SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Rådmannens forslag til innstilling:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /6 Kommunestyre /4 Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN Trykte vedlegg: Kommunestyresak 13/2015 Notat fra rådmannen datert 7.januar 2016 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Vurdert ut fra de kriterier som er satt for god kommunestruktur, og det kunnskapsgrunnlaget vi i dag har, vil Steinkjer kunne gå videre som egen kommune. Et slikt alternativ gir imidlertid mindre utviklingskraft for både kommunen og regionen enn en større konstellasjon. 2. Steinkjer kommune tar derfor initiativ overfor samarbeidskommunene Verran, Snåsa og Inderøy med sikte på å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslutning. Alternativt kan det forhandles med de enkelte kommuner avhengig av hvilke vedtak som der gjøres. 3. Det velges et forhandlingsutvalg bestående av: Ordfører Varaordfører 2 politikere Rådmann/stab 2 ansatterepresentanter valgt av organisasjonene Rådmann/stab utgjør kommunens sekretariat. 4. Forhandlingsutvalget skal utarbeide et internt strategidokument for forhandlingene. 5. Det gjennomføres innbyggerunderesøkelse, som alternativ til folkeavstemming, for å hente ut informasjon om innbyggernes oppfatning av kommunestrukturen. 6. Det gjøres endelig vedtak om kommunestruktur og eventuell kommunesammenslutning i kommunestyret i juni 2016.

2 Behandling i Formannskapet : Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) foreslo følgende alternativ til innstillingens pkt. 2 på vegne av Sp, H, FrP og V: Steinkjer kommune ønsker at vi sammen med samarbeidskommunene Verran, Snåsa og Inderøy tar sikte på å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslutning. Alternativt kan det forhandles med den enkelte kommune avhengig av hvilke vedtak som der gjøres. Innenfor tidsrammene for gjennomføring av forhandlinger og beslutning, er Steinkjer kommune også fortsatt åpen for forhandlinger med andre tilgrensende kommuner. Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) foreslo følgende alternativ til innstillingens pkt. 5 på vegne av Sp, FrP, MDG, SV og V: Spørsmålet om kommunesammenslåing er et grunnleggende veivalg for de kommunene som er involvert. Våre nabokommuner legger til grunn at folkeavstemninger skal gjennomføres som en del av beslutningsprosessen. Før politisk sluttbehandling av fremforhandlet intensjonsavtale i Steinkjer kommunestyre, skal det derfor gjennomføres en rådgivende folkeavstemning om hvorvidt Steinkjer kommune skal bestå som selvstendig kommune, eller slå seg sammen med nabokommuner. Ida Bruheim Derås fremmet valgnemndas innstilling i pkt. 3: 3. Det velges et forhandlingsutvalg bestående av: Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) Varaordfører Ida Bruheim Derås (H) Roar Veiseth (Ap) Gjertrud Holand (SV) Rådmann/stab 2 ansatterepresentanter valgt av organisasjonene Rådmann/stab utgjør kommunens sekretariat. Johannes Moen (MDG) foreslo: Alternativ til pkt 2: Steinkjer skal ikke selv ta initiativ til sammenslåing med noen av våre nabokommuner, men er åpen for forhandlinger med de som kontakter oss. Tillegg: Det skal utarbeides en analyse av konsekvensene for miljø og klima før eventuelle sammenslåinger det forhandles om. Votering: Innstillingens pkt 1,4 og 6 ble enstemmig vedtatt Innstillingens pkt 2 fikk ingen tilslutning og falt Ved alternativ votering mellom Grams forslag og forslaget fremmet av Moen til pkt 2 ble forslaget fremmet av Gram vedtatt med 10 stemmer. 1 stemme ble avgitt for Moens forslag. Innstillingens pkt 3 med kandidattillegg ble enstemmig vedtatt Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fremmet av Gram til pkt 5 ble forslaget fremmet av Gram vedtatt mot 4 stemmer (3Ap, 1H) Tillegget som blir pkt. 7 fremmet av Moen ble enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet : 1. Vurdert ut fra de kriterier som er satt for god kommunestruktur, og det kunnskapsgrunnlaget vi i dag har, vil Steinkjer kunne gå videre som egen kommune. Et slikt alternativ gir imidlertid mindre utviklingskraft for både kommunen og regionen enn en større konstellasjon. 2. Steinkjer kommune ønsker at vi sammen med samarbeidskommunene Verran, Snåsa og Inderøy tar sikte på å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslutning. Alternativt kan det forhandles med

3 den enkelte kommune avhengig av hvilke vedtak som der gjøres. Innenfor tidsrammene for gjennomføring av forhandlinger og beslutning, er Steinkjer kommune også fortsatt åpen for forhandlinger med andre tilgrensende kommuner. 3. Det velges et forhandlingsutvalg bestående av: Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) Varaordfører Ida Bruheim Derås (H) Roar Veiseth (Ap) Gjertrud Holand (SV) Rådmann/stab 2 ansatterepresentanter valgt av organisasjonene Rådmann/stab utgjør kommunens sekretariat. 4. Forhandlingsutvalget skal utarbeide et internt strategidokument for forhandlingene. 5. Spørsmålet om kommunesammenslåing er et grunnleggende veivalg for de kommunene som er involvert. Våre nabokommuner legger til grunn at folkeavstemninger skal gjennomføres som en del av beslutningsprosessen. Før politisk sluttbehandling av fremforhandlet intensjonsavtale i Steinkjer kommunestyre, skal det derfor gjennomføres en rådgivende folkeavstemning om hvorvidt Steinkjer kommune skal bestå som selvstendig kommune, eller slå seg sammen med nabokommuner. 6. Det gjøres endelig vedtak om kommunestruktur og eventuell kommunesammenslutning i kommunestyret i juni Det skal utarbeides en analyse av konsekvensene for miljø og klima før eventuelle sammenslåinger det forhandles om. Behandling i Kommunestyre : Formannskapets innstilling med unntak av pkt 5 ble enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling pkt 5 ble vedtatt mot 20 stemmer (17 Ap, 3H) Vedtak i Kommunestyre : 1. Vurdert ut fra de kriterier som er satt for god kommunestruktur, og det kunnskapsgrunnlaget vi i dag har, vil Steinkjer kunne gå videre som egen kommune. Et slikt alternativ gir imidlertid mindre utviklingskraft for både kommunen og regionen enn en større konstellasjon. 2. Steinkjer kommune ønsker at vi sammen med samarbeidskommunene Verran, Snåsa og Inderøy tar sikte på å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslutning. Alternativt kan det forhandles med den enkelte kommune avhengig av hvilke vedtak som der gjøres. Innenfor tidsrammene for gjennomføring av forhandlinger og beslutning, er Steinkjer kommune også fortsatt åpen for forhandlinger med andre tilgrensende kommuner. 3. Det velges et forhandlingsutvalg bestående av: Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) Varaordfører Ida Bruheim Derås (H) Roar Veiseth (Ap) Gjertrud Holand (SV) Rådmann/stab 2 ansatterepresentanter valgt av organisasjonene Rådmann/stab utgjør kommunens sekretariat. 4. Forhandlingsutvalget skal utarbeide et internt strategidokument for forhandlingene.

4 5. Spørsmålet om kommunesammenslåing er et grunnleggende veivalg for de kommunene som er involvert. Våre nabokommuner legger til grunn at folkeavstemninger skal gjennomføres som en del av beslutningsprosessen. Før politisk sluttbehandling av fremforhandlet intensjonsavtale i Steinkjer kommunestyre, skal det derfor gjennomføres en rådgivende folkeavstemning om hvorvidt Steinkjer kommune skal bestå som selvstendig kommune, eller slå seg sammen med nabokommuner. 6. Det gjøres endelig vedtak om kommunestruktur og eventuell kommunesammenslutning i kommunestyret i juni Det skal utarbeides en analyse av konsekvensene for miljø og klima før eventuelle sammenslåinger det forhandles om.

5 Saksopplysninger: I forbindelse med kommuneproposisjonen for 2015 la regjeringen fram sine planer om en stor kommunereform inneværende stortingsperiode. Stortinget behandlet saken I eget oppdragsbrev til Fylkesmennene om kommunereformen fremgår det tydelig at alle kommunene har en plikt til å diskutere og vurdere sammenslåing med andre kommuner, såkalt «utredningsansvar». Alle kommunestyrene skal ha gjort vedtak basert på en slik utredning innen våren Vedtakene skal meldes inn via Fylkesmannen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar I Inn-Trøndelagssamarbeidet ble temaet kommunereform diskutert første gangen i juni 2014 og det ble besluttet at kommunene skulle legge opp et løp for å se på kommunestrukturen sammen gjennom felles konsekvensutredning. I oktober ble det avholdt felles formannskapsmøte hvor fylkesmannen og KS regionalt var invitert til å gjøre noen refleksjoner omkring reformen. I tillegg fremla sekretariatet i Inn-Trøndelagssamarbeidet data som viste bo- og arbeidsmarkedsregionen, gruppen gjennomgikk styringsdokumentet for samarbeidet og diskuterte videre fremdrift. Det er også gjennomført samtaler om økt interkommunalt samarbeid mellom Inn-Trøndelag og Innherred samkommune samt at det har vært kontakt på ordfører/rådmannsnivå med Namdalseid og Leksvik. Prosessen i Inn-Trøndelagskommunenehar vært diskutert flere ganger i både administrativ og politisk styringsgruppe og det ble besluttet at flg alternativer skulle utredes: 0-alternativet. Dagens kommunestruktur opprettholdes. 0-alternativet må også inkludere interkommunalt samarbeid. 4K-alternativet. Inn-Trøndelagsregionen (Inderøy, Verran, Steinkjer og Snåsa) som en kommune 4K+-alternativet. Dette alternativet ivaretar andre konstellasjoner og eventuelle grensejusteringer Det er sekretariatet for Inn-Trøndelagssamarbeidet som har hatt hovedansvaret for prosessen i de 4 samarbeidskommunene. Det er avholdt innbyggerundersøkelse i Steinkjer, avholdt ett møte i lokal styringsgruppe og hatt temaet oppe i felles formannskapsmøter i Inn-Trøndelag og i egne formannskapsmøter. I tillegg er det kjørt en prosess, ledet av Ungt entreprenørskap i NT, rettet mot ungdom i ungdomsskole og videregående skoler. TFOU har gjennomført et grundig utredningsarbeid for Inn-Trøndelagssamarbeidet. I tillegg til denne utredningen er det gjennomført en utredning i samarbeid med Samkommunen og Frosta for å se på mulighetene også mot sør, jf vedtaket i kommunestyret som også omhandlet 4K+. Gjennom utredningsarbeidet er det søkt avklart hvilke konsekvenser de ulike alternativene vil ha for kommunenes/regionens evne til å løse kommunale oppgaver/kommunal bærekraft og demokratiet. Det presiseres at denne saken ikke er en sak med beslutning om sammenslåing eller ikke, men en sak om hvorvidt det bør gjennomføres samtaler med nabokommuner, slik at en intensjonsavtale kan fremstå som et reelt alternativ til å fortsette med dagens kommunegrenser (0-alternativet). Når det gjelder innbyggerinvolvering sier Inndelingsloven 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Kommunene står fritt til å velge høringsmetode og dette kan derfor skje på ulike måter ved folkeavstemning, opinionsundersøkelser/høringer, møter ol. En innbyggerhøring er kun rådgivende for kommunen, og kommunestyret kan i prinsippet velge å se bort fra rådet som innbyggerne har gitt.

6 Ved frivillige kommunesammenslåinger har flesteparten av kommunene valgt å gjennomføre folkeavstemminger for å få fram innbyggernes syn. I praksis har også lokalpolitikerne vanligvis forpliktet seg til å følge folkemeningen. Den enkelte kommune må selv vurdere hvor godt egnet en folkeavstemming er som høringsmetode i forbindelse med kommunesammenslåinger. Ulike høringsmåter kan ha ulike effekter på beslutningsprosessene. Valg av høringsmåte må derfor vurderes utfra hvilke krav som det er naturlig å stille til en høringsprosess. Dette dreier om hvorvidt den aktuelle høringsmåten bidrar til: å frembringe representativ informasjon å skape dialog at innbyggernes standpunkter bygger på kunnskap og innsikt å gi informasjon om styrken i innbyggernes standpunkter og hvilke argumenter som er utslagsgivende Makten til å avgjøre kommunesammenslåingsspørsmålet er lagt til kommunestyrene, men folkeavstemming har blitt den tradisjonelle måten å innhente innbyggernes syn på ved en kommunesammenslåing. Ved å gjennomføre en «politisk bindende» folkeavstemming overlater politikerne til innbyggerne å fatte en avgjørelse. Bruk av folkeavstemminger berører en del demokratiske problemstillinger som det kan være viktig å være oppmerksom på. Folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål. Det vil si at de ikke legger godt til rette for dialog og vurderinger av ulike sider av en sak hvor man i fellesskap søker gode løsninger gjennom bred, omforent konsensus. Dette kan medføre liten bevissthet om hva som er utfordringsbildet, målsetninger og effekter av en kommunesammenslåing. Gjennom folkeavstemming har alle muligheter for å utrykke sin mening, men folkeavstemminger innebærer at det er klare valgalternativ. I spørsmål om kommunesammenslåing er alternativet ja eller nei. Som grunnlag for å gjennomføre en folkeavstemming er det på forhånd viktig å gjennomføre en bred og inkluderende prosess der positive og negative sider ved ulike alternativer er belyst. Dette vil være en forutsetning for at innbyggerne skal kunne gjøre seg opp et veloverveid standpunkt. Dersom det er usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære, kan sannsynligheten for å stemme for den eksisterende situasjonen være større «man vet hva man har, men ikke hva man får». Prosessen fram mot en folkeavstemming forutsettes derfor at det legges vekt på å få til en dialog om det framtidige utfordringsbildet, målene for framtidig utvikling og i hvilken grad man sammen kan løse felles utfordringer. Innbyggerundersøkelser er en annen metode for å hente inn folks synspunkter og oppfatninger i forhold til ulike spørsmål og problemstillinger. De kan legges opp slik at de gir et representativt inntrykk av befolkningens synspunkter med relativt små feilmarginer. Slike undersøkelser gir også muligheter for å fange opp mer nyansert synspunkter blant innbyggerne, f.eks. grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Sånn sett kan en opinionsundersøkelse gi et mer representativt uttrykk for folkemeningen enn en folkeavstemming. Både innbyggerundersøkelsen fra mars 2015 og ungdomsinvolveringen viser at dette er en metodikk som er ønsket. Rådmannen mener at en slik undersøkelse vil kunne gi kommunestyret grunnlag til å ta den beslutning som det er lagt til kommunestyret å fatte.

7 Rådmannens innstilling er basert på utredningsarbeidet og oppsummert gjennom vedlagte notat til saken.

8