Bygger vi byen for bilen eller mennesket? Miljøvennlig transport krever ny planstrategi. 10. februar 2011 Einar Lillebye

Transkript

1 Bygger vi byen for bilen eller mennesket? Miljøvennlig transport krever ny planstrategi. 10. februar 2011 Einar Lillebye

2 M E N N E S K E T! planlegger vi bytransport på en ny måte?

3 Paradigmeskiftet omfatter a) hovedpremiss for areal - og transportplanlegging i by: fra BIL til ALTERNATIVE TRANSPORTFORMER og / eller MENNESKET S a n F r a n c i s c o, U S A

4 Paradigmeskiftet omfatter b) hovedpremiss for gateutforming: fra SEPARERING eller INTEGRERING D r o n n i n g E u f e m i a s g a t e, B j ø r v i k a ( i l l : V i a N o v a )

5 P A R A D I G M E S K I F T E 1 : Modernismen som tilsvar på de problemene industrialismen hadde påført bysamfunnene La Ville Radieuse, 1920 planen som hadde til hensikt å erstatte Haussmanns Paris

6 P A R A D I G M E S K I F T E 2 : - Bilen som premiss for byplanlegging R a d b u r n, N e w J e r s e y, U S A f r a , la grunnlaget for det segregerte vegsystem

7 C o l i n B u c h a n a n : T r a f f i c i n T o w n s ( )

8 S C A F T : S k ä r h o l m e n, S t o c k h o l m (Stadsbyggnad, Chalmers, Arbetsgruppen för Trafiksäkerhet)

9

10

11 P A R A D I G M E S K I F T E 3 : -Kollektivtransport som premiss for byplanlegging ( T O D ) -Mennesket som premiss for byplanlegging ( P O D ) -Sykkel som premiss for byplanlegging ( B O D )

12 Greier vi å redusere biltrafikk i byer? UTVILSOMT, men vi har store utfordringer!

13 Vi kjenner løsningene. Hvorfor er det så vanskelig å få løsningene realisert? Et tenkt eksempel på en hovedinnfart til en større by i USA Mono Mobile Tracks

14 Tre grunner for at det å overføre biltrafiik i by til alternative transportformer er vanskelig å realisere: 1. DYRT 2. KONFLIKTFYLLT 3. DYRT OG KONFLIKTFYLLT (Bård Norheim) Hva er så konfliktene?

15 Konfliktene beror på en mangel på: 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport 2. kompetanse innen alternative transportformer enn bil 3. troverdighet, spesielt mht punktlighet og kjøremateriell 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur 5. miljøvennlige transportvaner i byer og tettsteder 6. holdninger til miljøvennlig bytransport 7. operasjonalisering av politikk og visjoner

16 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport U t f o r d r i n g 1 : K l i m a!

17 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport Isen på Grønland smelter med milliarder kg i 2009! Aftenposten,

18 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport Utfordring: Minst 50% reduksjon i CO 2 -utslipp mot 2050

19 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport Innen 2050 vil 70% av verdens befolkning bo i byer S h e n z h e n, K i n a S h e n z h e n, K i n a U t f o r d r i n g 2 : E n o r m b e f o l k n i n g s v e k s t o g u r b a n i s e r i n g!

20 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport Utfordring 3: Flere biler!

21 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport Innen 2050 vil middelklassen i India, Kina og Indonesia være større enn hele befolkningen i USA, Canada og Europa til sammen Ratan Tata i Tata Group med sin Tata Nano til ,- norske kroner

22 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport Det bygges veger som aldri før for å tilrettelegge for ca 200 millioner biler Forsøkene i utviklingsland med å bygge urbane motorveier i allerede overbefolkede og forurensede byer, er blitt kalt en "insane route ledende kinesisk transportekspert Shanghai, Kina

23 1. erkjennelse av globale utfordringer mht transport Utfordring 4: Færre sykler!

24 2. kompetanse innen alternative transportformer enn bil

25 3. troverdighet, spesielt mht punktlighet og kjøremateriell Nice Zürich Bordeaux Barcelona

26 3. troverdighet, spesielt mht punktlighet og kjøremateriell SL-95, Oslo vekt: ca. 64 tonn produsent: AnsaldoBreda, Italia M-32, Gøteborg vekt: ca. 35 tonn produsent: AnsaldoBreda, Italia

27 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur

31 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur Vi må alminneliggjøre sykkelen!

32 4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur Vi har knapt noen kollektivtrafikk og sykkelkultur i Norge Vi har en bilkultur!

34 5. miljøvennlige transportvaner i byer og tettsteder Påstand 1: Avstanden folk er villige til å gå fra bilen til bestemmelsesstedet er proporsjonal med størrelsen på stedet! L a k s e l v, P o r s a n g e r

35 5. miljøvennlige transportvaner i byer og tettsteder Påstand 2: Så å si alle mellomstore byer i Norge har et biltrafikkproblem - men også transportvaner som skaper problemet R i k s v e g 5 i F ø r d e, S o g n o g F j o r d a n e, 5 3 m b r e d

36 6. holdninger til miljøvennlig bytransport Har miljøvennlig bytransport noe med vår tålegrense ovenfor biltrafikk å gjøre B o g s t a d v e i e n ( r v ), O s l o p a r a d o k s e n e s g a t e

37 6. holdninger til miljøvennlig bytransport Tålegrenser i gater er ikke en matematisk størrelse, men en kulturell, sosial, psykologisk og fysiologisk verdisetting H o t a n, K i n a

38 6. holdninger til miljøvennlig bytransport N a n j i n g R o a d, S h a n g h a i

39 6. holdninger til miljøvennlig bytransport T o k y o, J a p a n

40 6. holdninger til miljøvennlig bytransport M u m b a i, I n d i a

41 6. holdninger til miljøvennlig bytransport P O D T i m e S q u a r e, N e w Y o r k

42 6. holdninger til miljøvennlig bytransport Shared Space: New Approaches to Street Design B e n H a m i l t o n B a i l l i e i L i t t e r a t u r h u s e t

43 6. holdninger til miljøvennlig bytransport Gustave Doré ( ) fransk kunstner Gateliv i London New York ca 1870

44 6. holdninger til miljøvennlig bytransport Shared space is an urban design concept aimed at integrated use of public spaces. Wikipedia N e w R o a d, B r i g t h o n

45 6. holdninger til miljøvennlig bytransport

47 6. holdninger til miljøvennlig bytransport R o v i n j, K r o a t i a

48 6. holdninger til miljøvennlig bytransport S h a r e d S p a c e: K e n s i n g s t o n H i g h S t r e e t, K e n s i n g t o n L o n d o n Å D T

50 6. holdninger til miljøvennlig bytransport David Engwicht hevder at det i mye større grad er tilstedeværelsen av mennesker som påvirker bilistens kjøreatferd enn fysiske skilt og ledegjerder. Byrommets sosiale praksis bør være premissgiver for gatens fysisk utforming (The Placemaking Movement)

51 6. holdninger til miljøvennlig bytransport D r o n n I n g E u f e m I a s g a t e s k a l b l I N o r d e n s n y e C h a m p s É l y s é e s m e d e t y r e n d e f o l k e l i v Ellen de Vibe, Oslo kommune Svein Røed, Statens vegvesen

52 6. holdninger til miljøvennlig bytransport Karl Otto Ellefsen rektor på Arkitekthøyskolen: Drømmen om Dronning Eufemias gate som en myldrende boulevard er mindre realistisk enn noen gang Peter Butenschøn leder Oslo Arkitektforening: Vi må håpe at Dronning Eufemias gate blir en levende bygate, men det ser ikke så lovende ut. Aftenposten Aften, i artikkelen Død Boulevard?

53 6. holdninger til miljøvennlig bytransport S t a s j o n s a l l m e n n i n g e n m o t n o r d, B j ø r v i k a ( i l l : V i a N o v a )

54 6. holdninger til miljøvennlig bytransport D r o n n i n g E u f e m i a s g a t e - M a r k e t S t r e e t Dronning Eufemias gate Market Street Total bredde 43,2 m 36,6 m Fortausbredde 9,5 m + 6,5 m 10, 7 m + 10, 7 m (2,75 m) 7,9 m + 7,9 m D r o n n i n g E u f e m i a s g a t e, B j ø r v i k a ÅDT biltrafikk Trikkeruter 2 (linje 18 & 19) 1 (F-line) Bussfrekvens pr time Fotgjengerfrekvens pr døgn? > Andre kollektivtrafikktilbud Ingen Bart (2) + Muni Metro (4) M a r k e t S t r e e t s e t t m o t F e r r y B u i l d i n g

58 7. operasjonalisering av politikk og visjoner Statens vegvesen har i løpet av de siste 50 årene tilrettelagt for bil i byene. Nå må vi tilrettelegge for redusert bilbruk i byene. Terje Moe Gustavsen, Et godt kollektivtilbud og god tilretteleggelse for sykling og gange i byer og tettsteder er en viktig strategi i regjeringens politikk for å redusere miljøproblemene fra transport. NTP ( )

59 7. operasjonalisering av politikk og visjoner T-bane, 9 avganger pr time til og fra sentrum i rushtiden Buss, 39 avganger pr time til og fra sentrum i rushtiden Tog, 2 avganger pr time til og fra sentrum

60 7. operasjonalisering av politikk og visjoner Hva er hovedproblemet: Vårt problem er ikke mangel på kunnskap, men flaskehalser i beslutningsapparatet. Vårt problem er at en bærekraftig vegpolitikk rokker ved tiltak som det er lokalpolitisk ønske om. Vårt problem er at politikerne er for redusert biltrafikk, men mot de skarpe tiltakene som trengs for å få det til. Vårt problem er at nordmenn er rike, kravstore, late og selvtilfredse, og ikke spesielt interesserte i å bidra til bedre miljø lokalt og globalt. Vårt problem er at store vegprosjekter, gjerne i tunnel, virker lurt der og da, men vi graver oss stadig dypere ned i ei grøft som vi før eller siden må ut av. (sjefingeniør Tor J Smeby, Vegdirektoratet) Min påstand er at miljøvennlig bytransport i Norge er fortsatt en visjon, og at vi må finne inspirasjon utenfor landets grenser!

61 7. operasjonalisering av politikk og visjoner Søk på Google etter Sustainable Urban Transport gir treff B o g o t á, C o l o m b i a

62 7. operasjonalisering av politikk og visjoner V e g i n g e n i ø r e n s e n d e l i g e m å l o p p n å e l s e o g n i r v a n a (Egil Lundebrekke)

63 7. operasjonalisering av politikk og visjoner Prognosene sier en økning i biltrafikken med 30% innen 2020 i Los Angeles. California har derfor innført lov om 25% reduksjon i CO 2 -utslipp fra biltrafikken. L o s A n g e l e s, U S A

64 7. operasjonalisering av politikk og visjoner

66 7. operasjonalisering av politikk og visjoner A r n o l d S c h w a r z e n e g g e r o g G a v i n N e w s o m

67 7. operasjonalisering av politikk og visjoner S a n F r a n c i s c o, U S A

69 7. operasjonalisering av politikk og visjoner T O D S a n F r a n c i s c o, U S A

72 7. operasjonalisering av politikk og visjoner D e n n e p l a n e n p r e s e n t e r e r o m f a t t e n d e r e t n i n g s l i n j e r f o r : - å f o r b e d r e g a t e n e t t e t i S a n F r a n c i s c o - å g j ø r e g a t e n e m e r b r u k e r v e n n l i g e, a t t r a k t i v e o g u n i v e r s e l l t i l g j e n g e l i g e f o r a l l e - å g j ø r e g a t e n e t r y g g e r e o g m e r i n n b y d e n d e - å f o r b e d r e g a t e n e s ø k o l o g i s k e f u n k s j o n - å t i l b a k e f ø r e g a t e n e t i l s i n o p p r i n n e l i g e f u n k s j o n s o m a r e n a r f o r o f f e n t l i g b y l i v i d e n n e f a n t a s t i s k e b y e n

73 7. operasjonalisering av politikk og visjoner M Å L S E T T I N G 1. Fremme en minneverdig by 2. Fremme et allsidig byliv 3. Fremme gode arenaer for handel 4. Fremme god arealer for befolkningen 5. Fremme en sund livsstil 6. Fremme trygghet 7. Fremme bekvemme levevilkår 8. Fremme økologisk bærekraftighet 9. Fremme god tilgjengelighet 10. Fremme omgivelser som er attraktive og inviterende og som gir befolkningen følelsen av å bli godt tatt vare på.

74 7. operasjonalisering av politikk og visjoner Erfaringer tilsier at overføringer fra biltrafikk i by til alternative transportformer er mulig hvis: det vises reell politisk og faglig vilje det planlegges langsiktig areal og transportutvikling i byene tar utgangspunkt i kollektiv og sykkeltransport og ikke bil (TOD Transit Oriented Development) gatebruksplaner tar utgangspunkt i menneskelig aktivitet utvikling av nett for kollektiv og sykkeltransport og restriktive tiltak for bil og bilparkering sees i sammenheng og gjennomføres parallelt tiltak etableres med utgangspunkt i en felles visjon som er forankret politisk, administrativt og faglig prosesser skjer med samhandling over forvaltningsgrensene myter om bytransport, bybruk og konsekvensene av restriktive tiltak utfordres kompetanse innen urban areal og transportplanlegging og gateplanlegging styrkes

75 Utfordringen blir å operasjonalisere bystrategien i NTP: Når politikere og fagfolk ønsker en by der mennesker skal kunne oppleve samvær med andre mennesker og forflytte seg miljøvennlig FRA POLITIKK TIL HANDLING!

76 hvorfor er da ikke menneske selv det viktigste premisset for planlegging av byen og dens transportformer? Hentet fra boka Livable Streets av Donald Appleyard