MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 122/11 123/11 BUDSJETT FORMANNSKAPETS DRØFTINGER HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. november Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 14263/11 Arkivsaksnr.: 11/2998 Arkivnøkkel.: 150 Saksbehandler: HHO Utskrift til: BUDSJETT FORMANNSKAPETS DRØFTINGER Sammendrag: Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Vurdering: Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde til å fatte slikt vedtak: NORDRE LAND KOMMUNE, den

3 Kommentarer til budsjett 2012 Vedtatt i kommunestyret i sak XX/11

4 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 3 I. OVERORDNET STYRING... 4 II. BUDSJETTPRIORITERINGER... 5 III. RAMMEBETINGELSER OG FORUTSETNINGER FOR BUDSJETTFORSLAGETFEIL! BOKMERKE ER IKKE DEF IV. INVESTERINGSBUDSJETT FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. V. KOMMENTARER TIL DRIFTSBUDSJETTET FOR FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. VI. BETALINGSSATSER OG GEBYRER FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2

5 Innledning Budsjettdokumentets innhold Budsjettdokument 2012 skal vise netto driftsrammer til enhetene, fellesinntekter og fellesutgifter, og investeringer. Dokumentet er bygd opp slik: Del I beskriver styringssystemer for den overordnede og strategiske styringen av kommunen i Del II beskriver formannskapets prioriteringer i forbindelse med budsjettet for Del III beskriver kommunens økonomiske rammer for 2012, herunder hvilken inntekts- og utgiftsvekst som kan forventes. Del IV omhandler investeringsbudsjett for Del V inneholder resultatenhetenes kommentarer til driftsbudsjettet for 2012, samt endringer i tjenesteproduksjonen. Del VI viser endringer av gebyrsatser utover prisstigning. 3

6 I. Overordnet styring 4

7 II. Budsjettprioriteringer Konsekvensjustert budsjett, generelle betraktninger om kommunens økonomiske situasjon og budsjettarbeidet. Hovedprioriteringer: Framskrivingen av kommunens utgifter og inntekter for 2012 viste at det sto igjen et overskudd på ca kr 2 millioner. Dette var før rammene ble konsekvensjustert for utgifter som har kommet til i løpet av 2011 (bl.a. vedtak om nye tjenester), samt før nødvendige nye tiltak også var lagt inn i driften. Etter at dette var korrigert inn, sto kommunen med et finanseringsbehov på kr. 16 millioner. Formannskapet har funnet disse midlene dels ved omprioriteringer innenfor og mellom enhetenes rammer, dels å budsjettere med en viss fondsbruk, vakanser og stram virksomhetsstyring og lavere forventninger til lønnsvekst i 2012 enn først forutsatt. På denne måten har formannskapet maktet å skjerme og styrke bl.a. skole, barnehage og arbeidet med Samhandlingsreformen. Kommunen har gjennomgående et høyt driftsnivå i forhold til inntektene, noe som gir manglende handlingsrom. Flere utfordringer er utsatt til neste budsjetthøst. Resultatet av salderingen av budsjettet for 2012, ble en kombinasjon av varige kutt i tjenestenivået innen enkelte tjenester og tiltak som kun gir salderingsvirkning for budsjettåret I sum utgjør slike ettårs-salderinger ca. kr. 2,73 mill. Dette er salderingstiltak som vil måtte konsekvensjusteres inn i budsjett 2013, og derav gjør utfordringen i økonomiplanperioden samt balanseringen av budsjettet for 2013 noe mer utfordrende (se avsnitt om budsjettarbeidet under for detaljer). Hovedtrekkene i dette budsjettet er likevel at tjenestenivået fra budsjettåret 2011 stort sett videreføres i 2012 på de fleste områder. Netto driftsresultat (se også avsnittet om økonomiplan under): Selv om det i budsjettoversiktene tilsynelatende ser ut til at målet om et netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter er nådd, er ikke dette helt riktig. Netto driftsresultatet i budsjettet for 2012 skyldes et budsjett-teknisk grep rundt budsjettering av pensjonsforhold /premieavvik. Dette netto driftsresultatet gir derfor ingen indikasjon på en eventuell måloppnåelse i forhold til å nå målet om 3 % netto driftsresultat innen budsjettet for Et netto driftsresultat i balanse forteller oss om kommunen har nok driftsinntekter til å dekke driftsutgiftene inkludert finanskostnadene, dvs. om vi har nok penger til den ordinære driften. Hvis vi oppnår et netto driftsresultat på 3 % (netto driftsresultat i kr i % av driftsinntektene) og kan legge litt til side for å investere eller styrke fondene, sier det oss at vi har en sunn økonomi med et handlingsrom. Det fremlagte budsjettet for 2012 gir et netto driftsresultat på ca. XX %. Korrigert for de forhold av netto driftsresultat som påvirkes av de nevnte forhold rundt premieavviket, er et korrigert netto driftsresultat på XXX % Dette er en nedgang i netto driftsresultat fra forrige vedtatte budsjett. Nærmere om de enkelte tjenester: 5

8 I fremlagte budsjett er det få prioriterte tiltak som finansieres med nye midler. Imidlertid er det foretatt noen grep som viser at områder som grunnskole, barnehager og omsorgssiden i kommunen fortsatt prioriteres høyt. Innen grunnskolen er de sosialfaglige stillingene (2 årsverk) prioritert inn i budsjettet som faste stillinger. Nordre Land kommune skal satse på tidlige intervensjon / tidlig innsats i forebyggende arbeid. Videre er det prioritert å finansiere tiltak som er vedtatt som satsingsområder i Kommunedelplanen for Nordre Land skolen. Disse tiltakene går i stor grad på kompetanseheving blant lærerne i grunnskolen. Ytterligere et tiltak som er prioritert, og som forsterker satsingen på skolene er midler prioritert til prosjektet NY GIV og til valgfag i 8.trinn. Det er funnet rom for å satse på ny kunnskap og nye profesjoner inn mot både skoleverket og helseområdet i kommunen. I budsjettet for 2011 ble det lagt til rette for å tilby tjenester innen tale og skrivetrening fra en audiopedagog. I budsjettet for 2012 er det nå funnet rom for å prioritere å opprette en stilling som logoped. Dette er et løft for den pedagogiske satsingen i grunnskolen i Nordre Land, og er realisering av et ønske som har ligget i budsjettprosessene i mange år. Et annet løft, som også er å realisere tidligere ønsker, er opprettelsen av en stilling som psykolog. Med å opprette disse to profesjonsstillingene vil Nordre Land kommune ble en av veldig få kommuner på vår størrelse som har slike fagfolk ansatt i kommunen. I statsbudsjettet for 2011 ble det besluttet å endre finansieringen av barnehagesektoren i kommunene. Til og med budsjettåret 2010 mottok kommunen driftstilskudd pr. plass i barnehagene, og skjønnsmidler for å finansiere full barnehagedekning. Nordre Land kommune har vedtatt en barnehagegaranti som stiller strengere krav til barnehagesektoren i Nordre Land, sammenlignet med kommuner som forholder seg til den nasjonale barnehagegarantien. Blant annet med bakgrunn i denne lokale barnehagegarantien, har det vært nødvendig å åpne nye barnehageavdelinger, både i Torpa og på Dokka. Disse forholdene er prioritert inn i budsjettet for Som en del av budsjettprosessen har alle resultatenheter meldt inn konsekvenser av å forholde seg til tildelte rammer, både i forhold til driftsramme og investeringer. Det er på langt nær rom for alle ønskede tiltak, så det er foretatt en prioritering av tiltak både på driftsog investeringssiden. Enhetene Familie og helse, Teknisk drift og eiendom og Omsorg og rehabilitering har måttet takle de største kuttene i sine budsjetter. Innenfor de gitte rammer er ulike tjenester prioritert opp mot hverandre for å få et best mulig helhetlig tilbud for kommunens innbyggere. Samhandlingsreformen: Statsbudsjettet er hvert år et viktig tema i budsjettprosessen, ikke minst dets virkning på inntektsforutsetningene. For budsjettåret 2012 har statsbudsjettet gitt en betydelig økning i kommunens frie inntekter primært som en følge av kommunens medfinansieringsansvar gjennom samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen trer i kraft for kommunene fra Reformen vil i første omgang innebære at kommunene vil måtte betale for at utskrivningsklare pasienter fortsatt skal ligge på sykehus, og ikke kan gis et faglig forsvarlig tilbud i egen kommune. Videre skal kommunene være med å medfinansiere spesialisthelsetjenesten gjennom å betale 20 % av de utgiftene spesialisthelsetjenesten har i forbindelse med behandling av pasientene. Nordre Land kommune har totalt fått tilført kr. 10,153 mill til å finansiere samhandlingsreformen. 6

9 Pensjonskostnadene: Det har den siste tiden vært mye skrevet om pensjonsbomben som vil ramme kommunene, så også Nordre Land. Kommunen har mottatt reviderte tall fra KLP for stipulert pensjonspremie og pensjonskostnader for I prognosen for 2012 ligger det en økning i pensjonspremien (pensjonsinnbetalingene til KLP) på ca. 48,01 % eller ca. kr. 14,8 mill. Samtidig er økningen i pensjonskostnaden (den pensjonsutgiften som skal utgiftsføres i kommunens regnskap) kun økt med 3,8 % eller 1,134 mill. I budsjettet for 2011 er det lagt inn en pensjonskostnad på 15,5 % av lønnsmassen, totalt ca. kr. 31,3 mill. Denne beregnede pensjonskostnaden vil derfor kunne videreføres inn i 2012, uten endring. Imidlertid vil økningen i pensjonspremien/innbetalingene gi en likviditetsutfordring, ved at kommunen skal innbetale disse midlene i Denne økningen i pensjonspremie vil i 2012 fremstå som et premieavvik, og vil komme til utgiftsføring i Dette premieavviket er i 2012 avsatt til pensjonsfond, og denne avsetningen brukes til å finansiere den økte pensjonskostnaden/utgiftsføringen (amortiseringen) i Budsjettmessig vil dette i 2012 fremstå som en 0-sumspill. Økonomiplanen : Kommunen har også i 2011 arbeidet parallelt med økonomiplan og budsjett for Dette betyr at økonomiplanen ikke har gitt styringssignaler for budsjettet i så stor grad som tidligere år. Slik planverket nå er utarbeidet, betyr dette at økonomiplanens første år er identisk med budsjettet for 2012, og de kommende år blir en konsekvensjustering av de kjente endringer i de kommende 3 årene. I denne økonomiplanperioden er det spesielt det å gjenopprette et handlingsrom som har det største fokuset, i tillegg til innføringen av samhandlingsreformen. Det er politisk vedtatt at kommunen innen utløpet av denne økonomiplanperioden skal bestrebe og ha et netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter. I kroner betyr dette at det innenfor driften og netto finansresultat skal frigjøres midler i størrelsesorden millioner kroner. Disse midlene skal i prinsippet kunne overføres til investeringsbudsjettet som finansiering av investeringstiltak, eventuelt kan midlene avsettes til fond. Med de disponible fondsreserver kommunen har pr utgangen av 2011, vil det være nødvendig å frigjøre midler til disponible fond, både til finansiering av politisk prioriterte midlertidige driftsoppgaver/prosjektoppgaver, og til finansiering av investeringstiltak. Kommunestyret vedtok i K-sak 6/10 at det i investeringsbudsjettet skal tilstrebes en kommunal egenfinansiering i form av fondsmidler eller overføringer fra driftsmidler på 30 % av totale finansieringsbehov. For å kunne oppfylle dette kravet er det nødvendig å skaffe seg et handlingsrom i form av et positivt netto driftsresultat. Nærmere om budsjettarbeidet for budsjettåret 2012 Budsjettarbeidet for budsjettåret 2012 har vært utfordrende. En fremskriving av enhetenes budsjettrammer for 2011 med 3,6 % lønnsvekst og 1,59 % prisvekst (deflator 2,8), korrigerte for de tiltak som ikke skal videreføres fra budsjett 2011 og inn i budsjett 2012, gir et økt rammebehov for enhetene beregnet til kr ,-. Kommunebidraget gir en oversikt over kommunens fellesinntekter og fellesutgifter (se nedenfor). Summen av kommunebidraget viser hvor stort beløp som er til fordeling til de 7

10 enkelte enhetenes rammer. Totalt ble kommunebidragets økning fra 2011 til 2012 på kr. 16,22 millioner. I denne sammenheng er kommunens tilskudd til samhandlingsreformen holdt utenfor. De sentrale endringene i kommunebidraget gjelder primært en økning i kommunens skatt og rammetilskudd på kr. 11,967 mill og en økning i merverdiavgiftsrefusjon fra investeringer på netto kr. 2,79 mill. Det er altså summen av kommunebidraget som skal fordeles enhetene til å dekke fremskrivninger av budsjettet med lønns- og prisveksten, konsekvensjusteringer og nye tiltak. Netto til disposisjon med de nye forutsetningene blir da: Økning i kommunebidraget: ,- Fremskrivning av rammer ,- Netto til disposisjon ,- Netto til disposisjon skal dekke konsekvensjusteringer og nye tiltak. Etter en gjennomgang og prioritering av konsekvensjusteringer, ble det totalt konsekvensjustert inn kr ,-. Dette gjaldt primært korrigeringer av tidligere års feilbudsjetteringer og konsekvensjusteringer som følge av politiske vedtak gjennom 2011, om økninger av tjenester innen barnehage og omsorg. Videre ble det prioritert inn nye tiltak kr ,-. Dette gir en budsjettmessig utfordring på ,-. Netto til disposisjon: ,- Konsekvensjusteringer: ,- Nye tiltak: ,- Budsjettmessig utfordring: ,- En annen størrelse som indirekte påvirkes av strømsprisene er eiendomsskatten fra kraftverkene. Eiendomsskategrunnlaget for disse anleggene er ligningsverdier oppgitt av skattedirektoratet. Endringer i beregninger av ligningsverdiene (de såkalte maksimumsreglene) gir en økning av ligningsverdiene på kraftverkene på 5 % for budsjettåret Ligningsverdiene for anleggene totalt sett øker derfor i et slikt omfang at inntektene fra eiendomsskatt på verker og bruk vil gi en merinntekt på kr. 0,549 mill for Statlige rammetilskudd beregnes ut fra et beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike aldersgruppene i befolkningen. Det tas, i beregningen av rammetilskudd, utgangspunkt i innbyggertallet pr. 1. juli 2011, som var innbyggere. Det var ved utarbeidelsen av kommunebidraget tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig innlånsrentenivå på 3,2 % og en gjennomsnittlig innskuddsrente ca. 2,7 %. Norges Bank har holdt styringsrenten på et historisk lavt nivå de siste par årene, men har gitt signaler om at rentenivået i slutten av 2012 skal stige noe. Til tross for dette menes at rentenivået kan budsjetteres med en gjennomsnittlig innlånsrente på 3,2 % på de innlån som ikke er bundet opp i fastrentelån. Kommunebidraget i forutsetningene for foreløpige rammer var på kr ,-. 8

11 Spesifisering av kommunebidraget fremgår i tabellen nedenfor: Hovedansvar Tekst B 2011 B 2012 Næring Konsesjonsavgift - avsetning Næring Konsesjonsavgift Næring Konsesjonskraft Næring Bruk av kraftf.avkastn. i drift 0 0 Næring Bruk av kraftf.avkastn. til næringsformål Næring Kraftfondsavkastning Næring Utbytte SUM Næring (ikke i kommunebidraget) Skatt Skatt på inntekt og formue Skatt Naturresursskatt Skatt Eiendomsskatt Rammetilsk. Rammetilskudd Rammetilsk. Bruk av mva-fond 0 0 Rammetilsk. MVA i inv.regnskapet Rammetilsk. Statl. kompensasjonstilskudd Renter Renter på lån Renter Renter på formidlingslån Renter Renter - ansvarlig lån Renter Renter på fond/alternative plasseringer Renter Renter - bankinnskudd Avdrag Avdrag på lån Fond Avsetn. til disp.fond Fond Avsetn. til bundne fond Overf. Inv.regn. Overføring til inv.regnsk SUM kommunebidrag (tallene under hovedansvar næring inngår ikke i kommunebidraget) Formannskapet har i tillegg til konsekvensjusteringer, prioritert følgende tiltak inn i budsjettforslaget for 2012: 1. Sosialfaglige stillinger; disse stillingene blir prioritert inn som faste permanente stillinger etter at prosjektperioden går ut i november Dette betyr at det er lagt inn lønnsmidler for disse to årsverkene med helårsvirkning for Kommunedelplanen for Nordre Land- skolen ble vedtatt høsten Denne kommunedelplanen legger opp til tiltak som er prioritert gjennomført fra skoleledelsens side. Tiltak prioritert inn i budsjettet for 2012, er i henhold til kommunedelplanen, kr , og er primært rettet mot kompetanseheving av lærerne. 3. Det er prioritert midler til prosjekt NY GIV i grunnskolen, med kr ,-. Dette prosjektet innebærer at ungdomsskolene i kommunen deltar i forsøk med intensivopplæring (Ny Giv), som er en del av regjeringens satsing på økt gjennomføring i videregående opplæring. Det gis fra sentralt hold tilskudd til kursmidler for kompetanseheving, men det gis ikke lønnsmidler til selve undervisningen. Dette er beregnet til kr ,- ved Torpa barne- og ungdomsskole og kr ,- på Dokka ungdomsskole, og er prioritert lokalt. 4. Det har i flere budsjettdiskusjoner vært etterlyst en gjennomgang av en IKT-plan for Nordre Land-skolen. For å utarbeide en helhetlig plan er det avsatt kr ,- til dette. 9

12 5. Kommune i Gjøvikregionen anskaffet i 2007 et felles økonomisystem. Dette økonomisystemet må nå gjennom en oppgradering, og denne oppgraderingen vil, for Nordre Land kommunes del, koste kr ,-. 6. Nav/sosialtjenesten melder om store behov for ressurser til disponering av brukeres økonomi. Dette er ressurskrevende, men samtidig et konkret tiltak, som i mange tilfeller reduserer behovet for økonomisk bistand. Det er prioritert en ny 30 % stillingshjemmel til disponering, finansieres med 15 % innenfor NAV/sosial-rammen (omdisponering av ressurser), og tilførsel av ,- til resterende 15 % stilling, med forventninger/krav om at dette skal medføre lavere vekst i utgifter for kommunen innenfor 1470-kapitlene (boutg, livsopphold). 7. Nordre Land kommune er deltaker i de interkommunale krisesentre og mottak for seksuelle overgrep. Kommunen vil i 2012 få merutgifter ved disse samarbeidene, blant annet pga ordinær lønnsøkning og fordi Valdreskommunene har trukket seg ut, på totalt kr ,-. 8. I samarbeid med Søndre Land kommune driver Nordre Land kommune et bofelleskap innen rus/psykiatri på Hov Nordre. Det ble i budsjettet 2011 lagt inn en bevilgning på kr. 1,0 mill. med en forventning på kr ,- i eksterne tilskudd. Driften i 2011, og budsjettet for 2012 viser at det er nødvendig å øke kommunens egenandel i dette bofelleskapet med kr ,- 9. Nordre Land kommune har i flere år ønsket å opprette en stilling som logoped. For budsjettåret 2012 er denne stillingen prioritert, og det er lagt inn kr ,- til enheten Familie og helse. Det er en forutsetning at tidligere disponerte midler til audiopedagog sees si sammenheng med denne bevilgningen. 10. Grustaket på Snertinn gir inntekter i form av uttak og salg av grus. Nå er situasjonen ved grustaket slik at grusuttaket delvis gjøres fra kommunens eiendom, og delvis fra andre grunneieres eiendommer. Det er derfor inngått en avtale med andre grunneiere, om deling av inntekter fra grustaket. Dette gjør at kommunen vil få en reduksjon av inntekter fra grussalg på kr , Teknisk drift og eiendom har for 2011 budsjettert urealistisk høye husleieinntekter. Teknisk drift og eiendom tilføres derfor kr ,- som korrigering av netto feilbudsjetterte husleieinntekter og husleieutgifter. 12. Tekniske drift og eiendom har ansvaret for drift (inkl husleie), vedlikehold og renhold av de kommunalt eide og leide bygg. I forbindelse med utvidelsen primært av Torpa Barnehage avd Solheim og Dokka barnehage avd. Øygardsjordet er det beregnet merutgifter til enheten på kr ,-, som er konsekvensjustert inn. 13. Selvkostområdene har i budsjettet for 2011 betydelig større budsjetterte inntekter enn det som er realistisk å regnskapsføre. Imidlertid er utgiftssiden tilnærmet riktig budsjettert. Det vil ikke være mulig å øke inntektene, til budsjettert nivå, da selvkostområdene regnskapsmessig ligger nær 100 % dekningsgrad. Det er derfor nødvendig å korrigere budsjettmessig selvkostområdene, slik at også inntektssiden er realistisk budsjettert. Beregnet budsjettmessig avvik på inntektssiden er på kr. 2,655 mil. En av årsakene til dette budsjettavvik er innføring av vannmålere, og derav en nedgang i grunnlaget for fakturering av kommunale eiendomsavgifter. For å oppnå balanse i fremlagte budsjettforslag er det fremmet forslag om følgende salderinger: 1. Den sentrale avsatte lønnspotten til dekning av merutgifter i 2012, som følge av lønnsoppgjøret i 2012, er redusert til kr. 2,57mill., med tillegg av sosiale utgifter. Denne posten er derav redusert med kr. 4,2 mill. ut fra konsekvensjustert nivå. 10

13 2. Utover dette er det foretatt generelle driftsinnsparinger på enhetenes rammer. Disse generelle reduksjonene er: Sentraladministrasjonen Overføringer kirkelig fellesråd Grunnskolene samlet Voksenopplæringen Torpa barnehage Dokka barnehage Nordsinni barnehage Barnehagene samlet Skoleskyss Kulturskolen NAV/Sosialtjenesten Familie og helse Omsorg og rehabilitering Teknisk drift og eiendom Plan og næring Kultur Resultatet av nevnte prosesser er at formannskapet nå legger fram et budsjettforslag i balanse. Noen kommentarer knyttet til endringer i de kommunale tjenestene: Sentraladministrasjonen: Høsten 2011 ble det digitale politikerne i Nordre Land kommune. Ved å kun distribuere saksdokumenter elektronisk er det beregnet at sentraladministrasjonen kan spare kr ,- på reduksjon i rene kopieringsutgifter til papirer, blekk og lignende, tidsbesparelser for de ansatte som ikke lenger trenger å kopiere opp store mengder sakspapirer og at en kan utfase en kopimaskin for der i gjennom å spare leasing og vedlikeholdsutgifter. Sentraladministrasjonen må spare inn kr ,- innenfor IKT-driften. Dette er knyttet opp mot besparelser på lisenser og lignede. En strek krone gjør det mulig å spare en del på lisenser som betales i utenlandsk valuta. Men dette er en noe usikker innsparingspost da kommunen er forpliktet til å betale lisenser på inngåtte avtaler. IKT jobber kontinuerlig med å redusere disse utgiftene. Posten for fellesutgifter som leie og kontingenter reduseres med kr ,- for Felles kurs som arrangeres for alle enhetene i Nordre Land kommune belaster HR (lønn og personal) sitt budsjett. Denne kursposten har vært på kr ,-. Det foreslås i budsjettet for 2012 at kr ,- av dette finansieres av et tidligere avsatt fond for kursvirksomhet i regi av HR-avdelingen. Dette gir derfor en innsparing i driften på sentraladministrasjonen område. I forbindelse med rekruttering av skolekoordinator vil de samlede lønnskostnadene ved stillingen (inkl sosiale kostnader) kunne reduseres med kr ,- årlig. Innenfor faggruppen strategi og økonomi er det ledige stillingshjemler som følge av overganger til andre stillinger. I denne forbindelse salderes en 50 % vakant stillingen 11

14 innenfor faggruppe strategi og økonomi. Dette gir en innsparing i sentraladministrasjonen på kr ,-. Til slutt har enheten Sentraladministrasjonen fått en generell utfordring på å redusere enhetens driftsramme med kr ,-. Enheten sentraladministrasjonen får tilført kr ,- til en nødvendig oppgradering av økonomisystemet til Visma Enterprise i løpet av Med de kuttiltakene som er skissert ovenfor og bevilgningen til oppgraderingen av datasystemet, får sentraladministrasjonen redusert rammene med kr ,- i 2012 etter fremskrivning med lønns- og prisvekst. Kirkelig fellesråd: Kirkelig fellesråd har fått en generell rammereduksjon på kr ,-. (KOMMENTERES YTTERLIGERE ETTER FORMANNSKAPETS MØTE MED FELLESRÅDET). Grunnskolene: Formannskapet ønsker å prioritere skolesektoren i Grunnskolene i Nordre Land blir styrket med kr ,- i friske midler til nye tiltak i skolene. Innenfor denne styrkningen ligger kr ,- til obligatorisk valgfag 8. trinn fra høsten I tillegg har formannskapet bevilget kr ,- til satsningen på Ny Giv (intensivopplæring på ungdomstrinnet for økt gjennomføring av videregående) på ungdomskolene. Prosjektet med sosialfaglige veiledere ble gjort til en permanent ordning fra november Tidlig innsats og forebyggende arbeid i skolene er viktig for formannskapet og lønnsmidler til denne videre satsningen på arbeidet med de psykososiale miljøene i grunnskolene er derfor innarbeidet i skolenes budsjett fremover. Kommunedelplan for Nordre Land- skolen ble vedtatt i juni. I denne planen er det laget en plan for kompetanseutvikling for lærere og skoleledelse. I 2012 er det lagt opp til en videreføring av ØLU (Økt LæringsUtbytte) og kompetanseutvikling med fokus på klasseledelse, relasjonsbygging, læringsstrategier og vurdering. Til dette har formannskapet bevilget kr ,- i Den enkelte grunnskoles ramme er for budsjettåret 2012 beregnet ut fra en rammefordelingsmodell. Denne modellen er laget av skolene selv, og det er enighet om at denne skal benyttes til fordeling av grunnskolens totalramme, ned på den enkelte grunnskole. Det er viktig å påpeke at modellen er bygget opp slik at alle grunnskolene blir behandlet likt rent ressursmessig. Dette betyr at rammemodellen beregner rammebehov ut fra skolenes elevtall og klasser. Modellen er altså en matematisk fordelingsmodell, og den sier ingen ting om hvordan den enkelte skole vil organisere sin drift innenfor de beregnede rammene. Som en videre satsning på Nordre Land- skolen ønsker formannskapet at det skal avsettes kr ,- til et forprosjekt for å utarbeide grunnskolenes IKT-plan. Midler til innkjøp i henhold til denne planen vil bli hensyntatt i utarbeidelsen av senere års budsjett når behovet er kjent. Som følge av stor forskjell mellom de inntektene Nordre Land kommune har beregnet å kunne få i 2012 og de utgiftene en forventer, måtte alle enhetene bidra i kuttprosessen som har vært gjennomført for å kunne komme i balanse. Skolene, som er et uttalt satsningsområde 12

15 i hele handlingsplanperioden, har derfor ikke kunne skjermes helt. Grunnskolene i Nordre Land er derfor gitt et innsparingskrav på kr ,- for budsjettåret Dette utgjør en innsparing på 1,9 %. Voksenopplæringen og flyktningtjenesten: Enheten voksenopplæringen og flyktningtjenesten må bidra med en innsparing på ,-. Denne innsparingen vil enheten gjennomføre ved å redusere stillinger. Etter innsparingen og fremskrivning med lønns- og prisvekst, får enheten tilnærmet uendrede rammer (1.000,- mindre) fra Barnehagene: Med den utvidede barnehagegarantien som finnes her i kommunen, opplever barnehagen stor etterspørsel etter barnehageplasser hele året i gjennom. Ledig kapasitet er derfor nødvendig for å kunne overholde garantien. Men på grunn av store kuttbehov på utgiftssiden har formannskapet valgt å ikke bevilge penger til å åpne den siste avdelinga ved Øygardsjordet før oppstarten av nytt barnehageåret 15. august Dette gir en midlertidig saldering på kr ,-. Dokka barnehage får derfor økt bevilgningen for 2012 med en avdeling med helårsvirkning og en avdeling med halvtårsvirkning. Torpa barnehage får tilført midler til avdelingen i Solheim som startet opp i mars Alle barnehagene er også pålagt et innsparingskrav knyttet til vikarbruk på henholdsvis kr ,- for Torpa barnehage, kr ,- for Dokka barnehage og kr ,- for Nordsinni barnehage. I tillegg ønsker formannskapet at barnehagen skal innføre betaling for oppholdstid utover full plass, det vil si utover 41 timer pr uke. Formannskapet mener det er et inntektspotensial på kr ,- for alle tre barnehagene for 2012 knyttet til denne omleggingen. For alle barnehagene samlet øker rammene med kr ,- etter lønns- og prisfremskrivning, hvorav kr ,- er knyttet til opprettelsen av nye avdelinger. Skoleskyss: Det Nordre Land skal betale for skoleskyss vil bli redusert neste år på grunn av at ny avtale med Oppland fylkeskommune skal inngås. Innsparingen er anslått til kr ,- Kulturskolen: Skolekorpsene har de siste årene opplevd en nedgang i medlemstallene, redusert aktivitet og kortere øvingslengde. De utnytter derfor ikke dirigentressursen som ligger i kulturskolen fullt ut. Ved å redusere stillingene til dirigent og messinglærer med til sammen 15 % kan enheten spare kr ,-. Elevbetalingen økes til kr 620,- for barnekor og kr 990,- for andre aktiviteter. Kulturskolen får da en økt inntekt på kr ,-. I tillegg må enheten øke prisen på dirigenttjenester for voksenkor- og korps med kr ,-. På denne måten klarer enheten å spare kr ,-. Etter fremskrivning blir kulturskolen sin bevilgning økt med kr ,- i forhold til 2011-budsjettet. NAV/sosialtjenesten: Enheten har fått tilført en 30 % stillingshjemmel til disponering. Enheten har i den forbindelse fått tilført kr ,- til 15 % av økning og den resterende 15 % skal finansieres innenfor enhetens ramme. Gevinsten av økte ressurser til disponering er reduksjon i utbetalinger til boutgifter og livsopphold. Enheten er derfor pålagt et innsparingskrav på kr ,- i klientutbetalinger. Enheten vil også spare kr ,- som følge av en økt 13

16 overføring fra flyktningfondet til å dekke en større del av NAV sine utbetalinger til flyktninger. NAV/sosialtjenesten sin ramme etter fremskrivning blir derfor redusert med kr ,- fra 2011 til 2012 etter lønns- og prisjustering, økning til stilling og innsparingskrav. Familie og helse: Det er i budsjettet for 2012 lagt inn en økning på kr ,- for å dekke økningen i de årlige utgiftene til Gjøvik krisesenter. I tillegg får enheten kr ,- til å dekke utgifter i forbindelse med at Valdres-regionen trekker seg ut av IKS avtalen om krisesenter. Dette er kostnader enheten er forpliktet til å dekke som følge av avtaler. Det samme er økningen på kr ,- som er knyttet til samarbeidsprosjektet Hov Nordre. Den eneste økningen i rammen til enheten familie og helse som er den reelle økning i tjenestetilbudet, er en økning på kr ,- til opprettelsen av en logopedstillling. Som alle andre enheter har også enheten familie og helse måtte bidra med kutt for at Nordre Land kan legge frem et budsjett i balanse. Etter å ha opplevd store økninger i utgiftene i barnevernstjenesten de siste årene, ser en nå en utflating. Dette gjør at enheten foreslår å redusere budsjettposten for kjøp av institusjonsplasser i barnevernet med kr ,-. Enheten foreslår videre å fryse den ene tiltaksarbeiderstillingen, mens den andre videreføres ut På dette sparer enheten kr ,-. Prosjektlederen for samhandlingsreformen er det funnet alternativ finansiering for, og den finansieres ved bruk av den såkalte Eldremilliarden som kommunene fikk tilført mot sluttet av Dette avsatte Nordre Land til fond som nå foreslås brukt til å finansiere prosjektlederen i Videre arbeid med å bedre samhandlingen mellom tjenesteytere både internt i enheten familie og helse og mellom enheter, håpes å kunne gi en gevinst på ,- i Totalt øker ramma til enheten familie og helse med kr ,- fra 2011 til 2012 etter lønns- og prisjustering hensyntatt økningene og kuttene beskrevet ovenfor. Omsorg og rehabilitering: For å komme i budsjettbalanse må enheten omsorg og rehabilitering også bidra med innsparinger. Enheten vil oppnå en inntektsøkning på kr ,- ved å innføre betaling på kr 15,- for hvert kaffemåltid som blir gitt på Korsvold og Landmo omsorgssenter. Enheten reduserer sine kostnader ved å redusere kjøkkendriften på Korsvold. All matproduksjon blir lagt til Landmo, mens kjøkkenpersonalet på Korsvold da kun vil stå for oppvarming og opprydding etter måltider. På denne omleggingen kan enheten spare kr ,-. Et annet kuttiltak som enheten må gjennomføre i 2012, er å redusere med en 50 % aktivitørstilling på Landmo. På dette spare enheten kr ,-. I tillegg til å drive med aktivitetstilbud til pasientene på sykehjemmet har aktivitørene hatt viktige oppgaver knyttet til resepsjonen og inngangen på Landmo. Disse oppgavene må fortsatt ivaretas og må derfor fordeles på andre. De andre arbeidsoppgavene som er knyttet til selve aktiviseringen av pasientene på Landmo vil blir redusert tilsvarende det denne aktivitøren gjorde. Ved å samle dagtilbudet i miljøarbeidertjenesten på et sted, kan man tilby et faglig bedre tilbud til brukerne. Det må gjøres en noen tilpasninger og utbedringer på bygningen før man kan samlokalisere dagtilbudet i de gamle VOKKS bygningen. Ved å samlokalisere kan kommunen spare kr ,- i driftsutgifter i

17 Formannskapet ønsker at omsorg og rehabilitering skal begynne å kjøpe mulitdosetter med medisiner til brukere på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Enheten må derfor realisere gevinster av en sånn innføring ved å redusere tiden på medisinrommet. Innsparingskrav knyttet til dette tiltaket er kr ,- i Som familie og helse kan også omsorg og rehabilitering oppnå samordningseffekter ved at flere tjenesteytere samarbeider tetter og at tjenesteytingen organiseres mer effektivt både internt i en enhet og enheter imellom. Det er lagt inn en gevinstrealisering på dette i 2012 på kr ,- for enheten omsorg og rehabilitering. For omsorg og rehabilitering samlet er det en økning i rammen for 2012 sammenlignet med 2011 på kr ,-. Over 4,5 millioner kan høres mye ut, men det er hensyntatt lønns- og prisstigningen som var i 2011, oppbemanning av blant annet Rudsgata 4, hjemmetjenesten, 2. etg Landmo og en avdelingsleder i miljøarbeidertjenesten (til sammen kr ,-). Teknisk drift og eiendom: For 2012 er det lagt inn økning i rammen for teknisk drift og eiendom på kr ,-. Dette er en økning i bevilgningen som følge av feilbudsjetteringer når det gjelder husleieinntekter tidligere år. I tillegg er enheten kompensert kr ,- for økte utgifter til serviceavtaler som følge av 3 nye ventilasjonsanlegg og heisen på Dokka barneskole, ny dørautomatikk som følge av universell utforming og andre alarmer/vakthold. Det gir også kompensasjon for kr ,- i forbindelse med reduserte inntekter fra grussalg fra Snertinn. Utvidelsene i Dokka barnehage og Torpa barnehage krever økt renhold. Dette er Teknisk drift og eiendom kompensert kr ,- for. I tillegg har Teknisk drift og eiendom tatt over utgiftene knyttet renholdsartikler innen renhold på Landmo og Korsvold. Dette er enheten kompensert med kr ,- årlig. Også teknisk drift og eiendom har måtte ta sin del av innsparingskravet for budsjettet Alternativ finansiering: Kr ,- av vedlikeholdet som gjennomføres skal finansieres av vedlikeholdsfondet i I tillegg skal tilskuddet til private veger og det kommunale vintervedlikeholdet av private veger finansieres av næringsfondet med inntil kr ,- for Også vektertilsynet med de kommunale byggene på kveld/natt og helg skal finansieres med inntil kr ,- fra fond. Det kommunale forsikringsfondet har midler til å finansiere dette i Nye inntekter: Kommunen har frem til nå betalt kostnadene ved at helsehusene har levert sitt snittefarlige avfall. Ved at legesentrene betaler dette selv, kan kommunen spare kr ,-. Teknisk drift og eiendom ønsker å øke inntektene sine ved å øke salgsprisen på vedsekker fra vedsenteret. Den foreslåtte økningen på 3 kr for en sekk med bjørkeved og 5 kr for en sekk blandingsved, utgjør en inntektsøkning på kr ,-. Enheten øker også inntektene sine ved å øke refusjonene fra Quales for arbeider kommunen gjør for dem. Innsparinger: Ved å redusere i vaktmestertjenesten i kommunen med et årsverk, kan teknisk drift og eiendom spare kr ,- årlig. I tillegg skal enheten spare kr ,- ved å redusere innleie av sykevikarer på renhold. Ved å prioritere investeringer i ENØK-tiltak (Korsvold og Torpa barne- og ungdomsskole) kan kommunen spare kr ,- i strømutgifter. Ved å kjøpe en brøytestikkesettemaskin kan man spare kr ,- i driftsutgifter ved at kommunens egne ansatte utfører jobben. 15

18 I tillegg til å spare kr ,- som beskrevet ovenfor, har teknisk drift og eiendom også hatt en utfordring på kr ,- som følge av urealistisk høye budsjetterte inntekter i budsjettet for Noe av denne utfordringen har de klart å ta i 2011, men store beløp vil gjenstå også til konsekvensene av disse innsparingen vil komme i tillegg til konsekvensene som er beskrevet ovenfor her. Kultur: Etter oppgraderingen av Sentrum Kino til digital og 3-dimensjonal kino samt nye stoler, nytt lerret og lydanlegg har kinobesøket økt betydelig. Det er i budsjettet for 2012 derfor lagt inn en inntektsøkning på kulturområdet på kr ,-. I tillegg er kultur pålagt et innsparingskrav på 50 % stilling på biblioteket på Dokka. Det er politisk ønske om at åpningstidene på kveld og helg ikke reduseres, men at bibliotekdriften samorganiseres bedre med resten av kulturenheten på dagtid for å kunne ta ut innsparingen. Plan og næring: Kommunen har et ansvar for oppfølging av forurensningsloven og forurensningsforskriften. Kontroll av private eldre avløpsløsninger er derfor et område som det bør fokuseres på siden disse kan utgjøre en forurensningsfare for både drikkevann og vassdrag. Ved å overføre en 50 % stilling av dagens mannskap på Plan og næring til dette selvkost-oppdraget, kan enheten spare kr ,- i driften. I tillegg skal enheten øke gebyrinntektene sine med kr ,-. 16

19 Rammetildeling for budsjett 2012 BUDSJETTSKJEMA 1 B Fra budsjettskjema 1 A Bud 2011 Foreløpig 2012 Reduserte tilltak Nye tiltak Budsjett Politiske utvalg Sentrale lønnsavsetninger Sentraladm Næring Kirkelige formål Dokka barneskole Samlet til skolene Torpa barne og uskole Dokka ungdomsskole Voksenopplæring Skoleskyss Torpa barnehage Dokka barnehage Nordsinni barnehage Gen bh og skoleadm Kulturskole Sosialtjenesten Familie og helse Omsorg og rehab Samhandlingsreformen Teknisk drift og eiendom VARF - selvkostområder Kultur Plan og næring SUM

20 Lnr.: 14264/11 Arkivsaksnr.: 11/2999 Arkivnøkkel.: 145 Saksbehandler: HHO Utskrift til: HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN Sammendrag: Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Vurdering: Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde til å fatte slikt vedtak: NORDRE LAND KOMMUNE, den

21 Nordre Land kommune Handlingsplan/økonomiplan Rådmannen

22 Innhold 1 Innledning Demografi Arbeidsliv Inntekts- og utgiftsforutsetninger... 4 Kommuneproposisjonen... 4 Inntektssystemet for kommunene Styring og kvalitet Kommunens fokusområder Arbeid og næringsliv Veger og kommunikasjon Miljø, klima og energi Fokusområder for kommunal tjenesteyting Skole og barnehage Omsorg, helse og rehabilitering Kultur Infrastruktur Interkommunalt arbeid

23 1 Innledning Juli 2009 vedtok Stortinget en ny plan og bygningslov og i henhold til den nye planbestemmelsen skal det utarbeides en handlingsdel knyttet til kommuneplanen. Nordre Land kommune innarbeider denne handlingsdelen som den verbale delen av kommunens Handlingsplan/økonomiplan. På denne måten oppnår kommunen en god kobling mellom Kommuneplanen og økonomiplanen, og en sikrer den årlig rulleringen av handlingsdelen i Kommuneplanen. Uroen, og tilløpene ny tilkrisetilstand i internasjonal økonomi og finans vil prege også Norge den neste fireårsperioden. Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett som betyr en reduksjon av veksten i det offentlige forbruket. Dette bl.a. for å unngå et høyt rentenivå i Norge, som igjen kan føre til en sterkere kronekurs og svekkelse av konkurranseutsatt sektor. Nordre Land kommune vil fortsatt ha muligheter til å jobbe aktivt med lokalsamfunnsutvikling. Men, på grunn av et stramt statsbudsjett i årene fremover, bør kommunen ikke etablere nye tjenester uten å være trygg på finansieringen av slike. Kravene til effektiv administrasjon og effektive tjenester øker. Ekte Landsbyliv med satsing på Landsbyen Dokka og grendeutvikling står i fokus for lokalsamfunnsutviklingen i Nordre Land. Ekte Landsbyliv har fire satsingsområder; Omdømme-/merkevarebygging, arrangementsutvikling, sosial og kulturell landsbyutvikling og landsbyutforming (stedsutvikling). Prosjekteierne er kommunen, Landsbyen næringshage og Landsbylauget. Ekte landsbyliv vil fra 2012 søke ny støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet og Oppland fylkeskommune til den neste toårsperioden. Et av de store delprosjektene vil i 2012 være Dokka Kulturstasjon. Den nye kommunedelplanen for Nordre Landskolen innebærer et planlagt løft i kompetanseutvikling for lærerne og styrket satsing på økt læringsutbytte for elevene i grunnleggende ferdigheter og kunnskaper, med hovedvekt på lesing. Kompetanseutviklingen for lærerne vil handle om klasseledelse og relasjonen mellom lærer og elev. Fokus på ulike læringsstrategier for å imøtekomme elevenes individuelle behov, og vurdering for læring, står sentralt. Kompetanseutvikling for skolelederne og en styrket lederressurs i skolene skal også fases inn. Skolens digitale hverdag, og bruk av data som verktøy, skal inn i planlagte former. Videre skal det innføres et nytt valgfag i ungdomsskolen. Samhandlingsreformen er beskrevet som en retningsreform, og skal fases inn fra Fireårsperioden vil bli preget av dette arbeidet. Med samhandlingsreformen vil regjeringen styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten og videreutvikle spesialisthelsetjenesten. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. For å nå målene i reformen mener regjeringen at det er nødvendig med et bredt sett av virkemidler. De mest sentrale virkemidlene, som er nærmere beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon, er: lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner og regionale helseforetak kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp (fra 2016) økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten Samhandlingsreformen betyr i praksis at flere pasienter skal behandles i kommunene, enten i stedet for innleggelse på sykehus, i forkant av innleggelse, og etter at de er utskrivningsklare fra sykehus. Kommunens ansvar for det forbyggende helsearbeidet er også forstreket og lovfestet. Samhandlingsreformen vil kreve en tydeligere politikkutforming med hensyn til innhold, fagutvikling, kvalitet, kompetanse, utdanning og forskning. Finansieringen av samhandlingsreformen skjer ved at en del av budsjettøkningen innenfor sykehusene overføres til kommunene, og at kommunene får et faglig og økonomisk ansvar for definerte pasientgrupper. Det skal lønne 3

24 seg for kommunene å etablere lokale tilbud til pasienter, som ikke har behov for spesialisthelsetjenester. Interkommunalt samarbeid må i noen grad bli løsningen. Kommunen vil fra ha en avtale på plass med Sykehus Innlandet, som regulerer mange av disse forholdene. Mer i kap Demografi 1. januar 2011 hadde Nordre Land kommune innbyggere, en økning på 44 personer fra samme tidspunkt i Nordre Land har opplevd fødselsunderskudd i mange år, og i 2010 ble det født 25 færre personer enn det døde. Til gjengjeld opplever kommunen en netto innflytting på 68 personer. Det har vært nettoinnflytting til kommunen de siste tre årene, etter flere år med nettoutflytting. Innflyttingen til kommunene kompenserer for fødselsunderskuddet og gir befolkningsveksten. Pr er Nordre Land sin befolkning fordelt som følger: Antall Antall 0-2 år år år år år år år år år år år år år år 337 Over 90 år 60 Over 90 år 62 I løpet av første halvår 2011 har den positive trenden som en opplevde i 2010 fortsatt. Selv med et fødselsunderskudd på 16 personer har kommunen fått 60 nye innbyggere siden nyttår på grunn av en nettoinnflytting på 76 personer. Hele 167 personer har flyttet til Nordre Land i løpet av vårhalvåret, av disse var det 40 personer som flyttet hit fra utlandet. Historisk ser en at det er større flytting i andre halvår, men den økte flyttingen gjelder både ut og inn av kommunen så det er ikke mulig å se trender i forhold til flytting og en økning eller reduksjon av innbyggere andre halvår. Pr har Nordre Land kommune 6777 innbyggere. Som en ser av tabellen over er det 5 færre 0-2 åringer i Nordre Land pr 1.7 enn ved nyttår, men til gjengjeld er det 13 flere i aldersgruppen over. I grunnskolealdersgruppen er det 24 færre ved julitellingen, mens gruppen år har 18 flere. I gruppen år, hvor hovedtyngden av befolkningen i arbeid befinner seg, var det en økning på 48 personer fra nyttår og frem til 1.7. Innbyggere i pensjonsalder, fra år, økte med 9, mens åringer er uforandret. Første halvår 2011 ble det 2 flere innbyggere i Nordre Land over 90 år. Det eldste årstrinnet i hver gruppe med bursdag i løpet av første halvår, vil ved julitellingen gå over i ny gruppe. Denne overflyttingen er en av forklaringene på endringen. Befolkningssammensetningen i kommunen og endringer i denne fra år til år, er viktig i forhold til størrelsen på rammetilskuddet kommunen får. Dette fordi at befolkningssammensetningen, sammen med forskjell i størrelse og selve geografien i kommunen, er viktige faktor for at kommunene har forskjellige kostnader forbundet med å yte lovpålagte tjenester og innfri pålagte minstestandarder. Kostnader som følge av forskjeller i befolkningssammensetningen, størrelse og geografi kalles utgiftsbehov. Tilskuddene fra staten til kommunene skal gi kompensasjon for variasjoner i dette utgiftsbehovet. Dette blir gjennomgått i kapitlet om inntekts- og utgiftsforutsetninger under Arbeidsliv Kort omtale av arbeidsledighet og utviklingen i sysselsettingen (Henriette ber om innspill fra Bjørn K Sørum og Stine) 3 Inntekts- og utgiftsforutsetninger Kommuneproposisjonen Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 3¾ og 4¼ mrd. kroner kommer som frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på om lag 1½ pst. Det legges opp til at fylkeskommunene får mellom ½ og ¾ mrd. 4

25 kroner av den samlede veksten i frie inntekter. Resterende del av veksten i frie inntekter, det vil si mellom 3 og 3,5 mrd går til kommunene. Den varslede inntektsveksten er bl.a. en konsekvens av at kommunesektoren kan få merutgifter i 2012 på om lag 2½ mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Av dette vil om lag 2,1 mrd. kroner måtte finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Samhandlingsreformen iverksettes fra Som ledd i reformen foreslår regjeringen å overføre om lag 5 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene, knyttet til at kommunene får medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenesten og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. I kommuneproposisjonen varsler regjeringen at de i statsbudsjettet 2012 vil foreslå et øremerket tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud for demente. Etter endt oppbyggingsperiode vil tilskuddet innlemmes i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake med forslag om utforming av tilskuddet i statsbudsjettet for På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Skattøren fastsettes blant annet på grunnlag av gjeldende målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg på verk og bruk, herunder kraftproduksjonsanlegg. Eiendomsskatt kan skrives ut på inntil 0,7 pst. av eiendomsskattegrunnlaget. Maksimums- og minimumsreglene setter en øvre og nedre grense i eiendomskattegrunnlaget for store kraftverk. For 2011 hadde Nordre Land kommune et eiendomsskattetap på grunn av maksimumsreglene på nesten 2,9 mill. Finansdepartementet har foreslått at maksimums- og minimumsreglene justeres i årene framover. I høringsnotatet diskuterer departementet også kapitaliseringsrenten for verdsettelse av kraftanlegg. Hva som blir utfallet her blir ikke kjent før ved fremleggelsen av statsbudsjettet, men det kan ha relativt store økonomiske konsekvenser for kommunen. Det er viktig at innvandrere dokumenterer sine ferdigheter i norsk og får kunnskap om det norske samfunn. Retten og plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreslås utvidet fra 300 til 600 timer. Det foreslås også å utvide introduksjonsordningen til å gjelde personer som etter samlivsbrudd har fått opphold på grunnlag av mishandling i samlivsforholdet eller fordi ekteskapet ble inngått med tvang Regjeringen foreslo i statsbudsjettet 2011 å forlenge planperioden til Opptrappingsplanen for rusfeltet ut Helse- og omsorgsdepartementet vil legge fram en stortingsmelding om rusfeltet i løpet av Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad ble innført fra 1. november Et hovedmål med ordningen er å redusere bruken av sosialhjelp som langtidsytelse gjennom å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Forvaltningen av programmet er et kommunalt ansvar, som skal utøves av de lokale NAV-kontorene. Bevilgningen til dekning av kommunale merkostnader til kvalifiseringsprogrammet er fra 2011 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det innlemmede beløpet er i 2011 gitt en særskilt fordeling i inntektssystemet. Regjeringen foreslår at midlene også i 2012 gis en særskilt fordeling. Stortinget vedtok våren 2010 ny vergemålslov. Loven innebærer at dagens overformynderier i kommunene skal avvikles og at ny lokal vergemålsmyndighet blir fylkesmennene i det enkelte fylke. Også kommunenes finansieringsansvar for verger og vergemålsoppgavene vil bli overført til staten. Utkast til forskrifter til vergemålsloven er på høring våren Tidspunkt for ikrafttredelse av den nye loven er ikke fastlagt. Ny vergemålsordning ikke vil tre i kraft fra 1. januar 2012 og at kommunene derfor må forberede seg på å ha ansvaret for overformynderiene også etter 31. desember Ved utvidelsen av bostøtten i 2009 ble det anslått at den nye bostøtten ville gi innsparinger på kommunenes budsjetter til sosialhjelp og kommunal bostøtte på om lag 30 pst. av kostnaden. Av den grunn har det blitt foretatt uttrekk fra rammetilskuddet til kommunene i 2009, 2010 og 2011 på henholdsvis 90, 150 og 45,2 mill. kroner. Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) ferdigstilte våren 2011 en evaluering av det kommunale finansieringsbidraget. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for