INNKALLING TIL MØTE I Styringsgruppe kommunereformen på Glitra Møtet avholdes umiddelbart etter formannskapets møte.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Styringsgruppe kommunereformen på Glitra Møtet avholdes umiddelbart etter formannskapets møte. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Side1

2 SAKSLISTE: Saksnr ST 1/2016 Godkjenning av innkalling og dagsorden ST 2/2016 Statusrapport om kommunereformen Side2

3 ST1/2016Godkjenningavinnkallingogdagsorden Side3

4 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/634 Arkiv: 000 Saksbehandler: Julie Blom Landmark Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/2016 Styringsgruppe kommunereformen Statusrapport om kommunereformen Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Rådmannens redegjørelse for kommunereformen i Lier Sammendrag og konklusjon Dette er å betrakte som en statusrapport. Rapporten viser hvilke prosesser som foregår i kommunene rundt oss og legger grunnlaget for en vurdering av når situasjonen er slik at vedtakets «sikkerhetsventil» utløses. Drammen, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Sande ble 12. mai enige om en politisk plattform, men hvilke av disse kommunene som vil inngå i en ny storkommune vet vi fortsatt ikke. Parallelt med dette kan det tyde på at det dannes en ny storkommune med kommunene Asker, Røyken og Hurum. Lier vedtok å starte opp med arbeidet med kommunereformen november 2014, og utredet opprinnelig fire alternativer. Underveis i prosessen ble valgene snevret inn til enten å stå alene eller å gå inn i forhandlinger med Drammen/Svelvik og evt. andre. 15. mars 2016 vedtok kommunestyret at det beste for Lier var å fortsette som egen kommune, men det ble samtidig åpnet for at saken kan tas opp igjen på et senere tidspunkt dersom forutsetningene rundt oss endrer seg 1. Kommunestyret åpnet samtidig opp for at Lier har kunnet delta som observatør i de forhandlingene som har vært gjennomført, og styringsgruppen har vært orientert om utviklingen i prosessen. Drammen og Svelvik vil sammen danne en ny kommune. Nedre Eiker skal gjennomføre folkeavstemning 7. juni som vil være sentral for deres vedtak i kommunestyret 15. juni. Samtidig vet vi at Øvre Eiker forhandler med Modum og at Sande forhandler med Hof og Holmestrand. Se tabell senere i denne saken for en oversikt over viktige datoer i omkringliggende kommuner. 1 Side4

5 På andre siden av Lier har Asker, Røyken og Hurum utarbeidet en intensjonsavtale. 9. mai gjennomførte Hurum kommune folkeavstemning som gikk i favør av Asker/Røyken/Hurum alternativet. Fram til da hadde Hurum også deltatt i forhandlinger med Drammen m.fl. Slik saken står i dag, er det sannsynlig at Asker, Røyken og Hurum vil danne en ny kommune fra 1.januar Se tabell i denne saken for viktige datoer i Asker, Røyken og Hurum. Prosessen er fortsatt preget av mye usikkerhet, og vi vil ikke vite før sent i juni hva som skjer i våre nabokommuner. Samtidig er det en utfordrende øvelse å spå fremtiden. Det vi vet sikkert er at Lier i dag er en velfungerende kommune med stabil økonomi som sikrer gode tjenester til sine innbyggere. Samtidig vil Lier utfordres av en stadig aldrende befolkning som skal sikres tjenester i en tid med mer usikre økonomiske rammer. Det kan bli vanskelig å imøtekomme krav om kapasitet og kompetanse, og det store spørsmålet er om kommunen slik vi kjenner den i dag er organisert på den beste måten for å møte framtiden. Nasjonale og regionale prosesser Kort om kommunereformen Stortinget besluttet i juni 2014 at alle kommuner skal vurdere fremtidig kommunestruktur innen 1. juli Dette innebærer at alle kommuner skal utrede temaet og gå i dialog med sine nabokommuner. Behandlingen i kommunene skal munne ut i et vedtak om hvorvidt man ønsker å bestå som egen kommune eller inngå i en ny kommunekonstellasjon. Regjeringens mål med reformen er: Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen nedsatte i 2014 et ekspertutvalg 2 som fikk i oppdrag å utarbeide et sett med kriterier som må være oppfylt for at kommunene skal ivareta sine roller som myndighetsutøver, tjenesteutvikler, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Ekspertutvalget foreslo følgende kriterier: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet I tillegg anbefaler ekspertutvalget to kriterier som er rettet mot staten hvor det oppfordres til mindre detaljstyring av kommunal sektor, samt at staten bør legge til rette for en bredere oppgaveportefølje: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring 2 Side5

6 Kort om regionreformen Samtidig foregår det en regionreform som kjennetegnes ved uklare statlige føringer, foreløpig antydning av en lite hensiktsmessig oppgavefordeling og betydelige utfordringer hva geografisk inndeling angår. Regjeringen la fram i april 2016 stortingsmelding «Nye folkevalgte regioner roller, struktur, oppgaver» hvor det legges opp til regioner med direkte folkevalgt styre mot dagens 19 fylker. I arbeidet med regionreformen har Buskerud foretatt utredninger og samtaler med både Telemark/Vestfold og Akershus/Østfold om framtidig sammenslåing. Fylkestinget i Buskerud fylkeskommune skal den 30. og 31. august 2016 velge retning for videre samarbeid om en større region 3. Parallelt med regionreformen vurderes strukturen og organiseringen innen de regionale statlige instansene, som for eksempel fylkesmannsembetet. Fra tidligere vet en at regionaliseringen innen andre felt (eks. helseforetakene og politiet) i betydelig grad påvirker kommunens hverdag og tjenesteleveranser. Fylkesmannens rolle i kommunereformen Fylkesmannens rolle i arbeidet er å koordinere prosessene i kommunene i deres region, og gi en samlet vurdering av ny kommunestruktur i sin region til regjeringen. Innstillingen skal sendes kommunal og moderniseringsdepartementet innen 1. oktober Fylkesmannen i Buskerud kom 2. mai 2016 med rapporten «Kommunereformen i Buskerud. Muligheter for kommunene Fylkesmannens foreløpige skisse». Rapporten sa noe om hvordan bildet tegner seg i Buskerud, samt kom med forslag til ulike kommunekonstellasjoner i Buskerud. Fylkesmannen påpekte at de ønsker rapporten skal være et innspill til den videre prosessen. Spesielt om Lier i rapporten I sin rapport bekrefter Fylkesmannen at Lier oppfyller kravet om størrelse for å være stor nok til å stå alene (ekspertutvalgets størrelseskriterium på ), samtidig som Fylkesmannen mener vi er et eksempel på en kommune som vokser inn i nabokommunene. Avsnittet om Lier lyder som følger 5 : Lier kommune er stor nok til å stå alene etter ekspertutvalgets størrelseskriterium, men det er ikke gitt at å stå alene er det best alternativet for innbyggerne. Lier er et eksempel på en kommune som vokser inn i andre kommuner. Blant annet innebærer et større Drammensdistrikt uten Lier at målet om en samordnet og helhetlig samfunnsutvikling ikke vil bli tilfredsstilt i forbindelse med planarbeidene for Lierstrandaområdet med ny fjordby, ny R 23, E 18, nytt dobbeltspor for tog, ny stasjon og muligens nytt sykehus, selv om Fylkesmannen er kjent med avtalen om plansamarbeid i området. Om Lier kommune velger å stå alene vil Fylkesmannen gjøre departementet oppmerksom på dette og be om at grensejustering vurderes Kommunereformen i Buskerud. Muligheter for kommunene Fylkesmannens foreløpige skisse, s. 47. Fylkesmannen i Buskerud. Side6

7 Drammensområdet og forholdet til Lier Fylkesmannen anbefaler videre en løsning der flest mulig av kommunene i Drammensområdet danner en ny kommune og Lier oppfordres til å delta aktivt i arbeidet med å finne en felles plattform sammen med de andre kommunene. Fylkesmannen henviser til de økonomiske vurderingene fra KS som også viser at en stor kommune i Drammensregionen er det mest økonomisk robuste alternativet. For Lier sin del er det i første rekke areal og samfunnsutviklingsproblematikken som kommer til uttrykk i Fylkesmannens rapport. Fylkesmannen har ikke gjort noen dyptgående vurdering av kommuneplanens virkning, befolkningsveksten og den framtidige tjenesteproduksjonen i Lier, ei eller økonomiske forhold. Grensejustering og videre prosess mot fylkesmannens frist for uttalelse Når det gjelder spørsmålet om grensejustering, er det fortsatt knyttet stor usikkerhet til dette. Fylkesmannen har ikke mandat til å tvinge gjennom grensejusteringer, men skal bistå der det er aktuelt. Torsdag 12. mai møtte rådmann og ordfører i Lier fylkesmannen for å diskutere innholdet i rapporten. Fylkesmannen har forståelse for Liers argumenter bak vedtaket som ble fattet i kommunestyret 15. mars. Det ble samtidig gjort klart for fylkesmannen at en eventuell grensejustering der Lierstranda blir en del av Drammen vil være ødeleggende for Liers muligheter til å være en bærekraftig kommune også i fremtiden. Inndelingsloven er under behandling i Stortinget og vil kunne føre til endringer i hva som regnes å være grensejustering og dermed kunne avgjøres av regjeringen, fremfor slik sakene nå behandles (som deling) og som krever stortingsbehandling. For øvrig skriver Fylkesmannen i sin rapport at de fremover vil gå inn i grundig dialog med de ulike kommunene i Buskerud, før endelig innstilling vil bli oversendt Kommunal og moderniseringsdepartementet innen 1. oktober Kommunereformen i Lier Lier kommune mottok i august 2014 et brev fra statsråden med oppfordring om å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Som et resultat av dette, ble Lier kommunes arbeid med kommunereformen vedtatt startet opp av formannskapet 27. november Følgende mandat ble vedtatt for arbeidet: Lier kommune utreder og foretar vurderinger av flere alternative modeller for kommuneinndeling dels i egenregi, dels sammen med andre kommuner. 1. Utredningsarbeidet fasedeles, der et forstudium av alternativene inngår. Betydningen av nasjonale føringer, lokale og regionale beslutninger for prosessen vurderes av styringsgruppen (formannskapet). Styringsgruppen avgjør hvilke alternativer som forelegges kommunestyret for avgjørelse i endelig utredning 2. Lier kommune velger innledningsvis å utrede følgende alternative retninger for fremtidig kommuneinndeling: 1. Alternativ 0 Lier som egen kommune 2. Alternativ Vest Drammen og Andre 3. Alternativ Øst Asker og andre 4. Alternativ Sør Røyken og Hurum 3. Muligheter og utfordringer belyses i hvert av alternativet for flg. tema: Side7

8 4. a. Innbyggerne b. Lokaldemokratiet c. Kommunen som tjenesteleverandør d. Kommunen som samfunnsaktør e. Kommunen som myndighetsutøver f. Kommunen som bærer av lokal identitet og kultur 5. Som en del av utredningen gjennomføres det i tidlig fase en representativ undersøkelse blant innbyggerne i kommunen. I tillegg kartlegges synspunkter i kommunens egen organisasjon som et ledd i utvikling av kunnskapsgrunnlaget og medarbeidernes medvirkning. 6. Rådmannen setter sammen en egen prosjektorganisasjon for å håndtere utredningsarbeidet og prosessen. Rådmannen fremmer egne sak om finansiering av utredningene. 7. Endelig utredning legges fram for styringsgruppen i mars Styringsgruppen fremmer innstilling til kommunestyret om videre behandling av saken. Styringsgruppen besluttet senere en revidert fremdriftsplan, med sikte på overlevering av utredninger og saksgrunnlag fra Rådmannen i november Styringsgruppen behandlet saksgrunnlaget første gang som orienteringssak i sitt møte 10. desember 2015, og besluttet samtidig at saken skulle behandles av kommunestyret 15. mars Med utgangspunkt i formannskapets mandat og bestilling er det utarbeidet to fellesutredninger i samarbeid med nabokommunene og en egen utredning av Lier som egen kommune. I tillegg er det utarbeidet rapporter og notater fra innbyggerundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen og medvirkningsarbeidet som er utført. Underveis i prosessen fattet både Asker og Bærum kommuner vedtak der de ikke oppfattet det som naturlig å videreføre dialogen med Lier. Av de fire retningsvalgene som var nedfelt i det opprinnelige mandatet, sto man dermed igjen med kun to reelle alternativer den 15. mars da kommunestyret skulle fatte sitt endelige vedtak; Lier som fortsatt egen kommune eller om Lier skulle gå inn i forhandlinger med Drammen og andre nabokommuner. Vedtak i Lier kommunestyre 15. mars 2016 Formannskapet vedtok sin innstilling til kommunestyret og kommunestyret fattet sitt vedtak 15. mars. Vedtaket lyder som følger: 1. Følgende utredninger og innbyggerundersøkelse tas til orientering: a. Kommunereform i Drammensregionen (Drammen, Nedre Eiker, Sande, Lier, Svelvik, Øvre Eiker, Hurum og Røyken) fellesutredning for retningsvalg mot en ny kommune juni 2015 b. Konsekvenser og muligheter ved alternativ kommunestruktur Asker, Bærum, Røyken, Hurum, Lier og Hole kommuner oktober 2015 c. Lier 2040 Muligheter og utfordringer som egen kommune november 2015 d. Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune sammendrag for Lier juni Lier kommune ser seg best tjent med å fortsette som egen kommune ut fra de fakta som fremkommer av utredningene og de vedtak Stortinget har fattet Side8

9 3. I og med at kommunen fortsetter som egen kommune faller spørsmålet om folkeavstemning bort, ref. vedtak i kommunestyret i sak 50/2015 om at det skulle avholdes en rådgivende folkeavstemning i forkant av en eventuell realitetsbehandling om kommunesammenslåing 4. Dersom forutsetningene endrer seg i det videre arbeidet med kommunereformen ved at det etableres ulike konstellasjoner av kommuner «regionkommuner» - på begge sider av Lier, eller en fjordkommune bestående av Hurum, Røyken, Svelvik og Drammen, vil spørsmålet kunne reises på nytt. Punkt 4 i vedtaket betyr at det finnes en «sikkerhetsventil» som kan utløses dersom forholdene rundt oss tilsier det. Hva skjer rundt oss? Da vedtaket ble fattet 15. mars var det Drammen og Svelvik som gjennomførte forhandlinger. Siden har kommunene Nedre og Øvre Eiker, Hurum og Sande kommet til og deltatt i forhandlingene. Hurum gjennomførte folkeavstemning 9. mai som viste et flertall for å orientere seg mot Asker og Røyken. De gikk dermed ut av forhandlingene på dette tidspunktet. 12. mai 2016 ble den politiske plattformen mellom kommunene Drammen, Svelvik, Nedre og Øvre Eiker og Sande ferdigforhandlet. Lier kommune har vært tilstede på alle forhandlingsmøtene som observatør og har rapportert tilbake til styringsgruppen. Sande forhandler også sørover med Hof og Holmestrand, mens Øvre Eiker forhandler med Modum. Nedre Eiker orienterer seg kun mot Drammensregionen. Viktige datoer i den videre prosessen: Kommune Folkeavstemning Vedtak i kommunestyre/bystyre Nedre Eiker 7. juni 15. juni Sande 16. juni 22. juni Svelvik Nei 20. juni Drammen Nei 21. juni Øvre Eiker Nei 22. juni Når det gjelder prosessen i Asker, Røyken og Hurum er situasjonen slik at dette med stor sannsynlighet blir en ny kommune. Resultatene fra Hurums folkeavstemning og innbyggerundersøkelsen i Røyken gikk i favør av dette alternativet. Innbyggerundersøkelsen i Asker viste derimot at 32 % mente Asker og Bærum var det beste alternativet når de ble spurt om retningsvalg, mens 22 % ønsket konstellasjonen Asker, Røyken, Hurum. Likevel har både Asker Høyre og Asker Arbeiderparti vedtatt å gi fusjonsplanen med Røyken og Hurum sin støtte når avgjørelsen skal tas i kommunestyret 14. juni 6. Datoer for vedtak i kommunestyrene: Kommune Dato Asker: 14. juni Hurum: 16. juni Røyken: 21. juni 6 Side9

10 Rådmannens vurderinger Lier kommune må i dag betraktes som en velfungerende kommune som sørger for trygge tjenester til sine innbyggere. Kommunen har et driftsbudsjett på ca. 1,6 mrd. kroner og har de siste årene hatt stabil økonomi, men må likevel utvise forsiktighet og måtehold i årene som kommer. I likhet med andre kommuner det er naturlig å sammenligne oss med, har vi siste året hatt et overforbruk innenfor omsorgs og velferdsområdene. Kommunen hadde ved utgangen av ansatte fordelt på 43 virksomheter. Det pågår for tiden endringer i organisasjonen og antallet enheter reduseres. Innbyggertallet nærmer seg Samtidig står Liersamfunnet overfor utfordringer de neste tiårene. Dette er utfordringer som kommunen skal håndtere gjennom tjenesteproduksjon til innbyggerne, som lokal myndighetsutøver og som tilrettelegger for samfunnsutviklingen i Lier kommune. Det mangfold av tjenester som skal tilbys, videreutvikles og tilpasses et stadig større mangfold og innbyggere med nye og gjerne større krav. Rammevilkårene skal legges for et bærekraftig lokalsamfunn med etablering av Fjordbyen som det store samfunnsprosjektet. Lier vil sannsynligvis oppleve sårbarhet på både kompetanse og kapasitet, og det store spørsmålet er om kommunen slik vi kjenner den i dag er organisert på den beste måten for å møte framtiden. Oppsummering av utredninger gjort om de to retningsvalgene Alternativ 0: Lier 2040 muligheter og utfordringer som egen kommune Utredningen er utført av Pwc på oppdrag fra Lier kommune og med betydelige egenbidrag fra kommunen selv. I rapporten beskrives muligheter og utfordringer for Lier som egen kommune fram mot 2040 for følgende hovedområder: (kap 3.1) Samfunnsutvikling, (kap 3.2) Administrasjon, fagmiljøer og kompetanse, (kap 3.3) Kommunal tjenesteproduksjon, (kap 3.4) Lokaldemokrati og styring, (kap 3.5) Kultur og identitet og (kap 3.6) Kommuneøkonomi. Rapporten legger vekt på å beskrive muligheter og utfordringer for Lier kommune på kort og lang sikt med følgende hovedkonklusjoner: Med nærhet til både Drammen og Oslo har innbyggerne i kommunen gode forutsetninger for å bo i Lier og samtidig ha et stort nedslagsfelt for sitt daglige virke. Dette gjenspeiles blant annet i pendlingsgraden fra kommunen i dag. Kommunens økonomi er preget av god økonomisk styring over tid og rammevilkår på inntektssiden gir mulighet for stabil drift også for de nærmeste årene fremover. Hovedutfordringene som egen kommune fram mot 2040: tilgang på kompetanse, sårbarhet på enkelte utsatte fagområder/funksjoner, evne til å bære fram den ønskede samfunnsutviklingen og kapasitetsutfordringer i den eksisterende tjenestestrukturen som følge av befolkningsvekst. På kort sikt, og slik man kjenner endringsbildet per nå, har Lier kommune gode forutsetninger for å takle de utfordringene som kommunens tår overfor når det gjelder samfunnsutvikling, tjenesteyting, økonomi, myndighetsutøvelse og demokrati. Alternativ vest: Kommunereform i drammensregionen Utredningen er utført av Pwc og Asplan Viak på oppdrag fra Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande og Svelvik. Kommunene Røyken og Hurum fulgte utredningsarbeidet som observatører. Rapporten behandler følgende temaer: Drammensregionen et felles bo- og Side10

11 arbeidsmarked (kap 8), Tjenesteyting (kap 9), Myndighetsutøvelse (kap 10), Samfunnsutvikling og identitet (kap 11), Demokratisk arena (kap 12), Økonomi og solidaritet (kap 13), Nye oppgaver (kap 14), Prosessen fram mot ny kommune (kap 6 og 15). Hovedmomenter med særlig relevans for Lier: Det å samordne strukturen og organiseringen rundt de største tjenestegruppene vil ha åpenbare fordeler i en ny kommune, både med tanke på kvalitet, tilgang på kompetanse og muligheter til å redusere kostnadsnivået. Det er grunn til å anta at en ny kommune vil gi regionen de beste forutsetninger for å få til en tjenesteproduksjon som både har tilstrekkelig kvalitet og kompetanse. Tjenesteproduksjonen vil også være mer tilpasningsdyktig i forhold til strammere økonomiske rammebetingelser, økende krav til innhold og valgfrihet og ventede befolkningsendringer i regionen fram mot Plan og areal trekkes fram som det fagområdet kommunene opplever størst sårbarhet på, noe som rammer både enkeltpersoner og næringslivet. I tillegg nevnes habilitetsutfordringen som følger av tette bånd mellom berørte parter. Tar en kommunenes visjoner på alvor kan kommunene utfylle hverandre. Lier kan styrke sin posisjon som en grønn kommune som utnytter både utviklingspotensialet på Lierstranda og sine store grønne landbruksarealer. I en ny storkommune vil det sannsynligvis bli færre folkevalgte totalt sett. Det vil bli vanskelig å opprettholde den samme graden av nærhet som innbyggerne i mindre kommuner har hatt til sine folkevalgte. Formelle lokalutvalg, kommunedelsutvalg og uformelle nærdemokratiske ordninger kan kompensere for dette. De fleste kommunene har hatt en positiv økonomisk utvikling fram mot 2014, kanskje med unntak av Nedre Eiker. Samlet sett ville regionen hatt et netto driftsresultat i 2014 på ca. 1,9 %, noe som er ca. 0,8 % bedre enn landsgjennomsnittet for kommunene i Buskerud. Drammen har høyest gjeldsnivå av kommunene. Kommunereformen og interkommunale selskaper Lier kommune inngår i dag i en rekke interkommunale samarbeid, hvorav syv er organisert som interkommunale selskap. De øvrige i form av vertskommunesamarbeid, der Lier kommune er vertskommune for tre samarbeid. Flertallet av samarbeidene (selskapene medregnet) er etablert ved å samle kommunenes kompetanse på et utvalgt område, for deretter å kunne tilby innbyggerne effektive tjenester med riktig kvalitetsnivå. Samarbeidene er dermed en måte å organisere tjenestetilbudet, eller andre behov, på tvers av de eksisterende kommunegrensene. En endring i kommunestrukturen i vårt område vil med stor sannsynlighet berøre de interkommunale samarbeidene. For det enkelte samarbeid kan en ny kommunestruktur innebære alt fra en mindre endring på eiersiden til oppløsning av samarbeidet. Ved eventuelle oppløsninger kan tjenestene enten føres tilbake i kommunal regi, overføres til et nytt interkommunalt samarbeid eller kjøpes i markedet. Konsekvensene og fremtidige veivalg vil avhenge både av hvilket samarbeid det er snakk om og hvordan den fremtidige kommunestrukturen blir seende ut. Det vil være en krevende øvelse å skulle belyse konsekvensene for hvert enkelt samarbeid for alle scenarier for fremtidig kommunestruktur. Det er derfor lite hensiktsmessig å starte dette arbeidet før kommunestrukturen er besluttet. Med mindre kommunestrukturen i vår region i fremtiden kun vil bestå av svært store kommuner, er det grunn til å tro at det også vil kunne være behov for et innslag av Side11

12 interkommunale løsninger. Det er også grunn til å tro at eventuelle storkommuner i vår region i større grad enn i dag vil dominere de interkommunale samarbeidene dersom de store kommunene inngår i disse. En mulig avvikling av de interkommunale selskapene og samarbeidene reiser flere problemstillinger som dels kan underlegges en prinsipiell håndtering, dels må ivaretas individuelt: a) Avklaringer og forberedelser knyttet til kommunenes vedtak om (u)endret kommunestruktur og konsekvensene av dem. b) Iverksette tiltak etter lov om interkommunale selskaper, i hovedsak c) Vurdere hel eller delvis virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kap. 16 d) Reorganisere virksomhetsområder i regi av nye enheter, velge organisasjonsform og foreta overføringer av mannskaper og maskiner/utstyr mv. Selskapsavtalene (eiernes avtale som erstatter eller er identisk med vedtekter etter lov om interkommunale selskaper) regulerer endringer i eierkonstellasjon, en eiers uttreden eller oppløsning, lovens 6, 26, 30 og 32 og kan være bidrag til å takle konsekvensene av reformen. Under finnes en oversikt over interkommunale selskap og vertskommunesamarbeid: Interkommunale selskap: Vertskommunesamarbeid: Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS (Internt Selskap), med Buskerud fylkeskommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Lier og Hurum IKT-tjeneste (73 %), med Lier kommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Landbrukskontor for Lier, Røyken, Hurum og Drammen, med Lier kommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Felles lønningskontor for Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker, med Nedre Eiker kommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Region Vestviken med Røyken kommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Drammensregionens interkommunale havnevesen (18 %), (Drammen Havn) registrert som organisasjonsledd i Drammen kommune, men med eget organisasjonsnummer. Side12

13 Drammensregionen interkommunale krisesenter, registrert som organisasjonsledd i Drammen kommune, men med eget organisasjonsnummer. Vestregionens styringsgruppe med eget organisasjonsnummer. Buskerudregionens incestsenter (BRiS) med Drammen kommune som vert, men ikke eget organisasjonsnummer. Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen (Modum, Øvre og Nedre eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik) Fordeler og ulemper for Lier I lys av kunnskapsgrunnlaget som finnes, er det forsøkt listet opp fordeler og ulemper ved at Lier enten fortsetter som egen kommune eller velger å inn i en ny storkommune i tabellene under. Fordeler ved å forbli egen kommune Lier kommune er en stor kommune sett i norsk målestokk, noe som sikrer tilstrekkelig distanse, kompetanse og kapasitet pr. i dag Lier kommune har en stabil økonomi med relativt høye skatteinntekter Lier kommune har en sterk identitet og innbyggere kjenner tilhørighet til kommunen sin Lier leverer jevnt over trygge velferdstjenester til sine innbyggere Lokaldemokratiet i Lier fungerer godt, og vi har en valgdeltakelse som ligger omtrent på landsgjennomsnittet Ulemper ved å forbli egen kommune Mindre påvirkningskraft i regionale og nasjonale prosesser (dette gjelder særlig for transport og samferdsel). Lier har noe sårbare fagmiljøer og kan oppleve utfordringer med å rekruttere og beholde spisskompetanse i konkurranse med store omkringliggende kommuner Mindre muligheter til å kunne overta statlige og regionale oppgaver 7 Fortsatt stor inn og utpendling av kommunen. Manglende helhetlig planlegging som kan redusere transportbehovet gjennom kortreiste arbeidsplasser. Fordeler ved å inngå i ny storkommune Større muligheter for å påvirke regionale og nasjonale prosesser Bli med på potensialet til å planlegge, utvikle og påvirke en helhetlig samferdselsutvikling i regionen Helhetlig planlegging av boområder med tilhørende tjenester og næringsområder En større kommune vil være bedre i stand til å overta oppgaver fra regionalt eller statlig nivå Ulemper ved å inngå i ny storkommune Det vil bli flere innbyggere bak hver folkevalgt, og den direkte kontakten mellom innbygger og folkevalgt kan svekkes Noen områder må prioriteres foran andre og dette kan føre til «kamp» mellom tettstedene Sterke lokale krefter som består i en ny kommune kan hemme utviklingen av en helhetlig politikk Flere organisasjonsledd som kan føre til større avstander mellom brukerne og det 7 Når det gjelder oppgaveoverføring til kommunalt nivå fra stat/fylkeskommune, er dette fortsatt uavklart. Endelig avklaring om oppgaveoverføring kommer ikke før Side13

14 Nye oppgaver kan gjøre lokalpolitikken mer interessant og på den måten bidra til å styrke lokaldemokratiet En ny storkommune kan gi bedre betingelser for å rekruttere og beholde spesialiserte fagmiljøer lokale hjelpeapparatet Større avstander i organisasjonen med flere ledernivåer Større organisasjoner kan også føre til stordriftsulemper (behov for økt administrativ innsats) Tidsrammer for prosessen og muligheter etter 1. juli Regjeringen har lagt opp til følgende tidsfrister i forbindelse med reformen: 1. Lokale vedtak om sammenslåing senest innen Sammenslåing behandles som Kgl. resolusjon våren Sammenslåinger gjennomføres Lokale vedtak om sammenslåing senest innen Sammenslåing behandles gjennom en samlet proposisjon med forslag til en ny helhetlig kommunestruktur våren Sammenslåing gjennomføres eller fra dersom det er ønskelig lokalt. Lier har underveis i prosessen lagt opp til å følge løp nr. 2. Om man skulle ønske å se på saken på nytt (jfr. Pkt. 4 i vedtaket fra kommunestyret 15. mars), er tiden knapp fram til 1. juli. Om man ikke rekker denne fristen, er det viktig å være klar over handlingsrommet etter sommeren. Slik vi forstår kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, er fristen absolutt og melder man seg på senere i prosessen mister man de økonomiske støtteordningene som et positivt vedtak utløser. Et mulig unntak er Re kommune hvor de muligens får utsatt frist for å avgjøre hvilken retning de ønsker å gå. Vedtak om sammenslåing er fattet 8. Når det gjelder Liers tilfelle tolker vi statsråden dithen at 1. juli-fristen står fast. Inndelingsloven inneholder bestemmelser om hvordan kommuner som skal slå seg sammen skal organisere arbeidet, bl.a. gjennom et oppstartmøte mellom kommunestyrene etter initiativ fra fylkesmannen ( 25) og etablering av den såkalte fellesnemnda ( 26) som i realiteten er sammenslåingsprosjektets kommunestyre. Det er grunn til å tro at kommuner som har bestemt seg for sammenslåing vil forsere arbeidet ved å starte opp så snart som mulig. Dermed kan mange av brikkene i den nye kommunen være lagt før etteranmeldte kommuner trer inn. 8 Side14