12 MER OM POTENSER POTENSER

Like dokumenter
Odd Heir John Engeseth Håvard Moe Ørnulf Borgan BOKMÅL. Særtrykk. Matematikk 1T

Logaritmen til et tall er det vi må opphøye 10 i for å få tallet. Logaritmen til et tall a kan vi indirekte definere slik:

PARENTESER Matematikerne har funnet på at i regneuttrykk kan vi bruke parenteser for å markere hvilken regneoperasjon som skal gjøres først.

Kapittel 9 ALGEBRA. Hva er algebra?

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

S1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka

UNIVERSITETET I OSLO

Sinus S2 > Følger og rekker. 01 Sinus S2 kap1 teoridel.indd :31:27

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til innlæringsoppgavene

( ) 3 3 P a a a a. ( 3) ( 3) 3 ( 3) ( 3) b Px ( ) er delelig med x 3 dersom P( 3) 0. P( 3) 3a 3 0

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

R1 kapittel 1 Algebra

Brøkregning og likninger med teskje

2 Symboler i matematikken

Mer øving til kapittel 3

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Oppgave 2 Betydningen til hvert enkelt siffer er bestemt av sifferets plassering eller posisjon. Tallet 4321 betyr

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

Sensorveiledning ECON 1410: Internasjonal Økonomi; vår a) NORD har absolutt fortrinn i produksjonen av begge varer siden A < a og

Basisoppgaver til 2P kap. 1 Tall og algebra

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

... JULEPRØVE 9. trinn...

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

2 Algebra R2 Løsninger

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2006

1 Tallregning og algebra

Mer øving til kapittel 2

f '( x) 28x 6x 2 ( 2) x x 4(3t 2 s) 6s 2x 6(3t 2 s) 2t ln x 2ln y med bibetingelsen 2x y m. Her er m 0

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer

Kapittel 3. Potensregning

Tillegg til kapittel 2 Grunntall 10

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

Løsningsforslag til øving 4

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før

9 Potenser. Logaritmer

Kapittel 15 ANDREGRADSLIGNINGER. Arealet av det ytre kvadratet skal være dobbelt så stort som arealet av bassenget. x =?

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4250 Atom- og molekylfysikk

Løsninger til oppgaver i boka

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

3.7 Pythagoras på mange måter

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Vår 2016

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

Mer øving til kapittel 1

... JULEPRØVE

Matematikk for IT. Prøve 2 løsningsforslag. Torsdag 27. oktober 2016 S S F S F F S F S F S S F S F S F F F F S S F F

DEL 1 Uten hjelpemidler

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Integrasjon. et supplement til Kalkulus. Harald Hanche-Olsen 14. november 2016

Integrasjon. October 14, Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. Integrasjon

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Oppfriskningskurs i matematikk Oppgaveheftet Oppsummeringsnotater Oppgaver med fasit Høsten 2018 Amir Massoud Hashemi

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

2P kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

ECON 2200 våren 2012: Oppgave på plenumsøvelse den 21. mars

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Kommentarer til oppgaver;

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

Løsningsforslag til øving 4

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

1T kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 5. Bokmål

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 10 1 LØSNING ØVING 10

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9

R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka

a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.

Flere utfordringer til kapittel 1

Oppfriskningskurs i matematikk Oppgaveheftet Oppsummeringsnotater Oppgaver med fasit Høsten 2016 Amir Massoud Hashemi

1P kapittel 3 Funksjoner

R2 2010/11 - Kapittel 4: 30. november januar 2012

Løsningsforslag Eksamen 30. mai 2007 FY2045 Kvantefysikk

Fasit. Grunnbok. Kapittel 1. Bokmål

DEL 1 Uten hjelpemidler

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Tom Lindstrøm. Tilleggskapitler til. Kalkulus. 3. utgave. Universitetsforlaget,

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

TMA4100 Høst Løsningsforslag Øving 2. Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

S1 kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

Her er C en funksjon av F

Fasthetslære. HIN Teknologisk avd. RA Side 1 av 8

8 + 2 n n 4. 3n 4 7 = 8 3.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Algebra S2, Prøve 2 løsning

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

Løsningsforslag TFE4120 Elektromagnetisme 24. mai = 2πrlɛE(r) = Q innenfor S =

Transkript:

Kpittel MER OM OTENSER OTENSER 3 rekker for å helgrdere de første kmpe. 3 3 9 rekker for å helgrdere de to første kmpee. 3 3 3 7 rekker for å helgrdere de tre første kmpee. 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 53 44 rekker for å helgrdere lle tolv kmpee.

Kpittel MER OM OTENSER Hs vil tippe for kroer. Hvor mge proset er v 53 44? Det er x %. 5344 x 5344 x 53 44x : 53 44 x 5344 x,9 kort, 98 med tekste "DU HAR IKKE VUNNET" med tekste "DU HAR VUNNET"

Kpittel MER OM OTENSER For å helgrdere tolv kmper reget vi slik: 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 Vi hr multiplisert 3 med seg selv tolv gger, me å skrive tolv 3-tll er for tugvit. 3 leses "tre opphøyd i tolvte" eller re tre i tolvte og er lik 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 53 44 3 er e potes. 3 klles grutllet i potese. klles ekspoete. er e potes med grutll og ekspoet og leses " i -te". etyr t tllet skl multipliseres med seg selv gger. Hvis, er potese lik grutllet, dvs.. Eksempler: 4 3 8.

Kpittel MER OM OTENSER Stdrdform [,> og Z er et tll i itervllet fr og med til (ikke til og med. Z etyr t er ett v tllee i megde v de hele tllee (Z de egtive og de positive heltllee. Middelvstde fr Jord til Sol er c. 5 km,5 8 km. Lyshstighete er 3, 8 meter per sekud.

Kpittel MER OM OTENSER Tilke til Hs og Grete. Hs går med på å sette de i k. År Sldo på kotoe år året er gått, 8, +, + 6, 6, 6, 8 6, + 6, + 78, 3 38, 3 3 38, 8 3 38, + 3 38, + 866,4 5 94,4 4 5 94,4 8 5 94,4 + 5 94,4 + 5,54 7 9,78 5 7 9,78 8 7 9,78 + 7 9,78 + 76,78 9 386,56 Her stopper Grete, dette lir for tugvit.

Kpittel MER OM OTENSER Grete estemmer seg for å prøve med lger: I Iskudd Å Atll år Reteproset S Å Sldo på kotoe etter Å år. S S S + som vi k omskrive til S ( + S S ( + S ( + ( + S S ( + ( + ( 3 + S S Systemet egyer å li klrt: S S ( + gg S S ( + ( + gger S ( + ( + ( 3 gger S3 + 4 S ( + ( + ( + ( + S osv. 4 gger S S ( + Å Å

Kpittel MER OM OTENSER S S (+ Å Å K K (+ N N

Kpittel MER OM OTENSER (+ N N År % % 3 % 99 5, 5, 5, 5,5 6, 6,7 6, 7,4 9, 6,7 9,, 3 7,4, 6,3 4 8, 3,5,9 5 9, 6,4 9,5 I 995 vr jords efolkig slått til 5 678 meesker og økige til 9 meesker. Det er e økig på x %. 5 678 x 9 x,6 I 995 økte jords efolkig med,6 %. Det er e grese for hvor mge meesker jord k rødfø. Dee gres lir ofte klt jords æreeve. FN hr foreslått åtte millirder meesker, mes dre eksperter og ekspertgrupper hr presetert dre tll, helt opp til tretti millirder.

Kpittel MER OM OTENSER Elgee på Isle Royle Rudt år 9 klrte e flokk elger å svømme over til øy Isle Royle. I 93 vr det 3 elger der, og de årlige vekste vr på 5 %. I 933 døde de fleste elgee. De gjeværede estde formerte seg som før, dvs. med 5 % hvert år. I 948 kom ok et dyr til øy, dee gge ulv. Elgestde vr på rudt 6 dyr og hdde økt med 5 % hvert år. I 97 vr elgestde på dyr, og det hdde ikke vært oe mssedød etter 933. Årlig vekst i e populsjo: (K N r N K r N K Ideell vekstfktor. Atll idivid i populsjoe. Øvre grese for hvor stor populsjoe k li med de fktoree som virker regulerede på estde i det året formele vedes på.

Kpittel MER OM OTENSER De formele vi rukte i eksemplee for, k vi geerelt skrive slik: A + N A ( N A N er de verdie vi får hvis vi strter med verdie A og øker med % v foregåede verdi N gger.

Kpittel MER OM OTENSER Vekstfktor Formele A + N N A ( forteller hvor mye e verdi A øker til i løpet v N år dersom de øker med proset hvert år. Fktore ( + er de vi i kpitlet om proset klte vekstfktor. Vi repeterer litt: Gitt verdie 345. Vi vil vite hvor mye dee verdie pluss 67 % er. Det k vi erege slik: 345 67 345 + 345 + 345 67 345 + 345,67 345 ( +,67 345,67 66,5 Vi k ltså fie e gitt verdi pluss 67 % ved å multiplisere verdie med,67. Dersom vi vil vite verdie v e gitt verdi, l oss som mtemtikere klle de x, pluss 6.7 %, k vi erege slik: x 6,7 x + x + x 6,7 x + x,67 x( +,67 x,67 Vi k oppsummere slik: Dersom vi vil øke e verdi med et gitt tll proset, flytter vi kommet i prosetstse to posisjoer til vestre og dderer,. Resulttet kller vi vekstfktore. Når vi multipliserer de ktuelle verdie med vekstfktore, får vi vite hv de ktuelle verdie hr vokst til med det gitte prosettillegget.

Kpittel MER OM OTENSER Reduksjosfktor Dersom vi vil vite resulttet v å redusere 345 med 67 %, k vi erege det slik: 345 67 345 345 345 67 345 345,67 345 (,67 345,33 473,85 Dersom vi vil vite verdie v e gitt verdi, l oss som mtemtikere klle de x, mius 6.7 %, k vi erege slik: x 6,7 x x x 6,7 x x,67 x (,67 x,933 Vi k oppsummere dette slik: Dersom vi vil redusere e verdi med et gitt tll proset, flytter vi kommet i prosetstse to posisjoer til vestre og sutrherer resulttet fr,. Resulttet k vi klle reduksjosfktore. Når vi multipliserer de ktuelle verdie med reduksjosfktore, får vi vite hv de ktuelle verdie hr miket til med det gitte prosetfrdrget.

Kpittel MER OM OTENSER Utledig v potesformler 9 8 7 6 5 4 3 4 5 56 8 64 3 6 8 4 ( 7 + 6 + 5 + 4 + 3 + + + 8 + 64 + 3 + 6 + 8 + 4 + + 8 + 64 + 3 + 6 + 8 + 4 + + 55 E åttesifret iær tegkode klles e yte (uttles it. E "C-tuse" er (4 ( k E "C-millio" er k k 4 4 48 576 M E "vlig" millio er 3 3 6 3 3 3 3 6 6

Kpittel MER OM OTENSER Utledig v potesformler E "C-millio" er k k 4 4 48 576 M Geerelt: stk. m stk. m + m + m stk m + m Hvis to poteser hr det smme grutllet, k vi multiplisere dem ved å eholde grutllet og ddere ekspoetee. Eksempel: 3 + 3 5 Kotroll: 3 4 8 3 5 3

Kpittel MER OM OTENSER Utledig v potesformler stk.... m stk.... m m... m stk. m m Hvis to poteser hr det smme grutllet, k vi dividere dem ved å opphøye grutllet i differse mellom ekspoetee. 5 5 3 Eksempel: 4 3 5 3 Kotroll: 4 3 8

Kpittel MER OM OTENSER Dette er et eksempel på et potesforhold som vi geerelt k uttrykke slik: E potes er lik dividert på grutllet opphøyd i de smme ekspoete med motstt forteg. m m 5 3 5 3 5 3 ltså lik er

Kpittel MER OM OTENSER... -er... -er Multipliksjo er kommuttiv.... ( gger Det siste uttrykket k vi skrive som potese (, og vi hr potesregele ( Tilsvrede k vi vise t følgede også er e potesregel (gjør det: (

Kpittel MER OM OTENSER må være fordi tellere og evere er like store Et tll (forskjellig fr opphøyd i, er lik. år. Det er tull å dele på ull - er ige verdi (eksisterer ikke.

Kpittel MER OM OTENSER ( m ( m... multiplisert med seg selv m gger + + +... + Vi hr rukt regele m + m m stk. -er, til smme m eller m stk. ( m m ( m m Når e potes er grutll i e y potes, k vi opphøye grutllet i de første potese i produktet v ekspoetee. Eksempel: ( 3 3 6 64 Kotroll: 3 8 og 8 64

Kpittel MER OM OTENSER m + m Hvis to poteser hr det smme grutllet, k vi multiplisere dem ved å eholde grutllet og ddere ekspoetee. m m Hvis to poteser hr det smme grutllet, k vi dividere dem ved å opphøye grutllet i differse mellom ekspoetee. ( roduktet v to poteser med smme grutll k omskrives til produktet v grutllee opphøyd i de felles ekspoete. ( Kvotiete v to poteser med smme grutll k omskrives til kvotiete v grutllee opphøyd i de felles ekspoete. ( ( ( ( ( ( Et tll opphøyd i, er lik. ( m m Når e potes er grutll i e y potes, k vi opphøye grutllet i de første i produktet v ekspoetee. E potes med grutll forskjellig fr, er lik dividert på grutllet opphøyd i de smme ekspoete med motstt forteg.

Kpittel MER OM OTENSER Mer om stdrdform Et slg sier t uiversets msse er 3 kg. Med stdrdform sier vi t slget er 5 3 kg. I klssisk fysikk reger e t rdie til et elektro er,8794 m. E reger t elektrordie er,8794 5 m,8794 5,8794 5,8794 E E 3 3, 3,, Komm 3 posisjoer til vestre. 3 3 E3,,, Komm 3 posisjoer til høyre.