AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG

Transkript

1 AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG JK John Kristian Helland Gand vgs

2 En slags plan Litt om undervisning/læring, konsekvens, learning by doing, Hattie Lesing og skriving i alle fag/grunnleggende ferdigheter Hvordan angripe en tekst, før-, under-, etterstrategier Praktiske eksempler Diverse læringsstrategier (Pick and choose)

3 Undervisning/opplæring eller læring?

4 Forventningsskjema (førlesing) Førlesing: Hente fram bakgrunnskunnskap Om det ikke er noe å hente så må likevel «harddisken» formateres for læring Ny kunnskap bygges opp på gammel (Legomodell)

5

6 Ludvigsen-utvalget Stoltenberg juni 2013: I hvilken grad dekker skolens innhold de kompetansene elevene vil behøve i framtida

7 NOU 2015:8 Fremtidens skole Fagfornyelse og kompetanser for fremtiden Fire kompetanseområder: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å utforske og skape

8 Travelt å være lærer Så mye jeg må lære deltakerne mine- travelt å komme gjennom pensum! De 5% jeg kan lære dem, eller de 95% de må lære selv?

9 2 minutter med sidemann Hvordan gir du deltakerne mulighet for læring i alle deler av faget?

10 3 grunnprinsipper for meg Læring foregår i deltakeren ingen kan lære for ham! Jeg kan lære deltakeren svært lite men tilrettelegge mye for læring! Konsekvens - deltakeren må få mestedelen av timene til læringsarbeid

11 Konsekvens 10 minutter av økta fra tavla 80 minutter til læringsarbeid Mye frigjort tid til å hjelpe ( konsulent ) Helhetlig planlegging - Læringsmål - Vurdering - Læringsstrategier - FØR - UNDER - ETTER

12 Helhetlig planlegging Læringsmål nærlese sakprosateksten og finne Kaluzas argumenter svare på spørsmål på ulike nivå knyttet til teksten skrive en kort tekst med klart definert mottaker og sjanger Vurdering Kort bloggsvar på ca. 200 ord. Strategier FØR Tenkeskriving som utgangspunkt for samtale. UNDER Nærlesing med leseoppdrag. Spørsmål på ulike nivå knyttet til teksten. ETTER Kort skriveoppgave som svarer på Kaluzas innlegg. Lær å lære-mål Hva vil det si å lære?

13 Hvilke to ting jeg lærte av min far!

14 KONSEKVENS To regler: Ikke verktøy utenfor porten Rydd opp alt verktøy på plass

15 LEARNING BY DOING

16 Learning by doing Blir en flink til å lappe sykkeldekk ved å bli undervist om det? Hva med lesing, skriving, evne til å hente ut informasjon fra tekst - for så å gjøre denne til sin egen? LÆRING ER HARDT ARBEID!

17 Learning by doing Læringsarbeidet flyttet over til deltakerne Læreren modellerer og lager stillas Lærer veileder over i selvstendighet for deltakerne OGSÅ i akademiske disipliner (kunne lese tekster i ulike fag utvidet tekstbegrep) HVORDAN GJØR DU DETTE I DINE FAG? 2 min med nabo

18 Hva er læring? Hattie 3 nivåer (Visible learning 2009) Surface Deep Conseptual

19 Surface learning.. involves a knowing or understanding of ideas or facts

20 Surface learning Students argued that learning for them primarily meant exhibiting surface knowledge involving the reproduction of taught material in order to maximise achievment in tests Studenter kan gjøre dette fordi the proportion of surface thinking questions can be in the order of 80% of the questions or more. Teachers of these students claimed that they were teaching towards deep learning outcomes

21 Deep learning requires integration of at least two separate pieces of given knowledge, information, facts or ideas.

22 Conseptual learning require the learner to go beyond the given information, knowledge or ideas, and deduce a more general rule

23 Hattie overført til lesing/læring Anne må ha bilen i dag, fordi hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen Type 1 (Surface) Type 2 (Deep) Type 3 (Conseptual) Type 4 (Conseptual) Hvem har bilen? (Anne) Hvorfor har Anne det travelt? (skal på arbeid, handle og hente ungene) Hvor gammel er Anne? (To opplysninger: Kjører bil, barn i barnehage. -> 18-45) Hva kan skje når en kjører bil og har det travelt? (Svaret avhengig av leserens bakgrunnskunnskap og erfaringer)

24 Grunnleggende ferdigheter: Lesing og skriving i alle fag!

25 Grunnleggende ferdigheter er noe grunnleggende elevene er ferdig med i grunnskolen er ikke innarbeidet i læreplanene -> ikke så viktig droppes er ferdigheter elevene behøver for å mestre skole/samfunn på det nivået de er! Mester-lærling pedagogikk naturlig i fagspesifikke ferdigheter Mester-lærling burde være like naturlig i grlf

26 2 minutter med nabo «Vi leser ikke i mitt fag» «Lesing er norsklærerens ansvar!» Vet norsklærer stort sett best hvordan alle fagtekster bør leses og forstås?

27 Literacy/literacies Har med kompetanse i lesing og skriving å gjøre Handler om å kunne bruke lesing og skriving til ulike formål i ulike sammenhenger (Scribner og Cole) Praksisliteracy like viktig som Skoleliteracy Et relevant sitat «workers once needed literacy to be told what to do; now they need it to know what to do without being told» (Goodwyn& Findlay, 2003). Og unødvendig å si, men.«alle lærere og instruktører har ansvar for at elever og lærlinger utvikler de grunnleggende ferdighetene gjennom arbeidet med de ulike fagene.» (Kunnskapsdepartementet, 2004). For å forstå Kunnskapsløftet på en relevant måte, er det viktig å innse at dette er en literacy-reform. Den er en reform der skriftkyndighet åpent erklæres som grunnlaget for den typen avansert læring som vi oppretter skoler for å ta seg av (Kjell Lars Berge 2005)

28 Fagplan samfunnsfag YF og SF: Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning.

29 Grunnleggende ferdigheter i helse og oppvekstfag Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i helse- og oppvekstfag inneber å kommunisere. Skriftleg utarbeiding av planar, dokumentasjon og referat er sentrale verktøy. Å kunne lese i helse- og oppvekstfag inneber å tileigne seg ny kunnskap og innsikt. Å forstå det ein les i faglitteratur, statistikk, lovtekstar og plandokument.. Å kunne bruke digitale verktøy i helse- og oppvekstfag inneber å utføre. Ved hjelp av digitale verktøy er det òg mogleg å søkje, hente og oppsummere relevant informasjon.

30 VOX.no

31 VOX.no Skriving Hver dag vil lagerarbeideren krysse av og kvittere på plukklister skrive korte beskjeder til seg selv eller andre skrive instruksjoner til andre skrive arbeidslogg Regelmessig vil lagerarbeideren fylle ut skademeldingsskjemaer skrive permisjonssøknader rapportere om avvik registrere informasjon om skader på varer Av og til vil lagerarbeideren skrive notater fra kurs og informasjonsmøter besvare spørsmål i forbindelse med kurs, sertifiseringer og undersøkelser søke om ferie og permisjon skrive besvarelser på kurs gi innspill til verneombudet for å forbedre arbeidsmiljøet

32 Inngår skriving i dette perspektivet for yrkesfaglærere? Yrkesfaglærere legger vekt på fagterminologi: «Det er derfor vi har disse oppgavene, for at elevene skal bli kjent med fagterminologien. Vi må ofte forklare fagterminologi, vi bruker mye tid på det.» Hva med formelle/generelle skriveferdigheter? «Jeg retter aldri språket jeg bruker aldri rød penn og retter ikke norsken Det er ikke min oppgave». «Jeg retter ikke språket. Jeg må konsentrere meg om det faglige». «Det skal ikke gå på rettskriving dette. Jeg kan bli sjokkert over hva de skriver, ordstilling, og ord de bruker. Og jeg tenker hjelpe meg, vet de ikke bedre enn dette. Men jeg retter det ikke -setningsbygning, tegn, feil bruk av pronomen eller bøying.» «Jeg retter ikke. Det er ikke min jobb. Det er norsklærerens». «De har norsk da». «Skriving i yrkesfaglige utdanningsprogrammer», Utdanningsdirektoratet16.juni 2015, Ellen Beate Hellne- Halvorsen, Høyskolen i Oslo og Akershus

33 Skriftlige arbeider Krav til deltakerne i alle fag Kopiering rett fra tekst viser lite forståelse og gir lite læring. Konsekvens: Oppgaver må omarbeides slik at svar ikke kan kopieres. I tillegg må mulighet til å kopiere direkte begrenses Hvert fag har sine krav til skriftlighet, fagets egenart må ivaretas av faglærer. Alle setninger/tekster må kommunisere Kan teksten stå alene og gi mening, eller.. Lærer forstår meningen ved første gangs gjennomlesing. Bruk av hele setninger, stor bokstav, punktum, avsnitt, normal setningslengde, ikke dialekt

34 Utgangspunkt for undervisning i 2015! Det er ikke mest interessant hva deltakerne kan når de er ferdig med kurs eller læretid, MEN hva de er i stand til å lære om år! Hva bør da være styrende for vår undervisning?

35 Et tenkt overordnet mål Alle elever må kunne ta ansvar for/styre/kontrollere egen læring Elever må kunne kontrollere OM de har lært Ha forstått hva de skulle lære (læringsmål) + kunne reflektere over egen læring) Har de ikke lært, så må de ha kunnskap om alternative læringsstrategier for å kunne lære (Hvordan lærer de alternative strategier?)

36 En tekst for våre elever? Hva legger du vekt på når du skal velge tekst for elevene? Snakk i par, to minutter hver. Men noen ganger kan vi ikke velge Hva gjør vi da?

37 Orientering i teksten ved hjelp av BISON Bruk BISON til å orientere deg i bilder og bildetekster, innledning, siste avsnitt, overskrifter og NB-ord. Finnes det andre pedagogiske grep enn de som nevnes i BISON?

38 Vokabular avdekke problemområder for forståelse

39 Vi sjekker ord 1 Tekst: «En verden i endring» Stryk ut faglige begrep du tror elevene vil ha problemer med: CO2, fossile brensler, CO2-utslipp, infrastrukturer, globale, klimaforandringer, klimaforskere, nedsmelting, EU, FN

40 Vi sjekker ord 2 Stryk ut geografiske steder du tror elevene vil ha problemer med å plassere på kartet: polene, landene i Afrika som ligger sør for Sahara, landene i Øst-Asia, Kina, Bangladesh, de fattige landene i Asia

41 Vi sjekker ord 3 Stryk ut språklige bilder du mener elevene vil ha problemer med å forstå: vil dette bety slutten vil bli drevet på flukt forsøke å endre kurs lang vei å gå stenge sine porter å bukke under begynner å herje

42 Vi sjekker ord 4 Stryk ut andre, typisk skriftspråklige ord du mener elevene vil ha problemer med å forstå: nedsmelting, stabilt, akutt, humanitære, medlemslandene, næringslivet, fortære, effekt, generasjoner

43 Lesbar tekst? Dersom teksten ser ut slik som den under, er det all grunn til å tro at det vil være lurt å arbeide med ord i en førfase

44 Førstrategi 1 Skrive seg inn i emnet

45 Førstrategi 2 Lukke opp deler av teksten på forhånd

46 Førstrategi 3 Dobbelt refleksjonsnotat

47 Underveisstrategi 1 Leseoppdrag Lese teksten med tydelig instruksjon EKSEMPEL Du skal lese for å finne informasjon om hvilke land som kommer til å få problemer når klimaet endrer seg. Du skal lese for å finne eksempler på problemer som mennesker kan få når klimaet endrer seg. Du skal lese for å finne eksempler på endringer man kan gjøre for at skadene ikke skal bli så store etter klimaendringer. Les med farger kanskje flere kan lese sammen og dele informasjon etterpå?

48 Underveisstrategi 2 Lese og snakke Lese- og snakke med tydelig instruksjon EKSEMPLER 1. Læreren leser høyt og elevene kommenterer to og to etter et gitt mønster (A gjentar det som er lest, B er en ivrig lytter) 2. Elevene leser i grupper på tre (A leser, B skal kommentere faginnhold og C skal oppsummere) 3. Elevene skal lese i grupper på tre (A leser, B skal komme med et spørsmål om det som er lest og C skal svare på spørsmålet)

49 Underveisstrategi 3 Gule lapper og oppsummeringer Ta notater og velge ut informasjon i det som bli lest. Notere den viktigste setningen i hvert avsnitt på en gul lapp. Notere spørsmål til teksten i hvert avsnitt på en gul lapp. Notere nøkkelord til teksten i hvert avsnitt på en gul lapp. Oppsummere med egne ord det viktigste i hvert avsnitt på en gul lapp. Oppsummere de to viktigste setningene med egne ord på en gul lapp. Oppsummere konsekvenser av klimaendringer (fra teksten) osv Bruke lappene selv eller i fellesskap til bearbeiding av tekst.

50 Underveisstrategi 4 FoSS - Historien om Anne HISTORIEN OM ANNE Anne må ha bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (akkurat der) Hvem har bilen? SVAR: Anne har bilen. Type 2 (tenk og let) Hvorfor har Anne det travelt? SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene. Type 3 (forfatteren og jeg) Hvor gammel er Anne? SVAR: ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage) Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Hvordan påvirker vi barna når vi har det travelt?

51 FoSS Spørsmål til teksten 1. Hvorfor er det vanskelig for et land å satse på å være miljøvennlig når landet har en sterk økonomisk utvikling? 2. Hvor mange cm kommer vannet til å stige i løpet av det neste århundret? 3. Hvorfor oppstår humanitære katastrofer på grunn av klimaendringer? 4. Hvilke konsekvenser kan klimaendringene få for menneskene på jorda? 5. Hvorfor er det viktig med biler som ikke forurenser? 6. Hvilke endringer tror man Europa vil få på grunn av klimaendringer? 7. Hva skal til for å endre den negative utviklingen som er i gang i mer positiv retning? 8. Hva betyr det at Europa kommer til å stenge sine porter? 9. Hvorfor er det viktig at Kina gjør noe med utslippene sine? 10. Hva kommer til å skje når temperaturen stiger?

52 Underveisstrategi 4 FoSS En verden i endring Hovedpoeng: Lete minst 2 plasser i tekst -> tenkning = læring <-> kopiering (lite læring) Dette er ikke «eksakt» vitenskap: Type 1 (akkurat der) Spørsmål 2, 9 Type 2 (tenk og let) Spørsmål 3, 4, 6, 7, 10 Type 3 (forfatteren og jeg) Spørsmål 5 Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Spørsmål 1, 8

53 Etterstrategi 1 - Tankekart Tankekart hvis målet er å huske og å organisere hovedideer og detaljer på en ryddig måte.

54 Etterstrategi 2 Spørsmål til prøven Spørsmål til prøven hvis målet er å øve muntlig refleksjon og å fremme muntlig samarbeid.

55 Etterstrategi 3 - Tegnenotat Tegnenotat hvis målet er å kunne gjenfortelle et faginnhold uten at det er fokus på skriftlighet, men mer på evnen til å sette sammen informasjon til en selvstendig enhet.

56

57 Etterstrategi 4 Oppsummering ved ordkombinasjoner Gi elevene 4-10 viktige begreper fra gjennomgått tema, og be dem skrive en meningsfull tekst. Bruk ordene i den rekkefølge du ønsker: klimaforskere, temperatur, vann, humanitære katastrofer, CO2, Europa, fornybar energi

58 Praktiske eksempler Forfatterens håndverk i alle lærebøker Skumlesing og dybdelesing Ukens nyhet muntlig presentasjon Lese fagtekst tekstreferat (modell) Skriftlig instruksjon (og muntlig) Blogg-Bruker du I-phonen foran barna? En reise (morsom trening av grl. ferdigheter)

59 Forfatterens håndverk Kapitteloversikt Lesestrategier Forfatterens håndverk i alle lærebøker Kapittel/tema/sidetall Skumlesing: Overskrifter-bilder-bildetekster-oversikt- mappe til detaljer- 2 ganger Dybdelesing: Overskrift-gjør om til spørsmål- nøkkelavsnitt -reflekter-overskrift-nytt avsnitt-flere detaljer-reflekter Finn alle overskrifter/ underoverskrifter sidetall Forklar bilder i kapitlet sammenheng med tekst?

60 Skum- og dybdelesing Skumlesing: Les bare overskrifter bilder bildetekster grafer reflekter tenk over hva dette handler om og om det er ord- og uttrykk du ikke skjønner etter hver skumlesing Noter/strek under/få forklaring på vanskelige ord- og uttrykk Skumles 2 ganger for å få en oversikt => du lager deg en mappe til detaljer.

61 Ukens nyhet muntlig presentasjon Uke Hentet fra Overskrift Nøkkelord 34 o /norge/manglerkvinner-oginnvandrere/ Mangler kvinner og innvandrere - Få kvinner/innvandrere til valg - 70 av 3000 førstekandidater - SV (21) og MDG (14) best - AP (2), H (6), Frp (3) - Årsak: Stort ansvar, teller ikke - Rollemodeller: Hadia T, Abid R - Få kv listetopper (3 av 10) Færrest Frp og H -Kv ikke like «sultne»

62 Les fagtekst Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr) (Sakprosa-/programfagstekster i norsktimer eller i programfagstimer) Bruk programfagstekster som er viktige på kommende programfagsprøve. 1, I par: Les og oppsummer (førstemann leser et avsnitt, andremann oppsummerer det viktigste, så bytter de på å lese/oppsummere til teksten er ferdig) og sørg for at dere kan forklare alle begreper/fagord med strek under. Gjennomgå i klassen. 2. Hjelp til systematisering av kunnskap - modellering: Lag tabell og vis hvordan uthentet kunnskap omgjøres til nøkkelord. TIP-serien: Produksjon s Ergonomi Nytt avsnitt/ overskrifter Ergonomi Utdyping av overskriftene /nøkkelord/nøkkelsetninger(korte) Tilpasning arbeid-menneske, Tekniske og mekaniske forhold, arbeidsstillinger

63 Instruksjon Læringsmål samle inn informasjon og sile informasjonen til den muntlige instruksjonen kunne bruke en mal og sette egen informasjon inn i den kunne instruere i bruken av en maskin, et hjelpemiddel eller en prosess med klar tanke på mottaker bruke fagord fra programfag i instruksjonen Vurdering Du skal lage en skriftlig instruksjon (bruksanvisning) til læreren din i valgt aktivitet. Skriftlig vurdering Strukturen får du, innholdet må du skape selv. FØR Tenkeskriving for å samle stoff til instruksjonen. (Hvilken aktivitet har du valgt, hva må du informere lærer om for at han skal kunne følge med, hva må du huske på å si i hvilken rekkefølge..)

64 Blogg Bruker du I-phonen foran barna Tekst Bruker du Iphonen foran barna? ( teksten er redigert) Blogginnlegg på Susanne Kaluzas personlige blogg. Læringsmål nærlese sakprosateksten og finne Kaluzas argumenter svare på spørsmål på ulike nivå knyttet til teksten skrive en kort tekst med klart definert mottaker og sjanger Vurdering Kort bloggsvar på ca. 200 ord. Strategier FØR Tenkeskriving som utgangspunkt for samtale. UNDER Nærlesing med leseoppdrag. Spørsmål på ulike nivå knyttet til teksten.

65 En Reise FØR Finn reiseruten din på et kart og tenk gjennom hvor du finner rutetidene. Friskriving; En gang jeg bommet på rutetidene. UNDER Bruk av detaljert arbeidsplan Lese og snakke klargjør med gruppa/lærer hva som skal gjøres Lage tabeller og sette inn nødvendig informasjon. Egne ord ikke kopiering ETTER Rapport fra turen LÆR Å LÆRE-OPPGAVER Du skal vurdere hvilken arbeidsmåte du synes har gitt deg mest læring eller forståelse. Diskuter med gruppa før samlet diskusjon i klassen. Du skal også tenke deg to situasjoner hvor du mener at du vil få bruk for den kunnskapen du har lært. Diskuter med gruppa før samlet diskusjon i klassen. Nyttige nettsteder

66 LÆRINGSSTRATEGIER Pick and try!

67 Karusell EKSEMPEL 4-5 A-3 ark med sentrale problemstillinger/begrep spres ut i klasserommet 4-5 grupper med ulik farge på tusjene går til hvert sitt ark. Deltakerne får to minutter til å skrive det de vet om tema/problemstilling før de går videre til neste ark.

68 Karusell (flott til repetisjon/innledning læringsøkt) Eksempler på tema fra i dag: Undervisning-læring Grunnleggende ferdigheter i alle fag Mål-vurdering-læringsstrategier Learning by doing Elever styre egen læring Forfatterens håndverk

69 Førlesingsaktiviteter Forventningsskjema Utsagn Rett Galt Batteri er slaginstrumenter i et orkester Batteriet lager elektrisk energi Et lommelyktbatteri består alltid av en celle Et bilbatteri består av flere celler

70 Friskriving: Noken gode ting Ingvar Moe Når verdo bler dumme,så leita eg fram nåken gode ting; Ein støvete blom i ei veita, ein måse som fyke i ring. Ein måne e go nå han velta på ryggen og slappe av, og føllte drops mens di smelta, ei velstelte, gammadle grav. Skriv tanker, reaksjoner, spørsmål eller følelser du fikk da du leste de to første strofene av diktet

71 Elektrofag - strukturpuslespill

72 UNDERVEIS-STRATEGIER

73 BUESVEISING (Les i par: Førstemann leser et avsnitt, andremann oppsummer, begge skal etter lesingen kunne forklare de røde ordene) Buesveising Buesveising er en form for smeltesveising. Varmen frambringes av den elektriske lysbuen der temperaturen går opp til mellom 5000 og ºC avhengig av hvilken buesveisemetode som anvendes. Metallbuesveising En deler buesveising inn i to hovedtyper: metallbuesveising og gassbuesveising. NB: Elektronisk tekst enkel å tilrettelegge!

74 Post-it lapp lesing Les individuelt om blybatteriet side Mål for lesingen: Kunne forklare hvordan blybatteriet virker Hver leser har en oppgave: A- Det jeg forstår og kan forklare B- Det jeg ikke får tak i (noter mer spesifikt) C- Notere ord som må forklares med andre ord Diskutér i gruppa

75 Aktiv læring omforming av tekst: Les diskuter reflekter skriv med egne ord Gå inn på Les innlegget om dyreforsøk og forklar begrepene i tabellen under: Diskuter i par før dere skriver. Begrep Forklaring med egne ord standpunkt argument premiss Hva kreves for at argumentasjonen skal være holdbar? Direkte- og indirekte argumentasjon

76 Harald Skjønsberg: Da det regnet i Oslo E-bok nasjonalbiblioteket (gratis): =no#0 ISBN: sider

77 Harald Skjønsberg: Da det regnet i Oslo Gi elevene litt hjelp på (lese)veien - leseguide Kap 1 Kap 2 Kap. 3 Kap 4 Tid: vår tid. Vi får høre om ungdommene Anders og Marie i Oslo. En dag stikker de innom morfar til Anders på hjemveien. Han forteller dem om livet i Oslo under 2. verdenskrig og hvordan mormor Maria flyktet til Sverige. Tid: 2. verdenskrig Morfar Johan Martinsen forteller om skolen og hva faren hans hadde gjort hjemme i leiligheten Tid: 2. verdenskrig: Det fortelles om en person som kom på besøk og om en spesiell natt Tid 2. verdenskrig: Maria og moren må flykte

78

79 ETTERSTRATEGIER

80 Oppsummering Ordkombinasjoner Bruk følgende ord til å skrive en tekst om lesing og forfatterens håndverk: lesestrategier forfatterens håndverk Skumlesing Dybdelesing gjøre overskriftene om til spørsmål Nøkkelavsnitt reflekter Project CRISS SM 2008

81 Skrivemal

82 Modellering referat fra fagtekst (TIP) Alle skriftlige oppgaver skal 3-deles: Innledning-hoveddel-avslutning Da blir det minst 3 avsnitt i en tekst, men oftest flere. En grei regel kan være å la hvert nytt nøkkelord i venstre kolonne i tabellen få eget avsnitt Gjør nøkkelordene/setningene om til fulle setninger Skriv med egne ord!!!! I læreboka Produksjon side finner vi kapitlet «Ergonomi». Dette er læren om hvordan mennesker og arbeid bør tilpasses for å unngå arbeidsskader. Kapitlet legger særlig vekt på tekniske og mekaniske forhold, og arbeidsstillinger Menneskekroppen har ikke vondt av å bli belastet, men det er viktig å unngå feilbelastning. Vi må være spesielt oppmerksomme på tungt- og ensidig arbeid. Stor belastning og ensformig arbeid kan føre til ulike helseskader. Mange av disse skadene kan ses på som kroppens måte å gi beskjed om at noe er galt. Folk blir sykemeldt, og dette er negativt både for arbeidstakeren, bedriften og samfunnet. Belastningsskader kan forebygges på ulike måter. Vi kan fjerne årsakene til dem, finne alternativer eller sørge for å beskytte oss ordentlig. Noe av det første vi bør tenke på er gode arbeidsstillinger.

83 Tokolonne og skrivemal Hver av disse egenskapene i eget avsnitt, Fuktinnhold Tørking Brann.. Angitt i vektprosent Tre på rot celletilstand (vannmengde) Hvor stor del er cellevegger og cellehulrom Fordamping fra cellerom -> rest vannmengde Videre tørking krymping Styrkeegenskaper Branntekniske egenskaper. Innledning: Se Les og oppsummer Tre er det mest brukte byggematerialet i Norge, og det er ikke tilfeldig. Nesten 40% av landarealet i Norge er dekket av skog, og tre er både sterkt og vakkert. Når vi skal bruke tre som byggemateriale er det en del forhold rundt treets egenskaper vi må være oppmerksomme på. Hoveddel: Se 2-kolonne Fagtekstskriving Den første egenskapen er fuktinnholdet. Dette blir angitt i. Og den kan faktisk bli så høy som Det er stor forskjell på fuktinnholdet når treet står på rot og når det er kappet. Når treet står på rot.. celleveggene og cellehulrommene En annen viktig egenskap er tørking. Når treet tørker.. Videre tørking fører til Jo lavere fuktighet vi har, jo bedre. Avslutning: I oppgaven har jeg prøvd å gjøre rede for Når vi først blir klar over alle treets egenskaper, er det ikke vanskelig å skjønne at tre er det mest brukte byggematerialet.

84 Refleksjon rundt egen læring SJEKKBOKS EGENVURDERING KAN KAN KAN Kryss av først, samtal med lærer etterpå. KANSKJE IKKE Du kan forklare og gi et eksempel på hva som menes med standpunkt Du kan forklare og gi et eksempel på hva som menes med argument Du kan forklare og gi et eksempel på hva som menes med premiss Du kan forklare hva kreves for at argumentasjonen skal være holdbar? Du kan forklare forskjellen på direkte- og indirekte argumentasjon

85 Lett tilgjengelig litteratur UIS-Lesesenteret: Ny GIV i videregående høsten Eksempler på læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst ved Kristine Gilje Skjæveland, Lesesenteret