Saker til behandling. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og handlingsplan. 55/12 11/ Kommunens beredskapsplaner 5

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 54/12 11/ Saker til behandling Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og handlingsplan 3 55/12 11/ Kommunens beredskapsplaner 5 56/12 12/ Søknad om støtte til kjøp av melkekvote for kyr /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ Saksfremlegg - Forslag til planprogram etter pbl 4-1 og Kommunedelplan for sykkel. Høring av forslag til regional planstrategi for Vest- Agder Forslag til kommunal planstrategi for Vennesla , utlegging til høring. Referatsaker Brev fra Jernbaneverket ang. tilskudd til Setesdalsbanen

2 Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 54/12 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og handlingsplan Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Hans Thomas Nicolaisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Gjennom lov og forskrift er kommunen pålagt å utarbeide helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser. Disse er revidert i risikosituasjoner er analysert. 16 har en risiko som bør, eller må reduseres. Dette følges opp gjennom Handlingsplan for oppfølging av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret godkjenner helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse med tilhørende risikogradering og handlingsplan. Vedlegg: Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Handlingsplan for oppfølging av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 3

4 Bakgrunn for saken: Kommunestyret fattet vedtak om at risiko- og sårbarhetsanalysen (ros) med handlingsplan legges fram for kommunestyret en gang i hver valgperiode. Rådmannen opprettet på nyåret ei arbeidsgruppe med følgende sammensetning til å gjennomføre revisjonen: Fagansvarlig IKT Kristin Flåt Viksnes, rådgiver Leif Henry Nilsen, kommuneoverlege Stein Stokke og beredskapskoordinator Hans-Thomas Nicolaisen. I tillegg har politiet ved lensmann John Thomas Homme bidratt. Merknader: Revisjonen er gjennomført i henhold til krav fastsatt i Forskrift om kommunal beredskapsplikt som trådte i kraft Forskriften er hjemlet i Sivilbeskyttelsesloven, som også er av nyere dato, ettersom den ble gjort gjeldene fra Forskriftens 2 avklarer at den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen tar opp 43 risikosituasjoner. Disse er fordelt på 13 hovedtema: - Svikt i IT/kommunikasjonssikkerhet - Ekstremvær, «klimatrusler» - Svikt samferdsel/samferdselsulykker - Svikt i strømforsyning - Dambrudd - Fryktsituasjoner/uro/opptøyer - Skade på bygninger - Brann - Svikt i vann/avløp - Industriulykke - Miljøforurensing/miljøtrusler - Trusler mot befolkningens helse - Svikt i forsyningssikkerhet Det er foretatt ei risikogradering etter standarder som er anbefalt av fylkesmannen. Risikograderingen avdekker en tenkt risiko og gir på den måten mulighet for å vurdere hvilken risiko som er akseptabel og hvilken risiko som ikke er akseptabel. Av den totale mengden på 43 ros har 16 en score på hundre eller mer. Dette innebærer at risikoen bør, eller må reduseres. Rådmannen følger opp dette gjennom «Handlingsplan for oppfølging av helhetlig risikoog sårbarhet». I denne synliggjøres blant annet de risikoreduserende tiltakene og ansvarsforholdene i organisasjonen. Omfanget av ros der risiko bør reduseres vurderes til å ligge på et naturlig og akseptabelt nivå. Tiltakene i planen gjennomføres i stor grad som en del av den daglige driften. Poenget er å ha oversikt over risikoen og holde fokus på og gjennomføre forebyggende tiltak for å redusere den. 4

5 55/12 Kommunens beredskapsplaner Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Hans Thomas Nicolaisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Kommunens beredskapsplaner legges fram for kommunestyret en gang i hver valgperiode. Rådmannen oppdaterer planene årlig og gjennomfører beredskapsøvelser. Ordfører og varaordfører deltar i kriseledelsens øvelse. Planene og øvelsene bidrar til å forebygge uønskede hendelser, og til å mestre situasjonen når kriser oppstår. Ved større uønskede hendelser kan det bli behov for å omdisponere i budsjettet. Det foreslås derfor at rådmannen får delegert myndighet til dette. Kommunen har utarbeidet og gjør bruk av følgende beredskapsplaner: Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet, plan for kriseledelse, plan for skoler og barnehager, plan for helsemessig og sosial beredskap. I tillegg inngår plan for smittevern i beredskapsarbeidet. Denne legges fram som egen sak senere. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Kommunestyret godkjenner de fremlagte beredskapsplanene. 2 Rådmannen får fullmakt til å disponere inntil 1 million kroner av budsjettet for å setter inn mottiltak ved eventuelt større uønskede hendelser. Vedlegg: Plan for kriseledelse. Internkontroll Kvalitetssikring av beredskapsarbeidet Plan for skoler og barnehager Plan for helsemessig og sosial beredskap 5

6 Bakgrunn for saken: Kommunens beredskapsplaner inngår i følgende plansammenheng: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lager et «Nasjonalt risikobilde» Fylkesmennene i Aust og Vest-Agder utarbeider felles risiko og sårbarhetsanalyser (ros) for de to fylkene. Videre er kommunens helhetlige ros og kommuneplanens føringer lagt til grunn i planene. Merknader: Plan for kriseledelse er kommunens overordnede beredskapsplan. Med bakgrunn i Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Forhold som bør integreres i planer og prosesser etter plan og bygningsloven skal vurderes. Planen avklarer sammensetningen i kriseledelsen og ansvarsforholdene i linjeledelsen. Videre viser den varslingsliste og ressursoversikt. Den samordner de øvrige planene, og den beskriver hvordan kommunen samhandler med andre offentlige og private aktører i krisesituasjoner. Ordfører og varaordfører blir fortløpende orientert når planen oppdateres, og de deltar på kriseledelsens årlige øvelse. I tillegg til plan for kriseledelse har rådmannen utarbeidet en internkontroll som bidrar til å sikre kvaliteten på beredskapsarbeidet. Dette er gjort med utgangspunkt i en veileder fra DSB som påpeker at kommunene må ha et kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet. Kommunen rapporter årlig om status i beredskapsarbeidet til fylkesmannen ved å besvare ei sjekkliste. En tilpasset utgave av denne er hoveddokumentet i internkontrollen. Den kommunale sjekklista sendes til seksjonssjefer og enhetsledere. Ved at hver enhet/seksjon rapporterer på beredskapsnivået i egen virksomhet, får man en oversikt som viser sterke og svake sider ved beredskapen. Beredskap inngår som tema på rådmannens årlige oppfølgingssamtaler med lederne. Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet et styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren. Fylkesmannen forventer at fylkeskommunen og kommunene legger styringsdokumentet til grunn for arbeidet med beredskap i skoler og barnehager og påpeker at det er et sektoransvar å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap gjennom: Risiko- og sårbarhetsanalyser, kriseplaner og øvelser. På denne bakgrunnen har rådmannen ved kommunalsjef for oppvekst utarbeidet en beredskapsplan for skoler og barnehager i Vennesla. Med henvisning til Lov om helsemessig og sosial beredskap plikter videre kommunen å utarbeide en beredskapsplan for helse og sosialsektoren. Intensjonen er å verne befolkningens helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys 6

7 under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Planen skal bidra til å sikre forsvarlig håndtering innen kommunens ansvarsområde ved akutte og ekstraordinære situasjoner som stiller større krav til tjenestene enn hva tjenestene kan yte med normal bemanning. Videre skal den samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner og med planer hos samarbeidspartnere. Rådmannen ved helse og omsorgssjefen har på dette grunnlaget utarbeidet plan for helsemessig og sosial beredskap i Vennesla. Dokumentene legges med dette fram for kommunestyret til behandling. Planene og øvelsene bidrar til å forebygge uønskede hendelser, og til å mestre situasjonen når kriser oppstår. Ved større uønskede hendelser kan det bli behov for å omdisponere i budsjettet. Det foreslås derfor at rådmannen får delegert myndighet til dette. 7

8 56/12 Søknad om støtte til kjøp av melkekvote for kyr Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Torgeir Haugaa Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Også denne høsten vil noen av melkeprodusentene i distriktet selge melkekvoter for å avslutte melkeproduksjonen. Inntil 50% av kvoten kan selges direkte til annen produsent innen fylket. Resten blir videresolgt av staten. Tine Meieri Sør-Setesdal søker på vegne av produsentlagene i Vennesla kommune om tilskudd til kjøp av kvoter for å øke produksjonen hos gjenværende produsenter. Rådmannens forslag til vedtak: Søknad om tilskudd til kjøp av melkekvoter avslås. Dette fordi vennesla kommune ikke har midler avsatt til direkte støtte til bedrifter og næringsvirksomheter. Vedlegg: Søknad dater 15.juni 2012 fra Tine Meieriet Setesdal-Sør 8

9 Bakgrunn for saken: Ordningen med kjøp og salg av melkekvoter har eksistert en del år og blir også videreført i Også dette året er det signaler om at enkelte melkeprodusenter vil avslutte produksjonen samtidig som andre ønsker å kjøpe kvoter. Det er selvsagt ønskelig å opprettholde størst mulig produksjon lokalt. Søkeren legger til grunn at tilskudd til kjøp av kvoter vil bidra til større lokal produksjon og bedre næringsgrunnlag. Merknader: Det er viktig å beholde et levedyktig landbruk og levende bygder. Melkeprodusentene er absolutt et viktig ledd i dette ettersom de fleste er heltidsgårdbrukere med vesentlige areal i drift. Støtte til kjøp av melkekvoter vil virke direkte på produksjonen og dermed også på verdiskaping, drift av landbruksareal og kulturlandskap. I hvilken grad et prosentvis tilskudd vil utløse større kvotekjøp er imidlertid usikkert, men en er kjent med at det gis slik støtte i andre deler av regionen. I Vennesla har man valgt å behandle alle næringer så likt som mulig. Dette uavhengig av sentrale statlige prioriteringer og støtteordninger. Likedan er det heller ikke satt av midler i budsjettet som kan nyttes til direkte bedriftsrettede tilskudd uansett næringsgren. Med bakgrunn i dette kan en ikke se at det er grunnlag for å imøtekomme søknaden. 9

10 57/12 Saksfremlegg - Forslag til planprogram etter pbl 4-1 og Kommunedelplan for sykkel. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 140 Saksbehandler Ingrid Sæther Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Statens vegvesen Region Sør har i sin sykkelstrategi et mål om at alle tettsteder med mer enn 5000 innbyggere skal utarbeide en overordnet plan for sykkeltrafikk. Dette gjelder bl.a. Vennesla kommune. Statens vegvesen ønsker at denne planen skal utarbeides som en juridisk bindende kommunedelplan, etter pbl Statens vegvesen styrer prosessen og har hovedansvaret for utarbeidelse og fremdrift. Det er nedsatt en prosjektgruppe og et samarbeidsråd hvor kommunen er representert. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel i Vennesla, legges ut til høring og offentlig ettersyn. Vedlegg: Vedlegg 1 Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel i Vennesla 10

11 Bakgrunn for saken: Statens vegvesen har en vedtatt målsetting om å planlegge og bygge tiltak som kan fremme sykkelbruken. I Nasjonal transportplan er tilrettelegging for gående og syklende høyt prioritert. I høringsforslaget til NTP er det satt som mål at veksten i persontransport skal tas av kollektiv, gåing og sykling. Statens vegvesen Region Sør har utarbeidet en sykkelstrategi med et mål om at alle tettsteder med mer enn 5000 innbyggere skal utarbeide en overordnet plan for sykkeltrafikk. Dette gjelder bl.a. Vennesla kommune og Statens vegvesen ønsker at denne planen skal utarbeides som en kommunedelplan for sykkel. En kommunedelplan vil bli en juridisk bindende plan etter plan- og bygningsloven kap 11. Dette vil sikre at det i ettertid tas hensyn til planen i alle typer planer/byggesaker i kommunen. Planen skal definere sykkelruter (hoved- og lokalruter) og løsningsprinsipper, samt konkretisere nødvendige tiltak for å bedre forholdene for syklistene. Parallelt med arbeidet i Vennesla, vil Statens vegvesen gjennomføre tilsvarende prosess i Søgne kommune. I oppstarten kjøres prosessene samtidig med felles prosjektgruppe og samarbeidsråd. Etter hvert som planarbeidet blir mer detaljert tas det stilling til om det er hensiktsmessig å skille planprosessene i hver kommune. Statens Vegvesen styrer prosessen, vil stå for fremdriften og vil ta størstedelen av kostnadene ved utarbeidelse av kommunedelplanen. Kommunen stiller med ressurser i prosjektgruppa og samarbeidsrådet. I tillegg vil det etter behov hentes inn ressurser i forhold til plan- og kartkompetanse. Det er nedsatt en prosjektgruppe og et samarbeidsråd. Prosjektgruppa skal utføre prosess og produksjon. Samarbeidsrådet skal sikre legitimitet og beslutningsmyndighet, samt ha ansvar for forankring mot kommunestyret. Statens vegvesen, Vest-Agder fylkeskommune, Søgne kommune og Vennesla kommune er representert i både prosjektgruppe og samarbeidsrådet. (punkt 3.2.2). Kommunedelplanen for sykkel skal behandles og vedtas etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven (kap. 4, 5 og 11). Planprogrammet (pbl 4-1 og 11-13) er første ledd i utarbeidelsen, og samtidig ledd i varsling av planoppstart (pbl ). Forslag til planprogram skal legges ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker. (pbl kap. 5 og ). Merknader: Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen vedtatt av ATP-utvalget i 2011 har som mål at sykkeltrafikken i regionen skal utgjøre 11% innen Vennesla kommune er en 11

12 del av denne målsettingen. I tillegg er det et mål at 80% av barn og unge skal gå/sykle til skolen. Disse målene vil nå forankres videre i kommunedelplan for sykkel. Vi har lite tall i dag som viser sykkeltrafikken kun for Vennesla. Reisevaneundersøkelsen fra 2009 viser at sykkeltrafikken i hele regionen er 8 %. Sterk befolkningsvekst i kommunen vil også bidra til at kommunen må ha økt fokus på sykkel, i tillegg til gange og kollektiv. Vennesla har fremdeles strekninger hvor det må anlegges gang- og sykkelveg før vi har et godt utbygd og sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Kommunedelplan for sykkel vil bli en overordnet plan på samme nivå som kommuneplan etter pbl kap. 11. Planen vil danne et godt utgangspunkt for å nå målene for økt sykkeltrafikk da den vil sikre arealer og lette beslutningsgrunnlaget for fremtidige prioriteringer. I det kommende arbeidet med ny bypakke (samferdselspakke) for Kristiansandsregionen skal det igangsettes arbeid med utarbeidelse av ny myk pakke (trafikksikkerhets- og gstiltak). Det vil være en stor fordel for Vennesla kommune med en kommunedelplan for sykkel som grunnlag når prosjekter og tiltak skal prioriteres i denne sammenheng. 12

13 58/12 Høring av forslag til regional planstrategi for Vest-Agder Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 130 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Vest-Agder fylkesting har sendt vedlagte utkast til "Regional planstrategi for Vest- Agder " ut på høring. Regional planstrategi ble innført som et nytt verktøy i den regionale planleggingen gjennom plan- og bygningsloven av 2008, og er nå det eneste lovpålagte elementet i planprosessen på regionalt nivå. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter, og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Strategien skal vedtas av fylkestinget minst en gang i hver valgperiode, innen ett år etter konstituering. Basert på satsingsområdene i Regionplan Agder 2020 og Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging fra regjeringen har fylkestinget valgt seks hovedtema i planstrategien; Klima og energi, Befolkning, levekår, folkehelse og likestilling, Utdanning, næring og innovasjon, Samferdsel og kommunikasjon, Kultur, Natur, kulturmiljø og landskap. Rådmannen mener den regionale planstrategien samsvarer med de nasjonale forventningene og regionplan Agder 2020, og slutter seg til forslaget. Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og økonomiutvalget tar høringsforslag av regional planstrategi for Vest-Agder til orientering. Vedlegg: Høringsutkast av regional planstrategi Høringsbrev fra Vest-Agder fylkeskommune 13

14 Bakgrunn for saken: Vest-Agder fylkesting har sendt vedlagte utkast til "Regional planstrategi for Vest- Agder " ut på høring. Høringsinstansene blir oppfordret spesielt til å gi innspill til behovet for nye planer og rullering av eksisterende planer til Vest-Agder fylkeskommune. Regional planstrategi ble innført som et nytt verktøy i den regionale planleggingen gjennom plan- og bygningsloven av 2008, og er nå det eneste lovpålagte elementet i planprosessen på regionalt nivå. Ifølge plan- og bygningsloven 7-1 skal planstrategien redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter, og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Strategien skal vedtas av fylkestinget minst en gang i hver valgperiode, innen ett år etter konstituering. Denne første planstrategien har fått varighet fra 2012 til Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har ansvar for å lede arbeidet med å utvikle en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal stimulere til politisk debatt om viktige utfordringer og utviklingsmuligheter, og om hvilke spørsmål det er viktig å prioritere for å fremme ønsket utvikling i regionen. Basert på satsingsområdene i Regionplan Agder 2020 og Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging fra regjeringen har fylkestinget valgt seks hovedtema i planstrategien; 1. Klima og energi 2. Befolkning, levekår, folkehelse og likestilling 3. Utdanning, næring og innovasjon 4. Samferdsel og kommunikasjon 5. Kultur 6. Natur, kulturmiljø og landskap Hvert kapittel trekker opp utfordringer og muligheter på bakgrunn av nåsituasjonen, og drøfter så prioriteringer, eksisterende planer og strategier og framtidige planbehov. På slutten av strategien er det en tabell som gir en samlet oversikt over regionale planer og strategier, som må sees i sammenheng med planstrategien. Ifølge plan- og bygningsloven skal høringsfristen for regional planstrategi være minimum seks uker. Svarfristen er satt til 17.september Merknader: Kommunal planstrategi og regional planstrategi er ulike verktøy i plansystemet. Den regionale planstrategien skal ikke bare avklare hvilke regionale planer som skal utarbeides i valgperioden, men den skal også erstatte kravet om løpende 14

15 fylkesplanlegging i den tidligere plan- og bygningsloven. Regional planstrategi vil danne føringer for kommunal planstrategi. Vest- Agder fylkeskommune har lagt nylig vedtatt Regionplan Agder 2020 til grunn for sin regionale planstrategi. I den regionale planstrategien er utviklingstrekk og muligheter i fylket og landsdelen blitt vurdert, og sett i sammenheng med eksisterende planer og strategier. Det er tatt stilling til hvilke eksisterende planer og strategier som skal videreføres eller rulleres, og det er foreslått en helt ny plan for likestilling og mangfold på Agder. Det er også foreslått å utarbeide fire nye strategidokumenter innen områdene samferdsel og kultur; Plan for likestilling og mangfold for Agder, Strategi for busstrafikken i Kristiansandsregionen, Sykkelstrategi for Agder og Strategi for by- og tettstedsutvikling i de historiske byene.. Rådmannen mener den regionale planstrategien samsvarer med de nasjonale forventningene og regionplan Agder 2020, og slutter seg til forslaget. 15

16 59/12 Forslag til kommunal planstrategi for Vennesla , utlegging til høring. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven (2008) Bestemmelsen fastsetter at kommunene og fylkeskommunene skal vedta en planstrategi i løpet av første år etter at kommunestyret er konstituert. Planstrategi er ikke en plan, men et verktøy for å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp og videreføre, for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. Hovedspørsmålet ved behandling av planstrategien er om kommuneplanen skal revideres eller videreføres i denne kommunestyrestyreperioden. Planstrategien omfatter også kommunens samlede planbehov for større og viktige planer. Rådmannen anbefaler at forslag til kommunal planstrategi gjøres offentlig i 30 dager. Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og økonomiutvalget slutter seg til forslag til kommunal planstrategi for Vennesla Kommuneplanens samfunnsdel foreslås revidert i slutten av denne kommunestyreperioden. Forslaget offentliggjøres i 30 dager, før endelig behandling i kommunestyret. Vedlegg: Forslag kommunal planstrategi for Vennesla av Uttalelser fra Vest-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen, Songdalen kommune og Kristiansand kommune. Bakgrunn for saken: Den nye plan- og bygningsloven (PBL) av 2008 innførte et nytt verktøy i regional og kommunal planlegging; regional og kommunal planstrategi. Kommunen har etter PBL 10-1 en plikt til å utarbeide og vedta kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode, og senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. 16

17 Planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden, for å møte kommunens behov. Planstrategien er forutsatt å bidra til å målrette kommunens planarbeid i kommunestyreperioden og ikke gjøre det mer omfattende enn nødvendig. Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Planstrategien ikke en arena for å vedta mål og strategier, men den er ment å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon, og som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkninger for kommunens innbyggere. Planstrategien kan endres i løpet av kommunestyreperioden. Omfatter det endringer av større planoppgaver bør saksbehandlingen følge bestemmelsene i PBL I arbeidet med planstrategien skal kommunen innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen Kommunal planstrategi skal vurdere behovet for rullering av hele eller deler av gjeldende kommuneplan (areal og samfunnsdelen), behov for eventuelle nye arealplaner i valgperioden, samt revidering eller oppheving av eksisterende planer. Merknader: Kommunal planstrategi innebærer en innføring av en ny og fastere rytme i planarbeidet. Det er ønskelig at planstrategien skal bli til et godt politisk redskap, og føre til ytterliggere styrking av den politiske forankringen av kommunens samlede planarbeid. Etter rådmannens vurdering vil forslag til planstrategi styrke den politiske styringen med planleggingen og tydeliggjøre det kommunestyret mener skal prioriteres. Når inneværende kommunestyreperiode er tilbakelagt vil kommunen ha kunnskap og erfaring med hvordan planstrategien har fungert, og dermed ha et godt grunnlag for videreutvikling. Hovedkapitlene i planstrategien er utarbeidet delvis på bakgrunn av en mal fra KS og på bakgrunn av kommuneplanens samfunnsdel. Innholdet i kapittel 3 er i all hovedsak hentet fra kommuneplanen. De er i stor grad ment å belyse mål, problemstilling og utfordringer knyttet opp mot kommunens samfunnsplanlegging. Planstrategien skal også ta stiling til hvorvidt det vil være aktuelt å foreta en revisjon av kommuneplanen innenfor valgperioden. Kommuneplanen for Vennesla ble vedtatt i juni Rådmannen ser av den grunn ingen behov for en større revisjon i denne perioden, men i slutten av perioden vil det være naturlig at det tas en vurdering av om samfunnsdelen må oppdateres eller revideres. Eventuelle endringer av politiske mål og strategier forutsettes å bli innarbeidet ved en slik kommuneplanrevisjon. Når det gjelder arealdelen til kommuneplanen anbefaler rådmannen at den videreføres. I denne planperioden vil det ikke være behov for en endring av utbyggingsområdene som er utlagt i arealdelen. 17

18 Planstrategien omhandler ikke alle planoppgaver eller utredninger for kommunen, men drøfter behovet for større og viktige planbehov. Flere reguleringsplaner og områdereguleringsplaner drøftes ikke. Unntaket er der disse er av stor strategisk betydning, eller inngår som del av en større samordnet satsing. Kommunen har innhentet synspunkter fra nabokommuner, fylkeskommunene og regional stat i tråd med kravene i loven. Uttalelser fra fylkeskommunen, Kristiansand kommune, vegvesenet og Songdalen kommune følger vedlagt. Plan- og bygningslovens krav er at forslag til vedtak av kommunal planstrategi skal offentliggjøres i minst 30 dager før bystyrets behandling. Kommunen vurderer selv om det er behov for medvirkning utover dette. I og med at kommuneplanen nylig er vedtatt, og denne planstrategien har sitt grunnlag i kommuneplanen, er det ikke lagt opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. De viktigste programområdene for nye planbehov i Vennesla, for å bedre hovedutfordringene innenfor levekår og utvikling de nærmeste årene, ligger etter rådmannens vurdering innenfor områdene helse og livskvalitet, oppvekst og sentrumsutvikling, samt fremtidige transportløsninger. En mer detaljert vurdering av planbehovet fremgår av forslag til planstrategi. Nye utfordringer som følge av Klimameldingen foreslås behandlet ved revisjon av Regional plan for Kristiansandsregionen og Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet. Vedlagt følger forslag til kommunal planstrategi for Vennesla kommune Rådmannen anbefaler at foreliggende utkast til kommunal planstrategi godkjennes som grunnlag for innspill, og legges ut på offentlig ettersyn i 30 dager. 18

19 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 2/12 12/ Brev fra Jernbaneverket ang. tilskudd til Setesdalsbanen 19