Folkehelse i byplanlegging

Transkript

1 FOLKEHELSE I PLANARBEID Folkehelse i byplanlegging Einar Lillebye, sivilarkitekt, dr ing professor NMBU Kurs i samfunnsmedisin Sem gjestegård,

2

3 Hva slags bebyggelse er dette: 1. Et kjøpesenter med tilhørende transportsystem? eller 2. En ny attraktiv og levende bydel iht det nasjonale nullvekstmålet om at all persontransportvekst i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing.

4

5

6 nullvekstmålet innebærer et paradigmeskifte i hvordan vi planlegger

7 Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Begrepet ble første gang introdusert av vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn i boken The Structure of Scientific Revolutions i (wikipedia.org)

8 H V A U T L Ø S E R E T P A R A D I G M E S K I F T E? Kumulativ vitenskap innen et paradigme: Vi får bedre og bedre kunnskap om virkeligheten Kriser: Det oppstår nye problemer Vår tradisjonelle måte å løse problemer på fungerer ikke. Ny virkelighetsforståelse: Ny måte å forstå virkeligheten på Nye begreper og nye teorier Ny måte å løse problemer på Thomas Kuhn ( ) filosofiprofessor ved Massachusetts Institute of Technology

9 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R på 1700-tallet hadde middelalderbyene levd i dvale i år industrialismen gjennombrudd resulterte i en ukontrollert urbanisering infrastrukturen i de største byene brøt sammen stor sosial nød

10 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R Problemene industrialiseringen i byene (urbanisering) resulterte i: 1. å løse de sosiale problemene menneskene fikk 2. å løse de funksjonelle problemene menneskene fikk

11 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R

12 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R N e w Y o r k, c a I New York var det ved det forrige århundreskiftet ca 1 million hester, noe som resulterte i stor transportforurensning.

13 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R New York Times 1898: by 1930 the horse droppings will rise to Manhattan s third-story windows. A public health and sanitation crises of almost unimaginable dimensions looms

14 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R Carl Benz presenterer verdens første bil 3 juli 1886

15 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R Bilen realiserte det modernistiske byplanidealet! N e w Y o r k, c a

16 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R D E T M O D E R N I S T I S K E B Y I D E A L E T Le Corbusier ( ): Ville Contemporaire Contemporary City for 3 Million Inhabitants (1922) Our streets no longer work. Streets are an obsolute notion sa Le Corbusier og fornektet en 8000 år gammel gatehistorie D e r m e d f o r s v a n t g a t e n s o m f a g b e g r e p!

17 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R C o l i n B u c h a n a n : T r a f f i c i n T o w n s ( )

18 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R

19 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R T o r g e t, H a l d e n

20 H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R T o r g e t, H a l d e n

21 E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E FNs bærekraftsmål

22 E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E FNs bærekraftsmål

23 E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Brundtland kommisjonen Bærekraftbegrepet Levedyktig Miljø Utholdelig Bærekraftig Økonomi Sosiologi Rettferdig

24 E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Ulike perspektiver Bærekraftig mobilitet Gjennomførbart Smart miljøvennlig mobilitet Akseptabelt Bærekraftig mobilitet Samfunnsøkonomisk mobilitetsløsninger Mobilitet for alle Rettferdig

25 E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Mobilitet Bevegelse eller forflytning av varer, tjenester og mennesker Samfunnsnivå Omgivelsesfaktorer Noen viktige elementer Fysisk eller virtuell lokalisering av arenaer for ulike aktiviteter og velferdstilbud. Transportstandard/-tilbud forstått som transportnettets dekning og kvalitet i relasjon til ulike arenaer. Det betyr både internett, veinett, sykkelnett, gangnett og rutenett for kollektivtransport, i tillegg til terminaler for kollektivtransport og gods. Informasjon om tilbud og lokalisering Behov for å gjennomføre en aktivitet/reise Muligheter for mobilitet Tilgjengelighet Ønske om å gjennomføre en aktivitet/reise Individnivå/foretaksnivå Mobilitetsevne Noen viktige elementer Redskaper/teknologi. Tilgang på transportmidler eller teknologi Økonomi. Økonomisk evne til å bruke tilgjengelige transportmidler eller teknologi Helse. Fysisk eller intellektuell evne til å bruke tilgjengelige transportmidler eller teknologi Tid. Tid til rådighet til å bruke tilgjengelige transportmidler eller teknologi Kunnskap om transporttilbudet Faktisk mobilitet

26 E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Bærekraftig mobilitet i mellomstore byer handler om å ha en felles tanke om å redusere bilbruken og reisebehovet. Dette gjøres ved å sette menneskets behov i sentrum av planleggingen, og ved en helhetlig bruk av eksisterende ressurser og strukturer for fleksible og sømløse transportløsninger. Inger Beate Arnevik, 2017

27 E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E. Regjeringen har som mål at veksten i persontransport i byområdene skal ta med kollektivtransport, sykkel og gange. 3 Fremtidens mobilitet transportsystemet i en brytningstid 8 God byvekst og mobilitet «Mobilitet er transport med utgangspunkt i antroposentriske forhold» (Einar Lillebye, 2017)

28 E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Davis Banister introduserer i artikkelen «The Sustainable Mobility Paradigm» (2008) et nytt planleggingsparadigme som innebærer et skifte fra tilrettelegging for transport til bærekraftig mobilitet. David Banister Professor of Transport Studies at the Univeristy of Oxford Tilrettelegging for transport Regionalt fokus Motorisert transport Trafikk Framkommelighet Reisetidsreduksjon Øke trafikkhastighet Fysisk dimensjon Gate som veg Trafikkseparering Økonomisk virkninger Trafikkprognoser Modeller Etterspørsel Lokalt fokus Bærekraftig mobilitet Alle transportformer Mennesker som skal et sted Tilgjengelighet Fornuftig reisetid og punktlighet Få ned bevegelseshastighet Sosial dimensjon Gate som sted Integrering av trafikk og mennesker Analyse av flere virkninger med miljø og sosiale konsekvenser Byvisjoner Scenarioer Styring

29 E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Vegsystemet R e g u l e r t U p e r s o n l i g T o d i m e n s j o n a l t E n s i d i g f u n k s j o n S t a t i s k F o r u t s i g b a r t S y s t e m a t i s k O f f e n t l i g k o n t r o l l e r t S k i l t o g o p p m e r k i n g Det offentlige rom K u l t u r e l t d e f i n e r t P e r s o n l i g T r e d i m e n s j o n a l t M u l t i f u n k s j o n K o n s t a n t i e n d r i n g U f o r u t s i g b a r t K o n t e k s t u e l l K u l t u r e l t / s o s i a l e r e g l e r U f o r m e l l k o m m u n i k a s j o n

30 F A G L I G R E T O R I K K M Å L F O R M U L E R I N G Prioriterte utformingspremisser: a) Byform b) Kollektivtransport c) Byliv d) Sykling og gåing e) Bil

31 F A G L I G R E T O R I K K Carl Berners Plass-prosjektet er et Kinderegg: 1. Effektivisert planleggingsprosess: Ekstrem kort tid frav planleggingsstart til ferdigstillelse på 8 år! 2. Oppnåelse av nasjonalpolitiske mål: biler forsvunnet, hvorav ikke kan spores! 3. Oppnåelse av krav i N100 Stedlig kvalitet ivaretatt og forsterket Foto: Rainer Stange

32 F A G L I G R E T O R I K K B y e r o g g a t e r e r f o r m e t u t f r a : 1. t i l e n h v e r t i d g j e l d e n d e s t r a t e g i f o r b y p l a n l e g g i n g 2. t i l e n h v e r t i d g j e l d e n d e s t r a t e g i f o r b y r o m s u t f o r m i n g Disse strategiene er i endring fordi: 1) Biltrafikk utgjør ca 1/4 av verdens totale C02 utslipp 2) Bilen representerer et stort fysisk fotavtrykk i byene 3) Biltrafikk er en trussel mot bærekraftige og levende byer

33 2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Strategi 1 endres fra: hovedpremiss for byplanlegging fra BIL til ALTERNATIVE TRANSPORTFORMER

34 F A G L I G R E T O R I K K Strategi 2 endres fra: hovedpremiss for utforming av byrom fra SEGREGERING til INTEGRERING av transportformer

35 F A G L I G R E T O R I K K Hva vi tåler av biltrafikk i byer er ikke en matematisk størrelse, men relatert til kulturelle, sosiale, psykologiske og fysiologiske forhold (Einar Lillebye, 2008) Gustave Doré ( ) fransk kunstner Gateliv i Fleet Street, London ca 1870

36 F A G L I G R E T O R I K K David Engwicht hevder at det i mye større grad er tilstedeværelsen av mennesker som påvirker bilistens kjøreatferd enn fysiske skilt og ledegjerder. Byrommets sosiale praksis bør være premissgiver for gatens fysisk utforming (The Placemaking Movement) USmTQeKRaP4&t=351s

37 F A G L I G R E T O R I K K

38 F A G L I G R E T O R I K K Ingen husker Ingen barn gummimatter gjerder RISIKOKOMPENSASJON

39 F A G L I G R E T O R I K K

40 F A G L I G R E T O R I K K

41 N Y E S T R A T E G I E R N y e s t r a t e g i e r!

42 N Y E S T R A T E G I E R MANGLEDE FYSISK AKTIVITET Risiko for overvekt og kroniske sykdommer En artikkel i Lancet konkluderer med at manglede fysisk aktivitet nå forårsaker like mange dødsfall på verdensbasis som røyking

43 N Y E S T R A T E G I E R NM i inaktivitet

44 N Y E S T R A T E G I E R Transportmiddelfordeling Andel av alle reiser Prosent Utvikling Transportmiddel Til fots Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/Annet Sum Foto: Guro Berge Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

45 N Y E S T R A T E G I E R o m b i a

46 N Y E S T R A T E G I E R Gjennomsnittlig reiselengde pr tur med ulike transportmidler Kilometer Til fots 1,7 Sykkel 4 MC/moped 8,6 Bilfører 13,6 Bilpassasjer 17,4 Kollektiv 27,7 Alle transportmidler Foto: Guro Berge Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

47 N Y E S T R A T E G I E R N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E : - Kollektivtransport som premiss for byplanlegging ( T O D ) De 4 ODene - Sykkel som premiss for byplanlegging ( B O D ) - Gåing som premiss for byplanlegging ( W O D ) - Mennesket som premiss for byplanlegging ( P O D )

48 N Y E S T R A T E G I E R T O D «Knutepunktutvikling (TOD) baserer seg på stoppesteder med tett arealbruk for ulike formål planlagt for optimal tilgjengelighet til offentlig transport, og med funksjoner som funksjoner som oppmuntrer til slik transportbruk. (wikipedia.org)

49 N Y E S T R A T E G I E R B o g o t á, C o l o m b i a

50 N Y E S T R A T E G I E R - É n v i s j o n - T o k o n t r o v e r s i e l l e «p o l i t i k e r e» E n r i q u e P e ñ a l o s a A n t a n a s M o c k u s Andreas Møl Dalsgaard: «Cities on Speed»

51 N Y E S T R A T E G I E R The mud street - asfaltert for ikke-motorisert bruk men uasfaltert for biler! Peñalosas filosofi innebar at hvis ressursene var få, skulle det investeres i fortau og ikke i veger.

52 N Y E S T R A T E G I E R Vakre vegers pris 2012: Bybanen i Bergen

53 N Y E S T R A T E G I E R B O D Bike Orientated Development

54 N Y E S T R A T E G I E R

55 N Y E S T R A T E G I E R

56 N Y E S T R A T E G I E R Sykling er positivt for miljø og helse Sykkel er det eneste transportmiddelet som gir en merverdi i form av bedre helse!

57 N Y E S T R A T E G I E R Store helsegevinster! Helsedirektoratet anbefaler voksne 150 min. fysisk aktivitet per uke (30 minutter 5 dager i uka). Kun 30% er så aktive. Barn 60 minutter per dag En 20-åring som går fra inaktivitet til aktivitet: 8 kvalitetsjusterte leveår. 60 åring: 3 ekstra år.

58 N Y E S T R A T E G I E R Stor samfunnsøkonomisk gevinst Verdien av kvalitetsjustert år: ,90 kroner per nysyklet kilometer Foto: Knut Opeide Foto: Andreas Dapper Foto: Knut Opeide

59 N Y E S T R A T E G I E R

60 N Y E S T R A T E G I E R I n g i e r s t r a n d, O s l o

61 N Y E S T R A T E G I E R

62 N Y E S T R A T E G I E R W O D Walking Oriented Development O p e r a e n, O s l o

63 N Y E S T R A T E G I E R Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer

64 N Y E S T R A T E G I E R «Ut på tur aldri sur» - Gåing i skog og mark Foto: Guro Berge

65 N Y E S T R A T E G I E R Gåing i hverdagen Foto: Guro Berge

66 N Y E S T R A T E G I E R Skaff deg hund!

67 N Y E S T R A T E G I E R Inaktivitet Det er sundt å gå! Overvekt Sykdommer Vi vil være sunne og friske

68 N Y E S T R A T E G I E R

69 N Y E S T R A T E G I E R H i g h l i n e, N e w Y o r k

70 N Y E S T R A T E G I E R H i g h l i n e, N e w Y o r k

71 N Y E S T R A T E G I E R H i g h l i n e, N e w Y o r k

72 N Y E S T R A T E G I E R H i g h l i n e, N e w Y o r k

73 N Y E S T R A T E G I E R P O D People Orientated Development T i m e S q u a r e, N e w Y o r k

74 N Y E S T R A T E G I E R T i m e S q u a r e, N e w Y o r k

75 N Y E S T R A T E G I E R

76 I M P L E M E N T E R I N G

77 I M P L E M E N T E R I N G

78 I M P L E M E N T E R I N G

79 I M P L E M E N T E R I N G

80 I M P L E M E N T E R I N G

81 I M P L E M E N T E R I N G

82 I M P L E M E N T E R I N G

83 I M P L E M E N T E R I N G K e n s i n g t o n H i g h S t r e e t, K e n s i n g t o n a n d C h e l s e a

84 I M P L E M E N T E R I N G Improvements: - rethink traffic management - relocate/ merge functions - de-clutter - tidy up - recreate space

85 I M P L E M E N T E R I N G September 2013 Sted - Bevegelse

86 I M P L E M E N T E R I N G U p p e r S t r e e t, A n g e l, I s l i n g t o n + B r i t a n n i a J u n c t i o n, C a m d e n

87 I M P L E M E N T E R I N G K e n s i n g t o n H i g h S t r e e t, K e n s i n g t o n a n d C h e l s e a

88 I M P L E M E N T E R I N G O x f o r d S t r e e t, C i t y o f W e s t m i n s t e r

89 I M P L E M E N T E R I N G

90 I M P L E M E N T E R I N G

91 I M P L E M E N T E R I N G

92 I M P L E M E N T E R I N G April 2017 Healty Streets

93 I M P L E M E N T E R I N G THE HEALTHY STREETS APPROACH The Healthy Streets Approach er en politisk strategi for å hjelpe Londonere til å bruke bilen mindre og gå, sykle og bruke kollektivtransport mer. Fordi 80% av Londons reisetid foregår i gatene - inklusiv buss- og trikkeholde-plasser og reiser til og fra Tube- og jernbanestasjoner - kan vi bare oppnå målet ved å skape gater som er hyggelige, trygge og attraktive.

94 I M P L E M E N T E R I N G THE HEALTHY STREETS APPROACH Privatbilbruk er en ineffektiv måte å forflytte seg i by på. Biler tar opp 19 prosent av gatearealet i sentrale London, men utgjør bare 11 prosent av den totale reiselengden pr kilometer. Ved sammenligning tar busser opp bare 11 prosent av gatearealet, men står for 57 prosent av den totale reisekilometern pr kilometer. Å tilby god kollektivtransport og bedre tilretteleggelsen for gåing og sykling er den beste måten å redusere privatbilbruken på. Healty Streets har fem formål: 1. Bedre helsen for byens innbyggere 2. Samfunnsøkonomi 3. Begrense privatbilbruk i sentrum 4. Argumentere økonomisk for prosjekter 5. Etablere et mer attraktivt sentrum

95 I M P L E M E N T E R I N G

96 I M P L E M E N T E R I N G Healthy streets-konseptet har kalkulert med at London kan spare 1.7 milliarder euro (16,269 milliarder NOK) over en tidsperiode på 25 år kun ved at befolkningen benytter sykkel eller går i 20 minutter om dagen. Det utgjør ca 650 millioner NOK pr år, tilsvarende ca 30 prosjekter årlig.

97 I M P L E M E N T E R I N G R o y a l C o l l e g e S t r e e t, B o r o u g h o f C a m d e n

98 I M P L E M E N T E R I N G

99 I M P L E M E N T E R I N G L e o n a r d S t r e e t, B o r o u g h o f H a c k n e y

100 I M P L E M E N T E R I N G

101 I M P L E M E N T E R I N G

102 I M P L E M E N T E R I N G L e o n a r d S t r e e t, B o r o u g h o f H a c k n e y

103 I M P L E M E N T E R I N G L e o n a r d S t r e e t, B o r o u g h o f H a c k n e y

104 I M P L E M E N T E R I N G

105 I M P L E M E N T E R I N G

106 I M P L E M E N T E R I N G

107 I M P L E M E N T E R I N G Rapporten minner om fem forhold : 1) HEAT skal brukes til vurdering på befolkningsnivå, dvs. i grupper av mennesker, ikke i enkeltpersoner. 2) HEAT er designet ordinær sykkelbruk, for eksempel pendling eller vanlig fritidsaktivitet. 3) HEAT er utviklet for den voksne befolkningsgruppen(20-64 år). 4) Studier av fordelene med fysisk aktivitet for å redusere for tidlig dødelighet har vanligvis blitt utført i den generelle befolkningen der svært høye gjennomsnittlige nivåer av fysisk aktivitet er uvanlige. 5) Kunnskap om helseeffekter av sykling utvikler seg raskt

108 I M P L E M E N T E R I N G THE HEALTHY STREETS INDIKATORER

109 I M P L E M E N T E R I N G Healthy streets-konseptet fra London har kalkulert med at London kan spare 1.7 milliarder euro (16,269 milliarder NOK) over en tidsperiode på 25 år kun ved at befolkningen benytter sykkel eller går i 20 minutter om dagen. Det tilsvarer ca 650 millioner NOK pr år, tilsvarende ca 30 prosjekter årlig.

110 I M P L E M E N T E R I N G "HEALTHY STREETS" INDIKATORER: - Innbydende gater - Enkelt å krysse - Lys og skygge - Steder å hvile - Støynivå - Folk velger sykkel og gåing - Trygghet - Ting å se og gjøre - Avslappende - Ren luft

111 I M P L E M E N T E R I N G

112 I M P L E M E N T E R I N G

113 I M P L E M E N T E R I N G M a r k e t S t r e e t, C a s t r o, S a n F r a n c i s c o

114 I M P L E M E N T E R I N G Det handler egentlig om at menneskene i g j e n e r o b r e r b y e n! C a s t r o, S a n F r a n c i s c o