Saksframlegg. HAAKON VII`s GATE 4 KLAGESAKSBEHANDLING ETTER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Arkivsaksnr.: 06/16753

Transkript

1 Saksframlegg HAAKON VII`s GATE 4 KLAGESAKSBEHANDLING ETTER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Arkivsaksnr.: 06/16753 Forslag til vedtak: Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker har fått seg forelagt klage på vedtak i delegasjonssak nr. FBR DSP 2602/06. Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker finner ikke at klagen tilfører saken nye momenter som gir grunnlag for å endre ovennevnte vedtak. Klagen tas ikke til følge. Vedtak i delegasjonssak nr. FBR DSP 2602/06 opprettholdes. Saken sendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Saksfremlegg - arkivsak 06/

2 Saksutredning Behandling i henhold til plan-og bygningsloven 15 av klage på vedtak i delegasjonssak nr. FBR DSP 2602/06, mottatt Innledning/sammendrag Byggesakskontoret mottok søknad om dispensasjon fra byggelinje i kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. Tegninger og dokumentasjon mottatt byggesakskontoret ligger til grunn for behandlingen av søknaden. Grimstad og Tønsager AS har den , på vegne av SAAVEL (Stiftelsen Autronica- ansattes velferd), påklaget vedtak i delegasjonssak nr. FBR DSP 2602/06 av Avslaget er gitt med hjemmel i Kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll. Det vises for øvrig til kommunens vedtak, vedlagt som saksvedlegg 1. Det legges til grunn av klagen er fremsatt til rett tid og av klageberettiget person, jf. forvaltningsloven 28, 29 og 30. Planstatus Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, vedtatt , sist endret Eiendommen er vist som framtidig grønnstruktur. Eiendommen omfattes av kommunedelplan for Lade, Leangen og Rotvoll (vedtatt av Bystyret ). Området er vist som næringsområde (N7). Bebyggelsen er vist med en byggegrense. Eiendommen omfattes også av reguleringsplan R0634 Jarleveien Lade allé Bygrensen Stjørdalsveien (stf ). Eiendommen er regulert til industriområde. Klagen I klagen er det blant annet gjort gjeldende at byggesakskontorets vurdering er preget av mange feil og unøyaktigheter. Videre vises det til at det er søkt om dispensasjon fra kommunedelplan og reguleringsplan herunder for byggegrense og formål, mens det i vedtaket bare er vurdert adgangen til dispensasjon fra regulert byggegrense og ikke i forhold til formålet. Det foreligger også en klage på saksbehandlingen. Det vises for øvrig til klagen som er vedlagt i sin helhet som saksvedlegg 2. Vurdering/begrunnelse For den omsøkte eiendom foreligger det tre ulike arealplaner herunder kommuneplanes arealdel, kommunedelplan og reguleringsplan. Et spørsmål blir derfor hvilke eller hvilken arealplaner som danner rettsgrunnlaget til å vurdere dispensasjonssøknaden. Det følger av kommunedelplanens bestemmelse 1.2 at denne går foran kommuneplanens arealdel og eldre reguleringsplaner der det er motstrid. 1.2 Kommunedelplanen erstatter kommuneplanens arealdel Eldre bebyggelses og reguleringsplaner vil fortsatt gjelde så langt de ikke strider mot kommunedelplanen (jf. pbl 20-6). Saksfremlegg - arkivsak 06/

3 Spørsmålet blir så videre om reguleringsplanen er i strid med kommunedelplan. I følge reguleringsplanen er eiendommen regulert med en byggelinje som fastsetter hvor bebyggelsen skal oppføres. I kommunedelplanen er området vist som med en byggegrense som angir hvor bebyggelsen må være innenfor. Planene er ikke sammenfallende vedrørende plassering av bebyggelsen og i det følgende vil kommunedelplanen derfor være rett hjemmelsgrunnlag. Vedrørende spørsmålet om dispensasjon fra reguleringsformål er eiendommen i reguleringsplanen regulert til industriområde mens den i kommunedelplanen er regulert til næringsområde. Det fremkommer i kommunedelplanens bestemmelse 3.5 at det ved områder regulert til næringsvirksomhet også kan benyttes til industriformål I områdene kan det etableres kontor, lager, industri og tilsvarende næringsvirksomhet. I tillegg tillates etablert forretninger for plasskrevende varegrupper og mindre forretninger/utsalg som er direkte tilknyttet eksisterende lager- og industrivirksomhet. Det omsøkte tiltaket gjelder dispensasjon fra byggegrense vist i kommunedelplan og formål regulert i reguleringsplan og kommunedelplan. Plan- og bygningsloven 7 krever at det foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon. Dette er et rettslig begrep, som forutsetter en avveining mellom søkers ønske, og de hensyn som reguleringsplanen skal ivareta. Det kreves ikke ekstraordinære omstendigheter for at dispensasjon kan gis. En overvekt av relevante hensyn vil være nok. Ved vurderingen av om særlige grunner foreligger, må det legges vekt på de offentlige hensyn som plan- og bygningslovgivningen skal ivareta. Det må i den enkelte sak foreligge grunner gode nok til å fravike de formål reguleringsplanen søker å sikre. Det som i første rekke kan begrunne en dispensasjon, er areal- og ressursdisponeringshensyn. I Sivilombudsmannens uttalelse Somb stilles det krav om at en dispensasjon må begrunnes i klare, spesifiserte grunner, som er av en slik vekt at de kan slå gjennom overfor den bestemmelse det dispenseres fra. Loven oppstiller et positivt vilkår for innvilgelse av dispensasjon; det er derfor tiltakshaver som må godtgjøre disse grunnene. Dersom man kommer til at særlige grunner foreligger, er det opp til forvaltningens frie skjønn å avgjøre om dispensasjon skal gis. Dispensasjon fra byggegrense i kommunedelplan/ usaklig forskjellsbehandling Det er søkt om dispensasjon fra den regulerte byggegrensen i kommunedelplanen. Tiltakshaver har tidligere kommet med merknader ved offentlig høring i planprosessen for kommunedelplanen i forhold til byggegrensen på eiendommen. I Rapport av utarbeidet av Byplankontoret vedrørende planprosessen for Lade, Leangen og Rotvoll, kommunedelplan, er det i vedlegg lagt ved oppsummering av merknader og kommentarer til planforslaget. Kommunens kommentar til tiltakshavers merknad er gjengitt i delegasjonsvedtak nr : FBR DSP 2602/06 av og lyder som følger: Den viste byggegrensen tar utgangspunkt i det som er vist som grøntdrag i kommuneplanens arealdel. Dette er begrunnet i et ønske om å opprettholde en åpen situasjon mellom næringsområde på Lade og det historiske landskapet med lystgårdanleggene på nordsiden av Lade allè. Slik planforslaget foreligger har området N7 som omfatter Autronicahallen, et stort Saksfremlegg - arkivsak 06/

4 utbyggingspotensial i forhold til eksisterende situasjon og gjeldende reguleringsplan. Alternative løsninger for utvidelse av hallen bør derfor kunne finnes. Det konkluderes derfor med at de landskapsmessige kvalitetene i området ikke bør svekkes ytterligere i forhold til kommuneplanens arealdel, og at merknaden derfor ikke bør tas til følge. Kommunen ser ikke at det i klagebrev er fremmet andre særlige grunner enn tidligere anført, herunder finner kommunen at merknadene er forsvarlig vurdert av kommunen både igjennom planprosessen og i vedtaket som sådan. Det er i klagen vist til andre eiendommer i området hvor det er gitt dispensasjon fra byggelinjen i reguleringsplan R0634 Jarleveien Lade allè Bygrensen Stjørdalsveien (av ). Det er her spesifikt vist til godkjent dispensasjonsvedtak i saknr : 05/13848 av for eiendommen Lade Allè 67 a, gnr/bnr : 412/234. Generelt kan det sies at det er et prinsipp i forvaltningsretten at like tilfeller skal behandles likt, og at usaklig forskjellsbehandling er ulovlig. Usaklig forskjellsbehandling foreligger når kommunen behandler saker som er tilnærmet like, ulikt, og ikke kan oppgi noen saklig grunn for forskjellsbehandlingen, eller den ulike behandlingen virker sterkt urimelig eller urettferdig. Det skal imidlertid mye til for å fastslå usaklig forskjellsbehandling. Det kan være forhold i en sak som ikke foreligger i den andre selv om eiendommene ligger geografisk nær hverandre. Det kan for eksempel være ulikhet med hensyn til byggesakens faktum eller tidspunktet for søknad. Kommunen viser til at eiendommen i Lade Allè 67a er gitt dispensasjon fra reguleringsplan og ikke fra kommunedelplan. Det vises videre til at den regulerte byggelinje ikke er videreført i kommunedelplanen, slik at eiendommen i kommunedelplanen bare er vist med eiendomsgrenser. Derimot er det i kommunedelplanen videreført byggegrense for Haakon VII gt. 4, dette viser at det er ulike egenskaper ved de eiendommen som gjør at de behandles forskjellig. Kommunen finner at de nevnte eiendommer ikke lar seg sammenligne og at det derved ikke foreligger usaklig forskjellsbehandling. I henhold til den ovennevnte vurdering finner ikke kommunen å dispensere fra regulert byggegrense i kommunedelplanen. Dispensasjon fra reguleringsformål Det er også søkt om dispensasjon fra reguleringsformålene i reguleringsplan og kommunedelplan henholdsvis industriområde og næringsområde. Omsøkte tiltak skal benyttes av velforeningen til de ansatte ved Autronica AS. Kommunen tar ikke stilling til om det kan dispenseres fra reguleringsformålene da det etter kommunens syn er byggegrensen som er viktig uavhengig av formål. Det vises uansett til kommunedelplanens bestemmelse 2, hvor det ved bruksendring foreligger et plankrav: 2.1 Utbygging, ombygging og bruksendring etter plan- og bygningslovens 86a og 93, 1. og 2. ledd, kan bare settes i gang hvor arealet inngår i ny bebyggelsesplan. For område Saksfremlegg - arkivsak 06/

5 B1 kreves reguleringsplan. Plankravet gjelder likevel ikke nybygg, tilbygg eller bruksendring dersom tiltaket er i samsvar med kommunedelplanen og er mindre enn 400 m² BRA. Klage på saksbehandling Det er i klagebrev hevdet at saksbehandlingen i denne saken er i strid med god forvaltningsskikk. Kommunen finner å beklage både den lange tidsbruken og uklarhetene rundt behandlingen av søknaden. Spesielt beklagelig er det at tidligere saksbehandler har gitt signaler om godkjenning av det omsøkte tiltaket i form av e-post før det var fattet endelig vedtak. Kommunen viser til at det i Trondheim kommune bare fattes vedtak skriftlig og i vedtaksform. Kommunen mener likevel at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil, og at man under enhver omstendighet finner at en eventuell saksbehandlingsfeil ikke har virket bestemmende på vedtakets innhold, jf forvaltningsloven 41. Kommunen finner at det er foretatt en saklig og forsvarlig vurdering i saken, samt at den er tilstrekkelig opplyst, jf forvaltningsloven 17. Trondheim kommune har gjennomgått klagen og dens vedlegg, men kan ikke se at det er heftet feil ved saksbehandlingen som har hatt betydning for vedtakets innhold, eller at det for øvrig er fremkommet opplysninger som skulle tilsi en oppheving eller endring av vedtaket. Klagen tas etter dette ikke til følge. Konklusjon Rådmannen finner ikke at klagen tilfører saken nye momenter som gir grunnlag for å endre vedtaket i delegasjonssak nr. FBR DSP 2602/06. Rådmannen i Trondheim, Inge Nordeide rådmann Heidi Linge/ Morten Svarstad saksbehandler Vedlegg Saksvedlegg 1: Vedtak av i delegasjonssak nr. FBR DSP 2602/06 Saksvedlegg 2: Klage m/illustrasjoner fra Grimstad & Tønsager AS, på vegne av tiltakshaver, mottatt Saksvedlegg 3: Søknad om dispensasjon fra plangrunnlag Saksvedlegg 4: Kommundelplan for Lade, Leangen og Rotvoll m/utdrag av bestemmelsene Orienteringsvedlegg 1: Nabomerknader fra Trondheim byteknikk og kommentarer til disse Saksfremlegg - arkivsak 06/

6 Orienteringsvedlegg 2: Brev fra Trondheim kommune datert Orienteringsvedlegg 3: Terrengsnitt Orienteringsvedlegg 4: Situasjonsplan Orienteringsvedlegg 5: Oversiktskart Orienteringsvedlegg 6: Ortofoto Saksfremlegg - arkivsak 06/