Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Transkript

1 Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * John Kristian Helland, Gand vgs lesesenteret.no

2 Hvor mye kan vi LÆRE elevene våre? Svar:??????? 2 minutter med nabo: 2 Byggfag * John Kr Helland

3 Hvor mye kan vi LÆRE elevene våre? Svar: Ingenting All læring foregår i hodet og hendene til elevene Vi tilrettelegger for læring 3 Byggfag * John Kr Helland

4 Undervisning/opplæring eller læring? 4 Byggfag * John Kr Helland

5 2 minutter med nabo: Hvordan sikrer du at elevene dine lærer i alle deler av faget og ikke bare får undervisning? (Forskjell Praksis- <-> Yrkeslære????) 2 min med nabo 5 Byggfag * John Kr Helland

6 6 Byggfag * John Kr Helland

7 Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført videregående skole. Mange av dem vil slite resten av livet med å finne sin plass i arbeidslivet. Slik skolen ser det: Svært sammensatt elevgruppe ift holdninger, kunnskaper og ferdigheter Varierende interesse og motivasjon for faget og for yrket. Skolen mangler kvalifiserte lærere Aftenposten feb

8 Ludvigsen utvalget: Fagfornyelse og kompetanser for fremtiden Stoltenberg juni 2013: I hvilken grad dekker skolens innhold de kompetansene elevene vil behøve i framtida Røe Isaksen på radio : «.fordypning, og med utviklingen vi ser for oss så er evne til å lære den viktigste kunnskapen vi kan gi elevene» Fire kompetanseområder: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å utforske og skape NOU 2015:8 Fremtidens skole 8 Byggfag * John Kr Helland

9 Konsekvenser for meg 10 minutter av undervisningsøkta fra tavla 80 minutter til læringsarbeid Mye frigjort tid til å hjelpe ( konsulent ) Helhetlig planlegging: - mål - vurdering - læringsstrategier FØR-UNDER-ETTER 9 Byggfag * John Kr Helland

10 Hva menes med grunnleggende ferdigheter (grlf)? Praktiske ferdigheter + grunnleggende ferdigheter Lesing Skriving Regning Muntlighet Digitale ferdigheter = Programfag Ferdigheter som ikke tilhører et bestemt fag, men alle fag. Ordet grunnleggende er ikke det samme som enkel eller begynner-. Er en forutsetning for å utvikle faglighet. 10

11 Literacy/literacies Har med kompetanse i kommunikasjon, lesing og skriving å gjøre Handler om å kunne bruke lesing og skriving til ulike formål i ulike sammenhenger (Scribner og Cole) Praksisliteracy like viktig som Skoleliteracy Et relevant sitat «workers once needed literacy to be told what to do; now they need it to know what to do without being told» (Goodwyn & Findlay, 2003). Og unødvendig å si, men.«alle lærere og instruktører har ansvar for at elever og lærlinger utvikler de grunnleggende ferdighetene gjennom arbeidet med de ulike fagene.» (Kunnskapsdepartementet, 2004). 11 Byggfag * John Kr Helland

12 Lesing og ordforråd - Matteuseffekten (Stanovich, K.E. 1986) For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29 Ordforrådet er viktig for leseforståelsen De som har godt vokabular er også flinke til å finne fram til hva ukjente ord betyr ved hjelp av kunnskap og kontekst. Leseforståelse Lesemengde Vokabular Men alle kan lære når de får tekster de kan forstå (Cunningham & Stanovich 1997) 12

13 Fokus på lesing og skriving i programfag elevens mestring i skolehverdagen nå elevens mestring i praksis i bedrift elevens læring i livslangt perspektiv; kompetanse, ikke yrke, men profesjon? Skolen må henge med i disse endringene og sørge for at elevene mestrer utfordringer de får i et livslangt perspektiv. = Grlf og fagkompetanse gir elevene endringsskompetanse! 13

14 Hva kjennetegner tekstene i yrkesfagene? Andre teksttyper enn i f. eks norskfaget Bygger på fagets egenart Krever faglærers kompetanse Mange ulike tekster Krevende tekster Sammensatte tekster 14

15 2 minutter med nabo Er det norsklæreren som best forstår byggfagstekster? Om ikke, hva bør da være konsekvensen? 15

16 Hatties 3 nivåer for læring Surface learning surfer på overflaten, svar kan kopieres direkte (Hentes fra ett sted i teksten) Deep learning dykker litt mer ned i materien, svar kombinerer ulik informasjon (Hentes fra minimum 2 steder i teksten) 16 Conseptual learning dypdykk, ulik informasjon settes sammen til ny erkjennelse (Står ikke direkte i teksten må utledes) Byggfag * John Kr Helland

17 Historien om Anne spørsmål på fire nivå Hva slags spørsmålstyper er det flest av i dine fagtekster? (2 min med nabo) Anne har bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (akkurat der) Surface Hvem har bilen? SVAR: Anne har bilen. Type 2 (tenk og let) Deep Hvorfor har Anne det travelt? SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene. Type 3 (forfatteren og jeg) Conseptual Hvor gammel er Anne? SVAR: ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage) Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Conseptual Hvordan påvirker vi barna når vi har det travelt? 17

18 Rolfsen: Bransjelære, HMS og tegning (2012) kap. 7 s.58 (HMS) Se Word-dokument side 1 Hva slags oppgaver bør elevene løse etter at de er ferdige med HMS-kapitlet for å styrke læringen? Hvordan tenker Rolfsen læring? Hvor mange av de 13 oppgavene tilhører type 1, 2 og 3? Hva ligger i begrepet HMS 2. Hva er målet med arbeidsmiljøloven 3. Hvem har ansvar for å skape et trygt og godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen? 4. Hva kan du som arbeidstaker gjøre for å sikre at arbeidet ikke fører til skader eller ulykker?

19 Grl.f. i Vg 1 Bygg- og anleggsteknikk Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i bygg- og anleggsteknikk innebærer å kommunisere med kunder, kolleger, leverandører og andre samarbeidspartnere, og å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester som leveres. Å uttrykke seg muntlig og skriftlig innebærer også diskusjon og dokumentasjon knyttet til egen læring. Å kunne lese i bygg- og anleggsteknikk innebærer å forstå aktuell faglitteratur på norsk, engelsk og andre aktuelle språk. Det er også sentralt å slå opp i og lese lover, forskrifter, spesifikasjoner, produktbeskrivelser, arbeidsbeskrivelser, aviser og tidsskrifter knyttet til bygg- og anleggsteknikk 19

20 Struktur: Før under etter lesing 20 Byggfag vg 1: Rolfsen..: Bransjelære, HMS og tegning 2012 s Læringsmål Kunne forklare og gi minst 3 eksempler på hva som kan skje om arbeiderne ikke tar ansvar for egen helse og sikkerhet. Kunne forklare og gi minst 2 eksempler til hvert av begrepene HMS, verneombud, arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften, fysisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø og miljøvern 2. Vurdering Oppsummering ved ordkombinasjoner. 3. Læringsstrategier FØR VØL-skjema Tenk og del tanker Strukturpuslespill Forventningsskjema UNDER Tankekart Les og gjenfortell Tokolonnenotat Trekolonnenotat ETTER Karusell Sjekkboks-egenvurdering Oppsummering ordkombinasjoner Stillas VØL-skjema

21 Før lesingen 21 FØR: V-Ø-L skjema. Emne: Hva vet du om HMS Hvert par fyller ut sitt skjema. Lærer modellerer først Fyll inn de to første delene av skjemaet med nøkkelord. F: Hva vet du om HMS? Ø: Hva ønsker/behøver du å lære mer om når det gjelder HMS? L: Hva har du lært? Tenk og del tankene i klassen. Lærer modellerer Emne: Hva vet du om HMS? (se V-Ø-L skjema) Lærer noterer noen sentrale punkt fra alle parene på tavla. Elevene fyller inn det de ikke allerede har i V-Ø-L skjemaene sine. Tidsforbruk VØL, tenk, noter på tavla: 20 min. Strukturpuslespill Grupper på 2-3 elever pusler de utdelte bitene sammen. (Lærer klipper opp og legger bitene i konvolutt. Modellerer ved å vise eksemplet) Sekvens 1. Læreren tar elevene med inn i problemstillingen relevans Elevene henter fram gammel kunnskap, eller klargjør for ny. (lager «mappe» for stoffet) Sekvens 2. Læreren modellerer alltid først, elevene arbeider deretter selvstendig

22 Underveis i lesingen 22 UNDER Skumles s (Kap 7) (Lærer modellerer) Skumlesing: Les bare overskrifter bilder bildetekster grafer reflekter tenk over hva dette handler om og om det er ord- og uttrykk du ikke skjønner etter hver skumlesing Noter/strek under/få forklaring på vanskelige ord- og uttrykk Skumles 2 ganger for å få en oversikt => du lager deg en mappe til detaljer. Arbeid med ord og begreper (s ) Lærer modellerer Tidsforbruk inkludert skumlesingen: min. Dybdelesing, Les og gjenfortell (side 52-54) Lærer modellerer 2-3 elever arbeider sammen. Den ene leser 1-2 avsnitt, og den som sitter til venstre oppsummerer det viktigste av det som ble lest. Deretter leser han videre og eleven til venstre oppsummerer. Når de er ferdige med å lese fyller de ut tokolonne-notatet under Sekvens 3. Overblikk over struktur i tekst hvordan arbeide? Lesestrategier. Læreren modellerer Sekvens 4. Nærme seg innholdet og forstå Læreren modellerer og etter hvert arbeider elevene selvstendig under veiledning

23 Etter lesingen ETTER: Karusell. 4-5 A-3 ark med sentrale problemstillinger/begrep spres rundt i klasserommet (HMS-arbeid, sikkerhet, arbeidsmiljøloven, fysisk arbeidsmiljø, psykisk arbeidsmiljø) 4-5 grupper med hver sin tusj med ulik farge går til hvert sitt ark. Gruppene får to minutter til å skrive det de vet om problemstilling/begrep før de går videre til neste ark. Lærer tar tida. Oppsummering ved ordkombinasjoner /kan også brukes som kunnskapstest Skriv en fagtekst til læreren din der du bruker ordene i boksen under. Du velger selv rekkefølge. Det er viktig at du viser at du forstår uttrykkene, gjerne med eksempler: Sekvens 5. Repetisjon: Karusell, ordkombinasjoner og stillas Sekvens 6. Hva har eleven lært? (VØLskjema fra seksjon 1) Egenvurdering: Sjekkboks HMS-arbeid, sikkerhet, arbeidsmiljøloven, verneombud, internkontrollforskriften, fysisk arbeidsmiljø, personlig verneutstyr Stillas (Lærer modellerer og hjelper elevene i gang med skrivingen) 23 Sjekkboks-egenvurdering