Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Transkript

1 Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * Oslo høsten lesesenteret.no

2 2 Undervisning/opplæring eller læring?

3 Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført videregående skole. Mange av dem vil slite resten av livet med å finne sin plass i arbeidslivet. Slik skolen ser det: Svært sammensatt elevgruppe ift holdninger, kunnskaper og ferdigheter Varierende interesse og motivasjon for faget og for yrket. Skolen mangler kvalifiserte lærere Aftenposten feb

4 ( Undervisning(=(læring( ( Lærerens(oppgave(å( lære(elevene(( ( Ak6vitet(og(læring(le8(å( forveksle( ( Tidligere(praksis( 4

5 Ludvigsen-utvalget Stoltenberg juni 2013: I hvilken grad dekker skolens innhold de kompetansene elevene vil behøve i framtida 5

6 NOU 2015:8 Fremtidens skole Fagfornyelse og kompetanser for fremtiden Fire kompetanseområder: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å utforske og skape 6

7 Travelt å være lærer Så mye jeg må lære elevene minetravelt å komme gjennom pensum! De 5% jeg kan lære dem, eller de 95% de må lære selv? 7

8 2 minutter med sidemann Hvordan gir du elevene mulighet for læring i alle deler av faget? 8

9 Konsekvenser for meg 10 minutter av timen fra tavla 80 minutter til læringsarbeid Mye frigjort tid til å hjelpe ( konsulent ) Helhetlig planlegging mål-vurdering-strategier 9

10 3 grunnprinsipper for meg Læring foregår i eleven ingen kan lære for ham! Jeg kan lære eleven svært lite men tilrettelegge mye for læring! Konsekvens - eleven må få mestedelen av timene til læringsarbeid 10

11 Hva menes med grunnleggende ferdigheter (grlf)? Fagspesifikke ferdigheter + grunnleggende ferdigheter Lesing Skriving Regning Muntlighet Digitale ferdigheter = Programfag Ferdigheter som ikke tilhører et bestemt fag, men alle fag. Ordet grunnleggende er ikke det samme som enkel eller begynner-. Er en forutsetning for å utvikle faglighet. 11

12 Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheter è mester lærling Grunnleggende ferdigheter è mester lærling? modellering 12

13 13 Hvilke to ting jeg lærte av min far!

14 KONSEKVENS To regler: Ikke verktøy utenfor porten Rydd opp alt verktøy på plass 14

15 15 LEARNING BY DOING

16 Learning by doing Blir en flink til å lappe sykkeldekk ved å bli undervist om det? Hva med lesing, skriving, evne til å hente ut informasjon fra tekst - for så å gjøre denne til sin egen? LÆRING ER HARDT ARBEID! 16

17 Literacy/literacies Har med kompetanse i lesing og skriving å gjøre Handler om å kunne bruke lesing og skriving til ulike formål i ulike sammenhenger (Scribner og Cole) Praksisliteracy kanskje viktigere enn Skoleliteracy Et relevant sitat «workers once needed literacy to be told what to do; now they need it to know what to do without being told» (Goodwyn& Findlay, 2003). Og unødvendig å si, men.«alle lærere og instruktører har ansvar for at elever og lærlinger utvikler de grunnleggende ferdighetene gjennom arbeidet med de ulike fagene.» (Kunnskapsdepartementet, 2004). 17

18 Lesing og ordforråd - Matteuseffekten (Stanovich, K.E. 1986) For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29 Ordforrådet er viktig for leseforståelsen De som har godt vokabular er også flinke til å finne fram til hva ukjente ord betyr ved hjelp av kunnskap og kontekst. Leseforståelse Lesemengde Vokabular Men alle kan lære når de får tekster de kan forstå (Cunningham & Stanovich 1997) 18

19 Fokus på lesing og skriving i programfag elevens mestring i skolehverdagen nå elevens mestring i praksis i bedrift elevens læring i livslangt perspektiv; kompetanse, ikke yrke, men profesjon? Skolen må henge med i disse endringene og sørge for at elevene mestrer utfordringer de får i et livslangt perspektiv. = Grlf og fagkompetanse gir elevene endringsskompetanse! 19

20 Hva kjennetegner tekstene i yrkesfagene? Andre teksttyper enn i f. eks norskfaget Bygger på fagets egenart Krever faglærers kompetanse Mange ulike tekster Krevende tekster Sammensatte tekster 20

21 Historien om Anne spørsmål på fire nivå Vurder spørsmålene i dine fagtekster! Anne har bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (akkurat der) Hvem har bilen? SVAR: Anne har bilen. Type 2 (tenk og let) Hvorfor har Anne det travelt? SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene. Type 3 (forfatteren og jeg) Hvor gammel er Anne? SVAR: ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage) Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Hvordan påvirker vi barna når vi har det travelt? 21

22 Grlf i Vg 1 Bygg- og anleggsteknikk Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i bygg- og anleggsteknikk innebærer å kommunisere med kunder, kolleger, leverandører og andre samarbeidspartnere, og å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester som leveres. Å uttrykke seg muntlig og skriftlig innebærer også diskusjon og dokumentasjon knyttet til egen læring. Å kunne lese i bygg- og anleggsteknikk innebærer å forstå aktuell faglitteratur på norsk, engelsk og andre aktuelle språk. Det er også sentralt å slå opp i og lese lover, forskrifter, spesifikasjoner, produktbeskrivelser, arbeidsbeskrivelser, aviser og tidsskrifter knyttet til bygg- og anleggsteknikk 22

23 Struktur: Før under etter lesing Byggfag vg 1, Bransjelære HMS 8-10 timer Rolfsen.. Bransjelære og tegning.s Læringsmål Forstå hva som kan skje om arbeiderne ikke tar ansvar for egen helse og sikkerhet. Forstå begrepene HMS, verneombud, arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften, byggherreforskriften, fysisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø og miljøvern 2. Vurdering Skriftlig kunnskapstest FØR VØL- skjema Tenk og del tanker Strukturpuslespill Forventningsskjema UNDER Tankekart Les og gjenfortell Tokolonnenotat Trekolonnenotat 23 ETTER Karusell Sjekkboks- egenvurdering Oppsummering ordkombinasjoner Stillas Ordkart

24 Før lesingen V- Ø- L skjema. Emne: Hva vet du om HMS Hver elev fyller ut sitt skjema. Lærer modellerer først Fyll inn de to første delene av skjemaet med nøkkelord. F: Hva vet du om HMS? Ø: Hva ønsker/behøver du å lære mer om når det gjelder HMS? L: Hva har du lært? Tenk og del tankene i par. Lærer modellerer Emne: Hva vet du om HMS? (se V- Ø- L skjema) Lærer noterer noen sentrale punkt fra alle parene på tavla. Elevene fyller inn det de ikke allerede har i V- Ø- L skjemaene sine. Tidsforbruk VØL, tenk, noter på tavla: 20 min. Eksempel Det fysiske arbeidsmiljøet Strukturpuslespill Grupper på 2-3 elever pusler de utdelte bitene sammen. (Lærer klipper opp og legger bitene i konvolutt. Modellerer ved å vise eksemplet) Utforming av arbeidsplassen Å tilrettelegge arbeidsplassen på en god måte. (lys, støy, temperatur, støv ) Sekvens 1. Læreren tar elevene med inn i problemstillingen relevans Elevene henter fram gammel kunnskap, eller klargjør for ny. (lager «mappe» for stoffet) Sekvens 2. Læreren modellerer alltid først, elevene arbeider deretter selvstendig 24

25 Underveis i lesingen Skumles s (Lærer modellerer) Skumlesing: Les bare overskrifter bilder bildetekster grafer reflekter tenk over hva dette handler om og om det er ord- og uttrykk du ikke skjønner etter hver skumlesing Noter/strek under/få forklaring på vanskelige ord- og uttrykk Skumles 2 ganger for å få en oversikt => du lager deg en mappe til detaljer. Arbeid med ord og begreper (s ) Lærer modellerer Tidsforbruk inkludert skumlesingen: min. Vanskelige ord- og uttrykk Forklaring med egne ord Sekvens 3. Overblikk over struktur i tekst hvordan arbeide? Lesestrategier. Læreren modellerer HMS- arbeid Verneombud Internkontrollforskriften Byggherreforskriften Fysisk arbeidsmiljø Alt vi gjør for å gjøre arbeidsplassen vår så trygg som mulig Sekvens 4. Nærme seg innholdet og forstå Læreren modellerer og etter hvert arbeider elevene selvstendig under veiledning 25 Dybdelesing, Les og gjenfortell (side 51-56) Lærer modellerer 2-3 elever arbeider sammen. Den ene leser 1-2 avsnitt, og den som sitter til venstre oppsummerer det viktigste av det som ble lest. Deretter leser han videre og eleven til venstre oppsummerer. Når dere er ferdige med å lese fyller dere ut tokolonne- notatet under

26 Etter lesingen Karusell. 4-5 A- 3 ark med sentrale problemstillinger/begrep spres rundt i klasserommet (HMS- arbeid, Sikkerhet, Arbeidsmiljøloven, Det fysiske arbeidsmiljøet, Stillas) 4-5 grupper med hver sin tusj med ulik farge går til hvert sitt ark. Gruppene får to minutter til å skrive det de vet om problemstilling/begrep før de går videre til neste ark. Lærer tar tida. Sjekkboks- egenvurdering SJEKKBOKS EGENVURDERING Kryss av først, samtal med lærer etterpå. Du kan forklare hva som kan skje om arbeiderne ikke tar ansvar for egen helse og sikkerhet. Du kan forklare hva som menes med HMS, og gi flere gode eksempler verneombud, internkontrollforskriften, byggherreforskriften,, psykososialt arbeidsmiljø og miljøvern Du kan forklare hva som menes med fysisk arbeidsmiljø og gi flere gode eksempler Du kan forklare hva som menes med psykososialt arbeidsmiljø og gi flere gode eksempler Du kan forklare hva som menes med gjenbruk, avfallshåndtering og miljøvern og gi flere gode eksempler KAN KAN KANSKJE KAN IKKE Sekvens 5. Repetisjon: Karusell, ordkombinasjoner og stillas Sekvens 6. Hva har eleven lært? (VØLskjema fra seksjon 1) Egenvurdering: Sjekkboks Oppsummering ved ordkombinasjoner /kan også brukes som kunnskapstest 26