Sykkelhovedplan for Fredrikstad

Transkript

1 Sykkelhovedplan for Fredrikstad Statens vegvesen Fredrikstad kommune September 2009

2 2 Forord Fredrikstad kommunestyret vedtok i 2004, ved behandling av Sykkelmeldingen, at det skulle utarbeides en sykkelhandlingsplan for Fredrikstad. Statens vegvesen har gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) fått ansvar for å være pådriver i arbeidet med økt satsning på sykkel. Et av leddene i dette arbeidet er å få laget planer for hovedsykkelvegnettet i halvparten av alle byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Statens vegvesen Region Øst har med bakgrunn i dette ønsket, og vært med på, å utarbeide et forslag til sykkelhovedplan for Fredrikstad. Vegvesenet ønsker å bruke erfaringene fra dette samarbeidet til å utvikle en smart arbeidsmetodikk for slike planer. I tillegg til å lokalisere sykkelruter har det vært viktig å kostnadsberegne tiltakene og prioritere mellom de foreslåtte rutene. Arbeidet med klargjøringen av hva som tilhører statlig og kommunalt ansvarsområde er ennå ikke fullt ut ferdig, men vil bli arbeidet videre med. Planen setter også fokus på sykkelparkering, skilting og drift og vedlikehold. Dette er tema som det gjenstår en del arbeid knyttet til. Det har ikke vært prioritert i denne omgang, da vi nå først og fremst har hatt fokus på hovedsykkelnettet. Moss, september 2009 Fredrikstad, september 2009 Lars Erik Hauer Distriktsvegsjef Østfold distrikt Lasse Hansen Rådmann

3 3 Forord s 2 Innhold s 3 1 Bakgrunn s Planens forankring s Det planen viser s Hva er et hovedsykkelvegnett? s Målet med hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad s Målgrupper s 5 2 Dagens sykkelbruk i Fredrikstad s 6 3 Mål for fremtidig sykkelbruk s Nasjonale må s Regionale må s Lokale mål s Konklusjon mål s 8 4 Hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad s Prinsippene i hovedsykkelvegnettet s Prinsipper for utforming s Ansvarsfordeling s Fordeling mellom anleggstyper s 10 5 Status hovedsykkelvegnett i Fredrikstad s 11 6 Behov for tiltak s 13 7 Sykkelparkering s 14 8 Skilting s Generelt s Sykkelruteskilt s Opplysningsskilt s Andre aktuelle skilt s Skilting i Fredrikstad s 16 9 Drift og vedlikehold s Drift og vedlikeholdsstandard for sykkelvegnettet i Fredrikstad kommune s Kostnader s Prioritering s Oppfølgende arbeid s Vedlegg s 21 Kart som viser hovedsykkelvegnettet Rutevis tiltaksrapport

4 4 1 Bakgrunn 1.1 Planens forankring Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Fredrikstad kommune og Statens vegvesen region øst. Målet med planen er at vi gjennom den skal få vedtatt et klart definert hovedsykkelvegnett, avklare hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende standard samt få vedtatt en prioriteringsrekkefølge. Planen er en temaplan, bestilt av Fredrikstad kommunestyre. At det er en temaplan innebærer at den er veiledende og ikke har noen juridisk binding. Det tas sikte på at planen legges ut på høring våren 2009, og vedtas høsten Foruten å være plan for hovedsykkelvegnettet skal planen; være et innspill fra SVV region øst til NTP- prosessen. være et ledd i kommunens interne sykkelplanlegging og forberedelser til senere formelle planer. danne grunnlag for en mal for hovedsykkelvegplaner i regionens andre byer og tettsteder. Statens vegvesen vil bruke kostnadsbergninger fra denne planen til å synliggjøre behovet for investeringer i sykkeltiltak i regionen. Med denne konkrete planen vil Fredrikstad ha et godt grunnlag for å lage detaljerte planer. 1.2 Det planen viser Planen viser lokalisering, prinsipputforming, omfang og kostnader knyttet til et fullt utbygd og tilrettelagt hovedsykkelvegnett i Fredrikstad kommune. Videre inneholder planen et forslag til prioritering av ruter. Planen setter også fokus på sykkelparkering, skilting og drift og vedlikehold. Dette er tema som det gjenstår en del arbeid knyttet til. Det har ikke vært prioritert i denne omgang, da det i denne sammenheng har vært fokus på hovedsykkelnettet. Dette er ingen uforanderlig plan. Etter hvert som ny kunnskap og erfaringer knyttet til sykkelvegutforming øker, vil planen måtte revideres. Dokumentet Rutevis tiltaksrapport for sykkeltrafikk i Fredrikstad er et viktig grunnlagsdokument for sykkelhovedplanen. I det dokumentet er de ulike rutene beskrevet både mht beliggenhet, funksjon, karakteristikk, status og tiltaksbehov. 1.3 Hva er et hovedsykkelvegnett? Denne planen omhandler ene og alene det som er definert som hovedsykkelvegnettet. Hovedsykkelvegnett defineres følgende: Hovedvegnettet binder bydeler sammen med hverandre og med sentrum, i tillegg til andre viktige målområder som: arbeidsplasskonsentrasjoner, skoler, rekreasjonsområder og fergeleier for byfergen. Lokalsykkelvegnettet har følgende definisjon:

5 5 Lokalvegnettet er forbindelser innenfor og mellom boligområder. Det gir forbindelser til hovedvegnettet for sykkel, busstopp, skoler, nærbutikker og fritidsaktiviteter. 1.4 Målet med hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad Målet med et godt utbygd og tilrettelagt hovedsykkelvegnett i Fredrikstad er å: Tilby innbyggerne, og i særdeleshet arbeidsreisende, et attraktivt sykkelvegnett i en radius på minimum 5 kilometer fra sentrum, slik at flere velger sykkel fremfor bil. Utnytte kommunens naturgitte forutsetninger for sykling på en bedre måte. Redusere antallet sykkelulykker gjennom et logisk, lettfattelig og godt vedlikeholdt sykkelvegnett. Stimulere til økt helse og trivsel blant innbyggerne. Bidra til et bedre nærmiljø ved at utslipp av miljøgasser og støybelastning reduseres. Bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser fra biltrafikken, og dermed bidra til at målene i kommunens klima- og energiplan nås. 1.5 Målgrupper I følge en reisevaneundersøkelse gjennomført i 2006 har Fredrikstad og Sarpsborg en høy bilreiseandel (76 %) og lav andel gående, syklende og kollektivreisende, (hhv. 13 %, 5 % og 4 %). Mange av reisene er korte reiser. I flg. Reisevaneundersøkelsen er 24 % av alle bilreiser i Fredrikstad og Sarpsborg under 2 kilometer, mens 55 % av alle bilreiser er under 5 km. Potensialet for å øke sykkelandelen er stort i Fredrikstad. I denne omgang settes det fokus på arbeidsreiser og transportsyklisten, med korte turer på opptil 3-5 kilometer. Det gjenspeiles først og fremst i prioriteringen av tiltak. At fokus rettes mot arbeidsreiser begrunnes med følgende: Transportutfordringene Fredrikstad står overfor er store, med stadig økende framkommelighetsproblemer i rushtiden samt at rushtiden øker i tid. Dersom en klarer å begrense veksten i biltrafikken, vil behovet for store investeringstiltak kunne reduseres noe. I alle fall vil de store anleggene som må bygges få økt levetid. Dvs at behovet for ytterligere økt vegkapasitet om noen år vil reduseres. Økte negative konsekvenser knyttet til miljø og trafikksikkerhet som følge av økt trafikk generelt og rushtrafikk spesielt. Potensialet knyttet til arbeidsreiser både mht omfang og form. 80 % av dagens arbeidsreiser er bilreiser. Av disse er det igjen 88 % som kjører alene i bilen. Hvis en ser på hvor mange som både bor og jobber innenfor kommunegrensen er det i dag ca personer. Av disse har ca mindre enn 5 kilometer avstand mellom bosted og arbeidssted. Det betyr at 60 % av de som bor og jobber innenfor Fredrikstads kommunegrenser har akseptabel sykkelavstand mellom bosted og arbeidssted. Arbeidsreiser blir ofte kombinert med andre ærend, som dagligvareinnkjøp og henting/bringing av barn. Dette gjøres imidlertid sjeldnere enn antatt. I følge reisevaneundersøkelsen blir mellom 61 % og 82 % av alle arbeidsreiser med bil ikke kombinert med andre gjøremål. (61 % fra jobb og 82 % til jobb). Det er disse reisene som enklest kan erstattes med sykkel og gange. Overført til

6 6 Fredrikstad betyr det at det her er et potensial på mellom 7000 til 9500 daglige arbeidsreiser på sykkel. I og med at potensialet er stort, vil trolig nytteeffekten av å satse på denne transportgruppen være stor. Et annet viktig aspekt ved å satse på arbeidsreiser er den positive helseeffekten dette vil ha for denne store delen av befolkningen. At man har fokus på arbeidsreiser innebærer ikke at øvrige type reiser, som fritidsreiser og skolereiser, ikke anses som viktige mht sykkel. Et godt utbygd hovedsykkelvegnett vil imidlertid også tjene denne type reiser. Gjennom trafikksikkerhetsarbeidet har det i lengre tid vært fokusert på bla skolevei og skolereiser. 2 Dagens sykkelbruk i Fredrikstad I følge en reisevaneundersøkelse gjennomført høsten 2006 i Sarpsborg og Fredrikstad utgjør sykkelandelen 5 % av alle reiser og 10 % av arbeidsreisene. I 1993 og i 2005 ble det gjennomført en registrering av antall syklende og gående på sentrale steder i Fredrikstad. Tabellene under viser at antallet gående har økt med 240 % siden i 1993, mens sykkeltrafikken er uendret på disse tolv årene. ÅDT Gange i Fredrikstad ÅDT 4000 Sykling i Fredrikstad Fredrikstad Fredrikstad uten Vesterelva Fredrikstad Fredrikstad uten Vesterelva Siden 1993 har det blitt bygget to gang- sykkelvegbruer i Fredrikstad, en over Vesterelva og en over Seutelva. Gangtrafikken over Vesterelva har økt med ca 500 % på disse 12 årene. Mange av de gående parkerer på Kråkerøy og går over brua til sentrum. På tidspunktet tellingene ble gjennomført var det gratis parkering på Kråkerøy, mens det i sentrum var avgiftsbelagt parkering. Sykkeltrafikken over Vesterelva er noe redusert i perioden Fordelingen av syklister mellom ny gangbru og eksisterende kjørebru er lik. Over Seutelva har både sykkel- og gangtrafikken økt. Sykkeltrafikken har økt med ca 35 %. Det er 2/3 av de syklende som bruker gang- og sykkelvegbrua.

7 7 3 Mål for fremtidig sykkelbruk 3.1 Nasjonale mål I forslaget til Nasjonal Transportplan for er det et mål at antallet reiser på sykkel økes fra dagens 4 % til 8 %. Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er at det skal være attraktivt å sykle for alle, og som delmål skisseres følgende; - Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser - I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles - 80 % av barn og unge skal så eller sykle til og fra skolen. 3.2 Regionale mål I Areal og Transportplanen for Nedre Glomma, som er en fylkesdelplan, står følgende; Innenfor tettbygde strøk skal innbyggernes daglige behov tilfredsstilles så nær boligen som mulig og innen gang- og sykkelavstand. Andre publikumsrettede funksjoner skal være knyttet til gang- og sykkelvegnettet og ha et godt kollektivtilbud Lokalsamfunnet skal ha et trafikksikkert, sammenhengende gang- og sykkelvegnett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder 3.3 Lokale mål Fredrikstad kommune vedtok i 2004 en sykkelmelding Strategiske grep for økt sykkelbruk. Den definerte følgende visjon: Fredrikstad - rik på syklister. Gjennom en bevisst satsing på sykkel, hvor Fredrikstadsamfunnet i fellesskap tar ansvar, blir sykkel et reelt alternativ til privatbilen. Det skal bli trygt og attraktivt å velge sykkel som framkomstmiddel. Målsetting: Minst 15 % av dagens bilreiser overføres til sykkel. Fredrikstad kommune har i kommuneplanen for ikke fastsatt noen konkret målsetting for sykkelbruk. I rekkefølgebestemmelsene til framtidige byggeområder er det fastsatt krav om en tilfredsstillende gang- og sykkelvegforbindelse til skole før boliger kan oppføres. I kommunens vedtak av Klima- og energiplanen, , står følgende; Kommunen som arbeidsgiver må stimulere egne ansatte til å velge sykkel og buss framfor bil, og så med økonomiske virkemidler. Det innføres lik kilometergodtgjørelse uavhengig av hvilket transportmiddel man velger, slik at ingen skal tape på å velge miljøvennlige løsninger. Klima- og energiplanen skisseres følgende delmål; Bygge ut sykkelveiene og lage sykkelparkering under tak ved offentlige bygg og ellers i byens sentrum og ved sentrale plasser i lokalmiljøene, slik at det blir lettere å velge sykkelen framfor bilen. Et godt oppgradert gang- og sykkelvegnett kan være avgjørende for at flere vil bruke sykkel både til jobb og i fritiden. Bedre vedlikehold av gang og sykkelveier må prioriteres for å legge til rette for økt sykkelbruk og et bedre miljø. Det vurderes et park- and - ride system i Fredrikstad med matebusser og sykkelpool. Det samarbeides med Borg Buss om en sykkel på buss ordning. Utvikle fergetilbudet på elva. Det kan også gjøre det lettere å velge sykkelen.

8 8 Gratis ferge må vurderes i samarbeid med fylke og stat, hvis firefelts Fredrikstad bro innebærer fjerning av sykkel/gangfelt og ingen bygging av ny sykkel/gangfelt i tilknytning til den nåværende broa. 3.4 Konklusjon mål Målsettingen i sykkelmeldingen er den mest konkrete. Der foreslås at minimum 15 % av bilreisene overføres til sykkel. Fra dagens situasjon hvor 76 % av alle reiser gjøres med bil og 5 % av alle reiser på sykkel, vil det gi oss en fordeling på 65 % bilreiser og 16 % sykkelreiser. Fredrikstad har et mål om at 16 % av alle reiser skal gjøres med sykkel. I 2006 var andelen syklende på 5 %. 4 Hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad 4.1 Prinsippene i hovedsykkelvegnettet Sykkelvegnettet omfatter de viktigste traseene mellom boligområder, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner. Ved valg av traseer er det tatt hensyn til lokalisering av skoler, idrettsanlegg og lignende. Traseene skal fremstå som naturlige valg og tilby syklistene fremkommelighet og sikkerhet. Rutene er sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Det er forsøkt å legge rutene slik at de fremstår som snarveger. Kryssinger med annen trafikk skal utformes så enkelt og trafikksikkert som mulig. Boliggater med fartsgrense 40 km/t eller lavere regnes i denne planen som fullverdige sykkeltraseer. Turvegene vil være et supplement til hovedsykkelvegnettet, og ikke en del av selve hovedsykkelvegnettet. Turvegene i Marka og det meste av Glommastien er vurdert som turveger. 4.2 Prinsipper for utforming Prinsippene i Statens vegvesens håndbok 233; Sykkelhåndboka er i hovedsak lagt til grunn for utforming av hovedsykkelvegnettet. Tiltakene er i første omgang vurdert ut fra skiltet hastighet, kunnskap om trafikkmengder og stedlige forhold. Flere steder hvor det ideelt sett burde bygges sykkelfelt er det i stedet planlagt for blandet trafikk. Dette skyldes i hovedsak plassmangel. Skiltet hastighet på slike veger eller gater settes da til 30 eller 40 km/t. I samlegater er det akseptert 40 km/t sammen med fysiske tiltak som fartshumper. I bysentrum I bysentrum er det ønskelig å etablere sykkelfelt som hovedprinsipp. Et sykkelfelt er et eget kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende. Sykkelfelt er den normale løsningen i by og tettsted der det skal lages egne løsninger for syklende i gater/veger. Rute 21 Sentrumsruta planlegges med sykkelfelt fra St Croix til ny riksveg 108 rundkjøring ved NTP. Sentrumsruta går over i Rute 5 og Mosseveien, hvor det planlegges tosidig sykkelfelt frem til Fjeldberg bru. Videre er det tenkt sykkelfelt i Bryggeriveien og Glemmengata. Når det gjelder Storgata, så legger sykkelhovedplanen blandet trafikk til grunn, da det med dagens kjøremønster ikke er plass til sykkelfelt. Gjennom arbeidet med

9 9 sentrumsplan er det ønskelig å gjennomføre en trafikkanalyse, hvor blant annet Storgatas funksjon vurderes i et helhetlig og mer langsiktig trafikkperspektiv. Syklende og gående er blandet på hovedgangaksene, gågata og bryggepromenaden. Prinsippkart som viser løsningen i sentrum. Utenfor bysentrum Det er tilstrebet en mest mulig enhetlig utforming av de ulike rutene. Eksisterende sykkelanlegg har derfor lagt enkelte føringer. Eksempelvis er det på strekninger med delvis utbygget gang- og sykkelveg valgt å videreføre dette prinsippet fremfor å etablere sykkelfelt. Færrest mulig kryssinger er vurdert som viktig. På strekninger hvor en i dag må krysse vegen flere ganger er det foreslått ensidig sykkelfelt eller gang- og sykkelveg, til tross for at det foreligger en eksisterende gang- og sykkelveg på motsatt side.

10 Ansvarsfordeling Ansvarsfordeling er vurdert ut fra gjeldende vegkategorisering og gjeldende vegholderansvar. Etter vil alle riksveger, med untak av rv 110 (fram til Rakkestadsvingen) og rv 111, være fylkeskommunalt ansvar. Det planlagte hovedsykkelvegnettet utgjør totalt ca 160 km fordelt mellom: 58 % langs riksvegnettet (statlig ansvar) 17 % langs fylkesvegnettet (fylkeskommunalt ansvar) 25 % langs kommunalvegnettet (kommunalt ansvar) 4.4 Fordeling mellom anleggstype På bakgrunn av prinsippene for utforming av sykkelvegnettet blir fordelingen mellom anleggstyper som følger:

11 11 Fordeling mellom anleggstype, forts. Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Totalt Sykkel- og biltrafikk blandet (18,65%) Ensidig sykkelfelt (0,23%) Tosidig sykkelfelt (3,62%) Ensidig g/s-veg (72,37%) Tosidig g/s-veg (5,11%) Totalt ~ ~25900 ~39600 ~ Tallene i tabellen angir antall meter. 5 Status hovedsykkelvegnett i Fredrikstad Status på det definerte hovedsykkelvegnettet ble registrert sommeren Status ble kartlagt og vurdert med utgangspunkt i anbefalte løsninger i henhold til Sykkelhåndboka. Statusen på vegnettet er inndelt i kategoriene: - Tilfredsstillende standard - Behov for utbedringer - Ikke tilrettelagt Denne inndelingen er gjort for å få en enklest mulig beskrivelse og oversikt over status, som igjen skal kunne fremstilles på kart. Status gjenspeiler ikke dekkestandard, grus i vegbanen og lignende. Dette fordi dette er forhold som vil kunne endre seg i løpet av den tiden planarbeidet pågår. Tilfredsstillende standard innebærer at det ikke er behov for større tiltak. Tiltak som skilting, belysning og speil kan det imidlertid være behov for, selv om strekningen beskrives som tilfredsstillende. En mer detaljert beskrivelse av tiltaksbehov framkommer av vedlegg Rutevis tiltaksplan for sykkeltrafikk i Fredrikstad, hvor alle rutene er beskrevet både mht funksjon, dagens standard, framtidig standard og behov for tiltak. Enkelte strekninger er karakterisert som tilfredsstillende, til tross for at det foreslås tiltak som for eksempel fortau. Dette er gjort ut fordi man har vurdert strekningen som tilfredsstillende for transportsyklisten, mens man ser at det for skolebarn og gående kan være behov for tiltak. Behov for utbedringer er brukt dersom løsningsprinsippet er riktig, men hvor det er behov for en forbedring/utbedring av løsningen. Å endre fartsgrense for eksempel fra 50 km/t til 40 km/t vil inngå i denne kategorien. Dette vil da kunne medføre behov for fartsreduserende tiltak i tillegg til skilting.

12 12 Ikke tilrettelagt betyr at det er behov for omfattende tiltak, så som gang- og sykkelveg og sykkelfelt. Enkelte strekninger er kategorisert som ikke tilfredsstillende, til tross for at vi i dag har et tilbud til syklende. Dette skyldes at dagens tilbud ikke samsvarer med ønsket framtidig løsning. Registreringer av standarden på det planlagte hovedsykkelvegnettet viser følgende: 57 % har tilfredsstillende standard 11 % har behov for utbedringer 32 % er ikke tilrettelagt Behov for tiltak på 40 % av sykkelvegnettet Status Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Totalt Ikke tilrettelagt 39 km 7 km 6 km 52 km (32 %) Tilfredsstillende 53 km 17 km 21 km 91 km (57 %) Behov for utbedring 1,5 km 3,5 km 13 km 18 km (11 %) 93,5 km 58 % 27,5km 17 % 40 km 25 % 161 km

13 13 6 Behov for tiltak Diagrammet viser hvilke tiltak som planlegges gjennomført. Tabellen nedenfor viser hvor mange meter som må bygges eller utbedres, fordelt på type tiltak og vegansvarlig. Tiltak som kryssutbedring og skilting er ikke tatt med her. Tiltak Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Totalt avrundet Ensidig sykkelfelt ,8 % Tosidig sykkelfelt ,7 % Ensidig g/s-veg % Tosidig g/s-veg ,3 % Fartsreduserende % Utbedre eks. anlegg ,6 % Ensidig fortau % Tosidig fortau ,4 % Totalt Tallene i tabellen angir antall meter. I dokumentet Rutevis tiltaksplan for sykkeltrafikk i Fredrikstad fremkommer det detaljert hvilke tiltak som foreslås for de ulike rutene og parsellene.

14 14 7 Sykkelparkering Sykkelparkering er en viktig del av infrastrukturen for å fremme sykling. Både antall plasser, lokalisering og utforming har betydning. Sykkelparkeringer på offentlige målpunkter i Fredrikstad er registrert. Det generelle inntrykket er at det er få og lite tilfredsstillende sykkelparkeringer i sentrum og ved de offentlige målpunktene i kommunen. Det er heller ingen enhetlig design på de få anleggene som finnes. Det ble registrert totalt 1300 sykkelparkeringsplasser, hvorav 140 er lokalisert ved jernbanestasjon, busstorg og ferjekaien. De øvrige er i hovedsak lokalisert ved skoler. Sykkelhåndboka anbefaler 0,7 sykkelparkeringer pr. elev. Behovet for nye sykkelparkeringer ved skolene i Fredrikstad er beregnet til omlag 4000 plasser klassetrinnene 1-4 utelukkes. Inkludert disse trinnene er behovet ca.6500 plasser. Statens vegvesen i samarbeid med Sarpsborg, Fredrikstad og Østfold Fylkeskommune har igangsatt et arbeid med etablering av sykkelparkeringsplasser ved enkelte bussholdeplasser på riksveg 109 og 111. Parkeringsplassene utformes slik at man skal kunne parkere trygt og tørt, og er et ledd i å få flere til å ta bussen. Videre oppfølging I det videre arbeidet med sykkelsatsning i Fredrikstad bør følgende gjøres med hensyn til sykkelparkering: Utarbeide et kart som viser dagens sykkelparkeringsplasser og et kart som viser hvor det bør etableres nye parkeringsplasser. Utarbeide en handlingsplan for realisering av sykkelparkering ved viktige målpunkt. Ved prioritering bør de målpunkt som har størst potensial for sykling prioriteres. Innarbeide krav til antall sykkelparkeringsplasser ved nye bygg og ved bruksendring. Komme i dialog med grunneiere og bedriftsledere for etablering av nye sykkelparkeringsplasser. 8 Skilting 8.1 Generelt Skilting er viktig for at sykkelvegnettet skal fungere fordi: Skilting synliggjør sykkelrutene og gjør de mer lesbare. Skilting gir signal om at sykkelrutetilbudet eksisterer og er tilrettelagt. Skilting bidrar til at syklingen skjer på de traseene som er best tilrettelagt og tryggest å sykle. Alle ruter som inngår i hovedsykkelvegnettet bør skiltes. Sykkelhåndboka fremhever spesielt skilting av sykkelruter som ikke følger hovedveg som vesentlig.

15 Sykkelruteskilt Sykkelruter skal skiltes med egne rødbrune sykkelruteskilt. Disse har ingen regulerende betydning, og kan derfor ikke erstatte skilt for «Sykkelveg» eller «Gang- og sykkelveg» Sykkelruteskilt brukes for å markere en sykkelrute, med eller uten rutenummer eller rutenavn. Vegviser for sykkelrute brukes i kryss for å vise retningen for én eller flere sykkelruter. Sykkelruteskilt som vegviser. Avstandsskilt for sykkelrute kan brukes for å angi avstand til mål langs sykkelrute når avstandsangivelse på vegviser eller tabellvegviser ikke er praktisk eller tilstrekkelig. Markering av sykkelruter med tilhørende rutenummer og stedsnavn 8.3 Opplysningsskilt Sykkelveg og sykkelfelt skal i henhold til skiltforskriften skiltes med sykkelvegskilt, alternativt Gang- og sykkelvegskilt. Skiltet viser hvor gående og syklende skal, kan eller bør ferdes. Dessuten gjelder trafikkreglenes bestemmelser som hindrer eller begrenser kjøring på slik veg. Skilt for sykkelfelt tv. og gang- sykkelveg th. 8.4 Andre aktuelle skilt Blindveger som har gjennomkjøring for sykkel kan skiltes. Nå er det også åpnet for muligheten til å skilte sykling mot trafikken i envegskjørte gater. Dette kan komme spesielt til anvendelse i byer og tettsteder.

16 16 Blindveg med gjennomkjøring for sykkel 8.5 Skilting i Fredrikstad Dagens sykkelvegnett i Fredrikstad er generelt sett for dårlig skiltet. Det er kun Nordsjøruta som er tilfredsstillende skiltet. Glommastien, mellom Sarpsborg og Fredrikstad har noe skilting, men kvaliteten på skiltene er variabel og på flere steder er de vanskelig lesbare. Eksempler på sykkelskilting i Fredrikstad i dag Videre oppfølging Det må lages en overordnet og helhetlig skiltplan for hele rutenettet i Fredrikstad. Etter hvert som rutene anlegges, må det lages detaljerte skiltplaner, som del av byggeplanene for hver enkelt rute. 9 Drift og vedlikehold Et godt driftet og vedlikeholdt sykkelvegnett er avgjørende for å få flere til å sykle. Det vil bli en utfordrende koordineringsoppgave, men bør ikke være umulig. Koordinering mellom de tre ulike vegholderne og samordning av kvalitetskrav vil være nødvendig for et godt resultat. 9.1 Drifts- og vedlikeholdsstandard for sykkelvegnettet i Fredrikstad kommune Basis for drifts- og vedlikeholdsstandarden for sykkelvegnettet i Fredrikstad kommune er statens vegvesens Håndbok 111- Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Kravene er likevel satt noe forskjellig fra Vegvesenets standarder og konkrete formuleringer mangler på enkelte områder. Dette gjelder spesielt for brøyting og strøing. Skal sykkelvegnettet være brukervennlig må vegene være brøytet til samme tid uavhengig av ansvarsforhold.

17 17 Videre oppfølging Det må ses nærmere på krav og rutiner, både med hensyn til faktisk utførelse og rapportering av feil og mangler. I tillegg må det til en ansvarsfordeling og definisjon av hva ansvaret innebærer. Dette gjelder spesielt for de delene av sykkelvegnettet som ligger langs det kommunale vegnettet og som erstatter en mindre optimal trasé langs riksvegnettet. Vedlagte kartblad: Hovedsykkelkart. Ansvarsforhold er et utgangspunkt og en begynnelse på et slikt tverretatlige arbeid. 10 Kostnader Statens vegvesen har gjort en grov kostnadsberegning av tiltakene vist i vedlagte tiltaksplan. Beregningene er basert på erfaringstall. Et fullt utbygget hovedsykkelvegnett i Fredrikstad er beregnet til ca 500 mill kr (496,61), basert på 2006-tall. Rute 1: 7,11 mill Rute 9: 54,2 mill Rute 1A: 0,02 mill Rute 10: 26,85 mill Rute 1B: 2,8 mill Rute 11: 39,05 mill Rute 1C: 21,05mill Rute 12: 1,2 mill Rute 1D: 0,68 mill Rute 12A: 0,11 mill Rute 1E: 1,5 mill Rute 13: 24,0 mill Rute 2: 18,0 mill Rute 14: 49,3 mill Rute 3: 3,6 mill Rute 14A: 0,7 mill Rute 3A: 0,7 mill Rute 15: 21,0 mill Rute 4: 0,6 mill Rute 16: 1,4 mill Rute 4A: 0,1 mill Rute 16A: 1,28 mill Rute 5: 60,1 mill Rute 17: 5,1 mill Rute 6: 35,2 mill Rute 18: 1,2 mill Rute 6A: 10,10 mill Rute 19: 10,1 mill Rute 6B: 22,0 mill Rute 19A: 0,1 mill Rute 6C: 0,4 mill Rute 19B: 2,9 mill Rute 7: 60,10 mill Rute 19C: 0,5 mill Rute 7A: 0,3 mill Rute 7B: 7,5 mill Rute 20: 0,10 mill Rute 8: 0,16 mill Rute 21: 5,5 mill 11 Prioritering Prioritering mellom ruter er viktig når det ikke er finansieringsgrunnlag til å realisere alle tiltakene samtidig. Med bakgrunn i definisjonen av hovedsykkelnettet og målsettingen med hovedsykkelvegnettet i Fredrikstad vil det være riktig å prioritere sentrum først, da sentrum er selve navet i hovedsykkelvegnettet. Dette er også i tråd med innspillene som har kommet gjennom høringen av Sykkelhovedplanen. Videre vil det være riktig å prioritere innfartene til sentrum, og da spesielt med fokus på de deler som ligger innenfor 5 km radius fra sentrum. Dette sammenfaller med intensjonen om at gjennom å få flere til å sykle vil vi bedre transportsystemets totale persontransportkapasitet. I dag har vi enkelte strekninger hvor kapasiteten er for liten, og hvor det ikke finnes alternative kjøreruter. Disse strekningene er definert som kritiske

18 18 veglenker. I Fredrikstadpakka har det vært satt fokus på sykkeltiltak for å avlaste disse. Tanken er da at ved å legge til rette for sykling på disse strekningene, vil flere velge sykkel og presset på vegnettet blir mindre. De aktuelle strekningene er: Rv 110 Ørebekk Simo, Rv 110 Grønli St.croix Østsiden, Rv 109 Råbekken Rolvsøysund. Av rutene inn mot sentrum bør de som avlaster kritisk veglenke prioriteres først. Figuren viser de mest kritiske lenkene i forhold til transportkapasitet i Fredrikstad. Ruter eller deler av ruter hvor potensialet for å endre reisevaner er stort søkes også prioritert. Dette gjelder spesielt ved store arbeidsplasskonsentrasjoner. Øra er et slikt eksempel. For å gjennomføre de nødvendige tiltakene stilles det krav både til statlige, fylkeskommunale, kommunale midler og evt bompenger. Hvordan den endelige gjennomføringsrekkefølgen blir vil avhenge av hvilke midler som kommer til rådighet og når disse evt. kommer. Det anbefales derfor her en generell prioritering og ikke prioritering av enkeltprosjekt. 1. Ruter i sentrum 2. Ruter som representerer innfart til sentrum og som direkte avlaster kritisk veglenke 3. Ruter som avlaster kritisk veglenke 4. Ruter med spesielt stort potensial knyttet til store arbeidsplasskonsentrasjoner 5. Andre ruter inn mot sentrum 6. Øvrige ruter i Fredrikstads hovedsykkelnett 1. Ruter i sentrum Kostnad (mill) Rute 21 Sentrumsruta 5,5 Rute 1A Røde Mølle Jernbanestasjon - Ferjestedsveien 0,02 Rute 20 Elvepromenaden 0,1

19 19 Rute 2 Lislebyruta (fra Fagerliveien til sentrum) 6 Rute 19 B Glemmengata 2,9 Rute 16 Gamlebyruta (Phønixgt Fergestedsveien) 0,5 Sum 15,02 2. Ruter som representerer innfart til sentrum og som direkte avlaster kritisk veglenke Kostnad (mill) Rute 14 Skjebergruta (innenfor 5 km radius) 37,9 Rute 16 Gamlebyruta 0,9 Rute 5 Råderuta (Fra Ørebekk Sentrum ) 32,7 Rute 8 Floaruta 0,16 Rute 7 Vikaneruta (Frem til kryss med Vikerveien) 6,2 Rute 1 Rolvsøyruta (de deler av ruta som er nærmest sentrum) 1,12 Sum 78,98 3. Ruter som avlaster kritisk veglenke Elva representerer en barriere. Gang og sykkelbroene til Kråkerøy og Floa viser at det å redusere barriereeffekten har stor betydning for valg av transportmiddel. Fredrikstadbroa og ferga mellom Gamlebyen og Vestsiden er i dag eneste forbindelsen mellom Østsiden og Vestsiden av Fredrikstad. Det å redusere denne barrieren vil derfor være viktig. Det er nå innført sambruksfelt på Fredrikstadbroa. Tilbudet til de syklende er med det betydelig redusert. I denne planen er det foreslått et tiltak som innebærer at en ny gang- /sykkelbane henges på utsiden av dagens bro. Dette er et langsiktig tiltak, og en endelig løsning må avklares i det videre planarbeidet. En fergeforbindelse ved Selbak Lisleby vil representere en snarvei over Glomma og en avlastning av dagens kritiske lenke over Fredrikstadbroa. Denne del av rute 1C prioriteres. En økning av fergefrekvensen er også et mulig tiltak. Men i og med at vi her ser på investeringer, inngår ikke økt fergefrekvens som en del av disse vurderingene. Rute 1C Selbak Lisleby (fergeforbindelse) Kostnad (mill) 14 mill 4. Ruter med spesielt stort potensial knyttet til store arbeidsplasskonsentrasjoner Rute 13 Øra Årum (Fra Løytnant Dons vei - Fru Ingers vei) Kostnad (mill) 5 mill 5. Andre ruter inn mot sentrum Rute 2 Lislebyruta (fra Hassingvn.) Rute 4 Veumruta Kostnad (mill) 12 mill 0,6 mill

20 20 Rute 4A Oredalsruta 0,1 mill Rute 12 Østsiden 1,2 mill Rute 12 A Prestelandet 0,11 mill Rute 13 Øra Årum (fra rv 110 Torp) 17,9 mill Rute 19 Trosvik Trara 10,1 mill Rute 9 Kråkerøyruta (fra Femdal til sentrum) 30,7 mill Rute 10 Enhusruta 26,9 mill Rute 11 Langøyruta 39,1 Rute 15 Torsnesruta (fra Skalle) 21 mill Sum 171,71 mill 6. Øvrige ruter i Fredrikstads hovedsykkelnett* Kostnad (mill) Rute 1B Hassingen 2,8 Rute 1D Evja 0,68 Rute 1E Rekustad 1,5 Rute 3 Soli 3,6 Rute 3A Hatteveien - Soliveien 0,7 Rute 6 Engelsviken 35,2 Rute 6A Lervik 10,1 Rute 6B Saltnes 22 Rute 6C Kjerre 0,4 Rute 7A Viker 0,3 Rute 7B Øyenkilen 7,5 Rute 14A Kjølsund 0,7 Rute 16A Nabbetorp 1,28 Rute 17 Begbyveien 5,1 Rute 18 Borgeveien 1,2 Rute 19A Fjellberg 0,1 Rute 19C Gamle Kirkevei 0,5 Rute 9 Kjøkøy Femdal 23,5 Rute 15 Torsnes skole Skalle - Rute 7 Vikerveien Mossik 53,9 Rute 5 Haredalen Ørebekk 17,9 Rute 1 Østfoldhallen Rolvsøysundbru 0,97 *rutene står oppført i vilkårlig rekkefølge.

21 21 12 Oppfølgende arbeid Gjennom arbeidet med denne hovedsykkelplanen er det avdekket behov for ytterligere planarbeid, både mht detaljering av tiltak, utarbeidelse av parkeringsplan og skiltplan, samt behov for samordning av drift og vedlikeholdsnormene mellom kommunen og vegvesenet. Det vil bli fremmet en prosjektplan for det videre arbeidet. Tidspunkt for gjennomføring av de ulike aktivitetene avhenger imidlertid av de årlige budsjettene. I prosjektplanen omtales også holdningsskapende arbeid. Holdningsskapende og motiverende arbeid er nødvendig for å nå målet knyttet til å øke sykkelandelen. En bevisst og målrettet strategi knyttet til dette krever ressurser. Kommunens aktivitet på dette området vil også avhenge av de årlige kommunale budsjetter. Det må også tas stilling til om det på et senere tidspunkt skal utarbeides en plan etter plan- og bygningsloven, en kommunedelplan. Denne sykkelhovedplanen vil i kunne danne grunnlaget for en eventuell kommunedelplan. 13 Vedlegg Kart som viser hovedsykkelnettet i Fredrikstad Rutevis tiltaksrapport

22 13.1 Hovedsykkelvegnett, kart

23

24 Vedlegg 2 Rutevis tiltaksrapport Vedlegg til Sykkelhovedplanen September / 87

25 2 / 87

26 Innhold Rute 1 Rolvsøyruta (Rv 109 Fredrikstad sentrum - Rolvsøysund bro)... 5 Rute 1A Røde Mølle - St.croix - Jernbanestasjonen - Ferjestedsveien... 9 Rute 1B Hassingen (Hassingveien - Fremskridt)... 9 Rute 1C Leiegata (fra rv Dr. Opsandsvei - Nøklebystranda) Rute 1D Evja (Evjebekkveien - Tomteveien - Nøklebystranda) Rute 1E Rekustad (Hatteveien 1 - Nygård - Gunbjørgsvei - Hatteveien 31) Rute 2 Lislebyruta Rute 3 Soliruta (Soli - Rolvsøysund bru) Rute 3A Snarvei Hatteveien - Soliveien Rute 4 Veumruta (Borggata - Brogata - Myragata - Hjørnerødgt. - Mulvadsgt. - Oredalsveien - Veumveien) Rute 4A Oredalsruta (Oredalsveien) Rute 5 Råderuta (Rv 110 på strekningen Haredalen - Mosseveien - Borggata) Rute 6. Engelsvikenruta (Langs rv 116 fra Skåra og Fv 403 til Engelsviken) Rute 6A Lervik (langs fylkesvei 401 fra Skjæløy - Gaustadkrysset) Rute 6B Saltnesruta Rute 6C Kjerreruta Rute 7 Vikaneruta (Storveien fra Ørebekk - Rød - Slevik - Vikane) Rute 7A Vikerruta Rute 7B Øyenkilenruta 45 Rute 8 Floaruta Rute 9 Kråkerøyruta (Rv 108 Kjøkøy - Kråkerøyveien - Kråkerøy bro) Rute 10 Enhuusruta (Rv 108 Kråkerøyveien - Enhusveien - Rødsveien - Gangbroa) Rute 11 Langøyruta (Langøyveien - Liveien - Glomboveien - over FMV - K.G. Meldahlsvei - Gangbroa) Rute 12 Østsiden (Fra Ferjested Gamlebyen - Ferjested Sellebakk) Rute 12A Prestelandet Rute 13 Øra - Årum Rute 14 Skjebergruta (Fra Gunnar Nilsensgt. - St.croixgt - Fredrikstadbro - rv 110 til kommunegrensen v. Skjærviken) Rute 14 A Kjølsund (Kjølsund - Borge skole) Rute 15 Torsnesruta Rute 16: Gamlebyruta (Fergestedsveien - Gamlebyen - Habornveien) Rute 16A: Nabbetorp (Nabbetorpveien - Gamlebyveien - Heibergsgt) Rute 17 Begbyveien (Sellebakk fergested Haldenveien) Rute 18 Borgeveien (Haldenveien - Borgeveien - Sellebakk Ferjeleie) Rute 19 Trosvik / Trara- ruta (Onsøyveien - Knipleveien Traraveien) Rute 19A Fjellberg (Onsøyveien fra Fjellberg Knipleveien) Rute 19B Glemmengate Rute 19C Gamle Kirkevei Rute 20: Elvepromenaden (Ferjested ved Gullberg brygge, Tollbodplassen, Kråkerøybro, Evjekaia) Rute 21: Sentrumsruta (St.croixgt Gunnar Nilsens gt. Brochsgt - Farmannsgate Borggata) / 87

27 4 / 87

28 Rute 1 Rolvsøyruta (Rv 109 Fredrikstad sentrum - Rolvsøysund bro) Strekning: Rute 1 følger rv 109 fra Fredrikstad sentrum til kommunegrensen ved Rolvsøysund. Ruta er ca 8 km. Funksjon: Ruta er en hovedakse inn mot Fredrikstad sentrum fra boligområdene og næringsområdene langs rv 109. Den er også forbindelsen mellom Sarpsborg og Fredrikstad på vestsiden av Glomma. Karakteristikk: Ruta har i stor grad tilfredsstillende standard. Det er med noen unntak tosidig gang og sykkelveg fram til Østfoldhallen. Det anbefales å utarbeide et tosidig tilbud for gående og syklende der det i dag mangler. Etter Østfoldhallen er det ensidig g/s-vegtilbud. Det er mange planskilte krysningspunkt. Det anbefales å sette opp speil i disse. Skilting av traseen er mangelfull, og må forbedres. Rute 1 Rolvsøyruta (Rv 109 Fredrikstad sentrum - Rolvsøysund bro) Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 1.1 Torvbyen - Freskoveien 50 V.s: g/s-veg, noe fortau H.s: Blandet og gsv Framtidig standard Tosidig GSV Tiltaksbehov: Ensidig GSV: 850 m Kryssutbedring: 2 Skilting 170 m GSV Belysning Kostnad (mill) 7,11 1,1 1.2 Freskoveien - 50 Fortau Fortau Ingen - Fremskridt 1.3 Fremskridt - Ila alle Vs: GSV med Vs: GSV Ingen - tillatt kjøring til eiendom Hs: GSV med tillatt kjøring til eiendom Hs: GSV 1.4 Ila allè 50 - Høyendalskroken 60 Tosidig GSV Tosidig GSV V.s GSV med tillatt kjøring til eiendom i Høyendalskroken Erstatte eksisterende sykkelbom med mindre bom 0,02 5 / 87

29 6 / 87

30 1.5 Høyendalskroken/Leie gata - Råbekken 1.6 Råbekken - Råbekksvingen/ Evjebekkveien 1.7 Råbekksvingen/ Evjebekkveien - Råkollveien 1.8 Råkollveien - H. N. Haugesvei 60 Tosidig GSV Tosidig GSV 60 Tosidig GSV Tosidig GSV 60 Tosidig GSV Undergang Tosidig GSV Undergang 60 H.s GSV Tosidig GSV Ingen - Oppmerking inn mot bensinstasjon 0,02 Ingen m ensidig GSV Skilting Reasfaltering av gsv på vs H.N Haugesvei - Rolvsøyvn Tosidig GSV Undergang Tosidig gsv Undergang - 50 m g/s-veg Utbedre undergang v H. N. Hauges vei: - utbedre linjeføring inn mot undergang på hs - fjerning av vegetasjon - bedre belysning - speil 0, Rolvsøyvn Rådalsveien 1.11 Rådalsveien - Rolvsøyveien Rolvsøyveien Sentrumsveien 1.13 Sentrumsveien - Kirkestien 1.14 Kirkestien - Sundsveien 1.15 Sundsveien - Villaveien - Nesveien - Broa Linjeføring ved undergang 60 Tosidig GSV Tosidig - Speil 0,02 Undergang GSV Undergang 60 V.s GSV V.s GSV Reasfaltering av GSV - 60 V.s GSV undergang V.s GSV Undergang Ingen - H.s: Blandet H.s.: - trafikk Blandet V.s: GSV trafikk V.s: GSV H.s: GSV H.s: GSV H.s.: 25 m GSV 0,2 Skilting Blandet trafikk Blandet Skilting 0,05 trafikk 7 / 87

31 8 / 87

32 Rute 1A Røde Mølle - St.croix - Jernbanestasjonen - Ferjestedsveien (Ø. Sørensensgate - St. Olavs gate - Rek.Westerns gt) Strekning: Rute 1A går parallelt med rv 110 fra St.Hansfjellet til - St.croix og videre til jernbanen. Ruta er ca 1,5 km. Funksjon: Ruta er en viktig forbindelse mellom sentrumsnære boligområder i vest til jernbanestasjonen, sykehuset og Østsida. Ruta går langs den mest belastede vegstrekningen i Fredrikstad. Kapasitetsgrensen er her sterkt overskredet. Karakteristikk: Ruta har ikke en ensartet utforming, men standarden er vurdert som akseptabel. Det er viktig å skilte godt. I en framtidig situasjon der jernbanen er lagt om, vil det være mulig å etablere et mer ensartet og sammenhengende tilbud for syklende. Rute 1A Røde Mølle - St.croix - Jernbanestasjonen (Ø. Sørensensgate - St. Olavs gate - Rek.Westerns gt) Fra - til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov: Skilting Kostnad 0,02 mill 1A.1 Ø. Sørensensgate. Blandet Blandet trafikk, Ingen - trafikk 1A.2 Gang/sykkelbro over rv 109 GSV GSV Ingen - 1A.3 Ø. Sørensensgate - Åsveien Blandet Blandet Ingen - 1A.4 GSV fra Ø.Sørensensgt. - GSV GSV Ingen - Bryggerivn 1A.5 St.Olavsgt. fra Bryggerivn- GSV GSV Ingen - St.croix 1A.6 St.croix Undergang Undergang og GSV Speil, 0,02 og GSV 1A.7 St.croix - Rek.Westerns gt GSV GSV ingen - 1A.8 Rek.Westerns gt Blandet Blandet Ingen - 1A.9 Jernbanegaten fra jernbanestasjonen - Ferjestedsveien Blandet Blandet Skilting Rute 1B Hassingen (Hassingveien - Fremskridt) Strekning: Rute 1B går på tvers av rute 1. Den er en tverrforbindelse mellom sentrumsnære boligområder øst og vest for rv 109. Ruta er 550 m lang. Funksjon: Ruta binder sammen rute 2, rute 1 og rute 19. Glemmen videregående skole er et viktig målpunkt langs ruta. Karakteristikk: Ruta har ikke tilfredsstillende standard. Rute 1B Hassingen (Hassingveien - Fremskridt) Fra - til Km/t Dagens standard 1B.1 Hassingveien fra kryss Ryenveien - rv 109 Framtidig standard Tosidig sykkelfelt og tosidig fortau Tiltaksbehov Kostnad 330 m tosidig sykkelfelt 2,8 mill Tosidig sykkelfelt 180m 1,9 1B.2 Bro over rv 109 GSV GSV - 1B.3 Fremskridt fra kryss Rv Traravn. Tosidig sykkelfelt Tosidig fortau Tosidig sykkelfelt 150 m 0,9 9 / 87

33 10 / 87

34 Rute 1C Leiegata (fra rv Dr. Opsandsvei Nøklebystranda Selbak fergeleie) Strekning: Rute 1C går langs kommunal veg mellom rv 109 og Glomma. Ruta er ca 1,6 km lang. Deler av ruta inngår som delstrekning i rute 2 Lislebyruta. Ruta knytter vestsiden med østsiden ved fergeforbindelse mellom fergeleiene Lisleby og Selbak. Funksjon: Den er en tverrforbindelse mellom et framtidig fergeanløp på Lisleby, Lislebysentrum, rute 1 og arbeidsplassene på Råbekken. Lisleby er i ATPNG definert som nærsenter. Ruta passerer Nøkleby skole, og er derfor en viktig del av skolevegnettet i området. Karakteristikk: Ruta har ikke tilfredsstillende standard. Det foreslås tosidig sykkelfelt og blandet trafikk som løsningsprinsipp. Fergeforbindelse mellom Lisleby og Selbak vil prøves ut i 2010 i forbindelse med bygging av ny rv 108 bro over elva. Rute 1C Leiegata (fra rv Dr. Opsandsvei Nøklebystranda Selbak fergeleie) Fra til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov 830 m sykkelfelt Kostnad 21,05 mill 1C.1 Leiegate fra rv Rosenlund 50 V.s. Fortau Tosidig sykkelfelt 330 m Tosidig sykkelfelt 1,9 1C.2 Rosenlund - Sølands vei 30 H.s. Fortau Blandet trafikk, Ny skilting av fart og 0,52 30km/t fartshumper 1C.3 Sølands v - Lisleby allè 50 H.s. Fortau Tosidig sykkelfelt Tosidig sykkelfelt 100 m 0,7 1C.4 Lislebyvn. - Evjeveien 50 V.s: Fortau Tosidig sykkelfelt 90 m tosidig sykkelfelt 2,0 1C.5 Evjeveien - Fjellstien 50 V.s: GSV Tosidig sykkelfelt Tosidig sykkelfelt 310 m 1,9 1C.6 Fjellstien - Nøklebystranda 50 Blandet Blandet Skilting 0,03 1C7 Lisleby fergeleie Selbak fergeleie - - Fergeforbindelse Oppgradering av fergeleiene og innkjøp av nye ferge 14,0 Rute 1D Evja (Evjebekkveien - Tomteveien - Nøklebystranda) Strekning: Rute 1D går langs kommunal veg mellom rv 109 og Glomma. Ruta er ca 1,7 km lang. Funksjon: Ruta er en forbindelse mellom et mulig framtidig fergeanløp på Lisleby, rute 1 og arbeidsplasskonsentrasjoner i Dikeveien og i Tomteveien. Ruta tangerer Glommastien, som er en del av lokalrutenettet. Karakteristikk: Ruta har i stor grad tilfredsstillende standard. Skilting er viktig. Rute 1D Evja (Evjebekkveien - Tomteveien - Nøklebystranda) Fra - til Km/t Dagens standard 1D.1 Kryss rv kryss Tomteveien 1D.2 Tomteveien fra kryss Evjebekkveien - Nordheimsveien 1D.3 Tomteveien fra kryss Nordheimsveien - Framtidig standard Tiltaksbehov Hastighetsreduserende tiltak Skilting Kostnad (mill) 0,7 mill 60 V.s GSV V.s GSV Merke og skilte overgang Dikeveien 0,3 50 H.s GSV H.s GSV Skilte 0,03 50 Blandet trafikk Blandet trafikk Hastighetsreduserende tiltak 0,2 11 / 87

35 Nøklebystranda 1D.4 Nøklebystranda 50 Blandet trafikk Blandet trafikk Hastighetsreduserende tiltak 0,15 12 / 87

36 13 / 87

37 14 / 87

38 Rute 1E Rekustad (Hatteveien 1 - Nygård - Gunbjørgsvei - Hatteveien 31) Strekning: Rute 1E går langs kommunalvegnettet mellom rv 109 og Rekustad. Ruta er ca 1,5 km lang. Funksjon: Den er en forbindelse mellom boligområdet Rekustad og rv 109. Karakteristikk: Ruta har i stor grad tilfredsstillende standard. Rute 1E Rekustad (Hatteveien 1 - Nygård - Gunbjørgsvei - Hatteveien 31) 1,5 mill kr Hovedrute Fra - til Km/t Dagens Framtidig Tiltaksbehov: Kostnad standard standard Ingen 1E.1 Rv Råkollveien 60 V.s GSV V.s GSV Utbedring av 0,75 kryss Oriensvei- Hatteveien 1E.2 Hattesvingen Blandet Blandet Utbedre to 0,75 kryss: Råkollveien og Gunbjørgsvei 1E.3 Hattesvingen - 50 V.s GSV V.s GSV Ingen - Rikulfsvei 1E.4 Rikulfsvei - Rekustad 50 GSV GSV Ingen - skole 15 / 87

39 16 / 87

40 Rute 2 Lislebyruta Strekning: Rute 2 går langs kommunalvegnettet på strekningen Fredrikstad sentrum, Hassingen, Bratthammeren, Falchåsen, Lisleby og videre til rute 1 ved Glemmen gamle kirke. Ruta er ca 4 km lang. Funksjon: Den er en viktig forbindelse mellom boligområdene på strekningen og sentrum. Karakteristikk: Helt ideelt sett burde det vært etablert tosidig sykkelfelt langs hele ruta. Men pga plassbegrensinger og trafikkmengdene foreslås sykling i vegbanen som et førende prinsipp. For å oppnå mest mulig enhetlig system, foreslås derfor sykling i vegbanen også der det vi ikke har begrenset plass. I og med at deler av ruta er skoleveg og anbefales det også å etablere sammenhengende fortau langs hele strekningen. Rute 2 Lislebyruta Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 2.1 Bryggerivn. Fra Daniel Leegardsgate - Ryenveien. 50 V.s. Fortau H.s. Fortau Framtidig standard Tosidig fortau og tosidig sykkelfelt Tiltaksbehov: Tosidig sykkelfelt: 980 m Ensidig GSV: 100 m Utbedre eksisterende anlegg: 1,2 km Opparbeide nytt tverrsnitt: sykkelfelt, fortau, kjørebane. 470 m bygate Kostnad (mill) 18 mill 3,3 2.2 Ryenveien - Hassingveien - kryss Fagerliveien. 2.3 Fagerlieveien fra Hassingveien - Skogløkkveien 2.4 Fagerliveien 23 - Fagerliveien Fagerliveien 35 frem til Lislebyallè Lisleby allè 1 - Lisleby allè Lisleby allé 33 - Torpedalsvingen 50 V.s. Fortau Tosidig fortau og tosidig sykkelfelt 40 V.s 10 m langt fortau Hs. Fortau 40 H.s. GSV, noe fortau 40 H.s. Fortau på deler av strekningen meter fortau, blandet trafikk Blandet Fortau som i dag Blandet, ensidig fortau Blandet, ensidig fortau Blandet, ensidig fortau Opparbeide nytt tverrsnitt: sykkelfelt, fortau, kjørebane. 260 m 2,6 Oppruste dagens løsning 0,4 Oppruste dagens løsning 0,5 180 m fortau 0,7 Utbedre fortau, etablere nytt fortau der det mangler 630 m 40 H.s. GSV H.s. GSV Ingen - 2,5 17 / 87

41 18 / 87

42 2.8 Torpedalsvingen ut Lisleby allè 40 Blandet trafikk Blandet, fortau 640 m ensidig fortau 2,5 Lisleby Sentralidrettsanlegg i Lisleby alle. 2.9 Leiegata fra Lisleby alle - Ole Hansens vei 50 Vs: GSV Tosidig sykkelfelt og 2.10 Leiegata fra Ole Hansensvei - Lisleby veien 2.11 Lislebyveien fra Leiegata - Gamle kirkevei 2.12 Lislebyveien fra Gamle kirkev. - rv 109 tosidig fortau 50 Vs: Fortau Tosidig sykkelfelt, Tosidig fortau. Tosidig sykkelfelt; 100 m Fortau hs; 100 m Tosidig sykkelfelt: 150 m Fortau hs: 150 m 50 Hs: GSV Hs: GSV Skilting Utbedre dagens løsning 730 m Hs: Fortau Hs.: GSV GSV 100m Oppmerking av fotgjengerovergang Stramme opp kryss 1,2 1,8 1,5 1,0 Merking av fotgjengerovergang ved Glemmen gamle kirke. 19 / 87

43 20 / 87

44 Rute 3 Soliruta (Soli - Rolvsøysund bru) Strekning: Rute 3 går langs rv 112 fra Soli - Rolvsøysund. Den er 7,6 km lang. Funksjon: Ruta knytter sammen boligområdene langs rv 112. Både søndre og nordre del av ruta er først og fremst viktig mht trafikksikkerhet. Nordre del av ruta er først og fremst viktig som skoleveg til Nylende skole, og til idrettsanleggene der. Karakteristikk: Det er i dag gang-/sykkelveg langs store deler av rv 112. Tiltakene som foreslås vil gi sammenhengende gang-/sykkelveg på hele strekningen. Rute 3 Soliruta (Soli - Rolvsøysund bru) Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov 400 m gang/sykkelveg Kostnad (mill) 3,6 mill 3.1 Kryss Seppoveien - 60 H.s GSV H.s GSV Utvide første 50m med fortau til 0,3 Soliveien 264 GSV 3.2 Soliveien H.s GSV H.s GSV Ingen - Elinveien 3.3 Elinveien - Soliveien 60 Hs. GSV H.s GSV 270 m GSV 1, Soliveien Soliveien H.s GSV H.s GSV Reasfaltering av GSV 3.5 Soliveien Soliveien Soliveien Haugetun Folkehøgskole 70 H.s GSV H.s GSV - 70 H.s GSV H.s GSV Reasfaltering av GSV 3.7 Haugetun Seiersborg skole 3.8 Seiersborg skole - Soliveien H.s GSV H.s GSV Ingen - 50 H.s GSV H.s GSV Ny merking av fotgjengeroverganger 3.9 Soliveien 36- Rolvsøysund Bru H.s fortau H.s GSV Adskille fortau fra vei og etablere 350 m GSV 1,8 21 / 87

45 22 / 87

46 Rute 3A Snarvei Hatteveien - Soliveien Strekning: Rute 3A går fra Hatteveien til Soliveien, parallelt og i bakkant av rv 109. Ruta er 0,8 km lang. Funksjon: Ruta er en snarvei mellom rute 1 og 3. Karakteristikk: Ruta har varierende standard. Rute 3A Snarvei Soliveien -Hatteveien Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov 130 m g/s-veg Skilting Kostnad 0,7 mill 3A.1 Hatteveien - Orionsvei 50 H.s GSV H.s GSV Ingen Skilting av gsv - 0,03 3A.2 Orionsvei - 100m 50 Blandet Blandet 200 m reasfaltering - 3A.3 Orionsvei - Soliveien 50 V.s Fortau Vs. GSV Etablere 130 m GSV Skilting 0,7 23 / 87

47 24 / 87

48 Rute 4 Veumruta (Borggata - Brogata - Myragata - Hjørnerødgt. - Mulvadsgt. - Oredalsveien - Veumveien) Strekning: Rute 4 går langs kommunalvegnettet fra Borggata fram til fv 409 og videre langs fv 409 til Ambjørnrød. Ruta er 6,6 km lang. Funksjon: Ruta er forbindelsen mellom boligområdene langs Veumveien (Veum, Ambjørnrød, Trosvik, Holmen) og sentrum. Langs ruta ligger både Fredrik 2. videregående skole, Kvernhuset ungdomsskole og Sykehuset Østfold, avdeling Veum, som alle er store arbeidsplasser og genererer mye arbeidsreisetrafikk. Karakteristikk: Ruta har i stor grad sammenhengende gang- og sykkelveg. Søndre deler av ruta går på eksisterende boliggater. Ideelt sett burde det fra Christianslund til Holmegata vært tosidig sykkelfelt. Dette er det imidlertid ikke plass til. Det anbefales derfor å legge til rette for blandet trafikk, og benytte boliggatene i bakkant av Holmegata. I området ved Christianslund må det gjøres utbedringstiltak. Rute 4 Veumruta (Borggata - Brogata - Myragata - Hjørnerødgt. - Mulvadsgt. - Oredalsveien - Veumveien) Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 4.1 Fra Borggata - Veumveien via Brogata - Myragata - Hjørnerødgt. - Mulvadsgt. - Oredalsveien 4.2 Veumveien fra Oredalsvn - Repslagerveien 4.3 Repslagervn. - Veumveien Veumveien 36 - Kvernhuset skole 4.5 Kvernhuset skole - Brønnerødlia 4.6 Brønnerødlia - Ambjørnrød - Gluppe - Brønnerødlia Blandet trafikk Undergang under rv 110 Framtidig standard Blandet trafikk Undergang under rv 110 Tiltaksbehov: Skilting, Kryssutbedring v. Christianslund Kryssutbedring Hastighetsreduserende tiltak Kostnad (mill) 0,6 mill Skilting 0,05 50 Vs fortau Blandet trafikk, 40km/t Ny skilting av fart 0,02 50 V.s GSV Vs. GSV Utbedring av dagens anlegg, 0,5 utbedre krysningspunkt 50 Vs. GSV Vs.GSV Ingen 0,0 Undergang Undergang 50 V.s. GSV V.s. GSV Ingen 0,0 60 V.s GSV V.s GSV Skilte og merke kryss Hestehagen 0,03 25 / 87

49 26 / 87

50 Rute 4A Oredalsruta (Oredalsveien) Strekning: Rute 4A går langs Oredalsveien, som er en kommunal samlegate. Ruta er 2 km lang. Funksjon: Ruta forbinder boligområdene i Oredalen, Oredalsåsen og Kniplefjellet med rute 4 og rute 19. Karakteristikk: Oredalsveien har i dag fartsgrense på 40 og 50 km/t. Det er boligbebyggelse på begge sider av vegen. Trafikkmengdene tilsier at vi kan legge til rette for blandet trafikk, såfremt fartsgrensen reduseres til 40 km/t på hele strekningen. Nederste del av Oredalsveien foreslås toveis sykkeltrafikk, mens enveis biltrafikk. Rute 4A Oredalsruta (Oredalsveien) Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 4.A.1 Furutun C.P Hjem - kryss Myrastien. 4.A.2 kryss Myrastien - kryss Christianslund allè. 4.A.3 kryss Christianslund allè - kryss Knipleveien 4.A.4 Kryss Knipleveien - kryss Veumveien 40 Blandet trafikk 40 Fortau, begge sider Framtidig standard Blandet trafikk, 40km/t Blandet trafikk, 40km/t 50 H.s. Fortau Blandet trafikk, 40km/t 50 Blandet trafikk Blandet trafikk, Tiltaksbehov: Skilting Hastighetsreduserende tiltak Endre fartsgrense fra 50 til 40 km/t, Skilting av fartsgrense Skilte forbudt for motorvogn i nedre del av Oredalsvn., retning fra Veumveien - Knipleveien(åpner for sykkeltrafikk i begge retninger) Kostnad (mill) 0,1 mill 0,03 0,03 0,03 0,01 27 / 87

51 28 / 87

52 Rute 5 Råderuta (Rv 110 på strekningen Haredalen Mosseveien rundkjøring ny rv 108) Strekning: Rute 5 følger stort sett rv 110 fra Haredalen inn mot Ørebekk, Mosseveien fram til rundkjøring ved ny rv 108). Ruta er ca 8 km lang. Funksjon: Ruta er en av hovedinnfartene til byen fra Gressvik og Onsøy. På strekningen Fjellberg - Sentrum, er ruta den eneste hovedinnfarten fra vest, og er derfor svært viktig. På strekningen Skåra Gamle Åle vei er ruta skolevei. Karakteristikk: Det er stort behov for tiltak langs ruta. Første del av ruta fram mot Skårakrysset har ikke tilbud til syklende i dag. Her foreslås gang- og sykkelveg, på den siden hvor det er flest bolighus. Fra Skåra til Ørebekk er det i dag tilfredsstillende gang- og sykkelveg. Ved Ørebekk er ikke vegsystemet tilrettelagt for sykling. Kryssing av Storveien er en utfordring. På strekningen Ørebekk Simo kan det sykles langs rv 110, men plassen er begrenset, det er mye støy, støv og skitt. Dagens standard innbyr ikke til sykling. Fullgod løsning oppnås ikke på strekningen Ørebekk Simo før hele vegsystemet bygges om. Det bør da etableres en sammenhengende gang- og sykkelveg, hvor det skilles mellom gående og syklende. Ut fra transportsyklistens ståsted anbefales det en undergang i krysset med Storveien. Det bør også legges til rette for planfri kryssing mot Pettersand/Labråten, der vi i dag har kryssing i plan. Langs Mosseveien er det i dag dels ensidig og dels tosidig sykkelfelt. Arealene er svært utflytende og syklistene er utsatt mht inn og utkjøring til næringseiendommene. Det er behov for oppstramming. Planlagt løsning i fbm rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse legges til grunn. Rute 5 Råderuta (Rv 110 på strekningen Haredalen - Mosseveien rundkjøring ny rv 108) Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 5.1 Rv 110 fra Haredalen - Solgård 5.2 Rv 110 fra Solgård - Skårakrysset 60 Blandet trafikk 80 Blandet trafikk Framtidig standard Tiltaksbehov Ensidig GSV: 5,7 km Sykkelfelt: 780 m Skilting 3 underganger (hvor av en finansieres gj. Rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse) V.s GSV 1,5 km ensidig GSV 7,5 Vs. GSV 1,6 km ensidig GSV 8,0 Kostnad 60,1 mill 5.3 Rv 110 fra Skårakrysset - skåraveien 80 H.s GSV H.s GSV Vs GSV 110 m GSV 0,6 29 / 87

53 30 / 87

54 5.4 Rv 110 fra Skåraveien - undergang ved Skåraåsen 5.5 Undergang ved Skåraåsen - Gamle Åle vei 5.6 Gamle Åle vei Storveien 5.7 Kryss med Storveien til Seut bro 5.8 Seutbroa - fotgjengerkryssing 5.9 Fotgjengerkryssing - Hydrolift 60 Hs. GSV H.s.: GSV Vs: GSV 80 Hs: GSV H.s: GSV Kryssningsmulighet mot Pancoveien 300 m GSV 1,5 Kryssing av rv 110 mot Panchoveien 60 H.s GSV H.s GSV Tilpasse til nytt vegsystem - 50 V.s: GSV H.s: ikke tilbud 50 Hs. Fortau Vs. Fortau H.s: GSV Planfritt kryss Ensidig GSV 50 H.s GSV H.s GSV Planfri kryssing Undergang 100 m GSV 70 m GSV 110 m ombygging fra tosidig fortau til ensidig GSV 350 m GSV Undergang 5.10 Hydrolift - Seutelven Blandet GSV Ensidig GSV 500 m 3, Seutelven 36 - Fjellberg 50 Ensidig GSV, Tosidig Ensidig GSV 280 m 1,4 bro Undergang GSV, 5.12 Mosseveien fra Fjellberg bro - Onsøyveien 5.13 Mosseveien fra Onsøyveien - Floaveien 5.14 Mosseveien fra Floaveien - Gutzeisgt Borggt fra Guitzeisgt. - Ny bro til Kråkerøy 50 Tosidig GSV Undergang under broa Undergang Tosidig GSv Undergang under broa Utbedre kryssing under Fjellberg bro 50 Tosidig GSV Tosidig GSV Løsning i tråd med rv m GSV 50 Tosidig Hs GSV Løsning i tråd med rv 108 sykkelfelt 410 m sykkelfelt 50 Sykkelfelt h.s GSV hs Undergang Løsning i tråd med rv m sykkelfelt Undergang 0,3 10,7 1,5 15 0,2 0,5 1,6 0,7 7,1 31 / 87

55 32 / 87

56 Rute 6. Engelsvikenruta (Langs rv 116 fra Skåra og Fv 403 til Engelsviken) Strekning: Rute 6 går langs rv 116 fra Skåra til Fjærå, og videre langs fv 403 til Engelsviken. Ruta er ca 11 km lang. Funksjon: Ruta er forbindelsen mellom vestre Onsøy og øvrige Fredrikstad. Karakteristikk: På strekningen Engelsviken - Fjærå er det, med unntak av i Engelsviken, gang og sykkelveg. Denne brukes i dag mye av skolebarn. I Engelsviken er det forholdsvis trangt. Her er det nylig etablert et ensidig fortau. Strekningen har noe tungtrafikk. På strekningen Fjærå - Skåra er det i dag ikke noe tilbud for gående og syklende. Hastigheten er høy og forholdene innbyr ikke til sykling. Det er derfor lite sykkeltrafikk på strekningen. Rute 6. Engelsvikenruta (Langs rv 116 fra Skåra og Fv 403 til Engelsviken) Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 6.1 Skårakrysset - 60 Blandet Borgås trafikk 6.2 Borgås - kryss med rv 70 Blandet kryss med rv kryss fv 403 ved Fjærå 6.4 kryss fv 403 ved Fjærå - innkj. Til Kiwi 6.5 innkj. Til Kiwi - kryss fv 401 Gaustadkrysset 6.6 Gaustadkrysset - Grundvikveien 6.7 Grundvikveien - Moloveien trafikk 80 Blandet GSV Kryssing av rv 116 Framtidig Tiltaksbehov Kostnad standard Tot. 7,2 km GSV 35,2 mill kr Ensidig GSV GSV 3,3 GSV GSV 14 GSV Kryssing av rv Blandet GSV HS GSV 1,1 trafikk 60 HS. GSV Hs. GSV Ingen - 50 Hs GSV Hs GSV Ingen - 50 v.s Fortau Redusere hastighet til 40 km/t, fortau 16,7 Ny skilting av fart 40 km/t 0, Moloveien - Engelsvikenbryggel. 50 Blandet trafikk Blandet trafikk, 40km/t Ny skilting av fart 40 km/t 0,05 33 / 87

57 34 / 87

58 Rute 6A Lervik (langs fylkesvei 401 fra Skjæløy - Gaustadkrysset) Strekning: Rute 6 går langs fv 401 fra Skjæløy - Manstad og videre til Gaustadkrysset. Ruta er 3 km lang. Funksjon: Ruta er viktig som skolevei, da den passerer både Manstad barneskole, Gaustadhallen og Gaustad ungdomsskole. Karakteristikk: Det mangler i dag et tilbud for syklende på denne strekningen, med unntak mellom Manstad skole og Gaustad Ungdomsskole. Trafikksikkerhetsmessig, og mht å få skolebarn til å gå eller sykle til skolen er det viktig å få etablert et tilbud for gående og syklende. Vi foreslår gang- og sykkelveg, tiltross for at man nå regulerer fortau. Dette gjør vi fordi det vil bli konflikt mellom gående og syklende på et fortau. Mange barn vil trolig velge sykkel, da dette tar mye kortere tid. Rute 6A Lervik (langs fylkesvei 401 fra Skjæløy - Gaustadkrysset) Fra - til Km/t Dagens standard 6A.1 Skjæløy og frem til 50 Blandet Lervikveien 69. trafikk 6A.2 Lervikveien 69 til fv Blandet trafikk 6A.3 Kryss fv Manstad 30 Blandet skolel trafikk 6A.4 Mellom Manstad skole og Rimi 6A.5 Manstad skole - Gaustadkrysset 30 Blandet Blandet Opprustning av området Framtidig Tiltaksbehov Kostnad standard 2,5 km GSV 10,1 mill kr GSV Etablere GSV 7,9 GSV Etablere GSV 0,9 GSV Etablere GSV 0,8 I Opprustning av området 0,5 50 GSV GSV 0 Rute 6B Saltnesruta Strekning: Ruta går langs rv 116 fra Fjærå til kommunegrensen ved Saltnes. Ruta er 3,5 km. Funksjon: Deler av strekningen benyttes som skoleveg. Ved en etablering av gang/sykkelveg, vil det bli et sammenhengende tilbud for gående/syklende mellom Manstad og Saltnes. Karakteristikk: Trafikken på denne strekningen har forholdsvis høy hastighet. Vegen er noe svingete og ikke belyst. Det er igangsatt regulering av gang- og sykkelveg på strekningen Saltnes - Kjerre. Planen forventes vedtatt våren Den delen av strekningen som er i Fredrikstad kommune er ca 1,9 km. Det tas sikte på oppstart i Rute 6B Saltnesruta Fra - til Km/t Dagens 6B.1 Fjærå til Saltnesveien 17 6B.2 Saltnesveien 17 til Saltnesveien 84. Belyst etter 500 meter. 6B.3 Saltnesveien 84 til Tatersvingen. 6B.4 Tatersvingen til Råde kommune. standard 80 Blandet trafikk 60 Blandet trafikk 80 Blandet trafikk 60 Blandet trafikk Framtidig standard Tiltaksbehov: 3,5 km GSV Kostnad 22 mill kr GSV Etablere GSV 3,7 GSV Etablere GSV 5,3 GSV Etablere GSV 5,1 GSV Etablere GSV 7,9 35 / 87

59 Rute 6C Kjerreruta Strekning: Ruta går langs fv 4102 fra Manstad til Kjerre. Ruta er ca 0,8 km. Funksjon: Strekningen benyttes som skoleveg. Karakteristikk: Det er tilfredsstillende tilbud for trafikk mellom Manstad og Kjerre. Men for trafikk som skal til Lervik/Skjæløy er dagens løsning ikke tilfredsstillende. Da mangler det 80 meter gang og sykkelveg, ned mot Lervikveien. Rute 6C Kjerreruta Hovenettrute Fra - til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov 80 m GSV Kostnad 0,4 mill kr 6C.1 Kryss Lervikveien Blandet Hs. GSV Etablere 80 m 0,4 - Lervikveien 4A trafikk GSV 6C.2 Lervikveien 4A - 50 H.s GSV H.s GSV Ingen - Antoniskogen 6C.3 Antoniskogen - Kjerre 60 H.s GSV H.s GSV Ingen - 36 / 87

60 37 / 87

61 38 / 87

62 Rute 7 Vikaneruta (Storveien fra Ørebekk - Rød - Slevik Vikane - Mossikkrysset) Strekning: Ruta følger rv 117 fra Ørebekk til Vestre Vikane og videre til Mossikkrysset hvor den møter rute 6 Engelsvikenruta. Ruta er ca 18 km lang. Funksjon: Ruta er ikke ensartet og har derfor ulik funksjon. Gjennom Gressvik og fram til Rød er ruta både viktig som skoleveg, arbeidsveg, lokalveg og turveg. Her er det et potensial mht arbeidsreiser. Lenger ut er ruta først og fremst viktig som skoleveg og turveg. Ruta er her en del av North Sea Cykle Route. Flere av Fredrikstads populære utfartssteder, spesielt på sommeren, ligger langs Onsøykysten, og kan nås ved bruk av denne ruta. Karakteristikk: Rutas karakteristikk varierer en del. Gjennom Gressvik er det i dag et ensidig felles tilbud for gående og syklende. Det er en del trafikk på tvers av Storveien, hvilket betyr at det er viktig med tilstrekkelig mange krysningspunkt samt med god utforming av kryssene. Langs Storveien er det bebyggelse langs vegen. Dette medfører mange avkjørsler som krysser gang og sykkelvegen. Disse bør det ses nærmere på. Det er nylig etablert et fortau på deler av strekningen. Tilbud for syklende er det ikke funnet plass til. Det er i den senere tid etablert fartsreduserende tiltak på strekningen. Utenfor tettbebyggelsen foreslås det å etablere gang/sykkelveg, der det i dag mangler. Rute 7 Vikaneruta Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov - G/S-veg: 8,5 km (På deler av strekningen må det trolig lages en brokonstruksjon 350 m) - fartsreduserende tiltak - kryssutbedringer langs Storveien 7.0 Kryss rv Hs: fortau Tosidig 50 m tosidig GSV 0,3 Storveien 3 GSV 7.1 Storveien Tosidig Tosidig Ingen - GSV GSV 7.2 Storveien 5 - Gressvik 50 V.s. GSV V.s. GSV Utbedre kryssene 5,5 torg 7.3 Gressvik Torg - Nordre Fagerås vei 50 V.s Fortau Blandet Fartsreduserende tiltak Utbedre krysningspunkt ved 0,4 7.4 Søndre Fagerås vei - kryss med Vikerveien 7.5 Kryss med Vikerveien - Rødåsen 7.6 Rødåsen - Vikaneveien Vikaneveien kryss Slevikstranda 7.8 Kryss Slevikstranda - kryss Buvikstranda 7.9 Kryss Buvikstranda - Vikaneveien Vikaneveien 276 til Vikaneveien Vikaneveien Vikaneveien 384 (Mølen) 7.12 Vikaneveien p- plass til Hankø 7.13 P-plass til Hankø - Vikaneveien Vikaneveien Sareptaveien systemskifte VS: GSV Vs: GSV Ingen - Vs. GSV Vs:GSV Ingen - 60 V.s GSV V.s GSV Ingen - 60 Blandet GSV 400 m GSV 2,0 trafikk 70 Blandet GSV 730 m GSV 3,7 50 Blandet GSV 980 m GSV 4,6 50 VS:GSV Vs GSV Ingen - 50 Blandet Vs: GSV 1 km Gang og sykkelveg (På deler av strekningen må det trolig lages en brokonstruksjon 350 m) 16,8 50 GSV GSV - 50 Fortau GSV 280 m GSV 1,4 50 Blandet GSV 70 m GSV 0,4 39 / 87 Kostnad 60,10 mill kr

63 7.15 Sareptaveien Blandet 1000 m GSV 5,0 Fjellberg 7.16 Fjellberg - Mossik Blandet 4000 m GSV 20,0 40 / 87

64 41 / 87

65 42 / 87

66 Rute 7A Vikerruta Strekning: Vikerruta går langs fv 413 fra Ålekilene til Viker. Ruta er ca 2,7 km lang. Funksjon: Ruta er viktig som skoleveg, og som forbindelse mellom Gressvik sentrum (som er definert som områdesenter i ATPNG) og de omkringliggende boligområdene Oksviken og Viker. Karakteristikk: Det er for det meste tilfredsstillende tilbud for syklende langs denne ruta. En mindre utbedring samt utbedring av systemskiftet ved Kryddervegen (hvor gang-/og sykkelvegen skifter side) er anbefalt. I Viker er trafikken såpass liten at blandet trafikk kan tilrådes. Rute 7A Vikerruta Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 7A.1 Vikerveien fra kryss rv kryss Krydderveien Framtidig standard Tiltaksbehov: Mindre utbedring Kryssutbedring 60 V.s GSV V.s GSV Utbedring av GSV ved busstopp før avkjøring til Krossnes. Utbedre kryss med Krydderveien Kostnad 0,3 mill kr 0,3 7A.2 Kryss Krydderveien til Sturødveien 7A.3 Sturødveien - Vikerkilen 60/50 H.s GSV H.s GSV Ingen - 50 Blandet Blandet Ingen - 43 / 87

67 44 / 87

68 Rute 7B Øyenkilruta Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 7B1 Øyenkilveien fra kryss Vikaneveien - Fotenveien 7B.2 Fotenveien - Solbuktaveien Framtidig standard 60 Blandet Ensidig GSV 60/50 Blandet Ensidig GSV Tiltaksbehov: 1500 m GSV Kryssutbedring 1150 m GSV ensidig 5,75 Kostnad 7,5 mill kr 350 m GSV ensidig 1,75 45 / 87

69 46 / 87

70 Rute 8 Floaruta Strekning: Ruta går fra Mosseveien, via gang/sykkelbrua over mot Gressvik og videre mot Ålestranda. Ruta er ca 2,5 km. Funksjon: Ruta er en del av North Sea Cykle Route. Den er svært viktig for trafikk på strekningen Gressvik - sentrum. Gressvik fergested er tilknyttet denne ruta. Karakteristikk: Store deler av ruta følger eksisterende boliggater med lite trafikk. Behov for skilting. Rute 8 Floaruta Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov: Fartsreduserende tiltak Skilting Kostnad (mill) 0,16 mill kr 8.1 Mosseveien - Floabroa GSV GSV Ingen Floabrua/Gangbro - GSV GSV Skifte ut dekke 3 m, ved broa. 0,1 Habekkveien 19 Strekkmetall blir veldig glatt. 8.3 Habekkveien til Gressvikveien. 50 Blandet trafikk Blandet trafikk, Ny skilting av fart 0, Gressvikveien fra kryss Habekkveien - Julius Jacobsensv 8.5 Julius Jacobsensv. Fra kryss Storvn. - Gressvik fergeleie 8.6 Bruket - Gunnelandet - Ålestrandvn. 30 Blandet trafikk 40km/t Blandet trafikk, 30km/t Ingen - blandet Blandet Ingen - 50 Blandet Blandet, hastigh. 40 km/t Endre hastighet fra 50 til 40 km/t. Skilting 0,05 47 / 87

71 48 / 87

72 Rute 9 Kråkerøyruta (Rv 108 Kjøkøy - Kråkerøyveien - Kråkerøy bro) Strekning: Ruta følger stort sett rv 108 fra Kjøkøy til Fredrikstad sentrum. På Nordøstre del av Kråkerøy følger ruta Bjørnebyveien, som går parallelt med rv 108. Ruta er ca 9 km lang. Funksjon: Ruta er en viktig forbindelse både mht arbeidsreiser fra boområdene på Nordre Kråkerøy til sentrum, og mht skoleveg og turveg. Potensialet for arbeidsreisetrafikk er stort, i alle fall for den nordre delen av ruta. Barn på Kjøkøy går i dag på Lunde skole. Dagens tilbud over Kjøkøysundbroa er kun smale fortau. Et gang/sykkelveg-tilbud på denne delen av ruta vil være viktig for å knytte lokalsamfunnet bedre sammen. Det er et viktig trafikksikkerhetstiltak. Karakteristikk: Ruta har skiftende karakter. Deler av ruta (fra Lunde til Fuglevik Li) har sammenhengende gang-/sykkelveg, deler av ruta har i dag kun fortau. Trafikkmengden på strekningen varierer fra kjt/døgn på Kråkerøybro til ca 6000 ved Kråkerøy kirke og ca 4200 ved Kjøkøy. Langs rv 108 fra Fuglevik li til Fredrikstad sentrum er det forholdsvis smalt. Det er flere steder ikke plass til en gang/sykkelveg eller tosidig sykkelfelt. Det er derfor foreslått å bruke boliggatene som går parallelt med riksvegen som hovedsykkeltrasé. Mye av trafikken skal til boligområdene nordøst på Kråkerøy, og må derfor krysse rv 108. Det er viktig å utforme disse krysningspunktene godt. Videre er skilting svært viktig, og da spesielt der det foreslås ikke symmetriske løsninger. Dette gjelder spesielt på strekningen Alshus - Skogveien. Det foreslås en ikkesymmetrisk løsning, med ensidig sykkelfelt og ensidig gang- og sykkelveg samt ensidig sykkelfelt og blandet trafikk i boliggater. Bakgrunnen for dette er ønske om å kunne sykle på samme side av vegen lengst mulig, og dermed begrense antall krysningspunkt på rv 108. Pga stor trafikk og begrenset plass på Kråkerøybro, foreslås det en ny gang- og sykkelbro fra Glommen brygge til Phønixgate. Med ny Bjølstadfjelltunnel og bomstasjon i området anbefales det å lede sykkeltrafikken utenom eksisterende rundkjøring i Vennelystveien/Kråkerøyveien. Kråkerøy sentrum har behov for opprusting. En ny gang- og sykkelbro vil være et godt insitament også i så henseende. Rute 9 Kråkerøyruta (Rv 108 Kjøkøy - Kråkerøyveien - Kråkerøy bro) Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov: GSV: 1300 m (hvorav 250 på Kjøkøybroa og 60 m på ny sykkelbro) Tosidig sykkelfelt: 360 m Ensidig sykkelfelt: 360 m Kryssutbedring: 5 kryss Undergang: 1stk Mindre utbedringer: 9.1 Kjerreveien - Blandet Blandet - Revbakken 9.2 Revbakken - Kjøkøy 80 G/S-veg GSV Forbedre eksisterende anlegg 1,8 bro 9.3 Kjøkøy bro 80 Fortau GSV 250 m GSV som henges på broa 14,0 9.4 Kjøkøy bro - 80 Blandet GSV 920 m GSV 7,7 Trolldalen Undergang ved Trolldalen 9.5 Trolldalen - 60 H.s GSV H.s GSV Sikre GSV ved busslomme ved Lunde - Kråkerøyveien Kråkerøyveien 219 til 80 H.s GSV H.s GSV Utbedre kryss ved Femdal? Barkedalen Barkedalen - Fuglevik Li 1,1 50 V.s GSV V.s GSV Sykkelfelt h.s 250 m ensidig sykkelfelt Utbedring av kryss Fuglevik Li/Kråkerøyveien Kostnad (Mill kr) 54,2 mill kr 49 / 87

73 50 / 87

74 9.8 Fuglevik Lli - Hans 50 Bredt Tosidig 360 m Tosidig sykkelfelt, redusere 2,2 Andersens vei fortau vs sykkelfelt fortausbredde 9.9 Hans Andersens v - 50 Bredt Skille mellom 110 m ensidig sykkelfelt, redusere 0,83 Skogveien fortau vs sørgående og nordgående trafikk - Ensidig sykkelfelt vs - Blandet trafikk i Skuteveien fortausbredde. Skilting Utbedre kryss med Skogveien 9.10 Skogveien - Bekkhus Blandet Blandet Skilting 0,05 trafikk 9.11 Bekkhus - Tursti Tursti - Bjørnebyveien 9.12 Bjørnebyveien/ Prestegårdsveien Blandet trafikk Blandet Utbedre kryss Sagmesterveien/ Damveien/ 0, Prestegårdsv. - Glommen brygge 9.14 Glommen brygge - Phønixgt 9.15 Kråkerøy sentrum fra Glommen brygge - Løypeveien 9.16 Løypeveien - fra Rv 108 til Ulvedalen 9.17 Ulvedalen - Prestegårdsveien Kråkerøyveien GSV GSV Ingen - Ingen GS-bro Ny GS-bro (elvebredden er ca 30 m) ca 60 m Ingen GSV Krysning rv m GSV Utbedre krysningspunkt Blandet Blandet Opphøyd gangfelt - Blandet Blandet Utbedre kryss Ulvedalen/Rv 108 0,5 25,0 0,7 Kryss Rv 108/Damveien 51 / 87

75 52 / 87

76 Rute 10 Enhuusruta (Rv 108 Kråkerøyveien - Enhusveien - Rødsveien - Gangbroa) Strekning: Ruta går langs fv 453 fra Kråkerøy kirke til gangbroa over Vesterelva. Ruta er ca 3,4 km lang. Funksjon: Ruta er viktig som skoleveg til Kråkerøy ungdomsskole og Rød barneskole. I dag er ruta en viktig trase for sentrumsrettet trafikk fra boligområdene langs Langøyveien, Glombo og Nordre deler av Kråkerøy. For befolkningen langs Langøyveien og Glombo vil viktigheten av ruta trolig avta med utbedring av rute 11. Karakteristikk: Ruta har i dag blandet standard. Det mangler tilbud langs fv 453 mellom Rød skole og Kråkerøy ungdomsskole. Denne strekningen blir i liten grad brukt som skoleveg, da det eksister en turveg mellom skolene, som i stor grad dekker dette behovet. Strekningen er imidlertid viktig som del av et turvegnett mot Enhuuskilen og utfartsområdene på sørvestre deler av Kråkerøy. Strekningen er regulert som en del av rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse. Fra Rød skole til Glomboveien er det i dag tilfredsstillende tilbud. I hht reguleringsplan skal det etableres en planskilt krysning ved Glomboveien. I Rødsveien er det i dag en forholdsvis nyetablert fortausløsning. Når hele prosjektet rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse er realisert, (hvilket innebærer tunnel gjennom Åsgårdsfjellet), skal Rødsveien stenges for gjennomgangstrafikk. Det anbefales å legge til rette for blandet trafikk på denne delen av strekningen. Dette medfører behov for godt utformet systemskifte ved overgang gang/sykkelveg - blandet trafikk. Rute 10 Enhuusruta (Rv 108 Kråkerøyveien - Enhusveien - Rødsveien - Gangbroa) Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 10.1 Kråkerøyveien - Kråkerøy ungdomskole 10.2 Kråkerøy ungdomskole til Enhusveien Enhusveien 31 til Rød skole 10.4 Rød skole - Enhuusvn Enhuusvn. 4 - Rødsveien Blandet trafikk Framtidig standard Tiltaksbehov: 3 underganger 2 kryss som skal utbedres 530 m GSV H.s GSV H.s GSV Utbedre undergangen med Kråkerøyveien i tråd med reg.plan for rv 108 V.s GSV Tiltak i tråd med reg.plan for rv 108: - Undergang - Forskyvning av vegtrase, g/s-veg på deler av eksisterende veg. Ca 530 m Kostnad (mill) 26,9mill 80 V.s GSV V.s GSV Undergang ved Rød skole 11,3 50 V.s GSV V.s GSV Ingen - 50 H.s GSV Kryssing i plan Rødsveien 33 - Sofus Sørensens v Bjølstadveien Blandet trafikk H.s GSV Planskilt kryssing 60 H.s. Fortau Blandet trafikk Blandet trafikk Tiltak i tråd med reg.plan for rv 108: - Undergang - Noen meter g/s-veg h.s Hastighetstiltak Kryssutbedring ved systemskifte - Oppstramming av kryss Bjølstadvn/Vennelystveien - Skilting av trase 9,4 4,3 0,5 0, Bjølstadvn. - Gangbroa 10.9 Plassen foran gangbroa Blandet trafikk på p- plass G/S-veg Blandet trafikk Endelig utforming avh. av hvordan plassen formes Gangbro gangbro gangbro Ingen Etablere GSV på lokk over Bjølstadforbindelsen i tråd med pågående regulering. 1,0 53 / 87

77 54 / 87

78 Rute 11 Langøyruta (Langøya bedehus - Liveien - Glomboveien - over FMV - K.G. Meldahlsvei - Gangbroa) Strekning: Ruta går fra bedehuset på Langøya langs fv 454 (Langøyveien) fram til Jøtul. Deretter følger den dels eksisterende boliggater og dels langs jordekant mot Glombo, videre langs Glomboveien over FMV og videre langs eksisterende boliggate KG. Meldahlsvei. Ruta er ca 5 km lang. Funksjon: Ruta er en viktig trase mht sentrumsrettet trafikk fra bolig og næringsområdene på Langøya, Glombo og mot sentrum. Karakteristikk: Ruta er forholdsvis flat, og vil være en raskere veg mot sentrum enn langs rute 10 Enhuusruta. Standarden varerier fra gang- og sykkelveg, boliggate til ikke eksisterende tilbud. Store deler av ruta er regulert. Rute 11 Langøyaruta (Langøya bedehus Liveien Glomboveien over FMV K.G. Meldahlsv Gangbroa) Fra til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov: GSV ensidig : 2,1 km GSV tosidig: 520 m Kryssutbedring: 1 Nytt kryssingspunkt i plan: 3 Ny Planskilt kryssing: 2 Kostnad (mill) 39,05 mill kr 11.1 Langøya bedehus Jegerveien 11.2 Jegerveien - Festningsveien 11.3 Festningsveien - Fjellveien jordekant fram til Liveien 50 Blandet Ensidig fortau Blandet Hastighetsreduksjon til 40 km/t - 50 V.s GSV V.s GSV Forbedre kryss 0,3 Gyteskjær/Langøyveien 0,3 Bedre sikring av overgang Blandet i Festningsvn. Dyrka mark fram til Liveien 11.4 Liveien Blandet trafikk 11.5 Liveien Glomboveien Glomboveien 23 - Ny veg til Glombo 11.7 Ny veg til Glombo fra Glomboveien trasé for framtidig rv Trasé for framtidig rv 108 fram til Bjølstadforbindelsen 11.9 Trase for rv 108 ny Kråkerøyforbindelse: ny Kråkerøybro Festningsveien Skolebakken GSV GSV 330 m 1,65 Blandet trafikk 240 m Sikre kryssing av Ilebakken (Liveien) 0,3 Dyrka mark GSV 520 m GSV 2,6 Ikke veg, men mulig å sykle Ikke veg, men mulig å sykle GSV Krysningspunkt i plan 190 m GSV G/S-veg Løsning i tråd med reg.plan for Ny veg til Glombo m G/S-veg Tosidig gsv Løsning i tråd med reg.plan for rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse: m Tosidig g/s-veg - Undergang ved kryss med Bjølstadforbindelsen Fortau Løsning i tråd med reg.plan for rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse: - Tosidig fortau i tilknytning til broa KG. Meldahlsvei Blandet Løsning i tråd med reg.plan for - Bjølstadforbindelsen G.A. Stouslands vei GSV 30m GSV 0, Bjølstadforbindelsen Tosidig Løsning i tråd med reg.plan for 2,0-1,1 7,2 16, / 87

79 fra rv 108 G.A. Stouslandsvei Bjølstadforbindelsen fra G.A Stouslands vei g/s-veg Ensidig g/s-veg Bjølstadforbindelsen. 200 m tosidig GSV Løsning i tråd med reg.plan for Bjølstadforbindelsen 80 m ensidig g/s-vei 0,5 56 / 87

80 57 / 87

81 58 / 87

82 Rute 12 Østsiden (Fra Ferjested Gamlebyen - Ferjested Sellebakk) Strekning: Ruta går langs østsiden av Glomma fra ferjestedet i Gamlebyen til Sellebakk. Ruta er ca 3,5 km. Funksjon: Ruta er en viktig trase for arbeidsreiser mellom sentrum og Østsiden. Sett i lys av framtidig utvikling av Sorgenfriområdet vil rutas viktighet bli ytterligere forsterket. Karakteristikk: Ruta er et alternativ til rute 13, som går i mer trafikkbelastet område, og Glommastien som går langs vannet. Rutene supplerer hverandre og ønsker man sommerstid å velge et mer roligere tempo på denne strekningen, vil Glommastien være et grønt alternativ. Rute 12 har forholdsvis bra standard i dag, men trenger noen utbedringer som reasfaltering, oppmerking og skilting. Rute 12 Østsiden Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 12.1 Ferjested Gamlebyen til trapp ved vollanlegg GSV (turveg) Framtidig standard GSV (turveg) Tiltaksbehov Etablere sykkelrampe Belysning Asfaltere fartshumper 200 m GSV Kostnad (mill kr) 1,2 mill Ingen Trapp langs vollanlegg GSV (turveg) 12.3 Glommastien - Prestelandet til kryss med Blandet Nabbetorpveien. trafikk GSV (turveg) Blandet trafikk Sykkelrampe, se foto 0,8 Ingen Nabbetorpveien til Enggata Hs GSV Hs GSV Skilting Enggata Lundheimsveien 30 Hs GSV Hs GSV Reasfaltering 0, Lundheimsveien Capjonbakken Blandet Blandet Åpne bom for syklister 0,05 Skilte for syklister i blindvei 12.7 Capjonbakken Galtungveien 50 Hs GSV Hs GSV Skilting 0, Galtungveien - Emil Mørchsvei - Høvleriveien 50 GSV GSV Nylig opparbeidet GSV i samsvar med reguleringsplan for Emil Høvleriveien til ferjested Selbak 50 Blandet trafikk Blandet trafikk, 30km/t Mørchs vei 1, 200 m Hastighetsreduserende - 59 / 87

83 60 / 87

84 Rute 12A Prestelandet Strekning: Ruta går fra brohodet til Prestelandet og knytter seg til rute 12. Ruta er ca 0,5 km lang. Funksjon: Ruta er en snarvei mellom rute 12 Østsiden og rute 14 Skjebergruta. Det vil si en snarvei for de som skal i retning Begby Gamlebyen/Gamlebyferga. Karakteristikk: Store deler av ruta er tilfredsstillende. På strekningen ved Gudevold barnehage foreslås det mindre tiltak. Skilting er viktig, da dette er en snarvei som forbinder to hovedruter. Rute 12 A Prestelandet Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 12 A. 1 Fra brohodet til undergang Fr.stad bro 12 A. 2 Fra undergang Fredrikstad bro/spinneriveien til Gudevold barnehage 12 A.3 Gudevold barnehage til kryss Mossinsgate 12 A.4 Mossinsgate til Nabbetorpveien Framtidig standard Tiltaksbehov Hastighetsreduserende Fjerning av saksebom Skilting Kostnad (mill kr) 0,11 mill GSV GSV Fjerning av vegetasjon - Blandet trafikk Blandet trafikk, 30km/t Skilting av fart, fartshumper Belysning i undergang GSV GSV Fjerning av saksebom 0,01 GSV GSV Ingen - 0,1 61 / 87

85 62 / 87

86 Rute 13 Øra - Årum Strekning: Ruta går langs rv 111 fra Øra til Årum. Ruta er ca 15 km lang. Funksjon: Øra er et område med mange arbeidsplasser. Den søndre delen av ruta er derfor viktig mht arbeidsreiser til og fra dette området. Det har fra næringene i området vært ytret ønske om gang og sykkelveg på de deler av denne strekningen som i dag ikke har tilfredsstillende tilbud. Strekningen mellom Sellebakk og rv 110 er også viktig mht arbeidsreiser til/fra sentrum. I likhet med rute 12 vil denne ruta betjene Sorgenfriområdet. Ruta har også en viktig funksjon mht interntrafikk på Østsida. Gode krysningspunkt med sidegatenettet er i så henseende viktig. På Årum har ruta funksjon som skoleveg. Karakteristikk: Trafikkmengden, tungtrafikkandelen og andel gjennomgangstrafikk på ruta varierer. På Habbornveien er tungtrafikkandelen stor. Fra rv 110 til Torp går ruta gjennom tett bebygd område, med bolig- og næringsområder på begge sider av vegen. Ruta går gjennom et forholdsvis flatt og åpent terreng. Fra Torp til Årum sammenfaller ruta med Glommastien og North Sea Cykle Route. Ved Innbyggerne på Torp ønsker planskilt kryssing ved Prix. Dette vil være med på å redusere rv 111 som barriere, og er først og fremst viktig mht lokaltrafikk. Rute 13. Øra - Årum Fra - til Km/t Dagens standard 13.1 Sydende Øra til Løytnant Dons vei 13.2 Fra Løytnant Dons vei til Fru Ingers gt Fru Ingers gt. Til kryss Rv 110-Rv Langs Rv 111 fra kryss m. rv110 til Lundheimveien 13.5 Lundheimveien - Borgeveien 13.6 Borgeveien - Sarpsborgveien 410A 13.7 Sarpsborgveien 410A til Torpegata Blandet trafikk 60 Blandet trafikk Framtidig standard Blandet trafikk V.s. GSV Tiltaksbehov Etablere GSV - sum 1960 m Undergang rv 110 Etablere fotghengerfelt Oppstarmming av kryss Hastighetsreduserende Undergang rv 111 Torp Prix Etablere GSV som sammenføyes med GSV fra Fru Ingers gt m V.s. GSV V.s. GSV Ingen - V.s. GSV V.s. GSV Etablere undergang Rv ,0 V.s. GSV V.s.GSV Dårlig sikt i kryss Grårudveien. 0,2 Stramme opp kryss. 60 V.s. GSV V.s. GSV Fotgjengerfelt over Strykerveien. 0,3 V.s GSV/ Fortau/ Veiskulder V.s GSV Etablere GSV der dette mangler m. Stramme opp kryss ved Torp I.L Kostnad (mill kr) 24 mill kr - 5,0 2,0 63 / 87

87 64 / 87

88 Kryss Sarpsborgveien 13.8 og Torpegata langs Torpegata frem til P.L.Kolstadsvei P.L Kolstadsvei til Torpebergveien Torpebergveien til Pålløkka på Glommastien Pålløkka på Glommastien videre til Moumgaten Moumgaten til kryss ved Vestengata Fra Vestengata til Sarpsborgveien Sarpsborgveien Kilevoldveien Kilevoldveien 34 - Årum skole Årum skole over skoleplass - under Sarpsborgveien - Vardeveien frem til undergang E Under E6 ut Vardeveien ved Bilet 30 Blandet trafikk 30 Blandet trafikk 60 V.s GSV Undergang V.s. GSV Undergang Blandet trafikk, 30km/t V.s GSV Undergang Etablere GSV 170 m Undergang ved Prix Ingen - Ingen - 60 V.s GSV V.s GSV Ingen - 70 V.s GSV V.s GSV Ingen - 60 V.s GSV V.s GSV Reasfaltering V.s GSV V.s GSV Ingen - 30 V.s GSV V.s GSV Ingen - 50 Blandet trafikk GSV GSV Ingen - Blandet trafikk, 30km/t 5,4 Hastighetsreduserende 0, Bilet til Moltebergveien Moltebergveien til Sarpsborgveien H.s GSV H.s GSV Ingen - 50 H.s Fortau H.s GSV Fotgjengerfelt over Moltebergveien Etablere GSV 100 m 0,5 65 / 87

89 66 / 87

90 Rute 14 Skjebergruta ( Fra undergangen ved St.croix - Fredrikstadbro - rv 110 til kommunegrensen v. Skjærviken ). Strekning: Ruta går fra sentrum ved St.croix over Fredrikstadbro og videre langs rv 110 fram til kommunegrensen ved Skjærviken. Ruta er ca 10 km lang. Funksjon: Ruta er innfarten til sentrum fra øst, og derfor en viktig trase mht arbeidsreiser. Viktigheten øker jo nærmere sentrum man kommer. Med økt utbygging på Østsiden av Glomma vil rutas viktighet øke ytterligere. Karakteristikk: Ruta er, med unntak av Fredrikstadbroa, forholdsvis flat. Den varierer fra å være bygate til veg i spredt bebyggelse. Trafikkmengden varierer også veldig. Med innføring av sambruksfelt på Fredrikstadbroa har situasjonen for syklende blitt betydelig forverret. Syklistene og gående må nå dele det smale fortauet, dersom man ikke velger å sykle i kjørebanen. Å sykle i kjørebanen oppleves ikke særlig behagelig, spesielt ikke opp brua. Biltrafikken kommer nært innpå. I framtidig løsning bør det, om mulig, legges til rette for en påhengt gang- og sykkelveg på nordsiden av broa. Nordsiden av broa anbefales da det samsvarer med dagens løsning på strekningen brohodet Begby. Videre bør gang- og sykkelvegløsningen videreføres så langt ned mot St.croix- krysset som mulig. På strekningen brohodet Begby er det ensidig gang- og sykkelveg. Dette er i prinsippet god nok løsning. Akkurat ved brohodet er ikke dagens løsning særlig god for de som sykler fort. Dette skyldes krapp kurvatur. Med en påhengt gang- og sykkelveg på nordsiden av broa, vil dette bedres. Fra Begby til Borge skole er det i dag ikke tilrettelagt. Fra Borge skole til kommunegrensen er det tilfredsstillende standard. Skilting er viktig for å muliggjøre riktig trasevalg. Rute 14 Skjebergruta (Fra undergangen ved St.croix - kommunegrensen v. Skjærviken) Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov 2840 m GSV 740 m Gang-/sykkelbane i bro over Glomma 5 Kryssutbedringer Kostnad (mill kr) 14.1 Undergang v. rv St.croix gt St.croixgt Rundkjøring v Brønneløkkveien 14.3 Rundkjøring v. Brønneløkkveien - brohodet på vestsiden 14.4 Fredrikstad bro fra brohodet på vestsiden - brohodet på Østsiden 14.5 Brohodet på Østsiden Spinneriveien 49,3 mill kr Tosidig GSV Tosidig GSV Speil og oppmerking - VS. Fortau Hs. GSV Fortau 60 Tosidig fortau VS. Fortau Hs. GSV GSV venstre side Ensidig GSV venstre side Ingen m GSV 6,6 - henge på en 740 m gang- og sykkelveg på utsiden av dagens bro. fortau Ensidig GSV 90 m GSV Må føre GSv bak bussholdeplass 30,0 0,6 67 / 87

91 Dagens snarvei mellom Bussholdeplass ved broholdet på Østsiden og Spinneriveien 14.6 Spinneriveien - Rv 110 bak Fasvo 14.7 Rv 110 fra FASVO - Rv 111 P-plass i dag, ikke tilrettelagt GSV 100 m GSV 0,5 GSV v. side GSV v. side Ingen Rv 110 Haldenveien: Undergang v rv 111 Sarpsborgvn - undergang Begby skole 14.9 Rv 110 Haldenvn:. Undergang v Begby skole - kryss Begbyvn 60 Vs. GSV Vs. GSV Utbedre krysningspunkt ved Helneveien og Olav Kyrresvei. 60 Tosidig GSV Tosidig GSV Ingen - 0, Rv 110: kryss Begbyvn - Borge gravlund 70 Blandet trafikk h.s: GSV 1,5 km GSV 7, Rv 110: Borge gravlund - Snarvei til Borge Barneskole Rv 110: Snarvei til Borge barneskole - Grimstadveien Rv 110: Borge Barneskole - Hunnbakken Rv 110: Hunnbakken Kommunegrensen 60 Blandet GSV 350 m GSV Kryssutbedring v Borgeveien Blandet Ensidig GSV 50/60 H.s.: GSV Hs: GSV Kryssutbedri ng ved Hunn søndre 280 m Ensidig GSV Kryssutbedring Grimstadveien 2,0 1,6 Kryssutbedring ved Hunn søndre 0,2 50 Vs: GSV Vs: GSV Ingen - 68 / 87

92 Rute 14 A Kjølsund (Kjølsund - Borge skole) Strekning: Ruta går langs fv 532 fra boligområdet på Kjølsund til Borge skole. Funksjon: Ruta er primært skoleveg til/fra Borge barneskole. Karakteristikk: Ruta har i dag gang- og sykkelveg. Det foreslås å forlenge denne helt fram til innkjøring til boligfeltet på Kjølsund. Rute 14 A Kjølsund (Kjølsund - Borge skole) Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 14A.1 Grimstadveien fra Fiskerveien til Notveien 19b 14A.2 Grimstadveien fra Notveien 19 b - Borge barneskole 14A.3 Borge barneskole til Haldenveien Framtidig standard Tiltaksbehov 140 m GSV 80 Ingen H.s GSV Etablere 140 m GSV helt fra Fiskerveien og til Notveien 19b 80 Hs.GSV Hs.GSV 30 H.s GSV/ Fortau H.s GSV Kostnad 0,7 mill kr 0,7 69 / 87

93 70 / 87

94 Rute 15 Torsnesruta Strekning: Rute 15 går langs rv 107 fram til Torsnes skole. Ruta er ca 6 km lang. Funksjon: Ruta er forbindelsen mellom Torsnes og sentrum, Øra og Østsiden for øvrig. Deler av ruta er også viktig som skoleveg. Karakteristikk: Bare en kortere del av ruta har et tilbud for syklende i dag. Hastigheten langs ruta er forholdsvis høy. ÅDT er ca Store deler av ruta ligger utenfor tettbygd strøk. Gang og sykkelveg anses derfor som riktig tiltak. Rute 15 Torsnes (Torsnesveien fram til Torsnes skole) Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 15.1 Habornveien - Oldenborgveien 15.2 Oldenborgveien - Bjerringløkka 15.3 Bjerringløkka til Torsnesveien Torsnesveien Skalle 15.5 Skalle - Toresvei ved Torsnes Skytebane Tores vei fra Torsnesveien - Tores vei Tores vei 22 - Toresvei Toresvei 13 til Torsnes skole. Framtidig standard Tiltaksbehov: GSV:4,2 km Skilting: Kostnad 21 mill kr 50 Blandet GSV Etablere GSV 3,3 trafikk 80 Blandet GSV Etablere GSV 2,5 trafikk 80 Blandet GSV Etablere GSV 4,4 trafikk 60/80 Blandet GSV Etablere GSV 10,8 trafikk 60 V.s GSV GSV Ingen - Blandet trafikk Blandet Skilting GSV GSV Ingen - Blandet trafikk Blandet trafikk Skilting 71 / 87

95 72 / 87

96 Rute 16: Gamlebyruta (Fergestedsveien - Gamlebyen - Habornveien) Strekning: Rute 16 følger det kommunale vegnettet fra sentrum øst, over Glomma, til Gamlebyen og videre til Kongsten og Habornveien. Ruta er 1,9 km hvorav 150 m fergestrekning. Funksjon: Ruta er forbindelsen mellom sentrum og Gamlebyen, Østsiden og Øra dersom man ikke ønsker å benytte Fredrikstad bro. Ruta passerer Sentralsykehuset i Østfold, som er en av byens største arbeidsplasser. Karakteristikk: Ferjestedsveien og gatene i Gamlebyen har forholdsvis lite trafikk, og innbyr ikke til høy hastighet. En løsning med blandet trafikk anses derfor som tilstrekkelig. Langs Torsnesveien benyttes eksisterende tilbud. Frekvensen på fergene er avgjørende for i hvor stor grad ruta blir brukt. Utformingen av ferga bør på sikt være slik at den muliggjør mer effektiv på- og avstigning med sykkel. Krysset Gamlebyveien/Torsnesveien må det ses nærmere på. Rute 16 Gamlebyruta Fra - til Km/t Dagens standard 16.1 Phønixgt og videre Ferjestedsveien fram til ferjestedet Framtidig standard Tiltaksbehov: Hastighetsreduserende tiltak, 1 kryssutbedring, skilting 50 Blandet Blandet Skilting Hastighetsreduserende tiltak 16.2 Ferje over Glomma Kontinuerlig Kontinuerlig Annen og mer effektiv fergedesign 16.3 Gamlebyen ferjested til kryss Gamlebyveien Torsnesveien Kryss Gamlebyveien og Torsnesveien - Motell ved Kongsten fort 30 Blandet trafikk Blandet trafikk, 30km/t Annen og mer effektiv fergedesign - Skilting 0,1 H.s GSV GSV Krysset må utbedres. 0,8 Kostnad 1,4 mill kr 0, Motell ved Kongsten fort - Habornveien V.s GSV V.s. GSV Ingen - 73 / 87

97 74 / 87

98 Rute 16A: Nabbetorp (Nabbetorpveien - Gamlebyveien - Heibergsgt) Strekning: Rute 16A følger det kommunale vegnettet på Nabbetorp. Ruta er ca 1 km. Funksjon: Ruta er tverrforbindelsen mellom rute 16 Gamlebyruta og rute 12 Østsidenruta. Den passerer arbeidsplasser og studieplasser på Nabbetorp. Karakteristikk Ruta har ganske godt tilbud for syklende, den oppleves imidlertid ikke sammenhengende da det ikke er noe tilbud inn mot gravlunden. Gamlebyveien må derfor krysses to ganger dersom man skal fra Nabbetorpveien til Gamlebyen. Ideelt sett burde det vært tosidig gang- og sykkelvegløsning, i og med at det er tilbudet videre langs Heibergsgate. Pga plassmangel er det ikke mulig med tosidig gang og sykkelveg. Det foreslås derfor ensidig sykkelfelt i tillegg til dagens gang- og sykkelveg. Skilting blir viktig. Rute 16A: Nabbetorp Fra - til Km/t Dagens standard 16A.1 Nabbetorpveien kryss med Prestelandet 16A.2 Nabbetorpveien fra kryss Prestelandet til Gamlebyveien 16A.3 Gamlebyveien fra Nabbertorpveien til Torsnesveien 16A.4 Heibergsgate fra Torsnesveien - Skippergata Framtidig standard Tiltaksbehov Sykkelfelt: 290 m Skilting: Utbedre kryss Gamlebyveien - Torsnesveien og kryss Gamlebyveien - Nabbetorpveien Kostnad (mill kr) 1,28 mill kr 50 V.s GSV V.s GSV Skilting 0,03 H.s GSV H.s GSV Skilting Utbedre kryss med Gamlebyveien 50 V.s GSV H.s Fortau 50 Tosidig GSV Vs: GSV Hs: sykkelfelt Tosidig GSV Sykkelfelt: 290 m Utbedre kryss med Torsnesveien Ingen - 0,05 1,2 75 / 87

99 76 / 87

100 Rute 17 Begbyveien (Sellebakk fergested Haldenveien) Strekning: Rute 17 følger Begbyveien som er en kommunal veg. Ruta er ca 2 km. Funksjon: Ruta er tverrforbindelsen mellom rute 13 Øra/Årum og rute 14 Skjebergruta. Videre er den en viktig forbindelse mellom boligområdene på Begby, Kjølbergsskogen og områdesenteret Sellebakk. Ved evt. gjenåpning av ferjestrekningen Sellebakk - Lisleby, er traseen en viktig atkomst til ferjeleiet på Sellebakk. Karakteristikk Deler av ruta har gang- og sykkelveg med tilfredsstillende standard. Det er nylig bygd fortau på strekningen Sarpsborgveien Begbyveien 67, da en annen løsning var vanskelig realiserbar. En løsning med blandet trafikk anbefales på parsellen som ligger på Sellebakk, da trafikkmengdene tilsier at dette er tilrådelig. Rute 17 Begbyveien (Sellebakk fergested - Haldenveien) Fra - til Km/t Dagens standard 17.1 Sellebakk Ferjeleie - Begbyveien 17.2 Begbyveien - Løentorget 17.3 Løentorget - X Rv 111 Sarpsborgvn. - Roald Amundsens vei 17.4 Roald Amundsens vei - Nordre Kongsvei 17.5 Nordre Kongsvei - Rv 110 Haldenveien 50 Blandet trafikk 50 Fortau, begge sider 50 Tosidig Fortau 60 Fortau fram til Begbyveien 67, deretter ensidig GSV Framtidig standard Blandet trafikk, 30km/t Blandet trafikk, 30km/t Blandet trafikk, 30 km/t Blandet trafikk fram til Begbyveien km/t, deretter ensidig GSV Tiltaksbehov 1100m GSV 1 Undergang Endre hastighet Endre hastighet fra km/t Skilting av fart Endre hastighet fra km/t Skilting av fart Kostnad (mill kr) 5,1 mill kr 0,05 0,05 Undergang 5,0 V.s. GSV V.s GSV Ingen / 87

101 78 / 87

102 Rute 18 Borgeveien (Haldenveien - Borgeveien - Selbak Ferjeleie) Strekning: Rute 18 følger rv 113. Ruta er ca 3,3 km. Funksjon: Ruta er tverrforbindelsen mellom rute 13 Øra/Årum og rute 14 Skjebergruta. Videre er den en viktig forbindelse mellom boligområdet Kjølbergskogen og områdesenteret Selbak. Ruta passerer Borge ungdomsskole og Borgehallen. Ved evt. gjenåpning av ferjestrekningen Selbak - Lisleby, er traseen en viktig atkomst til ferjeleiet på Selbak. Karakteristikk: Deler av ruta har gang- og sykkelveg med tilfredsstillende standard. Tiltakene som foreslås, tar utgangspunkt i disse eksisterende løsningene. En løsning med blandet trafikk anbefales på parsellen som ligger på Selbak, da trafikkmengdene tilsier at dette er tilrådelig. Rute 18 Borgeveien (Haldenveien - Borgeveien - Selbak Ferjeleie) Fra - til Km/t Dagens standard 18.1 Borgeveien: Fra Haldenveien til Jotneveien 18.2 Borgeveien: Fra Jotneveien til Borge ungdomsskole 18.3 Borgeveien: Fra Borge ungdomsskole -Roald Amundsensvei 18.4 Borgeveien: fra Roald Amundsensv undergang rv 111 Framtidig standard Tiltaksbehov: GSV: 290 m Hastighetsreduserende tiltak Skilting 1,2 80 V.s. GSV V.s. GSV - 50 V.s. GSV V.s. GSV Reasfaltering og bedre sikt utkjøring Ymersvei 40 V.s Fortau P-plass, noe GSV V.s. GSV Etablere 110 m GSV 0,6 V.s Fortau Vs. GSV 100 m GSV 0,5 Utbedre kryss med Roald Amundsens vei 18.5 Undergangen rv 111 Ingen - Kostnad (mill) Sarpsborgveien til Borgeveien Borgeveien 9 til Selbak ferjeleie 50 Blandet trafikk Fortau, begge sider Blandet trafikk, 30km/t Blandet trafikk, 30km/t Skilting av fart 0,05 Skilting av fart 0,05 79 / 87

103 80 / 87

104 Rute 19 Trosvik / Trara- ruta (Gluppeveien - Onsøyveien - Knipleveien Traraveien) Strekning: Rute 19 går fra Ambjørnrød til Trosvik via Christianslund og til Trara. Ruta følger de lokale samlevegene Gluppeveien, Onsøyveien, Knipleveien og Traraveien. Ruta er ca 4,4 km lang. Funksjon: Ruta går mer eller mindre parallelt med hovedvegnettet (rv 110 og rv 109) på strekningen Seut Leie. Ruta vil betjene trafikk mellom de sentrumsnære boligområdene nord for innfartsåra rv 110, og boligområdene vest for rv 109, samt sentrumsrettet trafikk. En godt utformet rute vil kunne bidra til å redusere antall korte bilturer i området. Dette er biltrafikk som i dag bidrar til å belaste boområdene og sentrumsgatenettet. Ruta er skolevei for mange barn og unge, da Trosvik skole, Trara skole og Fredrik 2. Videregående skole ligger langs ruta. Karakteristikk: Ruta er i svært liten grad tilrettelagt for sykling i dag. Skiltet hastighet er i hovedsak 50 km/t. Store deler av ruta har tosidig fortau. Det er vanskelig å få til en enhetlig utforming av denne ruta. Ideelt sett burde det vært tosidig sykkelfelt på hele ruta. Dette er vanskelig å få til, spesielt på strekningen Veumveien Trara skole. Her ble det for få år tilbake etablert 2-sidig fortau. Kjørebanen er i dag ca 6,5 m. Det anses ikke som realistisk å endre på dette gatetverrsnittet. Vi anbefaler derfor at det på denne strekningen legges til rette for blandet trafikk. Skiltet hastighet bør derfor settes til 40 km/t. På strekningen fra nyetablert rundkjøring ved Onsøyveien til Veumveien varierer gatetverrsnittet veldig. Det er både tosidig fortau, ensidig fortau og ensidig GSV, tosidig GSV. Vi har valgt å bygge videre på en løsning med tosidig GSV. Inn mot Christianslundkrysset er det begrenset plass. Det foreslås her blandet trafikk. Systemskiftet må markeres tydelig. Det er naturlig at dette skjer ved broa over Veumbekken. Hastigheten må reduseres, hvilket også vil være naturlig inn mot rundkjøringen. I Onsøyveien fram mot kryss med Knipleveien foreslås blandet trafikk. Her er det i hovedsak lokaltrafikk. I Traraveien, på strekningen Glemmengata Åsebråtveien, foreslås tosidig sykkelfelt. I og med at det også foreslås tosidig sykkelfelt i Glemmengata, vil trafikk man med dette oppnå en enhetlig løsning for trafikk til/fra Trara sentrum. Rute 19 Trosvik / Trara (Onsøyvn Kniplevn - Traravn) Fra - til Km/t Dagens standard 19.1 Ambjørnrødveien, gjennom skogholt 19.2 Gluppeveien 68 Gluppehavna 19.3 Gluppehavna - Gluppeveien Gluppeveien 18 Industriveien 19.5 Jernbaneundergang ved Mosseveien - kryss Framtidig standard Tiltaksbehov: Ensidig GSV: 80 m Tosidig GSV: 50 m Sykkelfelt tosidig: 580 m Sykkelfelt ensidig: 330 m Hastighetsred. tiltak Kryssutbedringer Kostnad (mill) 10,1 mill kr - Tursti Tursti Ingen - 50 Blandet Blandet Skilting av fart 0,05 50 Blandet Blandet Skilting av fart Blandet Blandet Skilting av fart 0.05 GSV GSV Ingen - 81 / 87

105 Industriveien 19.6 Onsøyveien fra kryss Industriveien - kryss Belsbyveien Onsøyveien fra kryss Belsbyveien - kryss Knipleveien 19.4 Knipleveien fra kryss Onsøyvn - Unnebergveien 19.5 Kniplevn. Fra Unnebergvn - Merkurvn Knipleveien langs Merkurvn 19.7 Knipleveien fra Merkurvn - kryss Aaswangs v Knipleveien fra kryss Aas-wangs v. - kryss Veumveien 19.9 Kniplevn. Fra Veumvn - Bjørndalsvn Kniplevn fra Bjørndalsvn. - Valkyriegt Forbi Trara skole - kryss Glemmengt Kniplevn ved kryss Traraveien Traravn. fra kryss Glemmengt - Freskovn Traravn. fra kryss Freskovn - fotgj.overgang ved Fremskridt Traravn. fra fotgj. overgang v Fremskridt - Fremskridt Trarvn fra kryss Fremskridt - Trarastien Traravn fra kryss Trarastien - kryss Åsebråtvn Traravn. Fra kryss Åsebråtvn. - rv V.s Fortau Blandet trafikk, 40km/t 30 V.s Fortau Blandet trafikk, 30km/t 50 V.s Fortau, Hs: Fortau 50 V.s GVS H.s Fortau 50 GSV begge sider 50 Vs. GSV H.s Fortau 50 Fortau begge sider Fortau begge sider Fortau begge sider H.s: fortau Vs: GSV H.s: fortau Vs: GSV 50 Tosidig Fortau, opphøyd gangfelt Fortau begge sider V.s GSV H.s GSV V.s GSV Vs Fortau Ny skilting av fart 0,05 Ny skilting av fart 0,05 Tosidig GSV Tosidig GSV 50 m 0,5 V.s GVS Hs GSV GSV begge sider Vs. GSV H.s Fortau Hs: GSV 80 m 0,4 Ingen - Utbedre krysningspunkt, Fartsreduserende tiltak 0,3 Blandet Fartsreduserende 0,3 Blandet trafikk, 40km/t Blandet trafikk, 30km/t H.s: fortau Vs: GSV Blandet Tosidig sykkelfelt Tosidig sykkelfelt Tosidig sykkelfelt Tosidig sykkelfelt Vs: GSV, Hs: sykkelfelt Tosidig sykkelfelt Blandet Blandet, 40 km/t Skilting av fart, fartshumper 2,0 Skilting av fart 0,05 Transportsyklist vil sykle i 0,3 vegbanen. Sikre godt systemskifte ved kryss Glemmengata Tosidig Sykkelfelt 40 m 0,3 Sikre godt systemskifte ved overgang til sykling i vegbanen Tosidig sykkelfelt 100m 0,6 Tosidig Sykkelfelt 160 m 1,0 Utbedre kryss Tosidig sykkelfelt: 30 m 0,3 Ensidig sykkelfelt 330 m 1,0 Tosidig sykkelfelt 250m 1,5 Hastighetsreduserende tiltak 1,2 Rute 19A Fjellberg (Onsøyveien fra Fjellberg Knipleveien) Strekning: Ruta er en del av Onsøyveien. Funksjon: Ruta fører trafikk fra Trosvik ned mot Floa og Fjellberg. Karakteristikk: Ruta har i dag gang- og sykkelveg av tilfredsstillende standard. 82 / 87

106 Rute 19 A Fjellberg (Onsøyvn. fra Fjellberg - Kniplevn.) Hovedrute Fra til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov Kostnad 0,1 mill kr 19A. 1 Onsøyvn fra Fjellberg - Kniplevn 50 H.s GSV H.s GSV Skilting 0,1 Rute 19B Glemmengate Strekning: Ruta går langs Glemmengata fra sentrum v. Farmannsgata til Knipleveien/Traraveien. Funksjon: Ruta er en meget viktig forbindelse mellom sentrumsnære boligområder på Trara, Knipleveien, Bjørndalen, Oredalen og sentrum. Dette er boligområder innenfor sykkelavstand til sentrum. Potensialet for økt sykkeltrafikk er derfor stort. Karakteristikk: I dag sykles det både i veibanen og på fortau. Det anbefales tosidig sykkelfelt. Rute 19 B Glemmengate Hovedrute Fra - til Km/t Dagens standard 19B. 1 Glemmengt. Fra Farmannsgt. - Kniplevn. 50 Tosidig fortau Framtidig standard Tosidig sykkkelfelt Tiltaksbehov Kostnad 2,9 mill kr 520 m tosidig sykkelfelt 2,9 Rute 19C Gamle Kirkevei Strekning: Ruta følger Gamle Kirkevei fra rv 109 (Rolvsøyveien) til Leiegata. Funksjon: Ruta binder sammen boligområdene på øst og vestsiden av rv 109, og er derfor definert som en del av det overordnede hovedsykkelnettet. Karakteristikk: I dag sykles det både i veibanen og på fortau. Det anbefales en løsning med blandet trafikk. Men da med skiltet hastighet 40 km/t. Det blir da en enhetlig løsning på strekningen Åsebråtveien Leiegata. Løsningen vil også samsvare med anbefalt løsning i Fagerliveien (rute 2). Rute 19 C Gamle Kirkevei Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 19C.1 GAmle kirkevei fra rv 50 Blandet, Rosenlund 19C.2 Rosenlund fra kryss Gamle Kirkevei - kryss Leiegata - Fortau 50 Blandet trafikk Framtidig standard Blandet Blandet trafikk, 40 km/t Tiltaksbehov Hastighetsreduserende tiltak Hastighetsreduserende tiltak Hastighetstiltak, 40 km/t, 0,5 Kostnad 0,5 mill kr 83 / 87

107 84 / 87

108 Rute 20: Elvepromenaden (Ferjested ved Gullberg brygge, Tollbodplassen, Kråkerøybro, Evjekaia) Strekning: Rute 20 følger det kommunale vegnettet gjennom sentrum, nært bryggepromenaden. Ruta er 1,9 km lang. Funksjon: Ruta er en alternativ tverrforbindelse gjennom sentrum. Karakteristikk: Ruta ligger dels langs elva og dels gjennom bygatenettet (Storgata og Tordenskioldsgate). Trafikken på strekningen er forholdsvis stor, men Storgata er miljøgate med lav hastighet. Det anbefales derfor en løsning med blandet trafikk. Bryggepromenaden kan alternativt benyttes for de som søker mindre biltrafikk. Rute 20 Elvepromenaden Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard Framtidig standard Tiltaksbehov Kostnad 0,1 mill kr 20.1 Ferjestedet - Fortau Blandet Ingen - Tollbodplassen begge sider 20.2 Tollbodplassen V.s Fortau GSV Ingen - Elvebredden GSV 20.3 Tollbodplassen - J. N. GSV GSV Ingen - Jacobsens gate 20.4 J. N. Jacobsens gate Blandet Blandet Skilting 0,1 - Stortorget 20.5 Stortorget - Farmannsgate trafikk Blandet Blandet Skilting 85 / 87

109 86 / 87

110 Rute 21: Sentrumsruta (St.croixgt Gunnar Nilsens gt. Brochsgt - Farmannsgate Borggata) Strekning: Rute 21 går gjennom sentrum fra St. croix og Fredrikstad brannstasjon, videre over i Gunnar Nilsensgt forbi kjøpesenteret Torvbyen, ned i Brochsgate og Farmannsgate, videre inn i Borggata. Ruta er ca 1300 m lang. Funksjon: Ruta har en viktig tverrforbindelse gjennom sentrum fra øst til vest. For reisende fra østsiden enten via Fredrikstadbrua eller ferga fra Gamlebyen og videre i retning sentrum og videre mot Seut og Ørebekkområdet. Karakteristikk: St.croixgate er en viktig innfart/utfart til/fra sentrum. Trafikkmengden her er ca ÅDT. Det er stor kollektivtrafikkandel i gata. Her skal de kjørende forberede seg på møte med bysentrum. Hastigheten bør ikke overstige 40 km/t. Gatetverrsnittet bør endres slik at det i seg selv er fartsreduserende, samt at det avsettes plass til sykkelfelt. Det vil bli et systemskifte akkurat ved St.croix. Det er viktig at dette utformes riktig. Rute 21 Sentrumsruta Hovednettrute Fra - til Km/t Dagens standard 21.1 Undergang rv 110 St.croix - J. J. Jacobsensgate 21.2 J.J. Jacobsensgt. Gunnar Nilsens gt Gunnar Nilsensgt - Evjekaia 21.4 Borggata: fra kryss Evjekaia kryss Holmegata 21.5 Holmegata rundkjøring ny rv 108 Framtidig Tiltaksbehov standard gsv/fortau hs Ensidig gsv Kryssing i plan, viktig med riktig utforming Fortau og sykkelfelt hs Tosidig Fortau 50 GSV vs Fortau hs 50 Sykkelfelt vs Tosidig fortau sykkelfelt sykkelfelt sykkelfelt sykkelfelt 340 nytt gatetverrsnitt med smalere kjørebane og tosidig sykkelfelt 670 m tosidig sykkelfelt 160 m tosidig sykkelfelt 120 m tosidig sykkelfelt Kostnad 5,5 mill kr 0,3 2,0 3,0 0,6 0,5 87 / 87

111 Utrykt vedlegg September 2009 Rutevise kart som viser hvordan rutene er planlagt utformet og hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå ønsket utforming 1

112 Planlagt Rutevise kart som viser hvordan ruta er planlagt utformet. 2

113 3

114 4

115 5

116 6

117 7

118 8

119 9

120 10

121 11

122 12

123 13

124 14

125 15

126 16

127 17

128 18

129 19

130 20

131 21

132 22

133 23

134 24

135 25

136 26

137 27

138 28

139 Tiltak, Rutevise kart som viser hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå ønsket utforming. 29

140 30

141 31

142 32

143 33

144 34

145 35

146 36

147 37

148 38

149 39

150 40

151 41

152 42

153 43

154 44

155 45

156 46

157 47

158 48

159 49

160 50

161 51

162 52

163 53

164 54

165 55