Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
|
|
- Inga Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag SERVICE OG SAMFERDSEL FYR-skolering 3 * Oslo høsten lesesenteret.no
2 Plan for økta Utfordringer i skolen og på yrkesfaglige studieretninger Literacy/litteracies: tilgangskompetanse Grunnleggende ferdigheter i yrkesfag Om lesing Eksempel fra lesing/orientering i lovtekst Litt om bruk av strategier Arbeid med tekst fra faget 2
3 Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført videregående skole. Mange av dem vil slite resten av livet med å finne sin plass i arbeidslivet. Aftenposten feb
4 Slik yrkesfaglæreren ser det Elevene begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De er i realiteten ikke motivert for å legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å kunne gjennomføre videregående opplæring Rapport : Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det. Utdanningsforbundet. 4 Hvilke utfordringer har Service og samferdsel på din skole? Samtal med sidemannen.
5 Service og samferdsel relativt bredt utdanningsprogram dekker store deler av den private servicesektoren, inklusive transportelever innenfor utdanningsprogrammet elever på service og samferdsel velger ikke primært utdanningsprogrammet for å bli fagarbeidere, men sikter seg inn mot et bredt sett av stillinger innenfor tjenesteytende næringer har ikke totalt sett en like klar yrkesmessig kobling mot en spesifikk bransje som en del andre yrkesfaglige utdanninger (18) 5
6 OECD og Norge - flere utfordringer Kravene til å beherske lesing og skriving er betydelig skjerpet på en generasjon mange har for svake leseferdigheter Raske teknologiske endringer i arbeidslivet - bedriftene får ikke kompetente søkere Mange faller ut av arbeidsmarkedet lave fødselstall, eldrebølge Skills Strategy for Norway: Challenges and Possibilities (12) 2014: Anbefaling: Styrke grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving 6
7 Literacy og literacies Skriftkyndighet, lesekyndighet, litterasitet, tilgangskompetanse. Skoleliteracy er ikke bedre enn praksisliteracy, den er noe annet. Flertall: Literacies. Vi har alle ulike typer literacies, vi må alle forholde oss til ulike sosiale omgangsformer knyttet til tekstbruk som krever ulikt av oss. 7
8 Fokus på lesing og skriving i programfag elevens mestring i skolehverdagen nå elevens mestring i praksis i bedrift elevens læring i livslangt perspektiv; kompetanse, yrkene endrer seg. Skolen må henge med i disse endringene og sørge for at elevene mestrer utfordringer de får i et livslangt perspektiv. = Grlf og fagkompetanse gir elevene endringsskompetanse! 8
9 Eksempler på litteracies en privat og en skolsk February 27 Why in all this anger do you fill me up with love Eee!!!nytt ord, eee!! J tror eg har fonne opp ein nye smell. Il wino smello. J så sånn e d. J And dont hate it! d va forøvvrig åg min aller siste grunnskolekariærevinterferie forrige uga. and i definitely dont hate that!!! D e faktisk verdt ein WOOT WOO eg bare merke at dagane lire av sg nå, å freedom nerme sg me stormskritt, eg har tilåme bestemt mg for ka eg vil bli å ka eg ska søga J (nesten) JAAAAH!!! Gjentaking og kontrast er svært viktige formelement i diktet. Kontrastane skildrar omgivnaden på ein særskilt måte, noe som gjev diktet det dystre uttrykket. De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte. Vidare er diktet skrive med lyrisk syntaks. Det er skrive med ufullstendige setningar som gjev diktet eit krampaktig uttrykk. Forfattaren er fortvila og er ikkje komfortabel med den framandkjensla han har. Diktet si form er på mange måtar forma på same måte som kjenslene til forfattaren er. Det er konkret noen stader, medan andre stader er han søkande, forvirra og ufullstendig. Igjen eit teikn på framandgjering. Jeg ser på de fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. 9
10 Hva menes med grunnleggende ferdigheter? PROGRAMFAG Ferdigheter som ikke tilhører et bestemt fag, men alle fag. Fagspesifikke ferdigheter Ordet grunnleggende er ikke det samme som enkel eller begynner-. Grunnleggende ferdigheter Lesing, skriving, regning, muntlighet, digitale ferdigheter Er en forutsetning for å utvikle faglighet. 10
11 Lesing i yrkesfaget er noe annet enn lesing i norskfaget NORSK Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. SERVICE OG SAMFERDSEL Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning og utvikling. Å kunne uttrykke seg muntlig i service og samferdsel innebærer å utvikle evne til kommunikasjon og presentasjon, som grunnlag for service og etablering av gode relasjoner mellom kunde og selger. Å kunne uttrykke seg skriftlig i service og samferdsel innebærer utforming av materiell for å nå ut til virksomhetenes kunder og leverandører, å svare på henvendelser, å utarbeide skriftlige planer og strategier, og å dokumentere arbeidsprosesser som ledd i virksomheters kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid. 11
12 Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheter è mester lærling Grunnleggende ferdigheter è mester lærling? Det er programfaglæreren som KAN disse tekstene! 12
13 Velg et av yrkene Service og samferdsel utdanner til. Finn frem til eksempler på ulike tekster i yrket som skal: orientere dokumentere løse problemer videreformidle informasjon kommunisere med eksterne brukere 13
14 Tekster fra praksis? 14
15 Hva kjennetegner tekstene? Andre teksttyper enn i f. eks norskfaget Bygger på fagets egenart Krever faglærers kompetanse Mange ulike tekster Krevende tekster Sammensatte tekster 15
16 Lesing i yrkesfaget er noe annet enn lesing i norskfaget NORSK Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. SERVICE OG SAMFERDSEL Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning og utvikling. Å kunne uttrykke seg muntlig i service og samferdsel innebærer å utvikle evne til kommunikasjon og presentasjon, som grunnlag for service og etablering av gode relasjoner mellom kunde og selger. Å kunne uttrykke seg skriftlig i service og samferdsel innebærer utforming av materiell for å nå ut til virksomhetenes kunder og leverandører, å svare på henvendelser, å utarbeide skriftlige planer og strategier, og å dokumentere arbeidsprosesser som ledd i virksomheters kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid. 16
17 Butikkmedarbeider Hver dag vil butikkmedarbeideren lese og kontrollere merking av hyller lese produktinformasjon på varer lese og kontrollere legitimasjon og rabattkort lese dokumenter og pakksedler ved mottak av varer Regelmessig vil butikkmedarbeideren lese varebestillinger fra kunder sjekke varedeklarasjoner, bruksanvisninger og garantier lese og forstå tilbud og informasjon om varer fra ulike leverandører sjekke leveringstider -og lagerbeholdning på varer lese reklamemateriell og oppslag i butikken lese skiftplaner Av og til vil butikkmedarbeideren lese informasjon fra ledelsen om planer og kampanjer lese og kontrollere rekvisisjoner lese rutiner og regler for håndtering av avvik lese informasjon om HMS 17
18 Langtransportsjåfør Hver dag vil langtransportarbeideren lese korte instruksjoner og skilt lese og kontrollere at kolli er riktig merket lese ulike typer kart lese og kontrollere sendingsdokumentasjon lese beskjeder Av og til vil langtransportarbeideren lese informasjon og skjemaer knyttet til eget arbeidsforhold lese opplæringsmateriell og tester lese HMS-informasjon lese rutiner og instruksjoner for å håndtere avvik Regelmessig vil langtransportarbeideren lese detaljerte instruksjoner lese rutiner og informasjon knyttet til håndtering av ulike varer 18
19 HVA ER DET Å KUNNE LESE? Lesing er å skape mening fra tekst. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike teksttyper og deres funksjon, er en viktig del av lesingen. finne informasjon tolke og sammenholde informasjon reflektere og vurdere informasjon Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn og forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag for problemløsning og utvikling. 19
20 Tekst fra Lovdata Av og til vil butikkmedarbeideren: lese informasjon om HMS Av og til vil langtransportsjåføren: lese HMS-informasjon lese rutiner og instruksjoner for å håndtere avvik Diskuter med sidemannen: Hvorfor leser vi en slik tekst i klasserommet? Når blir den viktig for eleven? Hvordan vil du lese/jobbe med en slik tekst? Hva er det viktigste du vil elevene skal få med seg fra teksten? 20
21 Undervisningsfilm anleggsmaskinførerne Vi arbeider med tekst for å øve elevene: til å orientere seg i en tekst i å lære å søkelese til å finne relevant stoff/ informasjon i hvordan de skal lese for å forstå ulike teksttyper 21
22 22 Øksnevad vgs, Klepp
23 Grlf i programområdet anleggsteknikk Kompetansemål i felles programfag Vg1 S og S: Å kunne uttrykke Drift og oppfølging: seg muntlig og skriftlig i programområdet for anleggsteknikk innebærer - gjøre rede å kommunisere for gjeldende regelverk med ulike samarbeidspartnere og å diskutere og vurdere faglige som løsninger regulerer personvern, og arbeidsprosesser. helse, Det innebærer også å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester. miljø og sikkerhet på arbeidsplassen Å kunne lese i programområdet for anleggsteknikk innebærer programfag å finne for fram Vg1 S til og S: relevant informasjon i faglitteratur og aktuelle lover og forskrifter. Det innebærer også å forstå innholdet i og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser. Å kunne regne i programområdet for anleggsteknikk Å kunne bruke digitale verktøy. Formål for faget knyttet til kompetansemål i felles Opplæringen i felles programfag skal bidra til utvikling av kompetanse innen planlegging, oppfølging og kvalitetssikring av virksomheters ressursbruk og arbeidsprosesser. Kunnskap om aktuelle regelverk og avtaler skal være en viktig del av dette. 23
24 Å kunne lese... Grunnleggende ferdigheter (lesing) knyttet til kompetansemål i felles programfag i S og S.: Å kunne lese i programområdet for samferdsel innebærer å samle anleggsteknikk innebærer og forstå informasjon som grunnlag for å god finne kommunikasjon fram til relevant mellom kunde informasjon og selger, og å i orientere faglitteratur seg i faglitteratur som grunnlag for å finne fram til aktuelle lover og problemløsning og utvikling. forskrifter forskrift om internkontroll Elevene lærer Å kunne lese i service og strategier for å orientere seg i tekst strategier for å utvikle vokabular forskrift for internkontroll (struktur og innhold) 24
25 25 Struktur: Før under etter lesing
26 Før lesingen Sekvens 1. Læreren tar elevene med inn i problemstillingen - relevans Sekvens 2. Læreren modellerer, elevene arbeider selvstendig med begreper 26
27 Underveis i lesingen Sekvens 3. Overblikk over struktur i tekst hvordan arbeide? Læreren leder arbeidet Sekvens 4. Nærme seg innholdet og forstå Læreren modellerer og etter hvert arbeider elevene selvstendig under veiledning 27
28 Etter lesingen Sekvens 5. Bearbeide tenkespørsmålene Gule lapper med svar på tenkespørsmålene Lag et tankekart med INTERNKONTROLL i sentrum med utgangspunkt i svarene på 4 og 5. Trekolonnenotat fra sekvens 2 gjøres ferdig og leveres Sekvens 6. Elevene skal bruke kunnskapen om internkontroll knyttet til et case 28
29 29
30 Læringsstrategier - heftet Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. (Oppl. 1, par. 1-2 og LK06, generell del) 30
31 Strategikompetanse Alle elever må kunne ta ansvar for, styre og kontrollere sin egen læring. Endringskompetanse/ tilgangskompetanse - muligheter for å ta til seg nye kunnskaper. 31
32 Mål, vurdering og undervisning er tre sider av samme sak FØR UNDER ETTER Baklengs planlegging 32
33 Arbeid med strategier mester-lærling Fase 2 Aktiv bruk i fellesskap med lærer Fase 1 Introduksjon og modellering 33
34 - overgang til selvstendig arbeid Fase 3 Selvstendig bruk Fase 4 Vurdering av prosess og læringsutbytte 34
35 Fagteksten - førlesingsstrategier Hvordan kan du aktivere eller skape bakgrunnskunnskap? Hvordan engasjere elevene inn i teksten? Diskuter med sidemannen og bestem et eller to forslag. Tre muntlige førstrategier: Ta et raskt overblikk over teksten og oppsummer med egne ord hva du tror denne teksten handler om. Se også på bildene og rubrikkene. Hvilken rolle spiller de for forståelsen? Bestem hvilke kjernebegrep elevene må kunne for å mestre teksten. Arbeide med ord som kan være vanskelige; fagord og generelle akademiske ord. 35
36 Fagteksten - underveisstrategier Hvordan kan du arbeide med lesing av teksten for å fremme forståelse? Diskuter med sidemannen og bestem et eller to forslag. Muntlig Lese avsnitt og oppsummer med egne ord det viktigste og knytte praksis til det de leser om. Bevisstgjøre elevene omkring fagspråk og måter å uttrykke seg på. Skriftlig Arbeid med ord. Se eks. på s i heftet Lage spørsmål til teksten (vise Foss). 36
37 Historien om Anne spørsmål på fire nivå Anne har bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (akkurat der) Hvem har bilen? SVAR: Anne har bilen. Type 2 (tenk og let) Hvorfor har Anne det travelt? SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene. Type 3 (forfatteren og jeg) Hvor gammel er Anne? SVAR: ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage) Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Hvordan påvirker vi barna når vi har det travelt? Forsøk på spørsmål på ulike nivå til side (til Hva er en kjøpsavtale?) Niva 1: Hvem skal forbrukerlovene først og fremst beskytte? Lag spørsmål på alle fire nivå. Ta Nivå utgangspunkt 2: Hvilke hensyn i må teksten en selger ta på i en side kjøpssituasjon? Arbeid helst to og to. Nivå 3: Hva kan konsekvensene bli dersom selger ikke får fornøyde kunder? Nivå 4: Hva ville skjedd dersom vi ikke hadde lover og regler som regulerte forbrukerkjøp? 37
38 Fagteksten - etterstrategier Hvordan kan du arbeide med etterstrategier for å finne ut hva og hvordan elevene har forstått det de har lest? Muntlig Svar på spørsmålene fra underveislesingen. Del spørsmålene med medelev. Skriftlig og muntlig: Lærer skriver ned nøkkelbegrep på tavla. Elevene svarer kort på disse og deler muntlig med medelev. Svarene kan samles inn av lærer til underveisvurdering. Skriftlig: Elevene får kjernebegrep og skal bruke disse til å skrive korte oppsummeringer av fagstoff. 38
39 En arbetsdag i skriftsamhället Anna-Malin Karlsson Arbeidsdagen begynner og slutter med bruk av skrift Yrkesfaglige tekster krever en spesiell kompetanse Vi leser ikke så mye i mitt fag Jovisst blir det lest, men fokus må økes i forhold til i dag. Elevene trenger trening i å lese tekster i sitt yrkesfag Det er faglærer som best kjenner tekstene i yrkesfaget 39
40 40 Das Handwerk
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Design og håndverk FYR-skolering 2 * Oslo høsten 2014 21.11.14 lesesenteret.no Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Yrkesfag FYR-skolering 1 * Oslo høsten 2014 21.10.14 lesesenteret.no Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag HELSE- OG OPPVEKSTFAG FYR-skolering 2 * Oslo høsten 2014 18.11.14 lesesenteret.no Plan for økta Utfordringer i skolen og på yrkesfaglige studieretninger
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk
Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk FYR-skolering * Oslo 30.11.2015 Ingeborg M. Berge og Rolf Jarl Sjøen * Lesesenteret, UiS og Karmsund vgs Grunnleggende ferdigheter
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i Elektro
Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen
DetaljerÅ styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet
Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * Oslo høsten 2015 15.11.15 lesesenteret.no 2 Undervisning/opplæring eller læring? Utfordringer i skolen i dag En av tre
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * John Kristian Helland, Gand vgs 04.12.2016 lesesenteret.no Hvor mye kan vi LÆRE elevene våre? Svar:??????? 2 minutter
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Design og håndverk FYR-skolering 2 * Oslo høsten 2015 06.10.15 lesesenteret.no Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før
DetaljerÅ lede gode skriveprosesser
Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og
DetaljerTverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
Detaljer- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel
Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerOm faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon
Om faget Fagets relevans Programfagene i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å bruke ressurser på en bærekraftig måte. Det norske samfunnet er i endring til en grønnere hverdag, som stiller større krav
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerProsjekt til fordyping
Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom
ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerGrødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole
1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerUtdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel
Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til
DetaljerSKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)
SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i
DetaljerL Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole
L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag
DetaljerLokaL LærepLan LærepLan 2012
Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerArne Roar Lier Høgskolen i Akershus
Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte
DetaljerAKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG
AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG John Kristian Helland Gand vgs Forventningsskjema FØR-lesing: Aktivere bakgrunnskunnskap Få deltaker/elev til å tenke/forberede seg på det som kommer Lage
DetaljerUke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39
FAGPLAN NORSK Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål 34 og 35 Bli kjent med lærebøkene Kap. 1 Lære ulike måter å sende en hilsen på. Brev til lærer med forventninger til mellomtrinnet. 36
DetaljerProgramområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk
Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim
DetaljerFaglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser
Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerForsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift
Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim innredning, med yrkestittelen
DetaljerKURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud
1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerVisiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass
Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerProgramområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerTema: Du er en skriver
I den temabaserte årsplanen har vi valgt å plassere de klart yrkesrettede kapitlene tidlig i skoleåret. På den måten kan man gi signaler om hva som skiller norsk på yrkesfag fra det norskfaget elevene
DetaljerRealkompetansevurdering for praksiskandidater
Oslo VO Sinsen Realkompetansevurdering for praksiskandidater Fagforbundet 21.10.2014 Oslo VO Sinsen Videregående skole for voksne Yrkesfaglige utdanningsprogram Fag for studiekompetanse Realkompetansevurdering
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
DetaljerPIKEN I SPEILET. Tom Egeland
PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,
DetaljerFra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.
Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å
DetaljerFor å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.
Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerKoblingen mellom norsk og programfag gjør at elevene også vil føle relevans til yrkene når de bruker utdanningsprogrammet sitt i fagtekster.
TITTEL: Fra Harrytur til tverrfaglig yrkesrettet relevans UNDERVISNINGSOPPLEGG TILPASSET: Tverrfaglig samarbeid norsk og Service og samferdsel, VG1. Det er hensiktsmessig å legge opplegget tidlig på året,
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
DetaljerProgramfag til valg Karrieremappe
Programfag til valg Karrieremappe 8.-10. trinn Navn: (Lim inn bilde av deg selv) 1 Innhold i karrieremappen s. 3 Kjære elev s. 4 Formål med faget Mål for 8. trinn s. 5 Sjekkliste 8. trinn s. 6 Sluttvurdering
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerArbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER
Arbeidslivsfag 1 FORMÅL Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker
DetaljerMuntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering
Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og
DetaljerKunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007
Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng
DetaljerKa ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:
Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerRelevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen
Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerLære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune
Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter
DetaljerDenne artikkelen er en omarbeidet versjon av Winsnes, Kaja (2009): Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen
Tekstuniverset på arbeidsplassen I denne artikkelen 1 skal vi se på hvordan lærere kan finne ut hvilke krav til lese- og skriveferdigheter deltakerne møter på praksisstedet. Målet er å gi lærerne inspirasjon
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerTekst: Shit happens Natur og ungdom
Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,
DetaljerVelkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
Detaljer