole i samarbeid med partene i samarbeid med organisasjonene lage plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale og skolelederne der statlig finansierte tiltak inngår som en integrert del, og forankre planen politisk delta i satsingen på videreutdanningen for lærere gjennom å legge til rette for deltakelse, dekke en andel av vikarutgiftene og utgifter til reise, opphold, læremidler samarbeide med organisasjonene og lærerinstitusjonene om kvalitet, relevans, tilrettelegging og tilpasning av tilbudene om etter- og videreutdanning foreta nødvendige evalueringer av gjennomføringen av lokale planer i samarbeid med partene KS skal: bidra til å forankre systemet for etter- videreutdanning i kommunesektoren informere og motivere kommuner og fylkeskommuner til å delta i satsingen motivere arbeidsgiverne til, sammen med arbeidstakerorganisasjonene, å utvikle systematiske planer for kompetanseutvikling av det pedagogiske personalet der statlig finansiert etter- og videreutdanning inngår stimulere til samarbeid lokalt og regionalt mellom kommuner og fylkeskommuner, arbeidstakerorganisasjonene og universiteter og høyskoler om kompetanseutvikling i samarbeid med partene bidra med å fastsette mål, nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav for etter- og videreutdanningen Arbeidstakerorganisasjonene skal: bidra til å forankre systemet for videreutdanning hos medlemmene og motivere til deltakelse bidra til lokalt samarbeid med arbeidsgiver om langsiktige planer for kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet samarbeide lokalt og regionalt med kommuner og fylkeskommuner og universiteter og høyskoler om kompetanseutvikling i samarbeid med partene, bidra med å fastsette mål, nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav for etter- og videreutdanningen 4
Universitets- og høgskolesektoren skal: tilby etter- og videreutdanning med høy kvalitet på de prioriterte områdene og på andre områder som er etterspurt, tilpasset skoleeiers behov og lærernes arbeids- og studiesituasjon gjennom regionalt samarbeid med kommuner og fylkeskommuner og arbeidstakerorganisasjonene utvikle faglig solide, forskningsbaserte og praksisnære tilbud på inntil 60 studiepoeng på prioriterte områder i samarbeid med partene bidra med å fastsette mål, nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav for etter- og videreutdanningen Lokal forankring (Basert på s.10 i strategidokumentet) Lokale tiltak og prioriteringer må ta utgangspunkt i kartlagt behov for kompetanse. Selv om den statlige satsinga prioriterer enkelte fag/ områder, skal det likevel være mulig for den enkelte skoleeier å prioritere tiltak ut fra lokale behov innenfor rammen av den nasjonale strategien. Skoleeier skal til normalt prioritere lærere ved skoler som mangler faglig kompetanse. Lokal kompetansekartlegging er gjennomført og oppdatert. Statlige føringer på videreutdanningen 2012 2015 (Basert på s.12 og 13 i strategidokumentet) Videreutdanning er en prioritert nasjonal satsing. Studier viser at høy faglig kompetanse har stor betydning for elevenes utbytte av opplæringen. Satsingen på videreutdanning er statens bidrag til skoleeiere for at lærerne raskere skal nå den standarden som er satt for hvilken kompetanse lærerne må ha i de fagene de underviser i. Videreutdanningen skal målrettes mot fag og områder det er særlig behov for å styrke på landsbasis. Strategien forutsetter at det planlegges, prioriteres, tilrettelegges og budsjetteres lokalt, regionalt og nasjonalt. Form og innhold i videreutdanningen (Basert på s.13 og 14 i strategidokumentet) Studiene skal være bygd opp av moduler som til sammen gir 60 studiepoeng i faget/området. Modulene skal normalt være på minst 15 studiepoeng for å gi god fleksibilitet for lærere og skoleeiere. Utdanningstilbudene skal bidra til en mer variert, praktisk og relevant opplæring for elevene. Videreutdanningen skal videre ivareta sentrale elementer i Kunnskapsløftet som vurdering i fagene, tilpasset opplæring, bruk av IKT i fagene samt vektlegging av grunnleggende ferdigheter på det enkelte fags premisser. I strategiperioden 2012 2015 prioriteres følgende fag og områder: 1. Videreutdanning i fagene norsk og samisk, matematikk og engelsk 5
2. Videreutdanning i leseopplæring 3. Videreutdanning i rådgivning 4. Tilbud i fagene mat og helse, kroppsøving, musikk og kunst og håndverk justeres ut fra etterspørsel 5. Det utvikles og gis tilbud i andrespråkspedagogikk Finansiering av videreutdanningen (Basert på s.14 i strategidokumentet) Strategien for videreutdanning forutsetter at staten finansierer utvikling av studietilbudene og tilbyr kommuner og fylkeskommuner et visst antall studieplasser. Partene er enige om at de som deltar i videreutdanning må frigjøres fra deler av sine ordinære oppgaver. Det tas utgangspunkt i at arbeidet som legges ned for å ta 60 studiepoeng tilsvarer et arbeidsår. Statlige utdanningsmyndigheter gir tilskudd til 50% av vikarkostnadene til skoleeiere som har fått tildelt studieplasser. Skoleeier skal dekke 25% av vikarkostnadene samt kostnader til reise, opphold, læremidler og annet til studiene. De resterende 25% er lærerens eget bidrag i form av bruk av egen tid. Statlige føringer på etterutdanning 2012-2015 (Basert på s.15 i strategidokumentet) Med etterutdanning menes all planlagt og systematisk kompetanseutvikling som ikke gir studiepoeng. Etterutdanningen kan være individuell, gruppebasert eller skolebasert. Etterutdanningen skal bidra til å øke elevenes læringsutbytte. Den statlige støtten til etterutdanning skal målrettes mot fag og områder som det er særlig behov for å styrke på landsbasis. Det understrekes at satsingen på etterutdanning skal være i tråd med de føringer og satsingsområder som kommer til uttrykk i ulike statlige meldinger og strategier. Statlig prioriterte områder for etterutdanning i perioden: 1. Lese- og regneopplæring 2. Klasseledelse 3. Vurdering for læring 4. Spesialpedagogikk 5. Andrespråkspedagogikk Statlig satsing på rektorutdanning 2012-2015 (Basert på s.16 i strategidokumentet) Det nasjonale utdanningstilbudet for rektorer videreføres. Gjennom rektorutdanningen ønsker staten å gi rektorer et opplæringstilbud som gir oppdatert kompetanse og som er stimulerende, relevant og praktisk anvendbart. Målet med utdanningen er at den enkelte rektor skal bli bedre i stand til å utføre sine lederoppgaver i den praktiske hverdagen. Det er lagt til grunn at skoleeier har ansvar for å ha gode skoleledere. Det nasjonale utdanningstilbudet for rektorer skal være statens bidrag til skoleeierne for at skolelederne raskere skal få økt kompetanse slik at de er bedre rustet i sin yrkesutøvelse. 6
Gjennom utdanningen skal rektor få en klarere forståelse av sin lederrolle og få økt styrke til å stå i rollen. Utdanningen skal også gi kompetanse og redskaper til å løse de viktigste utfordringene som en rektor vil stå overfor. Det er blitt åpnet for at lærere kan søke opptak til rektorutdanningen. Det kan bidra til økt rekruttering til rektoryrket og sikre at flere nye rektorer starter opp med formell lederkompetanse. Prioriterte fag og områder for videreutdanning i Balsfjordskolen ihht statlig strategi 2013-2014 Skoleeier prioriterer ut fra meldte behov fra den enkelte skole. Fag/ områder Matematikk Leseopplæring RLE Klasseledelse Skoler Laksvatn Oppvekstsenter Malangseidet Oppvekstsenter Nordkjosbotn skole Laksvatn Oppvekstsenter Videreutdanning utenom statlig strategi 2013 2014 Den enkelte lærer velger fag i samarbeid med rektor. Fag/ områder Matematikk Matematikk Kunst& håndverk Skoler Storsteinnes skole Nordkjosbotn skole Storsteinnes skole Prioriterte fag og områder for videreutdanning i Balsfjordskolen ihht statlig strategi 2014-2015 Skoleeier prioriterer ut fra meldte behov fra den enkelte skole. Prioritering foretas i samarbeid med HTV mars 2014. 7
Fag/ områder Norsk Engelsk Matematikk Naturfag Kunst & håndverk Musikk Fremmedspråk Skoler Laksvatn Oppvekstsenter Laksvatn Oppvekstsenter, Sand skole Nordkjosbotn skole, Storsteinnes skole Nordkjosbotn skole, Storsteinnes skole Nordkjosbotn skole Nordkjosbotn skole, Storsteinnes skole Sand skole Noen flere fag blir meldt innen mandag. Prioriterte fag og områder for etterutdanning i Balsfjordskolene 2014 2015 Emnene er ihht til nasjonal strategi, men også ut fra lokale behov. Fag/ områder Klasseledelse Regning Engelsk Psykisk helse Etterutdanning ift ulike diagnoser Skoler Alle skolene Laksvatn, Storsteinnes, Nordkjosbotn Sand Alle skolene Ved behov Valgfag ungdomstrinn* Laksvatn, Storsteinnes, Sand, Nordkjosbotn *Høsten 2012 ble valgfag for elever på 8. trinn innført. Fra og med høst 2014 skal valgfag tilbys til alle elever på ungdomstrinnet. For å sikre kvaliteten på de ulike valgfagene som tilbys, vil det være behov for å samle lærerne på disse fagene til erfaringsutveksling og kompetanseheving. Det er bakgrunnen for at valgfag kommer med som et av områdene Balsfjord kommune ønsker å prioritere innenfor etterutdanning. 8
Den gode skoleeier for Nord- Norge Den gode skoleeier for Nord Norge er et utviklings- og kompetanseprogram i regi av KS, Universitetene i Tromsø og Nordland og fylkesmennene i Nord Norge. Programmet pågår fra høst 2013 til juni 2015, med muligheter for forlengelse. Programmet inngår ikke i den statlige kompetansestrategien. Kommuner og fylkeskommuner er gjennom lov og forskrift definert som skoleeier innenfor grunnopplæringens område. Et godt skoleeierskap har betydning for kvaliteten som gis i grunnopplæringen. Skoleeiere som lykkes, tar styring over kvalitetsutviklingen i egne skoler og fører en dialog med skolene bygd på klare forventninger og tydelig plassering av ansvar. Hovedmål med skoleeierprogrammet: Programmet skal direkte bidra til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Økonomi i forbindelse med etter- og videreutdanning i Balsfjordskolen Skoleåret 2013 2014 gjennomfører fire lærere i Balsfjordskolen videreutdanning ihht statlig strategi. Disse fire lærerne tar 30 studiepoeng hver. Stipulerte utgifter til vikar for lærer som tar 30 studiepoeng er kr. 250.000. For noen vil det påløpe kostnader til studieavgifter. I tillegg kommer reise-, oppholds- og materiellkostnader. Statlige midler skoleåret 2013-2014: Balsfjord kommune tildeles kr. 125.000 per lærer/ for fire lærere kr. 500.000. I tillegg dekkes kr. 28.000,- til studieavgifter. Fylkesmannen utbetaler midlene to ganger årlig. Balsfjord kommune fordeler deretter til den enkelte skole ut fra antall lærere i videreutdanning. Kommunale midler skoleåret 2013-2014: Det forutsettes at Balsfjord kommune per lærer dekker kr. 62.500/ for fire lærere kr. 250.000. Den statlige strategien forutsetter i tillegg at kommunen skal dekke reise-, oppholds- og materiellkostnader. Slike kostnader beløper seg til ca kr. 50.000 per år/ for fire lærere kr. 200.000. For høsthalvåret 2013 er det inngått en avtale om at skolene selv dekker denne kostnaden; kr. 25.000 per lærer/ for fire lærere kr. 100.000. Kommunale utgifter for fire lærere i videreutdanning skoleåret 2013 2014 beløper seg til: Vikarutgifter: kr. 250.000 Reise-, opphold- og materiellkostnader: kr. 200.000 Totalt: kr. 450.000 Kr. 350.000 dekkes gjennom kompetansemillonen. (Resterende 100.000 dekkes av skolene.) I tillegg gjennomfører tre lærere videreutdanning i matematikk utenom den statlige strategien. Disse lærerne får fri uten lønn for å gjennomføre studiene. De kan imidlertid søke om støtte via kompetansemillionen. Dette vil beløpe seg til rundt kr. 15.000 per lærer. Ingen lærere gjennomfører etterutdanning skoleåret 2013 2014. 9
For skoleåret 2014 2015 planlegges det å ha fem lærere på videreutdanning. Dette for å skaffe nødvendig undervisningskompetanse. Statlige midler skoleåret 2014-2015: Balsfjord kommune tildeles kr. 125.000 per lærer/ for fem lærere kr. 625.000. I tillegg dekkes ca kr. 40.000 til studieavgifter. Fylkesmannen utbetaler midlene to ganger årlig. Balsfjord kommune fordeler til den enkelte skole ut fra antall lærere i videreutdanning. Kommunale midler skoleåret 2014-2015: Det forutsettes at Balsfjord kommune per lærer dekker kr. 62.500/ for fem lærere kr. 312.500. Den statlige strategien forutsetter i tillegg at kommunen skal dekke reise-, oppholds- og materiellkostnader. Dette beløper seg til totalt ca kr. 250.000 per studieår. Kommunale kostnader for fem lærere i videreutdanning skoleåret 2014-2015 beløper seg til: Vikarutgifter: kr. 312.500 Reise-, opphold- og materiellkostnader: kr. 250.000 Totalt: kr. 562.500 Kostnaden søkes innarbeidet i økonomiplanen. Etterutdanning skoleåret 2014 2015 Etterutdanninga vil fra og med høst 2014 i hovedsak knyttes opp mot ungdomstrinnsatsinga/ GNIST. Statlige midler vil beløpe seg til rundt: kr. 50.000. Kommunale midler: Vikarutgifter: kr. 60.000 Andre utgifter: kr. 30.000 Totalt: kr. 90.000 Kostnaden søkes innarbeidet i økonomiplanen. Rektorutdanning 2014 2015: Statlige midler: Studieplassen finansieres av staten. Det medfølger ingen frikjøpsordning/ vikarpott til rektorutdanningen. Vi har ingen søkere som har meldt interesse for rektorutdanningen i planperioden. Rektornettverket prioriterer imidlertid å delta på en årlig skolelederkonferanse der blant annet nyere skoleforskning er hovedtema. Kommunale midler: Konferanseavgifter: kr. 30.000 Reiser/ overnatting: kr. 18.000 Totalt: kr. 48.000 Skoleeierutdanningen 10
Det 2- årige utdanningsopplegget finansieres slik: Fylkesmannen: 40% Kunnskapsdepartementet: 40% KS: 20% 100% Kommunale midler: Skal dekke indirekte kostnader til reiser, litteratur, kopiering, frikjøp. Beløpene som oppgis gjelder to deltakere: Høst 2013: kr. 20.000. For 2014 kr. 40.000 Vår 2015 kr. 20.000 Total: kr. 60.000 Kostnadene for høst 2013 dekkes gjennom kompetansemillionen. Kostnader for 2014 og 2015 søkes innarbeidet i økonomiplanen. 11