ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 09/955-4 ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR Rådmannens forslag til vedtak: 1. Økonomiutvalget legger til grunn for det videre arbeid med økonomiplanen at dagens drift i enhetene i hovedsak videreføres. 2. Rådmannen innarbeider økt eiendomsskatt med 2 promille i inntektsforutsetningene for budsjettet 2010 og med ytterligere økning i med 1,5 til maksimumssatsen 7 promille. 3. Økonomiutvalget gir sin tilslutning til at resterende salderingsbehov dekkes gjennom økt utbytte, ekstraordinært utbytte eventuelt salg av hele eller deler av Kragerø Energi AS. Kragerø, den Ole Magnus Stensrud Rådmann

2 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Fylkesmannen i Telemark Følgende dokumenter finnes i saksmappen: Brev av fra Fylkesmannen i Telemark om økonomiplan Svarbrev fra Kragerø kommune til Fylkesmannen i Telemark. Brev av 7. mai 2009 fra Fylkesmannen i Telemark om ny behandling av økonomiplan innen 27. august Bakgrunnen for saken Økonomiutvalget fattet i møte følgende vedtak: 1. Økonomiutvalget får seg forelagt i møte 16/6 inntektsforutsetningen for økonomiplanperioden og salderingsbehovet ved fremføring av dagens rammer og forventes gjennom vedtak å gi styringssignaler om mulige løsninger. 2. Med bakgrunn i vedtak på møte 16/6 og signaler fra heldagsmøte i kommunestyre 27. august, har administrasjonen utarbeidd forslag til rammer for enhetene som økonomiutvalget i møte 8/9 får til behandling. For øvrig vises det til rådmannens budsjettgrunnlag for budsjett 2009 økonomiplan Saksbeskrivelse Rådmannen vil i saken redegjøre for salderingssituasjonen for årene som har endret seg som følge av Regjeringens tiltakspakke, Revidert nasjonalbudsjett 15. mai 2009 og den generelle rentenedgangen. Før eventuelle vedtak i økonomiutvalget, tar Rådmannen utgangspunkt i reviderte rammer pr. 1. tertial 2009 og viderefører disse med de justeringer som ligger i vedtatt økonomiplan for Rådmannen vil liste opp ulike tiltak under inntektsforutsetningene for kommunen som kan være med på å løse salderingsutfordringene i de kommende årene. Andre opplysninger Fylkesmannen har i brev av 7. mai 2009 gitt Kragerø kommune en frist fram til 27. august 2009 til å vedta en økonomiplan for i balanse. SAKSVURDERING Inntektsforutsetningene presentert i tabellen baserer seg på: - inntektsvekst i 2010 som forespeilet i RNB 15. mai rentekostnader basert på Norges Bank s renteprognose - SSB s prognoser for befolkningsutvikling i landet og i Kragerø basert på middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og nettoinnvandring Videre er rammene for enhetene basert på Rådmannens foreslåtte rammer for 1. tertial 2009.

3 Alle tall er i 2009 kroner Skatt og rammetilskudd (fratrukket reduksjon som følge av befolkningsutvikling) Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Investeringskompensasjon grunnskolereform Rentekompensasjon omsorgsboliger og sykehjem Rentekompensasjon skolepakka Rentekompensasjon ny skolepakke Mva kompensasjon investeringer Konsesjonsinntekter Kompensasjon særlig ressurskrevende brukere Integreringstilskudd flyktninger Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter etc Avdrag på lån Netto finanskostnader Til fordeling drift Enhetenes rammer* Salderingsproblem * Enhetens rammer er i redusert med de forutsetningene som ligger i vedtatt økonomiplan, hvorav redusert antall grupper på skolene slår sterkest ut. Enhetenes rammer er på dette tidspunkt ikke kompensert for økte husleiekostnader som følge av vedtatte salg av kommunale administrasjonsbygg. Reduserte parkeringsinntekter som følge av utbyggingen i Kirkebukta er heller ikke medtatt. Skatt og rammetilskudd: Regjeringen legger opp til en god vekst i de frie inntekter for kommunene i For Kragerø er det lagt inn en vekst på 5,5 mill kr for 2010 som representerer en realvekst på ca 1,9 %. I denne veksten er det medtatt økningen som følge av den gradvise opptrappingen av inntektsutjevningen (Sørheimutvalget) som er fullført i For perioden har vi lagt inn en realøkning på 0,8 % pr. år basert på senere års erfaringer. Men det gjøres oppmerksom på at deler av realveksten alltid kan knyttes til endrede demografikostnader (kostnader knyttet til økende befolkning i Norge generelt). Korrigert for relativ befolkningsutvikling: I SSB s fremskrivninger av befolkningen i Kragerø, er det anslått en vekst i Kragerø på gjennomsnittlig 0,6 % mot ca 1,1 % for landet som helhet. Vi har da brukt modellen som baserer seg på middels utvikling. Dette gir seg utslag i skatt og rammetilskudd som vist i

4 tabellen. De faktiske demografikostnadene bør også bli lavere, bl.annet har vi inne en rammereduksjon for skolene basert på lavere antall elevgrupper. Andre generelle statstilskudd: Perioden med høye investeringer og derav høy mva kompensasjonsinntekt i driftsregnskapet er over. Samtidig blir ordningen gradvis endret fra 2010 slik at en stadig mindre del (nedtrapping 20 % pr. år) av mva kompensasjonen skal inntektsføres i driftsregnskapet. Netto finanskostnader Renteutgiftene er basert på Norges Bank s renteprognoser som antar at styringsrenten vil kunne gå ned mot 1 % i år og deretter svakt stigende til 4 % mot slutten av Renteinntektene er anslått basert på samme renteutvikling og estimert likviditet i perioden. Budsjettert utbytte fra Kragerø Energi AS på 7 mill kr i 2009 er videreført for hele planperioden. Avdrag på lån er estimert etter modellen for minste tillatt avdrag for lån etter Kommuneloven. Renteutviklingens betydning. Rentekostnadene er basert på Norges Bank s renteprognose for årene fremover samt den miks kommunen har av lån med flytende rente og fastrentelån. En rentebane 1 % over prognosen, vil i 2010 gi merkostnader på 4 mill kr. Hvis renten i 2013 ligger på 7 % istedenfor 4 %, får vi en merkostnad på oppimot 15 mill kr i 2013 litt avhengig av miksen mellom fast rente og flytende rente. Alternative løsninger: Rådmannen vil kort skissere mulige løsninger i tabellen under: Økonomiutvalget oppfordres også til å finne andre alternativer. Tall i hele tusen Salderingsbehov ) Ekstraordinært utbytte fra K.E. AS. Pr 1/ hadde KE en egenkapital på 85,5 mill foruten aksjekapitalen på 10 mill kr. Av beløpet på 85,5 mill kr er 74,8 mill kr bunden egenkapital i form av overkursfond. Generalforsamlingen kan imidlertid disponere denne til fri egenkapital, slik at den frie egenkapitalen som kan utdeles som utbytte beløper seg til 85,5 mill kr pr 1/ Begrensninger m.h.t. egenkapitalandel i balansen, gjør at maks utbyttebetaling basert på regnskapet pr 2007 utgjør ca. 80 mill kr. Rådmannen må ta forbehold om riktig forståelse av bestemmelsene i aksjeloven. m.h.t. utbytte, overkursfond m.m., og hva som kan utdeles. Hvis kommunen tar ut disse 80 mill kr over 4 år med 20 mill kr pr år, vil selskapet måtte lånefinansiere det meste av dette. Det ville i så fall være riktig å se bort fra det budsjetterte utbytte på 7 mill kr årlig. Netto effekt av maks utbytte vil derfor være 13 mill kr i forhold til

5 allerede budsjetterte inntekter 2) Salg KEAS kan være et alternativ. Eierskapsmeldingen vil komme tilbake med drøftinger rundt selskapet. 2) Økt eiendomsskatt som beskrevet i Rådmannens budsjetteringsgrunnlag for 2009, økning fra 3,5 promille til 5,5 promille. En økning i 2011 til maks 7 promille, vil kunne øke inntektene fra 2011 med ytterligere 7,5 mill kr 3) Endret skolestruktur som beskrevet i Rådmannens budsjetteringsgrunnlag for 2009 (tallene må oppdateres da det var forutsatt endring fra høsten 2009) 4) I rådmannens budsjetteringsgrunnlag for 2009 ble enhetene utfordret med en 4 % rammereduksjon som er kommentert i dokumentet. Samtlige kommenterte at det ville være umulig uten drastiske nedskjæringer av tjenestetilbudet. Faktisk vedtatt budsjett 2009 innebar en total rammereduksjon på 8,795 mill kr tilsvarende en reduksjon på 2,16 % hvorav 2, 9 mill er oppjustert ved 1. tertial slik at den oppnådde rammereduksjonen for 2009 ser ut til å bli på 1,44 %. Etter to år med generell rammereduksjon som utgangspunkt, antar Rådmannen det er lite å hente på slike generelle kutt i 2010 og de neste årene. 5) Bruk av disposisjonsfond Dersom det avsettes som foreslått ved 1. tertial 3,066 mill kr til disposisjonsfondet, vil vi ha til sammen 18,874 mill kr som kan brukes til saldering i årene fremover. Bruk av fond hjelper oss ikke til å få balanse mellom fremtidige inntekter og fremtidige utgifter, men kan være nødvendig for å klare for store salderingsutfordringer. På generelt grunnlag ønsker Rådmannen heller at disposisjonsfondet skal regulere tidsforskyvningene som ofte kommer i forbindelse med innsparingstiltak Målsettingen Det er ønskelig med vedtak som gir styringsignaler til Rådmannen som må legge frem et budsjettforslag som er i balanse for hele økonomiplanperioden. Forslag til løsning Rådmannens forslag til løsning baserer seg på prinsippet om opprettholding av dagens drift finansiert av økte inntekter hentet fra forslagene i tabellen. Pkt 1 vedrørende KEAS er brukt som saldering sammen med økt eiendomsskatt Salderingsproblem Økt eiendomsskatt

6 Økt utbytte KEAS utover 7 mill