Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
|
|
- Johanne Katrine Thomassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Yrkesfag FYR-skolering 1 * Oslo høsten lesesenteret.no
2 Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført videregående skole. Mange av dem vil slite resten av livet med å finne sin plass i arbeidslivet. Slik skolen ser det: Svært sammensatt elevgruppe ift holdninger, kunnskaper og ferdigheter Varierende interesse og motivasjon for faget og for yrket. Skolen mangler kvalifiserte lærere 2 Aftenposten feb. 2014
3 Slik yrkesfaglæreren ser det Elevene begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De er i realiteten ikke motivert for å legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å kunne gjennomføre videregående opplæring Rapport : Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det. Utdanningsforbundet. 3
4 OECD og Norge - flere utfordringer Kravene til å beherske lesing og skriving er betydelig skjerpet på en generasjon mange har for svake leseferdigheter Raske teknologiske endringer i arbeidslivet - bedriftene får ikke kompetente søkere Mange faller ut av arbeidsmarkedet lave fødselstall, eldrebølge Skills Strategy for Norway: Challenges and Possibilities (12) 2014: Anbefaling: Styrke grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving 4
5 5 Tendens over mange år situasjonen i dag
6 Hva menes med grunnleggende ferdigheter (grlf)? Fagspesifikke ferdigheter + grunnleggende ferdigheter Lesing Skriving Regning Muntlighet Digitale ferdigheter = Programfag Ferdigheter som ikke tilhører et bestemt fag, men alle fag. Ordet grunnleggende er ikke det samme som enkel eller begynner-. Er en forutsetning for å utvikle faglighet. 6
7 Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheter è mester lærling Grunnleggende ferdigheter è mester lærling? modellering 7
8 Takshingel Lesing og skriving i yrkesfag Fra Gand vgs i Sandnes, BA Eks. på: Hvordan tilnærme seg skolens måte å tenke lesing på ved å lese strukturert. Arbeid med å få tilgang til kunnskaper i yrkesfaget Å legge takshingel 8
9 Literacy og literacies Skriftkyndighet, lesekyndighet, litterasitet, tilgangskompetanse. Flertall: Literacies. Vi har alle ulike typer literacies, vi må alle forholde oss til ulike sosiale omgangsformer knyttet til tekstbruk som krever ulikt av oss. Jobb, skole, privatliv: samtaler på offentlig kontor, brev til et nært familiemedlem, faglig samtale med kollega eller kunde. 9
10 10
11 Lesing er Avkoding X forståelse (Gough & Tunmer, 1986) Reading literacies er evnen til å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet. (Kjærnsli & Olsen 2013) 11
12 Lesing og ordforråd - Matteuseffekten (Stanovich, K.E. 1986) For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29 Ordforrådet er viktig for leseforståelsen. De som har godt vokabular er også flinke til å finne fram til hva ukjente ord betyr ved hjelp av kunnskap og kontekst. Lesemengde Vokabular Men alle kan lære når de får tekster de kan forstå (Cunningham & Stanovich 1997) Leseforståelse 12
13 13 Eks. på elevers literacies
14 Fokus på lesing og skriving i programfag elevens mestring i skolehverdagen nå elevens mestring i praksis i bedrift elevens læring i livslangt perspektiv; kompetanse, yrkene endrer seg. Skolen må henge med i disse endringene og sørge for at elevene mestrer utfordringer de får i et livslangt perspektiv. = Grlf og fagkompetanse gir elevene endringsskompetanse! 14
15 Debatt om yrkesfagenes status respekten for de manuelle yrkene er lav, som om de ikke krever kompleks kunnskap og engasjement på lik linje med akademiske yrker. ( ) Utdanningen ser ut til å bygge på en ide om at fagkunnskapen i praktisk arbeid ikke er intellektuelt og kunnskapsmessig god nok til å bygge mer kunnskap rundt. Morgenbladet nr , Ole Thorstensen (tømrermester) Skoleliteracy er ikke bedre enn verkstedsliteracy, den er noe annet. 15
16 Tekster som er viktige i programfag, men ikke i norsk Hver dag vil langtransportarbeideren lese korte instruksjoner og skilt lese og kontrollere at kolli er riktig merket lese ulike typer kart lese og kontrollere sendingsdokumentasjon Hvilke tekster hører til i ditt programfag/yrket? Hver dag vil elektrikeren lese bygningstegninger, arbeidsordrer og planer lese merkenavn og modellnummer på artikler lese skilt og sikkerhetsinstruksjoner lese og kontrollere lister over deler og serienummer lese av måleresultater fra elektronisk måleverktøy 16
17 Hva kjennetegner tekstene? Andre teksttyper enn i f. eks norskfaget Bygger på fagets egenart Krever faglærers kompetanse Mange ulike tekster Krevende tekster Sammensatte tekster 17
18 Grlf i programfag - elektro Å kunne lese i elektrofag innebærer å forstå ulike fagtekster som sikrer at arbeidet til enhver tid utføres i tråd med gjeldende regelverk, anbefalinger og kundens behov. Slike tekster kan være håndbøker, utstyrsmanualer, montasjeveiledninger, lover, forskrifter, normer, arbeidsbeskrivelser, datablad og prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet. Å lese for å forstå = ferdighetsmål, kunnskapsmål og forståelsesmål 18
19 19
20 Tekst fra Lovdata Diskuter med sidemannen: Hvorfor leser vi en slik tekst i klasserommet? Hvordan vil du lese/jobbe med en slik tekst? Hva er det viktigste du vil elevene skal få med seg fra teksten? 20
21 Undervisningsfilm anleggsmaskinførerne Vi arbeider med tekst for å øve elevene: til å orientere seg i en tekst i å lære å søkelese til å finne relevant stoff/ informasjon i hvordan de skal lese for å forstå ulike teksttyper 21
22 22 Øksnevad vgs, Klepp
23 Grlf i programområdet anleggsteknikk Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i programområdet for anleggsteknikk innebærer å kommunisere med ulike samarbeidspartnere og å diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser. Det innebærer også å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester. Å kunne lese i programområdet for anleggsteknikk innebærer å finne fram til relevant informasjon i faglitteratur og aktuelle lover og forskrifter. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser. Å kunne regne i programområdet for anleggsteknikk Å kunne bruke digitale verktøy. 23
24 Å kunne lese... Å kunne lese i programområdet for anleggsteknikk innebærer å finne fram til relevant informasjon i faglitteratur å finne fram til aktuelle lover og forskrifter forskrift om internkontroll Elevene lærer strategier for å orientere seg i tekst strategier for å utvikle vokabular forskrift for internkontroll (struktur og innhold) 24
25 25 Struktur: Før under etter lesing
26 Før lesingen Sekvens 1. Læreren tar elevene med inn i problemstillingen - relevans Sekvens 2. Læreren modellerer, elevene arbeider selvstendig med begreper 26
27 Underveis i lesingen Sekvens 3. Overblikk over struktur i tekst hvordan arbeide? Læreren leder arbeidet Sekvens 4. Nærme seg innholdet og forstå Læreren modellerer og etter hvert arbeider elevene selvstendig under veiledning 27
28 Etter lesingen Sekvens 5. Bearbeide tenkespørsmålene Gule lapper med svar på tenkespørsmålene Lag et tankekart med INTERNKONTROLL i sentrum med utgangspunkt i svarene på 4 og 5. Trekolonnenotat fra sekvens 2 gjøres ferdig og leveres Sekvens 6. Elevene skal bruke kunnskapen om internkontroll knyttet til et case 28
29 29
30 Læringsstrategier - heftet Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. (Oppl. 1, par. 1-2 og LK06, generell del) 30
31 Strategikompetanse Alle elever må kunne ta ansvar for, styre og kontrollere sin egen læring. Endringskompetanse/ tilgangskompetanse - muligheter for å ta til seg nye kunnskaper. 31
32 Mål, vurdering og undervisning er tre sider av samme sak FØR UNDER ETTER Baklengs planlegging 32
33 33 Fase 1 - Introduksjon og modellering
34 34 Fase 2 Aktiv bruk i fellesskap med lærer
35 35 Fase 3 Selvstendig bruk
36 Fase 4 Vurdering av prosess og læringsutbytte 36
37 Fagteksten - førlesingsstrategier Hvordan kan du aktivere eller skape bakgrunnskunnskap? Hvordan engasjere elevene inn i teksten? Diskuter med sidemannen. Tre muntlige førstrategier: Ta et raskt overblikk over teksten og oppsummer med egne ord hva du tror denne teksten handler om. Se også på bildene. Hvilken rolle spiller de for forståelsen? Snakke i par om kjernebegrep knytta til utdelt tekst. Arbeide med ord som kan være vanskelige; fagord og generelle akademiske ord. 37
38 Fagteksten - underveisstrategier Muntlig Lese avsnitt og oppsummer med egne ord det viktigste og knytte praksis til det de leser om. Bevisstgjøre elevene omkring fagspråk og måter å uttrykke seg på. Skriftlig Arbeid med ord. Se eks. på s i heftet Lage spørsmål til teksten (vise Foss). 38
39 Historien om Anne spørsmål på fire nivå Anne har bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (akkurat der) Hvem har bilen? SVAR: Anne har bilen. Type 2 (tenk og let) Hvorfor har Anne det travelt? SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene. Type 3 (forfatteren og jeg) Hvor gammel er Anne? SVAR: ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage) Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Hvordan påvirker vi barna når vi har det travelt? 39
40 Etterstrategier Muntlig Svar på spørsmålene fra underveislesingen. Del spørsmålene med medelev. Skriftlig og muntlig: Lærer skriver ned nøkkelbegrep på tavla. Elevene svarer kort på disse og deler muntlig med medelev. Svarene kan samles inn av lærer til underveisvurdering. 40
41 En arbetsdag i skriftsamhället Anna-Malin Karlsson Arbeidsdagen begynner og slutter med bruk av skrift Yrkesfaglige tekster krever en spesiell kompetanse Vi leser ikke så mye i mitt fag Jovisst blir det lest, men fokuset må økes i forhold til i dag, og elevene må i større grad trenes til å mestre lesing og skriving av tekster som tilhører faget. Fagspråk, sjangrer og skriftlige tekster i enkeltfagene danner grunnlaget for arbeid med lesing og skriving. 41
42 Gahr Støre Yrkesskoler og yrkesakademiene skal ikke bare gjøres fete, fordi vi i 2020 vil mangle arbeidskraft. Det må også handle om at vi skal skape gode utdannelser, slik at alle kan få forløst sitt potensial. Det er jo bruk for alle: dyktige akademikere som bor i hus bygget av drevne tømrere, hvis barn får en god og solid utdannelse i folkeskolen av motiverte lærere og faglig sterke pedagoger. Morgenbladet nr. 35,
43 Studiet Lesing, læring og vurdering i vgo høsten 2015 Videreutdanning, Kompetanse for kvalitet, 15 st.poeng Passer for alle som underviser i vgo Nettbasert m. 3 samlinger Søknadsfrist 1. mars
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk
Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk FYR-skolering * Oslo 30.11.2015 Ingeborg M. Berge og Rolf Jarl Sjøen * Lesesenteret, UiS og Karmsund vgs Grunnleggende ferdigheter
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i Elektro
Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag HELSE- OG OPPVEKSTFAG FYR-skolering 2 * Oslo høsten 2014 18.11.14 lesesenteret.no Plan for økta Utfordringer i skolen og på yrkesfaglige studieretninger
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Design og håndverk FYR-skolering 2 * Oslo høsten 2014 21.11.14 lesesenteret.no Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag SERVICE OG SAMFERDSEL FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no Plan for økta Utfordringer i skolen og på yrkesfaglige studieretninger
DetaljerÅ styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet
Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * Oslo høsten 2015 15.11.15 lesesenteret.no 2 Undervisning/opplæring eller læring? Utfordringer i skolen i dag En av tre
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * John Kristian Helland, Gand vgs 04.12.2016 lesesenteret.no Hvor mye kan vi LÆRE elevene våre? Svar:??????? 2 minutter
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Design og håndverk FYR-skolering 2 * Oslo høsten 2015 06.10.15 lesesenteret.no Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før
DetaljerFYR-SKOLERING MÅL OG MØTEPLASSER. Elektro Ved Randulf Rønningen og Bente Hermstad
FYR-SKOLERING 16.11 MÅL OG MØTEPLASSER Elektro Ved Randulf Rønningen og Bente Hermstad Refleksjon Hva skriver elevene i mitt fag? Hvilke muntlige ferdigheter trenger elevene i mitt fag? Læreplan i norsk
DetaljerÅ lede gode skriveprosesser
Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og
DetaljerTverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
DetaljerLESING OG SKRIVING I YF
LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar
Detaljer- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
DetaljerAKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG
AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG John Kristian Helland Gand vgs Forventningsskjema FØR-lesing: Aktivere bakgrunnskunnskap Få deltaker/elev til å tenke/forberede seg på det som kommer Lage
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerL Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole
L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerOm faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon
Om faget Fagets relevans Programfagene i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å bruke ressurser på en bærekraftig måte. Det norske samfunnet er i endring til en grønnere hverdag, som stiller større krav
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som
DetaljerLær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole
Lær deg å lære Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole 1 I dette heftet finnes en oversikt over en del av læringsstrategiene som brukes på Sædalen skole. Læringsstrategier handler enkelt
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag
Læreplan i felles programfag i Vg1 elektrofag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med
DetaljerHvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon
DetaljerFra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.
Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer
DetaljerRealkompetansevurdering for praksiskandidater
Oslo VO Sinsen Realkompetansevurdering for praksiskandidater Fagforbundet 21.10.2014 Oslo VO Sinsen Videregående skole for voksne Yrkesfaglige utdanningsprogram Fag for studiekompetanse Realkompetansevurdering
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerVelkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
DetaljerLesing av sammensatte tekster
Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før
DetaljerLære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune
Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter
DetaljerFaglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014
Faglig råd elektro Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Grunnleggende ferdigheter (Vg1) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerStrategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen
Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 Vi blir kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa di Navn Arbeidssted
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerLæringsstrategier i flere fag
Læringsstrategier i flere fag Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring Læringsstrategier og baklengs planlegging Kristine Gilje Skjæveland Margunn Mossige Side 3 LÆRINGSSTRATEGIER
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerProsjekt til fordyping
Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon
DetaljerLese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011
LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede
DetaljerLesing og læringsstrategier
Lesing og læringsstrategier Margunn Mossige Et eksempel på god undervsning Tenk over: Hva er det som gjør at elevene engasjerer seg i og forstår teksten? www.skoleipraksis. no Knut Skrindo Oslo katedralskole
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerBKA-programmet. Utlysningen for 2013
BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.
DetaljerFaglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser
Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerTekst: Shit happens Natur og ungdom
Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerProgramområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk
Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i design og håndverk
Lesing som grunnleggende ferdighet i design og håndverk FYR-skolering * Oslo høsten 2016 Hva kjennetegner lesing i DH og hvordan kan vi styrke elevenes leseferdigheter i DH? 18.10.16 lesesenteret.no Lesing
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk
Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel
DetaljerKURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud
1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag
DetaljerKa ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:
Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerLÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)
LÆRINGSSTRATEGIER Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Foss vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Foss vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerProgramområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerArne Roar Lier Høgskolen i Akershus
Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte
DetaljerOm grunnleggende ferdigheter
Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerProgramområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerGrødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole
1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
Detaljer