Hovedvegnett for sykkel i Sarpsborg

Transkript

1 Hovedvegnett for sykkel i Sarpsborg RAPPORT I samarbeid med Sarpsborg kommune,

2 Innholdsfortegnelse Forord 1 Bakgrunn 2 Planens forankring Det planen viser Hva er et hovednett for sykkel? Målet med hovednett for sykkel Målgrupper Hovednett for sykkel i Sarpsborg Status 3 Dagens forhold for syklistene Dagens sykkelbruk i Sarpsborg Kommunale mål for fremtidig sykkelbruk Kart Forslag til forbedret hovednett for sykkel 6 Prinsippene i hovednettet Fysisk utforming og standard Sykkelparkering Skilting Drift og vedlikehold Kostnader Prioritering Oppfølgende arbeid Vedlegg I: Hovednett for sykkel i Sarpsborg 10 Vedlegg II: Sykkelrutene Rute 1 Torget - Eidet 14 Rute 2 Torget - Maugesten (Ravneberget) 18 Rute 3 Torget - Hasle - Varteig kirke 20 Rute 4 Hafslundsøy - Fredrikstad grense (øst) 24 Rute 5 Torget - Ise 26 Rute 6 Borgenhaugen - Skjeberg 30 Rute 7 Sandbakken skole - Raklev (Rokke/Tveter) 32 Rute 8 Borgenhaugen - Smelteverket 24 Rute 9 Sarpsbrua - Greåker - Fredrikstad grense (vest) 26 Rute 10 Torget - Fredrikstad grense (vest) 40 Rute 11 Lande senter - Yven - Opstad 44 Rute 12 Lekevoll - Greåker 46 Rute 13 Landeparken - Sarpsbrua 48 Rute 14 Rv Rv. 118 via Rådhusveien 50 Rute 15 Tune kirke - Alvim - Årum 52 Rute 16 Grålum - Yven (Ordfører Karlsens vei) 54 Rute 17 Stadion - Tunejordet 56 Rute 18 Bjørnstad - Opstad - Greåker 58 Rute 19 Sentrum syd - Vesteng 60 Rute 20 Hafslund - Nordberg 62 Rute 21 Hevingen - Sandbakken 64 Vedlegg III: Investeringsansvar for hovednett for sykkel 66 2

3 Forord I Nasjonal transportplan (NTP) heter det at: «Statens vegvesen skal være pådriver for økt sykkelbruk og spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak til kommuner, fylkeskommuner, kollektivnæringen, arbeidsgivere og andre». Statens vegvesen har utarbeidet en nasjonal sykkelstrategi der et av målene er å øke andelen sykkeltrafikk til 8 %. Målet er ikke tidfestet. Som et ledd i å nå dette målet skal det utarbeides planer for hovednett for sykkel i halvparten av alle byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Statens vegvesen Region øst har som målsetting å lage 22 planer for hovednett for sykkel innen 2010, og dette omfattende arbeidet skal gjøres i samarbeid med kommunene. Våren 2006 gikk Vegvesenet sammen med Fredrikstad og Sarpsborg kommuner om å lage planer for hovednett for sykkel i disse kommunene. Plan for hovednett i Sarpsborg vil danne grunnlag for en lokal sykkelplan for Sarpsborg. Den vil også være premissgiver for andre lokale samferdselsutredninger og for sentrumsutviklingen. I tillegg vil den være et viktig innspill til f.eks. Nasjonal transportplan. Vegvesenet ønsker også å bruke erfaringene fra dette samarbeidet til å utvikle en smart arbeidsmetodikk for slike planer. I tillegg til å lokalisere sykkelruter har det vært viktig å kostnadsberegne tiltakene og prioritere mellom de foreslåtte rutene. En viktig del av arbeidet har vært å tydeliggjøre og skille mellom hva som er kommunalt og statlig ansvarsområde. «Muligheten for realisering av planene vil avhenge av fremtidige bevilgninger. Nasjonal transportplan med tilhørende handlingsprogram og planleggingsprogram vil gi signaler om i hvilken grad planene vil kunne realiseres. Deler av investeringsbehovet vil kunne dekkes av trafikantbetaling (hvis nødvendige vedtak fattes) eller inngå i strekningsvise prosjekter, for eksempel som en del av tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollketivtrafikken.» Dette dokumentet er laget i samarbeid mellom Sarpsborg kommune og Statens vegvesen. I Sarpsborg kommune har Svein Agnalt og Trond Fjelldal vært ansvarlig for rapporten. Laila Vestby har hatt ansvaret i den avsluttende fasen. Hos Statens vegvesen har Jan Antonsen ved Østfold distriktskontor bidratt med kostnadsberegninger og generelle innspill og Kari Klynderud Sundfør ved ressursavdelingen har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Moss, oktober 2008 Lars Erik Hauer Distriktsjef Østfold distrikt 1

4 Bakgrunn Planens forankring Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Sarpsborg kommune og Statens vegvesen Region øst. Felles målsetting for arbeidet har vært å lage en best mulig plan for hovednett for sykkel i Sarpsborg. Planen skal: være et innspill fra Statens vegvesen Region øst til NTP-prosessen. være et ledd i kommunens interne sykkelplanlegging og forberedelser til senere formelle planer. danne grunnlag for en mal for hovedplaner i regionens andre byer og tettsteder. Planen er Sarpsborg kommunes forslag til plan for hovednett for sykkel. Planen vil bli politisk behandlet og er bl.a. grunnlag for en lokal sykkelplan i Sarpsborg kommune. Statens vegvesen vil bruke kostnadsberegningene fra denne planen til å synliggjøre behovet for investeringer i sykkeltiltak i regionen. Det planen viser Planen synliggjør lokalisering, utforming, omfang og kostnader knyttet til et fullt utbygd og tilrettelagt hovednett for sykkel i Sarpsborg kommune. Dette er ingen uforanderlig plan. Etter hvert som kunnskap og erfaringer knyttet til utforming øker, vil planen måtte revideres. Hva er et hovednett for sykkel? Sykkelvegnettet er delt i et hovednett og et lokalnett. Hovednettet binder bydeler sammen med hverandre og med sentrum, i tillegg til andre viktige målområder som arbeidsplasskonsentrasjoner, skoler og rekreasjonsområder. Lokalnettet er forbindelser innenfor og mellom boligområder. Det gir forbindelser til hovednettet for sykkel, busstopp, skoler, nærbutikker og fritidsaktiviteter. Denne planen omhandler kun det som er definert som hovednett. Målet med hovednett for sykkel Kommunens visjon er at Sarpsborg skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge. Dette er et førende prinsipp ved all planlegging i Sarpsborg. Med utgangspunkt i befolkningsgrunnlaget, relativt korte avstander mellom sentrumsområdet og tettstedene rundt, det milde klimaet og det flate terrenget ligger forholdene godt til rette for en utstrakt sykkelbruk i Sarpsborg. Målet med et godt utbygd og tilrettelagt hovednett i Sarpsborg kommune er å: Tilby innbyggerne, og i særdeleshet arbeidsreisende, et attraktivt nett i en radius på minimum 5 kilometer fra sentrum slik at flere velger sykkel fremfor bil. I tillegg skal trygge skoleveger og sykkelforbindelser mellom byområdet og større, perifere bebygde områder prioriteres. Utnytte kommunens naturgitte forutsetninger for sykling på en bedre måte. Redusere antallet sykkelulykker gjennom et logisk og godt vedlikeholdt nett. Etablere et sammenhengende og trafikksikkert gang- og system. Stimulere til økt helse og trivsel blant innbyggerne. Bidra til et bedre nærmiljø ved at utslipp av miljøgasser, svevestøv og støybelastning reduseres. Oppnå at minst 8 % av alle reiser gjennomføres med sykkel. Målgrupper Reisevaneundersøkelsen viser at andelen sykkelreiser er redusert fra 7 % i 1992 til 5 % i Samtidig viser det seg at nesten halvparten av alle bilreiser er én kilometer eller kortere. Potensialet for å øke sykkelandelen er stort, og spesielt stort for arbeidsreiser i tettbygde områder. I utgangspunktet er alle inkludert i målgruppen for syklende. Det er likevel valgt å fokusere på transportsyklisten og hverdagssyklisten med korte turer på opptil fem kilometer. I tillegg må fokus være rettet mot trygge skoleveger. 2

5 Hovednett for sykkel i Sarpsborg - Status Dagens forhold for syklistene I registreringen er det valgt å dele dagens situasjon inn i tre kategorier. Strekninger med tilfredsstillende standard Strekninger med noe tilrettelegging, men med behov for utbedringer Strekninger som helt mangler tilrettelegging Registreringen som er gjennomført, viser at mye gjenstår før en kan si at hovednettet og tilrettelegging for syklister er tilfredsstillende i Sarpsborg. Kartleggingen viser at det pr. i dag er relativt få lengre strekninger med atskilt gang- og. Det viser seg også å være dårlig sammenheng mellom de gang- og strekningene som allerede finnes. Dagens sykkelbruk i Sarpsborg Fredrikstad og Sarpsborg har utført sykkeltellinger i 1993 og Tellingene viser at Sarpsborg har hatt en markant reduksjon i antall syklende i perioden 1993 til I 1993 ble det beregnet en sykkeltrafikk på ca fordelt på 11 tellepunkter, mens det i 2005 ble beregnet en sykkeltrafikk på ca fordelt på 13 tellepunkter. Rapporten gir ingen svar på årsaken til denne store nedgangen i sykkelreiser. Rapporten sier ikke noe om ulike sykkelbrukere. Erfaringer andre steder viser at det er barn og unge som står for en stor del av sykkelbruken. Sykling i trenings- og rekreasjonssammenheng har også hatt oppsving de senere årene og vil trolig gi flere transportsyklister på sikt. Kommunale mål for fremtidig sykkelbruk Et kortsiktig mål for Sarpsborg kommune er å nå opp på samme nivå som i På lengre sikt skal antallet reiser på sykkel i Sarpsborg øke til 8 % av alle reiser, som er i samsvar med målet i nasjonal sykkelstrategi. I Areal- og transportplan for Nedre Glomma (ATPNG) er også målsettingen å få langt flere transportsyklister. Viktige tiltak for å oppnå dette er bl.a. å skille syklister og bilister ved å bygge et sammenhengende gang- og nett. Tidligere planer for sykkel Sarpsborg kommune vedtok i 2000 en Hovedplan for gang- og nett. Planen er en videreføring av arbeidet med Areal- og transportplan for Nedre Glomma. Her fokuseres det på transportsyklende med tanke på å øke sykkelbruken og samtidig redusere bilbruken. Planen skal sikre et helhetlig system av ruter for gående og syklende. Hovedplanen for gang- og nett var en viktig utredning i forkant av Trafikkplan for Sarpsborg byområde. Også kommuneplanens arealdel legger vekt på å etablere et sammenhengende og trafikksikkert gang- og nett samt å prioritere trygge skoleveger. Antall gående Antall syklende

6 49 S jøren Eidsholmen 84 Øsaker 24 Høyås en Bjørsøya 54 Børstadbråten Raet 120 Tys s il Kalnes S toreholmen 109 berget Lande- Brattåsen Bjor Eid 100 Moseby 1 Bjørns tad Stenerød 2 Fjena Bukta Vistebråten Bjørnland Leikevoll Lundestad Vister Viberg 43 Moa Opstad Opstad Netthus Hannestad Yven- bråten Langmyr Grålum Tune kirke Yven 15 Alvim Yven S ande- sund S arpsborg 9 5 Bor Greåker 10 9 Torp Rutebeskrivelse Rute 1 Torget - Eidet Rute 2 Torget - Maugesten (Ravneberget) Rute 3 Torget - Hasle - Varteig kirke Rute 4 Hafslundsøy - Fredrikstad grense (øst) Rute 5 Torget - Ise Rute 6 Borgenhaugen - Skjeberg Rute 7 Sandbakken skole - Raklev (Rokke/Tveter) Rute 8 Borgenhaugen - Smelteverket Rute 9 Sarpsbrua - Greåker - Fredrikstad grense (vest) Rute 10 Torget - Fredrikstad grense (vest) Rute 11 Lande senter - Yven - Opstad Rute 12 Lekevoll - Greåker Rute 13 Landeparken - Sarpsbrua Rute 14 Rv Rv. 118 via Rådhusveien Rute 15 Tune kirke - Alvim - Årum Rute 16 Grålum - Yven (Ordfører Karlsens vei) Rute 17 Stadion - Tunejordet Rute 18 Bjørnstad - Opstad - Greåker Rute 19 Sentrum syd - Vesteng Rute 20 Hafslund - Nordberg Rute 21 Hevingen - Sandbakken Tegnforklaring Sykkelruter Antall målpunkter 1 stk. 2-3 stk. 4 stk. eller flere Huken 106 4

7 91 46 S ulesnes søndre Maugesten Baterød Ravneberget 45 Bytangen Hasle Djupedal 77 3 Berget S ekkeland S kinterfjell Foss enga Hasle Haven 41 nordre Hasle søndre Berby Gapas tad Isetorp Kingsrød Dammen 3 Nordby Hurka Bergsland 52 Ise Kingsrød Bjørns tad S andbekk Vestby Ise bruk Helgeby Øgård Holtet Kampenes Hafs lundøya S agdalen Verket Rødsøya 3 4 S trøm Helge- 67 by S kjeggeby Holtenga Nipa S pydevoll Vestvoll Bjørnåsen S pydevoll 120 Isoa Nes 49 Vestgårdtangen Løkka 5 Fløvika 13 4 Gjelles tad Sv ingen 70 Fjell 67 Fløviktangen 84 regård Hafs lund 4 Lerkerød 59 Hafs lund 5 66 Hanes tad 5 Åserød Kløvningstein Bergheim Bjørnemyr 59 Hevingen Isesjøen 79 Rånes Borgen Odden Isesjøbråten 8 64 Nordberg Berg 56 Borgen Fredheim Naves tad Klaves tad 54 6 S andbakken S ætre 58 Halvardsrød 59 Bodal 71 nordre Tveter mellem Haugen Tveter søndre Kvernstad vestre Isesjøbråten Søndre Naves tad Løkka Ranum S andåker 7 S and- bakken Kamper- Tveterskogen Hellene Myggedalen Bjørns tad 73 haug Delås Foss Vik 6 39 Vik S teinane 119 S andås Jarle Hauge Høymyr 68 5

8 Forslag til forbedret hovednett for sykkel Prinsippene i hovednett for sykkel Hovednettet omfatter de viktigste traséene mellom boligområder, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner. Lokalisering av skoler, idrettsanlegg og lignende er det også tatt hensyn til. Traséene fremstår som naturlige valg og tilbyr syklistene fremkommelighet og sikkerhet. Rutene er sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Det er forsøkt å legge rutene slik at de fremstår som snarveger. Kryssinger med annen trafikk skal utformes så enkelt og trafikksikkert som mulig. Boliggater med lav fartsgrense og/eller liten trafikkmengde regnes som fullverdige sykkeltraséer. Jf. håndbok 233 (sykkelhåndboka). Turvegene vil være et supplement til hovednett for sykkel. Fysisk utforming og standard I Sarpsborg kommune er det lagt opp til følgende utforming av nettet: Blandet trafikk Gang- og er Sykkelfelt Sykling på vegskulder Blandet trafikk (sykkel og bil på samme areal) er aktuelt der hastighetsnivået er lavt og/eller biltrafikkmengden er relativt beskjeden. Dette er særlig aktuelt i boligområder og i bysentrum. I Sarpsborg er det ikke tradisjon for rene er. I stedet satses det på gang- og er. Dette er det mest aktuelle tiltaket langs hovedtrafikkårene som i stor grad består av riksveger, men også av fylkesveger og kommunale samleveger. I tettstedsområdet er arealet som er disponibelt for trafikkformål, ofte begrenset. Det både er, og vil være behov for gang- og er innenfor tettstedsgrensen i Sarpsborg. Dette kan medføre behov for løsninger som er mindre arealkrevende enn en løsning med tre meter skille mellom kjøreveg og gang- og. På en del strekninger vil det derfor være aktuelt med gang- og atskilt fra kjøreveg kun med et fysisk hinder. Tosidig sykkelfelt er aktuell løsning i enkelte gater og veger både sentralt i byen og mellom ulike områder innenfor tettstedsgrensen der fartsgrensen er 60 km/t eller lavere. Sykling på utvidet vegskulder er et alternativ i landlige omgivelser, på veger med liten trafikk og få syklister. Sykkelparkering Sykkelparkering er en viktig del av infrastrukturen for å fremme sykling. Både antall plasser, lokalisering og utforming er viktig. Dette gjelder både offentlige og private parkeringsanlegg i sentrum og ved skoler, holdeplasser, forretninger, kontorer og andre møtesteder. Lokalisering og utforming bør ha et helhetlig preg. Plassene skal være lette å finne og bidra til å forskjønne omgivelsene. Videre oppfølging I det videre arbeidet med sykkelsatsning i Sarpsborg bør følgende gjøres med hensyn til sykkelparkering: - Utarbeide et eget kart som viser dagens sykkelparkeringsplasser og et kart som viser hvor det bør etableres nye parkeringsplasser. - Utarbeide en handlingsplan for realisering av sykkelparkering ved viktige målpunkt. - Ved prioritering bør de målpunkt som har størst potensial for sykling prioriteres. - Innarbeide krav til antall sykkelparkeringsplasser ved nye bygg og ved bruksendring. - Komme i dialog med grunneiere og bedriftsledere for å få disse til å etablere nye sykkelparkeringsplasser. Skilting Skilting er viktig for at hovednettet skal fungere fordi: - Skilting synliggjør for den syklende at man følger en sykkelrute. Det gjør sykkelruten mer lesbar. - Skilting gir signal om at et tilrettelagt sykkelrutetilbud eksisterer. - Skilting bidrar til at syklingen skjer på de traséene som er best tilrettelagt og tryggest å sykle på. Alle ruter som inngår i hovednett for sykkel, bør skiltes. Sykkelhåndboka (Håndbok 233) fremhever spesielt skilting av sykkelruter som ikke følger hovedveg, som vesentlig. Sykkelruteskilt Sykkelruter skiltes med egne rødbrune sykkelruteskilt. Disse har ingen regulerende betydning, og kan derfor ikke erstatte skilt for «Sykkelveg», «Gang- og» eller «Sykkelfelt» med hensyn på å definere en 6

9 veg, eller en del av en veg, som anlegg reservert for gang- og/eller sykkeltrafikk. Eksempel på typer sykkelruteskilt Sykkelruteskilt brukes for å markere sykkelrute med eller uten rutenummer, rutenavn og avstand. Vegviser for sykkelrute brukes i kryss for å vise retningen for én eller flere sykkelruter. Eksempel på sykkelruteskilt: Sykkelruteskilt som vegviser og avstandsanviser. Markering av sykkelrute med tilhørende rutenummer og stedsnavn. Opplysningsskilt Sykkelveg, sykkelfelt, gang- og skal i henhold til skiltforskriftene skiltes for at vegen skal ha juridisk status som sykkelanlegg. Skilt skal settes opp ved anleggets start og i alle kryss. Eksempel på opplysningsskilt: Sykkelveg, Sykkelfelt og Gang- og skilt. Dagens nett i Sarpsborg er generelt sett for dårlig skiltet. Nordsjøruta (rute nr. 1) og Glommastien har noe skilting, men den er ufullstendig. Videre oppfølging - Det bør lages en overordnet og helhetlig skiltplan for hele rutenettet i Sarpsborg. - Etter hvert som rutene anlegges, bør det lages detaljerte skiltplaner som del av byggeplanene for hver enkelt rute Drift og vedlikehold Et godt driftet og vedlikeholdt nett er avgjørende for å få flere til å sykle. Dette er en utfordring å få til, men ingen umulighet. Vedlikeholdet av sykkelanleggene er i dag noe mangelfullt. Både dekkestandard, oppmerking, detaljering i sammenknytting og lignende har behov for oppgradering på mange punkter. Drift- og vedlikeholdsstandarden for nettet i Sarpsborg kommune Utgangspunktet for drifts- og vedlikeholdsstandarden for hovednettet i Sarpsborg kommune er Håndbok 111- «Standard for drift og vedlikehold av riksveger». Kravene er likevel langt mer generelle og ikke så omfattende som Statens vegvesen sin standard. Forskjell i standard omfatter blant annet utløsende snødybde for når brøyting skal gjennomføres, strøing og dekkevedlikehold. Videre oppfølging Den enkelte sykkelrute bør ha enhetlig drift- og vedlikehold, uavhengig av vegholderansvaret. Det betyr at Statens vegvesen og Sarpsborg kommune må samordne standard og rutiner i drift- og vedlikeholdsarbeidet. Andre aktuelle skilt Blindveger som har gjennomkjøring for syklister, kan skiltes. Nå er det også åpnet for muligheten å skilte sykling mot trafikken i envegskjørte gater. Dette kan komme spesielt til anvendelse i byer og tettsteder. Skilting i Sarpsborg Kommunen har i dag ikke noe system for visningsskilt som henviser til egnede ruter. Transportsyklistene og andre må være lokalkjent for å finne gunstigste veg. Dette bidrar til at sykkeltrafikken sprer seg til gater og kryss som ikke er spesielt egnet for sykkeltrafikk. Kostnader Statens vegvesen har foretatt en grov kostnadsberegning av tiltakene vist i vedlagte tiltaksplan. Beregningene baserer seg på erfaringstall. Et fullt utbygget hovednett i Sarpsborg er beregnet til ca. 270 millioner kroner (basert på 2006-tall). Statens vegvesen og Sarpsborg kommune har avklart investeringsansvaret for hovednett for sykkel. Prioritering En prioritering av rutene er viktig når det ikke er finansieringsgrunnlag til å realisere alle tiltakene samtidig. Følgende forhold er lagt til grunn i prioritert rekkefølge: 7

10 1. Ruter med størst potensial for økt sykkelbruk. 2. Ruter som i stor grad er tilfredsstillende, men som mangler noen få tiltak for å bli sammenhengende. 3. Forholdet mellom investerte kroner og potensiell sykkelbruk. I tillegg er lokale politiske vedtak og føringer tillagt vekt. Det gjelder bl.a. rute 6 Sandbakken - Skjeberg stasjonsby og rute 5 Hevingen - Ise. Oppsummering av prioritering Ut fra prioriteringskriteriene får en følgende prioriterte rekkefølge: 1. Rute 5 Torget-Dondern 13,3 mill. kr 2. Rute 1 Torget-Lekevoll 19,0 mill. kr 3. Rute 6 Dondern-Sandbakken 6,0 mill. kr 4. Rute 5 Dondern-Hevingen 4,5 mill. kr 5. Rute 10 Torget-Rolvsøysund 17,5 mill. kr 6. Rute 6 Sandbakken-Skjeberg stasjonsby 13,6 mill. kr 7. Rute 5 Hevingen-Ise 20,0 mill. kr 8. Rute 2 Torget-Maugesten (Ravneberget) 7,1 mill. kr 9. Rute 11 Lande senter-yven-opstad 7,2 mill. kr 10. Rute 3 Torget - Hasle 24,9 mill. kr De prioriterte rutene er de som det er viktigst å få på plass. Resterende ruter, som også er viktige i et hovednett, vil bli prioritert på et senere tidspunkt. Oppfølgende arbeid Gjennom arbeidet med denne planen for overordnet nett er det avdekket behov for ytterligere planarbeid, for detaljering, for utarbeidelse av en sykkelparkeringsplan og skiltplan. Det er også avdekket behov for en nærmere samordning av drift- og vedlikeholdsnormene mellom kommunen og Vegvesenet. Statens vegvesen og fylkeskommunen må foreta en gjennomgang av foreslått ansvarsdeling, samt en nærmere definering av hva ansvaret innebærer. Dette gjelder spesielt for de delene av hovednettet som ligger langs kommunalvegnettet, og som er en erstatning for en ev. dårligere trasé langs riksvegnettet. Det faglige grunnlaget for prioriteringer mellom sykkelruter ønskes også forbedret. Det vil i det videre arbeidet bli vurdert å etablere en ATP-modell for Sarpsborg. Det vil også bli utarbeidet en lokal sykkelplan for Sarpsborg, som i tillegg til å inneholde hovednett for sykkel også vil inkludere det lokale nettet for sykkel. Planen som nå er utarbeidet, vil danne grunnlaget for den. Fysisk tilrettelegging er en sentral premiss for å få flere til å sykle. I samspill med holdningsskapende og motiverende arbeid vil det erfaringsmessig gi ønsket effekt. Eksempler på motiverende tiltak er utarbeiding av lettleste sykkelkart som viser traséer og vegstandard, samt tilrettelegging for gratis transport av sykkel på buss og tog. Sarpsborg kommune har satt seg mål for sykkel. Hva disse målene krever i forhold til faktiske tiltak, prioriteringer og kostnader, har ikke vært gjenstand for drøftinger. Når dette nå etter hvert framkommer, og prioriteringsdiskusjonen blir mer reell, er det viktig å ha en mest mulig felles forståelse, både administrativt og politisk, av hvor kommunen skal. Som grunnlag for en slik prinsippdiskusjon er det viktig å se hva som er mulig og hva det vil kreve. 8

11 VEDLEGG I 9

12 ! VEDLEGG I Sjøren Øsaker Eidsholmen Høyåsen Børstadbråten 1 Kalnes Bjørsøya Lande- Raet Storeholmen berget Tyssil Brattåsen Bjor Eid Bjørnstad Moseby Stenerød Fjena Bukta Vistebråten Bjørnland Leikevoll Lundestad Oppstad Netthus 12 1 Grålum 15 Tune kirke 13 1 Vister Viberg Moa Oppstad Hannestad 16 Langmyr Yvenbråten 11/ Yven Alvim Yven Sandesund Sarpsborg Greåker 9 Hovednett for sykkel i Sarpsborg Rutebeskrivelse RUTEBES KRIVELS E Tegnforklaring Rute 1 Torget - Eidet RUTE Rute 12 TORGET- Torget - Maugesten EIDET (Ravneberget) RUTE Rute 23 TOR Torget GET- - Hasle MAUGES - Varteig TEN (RAVNEBERGET) kirke Sykkelruter RUTE Rute 34 TORGET- Hafslundsøy HAS- LE- Fredrikstad VARTEIGgrense KIRKE(øst) RUTE Rute 45 HAFS Torget LUNDSØY- - Ise FREDRIKSTAD GRENSE (ØST) Manglende kryssingspunkt RUTE Rute 56 TOR Borgenhaugen GE T- IS E - Skjeberg RUTE Rute 67 BORGENHAUGEN- Sandbakken skole - SRaklev KJEBERG (Rokke/Tveter) RUTE 7 S ANDBAKKEN S KOLE - RAKLEV (ROKKE /TVETER) Kryssingspunkt med Rute 8 Borgenhaugen - Smelteverket RUTE 8 BORGENHAUGEN- FREDRIKS TAD GRENS E (ØS T) Rute 9 Sarpsbrua - Greåker - Fredrikstad grense (vest) utbedringsbehov RUTE 9 S ARPS BRUA- GREÅKER- FR.STAD GRENSE (VES T) RUTE Rute TORGET- Torget - Fredrikstad FREDRIKSTAD grense GRENSE (vest) (VES T) Rute 11 Lande senter - Yven - Opstad RUTE 11 LANDE SENTER- YVEN- OPSTAD Antall målpunkter RUTE Rute LEKEVOLL- Lekevoll - Greåker GREÅKER RUTE Rute LANDEPARKEN- Landeparken - Sarpsbrua S ARPS BRUA 1 stk. RUTE Rute RV.111- Rv. 111 RV. - Rv VIA via RÅDHUSVEIEN Rådhusveien RUTE Rute TUNE Tune KIRKE- kirke - Alvim ALVIM- - Årum ÅRUM RUTE Rute GRÅLUM- Grålum - YVEN Yven (Ordfører (ORDFØRKarlsens ER KARLS vei) ENS VEI) 2-3 stk. RUTE Rute 17 SStadion TADION-- TUNEJORDET Tunejordet RUTE Rute BJØRNS Bjørnstad TAD- - Opstad OPSTAD- - Greåker GREÅKER 4 stk. eller flere RUTE Rute SSentrum E NTRUMsyd S YD- - Vesteng VES TE NG RUTE Rute HAFS Hafslund LUND- - Nordberg NORDBERG RUTE Rute HEVINGEN- Hevingen - SANDBAKKEN Sandbakken 1: Kryssningspunkt med utbedringsbehov 10

13 Gjellestad Løkka Åserød Skjeggeby Baterød Ravneberg Bytangen Vestby Nordby Helgeby Hasle Hafslundøya Rødsøya Helgeby Hasle Hasle Sulesnes Søndre Maugesten Djupedal Til Varteig kirke Skinterfjell Kingsrød Kingsrød Berget Fossenga Haven Sekkerødland Norde Søndre Berby Odden Sandås Delås Myggedale Tveterskogen Haug Tveter Tveter Isesjøvestre bråten Isesjøbråten nordre mellem søndre Vestgårdtang Gapastad Hurka Bjørnstad Sandbekk Øgard Holtet Sagdalen Strøm Holtenga Verket Fløvika Fjell Svingen Fløviktangen Hævingen Isesjøen Rånes Kløvning stein Bergheim Bjørnemyr Borregård Hafslund Torp Lerkerød Hafslund Borgen Borgen Nordberg Berg Fredheim Hanestad Navestad Klavestad Navestad Søndre Løkka Bjørnstad Foss Vik Sandbakken Ranum Sandåker Bodal Sandbakken Vik Kamperhaug Steinane Hellene Til Skjeberg stasjonsby Halvardsrød Sætre Nipa Stubberud Spydev Vestvoll Spydevoll Isoa Ise Nes Dammen Isetorp Bergsland Ise bruk Kampenes VEDLEGG I 11

14 12

15 VEDLEGG II Rutevise kart og beskrivelser av status og behov for tiltak Rute 1 Torget - Eidet 14 Rute 2 Torget - Maugesten (Ravneberget) 18 Rute 3 Torget - Hasle - Varteig kirke 20 Rute 4 Hafslundsøy - Fredrikstad grense (øst) 24 Rute 5 Torget - Ise 26 Rute 6 Borgenhaugen - Skjeberg 30 Rute 7 Sandbakken skole - Raklev (Rokke/Tveter) 32 Rute 8 Borgenhaugen - Smelteverket 34 Rute 9 Sarpsbrua - Greåker - Fredrikstad grense (vest) 36 Rute 10 Torget - Fredrikstad grense (vest) 40 Rute 11 Lande senter - Yven - Opstad 44 Rute 12 Lekevoll - Greåker 46 Rute 13 Landeparken - Sarpsbrua 48 Rute 14 Rv Rv. 118 via Rådhusveien 50 Rute 15 Tune kirke - Alvim - Årum 52 Rute 16 Grålum - Yven (Ordfører Karlsens vei) 54 Rute 17 Stadion - Tunejordet 56 Rute 18 Bjørnstad - Opstad - Greåker 58 Rute 19 Sentrum syd - Vesteng 60 Rute 20 Hafslund - Nordberg 62 Rute 21 Hevingen - Sandbakken 64 13

16 VEDLEGG II RUTE 1 Torget - Eidet Strekning Lengde Område Funksjon Trafikk Situasjon Ruta går fra Sarpsborg torg og vestover til Eidet. Nærmest sentrum er ruta lokalisert til boliggater, mens ruta fra Lande og østover stort sett følger rv Sarpsborg torg Eidet ved kryss rv. 118 x fv. 555 Gml. Kongevei 7,2 km. Ruta går via boliggater og boligområder nærmest sentrum og videre for det meste langs rv. 118 gjennom boligområder og landlige omgivelser. Rv. 118 er omkjøringsveg for E6 når denne er stengt. Hovedrute mellom sentrum, nedre Lande, Grålum, Bjørnstad og Stikkaåsen. Fra boliggater med begrenset trafikkmengde og fartsgrense 30 km/t til riksveg med stor trafikkmengde. Fartsgrenser i boliggatene er 30 og 50 km/t, mens for riksvegene varierer fartsgrensen fra km/t. Store deler av ruten har gang- og. I tillegg går deler av ruten gjennom boliggater med fartsgrenser og trafikkmengder som tilsier at blanding av trafikken er en god løsning. Vest for Kalnes v.g.s. er det behov for gang- og. Ruten har flere kryssinger av trafikkerte trafikkårer som er problematiske for syklister. I tillegg er det en forutsetning å etablere en kryssing i kulvert under jernbanesporet. Strekning Fra - til Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov Anslått mill. kr 1.1 St. Marieg. 1.2 Kryssing av jernbanesporet 1.3 Åsaveien 1.4 Vestre vei 1.5 Parkeringsplass 1.6 Rv Rv Tunev./ Bjørnstadv. 1.9 Bjørnstadv. Rv Bjørnstadv Rv Rv. 118 Torget - Valaskjold g. Valaskjold g. - Statsm. Kolstad veg Statsm. Kolstads vei - Vogts vei Åsaveien - ca 100 m mot nord Vestre vei - Villaveien Villaveien - Hundskinnveien Hundskinnveien - Tuneveien Rv Vesterheimv. Vesterheimv. - Heimveien Rv Gudbrands vei Gudbrands vei - Sandtangen Sandtangen - Gml. Kongevei Boligg./sentrumsg. m/begrenset trafikk. Fortau. 50 km/t. Kryssing av 2 stk. sterkt trafikkerte gater Ingen kryssingsmulighet i dag. Privat hage og lekeplass adskilt av jernbanen Blandet trafikk. Sikker kryssing av R. Amundsens g. og H.N.Hauges g. Kulvert under jernbanesporet og gang- og fra Valaskjoldgata og Stm. Kolstads veg Sikre kryssing av R.Amundsens g. og H.N. Hauges g. Bygge kulvert og 80 m gang- og Boligg. 30 km/t Blandet trafikk Ingen 0 Gang- og langs trafikkert samleveg med ÅDT kjt. 50 km/t Ikke tilrettelagt kryssing av Vestre vei som har ÅDT kjt. 50 km/t. Kryssing av parkeringsareal ved Lande senter Gang- og langs riksveg med stor trafikk. Fartsgrense 50 km/t. Kryssing av Kirkeveien i gangfelt med sentraløy. Rv. med stor trafikk og 60 km/t. Fortau og gang- og v/fyllingsfot Lite tilrettelagt. Blandet trafikk. 50 km/t. Fortau, noe gang- og samt udefinerte arealer Mye trafikk. 50 km/t. Gang- og. Kulvert for kryssing av rv. 118 Sikkert kryssingspkt. på Vestre vei. Sikker kryssing av Kirkeveien Gang- og på sydsiden. Sikkert kryssingspkt over rv. 118 Gang- og og sikker kryssing av rv. 114 Ingen 0 Sikre kryssingspkt. på Vestre vei Sikre kryssingspkt. Kirkeveien Bygge 250 m gangog og sikre kryssingspkt Bygge 565 m gang- og Sikre kryssingspkt. over rv. 114 Boligg. med fortau. 30 km/t Blandet trafikk Ingen 0 Riksveg med fartsgrense 80 km/t og gang- og Riksveg med skulder. Avlastningsveg for E6 Gang- og og sikkert kryssingspkt. over rv. 118 v/kalnesbrekka Gang- og 1,5 8,5 0,2 0,3 4,3 4,0 0,2 Sikre kryssingspkt. 0,2 Bygge 1870 m gang- og Sum 28,2 9,0 14

17 Fjellhagen VEDLEGG II S jøren Eidsholmen Høyåsen Bjørsøya Yven- Lande- Storeholmen berget Bjor Bjørnstad 1-11 S tenerød Fjena Bjørnland 1-10 Leikevoll 1-9 Netthus 1-8 Grålum 1-7 Tune kirke Sarpsborg bråten Yven Langmyr Sykkelrute 1 I Hannestad Alvum Tilrettelagt JA NEI DELVIS Borregård Yven S ande- sund Manglende kryssingspunkt Kryssingspunkt med utbedringsbehov 15

18 Langmyr VEDLEGG II S andtang- neset S tikkaåsen Hovden Lia vannet Toppen S andtangen Eidsholmen Øsaker Bjørsøya Børstadbråten Kalnes Raet Tyssil Brattåsen Bjor Eid Bjørnstad Moseby Fjena Bjørnland Bukta Vistebråten 1-10 Leikevoll Lundestad Opstad 1-9 Netthus Grålum Vister Viberg Opstad Sykkelrute 1 II Tilrettelagt JA NEI DELVIS Manglende kryssingspunkt Kryssingspunkt med utbedringsbehov 16 Moa Yven- bråten Yven

19 VEDLEGG II 17

20 VEDLEGG II RUTE 2 Torget - Maugesten (Ravneberget) Strekning Lengde Område Funksjon Trafikk Situasjon Rute 2 går fra Sarpsborg torg nordover til Ravneberget, i hovedsak via fylkesvegnettet. Ca. 3,0 km. Omgivelsene er bebygd. Det varierer fra bymessig strøk i sentrum til boligområder i byområdets ytterkant. Hovedforbindelsen mellom Sarpsborg sentrum og Kurland Nord. Nærmest torget kommunal veg med ÅDT kjøretøy, via kryssning av rv. 118 med ÅDT ca kjøretøy. Videre langs trafikkert fylkesveg. Første del av ruten har fortau, men mangler egne anlegg for syklende. I tillegg er det to trafikkerte, lysregulerte kryss som byr på utfordringer. Fra Nordkappsgata er det parallellført gang- og, med unntak av den siste delen hvor det ikke er tilrettelagt for syklende. Fartsgrensen på ruten er i hovedsak 50 km/t. Siste del har fartsgrense 60 km/t. Strekning Fra - til Dagens standard Framtidig standard 2.1 R. Amundsens g. 2.2 Bryggeriv.-Kurlandveien 2.3 Kurlandv.-Vannverksv. 2.4 Vannverksv. St. Marieg. - Nordkappsg. Nordkappsg. - Vesthellinga Vesthellinga - Herresalv. Herresalv. - Maugestenv. Blandet trafikk m/høy ÅDT. Tosidig fortau. 50 km/t Gang- og venstre side. Fortau høyre side. 50 km/t Gang- og venstre side. 50/60 km/t Blandet trafikk. 60 km/t Tosidig sykkelfelt Tiltaksbehov Anlegge 645 m x 2 sykkelfelt. Bedre tilrettlegging i R.A.gate x O.H. gate Bedre tilrettelegging Per Gyntveien x Bryggeriveien Ingen 0 Bygge 170 m gang- og Sum 7,1 Anslått mill. kr 5,8 0,3 1,0 18

21 19 VEDLEGG!C by Torp sund Yven Hasle Has Alvim He Vestby Nordby berget søndre Lande- Sande- Rødsøya Helge Baterød Høyåsen Bytangen Hafslund Ha Lerkerød Sarpsborg S kje Maugesten Borregård Hafslundøya Ravneberget Storeholmen VEDLEGG II Sykkelrute 2 Tilrettelagt JA NEI DELVIS Manglende kryssingspunkt Kryssingspunkt med utbedringsbehov

22 VEDLEGG II VEDLEGG RUTE 3 Torget - Hasle - Varteig kirke Strekning Lengde Område Funksjon Trafikk Situasjon Rute 3, som starter på torget, strekker seg nordover gjennom boligområder på Opsund, Hafslundsøy og Hasle. Ca. 10,2 km. Ruta går langs forskjellig vegnett. Sentrale bygater med stor trafikk, kommunale veger, trafikkert fylkesveg og enkelte strekninger med mer turvegkarakter. For øvrig er forbindelsen lokalisert til bebygde områder. Alt fra sentrale bystrøk til ensidig og tosidig boligbebyggelse. Korte strekninger av ruta går i mer landlige omgivelser. Hovedrute til sentrum fra boligområdene Opsund, Hafslundsøy og Hasle. Forbindelse til jernbanestasjonen. Trafikkerte bygater, kommunale veger med varierende trafikkmengde samt fylkesveg med moderat trafikk. Varierende sykkeltilrettelegging. Deler av strekningen har gang- og, mens det langs fylkesveg 581 mangler gangog på store deler av strekningen. Det er nødvendig å bygge gang- og sykkelbru over Glomma mellom Opsund og Hafslundsøy. I tillegg må det bygges noe gang- og fra ny bru fra Hafslundsøy mot fv Strekning Fra - til Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov Anslått mill. kr 3.1 Torgg.-Pellyg.- Glengsg Aarslands gate 3.2 Opsundv. 3.3 Opsundv. 3.4 Opsundv. 3.5 Kryssing Glomma 3.6 Bruv. 3.7 Kryssing Nesbukta Torget-undergang Glengsg./ jernbane Glengsgata - St. Nikolas gate Glengsg. - Hagebyv. Hagebyv.- A.Schies v. A.Schies v. - Krabbens brygge Krabbens brygge - Bruveien Bruveien Bruveien - Skarpnordfeltet 3.8 Skarpnordfeltet - Nordbyv. 3.9 Nordbyv Nordbyv.- Varteigv Varteigv Varteigv. Svingen - Nordby gård Nordby gård- Nipav. Nipav. - Ødegårdsletta Ødegårdsletta - Varteig kirke Blandet trafikk. Gang- og under jernbane. 50 km/t. Sentrumsnær gate. Tosidig fortau. 30 km/t Gang- og venstre side. 50 km/t Blandet trafikk. Fortau venstre side. 30 km/t Blandet trafikk, delvis tilrettelagt gang- og / fortau venstre side. 30 km/t Ikke tilrettelagt Blandet trafikk. Sikker kryssing av rv. 118 og Opsundveien Skilte 30/40 km fartsgrense. Bedre tilrettelegging. Rv. 118 x Glengsgata og Opsundveien x Glengsgata. Blandet trafikk Ingen 0 Ingen 0 Blandet trafikk Ingen 0 0,9 Blandet trafikk Ingen 0,1 Gang- og bru Bygge gang- og bru og gang- og fra to sider Blandet trafikk. 30 km/t Blandet trafikk Ingen 0 Ikke opparbeidet Gang- og Bygge gang- og - 3,5 bru og gang- og fra to sider Gang- og Gang- og Ingen 0 Blandet trafikk. Fortau venstre side. 50 km/t Blandet trafikk. 60 km/t Gang- og høyre side. 60 km/t Blandet trafikk. 60/80 km/t Gang- og Fylkesveg m /utvidet vegskulder Bygge 795 m ensidig gang- og 6,4 6,0 Bygge 1285 m gang- og 8, m bru Ingen 0 Anlegge 4150 m utvidet vegskulder Sum 34,7 9,8 20

23 - VEDLEGG VEDLEGG II S jøren S ulesnes Hasle 3-11 berget Lande- Maugesten 109 Hasle 41 Hasle Baterød 3-10 Nordby Ravneberget Ve stby Helgeby Bytangen 48 Hafslundsøy 3-8- Rødsøya Helge- by S kjeggeby 3-3 Sykkelrute 3 I Tilrettelagt JA NEI DELVIS!C Manglende kryssingspunkt 3-1 Kryssingspunkt med utbedringsbehov 21

24 VEDLEGG II Hauger Lilleng Brunsby Bergerud S måberg Varteig kirke Vestgard Basken 54 Blakkestad S trømnes Mattishytta 143 Dalane S trømnes Kinndalen Finnes tad nordre Finnes tad Kultorp S auemyra 101 søndre 69 S auemyra 72 S ulesnes Dalen Sulesnes Sykkelrute 3 II Tilrettelagt JA NEI DELVIS Hasle 3-11 Djupedal Manglende kryssingspunkt Kryssingspunkt med utbedringsbehov 22

25 VEDLEGG II 23

26 VEDLEGG II RUTE 4 Hafslundsøy - Fredrikstad grense (øst) Strekning Lengde Område Funksjon Trafikk Situasjon Går fra rute 3 ved Nesveien mot syd over Hafslundsøy og følger videre Glommastien til Fredrikstad kommunegrense. Rute 3 ved Nesveien til Fredrikstad kommunegrense ca. 4,4 km. På Hafslundsøy går ruta for det meste i rolig boliggate med bebyggelse på to sider og trafikkert fylkesveg med ensidig bebyggelse. Syd for Grøte bru følger den Glommastien gjennom industriområde og videre langs rv. 111 hvor det er næringsvirksomhet på en side og jordbruksarealer på den andre siden. Viktig forbindelse til Fredrikstad øst for de som kommer fra Hasle, Hafslundsøy eller Borgenhaugen. Varierer fra boliggate med fartsgrense 30 km/t og humper til fylkesveg og riksveg. Fartsgrense varierer mellom 30 km/t og 60 km/t. Gang- og langs rv. 111 og blandet trafikk i Edv. Strands vei på Hafslundsøy. Langs fv 581 bør det anlegges gangog. Strekning Fra - til Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov Anslått mill. kr 4.1 Fv 581 Nordbyv. 4.2 E. Strands v H. Halvorsens v. 4.3 Fv 581 Nordbyv. 4.4 Øyveien Fv Knud Bryns vei Svingen - E. Strands v. Nordbyv. N - Nordbyv. S Skarpnordfeltet - E. Strands v. Blandet trafikk. Fortau høyre side. 50 km/t Fartsreduserende tiltak. Blandet trafikk. 30 km/t Fartsreduserende tiltak. Blandet trafikk. 30 km/t E. Strands v - Øyveien Blandet trafikk. Fortau venstre side. 50/60 km/t Nordbyv. - undergang jernbane Øyveien - Møllegata Undergang jernbane - kraftstasjon 4.6 Kraftstasjon - Knud Bryns vei 4.7 Storhaugen 4.8 Statsminister Torps vei/rv. 111 Knud Bryns vei - St. Torps vei/rv. 111 Storhaugen - Fredrikstad grense Blandet trafikk. Gang- og forbi vanninntaksbygget Blandet trafikk. 60 km/t Blandet trafikk. Privat veg Bygge 100 m gang- og Blandet trafikk Ingen 0 Blandet trafikk Ingen m bru Blandet trafikk/ gang- og 0,5 Bygge 695 5,4 m gang- og Ingen 0 Bygge 220 m gang- og Blandet trafikk Ingen 0 Gang- og Gang- og Ingen 0 Blandet trafikk. 60 km/t. Gang- og under riksvegen Gang- og venstre side. 60 km/t Bygge 545 m gang- og Ingen 0 Sum 10,3 1,0 3,

27 Nordby Fredheim Ravneberget VEDLEGG II K Vestby Helgeby Bytangen 4-1 Hafslundsøy - Rødsøya Helgeby Skjeggeby 4-2 Sarps borg 4-3 Lerkerød Hafslund Borregård Hanes 4-7 Hafslund Torp Borgen Sykkelrute Tilrettelagt JA NEI DELVIS Manglende kryssingspunkt Nordberg Kryssingspunkt med utbedringsbehov Borgen 25

28 VEDLEGG II RUTE 5 Torget - Ise Strekning Lengde Område Funksjon Trafikk Situasjon Ruta følger i hovedsak rv. 118/111 øst for Glomma. Fra Sarpsborg torg - Ise ca. 8,9 km. Fra torget går ruta gjennom den sentrale bykjernen til gang- og bru over Glomma ved Sarpsfossen. Øst for Glomma følger ruta i hovedsak riksveg, først gjennom store boligområder med villabebyggelse før omgivelsene endrer karakter til skog- og landbruksområder. Ved Ise er det igjen boligbebyggelse. Hovedforbindelsen mellom Sarpsborgs byområde øst for Glomma og sentrum. Meget viktig forbindelse til boligsatellitten Ise, som i dag ikke har sykkeltilbud fram til byområdet. ÅDT ca kjøretøy/døgn. Fartsgrenser fra 40 til 80 km/t. Langs rv. 111 mot Ise, hvor syklende i dag ikke har noe tilbud er fartsgrensen 80 km/t. Første del av ruta har fortau, men mangler egne anlegg for syklende. Uoversiktlig situasjon i Borregaardsbakken med lysregulering og kryssing av veg. Varierende tilrettelegging fram til Bredmyra. Strekningen videre til Ise er helt uten tilrettelegging på sterkt trafikkert veg. Strekning Fra - til Dagens standard Framtidig standard 5.1 Torgg. - Pellyg. 5.2 Kryssing av Glomma 5.3 Møllegata 5.4 Gang- og 5.5 Rv Gang- og rv Rv Engsmyrv. 5.9 Jellestadv Holmegil 5.11 Iseveien/rv Iseveien Torget - Borregaardsbakken Pellygata - Sarpsbrua - Øyveien Møllegata Mølleg. - Hafslunds g. - Holteveien Holteveien - rundkjøring Dondern Rundkjøring Dondern - Nygårdshaugen 6B Nygårdshaugen 6B - Engsmyrveien Nygårdshaugen Dagsenter - Brusemyrveien Brusemyrv. - Holmegil Jellestadveien - rv. 111/Iseveien Blandet trafikk. Tosidig fortau. 50 km/t Høytrafikkert riksveg med gang-. Problematisk rv. 118 x rv Videre gang- og og blandet trafikk på adkomstveg til Tarris Blandet trafikk. 50 km/t Gang- og Riksveg med ÅDT ca To-sidig fortau. 40 km/t. Mange avkjørsler til næringsvirksomheter Gang- og. Kryssing Tors gate i plan Riksveg med mye trafikk og uten tilbud til myke trafikanter. Fartsgrense 60 km/t. Innkjøring til Nygårdshaugen Adkomstveg til boliger, noe næring og dagsenter. Begrenset trafikk Gang- og høyre side. 50 km/t Blandet trafikk. 50 km/t Holmegil - Bredmyra Gang- og venstre side. 80 km/t Bredmyra - Ise st Blandet trafikk. 80/70/60 km/t Tiltaksbehov Blandet trafikk Skilte 30/40 km/t 0,1 Gang- og. Sikre kryssinger av rv. 118/109 Anlegge sikre kryssingspunkter Blandet trafikk Ingen 0 Gang- og Gang- og Gang- og. Sikre kryssing av Tors gate Gang- og Ingen 0 Bygge om 450 m fortau til gangog Sikre kryssingspunkt Tors gate Bygge 370 m gang- og Anslått mill. kr 10,0 3,2 0,1 2,6 Blandet trafikk Skilte 30 km/t 0,1 Ingen 0 Bygge 350 1,7 m gang- og Ingen 0 Bygge 2850 m gang- og Sum 37,8 20,0 26

29 VEDLEGG II Hafs lundøya Rødsøya!C Helgeby S kjeggeby Lerkerød Borregård 5-3 Hafslund 5-4 P 5-5 Hafslund 5-6 Torp Borgen Nordberg Berg 56 Sykkelrute 5 I Borgen Tilrettelagt JA NEI DELVIS Manglende Fredheim kryssingspunkt Kryssingspunkt med utbedringsbehov 27

30 VEDLEGG II Hasle nordre søndre Berby Haven Gapastad Isetorp Kingsrød Hurka Bergsland Dammen Kingsrød Bjørnstad Ise S andbekk Øgård Ise bruk Holtet Kampenes S agdalen Verket Strøm Skjeggeby Nipa Holtenga Løkka Fløvika 5-12 Fjell Gjellestad Fløviktangen S vingen Åserød Kløvning- 5-9 stein Hevingen Hannestad Bergheim 5-8 Bjørnemyr 5-7 Isesjøen 5-6 Borgen Odden Isesjøbråt Sykkelrute 5 II Tilrettelagt JA NEI DELVIS Borgen S ætre Manglende kryssingspunkt Kryssingspunkt med utbedringsbehov vestre Fredheim Isesjø- Tve 28 bråten

31 VEDLEGG II 29

32 VEDLEGG II RUTE 6 Borgenhaugen - Skjeberg stasjon Strekning Lengde Område Funksjon Trafikk Situasjon Ruta går fra Iseveien (rute 5) over Klavestadhaugen til Stasjonsbyen. Den første delen av ruta følger i hovedsak mindre boliggater og gang- og nett. Fra Sandbakken følger ruta rv Ca. 7,7 km Ruta går gjennom boligområdene på Borgenhaugen, Klavestadhaugen og Sandbakken. Landbruksområde mellom Sandbakken og Stasjonsbyen. Ruta er en viktig skoleveg til Sandbakken barne- og ungdomsskole. Den er også viktig for syklende fra Stasjonsbyen og fra Rokke/Halden (rute 7). I boliggatene er det begrenset trafikkmengde og delvis fartsgrense 30 km/t. Langs rv. 118 er det stor trafikk. Det er fartsgrense 50 km/t på riksvegen fram til Sandbakken og 70 km/t videre til Stasjonsbyen. Varierende tilrettelegging i de mindre boliggatene. Det må anlegges ny gang- og mellom Klevers vei og Rådhusveien. Langs Skjebergveien er det lange strekninger uten tilrettelegging. Merknad Innarbeide kostnadsanslag for delstrekning 6.1. Strekning Fra - til Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov Anslått mill. kr 6.1 Myrav. - Klevers vei 6.2 Ny gang- og 6.3 Haugvollveien 6.4 Gang- og 6.5 Vernerveien 6.6 Skjebergveien/ rv Skjebergveien 6.8 Skjebergveien 6.9 Skjebergveien Gamle Isevei til enden av Klevers vei Klevers vei - Rådhusveien Blandet trafikk. 30 km/t Ikke opparbeidet. Landbruksområde Blandet trafikk Gang- og Sikre kryssingspkt. Isev./rv. 111 Bygge 310 m gangog Rådhusv. - Myrvoldv. Blandet Blandet trafikk Skilting 30 km/t 0,1 trafikk. 50 km/t Myrvoldv. - Vernerv. Gang- og Gang- og Ingen 0 Sandstadløkka - rv. 118 Vernerveien - KIWI Sandbakken KIWI Sandbakken - Rokkev. Rokkev. - Skadalsv. Skadalsv. - Oldtidsv. Blandet trafikk. Ikke gjennomkj. i syd. 50 km/t Blandet trafikk. Tosidig fortau eller gang- og. 50 km/t Blandet trafikk. Fortau venstre side. 50 km/t Blandet trafikk. 50/70 km/t Gang- og venstre side. 70/50 km/t 0,3 1,5 Blandet trafikk Skilte 30 km/t 0,1 rv. 118 Bygge 400 m gangog Bygge 310 m gangog 2,3 1,7 Bygge 2700 m gang- 13,6 og Ingen 0 Sum 19,6 30

33 VEDLEGG VEDLEGG II Isesjøen 6-1 Borgen Odden 6-2 Borgen Sætre vestre Fredheim Isesjø- bråten 6-5 Halvardsrød Navestad Klavestad S andbakken Bodal 6-6 søndre Navestad Ranum 6-7 Sand- bakken Tveterskogen Løkka S andåker Kamperhaug Hellene Bjørnstad Foss Vik Vik S teinane Jar e Hauge Høymyr Flatberg Skjeberg kirke Skjeberg- bekken Prestegården Nålum 6-8 Trosset Ringstad Bø Havn Heia Sykkelrute 6 Borgli Holstad Solberg Solberg Heiberg 6-9 l Tilrettelagt Storkasene JA NEI Løkka DELVIS Manglende kryssingspunkt Kryssingspunkt Bergerhaug med utbedringsbehov 31

34 VEDLEGG II VEDLEGG RUTE 7 Sandbakken skole - Raklev (Rokke/Tveter) Strekning Lengde Område Funksjon Trafikk Situasjon Ruta går fra skoleområdet på Sandbakken til Raklev på Rokkeveien. Ca. 1,7 km. Ruta går gjennom boligbebyggelsen på Sandbakken (Bodal-feltet). Siste del av strekningen går langs Rokkeveien hvor det ikke er bebyggelse. Ruta er en viktig skoleveg til Sandbakken barne- og ungdomsskole samt idrettsanlegg. Den har også funksjon for syklende fra Tveter, Rokke/Halden og som adkomstveg til friluftsområdene i Skjebergmarka og idrettsanlegg på Tveter. Det meste av ruta er gang- og. En liten strekning går på Bodals vei og Rokkeveien med fartsgrense 50 og 70 km/t. Gang- og på store deler av strekningen. Ingen tilrettelegging langs fylkesvei 599 Rokkeveien. Strekning Fra - til Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov Anslått mill. kr Ingen Gang- og 7.2 Bodals vei 7.3 Gang- og 7.4 Rokkev. Fra Sandbakken skole til Klokkerskogen/Bodals vei Gang- og under Skjebergv./rv. 118 Gang- og kulvert Blandet trafikk på adkomstveg. Ikke gjennomkj. i nord. 50 km/t Blandet trafikk Ingen 0 Gjennom Bodal-feltet Gang- og Gang- og Ingen 0 Bodalsvei - Rakleiv Blandet trafikk. 50/80 km/t langs Rokkeveien Bygge 520 m gangog Sum 2,5 2,5 32

35 VEDLEGG VEDLEGG II Odden S ætre ves tre Is esjø- bråten Halvards rød bakken Bodal Tveters kogen Ranum bakken 7-3 S andåker 7-4 S and- Sand- Kamper- Hellene haug Foss Vik Vik S teinane Sykkelrute 7 Tilrettelagt JA NEI DELVIS Manglende kryssingspunkt Høymyr Kryssingspunkt med utbedringsbehov 33 S kjeberg kirke

36 VEDLEGG II VEDLEGG RUTE 8 Borgenhaugen - Smelteverket Strekning Ruta går fra Myraveien (rute 6), ned Edonbakken og over Navestad/Bede. Ruta ender i Statsminister Torps vei (rute 4). Lengde Område Funksjon Trafikk Situasjon Ca. 3,7 km. Ruta går gjennom boligbebyggelsen på Borgen. Mellom Borgenveien og Navestadveien er det lite bebyggelse, men det ligger en barnehage i Nordbergsvingen. Ruta går gjennom bebyggelsen på Navestad og videre til industriområdene på smelteverkstomta og ved Statsm. Torps vei. Ruta er en viktig øst-vestforbindelse mellom Borgenhaugen og industriområdene på smelteverkstomta og langs Statsm. Torps vei. Den er også viktig for syklende til Årum/Fredrikstad og til vestsiden av Glomma. Det er stor trafikkmengde ved kryssing av Skjebergveien. Edonbakken har fartsreduserende tiltak og ÅDT ca kjøretøy. Navestadveien har ÅDT på ca kjøretøy. En strekning av Navestadveien vil ha betydelig tungtrafikk. Varierende tilrettelegging. En del av strekningen har gang- og, mens deler har blandet trafikk med innslag av tungtrafikk. Strekning Fra - til Dagens standard Framtidig standard 8.1 Snoktinveien Myrav.-Skjebergv./ rv Skjebergveien Snoktinv. - Edonbakken 8.3 Edonbakken Skjebergv. - Haugev. 8.4 Haugeveien 8.5 Nordbergsvingen 8.6 Gang- og 8.7 Navestadveien 8.8 Navestadveien 8.9 Navestadveien Edonbakken - Nordbergsvingen Haugev. - gang- og Nordbergsvingen - Hanserabben Hanserabben - Løkkebråtv. Løkkebråtv. - Nordbergv. Nordbergv. - Statsm. Torps vei/ rv. 111 Blandet trafikk. Envegskjørt. 30 km/t Blandet trafikk. Tosidig fortau. 50 km/t Fartshindrende tiltak. Blandet trafikk. Ensidig fortau. 50 km/t Gang- og høyre side Tiltaksbehov Anslått mill. kr Blandet trafikk Ingen 0. Sikker kryssing av rv Bygge 60 m gang- og og sikre kryssingspunkt 2,4 Blandet trafikk Ingen 0 Ensidig gang- og Sikring av kryssing av Haugeveien. Oppgradere standard Blandet trafikk Ingen 0 Blandet trafikk. 50 km/t Gang- og Gang- og Ingen 0 Blandet trafikk. Fortau høyre side. 50 km/t Gang- og høyre side. 50 km/t Blandet trafikk. 50/80 km/t Bygge 105 m gangog 0,4 0,6 Ingen 0 Bygge 780 m gangog Sum 7,2 3,8 34

37 8-9 Hanes tad VEDLEGG VEDLEGG II Lerkerød Hafslund Borregård Hafslund Torp Borgen Nordberg Borgen 8-7 Berg Fredheim Navestad Klavestad Søndre Naves tad Løkka Sykkelrute 8 Tilrettelagt JA NEI DELVIS Manglende kryssingspunkt Kryssingspunkt med utbedringsbehov Bjørns tad 35

38 VEDLEGG II VEDLEGG RUTE 9 Sarpsbrua - Greåker - Fredrikstad grense (vest) Strekning Lengde Område Funksjon Trafikk Situasjon Ruta er en del av Glommastien og starter i Borregaardsbakken (rute 5). Den går langs industriområdet på Borregaard til Sandesund og videre langs Alvimveien og Greåkerveien til Rolvsøysund bru. Ca. 7,0 km. Den første delen av ruta går forbi industriområdet på Borregaard, videre langs Oscar Pedersens vei fram til Sandesund og langs Glomma gjennom industri- og boligområdene. Den siste delen går gjennom Greåker sentrum. Ruta er en viktig forbindelse mellom Skjeberg-siden og næringsområdene langs Glomma og videre mot Rolvsøy/Fredrikstad. Ruta har ingen stor funksjon som skoleveg. Det er i perioder mye biltrafikk til industriområdet på Borregaard. Fra Hjalmar Wessels vei til St. Halvards vei er det gang- og. Mellom Sandesund og Greåker er det et betydelig innslag av tungtrafikk. På en kort strekning av Greåkerveien er det fartsreduserende tiltak og fartsgrense 40 km/t. Den siste delen av strekningen gjennom Greåker har typisk sentrumstrafikk. Varierende tilrettelegging. Behov for tiltak forbi Borregaard, gjennom Sandesund og langs Alvimveien og Greåkerveien hvor det er smale veger med betydelig tungtrafikk. Strekning Fra - til Dagens standard Framtidig standard 9.1 Borregaardsveien 9.2 Borregaardsveien 9.3 Hjalmar Wessels vei 9.4 Oscar Pedersens vei/ rv St. Halvards vei/rv Alvimveien - Greåkerveien 9.7 Greåkerveien 9.8 Greåkerveien 9.9 Greåkerveien 9.10 Greåkerveien 9.11 Greåkerveien 9.12 Greåkerveien St. Marieg. - Kirkeg. Kirkeg. - Grimkells g. Grimkells g. - Oscar Pedersens vei H. Wessels vei - St.Halvards plass St. Halvards plass - Storgata Storgata - Brattbakken Brattbakken - Teglverksv. Teglverksv. - Kirkebyveien Kirkebyveien - Greåker st. Greåker st. - avkjørsel Nordic Paper Nordic Paper - jernbaneundergang Jernbaneundergang - Gamle Rolvsøysund bru Blandet trafikk. Ingen gjennomkj. 50 km/t Blandet trafikk. Fortau høyre side. 50 km/t Blandet trafikk. 50 km/t Gang- og på venstre side. 60/50 km/t Blandet trafikk. Tosidig fortau. 50 km/t Blandet trafikk. Tosidig fortau. 50 km/t. Mye tungtrafikk Blandet trafikk. 50 km/t. Mye tungtrafikk Fartsreduserende tiltak. Blandet trafikk. 40 km/t. Mye tungtrafikk Blandet trafikk. 50 km/t. Mye tungtrafikk Blandet trafikk. Fortau høyre side. 50 km/t. Mye tungtrafikk Blandet trafikk. Tosidig fortau. 50 km/t. Mye tungtrafikk Blandet trafikk. Ensidig fortau. 50 km/t. Mye tungtrafikk Tiltaksbehov Blandet trafikk Ingen 0 Blandet trafikk Ingen 0 Blandet trafikk Ingen 0 Ensidig gangog Ensidig gangog Sykkelfelt Sykkelfelt Sykkelfelt Sykkelfelt Sykkelfelt Sykkelfelt Sykkelfelt Ingen 0 Bygge 345 m gang- og Anlegge 1470 m x 2 sykkelfelt + 45 m bru Anlegge 380 m x 2 sykkelfelt Anlegge 865 m x 2 sykkefelt Anlegge 960 m x 2 sykkelfelt Anlegge 150 m x 2 sykkelfelt Anlegge 520 m x 2 sykkelfelt Anlegge 120 m x 2 sykkelfelt Sum 33,1 Anslått mill. kr 2,6 11,5 2,5 5,0 5,8 0,8 4,2 0,7 36