Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret. 2. Arbeidsgruppen deltar på drøftingsmøtet på Skaidi.

Transkript

1 Nordkapp kommune Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / 065 Vegard Juliussen vegard.juliussen@nordkapp.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereformen - status og videre prosess Rådmannens innstilling 1. Med bakgrunn i kommunenes tidsfrist for vedtak om sammenslåing tar formannskapet vedlagte utredninger til etterretning. 2. Arbeidsgruppen deltar på drøftingsmøtet på Skaidi. 3. Arbeidsgruppen vurderer de fremlagte alternativer 4. Arbeidsgruppens tilrådning/konklusjon legges frem for kommunestyret i februar Saksutredning Bakgrunn for kommunereformen Regjeringen mener at mange kommuner er for små til å ta på seg større og tyngre oppgaver, slik at en kommunesammenslåing er nødvendig. «En endret kommunestruktur med større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver fra fylkeskommune, fylkesmannen og staten for øvrig, og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner, med et bredt ansvarsområde, vil gi grunnlag for større styringskapasitet og gjennomføringskraft» (prp. 95 S, 2015: 29-30) Regjeringen har lagt vekt på fire punkter som står sentralt i hva man ønsker med en ny kommunereform. - Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner - Styrket lokaldemokrati Vabo-utvalget

2 Den 4. januar 2014 nedsatte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner et utvalg for kommunereformen. Utvalget møttes første gang 14. januar Første delrapport ble presentert Rapporten foreslo at norske kommuner bør ha minimum innbyggere, og at antall kommuner bør reduseres fra 428 til omkring 100. Den 1. desember 2014 leverte utvalget sin sluttrapport. Utvalget anbefalte fortsatt kommuner med minimum innbyggere; i tillegg ble det foreslått å overføre ansvaret for rehabilitering og habilitering, hjelpemidler og barnevernet fra stat og fylke til de nye kommunene. For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB) ble det anbefalt en mellomløsning, med kommunal finansiering og ressursansvar og spesialist-tjenester fra regionale helseforetak og private aktører. Utvalget betraktet arbeidsmarkedstiltak og videregående opplæring som oppgaver som er for store for kommunene; derimot kan kommuner med mer enn innbyggere få hovedansvaret for kollektivtrafikk og videregående skoler. I praksis betyr dette Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og eventuelle fremtidige større kommuner. Med utgangspunkt i samfunnsmessige hensyn knyttet til tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena formulerte Vabo-utvalget følgende 10 kriterier som skal ligge til grunn for utredningene fra kommunene: - Tilstrekkelig kapasitet - Relevant kompetanse - Tilstrekkelig distanse - Effektiv tjenesteproduksjon - Økonomisk soliditet - Valgfrihet - Funksjonelle samfunnsutviklingsområder - Høy politisk deltakelse - Lokal politisk styring - Lokal identitet Basert på dette kriteriesettet og gitt dagens kommunale oppgaver, ga utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: - Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. - Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. - Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Nasjonal tidsplan: Reformen legger opp til at kommunene fatter vedtak om sammenslåingsalternativ innen Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes fra Kommunereformarbeidet i Nordkapp Saken ble første gang behandlet i formannskapet og i kommunestyret Der ble følgende enstemmig vedtak fattet: 1. Kommunestyret i Nordkapp tar til orientering det arbeidet som regjeringen har startet i

3 forbindelse med kommunereformen. Det vises i den forbindelse til Kommuneproposisjonen 2015 prop. 95 S ( ). 2. Med bakgrunn i føringer i kommuneproposisjonen vedtar kommunestyret at en tverrpolitisk gruppe av gruppeledere nedsatt av ordføreren, skal ta initiativ ovenfor omkringliggende kommuner for å drøfte eventuelle kommunesammenslåinger. 3. Etter drøftinger skal saken behandles i kommunestyret. Fylkesmannen arrangerte oppstartsmøte om kommunereformen 8. og 9. september Ordførere og rådmenn møtte i Alta og på Skaidi Folkemøte i Havøysund etterfulgt av konferanse mai i Alta. Folkemøte i Honningsvåg var en del av de felles folkemøtene som ble gjennomført i 4 av 5 kommuner. På møtet i Nordkapp deltok rådmenn, ordførere og administrasjon fra de andre kommunene. Saken ble behandlet i kommunestyremøte i Gjesvær hvor følgende vedtak ble fattet: 1. Nordkapp kommune utreder 3 alternativer a) Utredning: Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp og Porsanger b) Utredning: Nabokommuner c) Utredning: 0-alternativet med samarbeidsløsninger 2. Det holdes informasjonsmøte/folkemøte i juni Utvide dialog med tillitsvalgte 4. Sikre dialog med innbyggerne i arbeidet videre Oppsummering og vurdering av de ulike alternativene Alternativ 1 a) Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp og Porsanger En mulig sammenslåing av disse 5 kommunene har vært utredet av Vaseli. Endelig rapport og tilbakemelding fra Nordkapp kommune er vedlagt denne saken. Rapporten danner grunnlag for et møte med de 5 kommunene på Skaidi Forfatteren av rapporten konkluderer slik: En ny storkommune vil bli en av landets mest spennende kommuner med et aktivt og robust næringsliv. Kommunen vil driftes med en sentralisert ledelse og administrasjon, men med et desentralisert tjenestetilbud. Kommunen vil ha store geografiske avstander, noe som vil skape utfordringer med tanke på kommunikasjon og samferdsel. Fagmiljøene og den generelle kompetansen til kommunen vil bli styrket. Kommunen vil opprettholde dagens tjenestetilbud, og vil i større grad sikre alle innbyggerne et godt og likeverdig tjenestetilbud. Kommunen vil trenge tid på å omstrukturere driften, men gjennom å beholde tilskudd i 20 år, vil kommunen ha gode muligheter for å gjøre nødvendige endringer av driften i tråd med den nye økonomiske hverdagen. 1 Alternativ 1 b) Nabokommuner 1 Vaseli s. 35

4 I utredning av nabokommuner har rådmannen valgt å se både til øst, sør og vest, og gi en presentasjon av nøkkeltall for en evt sammenslåing av Nordkapp og nabokommuner (se vedlegg). Nøkkeltallene og vurderingene vil være grunnlag for rådmannens anbefalning. Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger 0-alternativet er at Nordkapp forblir en egen kommune med varierende grad av samarbeidsløsninger. Interkommunalt samarbeid er omfattende i regionen. Dersom det ikke er aktuelt med en kommunesammenslåing, vil det være logisk å se på hvordan interkommunalt samarbeid kan være med på å effektivisere driften av kommunene. Det er gitt signaler om at det vil komme en hjemmel i kommuneloven som gir anledning for å pålegge interkommunalt samarbeid. Dette for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av blant annet avstander vurderer at de ikke kan slå seg sammen. Vurderingene gjort i det følgende gjelder for samtlige alternativer: Befolkning og demografi Det er mange gode grunner til å være skeptisk til bruk av fremskrivninger. De siste par år har vist at uforutsette hendelser kan gi en plutselig endring i forutsetningene, fall i oljepris, flyktningesituasjon mm. Både Vaseli-rapporten og våre egne analyser viser at man ikke kan forvente de store endringene i folketallet fremover. For de fleste kommunene er det beregnet en svak nedgang, med unntak av Hammerfest og Gamvik. Det er kun alternativ 1 a) som vil kunne nå Vabo-utvalgets anbefaling om at en kommune bør ha minimum innbyggere. Beregninger av den demografiske utviklingen i kommunene viser at andelen eldre vil øke frem mot Den store gruppen år, som er den yrkesaktive del av befolkningen, vil utgjøre en mindre andel i alle kommuner foruten i Hammerfest. Dette skjer samtidig som gruppen over 66 øker. Dette er en utfordring vi står overfor både i vår kommune og nasjonalt. Stordriftsfordeler i kommunal tjenesteyting Et argument for sammenslåing er at ved sentralisering av oppgaver vil man oppnå stordriftsfordeler i den kommunale tjenesteytingen. Vår nøkkeltallsanalyse peker på at her har ikke Nordkapp mye å hente ved en sammenslåing; Nordkapp har i stor grad sentralisert barnehagesektoren, grunnskolen og pleie- og omsorgstjenesten. En ytterligere sentralisering av tjenesteproduksjonen ved en sammenslåing er vurdert til ikke å være hensiktsmessig på grunn av blant annet geografi. Noen områder kan bli styrket med en sammenslåing, f. eks barnevern, byggesaksbehandling, planarbeid og rus- og psykiatritjenesten, da man vil få større fagmiljøer. En sammenslåing kan medføre muligheter for å slå sammen enkelte NAV-kontor. Gjennom en økt satsning på saksbehandling gjennom blant annet gode tjenester på internett, vil man ikke ha behov for å ha fem forskjellige NAV-kontor i den sammenslåtte kommunen. For at tjenester likevel skal leveres der folk bor, kan man f. eks ha enkelte kontordager ute i kommunen, slik at de som ikke har muligheter til å reise også får mulighet til å benytte seg av tjenestene.

5 Vaseli-rapporten s. 19: Kvalitetsargumentet er også et svakt argument for sammenslåing etter som den geografiske avstanden vil bestå. I tillegg kan det oppstå nye ulemper ved at dagens dedikerte innsats for å skaffe dyktige folk til lokal tjenesteproduksjon blir svekket kilde 2 Det er nærliggende å tro at de aller fleste tjenestene innenfor pleie- og omsorgstjenesten vil beholdes der de er i dag. Det vil ikke være hensiktsmessig å legge ned sykestuene i distriktene, da disse er svært viktig for befolkningen som bor der. I tillegg må man ta hensyn til klimautfordringer og avstander til spesialisthelsetjenester. Det er ikke avklart hva som skjer med statlige tjenester som flyplasser og lensmannskontor. Et desentralisert tjenestetilbud i en større kommune med en spredt befolkning vil kunne føre til at mye av besparelsen vil bli spist opp av reisevirksomhet. Helse og omsorg De fleste kommunene har i dag god legedekning. Uavhengig av sammenslåingsalternativ vil det ikke være formålstjenlig å samkjøre kommunene i den daglige driften. Dette skyldes avstander og reisetid mellom stedene. Det vil ikke være medisinsk forsvarlig å kun ha en legevakt som skal dekke et så stort geografisk område. I vår tilbakemelding til utkastet til Vaseli-rapporten understreket vi sykestuas betydning for Nordkapp-samfunnet. Sykestuene har tradisjoner tilbake til 1800-tallet, og er utviklet til en velegnet arena for kommunene og foretak, og samarbeid kommunene i mellom. Det er 3 argumenter for at denne tjenesten bør opprettholdes og videreutvikles, også ved en eventuell kommunesammenslåing: 1. Avstand til spesialhelsetjenesten 2. Avstand til senter i nabokommunen 3. Klima- og logistikkutfordringer Finnmark har lange vintre med mye vær som byr på regelmessige utfordringer både med hensyn til logistikk og transport. Avstanden fra Honningsvåg til Hammerfest er 181 km. Samferdsel og kommunikasjon Avstandene i fylket er store. I tillegg kommer man ikke unna at de klimatiske forholdene her ute ved kysten kan være en utfordring for kommunikasjonene. I areal er Nordkapp i overkant av 900 km2 og ikke en stor kommune i Finmarkssammenheng. Avstandene innen kommunen er i seg selv ikke store, men alt er som kjent relativt, og avstandene vil nok føles større ved sentralisering. Nærmeste kommunesenter er Lakselv, som allikevel er en drøy 3-timers biltur fra de nordligste fiskeværene i Nordkapp. 2 Frisvoll m.fl., 2015

6 Samferdsel og kommunikasjonslinjene er et sentralt tema i en sammenslåingsdebatt. Det må være faste og sikre kommunikasjonslinjer mellom de forskjellige stedene i den nye kommunen. Den store avstanden mellom stedene gir en spesiell utfordring som må løses. Det er grunn til å tro at en realisering av alternativ 1 a) vil gi den nye kommunen større vekt og dermed økt innflytelse over samferdselspolitikken. Hvilke prioriteringer som gjøres innenfor en sammenslått kommune er imidlertid et viktig spørsmål. Demokrati/samarbeid Vabo-utvalgets delrapport viser til at kommuner med svært store avstander vil kunne få utfordringer spesielt med politisk representativitet i kommunale organ. Delrapporten peker på at en god oppgaveløsning må ses opp mot ulempene slike avstander vil gi for lokaldemokratiet. I en avveining må svakere politisk deltakelse og representativitet vurderes opp mot demokratiske ulemper knyttet til omfattende interkommunalt samarbeid. Dersom konklusjonen blir at kommunesammenslåing ikke er løsningen i disse tilfellene, er det utvalgets oppfatning at forpliktende samarbeid må inngås for å imøtekomme de kravene til oppgaveløsningen som er forutsatt i kriteriene. De fleste kommunene har spredt befolkning, der mange allerede bor i en utkant i egen kommune. Med en større kommunesammenslåing vil flere kunne risikere å føle seg som en utkant i utkanten. Utdanning og kultur Videregående: Det er en videregående skole i hver av de 3 kommunene Hammerfest, Porsanger og Nordkapp. Ved en kommunesammenslåing vil det ikke være hensiktsmessig å gå inn for å minske antall videregående skoler. Dette vil medføre mange borteboere, og kan også skape et enda større frafall i videregående skole. Det vil i så fall kunne være negativt for hele fylket både på områdene næringsutvikling, kompetansenivå og bosetting. Grunnskole: Nordkapp skiller seg markant fra nabokommunene når det gjelder gjennomsnittlig størrelser på klassene i grunnskolen. Hovedforklaringen er at Nordkapp har sentralisert også denne sektoren, og en ytterligere sentralisering innenfor en sammenslått kommune ikke vil være hensiktsmessig grunnet geografi og klima. Kultur: Med en sammenslåing er det viktig at folk på de forskjellige tettstedene har et godt tilbud uansett hvor i kommunen de skal bo. Det er derfor ikke sannsynlig at man kan hente inn noen stordriftsfordeler innenfor sektoren på områdene kino, kulturskole og bibliotek. Samarbeid med andre kommuner er uformelt og foregår for en stor del gjennom personlige nettverk og interesseorganisasjoner. Arbeid og næring Nordkapp er en fiskerikommune. Dette gjenspeiles i nøkkeltallanalysen. Allikevel har Nordkapp et adskillig mer differensiert og følgelig mindre sårbart næringsliv enn Gamvik, Lebesby og Måsøy, som er de andre typiske fiskerikommunene i regionen. Det motsatte er tilfellet sammenlignet med Porsanger og Hammerfest. I Vaseli-rapporten s. 17 heter det: I dag er det stor konkurranse mellom kommunene for å tiltrekke seg nye bedrifter og næringer. En større kommune vil være i stand til å tiltrekke seg nye etableringer og legge bedre til rette for næringsutvikling enn det en liten kommune alene vil ha. En felles kommune med

7 innbyggere vil være i bedre stand til å påvirke nasjonale myndigheter og beslutninger enn det de 5 kommunene har hver for seg. Argumentet om forholdet mellom kommunens størrelse og påvirkningskraft er plausibelt, men selv innenfor en sammenslått kommune vil det være konkurranse om etableringer. Nordkapp forventer vekst og legger til rette for vekst. Kommunen er i ferd med å utarbeide en ny arealplan hvor det tilrettelegges for økt virksomhet innen reiseliv, fiskeri, akvakultur og maritim/petroleum. Dette gjøres fordi vi har naturlige forutsetninger, og fordi vi har en offensiv tilnærming til fremtidige utfordringer. Nordkapp har ett av landsdelens største turistmål som danner grunnlag for det meste av turismen i fylket. Honningsvåg er sammen med Tromsø den største cruise-havna i Nord-Norge, og har lang erfaring i å håndtere stor maritim trafikk. Vi legger til rette for off-shore basert virksomhet i Skipsfjorden og for petroleumsvirksomhet på Veidnes. Sarnesfjorden er regulert til oljeomlasting og regnet som den beste egnede lokalitet for formålet. Vi er i ferd med å videreutvikle Nordkapp til en moderne fiskerikommune. Oppgradering av de 5 statlige fiskerihavnene er et viktig bidrag i dette arbeidet. Honningsvåg havn ble oppgradert i 2011, mens Kamøyvær er ferdig prosjektert og regulert og ligger inne i NTP med oppstart i Vaseli- rapporten s.17: Samfunns- og næringsutvikling er et delt argument for sammenslåing. Evne til å drive næringsutvikling vil og bør kunne styrkes ved at en større kommune bedre kan matche større bedrifter med mange og viktige eksterne relasjoner og utviklingsbehov. Men evne til å drive generell samfunnsutvikling og lokal stedsutvikling vil imidlertid kunne svekkes ved kommunesammenslåing kilde. 3 Nordkapp har størst andel sysselsatte i privat sektor av alle kommunene i undersøkelsene, 62% mot 66% for landet under ett. Det er antydet at ved en sammenslåing vil det være mulig å redusere antall offentlig ansatte gjennom effektivisering av driften i kommunene. Dette gjelder hovedsakelig lederstillinger og administrasjonsstillinger. Vi stiller spørsmål om det finnes en slik sammenheng; større kommuner vil nødvendigvis trenge større administrasjon, og kanskje vil en sammenslåing snarere føre til en sentralisering av sektoren enn effektivisering. Det er videre antydet at en sammenslåing vil bedre fagmiljøene i kommunen. Dette tror vi er sannsynlig, og kanskje det beste argumentet for en ny storkommune etter alternativ 1 a). Kommuneøkonomi Akkumulert underskudd Tallene i det følgende er hentet fra KOSTRA Blant kommunene i alternativ 1 a) er det Porsanger som overskrider sine vedtatte budsjetter. Ved en sammenslåing vil kommunene med størst overskudd måtte dele med de med mindre. Kvalsund, Hammerfest og Nordkapp er de med størst overskudd. Måsøy har et overskudd på 0,9% av driftsresultatet mot Nordkapps 5,9%. Det 3 Frisvoll m.fl. 2015

8 betyr at også ved en sammenslåing av Porsanger og Nordkapp, eller Måsøy og Nordkapp, vil Nordkapp måtte bidra mest. En kommune etter alternativ 1 a) vil ha en netto samlet lånegjeld i prosent av driftsinntektene på 121,6%. Hammerfest alene har en lånegjeld på 159,3% mot for eksempel Nordkapps 89,4%. Dette gjør den sammenslått kommunen veldig sårbar for blant annet renteøkninger, noe som kan øke utgiftene. En sammenslåing vil bety at gjelden kommunene tar inn i en sammenslutning vil bli spredt på de fem forskjellige kommunene, noe som betyr en betydelig høyere gjeldsgrad for alle bortsett fra Hammerfest. Eiendomsskatt For Hammerfest utgjør inntekter gjennom eiendomsskatt 18% av det totale budsjettet. Finansdepartementet har sendt ut på høring at deler av eiendomsskatten på verk og bruk kan forsvinne som inntekt for kommunene. En ny kommune vil tape over 187 millioner kroner på dette. Hammerfest alene vil tape 180 millioner, mens de resterende fire vil tape litt i overkant av 7 millioner kroner. I den forbindelse har vi i tilbakemelding til Vaseli-rapporten fremsatt følgende problemstilling: Dersom det er slik at Hammerfest har gjeldsfinansiert oppgraderinger og investeringer i infrastruktur, kulturhus osv, vil ikke et bortfall av rett til å beskatte verk og bruk føre til at mens investeringene forblir i Hammerfest vil gjeldsbelastningene spres på alle de 5 kommunene ved en sammenslåing? For Nordkapps del mener vi at svaret er ja. For alternativ 1 b), Gamvik, Lebesby og Nordkapp har Lebesby og Nordkapp overskudd, mens Gamvik går med underskudd. Inndelingstilskudd, engangskostnader og reformstøtte Bergningene i dette avsnittet er gjort ved bruk av bergningsmodellen til KS. Ved en sammenslåing vil kommunen motta et såkalt inndelingstilskudd i 15 år, før det trappes ned og bortfaller etter 20 år. Samtidig vil kommunen motta støtte til engangskostnader og reformstøtte som et engangsbeløp. En kommune bestående av Kvalsund, Hammerfest, Måsøy, Porsanger og Nordkapp vil motta 75 millioner med bortfall av tilskudd. Etter 20 år vil den nye kommunen tape 75 millioner hvert år. Kommunen vil motta 70 millioner som et engangsbeløp til støtte for engangskostnader og reformstøtte. En kommune bestående av Gamvik, Lebesby og Nordkapp vil motta 85 millioner med bortfall av tilskudd. Etter 20 år vil den nye kommunen tape 85 millioner hvert år. Kommunen vil motta 35 millioner som et engangsbeløp til støtte for engangskostnader og reformstøtte. En kommune bestående av Måsøy og Nordkapp vil motta 52 millioner med bortfall av tilskudd. Etter 20 år vil den nye kommunen tape 52 millioner hvert år. Kommunen vil motta 25 millioner som et engangsbeløp til støtte for engangskostnader og reformstøtte. En kommune bestående av Porsanger og Nordkapp vil motta 59 millioner med bortfall av tilskudd. Etter 20 år vil den nye kommunen tape 59 millioner hvert år. Kommunen vil motta 25 millioner som et engangsbeløp til støtte for engangskostnader og reformstøtte.

9 Administrasjonskostnader Nordkapp kommune utmerker seg på ingen måte i store administrasjonskostnader i forhold til nabokommunene. I 2014 var kostnadene pr innbygger 6200 for Nordkapp. For Hammerfest og Porsanger var kostnadene henholdsvis 6400 og For Alta er tallet 3640 pr innbygger. Dersom en ny kommune vil ned på nivå med Alta må det kuttes kraftig i administrasjonskostnadene i alle kommunene. Bakgrunn for inndelingstilskuddet er at 15 år skal være tilstrekkelig for en slik omstilling. Forskning viser at dette ikke er noen selvfølge (Vaseli s. 25): Økonomiargumentet er et svakt argument for sammenslåing. Nedleggelse av sentraladministrasjon fører til besparelser på sikt. Tjenestene må fortsatt produseres på øyene. 4 Oppsummering Oppsummering skjer med bakgrunn i Vabo-utvalgets anbefalte 10 kriterier som skal ligge til grunn for utredningene fra kommunene. Det er utfordringer som ligger i avstand, klima og kommunikasjon for effektene en kommunesammenslåing vil ha i vår del av landet. Tilstrekkelig kapasitet I dette tilfelle betyr det kapasitet til å løse kommunale oppgaver. Våre vurderinger viser at de kommunale oppgavene for en stor del vil måtte løses der det skjer i dag. Med et visst unntak for NAV er det ikke mulig å hente ut stordriftsfordeler ved ytterligere sentralisering av tjenesteytingen innenfor en sammenslåing. Relevant kompetanse En storkommune vil føre til bredere kompetanse og større fagmiljø. Men det er vår oppfatning at dette kun taler for alternativ 1 a). Tilstrekkelig distanse Dette kriteriet går på avstand mellom saksbehandler og innbygger. I den grad det er et problem bør det veies opp mot fordelen med lokal kjennskap. På samme måte som at avstanden kan bli for nær vil den også kunne bli for stor. Effektiv tjenesteproduksjon Dette ser vi i sammenheng med kriterium 1: Våre analyser viser at det ikke er mulig å hente ytterligere stordriftsfordeler ved sammenslåing. Tjenesteproduksjonen må skje der den skjer i dag. Økonomisk soliditet Kommunen vil motta et inndelingstilskudd som bortfaller etter 15 år. Antydningen om at dette vil gi tilstrekkelig rom for omstilling, hvilket vi tolker som en slankere sentral administrasjon, 4 Frisvoll m.fl. 2015

10 betviles. Forskning viser at avstand gjør at det må være en viss administrasjon i de tidligere kommunesentrene. Sammenlignet med de andre kommunene vil Nordkapp bli en netto bidragsyter i en storkommune. Dette, samt at en storkommune vil pådra seg en betydelig risiko gjennom høy lånegjeld, taler ikke for alternativ 1 a). Valgfrihet Vi har forstått det slik at med valgfrihet tenkes det her på skole og helse. I dag er det kommunene i regionen som drifter de aller fleste av tilbudene. En sammenslåing vil neppe endre på dette. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder En storkommune vil klart ha bedre forutsetninger for utvikling av regionen. Men også her ligger utfordringene i avstand og klima. Høy politisk deltagelse Vi tolker høy politisk deltakelse til å gjelde både aktiv deltakelse og valgdeltakelse. Dette er et komplisert tema. En storkommune vil kunne ha en større innflytelse over regional og nasjonal politikk. Vi mener at en desentralisert politisk styreform er et gode og en forutsetning for godt politisk engasjement. Det er viktig at politikere og velgere føler at også lokale saker har tilstrekkelig relevans. Lokal politisk styring Handlingsrom for lokal politisk styring avhenger for en stor grad av økonomi, og det vises til kriteriet om økonomisk soliditet. Nordkapp er ikke lenger en øykommune i ordets rette forstand. Allikevel er avstanden til de andre kommunesentrene i regionen så stor at man har de samme utfordringene som øykommunene, noe som forsterkes av at Magerøya ligger alene ut i havet med et tøft klima. Dette er med på å legge forutsetningene for all vurdering etter utvalgets 10 kriterier. Det er svært lite av kommunal virksomhet som kan flyttes, og gevinsten er derfor høyst usikker. Selv om kommuneøkonomien er en utfordring er det lite som tyder på at en sammenslåing vil gi større spillerom. Nordkapp er blant de best stilte i regionen målt etter nøkkeltallene. I tillegg ligger den betydelige risikoen i økt lånegjeld for en storkommune. Nordkapp er offensiv, legger til rette for vekst og har helt spesielle forutsetninger for at det kan lykkes. Gjennom det administrative arbeidet med nøkkeltall for de forskjellige alternativene for kommunesammenslåing, fremstår 0- alternativet som et positivt alternativ. Dette innebærer fortsatt kreativitet i forhold til mulige samarbeidsløsninger. Rådmannens forslag til vedtak er derfor som følger: 5. Med bakgrunn i kommunenes tidsfrist for vedtak om sammenslåing tar formannskapet vedlagte utredninger til etterretning. 6. Arbeidsgruppen deltar på drøftingsmøtet på Skaidi. 7. Arbeidsgruppen vurderer de fremlagte alternativer 8. Arbeidsgruppens tilrådning/konklusjon legges frem for kommunestyret i februar 2016.

11 Vedlegg: - Vaseli-rapporten Kommunereformen pr Tilkakespill til utkast til Vaseli-rapporten fra Nordkapp kommune - Nøkkeltall nabokommuner (alternativer 1 b) og 1 c)) Vegard Juliussen Kommuneplanlegger