Harstad vannverk: Reguleringsplan for Storvann Nord med nedbørfelt. Planhefte Reguleringsplan for Storvann Nord m/ nedbørfelt

Transkript

1 Harstad vannverk: Reguleringsplan for Storvann Nord med nedbørfelt Planhefte Reguleringsplan for Storvann Nord m/ nedbørfelt

2 Innholdsfortegnelse OVERSIKTSKART 1 FORORD 1.1 Forord til reguleringsplanen Prosjektorganisering og gjennomføring 2 PLANBESKRIVELSE 2.1 Formålet med prosjektet 2.2 Tidligere bestemmelser og vedtak 2.3 Tidsplan 2.4 Beskrivelse av planområdet Topografi og vegetasjon Vann, elver og bekker Jord- og skogbruk Gårdsbruk Helårsboliger Hytter Forsvarets skytefelt Infrastruktur Annen virksomhet 2.5 Konsekvensvurderinger Generelt Jord- og skogbruk Gårdbrukere Fastboende Hytteeiere Allmenheten Forsvaret 2.6 HMS (helse, miljø og sikkerhet) og ytre miljø Generelt Risiko- og sårbarhetsanalyser Ytre miljø PLANSTART, M/ KOMMENTARER

3 OVERSIKT OVER DE ENDRINGER SOM ER GJORT I REGULERINGS- PLANEN SOM FØLGE AV MERKNADER MOTTATT ETTER ANNONSERING AV PLANSTART OG I FOLKEMØTET. REGULERINGSBESTEMMELSER, REVIDERT ETTER INNKOMNE MERKNADER (Rev ) 1 Formål og omfang 2 Soner 3 Bygninger/Fradeling 4 Utslipp/Avfall/Slam 5 Gjødsling 6 Nydyrking 7 Beiting 8 Bruk av plantevernmidler 9 Lagring av oljer, drivstoff og andre kjemikalier 10 Skogbruk 11 Private veger 12 Jakt og fiske 13 Camping, leirslaging og bading 14 Øvingsaktiviteter/Forsvaret 15 Offentlig veg. Fylkesveg Fareområder TEGNINGSOVERSIKT (UTENOM PLANKARTENE) (Oversiktskartene er ikke i målestokk og kun ment som illustrasjoner) Oversiktskart dyrket mark O-101 Oversiktskart gårdsbruk, helårsboliger og hytter O-102 Oversiktskart dyrket mark med gjødslingsbegrensninger O-103 Oversiktskart vann, elver og viktige tilførselsbekker O-104 Oversiktskart over høyspentlinjer O-105 ANNET (Vedlagt) Brev til Riksantikvaren om kulturminnelovens undersøkelsesplikt. 1. FORORD 1.1 Forord til reguleringsplanen

4 Hva er en reguleringsplan? En reguleringsplan er arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplanens innhold og behandling. En reguleringsplan omfatter ett eller flere kart med tilhørende bestemmelser. For hele planområdet skal det angis arealformål. Arealformålene kan deles inn i underformål, og kombineres innbyrdes og med hensynssoner. Kart og bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg inneholder oftest også planen en tekstlig planbeskrivelse (Planhefte). Reguleringsplanen for Storvann Nord med nedbørfelt er utarbeidet som en konsekvens av kommunestyrets vedtak i sak 196/2007 (Harstad vannverk begrensning av aktiviteter i nedbørsfeltet Storvann Nord). Reguleringsplanen er utarbeidet for å forhindre eller begrense risikoen for at kilden skal tilføres forurensning som kan medføre fare for drikkevannssystemet. Planen deler kilden og nedbørfeltet inn i ulike sikringssoner, og for hver av sonene er det listet opp hvilke aktiviteter som ikke tillates der. Foruten de ulike sikringssonene er arealet til offentlig veg vist som områder for samferdsel og teknisk infrastruktur. Området langs høyspenttraseene og Forsvarets skytefelt er vist som faresone. Planbestemmelsene fastslår hva som ikke kan tillates, eller i hvor stor grad aktiviteter kan tillates innenfor de ulike formålene. Planen er framstilt i målestokk 1: i formatet A0. Bestemmelsene er integrert i plankartet. Det er også framstilt et kart i samme målestokk og størrelse der de ulike sikringssonene er framstilt mer lettlest. I tillegg er det framstilt 2 stk kart i målestokk 1:3 000 (detaljområder). Disse er framstilt i format A1 og er ment som et supplement til plankartet. Planen gis behandling etter plan- og bygningslovens kap 12 og legges ut til offentlig ettersyn. Normal høringsfrist er 4 uker. Etter høringsfristens utløp blir innkomne merknader og kommentarer til planen behandlet av Harstad kommune. Planforslaget med merknadsbehandling og anbefaling oversendes deretter til planutvalget. Det endelige planvedtaket fattes av kommunestyret i Harstad og kommunestyret i Kvæfjord. 1.2 Prosjektorganisering og gjennomføring Planarbeidets innledende fase startet opp under arbeidet med ny Hovedplan vann for Harstad kommune. Planarbeidet kom imidlertid først skikkelig i gang etter at hovedplanen var vedtatt. En prosjektgruppe bestående av følgende personer ble dannet: Svein-Arne Johansen Viggo Johannessen Håvard Wang Geir Lysaa enhetsleder for drift- og utbygging fagkoordinator utbygging fagrådgiver overingeniør ( i sluttfasen) I tillegg er det gjort avtale med Hinnstein AS om bistand ved utarbeidelse av plankartet. Under arbeidet med planen er det i tillegg avholdt møter med mattilsynet, areal- og byggesakstjenesten og helse- og miljøtjenesten. Planen har også vært vurdert av jurist

5 2. PLANBESKRIVELSE 2.1 Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet er å sikre Harstad kommunes innbyggere tilstrekkelige mengder godt og helsemessig betryggende drikkevann, nå og i framtiden. Som vannverkseier er Harstad kommune forpliktet til påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet. Vi har sett at de gamle beskyttelsesbestemmelsene (servituttene) ikke lenger var formålstjenlige. Følgende punkter har i særlig grad bidratt til at vi ser det som nødvendig å revidere bestemmelsene: Usikkerhet om hvilke servitutter som gjaldt (se pkt. 2.2) Behov for å godkjenne nye tekniske toalettløsninger Behov for å gradere beskyttelsesbestemmelsene ut fra risiko/sårbarhet (i praksis avstand fra kilden) Ny viten om helseskadelige mikroorganismer (spesielt virus og parasitter) Ønske om å redusere mengden av tilført humus og næringssalter til kilden Redusere faren for kjemisk forurensning fra mineralske oljeprodukter og andre miljøgifter Ønske om forbud mot jakt i de mest sårbare områdene Begrense aktiviteten rundt hyttene i de mest sårbare områdene 2.2 Tidligere bestemmelser og vedtak Etter at Harstad vannverks inntak ble flyttet til Storvann Nord ble det utarbeidet beskyttelsesbestemmelser (servitutter) for nedbørfeltet. Disse besto av i alt 9 punkter, og omhandlet i hovedsak bolig- og fritidsbebyggelse, utslipp av avløpsvann, jordbruk, motorisert ferdsel, fiske og friluftsaktiviteter som for eksempel bading. Servituttene ble vedtatt av bystyret i 1967, og fulgt opp av et skjønn og et overskjønn som fastsatte hva og hvor mye som skulle erstattes. Servituttene fra 1967 ble endret i Den viktigste endringen var at mens byggeforbudet i servituttene fra 1967 kun gjaldt innenfor 200-metersbeltet rundt Storvannet og Buttelvannet, omfattet det i servituttene fra 1986 hele nedbørfeltet. Det ble ikke avholdt noe skjønn i etterkant av vedtaket om nye servitutter. I 1988 ble servituttene igjen endret. Dette etter påtrykk fra SIFF (Statens institutt for folkehelsa). Det ble tatt inn 3 nye punkter slik at de nye servituttene nå besto av i alt 12 punkter. De nye punktene inneholdt forbud mot bruk av plantevernmidler, forbud mot anleggelse av avfalls- og slamdeponier og forbud mot anleggelse av nye veger. Heller ikke dette vedtaket ble fulgt opp av et skjønn. Servituttene fra 1986 brukes i dag ved kommunal behandling av saker som vedrører nedbørfeltet I forbindelse med revisjon av Hovedplan vann ble det bestemt at det var behov for nye beskyttelsesbestemmelser, og det ble bestemt at beskyttelsesbestemmelsene skulle utformes som en reguleringsplan. (Vedtatt av kommunestyret , sak 196/2007) 2.3 Tidsplan

6 Følgende framdriftsplan gjelder for arbeidet med reguleringsplanen for Storvenn Nord med nedbørfelt: Framstilling av foreløpig reguleringskart og utkast til regulerinmgsbestemmelser. Bestemmelsene er en videreutvikling av det utkastet som helse- og miljøtjenesten utarbeidet omkring år Varsel om planstart. Annonsering og utsendelse av saksdokumenter Frist for å komme med innspill eller merknader Saksbehandling av innspill, revisjon av planbestemmelsene, utarbeidelse av plankart Mars.2009 Reguleringsplanen levert til areal- og byggesakstjenesten ABY avventer svar fra fylkeskulturkontoret og tilpassing av planen til ny PBL. Mars 2010 Reguleringsplanen levert til areal- og byggesakstjenesten 2.4 Beskrivelse av planområdet Behandling i planutvalget Planen legges ut til offentlig ettersyn Saksbehandling merknader Saksbehandling og vedtak i kommunestyret. Planområdet (nedbørfeltet) er ca 28 km2, hvorav ca 1,4 km2 utgjøres av kilden (Storvann Nord). Av de totalt 28 km2 ligger knapt 6 km2 i Kvæfjord kommune Topografi og vegetasjon. Nedbørfeltet strekker seg fra kote 137,25 til de høyeste toppene på ca kote 575. Hoveddelen av nedbørfeltet utgjøres av skogkledte åssider, der bjørka er det dominerende treslaget. Tregrensa ligger i underkant av kote 400. Nedbørfeltet består av følgende biotoper: Innsjøer og vann 9 % Fulldyrket jordbruksareal 1 % Myr 10 % Skogsområder 60 % Snaufjell 20 % Det aller meste av arealet er dekket av morene Vann, elver og bekker De viktigste vannene i nedbørfeltet utenom Storvannet er Buttelvannet, Furuvannet, Ramnskardvannet og Tennevannet. I tillegg er der ca 10 mindre vann og et utall av pytter. De viktigste elvene er Storelva, Ramskardelva, Sørlielva, elva fra Furuvann og elva mellom Buttelvannet og Storvannet. I tillegg finnes der 2-3 bekker på Storvannets vestside som har noenlunde konstant vannføring Jord- og skogbruk

7 Dyrkamarka ligger langs Storelva i bakkant av Storvannet, i Sørlia og på Kvantomyran. På Kvantomyran er det også forberedt et nytt nydyrkingsområde. I all hovedsak brukes dyrkamarka til grasproduksjon. Fra skogsområdene tas det årlig ut en god del hovedsakelig bjørk til brensel Gårdsbruk For tiden er det tre gårdsbruk som er i drift, to i Storvassbotn og ett i Sørlia. Ett av brukene driver melkeproduksjon, mens de to andre produserer kjøtt av får. Gårdsbruket i Sørlia har planer om utbygging for å produsere svinekjøtt Helårsboliger Totalt er det 16 helårsboliger innenfor planområdet, hvorav 15 er bebodd. Antall fastboende er ca 45. Alle helårsboligene har innlagt vann og avløpsanlegg med slamavskiller og infiltrasjonsanlegg Hytter og fritidsboliger I hele nedbørfeltet finnes der ca 100 hytter og fritidshus. De aller fleste av disse er lokalisert rundt Storvannet og Buttelvannet. Ingen av hyttene har fått tillatelse til å legge inn vann, likevel er det innlagt vann i mer enn 25 % av hyttene. En av hyttene har vannklosett, i de andre er det ulike typer klosettløsninger, fra dobøtter til moderne forbrenningstoalett. Harstad kommune har gjennomført første del av en større miljøundersøkelse i nedbørfeltet der en av hovedhensiktene er å bringe klarhet i forurensningsfaren fra boliger og hytter Forsvarets skytefelt Sør for Buttelvannet, innover Kvantomyran og oppover mot Soltuva disponerer forsvaret et ca 4 km 2 stort område til øvings- og skytebaneformål. Området brukes i hovedsak til feltskytinger. Forsvaret ønsker å videreføre bruken av området, selv om totalbruken målt i antall avfyrte skudd nå er langt mindre enn for noen år siden. Det er kun tillatt å avfyre kalde prosjektiler på banene, det vil si prosjektiler uten sprengladning. Forsvaret har også opplyst at de er i gang med en omlegging av ammunisjonstypen de bruker, fra tidligere kun blykuler med koppermantel, til en stadig større andel kuler der blyet er byttet ut med stål. Forsvaret er også i gang med en betydelig utvidelse av skytefeltet mot nord og mot sørøst. Totalarealet er i tråd med kommuneplanen, men grunneieravtaler er foreløpig ikke ferdigforhandlet Infrastruktur Adkomsten til området går via fylkesveg 10 fra Åsegarden. Fylkesvegen ender på snuplassen der Sørlielva renner ut i Buttelvannet. Fra det samme stedet starter to viktige private veger. Adkomstvegen til forsvarets skytefelt og skogsbilvegen innover Sørlimarka. Begge er stengt med bom. Området er forsynt med strøm via en 22 kv-linje langs Storvannets østside. Linja ender ved snuplassen i Sørlia. For øvrig krysses området av nok en 22 kv-linje. Denne kommer fra Kilbotn og ender i Vik i Kvæfjord. De to 22 kv-linjene er sammenkoblet ved Buttelvannet. I tillegg krysses planområdet av en 132 kv-linje som kommer fra Blomjoten og går videre sørover mot Rudda og Strømsdalen i Kvæfjord konmmune. Fra denne linja greiner det av en trase nordover langs Storvannets vestside. Denne ender på Kvæfjordeidet Annen virksomhet

8 Andre virksomheter som er registrert innenfor planområdet er drift av garasje/lager for stedlig maskinentreprenør og et snekkerverksted. 2.5 Konsekvensutredning Generelt I forhold til de tidligere servituttene er de foreslåtte planbestemmelsene strengere for områdene nærmest kilden, og for øvrig mer detaljert Jord- og skogbruk For mulighetene til å drive jord- og skogbruk innenfor planområdet medfører de foreslåtte planbestemmelsene noe reduserte muligheter til lønnsomhet. Dette skyldes spesielt følgende forhold: Restriksjoner innføres også på bygging av driftsbygninger knyttet til jordbruk Forbud mot regulært hogst i de mest sensitive områdene Forbud mot utplanting av bartrær i de mest sensitive områdene Restriksjoner på bygging av skogsbilveger Forbud mot gjødsling av de mest sensitive områdene Skjerpede krav til beite i de mest sensitive områdene Gårdbrukere En del av de forhold som er nevnt i pkt vil kunne medføre at muligheten for lønnsom drift for den enkelte gårdbruker blir redusert Fastboende For de fastboende betyr i praksis ikke de nye planbestemmelsene så mye. Kanskje må planene om ny bolig i området legges bort og erstattes av et tilbygg Hytteeiere Hytteeierne vil oppleve de nye planbestemmelsene forskjellig, alt etter hvor hytta ligger. Hyttene som ligger i de mest sensitive områdene vil nok føle at de er svært restriktive og konkrete, og at de får begrensninger som de ikke tidligere har hatt. I ytterområdene, lengst fra kilden, vil nok bestemmelsene virke mye mer liberale Allmenheten Konsekvensen for allmenheten omfatter bade-, jakt- og fiskeforbud i de mest sensitive områdene og forbud mot en del organiserte aktiviteter for øvrig Forsvaret Forsvarets virksomhet på skyte- og øvingsfeltet vil bli påført nye restriksjoner på grunn av de foreslåtte planbestemmelsene. Dette gjelder den delen av skytefeltet som ligger i sone H110_2. Det ser også ut til at det ennå er et potensial for å bedre informasjonen mot forsvaret og dets øvelsespartnere når det gjelder hva som er tillat og hva som er forbudt innenfor planområdet. 2.6 HMS (helse, miljø og sikkerhet) og ytre miljø Generelt

9 Vårt forslag til reguleringsplan for Storvann Nord med nedbørfelt vil ikke medføre noen endringer når det gjelder HMS. Planen er en beskyttelsesplan og ikke en plan som hjemler tiltak Risiko- og sårbarhetsanalyser Arbeidet med plankartet og planbestemmelsene har derfor heller ikke medført behov for nye risiko- og sårbarhetsanalyser Ytre miljø Av samme årsak vil ikke det ytre miljø bli negativt påvirke FOLKEMØTE Etter initiativ fra Torstein Dahle ble det avholdt et folkemøte på Durmålstua 2. juli. Fra kommunen møtte enhetsleder Svein-Arne Johansen, fagkoordinator Viggo Johannessen og fagrådgiver Håvard Wang, fra Mattilsynet for Sør-Troms veterinær Knut Sandbu, mens både bårdbrukere, andre fastboende og hytteeiere fra Storvassbotn og Sørlia møtte. Til sammen møtte drøyt 20 personer. Møtet startet med at Svein-Arne Johansen redegjorde for bakgrunnen for det igangsatte reguleringsarbeidet, hvorfor formen reguleringsplan ble valgt, og om hvilke plikter Harstad kommune som vannverkseier måtte forholde seg til. Knut Sandbu redegjorde deretter for Mattilsynets rolle som tilsynsmyndighet. Etter dette var det anledning til å stille spørsmål eller si sin mening om bestemmelsene slik de forelå. I hovedsak ble det ytret misnøye med 3 forhold. Det første gjaldt restriksjoner på mulighetene til å drive næringsvirksomhet (jordbruk, skogbruk og lignende), det andre gjaldt de restriksjonene som ble pålagt hytteeierne, spesielt i sone 2. Det tredje forholdet gjaldt påstand om forskjellsbehandling. Her ble det nevnt eksempler som at barna ikke kunne ligge i telt i egen hage (da avstanden til Storelva bare var 40 m), mens forsvarets personell kunne campere der de ville i skytefeltet. I et annet eksempel på forskjellsbehandling ble nevnt at det var strenge restriksjoner på løypekjøring på vinterstid for de fastboende, mens Harstad kommunes løypemaskin til og med kunne kjøre på isen på Storvannet. Et tredje eksempel som ble nevnt var at kyr på beite kunne vasse ut i Storvannet mens de fastboende og hyttefolket ikke hadde lov til å ta seg en dukkert. Det kom dessuten fram synspunkter om at merknadsfristen var for kort sett i relasjon til at det var ferietid. Harstad kommune lovte 1 2 ukers forlengelse av fristen

10 Reguleringsarbeide for nedbørfeltet til Storvann Nord. Liste over innkomne merknader ved annonsering av planstart, med foreløpig kommentar. Sak 08/3756 Rev. Dato: Harstad kommune Utgående brev: Varsel om oppstart reguleringsarbeid for nedbørfeltet til Harstad vannverk Reguleringsplanstart varslet gjennom annonsering av planstart i Harstad Tidende og Nordlys, og gjennom tilskriving til offentlige instanser, lag og foreninger med eier- og brukerinteresser i planområdet, og til eiere av bygninger i området. (Ved en feil ble eiere av bygninger og ikke grunn tilskrevet. 2 Advokatfirmaet Rekve Pleym Til Jan Magne Sørli med kopi til rådmannen. Brevet er en orientering til Jan Magne Sørli om hvilken strategi advokatfirmaet har lagt for å ivareta eiendommens interesser i den varslede reguleringssaken. Ingen 3 Advokatfirmaet Rekve Pleym Merknader framsatt under 1. Generelt: 1.1. Det er uten betydning for berørte grunneiere hvordan kommunen velger å innrette sitt forskriftsregime for nedbørfeltet; reguleringsplan eller servitutter Rådighetsinnskrenkelse kan ikke gjennomføres uten at grunneierne får full erstatning etter ekspropriasjonsmessige prinsipper Servituttene fra 1988 er ugyldige, da det ikke ble betalt erstatning for tap av rettigheter. For de kommende erstatningssakene vil det være skjønnet som ble avholdt etter servituttene fra 1967 som vil utgjøre utgangspunktet. 2. Innløsning Merknad: Det meste av driftsapparatet på 110/2 ligger i sone 2, og de foreslåtte restriksjonene på gjødsling, beite og bruk av plantevernmidler vil umuliggjøre lønnsom drift på gården. Resultat: Innløsning/erstatning. 3. Reguleringsbestemmelsene 3.1. Innledning Merknad: Reguleringsbestemmelsenes utforming er ikke brukbar med tanke på at de skal danne rammen for Jan Magne Sørlis erstatningsposisjon ved ekspropriasjon. Det må presiseres hva som er forbudt, og hva som fortsatt er tillatt Soner Ingen merknader Bygninger Merknad: Det må innføres en regel i reguleringsbestemmelsene som sier bestemt hva som er tillatt innen de enkelte sonene, og en

11 regel om hvilke områder som er belagt med forbud mot bebyggelse/bebyggelsens art. Deretter vises det til eksempler på uheldige og på presise formuleringer i bestemmelsene Utslipp/avfall/slam Merknad: Kommunen har ikke hjemmel til å kreve at eiere av avløpsanlegg skal dokumentere virkningsgraden av sitt anlegg. Slik dokumentasjon kan bare kreves for nye anlegg, og ikke for eksisterende, lovlig bygde anlegg Gjødsling Merknad: Bestemmelsen for sone 3 og 4 er for upresise ved at det henvises til samtykke fra aktuell myndighet. Det bør i stedet presiseres hva som er forbudt, og i tillegg vise til en dispensasjonsbestemmelse som opprettes i et eget kapittel i reguleringsbestemmelsene Nydyrking Merknad: Bestemmelsen bør være presis og vise til en egen dispensasjonsadgang (se pkt 3.5.) 3.7. Beiting Merknad: Bestemmelsen presiseres, enten er beiting tillatt, eller så er det forbudt. Dispensasjonsadgang som tidligere beskrevet Plantevernmidler Merknad: Det etterlyses hva som menes med større kvanta når det gjelder lagring i sone Skogbruk Merknad: Det etterlyses begrunnelse for hvorfor planting av bartrær ikke tillates i sone Veger og motorisert ferdsel utenfor veg Merknad: Kommunen har ikke hjemmel til å bestemme at private adkomstveger skal være åpen for alminnelig ferdsel Merknad: 11, 3. ledd, oppfattes som uklar da vegbruken er forutsatt avgjort av et forvaltningsorgan. Det bør etableres en egen dispensasjonsregel etter mønster fra naturvernlovens praksis. Til slutt hevdes det at vannforsyningen til gårdsbruket på 110/2 kan bli skadelidende ved at det tappes vann fra Ramskardvann til Storvann i en situasjon med vannmangel

12 1. Generelt. Servituttene fra 1986 brukes i dag ved behandling av saker innenfor nedbørfeltet. 2. Krav om innløsing av 110/2 Kravet behandles eventuelt som en egen sak og kommenteres ikke. 3. Reguleringsbestemmelsene Innledning. Det vil verken være praktisk mulig eller formålstjenlig å spesifisere alt som er lovlig og alt som er forbudt innen de ulike sonene. Merknaden tas ikke til følge. Soner Bygninger. Bestemmelsene omarbeides noe slik at de først opplyser hvilke bygninger som finnes innen de ulike sonene. Vi har bevisst åpnet for at det kan dispenseres fra hovedregel i enkelte tilfeller fordi forutsetninger kan bli endret for eksempel gjennom at ny viten blir gjort tilgjengelig. Reguleringsbestemmelsene er først og fremst et redskap for å beskytte kilden mot forurensning, og dernest et grunnlag for erstatningsberegning. Merknaden tas ikke til følge, men punktet omarbeides noe. Utslipp/avfall og slam. Etter forurensningsforskriftens er lovlig bygde avløpsanlegg fra før 1. januar 2007 fortsatt lovlige. Men dersom det er mistanke om at et infiltrasjonsanlegg er i ferd med å gå tett, kan kommunen som lokal forurensningsmyndighet pålegge anleggseier å dokumentere virkningsgraden på sitt anlegg. Merknaden tas ikke til følge, men punktet omarbeides noe. Gjødsling. Formuleringen om at gjødsling i sonene 3 og 4 skal skje i samsvar med de bestemmelsene som aktuell myndighet gir er gjort for at så vel hvem som er myndighet, som hva som er tillatt innen spredning av gjødsel, kan endres over tid. Vår formulering gjør at reguleringsbestemmelsene vil virke uavhengig av disse spørsmål. Vi har i tillegg myket opp bestemmelsene i sone 2. Naturgjødsel tillates brukt inntil 50 m fra vann eller elv, mens kunstgjødsel kan brukes inntil 20 m fra elv eller vann. Det siste punktet gjelder kun dersom 20-metersbeltet avsettes til buffersone med naturlig voksende vegetasjon. Merknaden tas ikke til følge, men punktet omarbeides noe. Nydyrking. Bestemmelsene for nydyrking i sone 3 er bevisst gjort litt runde. Dette blant annet for å kunne ivareta lokale variasjoner i topografi og bonitet. Merknaden tas ikke til følge. Beiting. Vi mener at bestemmelsen er formålstjenlig. Vi ønsker i tillegg å utrede konsekvensene ved en hel eller delvis inngjerding av Storvannet. Merknaden tas ikke til følge. Plantevernmidler. Vi omformulerer punktet til at plantevernmidler i gruppe 1 ikke tillates brukt i sone 1 og 2. Disse tillates heller ikke lagret i son 2. I sone 3 og 4 kan de lagres i de mengder som mattilsynet bestemmer. Merknaden tas ikke til følge, men punktet omarbeides noe. Skogbruk. I sone 2 tillates ikke plantefelt av bartrær av 2 årsaker: Utplanting av bartrær forutsetter senere hogst (og det ønskes ikke i denne sonen) Skogbunnen i et plantefelt av for eksempel gran er på grunn av lite utviklet bunnvegetasjon mer eksponert for utvasking ved flom. Spesielt gjelder dette rett etter hogst. Merknaden tas ikke til følge. Veger og motorisert ferdsel utenfor veg Det er riktig som påpekt at kommunen ikke har hjemmel til å bestemme at private adkomstveger skal være åpen for allmenn motorisert ferdsel. Det var heller ikke dette som var intensjonen med bestemmelsen. Hensikten var å beskrive at private veger bygd for jord- eller skogbruksformål skiller seg fra private adkomstveger ved at de skal være stengt for motorisert ferdsel av andre enn rettighetshaverne Merknaden tas til følge og teksten i 11 endres

13 4 Troms fylkeskommune - kulturetaten Merknad: Kulturetaten tilkjennegir et behov for å befare planområdet i forhold til automatisk fredete kulturminner, og opplyser at tiltakshaver må dekke kulturminnevernets undersøkelser, i brevet anslått til kr ,-. Etter endt oversiktsbefaring skal det vurderes om det er behov for ytterligere arkeologiske granskninger. De ber om at Deres innspill blir innarbeidet i reguleringsplanforslaget før det legges ut til offentlig ettersyn. Vi har vanskelig for å se at reguleringsplanen for nedbørsfeltet, som ikke er en utbyggingsplan, men tvert i mot en beskyttelsesplan, skulle utløse et behov for befaring. Konklusjon: Kulturetaten er tilskrevet og bedt om begrunnelse for at reguleringsplanforslaget tvinger fram så omfattende undersøkelser. Henvendelsen er ikke besvart. Purring sendt og Brevet ble besvart Etaten fastholder sitt syn etter å ha rådført seg med riksantikvaren. Riksantikvaren tilskrevet og bedt om å omgjøre sitt vedtak, subsidiært å innvilge dispensasjon. Kulturetaten gjennomførte overflatekartlegging av planområdet ved årsskiftet 2009/2010 og bekreftet i brev i januar 2010 at ingen funn var gjort og at behandlingen av reguleringsplanen kunne fortsette. 5 Harstad Jeger- og Fiskerforening Merknad: Foreningen hevder at forslaget til bestemmelser angående fiske i planområdet medfører fiskeforbud for folk flest i hele planområdet. Det informeres videre om et pågående uttynningsfiske med ruser i Buttelvannet, der foreningens medlemmer samarbeider med grunneierne om uttak av småfisk. Det har vært arrangert isfiskekonkurranse på Buttelvannet. Dette ønsker foreningen skal skje også i de kommende år. Formålet er todelt; dels å gi grendelaget inntekter, dels å øke uttaket av fisk i Buttelvannet for på den måten å gi resterende fiskebestand bedre levevilkår. Det stilles også spørsmål ved vannføringen i Bergselva, og måledata på vannføringen etterlyses. Til slutt oppfordrer de kommunen til å velge Storvann Syd som framtidig hovedkilde for kommunen. Påstanden om at det i praksis innføres fiskeforbud i hele nedbørfeltet er ikke korrekt. Kun i sone 1 legger bestemmelsene restriksjoner på allmennhetens muligheter til å fiske. I vannene i sonene 2-4 er det grunneierne som legger premissene for fisket. Reguleringsbestemmelsenes 13 inneholder et forbud mot større friluftsarrangementer i sone 2. Isfiskekonkurranser omfattes av dette forbudet, men ikke organisert ruse- eller teinefiske. Det er ikke ønskelig å tillate en årlig isfiskekonkurranse på Buttelvannet da dette kan utgjøre en betydelig forurensningsfare fra mennesker og medbrakte hunder. Arrangementet avvikles også relativt kort tid før vårsirkulasjonen, da kilden er spesielt sårbar for tilført forurensning. Merknadene angående vannføringen i Bergselva og valg av framtidig hovedvannkilde for Harstad kommune er ikke relevante i denne saken og kommenteres derfor ikke. Disse vil bli besvart i et eget brev til Harstad JFF. Konklusjon: Merknaden tas ikke til følge

14 6 Edith og Bernhard Sørli Merknad: Hyttelivet på familiehytta i sone 2 ved Buttelvannet får dårligere kvalitet enn andre steder i kommunen på grunn av de restriksjonene som kommunen vil innføre. Hyttene innefor sone 2 ved Buttelvannet ikke kan oppgraderes til samme størrelse og standard som ellers i kommunen. Dette hevdes å medføre verdiforringelse, og at erstatningskrav vil tvinge seg fram. Familiehytta har innlagt vann og gråvannsutslipp. Dette ble gjort omkring 1960, og påstås godkjent i Servituttene fra 1967 hadde byggeforbud i 200-meterssonen rundt Buttelvannet. Byggeforbudet omfatter nybygg og tilbygg til eksisterende hytter. Skjønnet som ble gjennomført like i etterkant kompenserte for berørte grunneieres tap. Vi kan ikke se at denne hytta blir påført nye bygningsmessige restriksjoner som skal kunne resultere i erstatningsutbetaling, men dette spørsmålet vil bli behandlet senere dersom et formelt erstatningskrav blir fremmet. Vi har ikke funnet at noen tillatelser er gitt til å legge inn vann på hytter i 200-meterssonen, og heller ikke utslippstillatelser for kloakk eller gråvann. Utslipp av avløpsvann i sone 2 er blant de potensielt farligste forurensningskildene, og det er ikke tilrådelig å lempe på bestemmelsene her. Konklusjon: Merknaden tas ikke til følge. 7 Knut Saue Merknaden dreier seg om hytteeieres rett til å bade i Storvannet. Han påpeker at det er servituttene fra 1967 som er rettsgyldige, og at en innskjerping med generelt badeforbud nå vil medføre en kraftig forringelse av eiendommenes verdi og kunne utløse et erstatningskrav fra hytteeierne. Han påpeker videre urimeligheten i at dyr å på beite kan bevege seg i umiddelbar nærhet av, og i vannet, mens hytteeierne er avskåret fra å bade i vannet. Å tillate bading i en drikkevannskilde som Storvannet er sannsynligvis mer en symbolsak enn et viktig beskyttelsestiltak mot forurensning. Det er imidlertid mange som reagerer negativt på å se mennesker som bader i et vann som de vet er en drikkevannskilde. Dersom en derimot vurderer faren for at vann som inneholder for eksempel sykdomsframkallende virus fra et badende person skal finne vegen til vanninntaket, innser man raskt at den er forsvinnende liten. Dette på bakgrunn av spesielt 2 faktorer, kildens størrelse (fortynningsfaktor) og det faktum at i den årstiden badingen pågår er vannets sjikting sommerstabil, det vil si at det varme overflatevannet ikke blander seg med det kalde vannet under sprangskiktet, der inntaket er. Ut fra en totalvurdering ønsker vi ikke å lempe på bestemmelsen om forbud mot bading. De nye bestemmelsene innebærer at dyr på inngjerdet beite ikke skal ha mulighet til å gå ut i Storvannet eller tilløpene. Det vil i tillegg bli utredet hvorvidt Storvannet eller deler av Storvannet skal inngjerdes for å nekte dyr på fritt beite direkte tilgang til vannet. Et krav om kompensasjon for den verdiforringelse et badeforbud påfører hytteeierne vil bli behandlet etter at reguleringsplanen er vedtatt. Konklusjon: Merknaden tas ikke til følge. 8 Bjørn Gabrielsen Merknad: Høringsfristen er for kort kombinert med ferietid og mange er bortreist. Ønsker å utvide fristen til etter ferien. Han stiller videre spørsmål med vår begrunnelse for nytt regelverk, der vi oppgir at av årsakene er ny viten om aktuell

15 forurensningsfare, og ønsker å vite hva dette betyr spesifikt for Storvannet. Han påpeker videre mangelen på logikk i at han ikke skal få slå opp et telt på egen eiendom (sone 2, 40 m fra Storelva), mens forsvaret fritas for restriksjoner i den delen av skytefeltet som ligger i sone 2. Det som var bakgrunnen for vår formulering ny viten om aktuell forurensningsfare var påvisningen av Giardiaviruset i drikkevann i Bergen og Oslo, og de påfølgende sykdomsutbruddene i Bergen. Når en i tillegg vet at klor, som er det midlet vi bruker til å desinfisere vannet fra Storvannet, har begrenset effekt på virus og parasitter, blir dette en viktig sak også i Harstad. Det er også blitt kjent at når klor kommer i kontakt med humusstoffer som finnes i vannet, så kan det dannes kreftfremkallende forbindelser. Denne reaksjonen er riktignok ikke påvist ved så lave klordoseringer og lave fargetall som vi har. Imidlertid har fargetallet vist en stigende tendens de seneste årene. Vi tror dette har sammenheng med klimatiske forhold og med økt avrenning fra landbruksarealer etter nydyrking. Ny viten har også kommet fram gjennom undersøkelser som er gjort av hvilke husdyr som er bærere av hvilke potensielt sykdomsframkallende bakterier og virus. Intensjonen med ha et forbud mot å slå leir eller parkere campingvogn i sone 2 er å minske faren for forurensning. Vi kan ikke se at det er noen grunn til å forby barna på eiendommen å tilbringe noen netter i telt selv om dette er i sone 2. De sanitære installasjonene på eiendommen vil bli brukt som ellers, og dette vil følgelig ikke bety noe negativt for kilden. Skillet mellom sone 2 og 4 krysser Bjørn Gabrielsens boligtomt. Dette er uheldig. Skillet flyttes slik at eiendommen i sin helhet blir liggende i sone 4. Den delen av skytefeltet som ligger innenfor sone 2 vil bli pålagt de samme restriksjoner som ellers i sone 2, blant annet forbud mot leirslagning. Når det gjelder merknaden om motorisert ferdsel i utmarka og på vannene, så er det riktig at løypa til Hinnøyløpet i vintere med lite snø blir flyttet ut på isen på Storvannet. Dette er ikke ønskelig, men vi har funnet at det er akseptabelt når løypekjøringen blir gjort med kommunalt utstyr og mannskaper. Når det gjelder annen løypekjøring i utmarka er det mulig å søke kommunen om dispensasjon fra forbudet. Konklusjon: Merknaden tas til følge når det gjelder hvilke regler som skal gjelde i den delen av skytefeltet som ligger i sone 2, men ikke når det gjelder leirslagning. I tillegg justeres soneskillet som beskrevet. 9 Kristian Holst Han er eier av en hytte ved Storvannet og en hytte ved Ramnskardvannet. Merknad 1 dreier seg om fiske, og han hevder at det fiskes for lite både i Storvannet og i Ramnskardvannet, og ønsker at det tillates fiske for alle, kun med de begrensninger som grunneierne måtte bestemme. Han er videre enig at det ikke bør tillates arrangementer av type fiskekonkurranser. Merknad 2 dreier seg om adgangen til å bade i Storvannet, og han mener at den beskjedne badingen som foregår blant hytteeierne umulig kan forringe drikkevannskvaliteten. Han spør videre om vannbehandlingsanlegget er dimensjonert for å ta de naturlige og menneskeskapte forurensningene som finnes i vannet

16 Harstad kommune ønsker ikke å begrense uttaket av fisk i Storvannet eller de andre vannene i nedbørfeltet, men vi ønsker at uttaket skjer på en slik måte at faren for forurensning holdes så lav som mulig. Vi ser gjerne at grunneierne øker uttaket av småfisk i Storvannet, for eksempel med teiner, ruser eller garn. Det er heller ikke noe i vegen for at et slikt uttynningsfiske kan gjøres i samarbeid med en forening. Spørsmålet om fiskens størrelse eller antall fisk er ikke direkte relevant i denne saken, og de andre vannene i nedbørfeltet driftes best av grunneierne. Når det gjelder merknaden om bading henviser jeg til våre kommentar til punkt 7. Som nevnt i kommentaren til punkt 8 har desinfisering med klor visse begrensninger. Vannbehandlingen består i dag i tillegg kun av mekanisk rensing over en mikrosil. Vi har som nevnt i kommentaren til punkt 8 registrert en økning i fargetallet (humusinnholdet) i vannet. Dagens vannbehandling bidrar ikke til å redusere fargetallet nevneverdig, humuspartiklene er så små at det aller meste passerer gjennom silene som har maskevidde 10/1000mm, eller 10µm. Når det gjelder registreringer av tarmbakterier i råvannet er det vanlig at vi finner 1-2 koliforme bakterier/100 ml i 1-3 av 12 årlige råvannsprøver, normalt i forbindelse med vår- eller høstsirkulasjonen. Prosjektering av et nytt vannbehandlingsanlegg er i gang. Når dette står ferdig i 2010 vil sikkerheten mot bakteriell forurensning være vesentlig bedre. Anlegget vil også bli bygd med partikkelfjerning ved hjelp av kjemisk felling, slik at humusinnholdet i vannet ut fra anlegget vil være betydelig lavere enn det er nål. Konklusjon: Merknaden vedrørende badeforbudet i Storvannet og fiske i Storvannet tas ikke til følge. 10 Søndre Kilbotn Grunneierlag Merknaden omhandler at fristen for merknader er satt alt for knapp, og ber om at den utsettes til etter ferien. Flere har gitt uttrykk for det samme. I og med at dette kun er annonsering av planstart har vi valgt å ikke utvide fristen. Berørte personer, andre rettighetshavere, instanser og interesseorganisasjoner vil få de ferdige sakspapirene tilsendt i forbindelse med at de legges ut til offentlig ettersyn, og kan da sende inn eventuelle merknader. Konklusjon: Merknaden tas ikke til følge. 11 Birger Killi Han har merknader til følgende punkter i bestemmelsene: 3. Vannverkseier må dekke meromkostninger ved dispensasjonssøknader i byggesaker. 4. Utgifter til dokumentasjon av tidligere godkjente avløpsanlegg må dekkes av vannverkseier. 5. Gjødslingsforbud gjør at store deler av hans åker og eng blir lite produktiv. 7. Beskrevne tiltak som må gjøres for å få godkjent beiting i sone 2 må kostnadsmessig dekkes av vannverkseier. 9. Selv om han ikke driver aktivt gårdsbruk har han behov for å lagre diesel til traktoren (som brukes til snøbrøyting) på gården. Opplyser videre at boligen har parafinfyring, og at el.varmeanlegg ikke er dimensjonert for å varm opp hele huset. 11. Eier av skogsveg plikter å holde den avstengt med bom. Han hevder at ordningen vil være lite praktisk, og medføre ekstrakostnader som vannverkseier må dekke. Opplyser også at han må krysse sone 2 for å komme til skogsteiger han har lenger vest

17 13. Han ønsker at den årlige isfiskekonkurransen får fortsette. 3 I sone 3 og 4, der gårdene og de aller fleste helårsboligene ligger, er det åpnet for å få godkjent bygging av både driftsbygninger, uthus og tilbygg på eneboligene. Krav om dekning av eventuelle gebyrer på behandling av dispensasjonssøknader som følge av spesielle restriksjoner må fremmes etter at planen er vedtatt og stadfestet. Konklusjon: Merknaden tas ikke til følge. Eventuelle krav om kompensasjon for tilleggsutgifter i byggesaker må behandles særskilt etter at reguleringsplanen har blitt vedtatt. 4 Kommunen vil ikke kreve dokumentasjon på virkningsgraden til et avløpsanlegg med mindre det er konkret mistanke om utlekking. Prinsippet om at forurenser skal betale vil gjelde her, og de samlede kostnader vil måtte dekkes av anleggseier. Det faktum at anlegget var godkjent etter bygging fritar ikke anleggseier for driftsansvaret. Konklusjon: Merknaden tas til følge ved at 4 omformuleres til å gjelde kun ved mistanke om utlekking.. 5 Arealet med gjødslingsrestriksjoner er blitt økt. Produksjonstap som følge av at dette er blitt økt sammenlignet med servituttene fra 1967 vil kunne erstattes etter framsatt krav. Konklusjon: Som beskrevet i kommentaren til merknad 3, pkt Merutgifter til gårdsdrift som følger av de nye bestemmelsene i forhold til servituttene fra 1967 vil kunne dekkes etter framsatt krav. Konklusjon: Krav om utgiftskompensasjon for fordyret gårdsdrift behandles etter at planen er vedtatt. 9 Det vil være anledning til å lagre 3000 liter diesel på gårder der traktor brukes i næringsvirksomhet. Merkostnader som framkommer ved at oppvarming med olje på sikt ikke vil være tillatt, dokumenteres i et eget krav. Konklusjon: Merknaden tas til følge og teksten i 9 omarbeides slik at også de fastboende som bruket traktor til annen næringsvirksomhet gis anledning til å lagre diesel. 11 Det blir framsatt påstand om at bestemmelsen om at eier av skogsbilveg plikter å holde denne stengt og avlåst er lite praktisk og medfører merkostnader, og ar kommunen må dekke disse. Krav behandles når det foreligger. Det kan søkes om tillatelse til kryssing av sone 2 i forbindelse med kjøring av brensel. Konklusjon: Merknaden tas ikke til følge. Krav om dekking av eventuelle merkostnader ved ordningen må fremsettes spesielt. 13 Spørsmålet om årlig isfiskekonkurranse er tidligere behandlet i punkt 5. Konklusjon: Merknaden tas ikke til følge. 12 Tore Killi Vi har mottatt følgende merknader: 3. Vannverkseier må dekke meromkostninger ved dispensasjonssøknader i byggesaker. 4. Utgifter til dokumentasjon av tidligere godkjente avløpsanlegg må dekkes av vannverkseier. 9. Han opplyser at han har behov for lagring av diesel til traktorer

18 og maskiner som brukes til brøyting og lignende. Dessuten er garasjen hans oppvarmet med parafin. 3 9: Se kommentarer under punkt 11. Garasjen som i dag varmes opp ved hjelp av parafin vil måtte installere annen oppvarming fra det tidspunktet det bestemmes at oppvarming med olje ikke lenger er tillatt. Eventuell erstatning vurderes etter at krav foreligger. Konklusjon: Merknaden tas ikke til følge. 13 Reindriftsforvaltningen i Troms Reindriftsforvaltningen opplyser i sin merknad at planområdet inngår i reinbeitedistrikt Kongsvikdalen, og ber om at det tas hensyn til dette i det videre planarbeidet. Slik vi ser det vil planarbeidet ikke medføre noen form for virksomhetsbegrensninger for reindrifta. Konbklusjon: Merknaden tas til følge. 14 Statskog Merknad: Statskog stiller seg positiv til utarbeidelse av nye restriksjonsbestemmelser for nedbørfeltet, og til bruken av reguleringsplan med bestemmelser til dette. De stiller videre spørsmål om bestemmelsene i 11 også gjelder for parkeringsplass. Videre ber de om åpning for å krysse sone 2 med skogsbilveg for framtidig skogsdrift. Reguleringsbestemmelsenes 11 er endret slik at parkerings- og snuplasser inngår. Det er gitt en dispensasjonsmulighet fra forbudet mot vegbygging i sone 2, men denne vil ikke omfatte snu- eller parkeringsplasser. I praksis legges det opp til at en normal kryssing av sone 2 med skogsbilveg tillates. Konklusjon: Merknaden tas til følge. 15 Tømmeråsen Hytteforening Merknad: Generelt. Foreningen hevder at manglende effektivitet og kapasitet på vannbehandlingsanlegget gjør at vannverkseier praktiserer et unødvendig strengt restriksjonsregime i nedbørfeltet, noe som rammer fastboende og hytteeiere. Det bes også om at skjerpede krav ikke gis tilbakevirkende kraft. 3. Bygg. Det opplyses at det i planområdet praktiseres en mye strengere tolkning av hva som omfattes av betegnelsen bygg enn ellers i kommunen. 4. Utslipp. Det hevdes at gråvann bør kunne slippes på bakken i betryggende avstand fra Storvannet, bekker eller vassdrag. 13. Det hevdes at bading for hytteeierne fortsatt bør være lovlig,

19 og at et forbud medfører en betydelig verdiforringelse av hyttene. Generelt. Det er riktig at et enkelt vannbehandlingsanlegg, slik vi har det, forutsetter et strengt restriksjonsregime i nedbørfeltet. Godkjennelsen til vannverket er basert på at èn hygienisk barriere oppnås gjennom klausulering av nedbørfeltet kombinert med inntaksdybden, og den andre gjennom desinfiseringen med klor. Det faktum at vi årlig registrerer slengere av type koliforme bakterier i råvannsprøvene viser at den første barrieren ikke er 100% sikker. Av denne grunn ser vi det ikke som naturlig å bygge ned restriksjonsregimet. 3 Bygg. Det er riktig at vi har presisert hva som omfattes av byggeforbudet i sonene. I de gjeldende servituttene er det totalt byggeforbud for hytter i 200-metersbeltet rundt Storvannet og Buttelvannet, mens det i de nye bestemmelsene for sone 2 er åpnet for tilbygg på inntil 5 m2 dersom formålet er å installere moderne toalett. Det klages på at praktiseringen av regelverket er langt strengere i sone 2 enn ellers i kommunen. Dette er helt naturlig og riktig ut fra sone 2 s beliggenhet. 4 Utslipp. Kun hytter med innlagt vann trenger utslippstillatelse. Så langt vi kjenner til er det ikke gitt noen tillatelser til å legge inn vann i hytter. Hovedregelen om at det er forbudt å forurense kilden gjør at en ikke kan slippe ordinært vaskevann i tilløpsbekk eller i kilden. Vaskevann kan normalt tømmes på bakken dersom avstand til kilden eller tilløp, og/eller grunnens beskaffenhet er slik at vannet gis en rimelig lang oppholdstid i bakken før det dreneres ut i kilden. 18 Bading. Se kommentar under punkt 7. Konklusjon: Merknaden tas ikke til følge. 16 Statens vegvesen Statens vegvesen ønsker at trafikkarealet langs fylkesveg 10 som ligger innenfor planområdet tas ut av spesialområde vannforsyning og reguleres til formål offentlig trafikkområde etter PBL 25 nr 3, og at følgende bestemmelser knyttes til formålet: På bakgrunn av kartets detaljeringsnivå og målestokk vil vegens eiendomsområde og eksisterende avkjørsler ikke framgå av plankartet. Fv 10 m/tilhørende eiendomsområde defineres i utgangspunktet ved eksisterende eiendomsgrense (jf vegvesenkart), men med minimum avstand fra vegkant til eiendomsgrense på 3 m. Dette for å sikre arealbehov i tilknytning til eventuell framtidig vegutvidelse, snøopplag, grøfting og annet vegvedlikehold. I tilfeller der eiendomsgrensa ikke tar med seg vegens skjæringstopp /fyllingsfot, må grensa utvides til minimum 1 m utenfor hhv skjæringstopp/fyllingsfot. Generell byggegrense er 15 m fra midtlinje fylkesveg Vi vil etterkomme ønskene fra Statens Vegvesen om å gi fylkesvegen et eget formål (offentlig trafikkområde). Konklusjon: Merknaden tas til følge. 17 Kvæfjord kommune Kvæfjord kommune mener at også grunneiere i Kvæfjord kommune kunne ha vært direkte tilskrevet, og tilsendt sakspapirer. De foreslår også at vi innkaller til et orienteringsmøte der Kvæfjord kommune og berørte grunneiere i Kvæfjord også deltar

20 De synes videre at soneinndelingen som vi foreslår virker fornuftig, selv om de gamle servituttene var dekkende for de fleste forhold som nå er mer detaljert. Årsaken til at disse ikke ble direkte tilskrevet skyldes at adresselista ved en feil var basert på en liste over eiere av bygninger i nedbørfeltet, og ikke grunneiere. Dermed har sannsynligvis også en del grunneiere også i Harstad falt ut. Berørte grunneiere i Kvæfjord kommune har sine teiger vesentlig i sone metersbeltet rundt Ramnskardvannet ligger i sone 2, og er belagt med vesentlig strengere beskyttelsesregime. En samlet vurdering tilsier at det ikke er behov for et eget møte med berørte grunneiere i Kvæfjord. Konklusjon: Merknaden tas ikke til følge. 18 Roald Sørli Sak 08/4526 Roald Sørli kjøpte en hytte ved Buttelvannet i Hytta har hatt innlagt vann siden den ble bygd omkring Gråvannsutslipp til sandfilter. Han klager også på forbudet mot montering av badestamp og bygging av grillbu, og krever å få tillatelse til å føre opp grillbu på inntil 12 m2 og badestamp. Han krever videre å få beholde de fasiliteter som hytta har i dag (innlagt vann/avløpsanlegg). Vi vil bestride at det er gitt tillatelse til å legge inn vann på hytta og etablere avløpsanlegg. Etter servituttene fra 1967 ligger hytta innenfor 200-meterssonen, og omfattes av byggeforbudet. Ulemper som følge av dette ble erstattet gjennom skjønnet som ble avholdt like etter. Krav om tillatelse til bygging av grillbu og montering av badestamp vil måtte avslås. Konklusjon: Merknaden tas ikke til følge. 19 Reindriftsforvaltningen i Troms Sak 08/ Brev fra reindriftsforvaltningen til Kongsvikdalen reinbeitedistrikt der en ber om at eventuelle merknader fra reinbeitedistriktet må sendes dem innen Ingen 20 Fylkesmannens miljøvernavdeling Sak 08/ Følgende merknader oversendt pr. epost: 1. Vi anbefaler at dere sjekker lovligheten av bestemmelsen Etter 2010 vil det ikke lenger være tillatt å fyre med olje, og lagringstillatelsene blir trukket 2. Vi anbefaler at dere endrer bestemmelsen Fiske er kun tillatt for grunneiere og hytteeiere som tidligere er innvilget rett til å fiske til Fiske er kun tillatt for grunneiere og hytteeiere. Dette for å unngå et kunstig skille mellom gamle og nye hytteeiere

21 1. Terksten i bestemmelsen om oljefyring er endret. 2. Teksten i bestemmelsen som omhandler jakt og fiske er endret. Konklusjon: Merknadene tas til følge. 21 Harstad kommune, ABY Sak 08/ Brev av der areal- og byggesakstjenesten melder fra om at det er beregnet et gebyr for byggesaksbehandling på kr ,-. Dette er foreløpig, og eksakt gebyr vil bli beregnet når planen foreligger. 22 Sametinget Sak 08/ Sametinget har ingen merknader til planen så lenge den ikke hjemler bygge- og/eller anleggsvirksomhet. De ber ellers om å bli varslet dersom det gjøres funn av gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området. Ingen 23 Advokat Knut-Asbjørn Solevåg Solevåg opplyser i brev datert at han representerer eierne av gnr 73 bnr 2, Egil Weltzien Holst, Fiskarstrand, og Kari Weltzien Holst, Brøstadbotn. Han ber i den sammenheng om å få tilsendt tidligere klausuleringsbestemmelser og dokumenter i forbindelse med avholdt skjønn. Han ber også om eiendomsopplysninger og kart. Solevåg er tilskrevet og gitt opplysninger om eiendom og kartutsnitt. Øvrige dokumenter han etterspør avventes til planen er vedtatt. 24 Advokat Knut-Asbjørn Solevåg Solevåg ber i nytt brev datert igjen om å få tilsendt klausuleringsbestemmelser og skjønnspapirer. Han ber også om at byggeforbudet for hytter i sone 4 revurderes, og nevner i den sammenheng avløpsløsninger med tett tank som en mulig løsning for avløp fra hytter i dette området. Solevåg er tilskrevet og gitt kopier av de ulike klausuleringsbestemmelsene og av skjønnet og overskjønnet. Videre oppfordres han til å legge inn en merknad om byggeforbudet for hytter i sone 4 og om bruk av tett tank som avløpsløsning når planen legges ut til offentlig ettersyn

22 Oversikt over de endringer som er gjort i reguleringsplanen som følge av merknader mottatt etter annonsering av planstart og i folkemøte. 1. Plankartet 1.1 Grenselinjene mellom sonene Grenselinjen mellom sone 2 og 3 gikk gjennom driftsbygningen på eiendommen gnr/bnr 110/2. Grenselinjen mellom sonene 2 og 4 gikk gjennom driftsbygningen på gnr/bnr/fnr 75/6/1 og gjennom boligen på gnr/bnr 75/15. Grenselinjene er justert slik at driftsbygningen på 110/2 blir liggende i sone 3, og driftsbygningen på 75/6/1 og boligen på 75/15 i sone Reguleringsbestemmelsene 1. Første punkt endret Andre punkt er nytt. Nest siste punkt er endret Siste punkt er endret ved at myndighetsrollen er endret og presisert. 2. Endring i beskrivelsen av hvordan de ulike sonene er presentert i plankartet (farge/skravur). 3. Formen noe endret. Innholdet er i praksis uendret. Antall bygninger som finnes i de ulike sonene er medtatt. 4. I 3. avsnitt er punktet om at anleggseier plikter å dokumentere virkningsgraden på sitt avløpsanlegg tatt ut. 5. I 1. avsnitt er det presisert at gjødsling kun tillates på åker og eng. Under spesifikt for sone 2 er det tidligere foreslåtte gjødslingsforbudet erstattet av en mindre restriktiv bestemmelse. 6. Formen noe endret. Innholdet som før. 7. Formen noe endret. Innholdet som før. 8. I 2. avsnitt presiseres det at det er mattilsynet som bestemmer hvor mye plantevernmidler som tillates lagret og brukt innenfor spesialområdet. 9 I 2. avsnitt var retten til å ha egen dieseltank begrenset til de som driver aktivt landbruk. Dette er endret slik at også andre virksomheter som betinger bruk av traktor skal ha samme mulighet. 10. Formen noe endret. Innholdet som før