Spesialenheten for politisaker. Årsrapport til. Justis- og beredskapsdepartementet

Spesialenheten fr plitisaker Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

Innhldsfrtegnelse l. Leders beretning...^ 11. Intrduksjn til virksmheten g hvedtall... 6 Omtale av vi rksmheten g samfunnsppdraget... 6 Organisasjnen... 7 Presentasjn av utvalgte hvedtall... 8 Nøkkeltall fr årsregnskapet...8 Vlumtall... 8 111. Årets aktiviteter g resultater... 8 Resultater g målppnåelse 2017... 8 Registrerte anmeldelser g saker... 8 Avgjø reiser... 9 Klager til Riksadvkaten... 10 Saker under behandling... 10 Saksbehandlingstid...11 Andre aktiviteter... 12 Omrganisering... 12 Internasjnalt samarbeid... 12 Kmpetanse utvikling... 13 Infrmasjnsarbeid g erfaringslæring i plitiet g påtalemyndigheten... 13 IV. Styring g kntrll i virksmheten... 14 Mål-g resultatstyring...^ Internkntrll g risikvurderinger...15 Saker fra Riksrevisjnen...15 Oppfølging av IKT... 15 Nypprettet stilling sm IKT-medarbeider... 15 Oppfølging av Handlingsplan fr infrmasjnssikkerhet i statsfrvaltningen 2015-2017... 15 Bedre utnyttelse av ressurser g øke prduktiviteten... 15 Krav lærling i statlige virksmheter... 16 Evalueringer... 16 Likestilling.........16 Persnalplitikk... 17 Samfunnssikkerhetg beredskap... 18 Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

V. Vurdering av framtidsutsikter... 18 VI. Årsregnskap... 20 Ledelseskmmentarertil årsregnskap 2017... 20 Kntantregnska pet - prinsipper... 22 Oppstilling av bevilgningsrapprtering pr. 31.12.2017... 23 Nte A...^ Nte B...24 Oppstilling av artsknt rapprtering... 25 Virksmhetsregnskap- prinsipper... 26 Resultatregnskap... 29 Balanse-eiendeler... 30 Balanse-statens kapital g gjeld... 31 Nter-(1,23A5,6,7A,7B,8,9 g 10)...^ Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

l. li,^^w lc^r;^m'iif; Spesialenheten skal i tråd med departementets tildeling løse sitt ppdrag, sm på grunn av trekk i samfunnsutviklingen, ny teknlgi mv/ blir mer kmplisert, med samme kvalitet g med samme temp sm i dag. Dette skal skje samtidig sm de øknmiske ressursene gradvis knappes ne ned ved avbyråkratiserings- g effektiviseringskutt (ABE). Dette er krevende. Virksmheten har et ppdrag sm gir lite rm fr priritering med tanke på hvr grundig hver enkelt sak skal håndteres, g må unngå tiltak sm kan svekke tilliten til samfunnets evne til å etterfrske g frfølge straffbare handlinger i plitiet g påtalemyndigheten. Sjefen fr Spesialenheten har i 2017 gitt en intern arbeidsgruppe i ppdrag å identifisere g beskrive mulige effektiviseringstiltak i enheten. Gruppen skal blant annet analysere saksflyten i virksmheten g vurdere m endringer i dagens avdelingsstruktur kan være effektiviserende. Arbeidsgruppens mandat er vidt, g gruppemedlemmene kan ikke fritas fr andre ppgaver. Fristen fr å avgi rapprt er derfr satt til l. september 2018. Spesialenheten har i 2017, av hensyn til kvalitet- g driftssikkerhet innenfr IKT-mrådet, funnet det nødvendig å pprette en ny stilling sm IKT-medarbeider. Stillingen kmmer i tillegg til stilling sm IKT-rådgiver, g skal blant annet bidra til at enheten kan gjennmføre tiltak sm økt digitalisering av arbeidsprsesser. Virksmheten registrerer løpende en økning i datamengde g derav et økende behv fr supprt, ppdateringer g vedlikehld. Resultatkravet fr Spesialenheten i 2017 var at saksbehandlingstiden skulle være minst like gd sm fregående år. Saksbehandlingstiden ble i 2017 180 dager, mt 183 dager i 2016. Utviklingen kan islert sett ppfattes sm psitiv. Antallet nye saker til Spesialenheten i 2017 er 8 % lavere enn i 2016. Enheten registrerte i 2017 757 nye saker, mt 825 i 2016. Det underliggende tallmaterialet viser at enheten i 2017 mttk færre saker fra 11 av 12 plitidistrikt. Spesialenheten har ikke sett nen klar årsak til at antallet nye saker er lavere enn tidligere. En mulig frklaring er at plitiet i 2017 har færre arrestfrhld. Vi må samtidig ta høyde fr at det vil frekmme svingninger fra år til år i antallet nye saker. Det kan ikke frventes at saksmengden vil være stabil eller alltid økende. At antallet anmeldelser mt ansatte i plitiet g påtalemyndigheten er lavere enn tidligere må i seg selv kunne ppfattes å være en psitiv nyhet. Færre nye saker i 2017 har i løpet året ikke gitt en reduksjn i antall saker under behandling. Enheten hadde ved årsskiftet 2017/2018 28 flere saker under behandling enn ved fregående årsskifte. Den tydeligste årsaken til dette er at antallet saker under behandling ved etterfrskingsavdeting Øst-Nrge, sm er den klart største etterfrskingsavdelingen, har økt. Avdelingen har i 2017 avgitt innstilling til sjefen i færre saker enn det sm har vært nrmalt. Antallet innstillinger fra avdelingen var i 2017 317, mt 412 fregående år. Avdelingen har fra 2014 hatt betydelige ppgaver knyttet til en mfattende straffesak. Avdelingen har i 2017 gså hatt flere andre etterfrskingsppdrag sm har stilt betydelige krav til infrmasjnsinnhenting g analyse. Selv m det har vært ytt bistand til avdelingen fra andre etterfrskingsavdelinger, har en viss pphpning av saker ikke vært mulig å unngå. Situasjnen ved avdelingen følges nøye g det vurderes løpende m det er muligheter fr mfrdeling av ppgaver. Spesialenhetens erfaring er at mange saker i prteføljen i dag krever en større ressursinnsats enn tidligere. Ny teknlgi medfører at infrmasjnsmengden øker, g det samme gjør behvet fr analyse. Sakene ved Spesialenheten har gså i ne grad endret karakter. Flere saker reiser spørsmål knyttet til viktige temaer i samfunnsdebatten, sm plitiets metdebruk, plitiets evne til å etterfrske alvrlig kriminalitet/ varsling i plitiet, g brgernes trygghet. Et eksempel på det siste er Spesialenhetens etterfrsking i sammenheng med skredulykken på Svalbard i desember 2015. Eksempler på andre saker sm kan kreve betydelig etterfrskingsinnsats er saker m krrupsjn gseksuallvbrudd. Spesialenhetenfr plitisaker-årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet2017

En nå pensjnert plititjenestepersn, sm ble pågrepet av Spesialenheten i februar 2014, ble i september 2017 dømt av Osl tingrett fr medvirkning til grv narktikafrbrytelse g krrupsjn til en straff av fengsel i 21 år. En medtiltalt ble dømt til straff av fengsel i 15 år. Saken har i 2017,sm i fregående år, medført betydelige kstnader. Alle kstnader i 2017, inkludert lønnsutgifter fr persnell fra Krips, sm har vært avgitt til Spesialenheten fr å delta i arbeidet med saken, er dekket innenfr departementets tildeling pr. januar 2017. Spesialenhetens bevilgning fr 2017 ble økt med 1/5 mill. krner fr å styrke grunnbemanningen g gi rm fr nødvendig kmpetansehevingstiltak. Blant annet på grunn av kstnader frbundet med frberedelse g gjennmføring av den vennevnte hvedfrhandlingen, var det i 2017 ikke mulig å priritere de frmål sm var tiltenkt ivaretatt ved budsjettøkningen. Enheten vil gså i 2018 ha betydelige ekstrardinære kstnader knyttet til saken. Da i frbindelse med frberedelse g gjennmføring av ankefrhandling. Det vil derfr heller ikke i 2018 være rm fra styrke grunnbemanningen slik sm frutsatt. Spesialenhetens arbeid får str ppmerksmhet. Undersøkelser av mediebildet viser at enheten i 2017 var mhandlet i 2997 medieppslag, Antallet medieppslag i 2016 var 2710. Sm vedlegg til denne årsrapprteringen til Justis- g beredskapsdepartementet følger Spesialenhetens årsrapprt fr 2017. Artiklene i rapprten tar pp nen av de temaene sm har stått sentralt i enhetens arbeid det siste året. Temaer sm belyses eller kmmenteres er blant annet plitiets bruk av skytevåpen, uønsket seksuell ppmerksmhet g ulvlige søk i plitiets registre. Vår erfaring er at infrmasjn m faktiske hendelser bidrar til diskusjn g læring. Rapprten innehlder krte referat fra alle saker sm har vært behandlet i dmstlen g alle saker sm har ført til vedtak m at det er pptrådt straffbart, såkalte psitive påtaleavgjørelser. Hamar, 16. februar 2018 i.// ; Jan Egi] Presthus S^ef fr Spesialenheten fr plitisaker Spesiatenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

Spesialenheten fr plitisaker er en sentral landsdekkende enhet med ansvar fr å etterfrske, påtaleavgjøre g iretteføre saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten fr plitisaker ble virksm fra l. januar 2005. Spesialenheten er ikke en del av plitiet eller den rdinære påtalemyndighet. Enheten er administrativt underlagt Justis-g beredskapsdepartementet g faglig underlagt Riksadvkaten. Spesialenheten fr plitisaker skal bidra til å nå justis- g beredskapssektrens måt i straffesakskjeden/ sm er å redusere alvrlig kriminalitet, styrke frebyggingen av kriminalitet g bidra til en mer effektiv straffesakskjede. Fr å skape en trygg hverdag med lav kriminalitet, er det en frutsetning at straffesakskjeden fungerer effektivt innenfr hvert ledd g at det er gd samhandling g flyt mellm de ulike aktørene g ppgavene. Justis- g beredskapsdepartementet har med bakgrunn i bl.a. målene i Prp. l S (2016-2017) g risikvurderinger knyttet til målppnåelse, fastsatt styringsparameter fr 2017 i dialg med Spesialenheten: Gjennm etterfrsking g påtale av alvrlig kriminalitet i plitiet, infrmasjnsarbeid g erfaringslæring i plitiet g påtalemyndigheten skal Spesialen heten fr plitisaker bidra til å nå målet m å redusere alvrlig kriminalitet, g ppretthlde publikums tillit til plitiet g påtalemyndigheten. Spesialenheten fr plitisaker skal bidra til å nå målet m å styrke frebyggingen av kriminalitet internt i plitiet ved blant annet å bidra til læring i plitiet. Spesiatenheten fr plitisaker skal gjennm effektiv saksbehandling g indirekte gjennm sin kntrllfunksjn bidra til å nå målet m en mer effektiv straffesakskjede. Departementet frventer at resultatene i 201 7 skal være minst like gde sm fregående år. Spesiaienheten fr plitisaker har ansvar fr å fastsette knkrete resultatkrav fr styr in gspara meteren. De høyest pririterte sakstyper i Spesialenheten er følgende; ^ Saker hvr nen er død eller alvrlig skadet sm følge av plitiets eller påtalemyndighetens tjenestehandlinger v^ Saker sm gjelder unødig maktbruk ^ Saker sm gjelder spørsmål sm kan innebære at ansatte i plitiet har et ulvlig samarbeid med knminelle/kriminelle miljøer ^ Saker hvr det er frekmst av diskriminehng/pplevd frskjellsbehandling Spesialenheten 1-r ptitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

aktiviteter Prdukter / tjenester ' -y*-. < ** ^fflbsade3é^i *fi2s we*< ^F^l innsatsfaktrer samfunnseffekter * 33 årsverk * 46/950 milliner krner i bevilgning ver statsbudsjettet * Etterfrske g påtaleavgjøre saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten * Infrmasjnsarbeid * Bidra til læring i plitiet *Straffreaksjner * Redusere alvrlig kriminalitet g bidra til publikums tillit til samfunnets evne g vilje til å etterfrske g frfølge straffbare frhld begått av ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten * Redusere alvrlig kriminalitet * Styrke frebyggingen av kriminalitet * Bidra til å nå justissektrens nnål m en mer effektiv straffesakskjede Organisasjnen Spesialenheten er rganisert med ett nivå fr etterfrsking g ett nivå fr saksavgjørelse g verrdnet ledelse. Sjefen fr Spesialenheten, sm har det verrdnede ansvaret fr virksmheten g treffer påtaleavgjørelse i alle saker, har kntr i Hamar. Spesialenheten har 35 fast ansatte medarbeidere hvrav 15 er etterfrskere. De ansatte er lkalisert med 19 ansatte på Hamar, 9 i Osl, 3 i Trndheim g 4 i Bergen. l tillegg til fast ansatte medarbeidere deltar 12 persner sm er ppnevnt på verv i arbeidet med saker i Spesialenheten. Ordningen med verv understreker enhetens uavhengighet g skal bidra til åpenhet g tillit. Ledelsen består av: Sjef: Jan Egil Presthus Assisterende sjef: Gur Glærum Kleppe Administrasjnssjef: Vigdis T. Aaseth Leder fr etterfrskingsavdeling Øst-Nrge: Liv Øyen Leder fr etterfrskingsavdelingvest-nrge: Ellen Eikeseth Mjøs (advkat på verv) Leder fr etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge: Halvr Hjelm-Hansen (advkat på verv] Sjefen fr Spesialenheten Sjef Assisterende sjef 3 juridiske rådgivere 2 IKT rådgivere Adminsitrativ stab Administrasjnssjef 1 rådgiver 4f8rsteknsulenter/senirknsulenter r Etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge Leder (advkat på verv) 1 etterfrskingsleder 2 spesialetterfrskere 3 advkater på ven/ Etterfrskingsavdeling Vest-Nrge Leder (advkat på verv) 1 etterfrskingsleder 3 spesialetterfrskere 3 advkater på ven/ ^ Etterfrskingsavdeling Øst-Nrge Leder (tast) 3 etterfrskingsledere 10 spesialetterfrskere 1 førsteknsulent 4 advkater på verv Spesialenhetenfr plitisaker-årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet 2017 7

Spesialenheten er et brutt budsjettert frvaltningsrgan underlagt Justis- g beredskapsdepartementet. Bevilgningen ver statsbudsjettet i 2017 var 46,950 milliner krner. Spesialenheten utarbeider sitt virksmhetsregnskap etter peridiseringsprinsippet, i henhld til de statlige regnskapsstandardene SRS, i tillegg tit den rdinære statsregnskapsrapprteringen sm følger kntantprinsippet. Fr nærmere detaljer vises det til del VI. Årsregnskap. Nøkkeltall fr årsregnskapet Tabellen nedenfr viser utvalgte nøkkeltall fra årsregnskapet 2014, 2015 2016 g 2017. Nærmere mtale fremgår i del VI. Årsregnskap. Beløp i hele 1000 krner 2014 2015 2016 2017 Antall årsverk 32 35 33 33 Samlet tildeling kap. 460 (inkl. verført fra tidligere år) *) 55576 46641 40712 46950 Lønn g ssiale utgifter inkl. pensjnskstnader 33489 34871 32570 33100 Lønnskstnader pr. årsverk uten pensjnskstnader 937 884 882 920 Hnrarer til advkater på verv, inkl. arbeidsgiveravgift *) 2349 3313 2413 1837 Lønnsrefusjner fr avgitt persnell fra Krips m.fl. *) 8694 2993 923 704 Utnyttelsesgrad *)Fr 2017 er pensjnskstnader Inkludert i samlet tildeling 97,1 % 101.4 % 98,8 % 96,1 % Vtumtali Tabellen nedenfr viser antall mttatte anmeldelser g gjennmsnittlig saksbehandlingstid i periden fra 2014 til 2017. Kmmentarer g øvrige tall fremgår i del III. Arets aktiviteter g resultater. 2014 2015 2016 2017 Mttatte anmeldelser 1029 1151 1188 970 Gjennmsnittlig saksbehandlingstid - antall dager 159 204 183 180 g res Registrerte anmeldelser g saker Tabellen nedenfr viser antall mttatte saker g anmeldelser. At antall anmeldelser er flere enn antall saker skyldes at en sak kan mfatte flere anmeldte g/eller flere anmeldelser. 203.4 2015 2016 2017 Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Midt/ Nrd 207 250 181 249 145 211 137 163 Vest 180 217 222 321 223 307 191 240 Øst 447 552 462 577 457 670 424 562 Sjefen 9 10 3 4 5 5 Ttalt 843 1029 868 1151 825 1188 757 970 Spesiaienheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 8

Antall registrerte anmeldelser er i 2017 970. l 2016 ble det registrert 1188 anmeldelser. Dette betyr at det er registrert 18 % færre anmeldelser i 2017 enn i 2016. Dersm en ser på mttatte saker er nedgangen fra 2016 til 2017 på 8 %. At enheten i 2017 ville få en nedgang] antall anmeldelser sammenlignet med fregående år viste seg nkså tidlig i 2017. l mai 2017 ble nedgangen fra 2016 målt å være på 28 %. Etterfrskingsavdelingene ble da av sjefen bedt m å peke på mulige årsaker. Det ble da vist til aten mulig årsak kan være at antallet arrestfrhld i plitiet er lavere enn tidligere. Det er på det rene at plitiet i 2017 har et lavere antall arrestfrhld enn i fregående år. Tall sm Spesialenheten har mttatt fra Plitidirektratet viser at ttalt antall arrestfrhld i 2017 var 36217. l 2016 var tallet 40502. Det betyr at det fra 2016 til 2017 har vært en reduksjn på 10/6 % i antallet registrerte arrestfrhld i plitiet. Dette er selvsagt ikke den eneste frklaringen på reduksjnen i antall anmeldelser g saker inn til Spesialenheten i 2017, men anses å ha vært en medvirkende faktr. Antalletsakerganmeldelser ver år viser at det vil være svingninger. Det kan ikkefrventesatantalletanmeldelsergsaker skal være likt eller stigende fra år til år. Spesialenheten har ikke fretatt en nærmere analyse av endring i sakstyper. Dette vil være et nkså krevende arbeid/ blant annet frdi fte brukte sakskder vil dekke et nkså bredt spekter av feil g mulige straffbare frhld. Dette gjelder særlig fr kden tjenestefeil. Jf. straffelven 171 g 172. Et inntrykk hs sjefen er at enheten i dag mttar færre anmeldelser med påstand m ulvlig maktbruk enn tidligere. Tabellen nedenfr viser antall mttatte anmeldelser g mttatte saker pr. plitidistrikt g endring fra 2016 til 2017. Vi ser her at antallet anmeldelser g saker er redusert fr 11 av 12 plitidistrikt. Plitidistriktene er i denne versikten å anse sm gegrafiske mråder, hvilket betyr at Osl mfatter særrganer lkalisert til mrådet. Størst betydning fr ttalen har reduksjnen fr Osl/ sm har 94 færre anmeldelser i 2017 enn i 2016. 2016 2017 Endring fra 2016 til 2017 Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Saker Anmeldelser Osl 164 265 134 171-18% -35 % Øst 83 126 77 110-7% -13% Innlandet 61 77 61 76 0% -1% Sør-Øst 124 170 112 142-10% -16 % Agder 23 30 51 76 +122 % +153 % Sør-Vest 88 121 71 88-19% -27% Vest 106 143 94 113 -u % -21% Møre g Rmsdal 33 47 30 45-9% -4% Trøndelag 46 59 52 56 13% -5% Nrdland 48 77 44 53-8% -31% Trms 24 34 12 17-50% -50% Finnmark 25 39 19 22-24% -44% Sysselmannen på Svalbard l l Ttalt 825 1188 758 970-8% -18% AVSIøl ; e r' Tabellen på neste side viser antall påtaleavgjrte saker g anmeldelser, psitive avgjørelser, anmeldelser sm er henlagt uten etterfrsking, saker endt til administrativ vurdering g antall klager behandlet hs Riksadvkaten. Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

2014 2015 2016 2017 Påta lea vgjrte saker 784 780 945 712 Påtaieavgjrte anmeldelser 1020 1117 1353 1003 Psitive påtaleavgjørelser (frelegg, tiltale, påtaleunnlatelse) 36(4%) 27 (2 %) 52 (4 %} 41 (4 %) Antall persner/fretak sm ble ilagt en straffreaksjn 22/0 21/2 29/0 29/0 Henlagt uten etterfrsking 45% 45% 45% 49% Oversendt til administrativ vurdering 39 56 54 38 Klager til Riksadvkaten 174 149 203 175 712 saker ble påtaleavgjrt av Spesialenheten i 2017. Sakene utgjør til sammen 1003 anmeldelser. Dette er en nedgang fra 2016 da det ble avgjrt 945 saker/1353 anmeldelser. Ette rfrskingsavd eling Øst-Nrge har i 2017 levert færre innstillinger til sjefen enn fregående år. Avdelingen leverte i 2016 412 innstillinger, l 2017 har avdelingen levert 317 innstillinger. Leder fr avdelingen har i sine kmmentarer bemerket at avdelingen har 10 etterfrskere g at 3 av dem første halvår 2017 var sterkt engasjert i sammenheng med tingrettsbehandlingen av en mfattende straffesak. Dette engasjementet medførte senere fravær knyttet til avspasering. Det har i tillegg vært sykefravær g turnver ved avdelingen i 2017.Leder har gså vist til at avdelingen i 2017 har hatt til behandlingen rekke saker sm skiller seg ut ved at det er relativ stre krav til perativ innsats, infrmasjnsinnsamling g analyse. Antallet saker til behandling hs sjefen var pr. 31.12.2017 137. Selv m antallet var lavere enn 31.12.2016, er dette antallet fr høyt. En medvirkende årsak tit at det ikke ble avgjrt flere saker hs sjefen er at assisterende sjef i første halvår 2017 brukte all sin tid på et aktrat. l 2017 ble det i 41 av 1003 behandlede anmeldelser reagert med frelegg, tiltale eller påtaleunnlatelser (4 %). Dette mfatter i ålt 29 persner. Antallet er på samme nivå sm fregående år. Andelen saker hvr det ikke er iverksatt etterfrsking (avgjørelseskde 022 g 106) utgjør ca. 49 % av påtaleavgjrte saker. Dette er saker hvr det etter en grundig vurdering av pplysninger i anmeldelsen, g gjennmgang av dkumentasjn hs plitiet sm kan belyse det anmeldte frhld, knkluderes med at det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterfrsking. Det anses ikke sannsynlig at plitiet har pptrådt straffbart, l mange av disse sakene tas gså avhør av anmelder før det knkluderes. Spesialenheten skal i henhld til påtaleinstruksen 34-7 sende en sak til berørt plitimester eller særrgan dersm det gjennm etterfrskingen har kmmet fram frhld sm bør vurderes administrativt. Spesialenheten har i 2017 versendt 38 saker til plitimester eller sjef fr særrgan fr administrativ vurdering. Riksadvkaten har i 2017 behandlet 175 klager på Spesialenhetens avgjørelser. Antallet klager utgjør 25 % av påtaleavgjrte saker i samme peride. Spesialenhetens vedtak ppretthldes i 172 av sakene. Riksadvkaten har i t saker endret henleggelsesbegrunnelsen g har i en sak berdret ytterligere etterfrsking. 5ak^t- undm behandiing Tabellen på neste side viser antall saker under behandling. Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 10

381 saker var til behandling i Spesialenheten pr. 31. desember 2017. Etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge hadde i begynnelsen av 2017 lav saksinngang g vertk da flere saker fra etterfrskingsavdelingøst-nrge. Antallet saker til behandling ved avdelingen pr. 31.12.2017 inkluderer saker sm er vertatt fra andre avdelinger. Avdelingen anses ved inngangen til 2018 å ha gd kntrll på prteføljen. Prteføljen fr etterfrskingsavdeling Vest-Nrge vurderes ved årsskiftet å være under kntrll. Antallet saker under behandling er nær det halve sammenlignet med situasjnen pr. 31.12.2016. En etterfrsker ved avdelingen var første halvår 2017 fullt ut engasjert med ppgaver knyttet til en hvedfrhandling i tingretten. Avdelingen hadde derfr i 2017 en ekstra etterfrsker i vikariat. Selv m avdelingen i 2018 gså må avgi ressurser i sammenheng med lagmannsrettsbehandlingen av den samme saken, er det ikke funnet å være rm fr å frlenge vikariatet. Avdelingen vil i perider i 2018 kun ha t etterfrskere, g det kan bli krevende. Fr å avhjelpe situasjnen er ette rfrskingsansva ret fr Nrdmøre g Rmsdal plitidistrikt verført til etterfrskingsavdeling Midt-Nrge g Nrd-Nrge. Det er i tillegg frutsatt at det ved behv skal gis etterfrskingbistand fra andre avdelinger. Det vises, m etterfrskingsavdeling Øst-Nrge g sjefen/ til kmmentarer under tabellen m avgjørelser. Se venfr. Sjefen fr Spesialenheten har i 2017 nedsatt en arbeidsgruppe sm er gitt i ppgave å identifisere g beskrive mulige effektiviseringstiltak i Spesialenheten. Det er i ppnevningen vist til at enheten i tildelingsbrevet fra Justis- g beredskapsdepartementet fr 2017 er pålagt å arbeide systematisk med å utnytte tildelte ressurser bedre g øke prduktiviteten. Gruppen er blant annet bedt m å vurdere m endringer i rganiseringen av etterfrskingsnivået i Spesialenheten kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse. Arbeidsgruppen mtales ne nærmere nedenfr. Med utgangspunkt i målene i Prp. l S (2016-2017) har Justis- g beredskapsdepartementet i dialg med virksmheten fastsatt Spesialenhetens resultatmål g styringsparametere. Måleenhet: «Antall dager i gjennmsnitt» - Resultatkrav: «minst like gde sm fregående år». Spesialenheten har fastsatt knkret resultatkrav sm er at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være innenfr 150 dager. Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 11

Tabellen nedenfr viser gjennmsnittlig saksbehandlingstid ved etterfrskingsavdelingene (fra mttatt til innstilling) g hs sjefen (fra innstilling til avgjrt). 2015 2016 2017 Mttatt til Innstilling Mttatt til Mttatt til Innstilling Mttatt til Mttatt til Innstilling Mttatt til innstilling til avgjrt avgjrt innstilling til avgjrt avgjrt innstilling til avgjrt avgjrt Midt/ Nrd Ill 57 168 95 42 137 71 48 119 Vest 105 46 151 135 43 178 128 37 165 Øst 141 108 249 106 94 200 117 85 202 Ttalt 124 80 204 Ill 72 183 114 66 180 Gjennmsnittlig saksbehandlingstid fra mttatt sak til avgjørelse var i 2017 180 dager. Det er 3 dager krtere enn i 2016, da saksbehandlingstiden var 183 dager, l 2015 var saksbehandlingstiden 204 dager. Spesialenheten har i 2017 nådd det fastsatte resultatkravet m at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være minst like gd sm fregående år, men har ikke nådd det knkrete resultatkravet sm er at saksbehandlingstiden skal være innenfr 150 dager. Tabellen nedenfr viser andelen av saker sm er avgjrt innen 5/ 9 g 12 måneder eller mer fr hele virksmheten ttalt. 2015 2016 2017 Innen 150 dager (5 måneder} 37% 43% 45% Innen 270 dager (9 måneder) 33% 37% 34% Innen 365 dager (12 måneder) 17% 13% 14% Over 365 dager (12 måneder} 12% 7% 7% Sm det fremgår er andelen innenfr målet på 5 måneder 45 %. Andelen er ne økt fra 2016 da andelen var 43 %. l 2014 var andelen 59 %. Saksbehandlingstiden er fr høy i Spesialenheten. Om årsaken til at saksbehandlingstidsmålet ikke nås g mulige tiltak vises til kmmentarer under Avgjørelser g Saker under behandling. Se venfr. ^r Omfganiyering Sjefen fr Spesialenheten besluttet i september 2017 å pprette administrativ stab underlagt sjefen fr Spesialenheten. Staben er pprettet med egen leder (administrasjnssjef) sm har lederfunksjn g persnalsvar fr øvrig persnell i staben. Persner med administrative ppgaver hs sjefen fr Spesialenheten har fram til nå vært direkte underlagt sjefen. Staben mfatter til sammen 5,6 stillinger. IKT-rådgiver inngår ikke i staben g er frtsatt direkte underlagt sjefen fr Spesialenheten. Internasjnalt samarbeid Nrdisk samarbeid Spesialenheten fr plitisaker var i september 2017 i Osl vertskap fr møte mellm virksmheter i Nrden sm blant annet har sm ppgave å etterfrske saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Møtet g samarbeidet er beskrevet ne mer utfyllende i vedlagte rapprt, Spesialenhetens årsrapprt fr 2017. Seminar fr påtalejurister i Gergia l Juni 2017 hldt en jurist g en etterfrsker fra Spesialenheten et t dagers treningsseminar fr 22 Spesialenhetenfrplitisaker-Årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet 2017 12

representanter fra gergisk påtalemyndighet. Seminaret ble gjennmført etter ønske fra Eurparådet. Tema fr var seminaret var etterfrsking av pliti med fkus på saker sm gjelder "ill-treatment and trture. Spesialenheten måtte frut fr gjennmføringen utarbeide en plan fr gjennmføringen, fr gdkjenning av Eurparådet. Seminaret er beskrevet ne mer utfyllende i vedlagte rapprt, Spesialenhetens årsrapprt fr 2017. EPAC Spesialenheten har siden 2006 deltatt på de fleste av EPACs årlige knferanser. Spesiatenheten valgte i 2017 ikke å delta. K"!np^;iii"^u/!k!in^ Spesialenhetens bevilgning i 2017 ble økt med 1,5 mill. krner fr å styrke grunnbemanningen g gjennmføre kmpetansetiltak. Det har på grunn av strt press på saksbehandlingen vært vanskelig å sette av nk tid til kmpetanseutvikling g det har ikke vært rm fr flere stillinger. Spesialenheten har i sammenheng med frberedelse g gjennmføring av hvedfrhandling av sak i Osl tingrett første halvår 2017 dekket kstnader frbundet med avgivelser av persnell fra Krips. Samfunnet g plitiet er i endring. Dette gjelder blant annet innenfr mråder sm datateknlgi g metder fr kmmunikasjn g samhandling. Bevisinnhenting krever ny kunnskap g tar fte lengre tid. Spesialenhetens medarbeidere ppfatter det krevende å utføre sitt ppdrag g samtidig være trygg på at en utvikler g hlder det kunnskapsnivået sm er nødvendig fr å møte utviklingen i samfunnet g plitiet. Mangelfull kunnskap betyr redusert effektivitet g risik fr feil. Spesialenhetens medarbeidere har i 2017 deltatt ved følgende kurs/knferanser: Spesialetterfrsker - Tilrettelagt avhør - Krips -januar. Spesialetterfrsker-Operativ kriminalanalyse-krips-juni. Sjef, assisterende sjef g spesialetterfrsker - Plitihøgsklens frskningsknferanse -Juni. Førsteknsulent - Brukerfrum Public 360 - september. Jurister g kntransatte - Klarspråkkurs v/ Språkrådet - september. Jurist g spesiaietterfrsker - Nasjnal etterfrskingsknferanse - Krips - september. IKT-rådgiver - Sertifiseringskurs i ffentlige anskaffelser - ktber/nvember. Kntransatte-Kundefrum, regnskapskurs g fagdag-dfø-spradisk. Spesialenhetens interne fagsamling fr alle ansatte g advkater på verv i nvember hadde erfaringslæring sm hvedtema. Generaladvkatembetet rienterte m frsvarets instruks fr bistand til plitiet. Stipendiat Kai Spurkland ved Plitihøgsklen hldt fredrag m prblemstillinger knyttet til frsvarets bistand til plitiet. U-jrmasjti^arbeid g erfaringslbu'mg l plitiet g påtaiemyndigheten Sm vedlegg til denne årsrapprteringen til Justis- g beredskapsdepartementet følger Spesialenhetens årsrapprt fr 2017. Spesialenhetens hvedppgave er å etterfrske g påtaleavgjøre saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet g påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Enheten skal samtidig bidra til at allmennheten får infrmasjn m rdningen/ hvrdan den arbeider g hvilke avgjørelser sm treffes. Et viktig redskap i vårt infrmasjnsarbeid er utarbeidelsen av årsrapprten, sm blant annet gjøres tilgjengelig på enhetens nettside. Artiklene i årets rapprt tar pp nen av de temaene sm har stått sentralt i enhetens arbeid det siste året. Temaer sm belyses eller kmmenteres i rapprten er blant annet plitiets bruk av skytevåpen, uønsket seksuell ppmerksmhet g ulvlige søk i plitiets registre. Vår erfaring er at infrmasjn m Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

faktiske hendelser bidrar til diskusjn g læring. Rapprten innehlder krte referat fra alle saker sm har vært behandlet i dmstlen g alle saker sm har ført til vedtak m at det er pptrådt straffbart, såkalte psitive påtaleavgjørelser. Spesiaienheten skal i henhld til regler i påtaleinstruksen sende en sak til berørt plitimester eller særrgan dersm det gjennm etterfrskingen har kmmet fram frhld sm bør vurderes administrativt. Antallet saker pr. år sm har vært sendt til administrativ vurdering har nrmalt ligget på rundt 50. Førsteamanuensis Linda Hel g førsteamanuensis Brita Bjørklund, sm begge er tilsatt ved Plitihøgsklen/ har undersøkt et utvalg av saker sm Spesialenheten har sendt til plitidistriktene. En krt beskrivelse av undersøkelsen, funn g vurderinger er inntatt i vedlagte årsrapprt. Vurderingen ppfattes å være at det her er rm fr frbedring. Spesialenhetens samarbeid med virksmheter i andre nrdiske land med samme eller til dels samme ppgaver er styrket/ g gir i dag et utbytte sm ppfattes sm nyttig av alle. Sammenligning av statistikk viser blant annet at en lav andel psitive påtaleavgjørelsergen høy andel henleggelserikke er et særegent nrsk fenmen. Enhetens vurdering er at Spesialenheten, sm et selvstendig etterfrskings- g påtalergan, er den av de nrdiske rdningene sm samlet sett best imøtekmmer krav sm kan stilles til denne type rdninger m blant annet uavhengighet, vedtaksbegrunnelser mm. Spesialenheten legger ut sammendrag av vedtak i alle saker på sin nettside. Erfaringen er at dette har bidratt til bedre kunnskap blant de sm har interesse fr enhetens arbeid m anmeldelser sm behandles g hvrfr henleggelsesprsenten er høy. Enkelte saker med str allmenn interesse presenteres i sin helhet i annymisert frm. Spesialenheten hlder årlig flere fredrag fr ledere g tjenestepersner i plitiet. Dette mfatter blant annet plitihøgsklestudenter. Spesialenhetens mål g styringsparametere er fastsatt i tildelingsbrev fra Justis-g beredskapsdepartementet. l tillegg til etatstyringsmøte g den løpende dialgen mellm departementet g virksmheten rapprteres det 2. g 3. tertial på bl.a. målppnåelse. Virksmheten har gd styring g kntrll, tiipasset enhetens egenart, risik g vesentlighet. Den interne styringen gjennmføres bl.a. ved møter i ledergruppen hver annen uke. l tillegg frelegges sjefen skriftlige rapprter fra ledere i etterfrskingsavdelingene m status i saksprteføljen hver annen måned gjennm året. Spesialenheten har i 2017 nådd det fastsatte mål- g resultatkravet m at gjennmsnittlig saksbehandlingstid skal være minst like gde sm fregående år ved at saksbehandlingstiden er redusert fra 183 til 180 dager. Enhetens knkrete resultatkrav m at saksbehandlingstiden skal være innen 150 dager er ikke nådd. Sjefen fr Spesialenheten har i dialgen med ledere i virksmheten bedt m at det i 2018 legges enda mer arbeid i aktiv styring av medarbeideres innsats g pririteringer, g at tiltak sm kan hindre at saker havner i kø ved avdelingene iverksettes tidligere enn det sm hittil har vært vanlig. Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

mtemkntrøll Q^ risl Enheten har rutiner fr interne kntrller sm gjennmføres utfra risik g vesentlighet. Det er 12017 ikke avdekket vesentlige risikfrhld. Det vises fr øvrig til brev datert 15. februar 2018 hvr Spesialenheten redegjør nærmere fr enhetens internkntrll. Spesialenheten har ingen merknader i revisjnsberetning fra Riksrevisjnen fr 2016. Kvalitet g driftssikkerhet innenfr IKT-mrådet ppleves i stadig større grad å være helt vesentlig fr enhetens ppgaveløsning. Arbeidsmengden på drift g frvaltning av enhetens IKT-prtefØlje har økt kraftig i løpet av de siste årene. Fr bl.a. å kunne håndtere krav til sikker drift, besluttet sjefen fr Spesialenheten i nvember 2017 å lyse ut en stilling sm IKT-medarbeider. Styrking av virksmheten på dette mrådet skal gså bidra til at en lykkes med å håndtere krav til digitalisering av arbeidsprsesser. Videre vil styrkingen gi økt effektivitet ved at enhetens medarbeidere mer effektivt enn i dag kan få bistand til å løse sine ppgaver g veiledes der ppgaveløsningen krever særskilt IKT-kmpetanse. Den sm er ansatt i stillingen tiltrer i april 2018. Fr øvrig vises det til pkt. nedenfr vedørende arbeidsgruppen sm skal identifisere g beskrive mulige effektiviseringstiltak er mtalt. ^pfølging av Handlingsplan fr infrmasjnssikkerhet i statsfrvaltningen 201S-2017 Det fremgår av tildelingsbrevet punkt 5.6.1 at Spesialenheten skal rapprtere på ppfølging av Handlingsplan fr infrmasjnssikkerhet i statsfrvaltningen 2015-2017/ jf. krav i Digitaliseringsrundskrivet. Det vises til Spesialenhetens brev datert l. juni 2012 g 14. mai 2014. Spesialenheten har sm mål m å utarbeide ett dkument sm kan danne grunnlag fr en relevant risikvurdering i frhld til infrmasjnssikkerhet ved alle nye anskaffelser g avrp av tjenester på IKTmrådet. Spesialenheten har kntinuerlig fkus på å effektivisere g digitalisere arbeidsprsesser ved enheten g har iverksatt enkelte tiltak, herunder endret rutine fr mttak g registrering av saker. Arbeidsgruppen, sm ska! identifisere g beskrive mulige effektiviseringstiltak, er nevnt venfr. Arbeidsgruppens mandat er å vurdere m enheten i dag har arbeidsrutiner sm gir riktig effekt av digitale verktøy, herunder m det er en hensiktsmessig ppgavefrdeling mellm persnell med saksbehandlingsppgaver g persnell i administrative støttefunksjner. Effekten av mulige tiltak innenfr følgende mråder skal vurderes: Rutiner ved mttak av sak, herunder registrering av sak/ innhenting av speilpplysninger g beslutning m iverksetting av etterfrsking. Organisering g styring av arbeidet ved ette rfrskn i ngsavd elinger, herunder gjeldende Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

avdelingsstruktur. Invlveringen av persner med verv i arbeidet i enheten. Innstilling, påtaleavgjørelse g utsending av sak. Det faller utenfr arbeidsgruppens mandat å freslå endringer av dagens t" nivå mdell/ sm anses å innebære at alle saker sm er etterfrsket skal avgjøres av sjefen fr Spesialenheten. Arbeidsgruppen skal levere sin rapprt til sjefen fr Spesialenheten innen l. september 2018. nu^v ia^nsng i statisg^ virt(s6t6hetei Spesialenheten har hatt møter med pplæringskntret OK stat m mulige lærlingplassser i Spesialenheten. Det ble vurdert å ta inn lærling i IKT-servicefag g kntrfag fra høsten 2018. Det anses med bakgrunn i kntakten med pplæringskntret OK stat vanskelig fr enheten å tilfredsstille krav til faglig ledelse. Dette gjelder både i frhld til kapasitet g kmpetanse. Spesialenheten har inngått avtale med Snans karriere/ smertiltaksarrangørfrnav, g har i dagen kandidat i arbeidspraksis ved administrativ stab. E:vaiueringeff Justis- g beredskapsdepartementet har i sin hvedinstruks fr Spesialenheten fr plitisaker bedt m at enheten med jevne mellmrm fretar brukerundersøkelser blant enhetens brukere. l tråd med dette gjennmfører enheten i 2018 en brukerundersøkelse rettet mt plitidistriktene g plitiets særrganer. Besvarelsene vil bli brukt i Spesialenhetens vurdering av målppnåelse, g identifisering av frhld knyttet til vårt arbeid sm bør endres fr å ppnå økt brukertilfredshet. Brukerundersøkelsen er sendt plitimester/leder fr særrgan. Selv m spørsmålene i undersøkelsen er utarbeidet med tanke på besvarelse i plitiet, er undersøkelsen gså sendt til statsadvkaten bete ne. Dette gjøres fr at embetene skal være rientert m undersøkelsen g fr at embeter sm finner det riktig kan avgi svar eller på annet vis kmmentere Spesialenhetens arbeid. Plitidistriktene er gitt svarfrist til l. mars 2018. Ijkesti Tabellen nedenfr er utarbeidet etter mal «Registreringsskjema frtilstandsrapprtering» i veileder fr statlige virksmheters likestillingsredegjørelse etter aktivitets- g rapprteringsplikten. Kjønnsba lanse Lønn" gj.snitt pr. mnd Menn % Kvinne % Menn (kr/%) Kvinner (kr/%) Ttalt i virksmheten 39% 61% 69 069 / 100 % 54656/79% Ledergruppen 25% 86% 99 967 / 100 % 74 272 / 74 % Saksbehandlere - jurister 33% 67% 56638/100% 54 809 / 97 % Spesiaietterfrskere 63% 37% 50604/100% 50 793 / 100 % Saksbehandlere - administrasjn 100 % 38 749 / 100 % Deltid 5,6% 2,8 % Midlertidig ansatte 5,6 % Freldrepermisjn 2.8% Legemeldt sykefravær 1% 1,6 % Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 16

Spesialenheten har pr. 1.2.2018 35 faste stillinger. 20 kvinner (57 %) g 15 menn (43 %). l tillegg er det utnevnt 12 advkater på verv. Av disse er 9 menn g 3 kvinner. Ledelsen ispesialenheten består av t menn (33 %) g fire kvinner (67 %) hvrav en av mennene g en av kvinnene er advkat på verv. Dersm en gjør beregninger i frhld til fast ansatte ledere er kvinneandelen 75 %. Persnell lønnes likt i den enkelte stillingskategri uavhengig av kjønn eller etnisk bakgrunn. Spesialenheten har en medarbeider med språklig g etnisk minritetsbakgrunn. Enheten har sm mål å ha et inkluderende arbeidsliv g det er et persnalplitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile beflkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn, nedsatt funksjnsevne g etnisk bakgrunn. Dette fremgår i Spesialenhetens stillingsannnser. Dersm det er kvalifiserte søkere med nedsatt funksjnsevne eller annen etnisk bakgrunn til nye stillinger innkalles minsten søker til intervju. Spesialenheten har ved rekruttering krav tit gd nrskkunnskap, både muntlig g skriftlig. Enheten har ikke funnet ulikheter eller andre utfrdringer knyttet til likestilling/ g det er ikke vurdert sm nødvendig å iverksette spesielle tiltak fr å fremme likestilling. ^rsnal^oiiti Spesialenheten har gd g tett dialg mellm ledelsen/ de tillitsvalgte g de øvrige medarbeiderne i virksmheten, g det er etablert ulike arenaer fr dette. Det avhldes møte i arbeidsmiljøutvalget t ganger pr. år med bl.a. ppfølging av særavtale m arbeidstidsbestemmelser g unntak fra arbeidsmiljølven. Enheten har inngått avtale m inkluderende arbeidsliv, l den frbindelse er det etablert rutiner fr å følge pp målsettingene sm er nedfelt i avtalen. Det er utarbeidet HMS handlingsplan med flere tiltak sm bl.a. ska! begrense sykefraværet. Overrdnet g mfrent mål er sm følger: Spesiaten heten fr plitisaker skat kjennetegnes av verdiene gdt ytnngskiima g framverlent. Arbeidsmiljøet i Spesialenheten skal ppleves tilrettelagt fr mestring g trivsel - både individuelt g sm enhet. Frihet under ansvar er en viktig faktr fr å skape en slik tilstand. Virksmheten ønsker å satse på de ansattes helse. Fr å mtivere til fysisk aktivitet g trening gis det fri til trening i arbeidstiden (l time pr. uke). Videre bidrar arbeidsgiver med øknmisk støtte til treningsavgift i helsestudi/ treningssenter, l tillegg er Spesialenheten tilknyttet bedriftshelsetjeneste sm tilbyr alle ansatte årlig helsekntrll. Bedriftshelsetjenesten gir generelle g individuelle frebyggende råd g veiledning - ergnmisk tilrettelegging av arbeidsplassen er et eksempel på dette siste. Spesialenheten gjennmfører Jevnlige medarbeiderundersøkelser. Undersøkelsen sm bie gjennmført høsten 2017 viser i all hvedsak at de ansatte er frnøyd med Jbben g at arbeidet er utfrdrende på en psitiv måte. Det er gd trivsel blant ansatte ved enheten. l HMS-handlingsplan har virksmheten sm mål at sykefraværet skal være under 4%. Sykefraværet i Spesialenheten var i 2017 3,47 %, g er således innenfr målet. Tabellen nedenfr viser hva sykefraværet har kstet fr virksmheten i 2017, g hvr mye enheten har fått refundert fra NAV sm følge av legemeldt sykefravær g fødselspermisjn. Kstnad Refusjn fra NAV Nett kstnad Fødselspermisjn 555 117,03-416 520,00 138 597,03 Kstnad legeme Idt fravær 394 172,81-279 328,00 114844,81 Kstnad egenmeldt fravær 150 258,40 150 258,40 l 099 548,24-695 848.00 403 700.24 Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 17

.^nteynitssisuc^re^t g beredskap Spesialenheten har ppdaterte risikvurderinger (ROS-analyse) av sektrmålene i tildelingsbrevet fr 2017. Generelt er risikvurderingene gde g inkluderer gså frslag til risikreduserende tiltak. Risikvurderingene presenteres fr ledergruppen g de tillitsvalgte, g ppfattes sm bevisstgjørende. Spesialenheten vurderer risik g sårbarhet innenfr sitt ansvarsmråde kntinuerlig. ROS-analysen revideres jevnlig, g ble sist gjennmført i september 2017. Enhetens største risik er, sm tidligere, vurdert å være innkmst av særlig etterfrskingskrevende saker sm bidrar til at saksbehandlingstiden blir fr lang. Videre anses det sm en risik at kmpetansenivået svekkes ved manglende etterutdanning/ kurs. Det er viktig å ppretthlde et faglig nivå sm gjør at ppgavene kan løses grundig g effektivt g med størst mulig grad av uavhengighet. Spesialenheten skal i 2018 ppdatere virksmhetens instrukser g planverk knyttet til beredskap. V. Vuial Utfrdringen fr Spesialenheten framver ppfattes å være å løse ppgaven raskere g med samme kvalitet. Sm følge avendringer i samfunnet g ny teknlgi/er det grunn til å regne med at ppdraget framver vil bli mer kmplisert. Vi vet gså at ressursene sm kan dispneres vil bli knappet ne inn på. Spesialenhetens bevilgning ble i 2017 økt med 1,5 mill. krner fr å styrke grunnbemanningen g gi rm fr nødvendig kmpetansehevingstiltak. Dette bidrar til å styrke rganisasjnen, men det kan ikke påregnes at styrkingen vil gi rm fr kmpetansehevingstiltak g gi flere stillinger i virksmheten i 2018. Enheten vil i 2018 ha betydelige ekstrardinære kstnader knyttet til ankefrhandlingen. Enhetens pplevelse er at mange av sakene sm i dag kmmer til behandling er av en annen g mer krevende karakter enn tidligere. Flere saker reiser spørsmål knyttet til viktige temaer i samfunnsdebatten, sm plitiets metdebruk, plitiets evne til å etterfrske alvrlig kriminalitet/ varsling i plitiet, g brgernes trygghet. Et eksempel på det siste er Spesialenhetens etterfrsking i sammenheng skredulykken på Svalbard i desember 2015. Eksempler på andre saker sm kan kreve str etterfrskingsinnsats er saker m krrupsjn g seksuallvbrudd. Sakene sm her nevnes avviker fra det sm synes lagt til grunn å være en typisk sak fr Spesiaienheten frut fr pprettelsen i 2005. Den gang var det særlig saker sm gjaldt anklager m fysiske maktvergrep fra plitiet mt innbragte g pågrepne sm fikk ppmerksmhet. Etterfrskingsavdelingene ispesialenheten er små. Oppgaver sm stiller større krav til etterfrskingsinnsats, g/eller innehlder nye faglige spørsmål fr avdelingene/vil nødvendigvis kunne føre til at andre saker blir liggende ne i kø. Det er blant annet av den grunn behv fr å vurdere m det kan gjøres rganisatriske grep sm gir større fleksibilitet g effektivitet i ressursutnyttelsen. Det vises vedrørende dette til mtalen fran av arbeidsgruppen sm er nedsatt fr å identifisere g beskrive effektiviseringstiltak i virksmheten. Fr 2017 var kravet m ABE kutt 0.323 milliner. Fr 2018 er det krevd at virksmheten kutter 0,7 %. Det er varslet at nye ABE vil følge ved kmmende års budsjetter. Spesialenheten er en relativt liten virksmhet der 77 % av utgiftene er lønns- g persnalkstnader. Enhetens vurdering er at en har små muligheter tit å freta pririteringer med hensyn til hvr grundig saker skal pplyses før vedtak treffes eller hvilke saker sm skal etterfrskes. Spesialenheten skal blant annet i saker der nen er død eller alvrlig skadet i sammenheng med plitiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse iverksette etterfrsking selv m det ikke er grunn til mistanke m straffbar handling. Det er fr den øvrige del av prteføljen ikke mulig å se fr seg at saker sm retter anklager mt plitiet kan henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. En priritering ut fra kapasitetsvurdering vil kunne svekke Spesialenhetenfrplitisaker-Årsrapprt tit Justis-g beredskapsdepartementet 2017

publikums tillit. Det vil trlig framver være vanskelig å finne mråder fr effektivisering sm ikke berører frhld sm er ment å gi en særlig kvalitet til rdningen. Spesialenheten har sm mulige mråder fr kutt g effektivisering tidligere blant annet pekt på avvikling av rdningen med persner på verv g mindre skriftlighet i vedtak g begrunnelser. Det er ved pprettelsen av Spesialenheten vist til at plitiets særrganer vil være en ressurs fr enheten. Se Innst. O. nr. 15 (2003-2004) pkt. 5. Spesialenheten har rekruttert etterfrskere sm er generalister g har vært av den ppfatning at det ikke er mange nk ppdrag fr enheten sm stiller krav til særskilt kunnskap innenfr mråder sm kriminalteknikk, sikring g analyse av elektrniske spr mm, til at det vil være effektivt å pprette stillinger g etablere et fagmiljø i virksmheten fr å løse denne type ppdrag. Spesialenheten er i sin ppgaveløsning i mange saker avhengig av bistand, sm i hvedsak har vært gitt fra Krips. Samarbeidet med Krips er gdt, Krips har allikevel pekt på at bistand til Spesialenheten ikke er en ppgave sm er beskrevet eller særskilt finansiert i tildelingen fra Plitidirektratet. Krips må vurdere behvispesialenheten mt andre ppdrag. Fr Krips er det gså utfrdringer frbundet med at Spesialenhetens behv fr bistand kan gjelde ppgaver på et enklere nivå enn den type bistand sm Krips gir til plitiets virksmheter, sm har egne kriminalteknikere g kan gjennmføre de fleste frmer fr enklere sprsikring. Spesialenheten er i dialg med Riksadvkaten g Krips m enhetens bistandsbehv. Etter enhetens vurdering vil et frtsatt samarbeid med Krips være det sm er best egnet til å bygge tillit til at undersøkelser i enhetens saker utføres uavhengig av plitidistriktene g med høy grad av prfesjnalitet. Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

VI, Årsregnskap EaesKarnnmmx^rer \ Virksmhc-l'i:ens Spesialenheten er riksdekkende etterfrskings- g påtalemyndighet. Enhetens ppgave er å etterfrske saker sm gjelder spørsmålet m ansatte i plitiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten er ikke en del av plitiet eller den rdinære påtalemyndighet. Enheten er en uavhengig rganisasjn, sm er administrativt underlagt Justis- g beredskapsdepartementet (sivilavdelingen). Spesiatenheten er faglig underrdnet Riksadvkaten, sm kan gi pålegg til enheten m iverksetting, gjennmføring g stansing av etterfrsking. Riksadvkaten behandler gså klager ver avgjørelser truffet av Spesialenheten. BdireHelse Årsregnskapet er avlagt i henhld til bestemmelser m øknmistyring i staten med tilhørende rundskriv fra Finansdepartementet g de krav sm er stilt fra eget departement. Det bekreftes at Spesialenhetens årsregnskap gir et dekkende bilde av virksmhetens dispnible bevilgninger g av regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler g gjeld. Spesialenheten har i samråd med Justis- g beredskapsdepartementet vedtatt å føre g rapprtere sitt virksmhetsregnskap iht. de anbefalte statlige regnkapsstandardene (SRS). Se nærmere mtale under regnskapsprinsippene. Spesialenheten hadde i budsjettåret 2017 på kap.460, pst 01 dispnibelt 46,950 milliner krner inkludert verført mindrefrbruk fra 2016 g kmpensasjn fr lønnsppgjøret i 2017. Se nta A. Frbrukt henhld tilsrs pr. 31.12.2017 er 45,062 milliner krner (eks. avskrivninger g pensjner sm er resultatnøytrale pster). Ca. 77 % er knyttet til lønn g ssiale kstnader, 22 % gjelder øvrige driftskstnader g l % til investeringer. Lønnskstnader g andre driftskstnader er tilnærmet på samme nivå sm i 2016. Se nte 2 g 5 fr nærmere spesifikasjn. Spesialenheten har gså i 2017 hatt ekstrardinære kstnader i frbindelse med hvedfrhandling i sak hvr tjenestepersn i Osl plitidistrikt var tiltalt fr grv krrupsjn g grv narktikafrbrytelse. Kstnader bkført på saken (prsjekt) i 2017 er i hvedsak utgifter til avgitt persnell fra Krips, vertid g reisekstnader egne ansatte. Kstnadene bkført på saken i 2017 beløper seg til 2,168 milliner krner g er dekket inn ved rdinær tildeling, l 2016 var kstnadene på saken bkført med 1,57 milliner krner. Fr Spesialenheten, sm er en bruttbudsjettert virksmhet, er det frskjeller mellm det peridiserte virksmhetsregnskapet (SRS) g benyttet bevilgning i henhld til rapprtering til statsregnskapet. Frskjellene skyldes at det benyttes ulike regnskapsprinsipper i de t regnskapene. Rapprtert til statsregnskapet på kap. 460, pst 01 pr. 31.12.2017 er 45,135 milliner krner. Differansen mellm SRSg kntantrapprtering frklares med endring i betalbare pster 0/041 milliner krner/g fr mva. på skyldig leverandørgjeld pr. 31.12.2017 0,032 milliner krner i kredit. Til sammen 0,073 milliner krner. Ved hensyn til endring i betalbare pster xxx milliner krner g 0,049 milliner Spesialenheten fr piitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

krner sm er belastet av Justis- g beredskapsdepartementet på kap. 460, pst 01 har Spesialenheten i 2017 et mindrefrbruk på 1,767 milliner krner. Se nte B. Ubrukt bevilgning skyldes i hvedsak at investeringer g planlagte aktiviteter på IKT-mrådet på grunn av kapasitet er utsatt til 2018. Videre har virksmheten gjrt flere tilpasninger fr å redusere kstnader slik at en kan møte 2018 g de frestående ekstrardinære kstnadene knyttet til ankefrhandiing i Brgarting lagmannsrett. Det er gså ne lavere kstnader til advkater på vervenn budsjettert. Mindrefrbruket på 1,767 milliner krner er søkt verført til 2018. Mellmværende med statskassen utgjrde pr. 31.12.2017 1,353 milliner krner g består av skyldig skattetrekk. Se ppstilling av artskntrapprtering. Beslag Spesialenheten frvalter ikke-statlige midler fra beslag i straffesaker. Midlene inngår ikke i Statens knsernkntrdning, men fremkmmer i balansen. Se nte 9 g 10. Revisjnsfdning Riksrevisjnen er ekstern revisr. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert/ men revisjnsberetning vil freligge innen l. mai. Revisjnsberetning fr 2016 freligger uten merknader. Andre frhld Spesialenheten innførte statlige regnskapsstandarder sm prinsipp fr sitt virksmhetsregnskap 1.1.2013 g tk samtidig i bruk ny felles statlig kntplan. Hamar/15. februar 2018 ^ J-r. - -r. /-x, / Jan Egil Presthus Sjef fr Spesialenheten fr plitisaker Spesiaienhetenfrptitisaker-Årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet 2017

KirHarT?gn?:tp('!"?. punsipp^ir' Årsregnskap fr statlige virksmheter er utarbeidet g avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser m øknmistyring i staten ("bestemmelsene"). Årsregnskapet er i henhld ti! krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av nvember 2016 g eventuelle tilleggskrav fastsatt av verrdnet departement. Oppstillingen av bevitgningsrapprteringen g a rtsknt rapprteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 - de grunnleggende prinsippene fr årsregnskapet: a) Regnskapet følger kalenderåret b) Regnskapet innehlder alle rapprterte utgifter g inntekter fr regnskapsåret c) Utgifter g inntekter er ført i regnskapet med brutt beløp d) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kntantprinsippet Oppstillingene av bevilgnings- g a rtsknt rapprtering er utarbeidet etter de samme prinsippene/ men gruppert etter ulike kntplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvrdan virksmhetene skal rapprtere til statsregnskapet. Sumlinjen "Nett rapprtert til bevilgningsregnskapet" er lik i begge ppstillingene. Virksmheten er tilknyttet statens knsernkntrdning i Nrges Bank i henhld til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttbudsjetterte virksmheter tilføres ikke likviditet gjennm året men har en trekkrettighet på sin knsernknt. Ved årets slutt nullstilles salden på den enkelte ppsjørsknt ved vergang til nytt år. Sevilgningsrappfteringen Oppstillingen av bevilgningsrapprteringen mfatter en øvre del med bevilgningsrapprteringen g en nedre del sm viser behldninger virksmheten står ppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapprteringen viser regnskapstall sm virksmheten har rapprtert til statsregnskapet. Det stilles pp etter de kapitler g pster i bevilgningsregnskapet virksmheten har fullmakt til å dispnere. Klnnen samlet tildeling viser hva virksmheten har fått stilt til dispsisjn i tildelingsbrev fr hver statsknt (kapittel/pst). OppstilHngen viser i tillegg alle finansielle eiendeler g frpliktelser virksmheten står ppført med i statens kapitalregnskap. Mttatte fullmakter til å belaste en annen virksmhets kapittel/pst (belastningsfullmakter) vises ikke i klnnen fr samlet tildeling, men er mtalt i nte B til bevilgningsppstiliingen. Utgiftene knyttet til mttatte belastningsfullmakter er bkført g rapprtert til statsregnskapet/ g vises i klnnen fr regnskap. Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i klnnen fr samlet tildeling, men bkføres g rapprteres ikke til statsregnskapet fra virksmheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bkføres g rapprteres av virksmheten sm har mttatt belastningsfullmakten g vises derfr ikke i klnnen fr regnskap. De avgitte fullmaktene framkmmer i nte B til bevilgningsppstiliingen. Spesialenheten har ikke belastet andre budsjettkapitler i 2017. ArtskcHii:rappt'teringen Oppstillingen av artskntrapprteringen har en øvre del sm viser hva sm er rapprtert til statsregnskapet etter standard kntplan fr statlige virksmheter g en nedre del sm viser eiendeler g gjeld sm inngår i mellmværende med statskassen. Artskntrapprteringen viser regnskapstall virksmheten har rapprtert til statsregnskapet etter standard kntplan fr statlige virksmheter. Virksmheten har en trekkrettighet på knsernknt i Nrges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført g derfr ikke vist sm inntekt i ppstillingen. Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

Oppstiiling av beviigningsrapprtering pr. 31.12.2017 Ufgiftskapittc] Kapittel navn Pst Psttekst Nte iamlct tildeling* Regnskap 2017 Merutgift (-) g mindre utgift '0460 '1633 Sum ut gift s frt Driflskapittel Nettrdning fr mva i staten 01 01 A/B 7A 46950000 46 950 000 45 134637 9654961 46 100 133' 1815363 Inntekts kapittel Kapittel navn Pst Psftekst Samlet tildeling* Regnskap 2017 Merinntekt g min(lrcinntekt(-) 5309 5700 Gnippeliv Arbeidsgiveravgift 29 72 7A 7A 45522 4272913] Sum inntektsfrl 43184351 Nett rapprtert til hevilgningsregnskapet Kapitalknter 60088401 Nrges Bank KK /innbetalinger 60088402 Nrges Bank KKAil bet al inger 704285 Endring i mellmværende med statskassen Sum rapp r f er f 7A 7A 7A 41 781 698 701 760-42 533 897 50440 Behldninger rapprtert til kapitalregnskapct(31.i2) 704285 Mellm værende med statskassen 18.12.2017 -t 352531 31.12.2016-1402971 Endring 50440 Frklaring av samlet tildeling utgifter Kapittel g pst Overført fra i fjr Arets tildelinger Samlet tildeling 46.001 508 000 46 442 000 46 950 000 Spesialenhetentr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2U17 23

t/11 - fd -a\ yt fd ~t l >i Frklaring til brukte fullmakter g beregning av mulig verførbart beløp til neste år Kapittel g pst Stikkrd Memtgift(-)/ mindre utgift Utgiftsført av andre Memtgift(-)/ mindreutgift etter avgitte belastnings-fullmakter Merinntekter / mindreinntekter(-) iht. me rinnte kt sful l må Omdispnering fra pstol til 45 eller ti] pst 01,21 fra neste års bevilgning iht. avgitte belastningsfullmakter(-) Innsparinger(- ) Sum grunnlag fr verføring Maks. verførbart beløp* Mulig verførbart beløp beregnet av virksmheten 46001 Driftsutgifter 815363-48 705 1766658 l 766 658 2 322 100 l 766 658 *M3ksimdlt bdøp sm kan verføres er S% av årets bevilgning på driftspstene 01-29, unntatt pst 24 eller sum av de siste t års bevilgning fr pster med stikkrdet "kan verføres". Se årlig rundskriv R-2 fr mer detaljert infrmasjn m verføring av ubrukte bevilgninger. Avgift beiastningsfuslmakt Belastet av Justis- g beredskapsdepartementet Muijg verførbart beløp Spesialenhetens ubrukte bevilgning på kapittel/pst 046001 beløper seg til kr. 1 766 658. Da Beløpet er under grensen på 5 % regnes hele beløpet sm mulig verføring til neste budsjettår. Q) - T3 l ^1 cr 01 as ni 0-1 t/1 ^1 ai - w0-1 n> - O) ^ l-l-l fd 31 (D^ K> l 1-11 ^Jl ts3 4^

K 3 V tskntrappiftering Driftsinntekter rapprtert til bevilgningsregnskapet Innbetalinger fra gebyrer Innbetalinger fra tilskudd g verføringer Salgs- gleieinnbetalinger Andre innbetalinger Sum innbetalinger fra drift 2017 2016 Driftsutgifter rapprtert til bevilgningsregnskapet Utbetalinger til lønn Andre utbetalinger til drift Sum utbetalinger til drift 34 724 269 10032404 44756673 30 365 967 9367214. 39733 181 Nett rapprterte driftsutgifter 44 756 673 39 733 181 Investerings- g finansinntekter rapprtert til bevilgningsregnskapct Innbetaling av finansinntekter Sum investerings- g finansinntekter 24 24 Investerings- g finansutgifter rapprtert til bevilgningsregnskapet Utbetaling til investeringer Utbetaling til kjøp av aksjer Utbetaling av finans ut gifter Sum investerings- gfinansutgifler 377 893 72 377965 470928 470 928 Nett rapprterte investerings- g tinansutgifter 377 965 470 905 Innkrcvingsvirksmhet g andre verføringer til staten Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer m.m. Sum innkrevingsvtrksmhet g andre verføringer III staten Tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd g stønader Snm tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Inntekter g utgifter rapprtert på felleskapitler Gruppelivsfrsikring knt 1985 (ref. kap. 5309, inntekt) Arbeidsgiveravgift knt 1986 (ref, kap. 5700, inntekt) Netlføringsrdning fr merverdiavgift knt 1987 (ref. kap. 1633, utgift) Metta rapprterte utgifter på fe lleskapttle r 45522 4272913 965 496-3352939 46989 3 738 423 834446-2950965 Nett rapprtert til bevilgningsregnskapef 41 781 698 37 253 121 Oversikt ver mellmværende med statskassen Kiendeler g gjeld Frdringer Kasse Bankknter med statlige midler utenfr Nrges Bank Skyldig skattetrekk Skyldige ffentlige avgifter Annen gield Sum mellmværende med statskassen 2017-1352531 -) 352531 2016-1402971 -l 402971 Spesialenhetenfrplitisaker-Årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet 2017 25

Virksmhetsrc^nsktip - prinsipper Spesialenheten fr plitisaker har i samråd med Justis- g beredskapsdepartementet vedtatt at enheten skal føre g rapprtere sitt virksmhetsregnskap i tråd med de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) i tillegg til rdinær rapprtering etter kntantprinsippet. Virksmhetsregnskapet er satt pp i samsvar med de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS). Fransaksjnsbyserte inntekter Spesialenheten har ikke transaksjnsbaserte inntekter inntekter fra bevilginger g inntekt fra tilskudd g verføringer Inntekt fra bevilgninger g inntekt fra tilskudd g verføringer resultatføres i den periden da aktivitetene sm inntektene er frutsatt å finansiere er utført, det vil si i den periden kstnadene påløper (mtsatt sammenstilling). Den andelen av inntekt fra bevilgninger g tilsvarende sm benyttes til anskaffelse av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler sm balanseføres, inntektsføres ikke på anskaffelsestidspunktet, men avsettes i balansen på regnskapslinjen statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler. l takt med kstnadsføringen av avskrivninger av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler inntektsføres et tilsvarende beløp fra avsetningen statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler. Peridens inntektsføring fra avsetningen resultatføres sm inntekt fra bevilgninger. Dette medfører at kstnadsførte avskrivninger inngår i virksmhetens driftskstnader uten å få resultateffekt Spesialenheten har ikke inntekt fra tilskudd g verføringer. Kstnader Utgifter sm finansieres med inntekt fra bevilgning, kstnadsføres i takt med at aktivitetene utføres. Pensjner SRS 25 Ytelser til ansatte legger til grunn en frenklet regnskapsmessig tilnærming til pensjner. Det er følgelig ikke gjrt beregning eller avsetning fr eventuell ver-/underdekning i pensjnsrdningen sm tilsvarer NRS 6. Arets pensjnskstnad tilsvarer derfr årlig premiebeløp til Statens pensjnskasse (SPK). Klassifisering g vurdering av anleggsmidler Anleggsmidler er varige g betydelige eiendeler sm dispneres av virksmheten. Med varig menes utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Med betydelig menes enkeltstående anskaffelser (kjøp) med anskaffelseskst på kr 30.000 eller mer. Anleggsmidler er balanseført til anskaffelseskst fratrukket avskrivninger. Spesialenheten tar plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

Kntrinventar g datamaskiner (PCer, servere m.m.) med utnyttbar levetid på 3 år eller mer er balanseført sm egne grupper. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved bruksendring, dersm virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi. Investeringer i aksjer g andeler Spesialenheten har ikke investert i aksjer g andeler. Klassifisering g vurdering av miøpsmidier g krtsiktig gjeld Omløpsmidler g krtsiktig gjeld mfatter pster sm frfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige pster er klassifisert sm anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskst g virkelig verdi. Krtsiktig gjeld balanseføres til nminelt beløp på pptakstidspunktet. Behldning av varer g drifts materie 11 Spesialenheten har ikke varer fr salg eller driftsmateriell. Frdringer Frdringer er ppført! balansen til pålydende etter fradrag fr avsetning til frventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte frdringene. Statens kaital Spesialenheten er en bruttbudsjettert virksmhet. Nettbeløpet av alle balansepster, med unntak av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler er finansiert av avregnet med statskassen. Brutt budsjetterte virksmheter presenterer ikke knsernkntene i Nrges Bank sm bankinnskudd. Knsernkntene inngår i avregnet med statskassen. Avregninga r Spesialenheten er en bruttbudsjettert virksmhet. Nettbeløpet av alle balansepster, med unntak av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler er finansiert av avregnet med statskassen. Brutt budsjetterte virksmheter presenterer ikke knsernkntene i Nrges Bank sm bankinnskudd. Knsernkntene inngår i avregnet med statskassen. Statens finansiering av immaterielle eiendeler e varige driftsmidler Avsetningen statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler viser inntekt fra bevilgninger g tilsvarende sm er benyttet til anskaffelse av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler. ige rammebetingeiser Selvassurandørprinsippet Staten pererer sm selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert pster! balanse eller Spesialenheten fr plitisaker- Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

resultatregnskap sm søker å reflektere alternative nett frsikringskstnader eller frpliktelser.. Statens k nsernknt rd n ing Statlige virksmheter mfattes av statens knsernkntrdning. Knsernkntrdningen innebærer at alle innbetalinger g utbetalinger daglig gjøres pp mt virksmhetens ppgjørsknter i Nrges Bank. Spesialenheten er en bruttbudsjettert virksmhet g tilføres ikke likvider gjennm året. Virksmhetene har en trekkrettighet på sin knsernknt. Fr brutt budsjetterte virksmheter nullstilles salden på den enkelte ppgjørsknt i Nrges Bank ved vergang til nytt regnskapsår. Speslalenheten rr plitisaker- Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

[esultatfegnsk^p Driftsinntekter Inntekt fi'a beviteninser Inntekt fi'a tilskudd g verføringer Inntekt fra gebyrer Salgs- g leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Nte l 31.12.2017 45 139389 45 139 389 31.12.2016 44645518 44 645 518 Driftskstnader Varekstnader T janns kstnader Avskrivninger på vange driftsmidler g immaterielle eiendeler Nedskrivninger på varige driftsmidler g immaterielle eiendeler Andre driftskstnader Sum driftskstnader 2 3,4 5 34710002 455711 9 973 605 45 139 318 34 684 958 543 550 9417033 44 645 541 Driftsresultat 72-24 Finansinntekter g finanskstnader Finansinntekter Finanskstnader Sum finanssinntekter s finanskstnader _6_ 72-72 24 24 Resultat av peridens aktiviteter c Avregninger g dispneringer Avreaning med statskassen (bruttbudsietterte) Sum avresninser s dispnerinser c [nnkrevingsvirksmhet g andre verføringer til staten Aveifler g gebyrer direkte Ul statskassen Avregning med statskassen innkrevlngs virksmhet Sum Innkrevins.svirksmhet s andre verførlnser til staten c c Tilskuddsfrvaltning g andre verføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd lil andre Avre&ning med statskassen tilskuddsfrvaltnin&. Sum tilskuddsfrvaunws. s andre verføiinser fra staten c c Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 29

EIENDELER Nte 31.12.2017 31.12.2016 A. Anleggsmidler l Immaterielle eiendeler Frskning g utvikung Prgramvare g lignende rettigheter Immaterielle eiendeler under utførelse Sum immateriehe eiendeler 3 187205 187 205 164 248 f 64 248 II Varige driftsmidler Tmter, bygninger g annen fast eiendm Maskiner g transprtmidler Drifisløsøre, inventar, verktøy g lignende Anlegg under utførelse Infrastruktureiendel er Sum varise driftsmidler 4 l 244 629 / 244 629 l 345 405 l 345 405 Ill Finansielle anleggsmidler Investenngei^iaks[er g andeler Obligasjner Andre frdringer Sumfmansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler 1 431 834 1 509 653 B. Omløpsmidler l Behldning av varer g driftsmateriell Behldninger av varer g driftsmåten el l Sum behldning av varer g, dr'iftsmateriel]_ II Frdringer Kundefrdringer Opptjente, ikke fakurerte inntekter Andre frdringer Sum frdringer 8 134 74é 134 746-63 -63 Hl Bankinnskudd, kntanter g lignende Bankinnskudd Kntanter g lig-iende Sum bankinnskudd, kntanter s lis^nde 9 3658C c 36580 36544 36544 Sum mløpsmidler 171 32 36481 Sum eiendeler 1 603 16C 1 546 133 Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 30

vls fa! g gjdd Nte 31.12.2017 31.12.2016 C. Statens kapital l Virksmhetskapital Sum virksmhetskapital 11 Avregninger Avregnet med statskassen (bruttbudsjetterte) Sum avresninser 7-5 759 588-5 759 588-5857891 -5 857 89] Ill Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige drinsmidlcr Swn_statens finansiering av immaterief le eiendeler s vcifise driftsmidler 3,4 l 431 834 / 431 834 l 509 653 l 509 653 Sum statens kapital -4 327 754-4 348 238 D. Gjeld l Avsetning fr langsiktige frpliktelser Avsetninftcr langsiktige frpliktelser Sum_avsetnm^er fr lansslktise frpliktelser c II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen lanssiktissjeld c Ill Krtsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skatletrekk Skyldige ffentlige avgifter Avsatte feriepenger Mttatt frskuddsbetaling Annen krtsiktig gjeld Sum krtsiktig sfeld 10 220 56; l 352531 546 18i 2727311 ( I 084 31( 5 930 9 H 58844 l 402 971 543 459 2681569 l 207 528 5 894 37 S Sum gjeld 5 930 91^ 5 894 371 Sum statens kapital g gjeld 1 603 16( 1 546133 Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt ti! Justis- g beredskapsdepartementet 2017 31

Nte 1 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra bevilgninger* - brutt benyttet ti l investeringer i immaterielle eiendeler g varige driftsmidler + utsatt inntekt fra avsetning knyttet til investeringer (avskrivninger) + utsatt iimtekt Ira avsetning knyttet til investeringer (bkført verdi avhendedc anleggsmidler) + inntekt til dekning av pensjnskstnader** - utbetaling av tilskudd til andre Andre pster sm vedrører bevilgninger (spesifiseres) Sum inntekt fra bevilgninger ^Vesentlige ihdeunger kan spesifiseres på egne linjet: **Virksmheten betaler pensjnspremie fra S.januar 2017. Se mtale nte 2. 31.12.2017 45061 571-377 893 455711 45 139 389 31.12.2016 40 002 367-470 928 543 550 4 570 529 44645518 Inntekt fra tilskudd g verføringer Tilskudd fra Nrges frskningsråd Tilskudd fra andre statlige virksmheter Tilskudd fra EU Andre tilskudd g verføringer Sum inntekt fra tilskudd g verferinger Inntekt fra gebyrer Gebyrer Sum inntekt fra gebyrer Salgs" g leieinntekter Salgsinntekt tjenester, avgiftspliktig Prsjcktinntekter (Salgsinntekt tjenester, avgiftsfri) Inntekter fra imdervisiiinggppdrag Sum salgs- g leieinntekter Andre driftsinntekter Gevinst ved avgang av anleggsmidler Andre inntekter Sum andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 45 139 389 44645518 Grunnlag fr inntcktsfering av utgifts bevilgning Kapittel g pst 046.0QJ Sum Utgiftsbevilgning (samlet tildeling) 46 950 0001 Kntantprinsippet limte kts bevilgning Rapprtert iuntckt Maksimalt beregnet gruunlag fr iimte ktsføring 46 950 000 46 950 000 Peridiseringsprinsippet Inntektsført bevilgning 45 061 571 Denne tabellen viser mttatte bevilgninger etter kntantprinsippet sammenhldt med inntektsført bevilgning i virksmhets regn skapet etter peridiseringsprinsippet, Klnnen fr utgiftsbevilgning består av bevilgninger verført fra fregående budsjettår g årets bevilgninger, redusert fr avgitte belastningsfullmakter. Klnnen frinntektsbevilgning viser eventuelle inntektskrav, g beløpet reduserer grunnlaget fr inntektsføring. Klnnen fr rapprtert inntekt viser inntekter rapprtert til statsregnskapet ved årsslutt. Ved beregning av maksimalt grunnlag frinntektsføring er utgiftsbevilgningen redusert med det laveste av betøpene i klnnen fr henhldsvis inntektsbevilgning eller rapprtert inntekt. Inntektsført bevilgning ivirksmhetsregnskapet kan nrmalt ikke verskride beløpet sm fremgår i klnnen maksimalt beregnet grunnlag fr inntektsfring. Inntektsført bevilgning i virksmhets regn skapet følger prinsippet m mtsatt sammenstilling. Det vil si at inntekt fra bevilgning skal sammenstilles med påløpte kstnader i periden. Mttatte belastningsfullmakter er inntektsført med trukket beløp. Spesialenhetenfr piitisaker-årsrapprt til Justis-g beredskapsdepartementet 2017 32

Nte 2 Lønnskstnader 31.12.2017 31.12.2016 Lønn Advkater på verv Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjnskstnader* 23514022 l 609 893 2 797 007 4 276 454 2 873 693-695 848 334 780 22 401 268 2115005 2712715 4 282 864 3537221 Sykepenger g andre refusjner (-) -716336 Andre ytelser ** 352 222 Sum lønnskstnader 34710002 34 684 958 Antall årsverk 33 33 * Nærmere m pensjnskstnader Fr virksmheter sm er mfattet av rundskriv R-118: Fra g med l.januar 2017 betaler virksmheten pensjns premie til SPK, Fr 2017 er arbeidsgivers andel av pensjnspremien 12 prsent. Premlesatsen fr 2016 var av SPKestimerttil 15,1 prsent. Andre ytelser** Kt 5330 Hnrarer Kt 5340TlketJenester Kt 5341 Lønn renhldere Kt 5900 Gavertil ansatte Kt 5910 Kantinekstnader Kt 5920 Gmppeliv Kt 5930 Yrkesskadefrsikring Kt5961Velferdsmidler Kt 5990 Annen persnalkstnad Kt 5992 Bedriftshelsetjeneste 19510 33023 43702 45522 20266 14849 87969 69940 26047 2786 27415 41220 46988 20866 12185 83948 90764 Spesialenheten fr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 33

Nte 3 Immaterielle eiendeler Frskning g Prgramvare Immaterielle utvikling g lignende eiendeler rettigheter under utførelse Anskaffelseskst 01.01. Tilgang i året Avgang anskaffelseskst i året (-) Fra immaterielle eiendeler under utførelse til annen gruppe i året Anskaffelseskst Akkumulerte nedskrivningcr 01.01. Nedskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger 01.01. Ordinære avskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger avgang i året (-) Balanseført verdi 31.12.2017 363 123 32231 395 354 198 875 9274 187 205 ' 363 123 32231 395 354 198 875 9274 187 205 Ingpn Avskrivningssatser (levetider) 5 år/ lineært avskrivning Anlegg 1030 Public 360-lisenser Anlegg 1031 Lisenser videknf. utstyr Anlegg 1044 Lisenser Spesialenhetenfr plitisaker-årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 34

Nte 4 Varige driftsmidler Tmter Bygninger g Maskiner g Drifcløsøre, Anlegg under Infi-astrukturannen fast transprtmidler inventar, utførelse eiendeler eiendm verktøy.l. Sum AnskaFTelscskst 01.01. Tilgang! året Avgang anskaffelseskst i året (-) Fra anlegg under utførelse til annen gruppe i året Ans kctffels es ks f Akkumulerte nedskrivninger 01.01 Nedskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger 01.01. Ordinaere avskrivninger i året Akkumulerte avskrivninger avgang i ard (-) Baianseført verdi 31.12.2017 Q 5 184335 345 662 5 529 998 3838931 446 438 l 244 629 5 184 335 345 662 5 529 998 3838931 446 438 l 244 629 Avskrivningssatser (levetider) Avhendelse av varige driftsmidler \_2G\Tl Salgssum ved avgang anleggsmidler - Bkført verdi avhendede anleggsmidler = Regnskapsmessig gevinst/tap Ingen avskrivning 10-60 år dekmpnert lineært 3-15 Sr lineært 3-15 år lineært Tngen avskrivning Virksmhetsspesifikt Auskriuningsperide 3 år 1038 Pl - pc 2015 1039 Sener (SAN løsning) 1040 SAM lagring 1041 Fibre Channel Switch 1042 Pl - pc 2016 1043 Pl - pc 2017 Avsh ri vnings peride 5 år 1032 Utstyr til videknferanse Avskrivningsperide 10 år 1008 Møterm/fellesrm 1009 Felles rm 1015 Videavhørsutstyr 1016Videknferanseutstyr 1022Kntrstler 1023Verdiskap 1027 Møtermsmebler Osl 1028 Knferansemøbler Hamar 1019 Fast telefner 2010 1020 Fast telefner 2011 1045 Pl kntrmøbler Spesialenheten fr plitisaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet ^Ul/ 35

Nte 5 Andre driftskstnader 31. 12.2017 31. 12.2016 Husleie Vedlikehld egne bygg g anlegg Vedlikehld g mbygging av leide lkaler Andre kstnader til drift av eiendm g lkaler Leie maskiner, inventar g lignende Mindre utstyrsanskaffelser Reparasjn g vedlikehld av maskiner, utstyr mv. Kjøp av fremmede tjenester** Reiser g diett Tap g lignende Øvrige driftskstnader*** 3 852 974 583 495 547 060 198 444 83609 l 704 386 l G59 205 l 344 432 3 669656 11065 520 129 510 494 292 241 54344 l 904 725 l 159 314 l 295 066 Sum andre driftskstnader 9 973 605 9 417 033 Oversikt ver årlige leiebeløp i henhld til leieavtaler* Varighet mellm ett g fem år Varighet ver fem år Sum Husleieavtaler Leieavtaler knyttet til immaterielle eiendeler Leieavtaler knyttet til varige driftsmidler Øvrige leieavtaler 31532 2 969 762 3 001 294 Sum leieavtaler 3 001 294 Kun vesentlige leieavtaler er spesifisert. Kjøp av fremmede tjenester ** 6700 Regnskaps g revisjnstjenester 6710 Kjøp av tjenester/utvikling til IKT løsninger 6720 Kjøpavtjenstertil løpende IKT ppgaver 6790 Kjøp av andre fremmede tjenester 6791 Kjøp av tjenester til tlking/versettelse 6792 Kjøp av registertjenester 6797 Annen bistand (avgitt persnell) 29531 156418 515 275 209 382 88128 1752 703 899 27301 137 370 478 628 193 590 141 323 3772 922737 Øvrige driftskstnader *** 6800 Rekvisita 6820 Trykksaker 6830 Annnser 6840 Aviser/ tidsskrifter 6841 Faglitteratur 6842 Særtrykk 6860 Møter 6870 Kurs g seminarer fr egne ansatte 6880 Kurs g seminarer eksterne 6891 Annen kntrkstnad 6900 Telefni g datakmmunikasjn 76716 33463 78315 106 114 5921 19988 30261 157 676 19682 47439 23863 85197 48393 35294 117 242 21471 25556 19710 131 290 41277 61949 28315 Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 36

6901 Datakmmunikasjn 357 226 295 885 6903 Mbiltelefn bruk 75 037 103 269 6940 Prt 130 668 152 394 7000 Drivstff 39 236 21 696 7020 Vedlikehld kjøretøy 38 247 73 323 7040 Frsikring g årsavgift 5 261 7174 7090 Annen kstnad transprt m. 31454 14699 7350 Representasjn 39 968 6 887 7770 Bank g krtgebyr 2723 2461 7790 Annen kstnad 25 172 l 572 Nte 6 Finansinntekter g finanskstnader Finansinntekter Renteinntekter Valutagevinst (agi) Utbytte fra selskaper Annen finansinntekt 31.12.2017 31.12.2016 Sum finansinntekter O 24 24 Finanskstnader Rentekstnad Nedskrivning av aksjer Valutatap (disagi) Annen finanskstnad Sum finanskstnader 72 72 Spesialenheten fr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017

Nte 7A Sammenheng mellm avregnet med statskassen g mellmværende med statskassen (bruttbudsjetterte virksmheter) A) Avregnet med statskassen 31.12.2017 31.12.2016 Endring Tmmatcricllc eiendeler, varige driftsmidler g finansiering av disse Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidl Sum Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Investeringer i aksjer g andeler Obligasjner Andre frdringer Sum Sum Krtsiktig gjeld Behldninger av varer g driftsinateriell Kundefrdringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Andre frdringer Bankinnskudd, kntanter g lignende Sum Langsiktige frpliktelser g gjeld Avsetninger langsiktige frpliktelser Øvrig langsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige flentlige avgifter Avsatte feriepenger Mttatt frskuddsbetaling Annen krtsiktig gjeld 187 205 l 244 629 1431834 134 746 36580 171 326-220 565 l 352531-546 188 2727311 1084319 164 248 l 345 405 509 653 -l -63 36544 36481-58 844-1402971 -543 459-2 681 569 -l 207 528 22957-100776 77818 134809 36 134845-161 721 50440-2729 -45 741 123 209 Sum -5 930 914-5894371 -36 542 Avregnef med statskassen^ -5 759 588-5 857 891 98303 Finansiering av immaterielle eiendeler g varige driftsmidler fremgår sm hvedregel av regnskaps! injen Statens finansiering av Immate, eiendeler g varige driftsimdfer. Finansieringen av nettsummen av mløpsmidler g krtsiktig gjeld fremgår sm hvedregel av regnskapslinjen Avregnet med statskassen. Avstemming av endring i avregnet med statskassen (kngruensawik) Knsemknt utbetaling -42 533 897 Knsernknt innbetaling 701 760 Nett trekk knsernknt -41 832 138 - Innbetaling innkrevingsvirksmhet g andre verfiøringgr + Utbetaling tilskuddsfrvaltning g andre verføringer + Inntektsført fi-a bevilgning (underknt 1991 g 1992) 45 061 571 - Gruppeliv/arbeidsgiveravgift (underknt 1985 g 1986) -4318435 + Nettrdning, statlig betalt mciverdiavgift(underknt 1987) 997 271 - Tilbakeførte utsatte inntekter ved avgang anleggsmidler, der avsetningen ikke er resultalført (underknt 1996) Krrigering av avsetning fr feriepenger (ansatte sm går ver i annen statlig stilling) -6572 Andre avstemmingspster (spesifiseres) Frskjell mellm resultatført g nett trekk på knsernknt -98 303 Resultat av peridens aktiviteter før avregning mt statskassen Sum endring i avrcgnet med statskassen * -98 303 *Swn endring i avregnet med statskassen skal stennne med sum i cndringsklnnen venfr. Diff: Spesialenheten fr plitisaker -Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 38

Nte 7B Sammenheng mellm avregnet med statskassen g mellmværende med statskassen (bruttbudsjetterte virksmheter) B) Frskjellen mellm avregnet med statskassen g mellmværende med statskassen 31.12.2017 31.12.2017 Immaterielle eiendeler, varige driftsmidler g finansiering av disse Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler Pfi varige driftsmic Sinn Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Investeringer i aksjer g andeler Obligasjner Andre frdringer Sum Behldninger av varer gdriflsmatcrie!! Kiind ef rdri nger Opptjente, ikke fakturerte inntekter Spesifisering av Spesifisering av Frskjell avregning med statskassen 187205 l 244 629-1431834 rapprtert mellmværende med statskassen 187205 l 244 629-1431 834 Andre frdringer Sum Langsiktige frpliktelser g gjeld Sum Krtsiktig gjeld Bankinnskudd, kntanter g lignende Avsetninger langsiktige frpliktelser Øvrig langsiktig sjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige ffentlige avgifter Avsatte feriepenger Mttatt frskuddsbetaling Annen krtsiktig gjeld 134746 36580 171326-220 565 l 352531-546 188 2727311 1084319 -t 352531 Sum -5930914-1352531 134746 36580 171 326-220 565-546 188-2 727 311 -l 084319-4578383 Sum -5 759 588 -l 352 531-4 407 057 Mellmværende med statskassen består av krtsiktige frdringer g gjeld sm etter øknmiregelverket errapprtcrttil statsregnskapet (S-rapprt). Avregnet med statskassen viser finansieringen av virksmhetens nett mløpsmidler, Nett mløpsmidler består av krtsiktige eiendeler sm behldninger g kundefrdringer, redusert fr krtsiktig gjeld sm leverandørgjeld g skyldige skatter g avgifter. Dersm virksmheten har finansielle anleggsmidler eller langsiktige frpliktelser inngår disse i beregningen av avregnet med statskassen. Spesialenheten tr plitisaker - Årsrapprt til Justis- g beredskapsdepartementet 2017 39

Nte 8 Andre krtsiktige frdringer 31.12.2017 31.12.2016 Frskuddsbetalt lønn Reisefrskudd Persnallån Andre frdringer på ansatte Frskuddsbetalte leie Andre frskuddsbetalte kstnader Andre frdringer 134746 Sum andre krtsiktige frdringer 134 746_-63-63 Nte 9 Bankinnskudd, kntanter g lignende 31.12.2017 31.12.2016 Øvrige bankknter - beslag i straffesaker 36 580 36 544 Kntantbehldninger O _0^ Sum bankinnskudd, kntanter g lignende 36 580 36 544 Nte 10 Annen krtsiktig gjeld 31.12.2017 31.12.2016 Skyldig lønn Annen gjeld til ansatte Påløpte kstnader Avstemmingsdifferanser ved rapprtering til statsregnsk Avsatt pensjnspremie til SPK, arbeidsgiverandel Annen krtsiktig gjeld - beslag i straffesaker 895 581 152158 36580 962 814 208 171 36544 Sum annen krtsiktig gjeld l 084 319 l 207 528 Spesialenhetenfr plitisaker-årsrapprt til Justis-g be redskapsdepartementet 2017