Om faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon"

Transkript

1 Om faget Fagets relevans Programfagene i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å bruke ressurser på en bærekraftig måte. Det norske samfunnet er i endring til en grønnere hverdag, som stiller større krav til produkter, utførelse og konstruksjoner. Nye teknologier, miljø- og klimaendringer er pådrivere slik at bygg- og anleggsbransjene må endre og tilpasse seg fremtidens kompetansebehov. Programfagene i Vg1 skal bygge på bransjenes historie, utvikle kulturarven og skape fremtidens løsninger. Programfagene skal bidra til å utvikle elevene og deres kompetanse til å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid, og gi elevene spiss- og breddekompetanse innenfor yrkesutøvelsen. Kjerneelementer Praktisk yrkesutøvelse Praktisk yrkesutøvelse i Vg1 bygg- og anleggsteknikk innebærer å bruke materialer, verktøy og maskiner på en økonomisk, faglig og miljømessig måte. Hensynet til klima, teknologi, geologi og bygningsfysikk skal også prege yrkesutøvelsen. Tegning, beregning og praktisk arbeid er en helhetlig og sammenhengende prosess. Helse, miljø og sikkerhet Helse, miljø og sikkerhet i Vg1 bygg og anleggsteknikk innebærer å trene opp motorikk, bevegelse og styrke for å forebygge skade og slitasje i arbeid. Elevene skal ivareta egen helse med bruk av nødvendig verneutstyr. Programfagene omfatter også å likestille, inkludere og å være medborgere som tar ansvar for eget og medelevers psykososiale arbeidsmiljø. Programfagene i Vg1 bygg og anleggsteknikk omfatter å utnytte og å ta vare på ressurser i materialer, verktøy og tidsbruk. Elevene skal lære å gjøre en systematisk gjennomgang av ulike arbeidsoppgaver på forhånd, samt å arbeide etter lover og forskrifter, for å ivareta sin egen og andres sikkerhet på arbeidsplassen. Kommunikasjon Kommunikasjon i Vg1 bygg- og anleggsteknikk innebærer å lese, bruke tegninger og beskrivelser, bruke relevant fagterminologi i samarbeid med ulike aktører i bygg- og

2 anleggsbransjene. Kommunikasjon i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å utvikle holdninger som ivaretar trivsel og et godt arbeidsmiljø. Teknologi Teknologi i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å bruke digitale programmer og verktøy til å planlegge, beregne, tegne, gjennomføre og dokumentere arbeidsprosesser, samt kvalitetssikre eget arbeid. Teknologi, programmering, automatisering og robotisering er sentrale deler av bransjens utvikling. Verdier og prinsipper Arbeid i Vg1 i bygg og anleggsteknikk bygger på kvalitet og god utførelse. Etisk bevissthet handler om å ha respekt for likeverd og likestilling, andres arbeid, holdninger, tanker og meninger, samt respekt for naturen med tanke på god ressursbruk. Etisk arbeid handler om bevissthet rundt egen og andres rolle i samfunnet. Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring Folkehelse og livsmestring i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om ergonomi, kosthold og mestring av krav i arbeidslivet. Det er viktig å lære å bruke riktig verktøy og utstyr til de forskjellige oppgavene. Demokrati og medborgerskap Demokrati og medborgerskap i Vg1 bygg- og anleggsteknikk skal forberede eleven på arbeidslivet, der plikter og rettigheter er en gjensidig forpliktelse. Demokrati og medborgerskap i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om trepartssamarbeidet der arbeidstaker, arbeidsgiver og lovgivende myndighet arbeider sammen for å videreutvikle et seriøst arbeidsliv. Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å velge nye eller gjenbrukte materialer og produkter ut fra et miljøhensyn, som også gir energieffektive konstruksjoner og

3 løsninger. Velge å bruke, ressurser, kjemikalier, maskiner og utstyr som er miljøvennlige og ivaretar brukerens helse. Grunnleggende ferdigheter Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å kommunisere med kolleger, leverandører, samarbeidspartnere og andre aktører. Sikkerhet, faglighet og samarbeid skal bli ivaretatt gjennom bruk av fagterminologi. Å kunne skrive Å kunne skrive i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester som leveres, samt å loggføre og dokumentere eget arbeid. Å kunne lese Å kunne lese i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å lese for å forstå arbeidsbeskrivelsen og arbeidsoppgaven. Eleven må også kunne finne fram i og lese lover, forskrifter, spesifikasjoner, produktbeskrivelser, standarder og relevante tidsskrifter knyttet til bygg- og anleggsteknikk. Å kunne regne Å kunne regne i Vg1 bygg- og anleggsteknikk innebærer å beregne tid, pris og økonomi, vekt og volum, mengde, størrelse og masser. I tillegg omfattes beregning av vinkler og høyder, måltaking og målestokk knyttet til konstruksjoner. Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter i Vg1 bygg- og anleggsteknikk innebærer å bruke digitale verktøy for å planlegge, gjennomføre og dokumentere eget arbeid. Kompetansemål og vurdering Kompetansemål og vurdering arbeidsmiljø og dokumentasjon (140 timer) Kompetansemål etter arbeidsmiljø og dokumentasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

4 Gjennomføre risikovurdering på arbeidsoppdrag, rapportere om uønskede hendelser og iverksette tiltak Bruke og dokumentere opplæring på verktøy til aktuelle arbeidsoppdrag Utføre livreddende førstehjelp Dokumentere gjennomført opplæring i varmearbeider Bruke produktinformasjon og anvisninger knyttet til arbeidsoppdrag Utføre kildesortering knyttet til arbeidsoppdrag Arbeide ergonomisk riktig Utføre renhold etter prinsippene i rent bygg Utføre stropping, anhuking og signalgivning ved lasting og lossing Fagspesifikk omtale av vurdering i fag Underveisvurdering Underveisvurderingen skal fremme læring og utvikle elevens kompetanse. Elevene skal kjenne til hva de skal lære og hva som er forventet av dem på slutten av opplæringen. Læreren og elevene skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt den kompetansen elevene viser. Elevene skal få tilbakemelding om hva de mestrer i forhold til målene for opplæringen og veiledning om hvordan de kan nå dem. Underveisvurderingen skal bidra til at elevene utvikler sin forståelse, evne til å reflektere og kritisk tenkning i faget. Læreren skal legge til rette for at elevene får delta i læringsprosessen og vurderingen av eget arbeid, og får muligheten til å reflektere over egen faglige utvikling og gradvis utvikler sin faglige selvstendighet. Standpunktvurdering Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes kompetanse mot slutten av opplæringen av programfaget. Ved avslutningen av opplæring gjør læreren en samlet vurdering av elevens sluttkompetanse, basert på den informasjonen læreren har om elevens kompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist den samlede kompetansen i programfaget (læreplangruppen skriver inn navnet på faget) på flere og varierte måter. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal elevene vise forståelse, evne til refleksjon og kritisk

5 tenkning og hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Elevene viser kompetanse ved å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, og anvende disse til å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere faglig arbeid/oppgaver.* Elevene viser samlet kompetanse i faget når: Eleven viser en helhetlig forståelse av HMS. i arbeidsoppdraget Eleven kan anvende og bruke tilgjengelig informasjon for å gjennomføre et praktisk læringsoppdrag på en forskriftsmessig måte. Kompetansemål og vurdering teknologi og kommunikasjon (140 timer) Kompetansemål etter teknologi og kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Bruke digitale verktøy til innhenting av informasjon, dokumentasjon og kvalitetssikre arbeidsoppdrag Velge materialer og verktøy tilknyttet aktuelle arbeidsoppdrag Kommunisere med andre faggrupper og kunder som er tilknyttet et arbeidsoppdrag Forklare en arbeidsoperasjon som er utført og dokumentere det som er gjort Samarbeide i team om arbeidsoppdrag og reflektere over utført arbeid Gjøre rede for partsforhold i arbeidslivet Faguttrykk knyttet til arbeidsoppdrag Fagspesifikk omtale av vurdering i fag Underveisvurdering Underveisvurderingen skal fremme læring og utvikle elevens kompetanse. Elevene skal kjenne til hva de skal lære og hva som er forventet av dem på slutten av opplæringen. Læreren og elevene skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt den kompetansen elevene viser. Elevene skal få tilbakemelding om hva de mestrer i forhold til målene for opplæringen

6 og veiledning om hvordan de kan nå dem. Underveisvurderingen skal bidra til at elevene utvikler sin forståelse, evne til å reflektere og kritisk tenkning i faget. Læreren skal legge til rette for at elevene får delta i læringsprosessen og vurderingen av eget arbeid, og får muligheten til å reflektere over egen faglige utvikling og gradvis utvikler sin faglige selvstendighet. Standpunktvurdering Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes kompetanse mot slutten av opplæringen av programfaget. Ved avslutningen av opplæring gjør læreren en samlet vurdering av elevens sluttkompetanse, basert på den informasjonen læreren har om elevens kompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist den samlede kompetansen i programfaget (læreplangruppen skriver inn navnet på faget) på flere og varierte måter. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal elevene vise forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning og hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Elevene viser kompetanse ved å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, og anvende disse til å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere faglig arbeid/oppgaver.* Elevene viser samlet kompetanse i faget når: Eleven viser forståelse av viktigheten med samarbeid og bruk av faguttrykk i kommunikasjon med medelever, kunder og de forskjellige faggruppene. Eleven kan anvende digitale hjelpemidler til planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av arbeidsoppdrag Kompetansemål og vurdering yrkesutøvelse (197 timer) Kompetansemål etter yrkesutøvelse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utføre arbeidsoppdrag etter arbeidsgrunnlag Bruke digitale verktøy til tegning, måling, merking og montering i arbeidsoppdrag Lage målsatte skisser til arbeidsoppdrag Montere og anvende arbeidsplattformer opptil fem meters høyde, sikre arbeid i grøfter, og kunne foreta sikring av risikoutsatte arbeidssituasjoner.

7 Velge og anvende personlig verneutstyr Bruke verktøy og materialer etter produsentens anvisning Bruke måleverktøy til arbeidsoppgaver Beregne materialmengder og materialutnyttelse etter arbeidsgrunnlag, tegning og beskrivelse Håndtere materialer på en miljøvennlig, faglig god og økonomisk måte Fagspesifikk omtale av vurdering i fag Underveisvurdering Underveisvurderingen skal fremme læring og utvikle elevens kompetanse. Elevene skal kjenne til hva de skal lære og hva som er forventet av dem på slutten av opplæringen. Læreren og elevene skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt den kompetansen elevene viser. Elevene skal få tilbakemelding om hva de mestrer i forhold til målene for opplæringen og veiledning om hvordan de kan nå dem. Underveisvurderingen skal bidra til at elevene utvikler sin forståelse, evne til å reflektere og kritisk tenkning i faget. Læreren skal legge til rette for at elevene får delta i læringsprosessen og vurderingen av eget arbeid, og får muligheten til å reflektere over egen faglige utvikling og gradvis utvikler sin faglige selvstendighet. Standpunktvurdering Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes kompetanse mot slutten av opplæringen av programfaget. Ved avslutningen av opplæring gjør læreren en samlet vurdering av elevens sluttkompetanse, basert på den informasjonen læreren har om elevens kompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist den samlede kompetansen i programfaget (læreplangruppen skriver inn navnet på faget) på flere og varierte måter. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal elevene vise forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning og hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Elevene viser kompetanse ved å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, og anvende disse til å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere faglig arbeid/oppgaver.* Elevene viser samlet kompetanse i faget når: Eleven viser forståelse for økonomisk utnyttelse av materieler og viser kunnskap om kildesortering av avfall.

8 Eleven kan anvende dokumentasjon, beskrivelser og velge riktig verktøy og materialer til utføring av arbeidsoppdrag Vurderingsordning Programfaget arbeidsmiljø og dokumentasjon: Elevene skal ha én standpunktkarakter. Programfaget teknologi og kommunikasjon: Elevene skal ha én standpunktkarakter. Programfaget yrkesutøvelse: Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar. 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Klima-, energi- og miljøteknikk (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Bygganleggsteknikk Produksjon Kode: BAT1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER Arbeidslivsfag 1 FORMÅL Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål En anleggsmaskinfører utfører varierte arbeidsoppdrag med ulike typer anleggsmaskiner og tilleggsutstyr.

Detaljer

Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post:

Detaljer

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim innredning, med yrkestittelen

Detaljer

Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted

Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted Retning: Felles programfag: Utvidet praksis med opplæring i mindre gruppe. Bygg og anleggsteknikk Formål med felles programfag En velfungerende og sikker infrastruktur

Detaljer

Realkompetansevurdering for praksiskandidater

Realkompetansevurdering for praksiskandidater Oslo VO Sinsen Realkompetansevurdering for praksiskandidater Fagforbundet 21.10.2014 Oslo VO Sinsen Videregående skole for voksne Yrkesfaglige utdanningsprogram Fag for studiekompetanse Realkompetansevurdering

Detaljer

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:

Detaljer

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAGPRØVE

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAGPRØVE VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAGPRØVE Hovedområder Maskiner og utstyr Planlegging, stikking og nivellering Ordning Alle skal opp

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Bygg På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring som

Detaljer

Naturfag i LK20. Realfagkonferansen 2019 Berit Reitan

Naturfag i LK20. Realfagkonferansen 2019 Berit Reitan Naturfag i LK20 Realfagkonferansen 2019 Berit Reitan 07.05.19 Plan for økta Fagfornyelsen - Hva har skjedd med læreplanen i naturfag for yrkesfag? Hvordan skal vi undervise naturfag for de ulike programområdene

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL STEINFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL STEINFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL STEINFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Bruddvirksomhet Bearbeiding Montering Ordning Alle skal opp til en skriftlig eksamen

Detaljer

Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått

Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Fagprøve renholdsoperatørfaget Planlegging Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planleggingen er godt Det er utarbeidet en gjennomarbeidet og grei arbeidsplan

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Fagprøve i Fjell og bergverksfaget

Fagprøve i Fjell og bergverksfaget Fagprøve i Fjell og bergverksfaget 1. Planleggingsdel. 2. Gjennomføringsdel. Boring, sprenging og sikring av fjell. Knuseproduksjon sikting innstillinger og vedlikehold av knuseutstyr. Kvalitetsvurdering

Detaljer

Renholdsoperatørfaget Planlegging. Nr. 1. Nr. 2

Renholdsoperatørfaget Planlegging. Nr. 1. Nr. 2 Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Renholdsoperatørfaget

Detaljer

Læreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag Læreplan i felles program Vg2 programområde for maritime Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1

UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1 UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG SAMMENDRAG Dette er en kort beskrivelse av hvordan jeg som yrkesfaglærer på Kragerø videregående skole har jobbet med Ungdomsbedrift på VG1 Bygg- og anleggsteknikk. Jeg bruker

Detaljer

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Interessedifferensiering i forhold til yrkesvalg

Interessedifferensiering i forhold til yrkesvalg Interessedifferensiering i forhold til yrkesvalg Interessedifferensiering i forhold til yrkesvalg HIAK 27.10.2010 1 Faglærer Bygg- og Anleggsteknikk Kontaktlærer Vg2 BT Hellerud videregående skole - OSLO

Detaljer

Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles programfag Vg2

Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles programfag Vg2 Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Fagfornyelse utvikling av læreplanene Fylkesmannen i Telemark Fagfornyelse utvikling av læreplanene Kontaktmøte Fylkesmannen i Telemark Utdanning- og vergemålsavdelingen 2. oktober 2018 https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/

Detaljer

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva

Detaljer

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med et felles Vg2 plast for fagene polymerkomposittfaget, termoplastfaget

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole

Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden

Detaljer

Programområde for anleggsgartner- og idrettsanleggsfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for anleggsgartner- og idrettsanleggsfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for anleggsgartner- og idrettsanleggsfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra

Detaljer

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Jeg skal snakke om Ambisjonene med fagfornyelsen Hva som er nytt Definisjonene på kompetanse og dybdelæring i læreplanverket Status og pågående høringer og innspillsrunder

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon

Detaljer

Å kunne utrykke seg i industrimalerfaget innebærer å kommunisere om faglige løsninger med kollegaer, samarbeidspartnere og kunder

Å kunne utrykke seg i industrimalerfaget innebærer å kommunisere om faglige løsninger med kollegaer, samarbeidspartnere og kunder Vurderingskriterier i Industrimalerfaget Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I industrimalerfaget

Detaljer

Læreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket

Detaljer

Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner

Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner Grete Haaland Innhold Helhetlig yrkeskompetanse Overbyggende kompetanse, felles for alle/mange yrker Yrkeskompetanse utgangspunkt

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet Lærerutdanningskonferansen 2018 Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet Kompetanseutvikling Lærerutdanning Kompetanseutvikling tiltak

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET

VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET Hovedområde: BESTÅTT MEGET GODT BESTÅTT IKKE BESTÅTT Planleggingsdel: Planleggingen er meget godt gjennomarbeidet, med oversiktlige og komplette

Detaljer

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige

Detaljer

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018 Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018 Fagfornyelsen Læreplanutvikling Støtte til implementering Om prosessen - involvering Hva kan dere gjøre allerede nå? Status

Detaljer

Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK

Fagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK Fagfornyelsen Hvorfor fagfornyelse Hva skal fornyes Overordnet del og sentrale begrep Hva skjer når Strukturendringer i YF Eksamen og vurdering Flere utvalg påvirker Aktuelle lenker Karrierenettverk Sandefjord

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Om faget Fagets relevans Kunst og håndverk er et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal gi elevene kulturforståelse, praktiske ferdigheter og kunnskap om innovasjon og

Detaljer

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon

Detaljer

Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nye læreplaner i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Årskonferanse FosFor 2018 Gardermoen 21. november 2018, Unni Teien, Utdanningsdirektoratet

Nye læreplaner i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Årskonferanse FosFor 2018 Gardermoen 21. november 2018, Unni Teien, Utdanningsdirektoratet Nye læreplaner i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Årskonferanse FosFor 2018 Gardermoen 21. november 2018, Unni Teien, Utdanningsdirektoratet Jeg skal snakke om: ny tilbudsstruktur grunnlaget for læreplanutvikling

Detaljer

Fagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir

Fagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir Fagfornyelsen Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir Fagfornyelsen Status fortsatt mulighet for medvirkning Kompetanse og dybdelæring. To sentrale elementer i fagfornyelsen Gruppearbeid Forventninger til arbeidet

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,

Detaljer

Programområde for kulde- og varmepumpeteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kulde- og varmepumpeteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for kulde- og varmepumpeteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir Nye læreplaner i skolen i 2020 Ida Large, Udir Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn

Detaljer

Ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram Nye læreplaner på yrkesfag Kompetanse LK20 Innspillsrunder og høringer Innføringstiltak

Ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram Nye læreplaner på yrkesfag Kompetanse LK20 Innspillsrunder og høringer Innføringstiltak Ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram Nye læreplaner på yrkesfag Kompetanse LK20 Innspillsrunder og høringer Innføringstiltak Prøvenemndsledersamling 7.februar 2019, Inger Lise Stieng Bakgrunn

Detaljer

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT1002 Tegning og bransjelære. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT1002 Tegning og bransjelære. - om vurdering av eksamensbesvarelser Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT1002 Tegning og bransjelære Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen

Detaljer

Programområde for smed - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for smed - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for smed - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Industrimekanikerfaget Tilvirkning og montering

Industrimekanikerfaget Tilvirkning og montering Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Industrimekanikerfaget

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BETONGFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BETONGFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BETONGFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål Betongfaget omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger, konstruksjoner og anlegg. Gjennom

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Bruddvirksomhet Hovedområdet dreier seg om forskjellige metoder og forskjellig utstyr for utvinning

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vurdering i betongfaget

Vurdering i betongfaget Vurdering i betongfaget Hovedområde Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging Planleggingen er godt gjennomarbeidet og strukturert. Forhold til HMS er nøye vurdert, og kanditaten skal kunne drøfte

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

Vurderingskriteriar for TØMRARFAGET

Vurderingskriteriar for TØMRARFAGET Vurderingskriteriar for TØMRARFAGET VURDERINGSKRITERIAR KOMPETANSEMÅL TØMRARFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Ordning Produksjon Bransjelære Alle skal opp

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Gjennomføring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve

Gjennomføring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve Gjennomføring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve Gjennomføring av prøven Prøvenemnda utformer fag- /svenneprøven og kompetanseprøven. Lærebedriften kan komme med forslag til arbeidsoppgaver. Lærlinger

Detaljer

Programområde for pianostemming og pianoteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for pianostemming og pianoteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for pianostemming og pianoteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 26. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter

Detaljer

Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Murerfaget Produksjon

Murerfaget Produksjon Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Murerfaget Nr.

Detaljer