9/12 11/ Landbruksplan for hadeland Høring 2. Kommunedelplan for Geodata , Vedtak om oppstart av revisjon av planen

Transkript

1 MØTEINNKALLING Planutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00113 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tema/orienteringer: Planstrategi v/ spesialrådgiver plan og samfunn Øyvind Sørlie Brandbu sentrum reguleringsplan v/ arealplanlegger Sigrid Lerud Kommunedelplan for Geodata revisjon oppstart orientering v/ fagkoordinator oppmåling GIS Leikny Gammelmo Universell utforming nettbasert opplæringsprogram v / folkehelsekoordinator Sven Sandvik Implementering av nytt nettverk på ipad ene korte sekvenser v/ IKT avdelingen ved oppstart av møtet og i første pause SAKSLISTE Side 9/12 11/ Landbruksplan for hadeland Høring 2 10/12 12/ Kommunedelplan for Geodata , Vedtak om oppstart av revisjon av planen 5 11/12 11/ Reguleringsplan for Lygna felt 2 vedtak av plan 7 12/12 11/ /12 11/ /12 11/ /19 Videre behandling av sak vedr. dispensasjon fra reguleringsplan for bygging av garasje/uthus 279/5 Forespørsel om endring av rammetillatelse til nybygg av våningshus 248/1 Dispensasjonsbehandlig Bruksendring for del av gartneri til detaljvarehandel Ordfører og rådmannssekretariatet, ren, 12. mars 2012 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 9/12 Landbruksplan for hadeland Høring Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Gudbrand Johannessen Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Rådmannens innstilling: Gran kommune legger «Landbruksplanen for Hadeland en plan for landbruksforvaltningen på Hadeland » ut til offentlig ettersyn og sender samtidig planen på høring til Oppland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og landbrukets fagorganisasjoner lokalt. Saksdokumenter Landbruksplan for Hadeland en plan for landbruksforvaltningen på Hadeland, med vedlegg A og B. Fakta om landbruket på Hadeland Næringsplan for landbruket på Hadeland Sak 8/12 Rullering landbruksplan for Hadeland Lunner kommunestyre Vedlagt Saksopplysninger: Landbruksplan for Hadeland en plan for landbruksforvaltningen på Hadeland er et verktøy til bruk i den løpende saksbehandlingen av saker etter landbrukslover og i den langsiktige arealplanleggingen. Landbruket i Gran, Jevnaker og Lunner har i hovedtrekk felles utfordringer. De tre kommunene er bynære og her positiv befolkningsutvikling. Det er ulikheter i utbyggingsmønster i de tre kommunene, men disser er av en slik art at de ikke bør være til hinder for en felles landbruksplan. Av disse grunner ble det laget en felles plan for landbruksforvaltningen på Hadeland i 2004, etter mandat fra Regionrådet og de tre kommunestyrer, i Planen gjaldt for perioden I forbindelse med rullering av kommuneplanen i Lunner, vedtok kommunestyret i Lunner at «Landbruksplanene for Hadeland », skulle rulleres. Siden 2004 har det skjedd endringer i flere av de lovverkene som planen omhandler og i retningslinjer fra overordnede myndigheter. Videre har det vært fattet lokale vedtak i de tre kommuner, som sammen i endringer i lover og retningslinjer, gjør at det er behov for rullering av Landbruksplanen for Hadeland. Landbruksplanen er en sektorplan eller temaplan som ikke har noen formell status i forhold til planog bygningslovens regler. Planen er ikke juridisk bindende, som f.eks. en kommunedelplan. De elementer av planen som ønskes gjort juridisk bindende, må tas inn i bestemmelser og retningslinjer for kommuneplanens arealdel. En vedtatt plan vil imidlertid forplikte politikere og høringsinstanser til å følge planens intensjoner og prinsipper. Landbruksplanen har mange likhetstrekk med en kommunedelplan, og det er derfor naturlig å legge opp til politisk behandling og høring av denne. 2

3 Hensikten med planen er å gjøre landbruksforvaltningen mer forutsigbar og langsiktig samtidig som vi sikrer likebehandling og effektiviserer saksbehandlingen. Hovedfokus i planen er forvaltningen av landbruksarealene. Jordvernstrategien i landbruksplanen vil være innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel. Innhold i Landbruksplan for Hadeland Kap. 2: Utfordringer for landbruket på Hadeland Kapittel 2 er en beskrivelse av utfordringene innenfor landbruksforvaltningen på Hadeland. Kap. 3: Arealklassifisering og forslag til jordvernstrategi Kapittel 4 inneholder en arealklassifisering av alle landbruksarealene og forslag til jordvernstrategi som er utviklet på bakgrunn av dette arbeidet. Arealklassifiseringen viser jord og skogbruksarealene klassifisert etter verdi som produksjonsarealer i landbruket. For skogbruksarealene er inndelingskriteriet kun bonitet. For jordbruksarealene bygger kartleggingen på dyrkningsklassekart i tillegg til lokalkunnskap om klima og dyrkingsforhold. I høringen ønskes innspill på klassifiseringsmetodikken. Forslag til jordvernstrategi, kap. 3.4 er utviklet på bakgrunn av arealklassifiseringen. Målet med denne er å sikre langsiktighet i arealdisponeringen og forsterke vernet av jordbruksarealene som er egnet til matkornproduksjon. Kap. 4: Retningslinjer for saksbehandling I kapittel 4 er det utarbeidet retningslinjer/prinsipper for saksbehandling etter de ulike lover, innen landbruksforvaltningen. I tillegg til selve planen er det utarbeidet tre vedlegg. Vedlegg A er et Landbruksfaglig forslag til ønsket utviklingsretning for tettstedene på Hadeland. Dette er et landbruksfaglig innspill i forbindelse med rullering av de tre kommuners arealplaner. Vedlegg B er retningslinjer for behandling av søknader om å etablere tilleggsnæringer/ny næring på landbrukseiendommer. Dette er et innspill til retningslinjer ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Vedlegg C er et kartutsnitt som viser arealklassifiseringen. Planen har vært til politisk behandling i Lunner kommune. Etter høring, ble planen vedtatt av kommunestyret i Lunner i sak 8/12, i møte den Forslaget til plan som nå sendes til politisk behandling i Gran og Jevnaker, er identisk med den planen som er vedtatt i Lunner. Vurdering: Landbruksplan for Hadeland er utarbeidet for å sikre at forvaltningen av landbruksarealene fortsatt skal være langsiktig og forutsigbar, og for at de beste jordbruksarealene som er egnet for matkornproduksjon, skal ha et forsterket vern. Felles retningslinjer og prinsipper for saksbehandling er utarbeidet for å sikre likebehandling, øke forutsigbarheten i enkeltsaker og effektivisere saksbehandlingen. Knklusjon: Planen bør legges ut til offentlig ettersyn og samtidig sendes på høring til Oppland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og landbrukets fagorganisasjoner lokalt. 3

4 Vedlegg til sak Fakta om landbruket på Hadeland M Landbruksplanen for Hadeland - høringsutk Vedlegg A Landbruksfaglig forsla Vedlegg B Etablering av tilleggsnæring på l 4

5 10/12 Kommunedelplan for Geodata , Vedtak om oppstart av revisjon av planen Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 144 Saksbehandler Leikny Gammelmo Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Rådmannens innstilling: Arbeidet med revisjon av Kommunedelplan for Geodata igangsettes og planen utarbeides i samsvar med plan og bygningslovens kap. 11. Saksdokumenter «Kommunedelplan for Geodata » Vedlagt Saksopplysninger: Gran kommune vedtok «Kommunedelplan for Geodata » i Denne skulle revideres politisk hvert 4. år, første revisjon i Kommunen har flere lovpålagte oppgaver knyttet til kart og annen stedfestet informasjon som går under betegnelsen geodata. Geodatavirksomheten er forankret i kommunens oppgaver som myndighet, som organisasjon og som eier av bygg og anlegg. Kart og geodata brukes i stor grad i kommunal saksbehandling, av kommunens innbyggere, aktører innen næringslivet og er derfor en viktig informasjonskilde. Geodataplanen redegjør for hvordan ansvaret og ulike oppgaver er fordelt i kommunen og viser status, mål og tiltak for geodata i planperioden. Det er lagt opp til en organisering av planen i 2 deler: Del 1: behandles politisk hvert 4. år og inneholde blant annet mål, utredninger og handlingsplan. Del 2: justert administrativt hvert år i samsvar med behov og ressurser Denne inneholder de enkelte tiltak, datasett og teknisk utstyr. Planforslaget utarbeides av en administrativ arbeidsgruppe ledet av kommunens oppmålingsavdeling. Det legges opp til følgende fremdriftsplan, med mulighet for justering: Behandle vedtak om oppstart i Planutvalget Frist for å komme med innspill Behandle vedtak om offentlig ettersyn i Planutvalget Høringsfrist Behandling i Planutvalget Behandling i Formannskapet Endelig behandling av planen i Kommunestyret Det søkes faglig bistand hos Statens Kartverk, Hamar, i planprosessen. Det legges opp til samarbeid med Lunner og Jevnaker i planarbeidet, der dette er hensiktsmessig. 5

6 Geodataplanen sees i sammenheng med øvrige kommunale planer (kommuneplanens samfunnsdel, økonomiplan, IKT plan m.fl.), Geodataplan for Hedmark og Oppland, Geovekst og kommunens oppgaver (mange av disse er pålagt ved lov eller forskrift). Disse er ikke referert noe dypere her da de er referert til i eksisterende geodataplan. Statens Kartverk Hamar reviderer Geodataplan for Hedmark og Oppland hvert år for å ha den oppdatert i forhold til satsningsområder og Geovekst prosjekter. I løpet av den planperioden som snart er over har det vært store endringer i lovverket der mye av kommunens pålagte oppgaver innen geodata er forankret, f.eks. plan og bygningsloven og matrikkelloven. Samtidig har det vært en stor utvikling innenfor programvare og løsninger for å tilfredsstille f.eks. kravet til planregister. Brukerne av kommunens geodatatjenester, i hovedsak via web kartet, setter stadig større krav til kvaliteten på dataene som leveres. Kommunens saksbehandling legges opp til mer digital gjennomføring og økt effektivitet. Dette forutsetter at dataene som ligger inne er oppdaterte, pålitelige og fullstendige. Det er fortsatt et stykke frem til vi kan oppnå en slik kvalitet, men gjennom stadig satsning på geodata vil det bli stadig bedre. En stor del av kommunens geodata må sees i sammenheng med eiendomskartet (matrikkelkartet) og dette er særdeles mangelfullt i Gran kommune. Gjennom arbeidet med revisjon av geodataplanen kan arbeidet med matrikkelkartet tas inn slik at det blir en del av den totale satsningen på gode geodata i Gran kommune. Vurdering: Geodata er viktig for utarbeidelse og behandling av arealplaner, byggesaker, delingssaker, utarbeidelse av temakart for eksempel for tur og skiløyper, landbrukskart, kretsdata, med mer. Geodata er i stor grad tilgjengelig som offentlig informasjon og stadig flere av innbyggerne, aktører innen næringslivet og offentlig virksomhet tar dette i bruk. Det er viktig for Gran kommune å kunne tilby geodata av god kvalitet. Å opprettholde geodataplanen som en kommunedelplan etter plan og bygningsloven gir bred medvirkningsmulighet, åpner for en større deltakelse på tvers av fagområder og gir en bredere forankring av planen. Arbeidet med geodata vil gjennom kommunedelplanen forankres i politiske føringer og målsetninger, samt få en handlingsplan å jobbe målrettet ut fra. Kommunedelplan for geodata har i perioden som har gått vært et godt instrument til å avklare forventninger og innsats på området, samt forholdet til samarbeid mellom kommuner og andre aktører. I tråd med Norge Digitalt samarbeidet og prosjekter gjennom Geovekst er arbeidet med geodata et kontinuerlig arbeid med jevnlige oppdateringer og nykartlegginger i stadig bedre kvalitet. Geodataplanen er et godt verktøy for å få struktur på prosjektene og prioritere dem til riktig tid. Videre er den med på at både kommunens ledelse politisk og administrativt kan ta del i kommunens geodatasatsning. Rådmannen anbefaler at arbeidet med revisjon av Kommunedelplan for Geodata startes opp og at planprosess gjennomføres i samsvar med plan og bygningslovens kap

7 11/12 Reguleringsplan for Lygna felt 2 vedtak av plan Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Lygna felt 2 Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Gran kommune vedtar å ikke hensynta innsigelse fra Fylkesmannen i Oppland. 2. Reguleringsplan for Lygna felt 2 vedtas i hht Plan og bygningslovens med følgende endringer: Plankartet for atkomst og parkering endres slik at parkeringsplassen i sin helhet ligger minimum 25 m fra senterlinja på Rv 4. Plankartet for hyttebebyggelsen suppleres med tomtenummer og veger skiløyper, turdrag og nærmiljøanlegg endres fra «felles» til «annen/privat». Noen mindre tegnetekniske justeringer gjøres for å tilfredsstille gjeldende standard. Reguleringsbestemmelser endres slik: Revisjonsdato påføres nye avsnitt tas inn under 3 Fellesbestemmelser, 3.4 Støy og 3.5 Vassdrag ihht. merknader fra Statens vegvesen og NVE 5.2 Parkeringsplass nytt avsnitt tas inn med bestemmelse om at utvidet p plass skal ligge min. 25m fra senterlinje på Rv 4. Planbeskrivelsen: under Planstatus tas det med at deler av P plassen ble regulert i 1994 under Planforslaget består av presiseres plankartene med benevnelser, målestokk og datoer for revisjon under FF Fritidsbebyggelse tas med at all ny fritidsbebyggelse er forutsatt tilknyttet offentlig vann og avløpsnett. nytt avsnitt tas inn om Støy under Nærmiljøanlegg og Skiløyper endres eierformen fra «felles» til «annen/ privat». Det er avklart at det er Allmenningen som grunneier skal opparbeide områdene. under Samferdselsanlegg og infrastruktur tas det inn et avsnitt om Vassdrag under PP parkeringsplass beskrives 25 m avstand fra senterlinje på Rv.4. Saksdokumenter Mattilsynet Statens vegvesen Fylkesmannen i Oppland NVE Oppland fylkeskommune Reguleringskart parkeringsplass og atkomst Reguleringskart hyttefelt Reguleringsbestemmelser revidert Planbeskrivelse revidert Vedlagt 7

8 Oversiktskart Saksframstilling før offentlig ettersyn Vedtak Planutvalget om offentlig ettersyn Saksopplysninger: Lygna felt 2 grenser mot eksiterende hyttefelt på Lygna i nord. Planområdet er totalt på ca 100 dekar, inkludert områder for fritidsbebyggelse, grøntområder, veger og parkeringsplass og ligger sørvest for Lygnasæter. Planen gir rom for 36 hyttetomter. Området er småkupert og ligger mellom 620 og 650 m.o.h. Området er ikke regulert tidligere. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til område for framtidig fritidsbebyggelse, båndlagt med krav om regulering etter PBL, og område som er båndlagt med nedslagsfelt for drikkevann. Planområdet inngår også i områderegulering for Lygna sør. Planen består av to plankart, der det ene viser atkomst til hyttefeltet og ny utfartsparkering for skiog turgåere på Lygna. Det andre viser selve hytteområdet. Gran formannskap vedtok i sak 130/06 (møte 18. oktober 2006) følgende: Brandbu og Tingelstad Almenning kan arbeide videre med en reguleringsplan for et nytt hytteområde på ca. 60 dekar, sør for det hytteområdet som er under utbygging. Det må foretas en vurdering av ny vegtrase fra hytteområdet og fram til Lygnasæter og en plan for utbedring av krysset ved Lygnasæter. Dette må innarbeides i planforslaget. Oppstart av arbeidet med en reguleringsplan for Lygna felt 2 ble varslet 30. november Verken Fylkesmannen i Oppland eller Oppland fylkeskommune hadde innvendinger til planen ved oppstart. I påvente av avklaringer rundt krysset på Lygna ble planarbeidet satt på vent. Etter at Statens vegvesen prioriterte Rv 4 kryss Lygna for utbygging, ble planarbeidet tatt opp igjen. Planutvalget behandlet planforslaget i møte og vedtok å legge planen ut til offentlig ettersyn. Ved offentlig ettersyn i perioden til har følgende uttalelser kommet inn: Avsender Dato Hovedmomenter Rådmannens kommentar Mattilsynet Det fremkommer ikke opplysninger om vannforsyning til de 36 hyttene i planen. Drikkevannsforskriftens bestemmelser om godkjenning av vannforsyning gjelder når et felt inneholder mer enn 20 hytter. Eksisterende private vannforsyninger må ivaretas Hyttene skal tilkobles offentlig vann og avløp som allerede finnes i området. Dette foreslås tatt inn i planbeskrivelse og bestemmelser. Det eksisterer ingen private vannforsyninger i området. Statens vegvesen Ønsker byggegrense på 25 m fra midten av Rv 4 for parkeringsplassen. Planen foreslås rettet slik at 25 m byggegrense hensyntas. Ber om at et punkt om støy tas inn i reguleringsbestemmelsene. Det må søkes om utvidet bruk av avkjørsel fra Rv 4. Planen må tilpasses reguleringsplan for nytt kryss på Lygna. Reguleringsbestemmelsene foreslås endret slik at et punkt om støy og et punkt om avkjørselstillatelse blir innarbeidet. Planen tar utgangspunkt i reguleringsplan for nytt 8

9 Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen mener at det er svært uheldig at det blir fremmet en detaljreguleringsplan som ikke samsvarer med krav om felles planlegging for Lygna sør gitt i kommuneplanens arealdel. Fordi det er 5 år siden det ble varslet oppstart for reguleringsplan for Lygna felt 2 og fordi det nylig er varslet oppstart for områderegulering for Lygna sør, mener Fylkesmannen at detaljreguleringen må avvente videre planprosess for områderegulering og være i samsvar med hensikt og krav stilt i forslag til planprogram for områdereguleringen. Med bakgrunn i at reguleringsplan for Lygna felt 2 ikke samsvarer med føringer og krav stilt i overordna kommuneplan og intensjon og krav i foreslått planprogram for områderegulering for Lygna sør, fremmer Fylkesmannen innsigelse til planforslaget. Fylkesmannen viser til uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for områderegulering for Lygna sør, og forventer at hensikt og krav stilt i vedtatt planprogram også blir fulgt opp ved utarbeidelse av detaljregulering for Lygna felt 2. NVE Kommenterer bekken langs atkomstvegen til området. Dersom denne bekken har årssikker vannføring gjelder Vannressurslovens bestemmelser. Bekken må ikke lukkes og vegkryssinger må dimensjoneres for 200 års flom. Oppland fylkeskommune Plankartene mangler nummerering av tomter. Inntegnede skiløyper krysser bilveger bør legges til ytterkantene av området. kryss på Lygna. Se Rådmannens vurdering Bekken har ikke årssikker vannføring. Krav om ivaretakelse av 200 årsflom foreslås tatt inn i bestemmelsene. Plankartet foreslås endret slik at tomtenummer kommer med. De inntegnede skiløypene er atkomsten fra hyttefeltet til hovedløypenettet, som går utenfor planen. 9

10 Vurdering: Med unntak av Fylkesmannens høringsuttalelse, er det mulig å justere planen slik at alle kommentarer blir ivaretatt. Fylkesmannen fremmer innsigelse med bakgrunn i at området omfattes av Områderegulering for Lygna sør, som er under utarbeidelse og som er å oppfatte som en overordnet plan. Fylkesmannen viser også til Kommuneplanens arealdel, der området er vist som hensynssone etter Plan og bygningslovens 11 8 e) med krav om felles planlegging. Rådmannens vurdering er at Brandbu og Tingelstad allmenning har vært maksimalt uheldige i denne saken. Oppstart av planen var varslet før arbeidet med kommuneplanens arealdel ble igangsatt. På grunn av følgende ordlyd i brev fra Statens vegvesen datert ble arbeidet med reguleringsplanen satt på vent: «Statens vegvesen forutsetter at nytt kryss er etablert og tatt i bruk før utbyggingen av hyttefeltet og skisenteret tar til. Dette må gå fram av reguleringsbestemmelsene for området. Vi forutsetter også at utbygger må ta kostnadene ved bygging av ny kryssløsning.» Allmenningen hadde ingen mulighet til å finansiere ombygging av krysset for å få realisert hyttefeltet. Den varslet Statens vegvesen oppstart av reguleringsplan for nytt kryss på Lygna. Da var det blitt prioritert statlige midler til kryssprosjektet og Brandbu og Tingelstad allmenning kunne ta opp igjen planene for hyttefeltet. Kommuneplanens arealdel, som da var under utarbeidelse, innlemmet Lygna felt 2 i hensynssonen. Det var likevel ikke Gran kommunes intensjon at felt 2 skulle avvente områdereguleringen i og med at oppstart av regulering allerede var varslet. Felt 2 har hele tiden vært en av forutsetningene for områdereguleringen og grunneieravtalen mellom Brandbu og Tingelstad allmenning og Lygnalia grunneierlag regulerer derfor heller ikke utbygging av felt 2. Rådmannen vurderer at det hele tiden har vært forutsatt at Lygna felt 2 skulle utbygges og at det ikke vil ha noen praktisk betydning for områdereguleringen om dette området reguleres før områdereguleringen er ferdig. Det framkom heller intet varsel om innsigelse fra Fylkesmannen ved oppstart av planarbeidet. Det er ingen ting i det foreliggende planforslaget for felt 2 som strider mot de intensjoner og krav som legges til grunn for områdeplanen. Forslag til reguleringsplan for Lygna felt 2 er utarbeidet etter faglige vurderinger av landskap, vegetasjon og terreng og målsettingen er selvfølgelig å utvikle et godt utbyggingsområde med terrengtilpasset infrastruktur og bebyggelse. De samme faglige vurderingene ligger også inne som bakgrunn for områdereguleringen. Dagens situasjon rundt utfartsparkeringen for turgåere og skiløpere på Lygna oppleves til tider kaotisk. Atkomstveien til campingplassen og hyttefelt 1 krysser parkeringsplassen og ved større arrangementer er dessuten parkeringsplassen overfylt. Utvidelse av parkeringsplassen og omlegging av atkomstveien for hytter og campingplass er derfor viktig både for trafikksikkerheten i området og for at flest mulig skal kunne benytte området. En utbygging av felt 2 vil gi Brandbu og Tingelstad allmenning et økonomisk incitament til å gjennomføre utvidelse av parkeringsplassen og å legge om veien. På denne bakgrunnen finner Rådmannen det urimelig at Brandbu og Tingelstad Allmenning skal måtte avvente områdereguleringen og innstiller derfor på at Gran kommune ikke hensyntar innsigelsen fra Fylkesmannen i Oppland, men vedtar planen med følgende justeringer: 10

11 Plankartet for atkomst og parkering endres slik at parkeringsplassen i sin helhet ligger minimum 25 m fra senterlinja på Rv 4. Plankartet for hyttebebyggelsen suppleres med tomtenummer og veger skiløyper, turdrag og nærmiljøanlegg endres fra «felles» til «annen/privat». Noen mindre tegnetekniske justeringer gjøres for å tilfredsstille gjeldende standard. Reguleringsbestemmelser endres slik: Revisjonsdato påføres nye avsnitt tas inn under 3 Fellesbestemmelser, 3.4 Støy og 3.5 Vassdrag ihht. merknader fra Statens vegvesen og NVE 5.2 Parkeringsplass nytt avsnitt tas inn med bestemmelse om at utvidet p plass skal ligge min. 25m fra senterlinje på rv 4. Planbeskrivelsen: under Planstatus tas det med at deler av P plassen ble regulert i 1994 under Planforslaget består av presiseres plankartene med benevnelser, målestokk og datoer for revisjon under FF Fritidsbebyggelse tas med at all ny fritidsbebyggelse er forutsatt tilknyttet offentlig vann og avløpsnett. nytt avsnitt tas inn om Støy under Nærmiljøanlegg og Skiløyper endres eierformen fra «felles» til «annen/ privat». Det er avklart at det er Allmenningen som grunneier skal opparbeide områdene. under Samferdselsanlegg og infrastruktur tas det inn et avsnitt om Vassdrag under PP parkeringsplass beskrives 25 m avstand fra senterlinje på Rv.4. Vedlegg til sak Saksframlegg planutv Plankart Lygna felt 2 hytter-febr 2012.pdf Plankart Veg og P-plass Lygna felt 2 fe Planbeskrivelse Lygna felt d Reg.bestemmelser- Lygna-Felt

12 NVEs merknader ved offent Gran kommune - Regulering Reguleringsplan for Ly Uttalelse til reguleringsplan for Uttelelse til offentlig e Vedtak PLU, , Sak 3 Oversiktskart Lygna-felt2.pdf 12

13 12/12 270/19 Videre behandling av sak vedr. dispensasjon fra reguleringsplan for bygging av garasje/uthus Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 270/19 Saksbehandler Solveig Brekke Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Rådmannens innstilling Alternativ 1: Med hjemmel i plan og bygningsloven 19 2 innvilger Gran kommune søknad av om dispensasjon fra tomteinndeling og byggegrense mot veg i reguleringsplan for Ringstad, stadfestet , for oppføring av ny garasje/uthus. Ved å sette vilkår til dispensasjonen, mener kommunen at det foreligger en overvekt av hensyn som tilsier at dispensasjon kan gis. Dispensasjon gis på følgende vilkår: 1. Garasje/uthus plasseres slik at bygningen senere kan fungere helt eller som del av bygningsmasse på en selvstendig boligtomt. 2. Avstand fra garasje/uthus til midt i vegen Lynnebakka må være minimum 15 meter. 3. Bygningen må utformes slik at det ikke er nødvendig å bruke areal nærmere vegmidte enn 15 meter til manøvreringsareal for atkomst til garasjen. Rådmannens innstilling Alternativ 2: Med hjemmel i plan og bygningsloven (pbl) 12 2, jfr. pbl 12 14, vil Gran kommune igangsette arbeid med områderegulering/reguleringsendring for den del av reguleringsplan for Ringstad, stadfestet , som ligger sør for Lynnebakka (inkl. vegen). Søknad av om dispensasjon fra tomteinndeling og byggegrense mot veg i reguleringsplan for Ringstad, stadfestet , for oppføring av ny garasje/uthus vil ikke bli behandlet før arealbruk m.m. i endret reguleringsplan er avklart. Saksdokumenter Søknad om dispensasjon fra plan samt tegning av garasje/uthus, mottatt Søknad om tillatelse til oppføring av ny garasje/uthus, mottatt Foreløpig svar til ansvarlig søker/tiltakshaver om bl.a. behandlingstid, dat Kopi av brev fra Statens vegvesen til søker, datert Kopi av brev fra søker til Statens vegvesen, datert Kopi av brev fra Statens vegvesen til søker, datert Kopi av brev fra søker til Statens vegvesen, datert Kopi av brev fra Statens vegvesen til Gran kommune, datert Kopi av brev fra søker til Gran kommune, datert Brev fra tiltakshaver med anmodning om kopi av korrespondanse, datert Brev fra kommunen med tilbakemelding vedr. dokumenter i saken, datert Brev fra tiltakshaver med purring på vedtak i saken, datert Administrativt vedtak med avslag på dispensasjon, datert Klage på avslag på dispensasjon, datert Saksframlegg i Planutvalgets sak 10/11 i møte Vedlagt 13

14 Saksprotokoll fra Planutvalgets behandling av sak 10/11 i møte Melding til søker om vedtak i sak 10/11 og om dispensasjonshøring, datert Bekreftelse på tidspunkt for møte mellom administrasjon og søker, datert Brev fra tiltakshaver vedr. info. om dispensasjoner i området, mottatt Brev fra tiltakshaver etter møte , datert Brev med administrasjonens svar til tiltakshaver, datert Oversendelse til dispensasjonshøring, datert Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, datert Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune, datert Brev fra administrasjonen til søker vedr. høringsuttalelser, datert Brev fra tiltakshaver om at uendret søknad opprettholdes, mottatt Saksframlegg i Planutvalgets sak 27/11 i møte Saksprotokoll fra Planutvalgets behandling av sak 27/11 i møte Melding til søker om vedtak i sak 27/11, datert Klage fra tiltakshaver på Planutvalgets vedtak i sak 27/11, datert Notat utarbeidet av kommunens saksbehandler, vedr. saker listet opp i klagebrevet Saksframlegg i Planutvalgets sak 43/11 i møte Saksprotokoll fra Planutvalgets behandling av sak 43/11 i møte Anmodning om kopi av saksframlegg til PU sak 43/11, fra tiltakshaver Oversendelse av klagesak til Fylkesmannen i Oppland, datert Kopi av brev fra tiltakshaver til Fylkesmannen i Oppland, datert Foreløpig melding fra FO om mottatt sak og saksbehandlingstid, datert Vedtak i klagesak fra Fylkesmannen i Oppland, datert Fra saksbehandler til tiltakshaver om videre behandling av saken, datert Brev fra tiltakshaver til kommunen vedr. saksbehandling m.m., datert Melding til søker om forventet tidspunkt for behandling i Planutvalget, dat Avklaring om tidspunkt og alternative forslag for videre behandling, datert Fra tiltakshaver vedr. tid, forhåndsdokumenter og sted for møte, datert Oversiktskart med eiendommens beliggenhet Reguleringsplan for Ringstad, nedkopiert Saksopplysninger: Saken gjelder en søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Ringstadområdet, for å kunne bygge garasje/uthus over en regulert, framtidig gangsti og i samme avstand fra fylkesvegen (Lynnebakka) som en eksisterende garasje (som skal rives). Plasseringen er i strid med regulert byggegrense på 18 m mot vegen, og innebærer at tomtedeling i reguleringsplanen ikke kan gjennomføres som forutsatt i planen, og reduserer antall regulerte, framtidige tomter. Plan og bygningsloven (pbl) 19 1 krever grunngitt søknad for å kunne gi dispensasjon. Dersom kommunen mener at vilkårene for dispensasjon er til stede, skal regionale og statlige myndigheter ha mulighet til å uttale seg før det blir gitt dispensasjon. I søknaden er det oppgitt følgende begrunnelse for å få dispensasjon: Eksisterende garasje ligger i samme avstand fra fylkesvegen som omsøkt garasje/uthus. Plasseringen utnytter områdene rundt garasjen bedre p.g.a. skrånende terreng. Plasseringen vil gi en støyskjerm mot fylkesvegen. I senere brev til Statens vegvesen ( ) har søker oppgitt følgende tilleggs begrunnelse: Det er tidligere gitt tillatelser for oppføring av garasje/uthus med samme avstand til fylkesveg på eiendommen og at det tidligere er gitt dispensasjon for plassering av uthus/garasjer nærmere enn 15 meter i nærområdet gnr/bnr 265/115, 265/170, 265/139 og 263/

15 Dispensasjonssøknaden ble først avslått ved administrativt vedtak Avslaget ble påklaget ved brev av Klagen ble tatt til behandling som sak 10/11 i Planutvalgets møte , der det ble fattet følgende vedtak: «Klage datert tas til følge og grunneier får bygge nytt uthus. Dispensasjonen foreslås med begrunnelse i at gjeldende reguleringsplan er 40 år gammel og grunneier ønsker ikke utbygging av sin eiendom i tråd med gjeldende reguleringsplan. Det vil likevel være mulig med 2 3 fremtidige boenheter.» Som vist til ovenfor må dispensasjonssøknader som er i strid med plan, sendes på høring til regionale og statlige fagmyndigheter før det evt. gis dispensasjon. Saken var ikke tidligere sendt på dispensasjonshøring, fordi administrasjonen var innstilt på fortsatt avslag. Fordi Planutvalget ønsket å gi dispensasjon, måtte saken først sendes på dispensasjonshøring. Saken ble sendt på høring til Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland Både Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune har i sine høringsuttalelser gitt tilbakemelding om at det ikke bør gis tillatelse til å bygge uthus/garasje som omsøkt, og at reguleringsplanen bør tas opp til revisjon for å få en helhetlig vurdering av framtidig arealbruk. Statens vegvesen har tidligere i prosessen (brev av ) konkludert med at bygget er i konflikt med framtidig vegutbedring/gang og sykkelveg. Planutvalgets intensjon har vært at det skal finnes en løsning for å bygge ny garasje/uthus. Rådmannens innstilling til vedtak i Planutvalgets sak 27/11 i møte var derfor i samsvar med dette, til tross for at offentlige fagmyndigheter har uttalt seg negativt til å gi dispensasjon. Planutvalget innvilget på visse vilkår dispensasjon i sak 27/11. Vedtakets vilkår pkt. 2 og 3 ble påklaget av tiltakshaver ved brev av Klagen ble framført rettidig, og ble behandlet som sak 43/11 i Planutvalget med følgende vedtak: «1. Klage, datert , tas ikke til følge. 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til endelig avgjørelse.» Klagesaken ble sendt til Fylkesmannen i Oppland for avgjørelse. Fylkesmannen i Oppland har i brev av gitt tilbakemelding om følgende vedtak: «Gran kommune sitt vedtak i sak 27/11 av 31. august 2011 oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Saken sendes derfor tilbake til kommunen for ny behandling.» Fylkesmannens konklusjon er at dispensasjonsvedtaket har mangelfull begrunnelse, og at det gir et utilstrekkelig grunnlag for å vurdere om vedtaket har innholdsmessige feil. Det påpekes at mangelfull begrunnelse er en saksbehandlingsfeil. Saken tas derfor til ny behandling, men legges fram for Planutvalget med to alternative innstillinger enten nytt dispensasjonsvedtak eller utsettelse av dispensasjonsbehandling i påvente av at kommunen utarbeider reguleringsendring for søndre del av reguleringsplanen for Ringstad. De fleste dokumenter i saken har vært vedlegg til tidligere saksframlegg ved behandling i Planutvalget. Det vises derfor til disse for ytterligere detaljer og historikk i saksbehandlingen. Vurdering: Ved behandling av dispensasjonssøknad må det i hvert enkelt tilfelle foretas en konkret og reell vurdering av alle relevante forhold som kan ha betydning for avgjørelsen. Pbl 19 2 angir hvilke 15

16 hensyn som skal tillegges vekt i dispensasjonssaker. Fylkesmannen skriver følgende i brev av til kommunene vedrørende Nye regler for dispensasjon fra 1. juli 2009 : Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det kan dispenseres fra plankrav under forutsetning av at planen ikke krever konsekvensutredning. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør ikke gi dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Selv om det vurderes at det er en overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon kan gis, har søkeren ikke rettskrav på å få dispensasjon. Kommunen kan avslå eller utsette en dispensasjonsbehandling begrunnet med å utarbeide ny reguleringsplan eller reguleringsendring for området eller fordi man ønsker å være lojal mot gjeldende plan. Ved vurdering av om det kan gis dispensasjon, må de hensyn som søknaden begrunnes med veies mot de offentlige og samfunnsmessige hensyn reguleringsplanen skal ivareta. De viktigste samfunnsmessige forhold som ivaretas gjennom reguleringsplanen for Ringstad, vurderes å være mulighet for fortetting nær Gran sentrum og en byggegrense mot fylkesvegen som sikrer mulighet for gang /sykkelveg. Både Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune har i sine høringsuttalelser uttrykt at de ser det som svært uheldig å tillate utbygging som reduserer muligheten for høy arealutnytting i området. Det påpekes også at det er uheldig å fravike reguleringsplanen gjennom dispensasjoner, bl.a. fordi det gir uforutsigbarhet for grunneierne i området. Det vurderes at søkers begrunnelser i søknad av ikke kan tillegges særlig vekt. Her støtter Rådmannen kommentarer fra Statens vegvesen i brev av Disse kan summeres opp som følger: Eksisterende garasje (ca. 30 m 2 ) har en helt annen størrelse enn nybygget, som blir forholdsvis stort (over 200 m 2 bruksareal). Nybygget kan ikke plasseres så nær vegen at det må innløses ved en evt. utbedring av vegen eller bygging av gang /sykkelveg. Selv om terrenget skråner, kan terrenget bearbeides til et flatere parti også om bygget plasseres lenger fra fylkesvegen. Årsdøgntrafikken på fylkesvegen medfører ikke krav om støyskjerming (bolighuset ligger utenfor både rød og gul sone i støysonekart). Rådmannen vurderer ut fra ovenstående at søkers begrunnelser for plassering som omsøkt (i samme avstand fra fylkesvegen som eksisterende garasje), ikke bør godkjennes. Det bør være mulig å justere bygningens plassering lenger fra vegen, og fortsatt ha et brukbart uteareal for inn /utkjøring og parkering. Rådmannen er i denne saken i tvil om det foreligger en overvekt av hensyn som taler for at det bør gis dispensasjon, slik loven forutsetter, fordi omsøkt tiltak er i strid med det som vurderes å være de viktigste samfunnsmessige hensyn reguleringsplanen skal ivareta: Fortetting og mulighet for gang /sykkelveg. Dersom det likevel gis dispensasjon, bør det settes vilkår som reduserer de negative konsekvensene av tiltaket. 16

17 I andre saker langs Lynnebakka er det gitt tillatelse til plassering av bygg i strid med byggegrensa på 18 meter mot vegen, jfr. vedlagte notat av vedr. saker opplistet i klagebrev. I disse sakene er det imidlertid satt krav om plassering minimum 15 meter fra midt i veg eller slik at det ikke hindrer senere framføring av gang /sykkelveg langs fylkesvegen. Dersom det settes vilkår tilsvarende dette, og at bygningens utforming ikke forutsetter manøvreringsareal som hindrer senere omdisponering til vegformål, kan det vurderes å gi dispensasjon. Rådmannen vurderer også at dersom garasje/uthus plasseres slik at det ikke hindrer senere fradeling av boligtomt, der garasje /uthusbygget «følger med» tomta, vil antall tomter i området kunne bli tilnærmet som forutsatt i reguleringsplanen. Dette vil sannsynligvis kun gi en mulig eneboligtomt mindre i.f.t. gjeldende plan. Dersom vilkårene skissert ovenfor ivaretas, mener Rådmannen det kan aksepteres å gi dispensasjon for å plassere ny garasje/uthus tilnærmet som omsøkt. Rådmannen har også fremmet en alternativ innstilling til vedtak, der det forutsettes igangsetting av en områderegulering for søndre del av Ringstadområdet. Det er beklagelig at reguleringsplanen i Ringstadområdet er svært gammel og utdatert, og etter rådmannens vurdering er det behov for en endring av denne. De siste årene har vi hatt flere tilfeller der kommunen har sett at det er uheldig at reguleringsplanen er så gammel, og dette kan i en del tilfeller hindre muligheter for fortetting og en effektiv arealutnyttelse. Gjennom et planarbeid ville det kunne avklares en arealbruk for området som er mer i samsvar med dagens virkelighet, f.eks.: Avklaring av vegtraséer. Behov for og plassering av gang /sykkelveg. Evt. høyere tomteutnytting i hele eller deler av området. Evt. legge til rette for andre bygningstyper i deler av området. En slik reguleringsendring vil også kunne bidra til redusert behov for dispensasjonsbehandlinger. Rådmannen vil vise til vurdering av alternativ 1 (dispensasjon) ovenfor og er usikker på om begrunnelsen for å gi dispensasjon vil vurderes som tilstrekkelig, dersom det igjen blir en klagesak som må sendes til Fylkesmannen for avgjørelse. Rådmannen foreslår derfor en mulig alternativ løsning, med at dispensasjonsbehandlingen utsettes til arealbruk og andre nødvendig forhold er avklart gjennom et reguleringsplanarbeid. Dette er en prosess som vil ta noe tid, men som vil gi en bedre helhetsvurdering i området og avklare flere byggemuligheter enn denne konkrete saken. Vedlegg til sak Disp.søknad og bygningstegninger.pd Brev fra Statens vegvesen - inkl. uttale Saksframlegg 10_ pdf 17

18 Saksprotokoll 10_ pdf Saksframlegg 27_ pdf Saksprotokoll 27_ pdf Klage fra tiltakshaver på vedta Notat vedr. div. saker p Saksframlegg 43_ pdf Saksprotokoll 43_ pdf Kopi av brev fra tiltakshaver til Fylk Vedtak i klagesak fra Fylkesma Brev fra tiltakshaver til kommu Oversiktskart - Lynnebakka 61.pdf Reguleringsplan for Ringstad.pdf 18

19 13/12 279/5 Forespørsel om endring av rammetillatelse til nybygg av våningshus Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 279/5 Saksbehandler Solveig Brekke Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i plan og bygningslovens 29 2 godkjennes ikke forslag, registrert mottatt , til endret bygningstype i.f.t. gitt rammetillatelse. Bygningens oppdeling i mindre volumer samt utforming med kun en etasje og med liten takvinkel, gjør at den ikke er tilpasset gårdstunets eksisterende bebyggelse og tradisjonell gårdsbebyggelse i området. 2. Ved evt. endring av bygningstype i.f.t. gitt rammetillatelse skal bygningen utformes etter følgende prinsipper: Bygningens hoveddel må framstå som en helhetlig, rektangulær form, evt. med fløyer/utbygg som er underordnet hovedformen. Bygningsvolumet skal være i samsvar med bygningens funksjon og tilpasses gårdstunet. Bygningen skal ha 1½ til 2 etasjer, og takvinkel tilsvarende øvrig bebyggelse på tunet. Material og fargebruk skal tilpasses bebyggelsen på tunet. Evt. utskjæringer og annen detaljering skal ha enkel utforming i samsvar med lokale tradisjoner. Saksdokumenter Søknad til landbrukskontoret om oppføring av våningshus, datert Kommentar fra søker om plassering, bygningstype og møneretning, datert Søknad til plan og bygningsmyndigheten om oppføring av våningshus, dat Supplering av søknad om rammetillatelse, datert Vedtak fra Landbrukskontoret vedr. omdisponering av dyrket mark, datert Rammetillatelse til nybygg av våningshus, datert Forespørsel fra søker om endring av bygningstype i.f.t. rammetill., datert Justert forslag og kommentarer til bygningsutforming fra søker, datert Forespørsel fra søker om saksbehandlingen, datert Brev fra søker til Rådmann og Ordfører, datert Tilbakemelding fra plan og bygningsmynd. om bygningsutforming, datert Kommentarer fra søker på tilbakemelding om bygningstype, datert Kommentarer fra søker på tilbakemelding om videre behandling, datert Fra saksbehandler til søker om søknadsprosessen, datert Tilsvar fra søker etter tilbakemelding om søknadsprosessen, datert Fra saksbehandler til søker om at videre avklaring skjer i Planutvalget, dat Oversiktskart Flyfoto som viser beliggenhet i.f.t. fornminnefelt Vedlagt Saksopplysninger: 19

20 Saken gjelder en forespørsel om endring av bygningstype i.f.t. det som det ble gitt rammetillatelse til Bygget er et nytt våningshus på småbruket Skøyen, gnr. 279 bnr. 5. Eiendommen har adresse Hvalebygutua 2 og ligger i østre del av Viggadalen, mellom ren og Gran. Rammetillatelse ble gitt etter forutgående befaring med representanter fra Landbrukskontoret for Hadeland og avdeling for byggesak i Gran kommune. Plassering av nybygget i tilknytning til gårdstunet, ble avklart ved befaringen. Det er gjort vedtak etter jordloven for omdisponering av dyrket mark for plassering av bygget. Bygningen det ble gitt rammetillatelse til er en rektangulær tømmerbygning i en etasje, med en tversgående del i 1¾ etasje, som en oppstue eller ramloft. Gran kommune mottok en henvendelse fra søker om å få endret bygningstype i.f.t. det som var godkjent. Det var nå ønskelig med et bygg i en etasje og med oppdeling i fløyer bundet sammen med inntrukne mellombygg. En justert utgave av bygget, der spesielt vindusutformingen var endret, ble mottatt i møte med tiltakshaver/søker og registrert inn i sakssystemet Etter et tverrfaglig, internt møte ble det avklart at administrasjonen ikke kunne anbefale endring av bygningstype som omsøkt. Dette ble formidlet til tiltakshaver/søker. Det ble samtidig opplyst at det kunne søkes om endring av rammetillatelsen, men at det ville bli gitt et administrativt vedtak med avslag, som igjen kunne påklages. En klage ville bli behandlet politisk. Tiltakshaver/søker ønsker ikke å sende inn endringssøknad som anbefalt, og har henvendt seg til Ordfører og Rådmann for å få gjennomslag for sine ønsker. Etter dette er det avklart med Rådmannen at saken legges fram for behandling i Planutvalget, da saken oppfattes å være av til dels prinsipiell karakter i.f.t. vurdering av byggeskikk på gårdstun i denne delen av Hadeland og som del av et eksponert kulturlandskap. Vurdering: I.h.t. plan og bygningslovens 29 1 og 29 2 samt lovens formålsparagraf ( 1 1) skal ethvert tiltak etter kapittel 20 prosjekteres og utføres med en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser samt plassering. Estetisk kvalitet er knyttet til egenskaper og kjennetegn ved f.eks. opplevelsen av en bygning eller et bygningsmiljø. De estetiske opplevelsene av et byggverk eller et bygningsmiljø påvirkes av omgivelsene og landskapet. I denne sammenheng oppfattes god byggeskikk å være lokal byggetradisjon, utviklet gjennom flere generasjoner og med gjentatt bruk av bestemte materialer, tekniske løsninger, former og plantyper. God byggeskikk er bygg som er vakre i seg selv med hensyn til form og funksjon samt material og fargebruk. I tillegg er de også tilpasset i forhold til omgivelsene med hensyn til landskap, terreng og eksisterende bebyggelse. Eiendommen Skøyen ligger i et sammenhengende landbruksområde, og er omgitt av gårdsbruk med bebyggelse som er til dels verneverdig og ellers i samsvar med «Hadelandsk» byggeskikk utformet over tid. Det vil si med rektangulære bygningskropper og med enkel detaljering. I denne delen av bygda er det i dag ikke vanlig med våningshus i tømmer uten bordkledning. De aller fleste våningshus på gårdstun er også i 1½ eller 2 etasjer. Gårdstunet på Skøyen har en forholdsvis eksponert beliggenhet. Det er spesielt godt synlig når man kommer Undelisgutua fra sør. Fjernvirkningen fra vest er også viktig. Bygningen det er gitt rammetillatelse til er delvis i 1 etasje og delvis i 1¾ etasje. Byggets utforming er ikke i samsvar med tradisjonell byggeskikk for denne delen av Hadeland, men ble under tvil godkjent. Utformingen av bygget som nå ønskes oppført, er i en etasje med forholdsvis liten takvinkel og med oppdeling i fløyer bundet sammen med inntrukne mellombygg. Opplevelsen av bygget er etter 20

21 Rådmannens vurdering at det framstår mer som et hyttebygg enn et våningshus på et gårdstun på denne delen av Hadeland. Det er mulig bygningen kunne glidd naturlig inn i et gårdsmiljø i andre deler av landet, men oppleves som et fremmedelement i lokalmiljøet her. Ut fra ovenstående vil Rådmannen anbefale at forslag til endret bygningstype i.f.t. gitt rammetillatelse, registrert mottatt i kommunen , ikke godkjennes. Rådmannen er opptatt av å finne en løsning på denne saken. Dersom søker ønsker å endre bygningstype i.f.t. gitt rammetillatelse, vil en endringssøknad kunne godkjennes dersom bygningen utformes etter følgende prinsipper: Bygningens hoveddel må framstå som en helhetlig, rektangulær form, evt. med fløyer/utbygg som er underordnet hovedformen. Bygningsvolumet skal være i samsvar med bygningens funksjon og tilpasses gårdstunet. Bygningen skal ha 1½ til 2 etasjer, og takvinkel tilsvarende øvrig bebyggelse på tunet. Material og fargebruk skal tilpasses bebyggelsen på tunet. Evt. utskjæringer og annen detaljering skal ha enkel utforming i samsvar med lokale tradisjoner. Vedlegg til sak Rammetillatelse til nyb Søknad om oppføring av våningsh Vedlegg til søknad om oppføring Kartskisse som vedlegg til søknad om Supplering av søknad om rammetilla Vedlegg til supplering av søknad Kartskisse som vedlegg til supplering Forespørsel fra søker om endring 21

22 279-5 Justert forslag til endring av bygning Tegningsvedlegg til ju Brev fra søker til Rådmann og Ordfø Vedlegg til brev fra søker til Rådm Kommentarer fra søker på tilbakeme Kommentarer fra søker på tilbakeme Fra saksbehandler til søke Tilsvar fra søker etter tilbakemel Oversiktskart Skøyen.pdf Flyfoto Skøyen - beliggenhet i.f.t. forn 22

23 14/12 248/1 Dispensasjonsbehandlig Bruksendring for del av gartneri til detaljvarehandel Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 248/1 Saksbehandler Harald Mathisen Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og bygningsloven (pbl) kapitel 19 avslår Gran kommune søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, vedrørende bruksendring for del av gartneri til detaljvarehandel. Det foreligger ikke en overvekt av hensyn som tilsier at dispensasjon kan gis, da eiendommen er en landbrukseiendom, og avsatt som LNF område (landbruks, natur og friluftsområde) i kommuneplanens arealdel. Omsøkt tiltak er ikke i samsvar med dette formål, og bryter med hensiktene bak gjeldende plan. Etablert detaljvarehandel må opphøre. Saksdokumenter 11/ Forespørsel vedrørende skilting 11/ Forespørsel vedrørende bruk av eiendommen 11/ Vedrørende etterspurt dokumentasjon og forhåndsvarsel Bruksendring og skilting 11/ Anmodning om utsatt frist for tilbakemelding Bruksendring og skilting 11/ Søknad om dispensasjon og bruksendring fra gartneri til forretning 11/ Foreløpig svar i henhold til Forvaltningsloven 11A 11/ Dispensasjonshøring Bruksendring 11/ Tilbakemelding på dispensasjonshøring fra Statens Vegvesen 11/ Tilbakemelding på dispensasjonshøring fra Fylkesmannen i Oppland 11/ Tilbakemelding på dispensasjonshøring fra Oppland fylkeskommune Vedlagt Saksopplysninger: 1. FAKTA 1.1. Bakgrunn Gran kommune ble i august 2011 (ved oppslag i lokalavisen) oppmerksom på at det hadde blitt foretatt endringer i bruken av bygning på eiendommen gnr. 248 bnr. 1, utsalgslokalet til Wøien Gartneri. Tiltakshaver hadde da tatt i bruk deler av utsalgslokalene til Wøien Gartneri til detaljvarehandel uten at det var søkt bruksendring, og uten dialog med Gran kommune. Gran kommune mottok den mail med forespørsel om skilting av eiendommen. På bakgrunn av dette ble det den sendt brev til eier vedrørende bruk av eiendommen. Vøienlinna 23