Om faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon
|
|
- Kaja Aase Engen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om faget Fagets relevans Programfagene i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å bruke ressurser på en bærekraftig måte. Det norske samfunnet er i endring til en grønnere hverdag, som stiller større krav til produkter, utførelse og konstruksjoner. Nye teknologier, miljø- og klimaendringer er pådrivere slik at bygg- og anleggsbransjene må endre og tilpasse seg fremtidens kompetansebehov. Programfagene i Vg1 skal bygge på bransjenes historie, utvikle kulturarven og skape fremtidens løsninger. Programfagene skal bidra til å utvikle elevene og deres kompetanse til å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid, og gi elevene spiss- og breddekompetanse innenfor yrkesutøvelsen. Kjerneelementer Praktisk yrkesutøvelse Praktisk yrkesutøvelse i Vg1 bygg- og anleggsteknikk innebærer å bruke materialer, verktøy og maskiner på en økonomisk, faglig og miljømessig måte. Hensynet til klima, teknologi, geologi og bygningsfysikk skal også prege yrkesutøvelsen. Tegning, beregning og praktisk arbeid er en helhetlig og sammenhengende prosess. Helse, miljø og sikkerhet Helse, miljø og sikkerhet i Vg1 bygg og anleggsteknikk innebærer å trene opp motorikk, bevegelse og styrke for å forebygge skade og slitasje i arbeid. Elevene skal ivareta egen helse med bruk av nødvendig verneutstyr. Programfagene omfatter også å likestille, inkludere og å være medborgere som tar ansvar for eget og medelevers psykososiale arbeidsmiljø. Programfagene i Vg1 bygg og anleggsteknikk omfatter å utnytte og å ta vare på ressurser i materialer, verktøy og tidsbruk. Elevene skal lære å gjøre en systematisk gjennomgang av ulike arbeidsoppgaver på forhånd, samt å arbeide etter lover og forskrifter, for å ivareta sin egen og andres sikkerhet på arbeidsplassen. Kommunikasjon Kommunikasjon i Vg1 bygg- og anleggsteknikk innebærer å lese, bruke tegninger og beskrivelser, bruke relevant fagterminologi i samarbeid med ulike aktører i bygg- og
2 anleggsbransjene. Kommunikasjon i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å utvikle holdninger som ivaretar trivsel og et godt arbeidsmiljø. Teknologi Teknologi i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å bruke digitale programmer og verktøy til å planlegge, beregne, tegne, gjennomføre og dokumentere arbeidsprosesser, samt kvalitetssikre eget arbeid. Teknologi, programmering, automatisering og robotisering er sentrale deler av bransjens utvikling. Verdier og prinsipper Arbeid i Vg1 i bygg og anleggsteknikk bygger på kvalitet og god utførelse. Etisk bevissthet handler om å ha respekt for likeverd og likestilling, andres arbeid, holdninger, tanker og meninger, samt respekt for naturen med tanke på god ressursbruk. Etisk arbeid handler om bevissthet rundt egen og andres rolle i samfunnet. Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring Folkehelse og livsmestring i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om ergonomi, kosthold og mestring av krav i arbeidslivet. Det er viktig å lære å bruke riktig verktøy og utstyr til de forskjellige oppgavene. Demokrati og medborgerskap Demokrati og medborgerskap i Vg1 bygg- og anleggsteknikk skal forberede eleven på arbeidslivet, der plikter og rettigheter er en gjensidig forpliktelse. Demokrati og medborgerskap i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om trepartssamarbeidet der arbeidstaker, arbeidsgiver og lovgivende myndighet arbeider sammen for å videreutvikle et seriøst arbeidsliv. Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å velge nye eller gjenbrukte materialer og produkter ut fra et miljøhensyn, som også gir energieffektive konstruksjoner og
3 løsninger. Velge å bruke, ressurser, kjemikalier, maskiner og utstyr som er miljøvennlige og ivaretar brukerens helse. Grunnleggende ferdigheter Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å kommunisere med kolleger, leverandører, samarbeidspartnere og andre aktører. Sikkerhet, faglighet og samarbeid skal bli ivaretatt gjennom bruk av fagterminologi. Å kunne skrive Å kunne skrive i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester som leveres, samt å loggføre og dokumentere eget arbeid. Å kunne lese Å kunne lese i Vg1 bygg- og anleggsteknikk handler om å lese for å forstå arbeidsbeskrivelsen og arbeidsoppgaven. Eleven må også kunne finne fram i og lese lover, forskrifter, spesifikasjoner, produktbeskrivelser, standarder og relevante tidsskrifter knyttet til bygg- og anleggsteknikk. Å kunne regne Å kunne regne i Vg1 bygg- og anleggsteknikk innebærer å beregne tid, pris og økonomi, vekt og volum, mengde, størrelse og masser. I tillegg omfattes beregning av vinkler og høyder, måltaking og målestokk knyttet til konstruksjoner. Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter i Vg1 bygg- og anleggsteknikk innebærer å bruke digitale verktøy for å planlegge, gjennomføre og dokumentere eget arbeid. Kompetansemål og vurdering Kompetansemål og vurdering arbeidsmiljø og dokumentasjon (140 timer) Kompetansemål etter arbeidsmiljø og dokumentasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
4 Gjennomføre risikovurdering på arbeidsoppdrag, rapportere om uønskede hendelser og iverksette tiltak Bruke og dokumentere opplæring på verktøy til aktuelle arbeidsoppdrag Utføre livreddende førstehjelp Dokumentere gjennomført opplæring i varmearbeider Bruke produktinformasjon og anvisninger knyttet til arbeidsoppdrag Utføre kildesortering knyttet til arbeidsoppdrag Arbeide ergonomisk riktig Utføre renhold etter prinsippene i rent bygg Utføre stropping, anhuking og signalgivning ved lasting og lossing Fagspesifikk omtale av vurdering i fag Underveisvurdering Underveisvurderingen skal fremme læring og utvikle elevens kompetanse. Elevene skal kjenne til hva de skal lære og hva som er forventet av dem på slutten av opplæringen. Læreren og elevene skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt den kompetansen elevene viser. Elevene skal få tilbakemelding om hva de mestrer i forhold til målene for opplæringen og veiledning om hvordan de kan nå dem. Underveisvurderingen skal bidra til at elevene utvikler sin forståelse, evne til å reflektere og kritisk tenkning i faget. Læreren skal legge til rette for at elevene får delta i læringsprosessen og vurderingen av eget arbeid, og får muligheten til å reflektere over egen faglige utvikling og gradvis utvikler sin faglige selvstendighet. Standpunktvurdering Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes kompetanse mot slutten av opplæringen av programfaget. Ved avslutningen av opplæring gjør læreren en samlet vurdering av elevens sluttkompetanse, basert på den informasjonen læreren har om elevens kompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist den samlede kompetansen i programfaget (læreplangruppen skriver inn navnet på faget) på flere og varierte måter. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal elevene vise forståelse, evne til refleksjon og kritisk
5 tenkning og hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Elevene viser kompetanse ved å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, og anvende disse til å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere faglig arbeid/oppgaver.* Elevene viser samlet kompetanse i faget når: Eleven viser en helhetlig forståelse av HMS. i arbeidsoppdraget Eleven kan anvende og bruke tilgjengelig informasjon for å gjennomføre et praktisk læringsoppdrag på en forskriftsmessig måte. Kompetansemål og vurdering teknologi og kommunikasjon (140 timer) Kompetansemål etter teknologi og kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Bruke digitale verktøy til innhenting av informasjon, dokumentasjon og kvalitetssikre arbeidsoppdrag Velge materialer og verktøy tilknyttet aktuelle arbeidsoppdrag Kommunisere med andre faggrupper og kunder som er tilknyttet et arbeidsoppdrag Forklare en arbeidsoperasjon som er utført og dokumentere det som er gjort Samarbeide i team om arbeidsoppdrag og reflektere over utført arbeid Gjøre rede for partsforhold i arbeidslivet Faguttrykk knyttet til arbeidsoppdrag Fagspesifikk omtale av vurdering i fag Underveisvurdering Underveisvurderingen skal fremme læring og utvikle elevens kompetanse. Elevene skal kjenne til hva de skal lære og hva som er forventet av dem på slutten av opplæringen. Læreren og elevene skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt den kompetansen elevene viser. Elevene skal få tilbakemelding om hva de mestrer i forhold til målene for opplæringen
6 og veiledning om hvordan de kan nå dem. Underveisvurderingen skal bidra til at elevene utvikler sin forståelse, evne til å reflektere og kritisk tenkning i faget. Læreren skal legge til rette for at elevene får delta i læringsprosessen og vurderingen av eget arbeid, og får muligheten til å reflektere over egen faglige utvikling og gradvis utvikler sin faglige selvstendighet. Standpunktvurdering Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes kompetanse mot slutten av opplæringen av programfaget. Ved avslutningen av opplæring gjør læreren en samlet vurdering av elevens sluttkompetanse, basert på den informasjonen læreren har om elevens kompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist den samlede kompetansen i programfaget (læreplangruppen skriver inn navnet på faget) på flere og varierte måter. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal elevene vise forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning og hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Elevene viser kompetanse ved å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, og anvende disse til å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere faglig arbeid/oppgaver.* Elevene viser samlet kompetanse i faget når: Eleven viser forståelse av viktigheten med samarbeid og bruk av faguttrykk i kommunikasjon med medelever, kunder og de forskjellige faggruppene. Eleven kan anvende digitale hjelpemidler til planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av arbeidsoppdrag Kompetansemål og vurdering yrkesutøvelse (197 timer) Kompetansemål etter yrkesutøvelse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utføre arbeidsoppdrag etter arbeidsgrunnlag Bruke digitale verktøy til tegning, måling, merking og montering i arbeidsoppdrag Lage målsatte skisser til arbeidsoppdrag Montere og anvende arbeidsplattformer opptil fem meters høyde, sikre arbeid i grøfter, og kunne foreta sikring av risikoutsatte arbeidssituasjoner.
7 Velge og anvende personlig verneutstyr Bruke verktøy og materialer etter produsentens anvisning Bruke måleverktøy til arbeidsoppgaver Beregne materialmengder og materialutnyttelse etter arbeidsgrunnlag, tegning og beskrivelse Håndtere materialer på en miljøvennlig, faglig god og økonomisk måte Fagspesifikk omtale av vurdering i fag Underveisvurdering Underveisvurderingen skal fremme læring og utvikle elevens kompetanse. Elevene skal kjenne til hva de skal lære og hva som er forventet av dem på slutten av opplæringen. Læreren og elevene skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt den kompetansen elevene viser. Elevene skal få tilbakemelding om hva de mestrer i forhold til målene for opplæringen og veiledning om hvordan de kan nå dem. Underveisvurderingen skal bidra til at elevene utvikler sin forståelse, evne til å reflektere og kritisk tenkning i faget. Læreren skal legge til rette for at elevene får delta i læringsprosessen og vurderingen av eget arbeid, og får muligheten til å reflektere over egen faglige utvikling og gradvis utvikler sin faglige selvstendighet. Standpunktvurdering Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes kompetanse mot slutten av opplæringen av programfaget. Ved avslutningen av opplæring gjør læreren en samlet vurdering av elevens sluttkompetanse, basert på den informasjonen læreren har om elevens kompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist den samlede kompetansen i programfaget (læreplangruppen skriver inn navnet på faget) på flere og varierte måter. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal elevene vise forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning og hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Elevene viser kompetanse ved å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, og anvende disse til å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere faglig arbeid/oppgaver.* Elevene viser samlet kompetanse i faget når: Eleven viser forståelse for økonomisk utnyttelse av materieler og viser kunnskap om kildesortering av avfall.
8 Eleven kan anvende dokumentasjon, beskrivelser og velge riktig verktøy og materialer til utføring av arbeidsoppdrag Vurderingsordning Programfaget arbeidsmiljø og dokumentasjon: Elevene skal ha én standpunktkarakter. Programfaget teknologi og kommunikasjon: Elevene skal ha én standpunktkarakter. Programfaget yrkesutøvelse: Elevene skal ha én standpunktkarakter.
Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk
Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel
DetaljerProgramområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk
Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim
DetaljerProgramområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for byggteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerKURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud
1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet
DetaljerProgramområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for anleggsteknikk - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar. 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerProgramområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Klima-, energi- og miljøteknikk (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Bygganleggsteknikk Produksjon Kode: BAT1001 Mål for opplæringen er at
DetaljerArbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER
Arbeidslivsfag 1 FORMÅL Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål En anleggsmaskinfører utfører varierte arbeidsoppdrag med ulike typer anleggsmaskiner og tilleggsutstyr.
DetaljerProgramområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for treteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i anleggsmaskinførerfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post:
DetaljerForsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift
Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim innredning, med yrkestittelen
DetaljerOpplæringsplan for Vibemyr skoleverksted
Opplæringsplan for Vibemyr skoleverksted Retning: Felles programfag: Utvidet praksis med opplæring i mindre gruppe. Bygg og anleggsteknikk Formål med felles programfag En velfungerende og sikker infrastruktur
DetaljerRealkompetansevurdering for praksiskandidater
Oslo VO Sinsen Realkompetansevurdering for praksiskandidater Fagforbundet 21.10.2014 Oslo VO Sinsen Videregående skole for voksne Yrkesfaglige utdanningsprogram Fag for studiekompetanse Realkompetansevurdering
DetaljerLæreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerProgramområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAGPRØVE
VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL ANLEGGSMASKINFØRERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAGPRØVE Hovedområder Maskiner og utstyr Planlegging, stikking og nivellering Ordning Alle skal opp
DetaljerYrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole
Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Bygg På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års opplæring som
DetaljerNaturfag i LK20. Realfagkonferansen 2019 Berit Reitan
Naturfag i LK20 Realfagkonferansen 2019 Berit Reitan 07.05.19 Plan for økta Fagfornyelsen - Hva har skjedd med læreplanen i naturfag for yrkesfag? Hvordan skal vi undervise naturfag for de ulike programområdene
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL STEINFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE
VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL STEINFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Bruddvirksomhet Bearbeiding Montering Ordning Alle skal opp til en skriftlig eksamen
DetaljerVurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått
Fagprøve renholdsoperatørfaget Planlegging Vurdering i renholdsoperatørfaget Hoverområder Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planleggingen er godt Det er utarbeidet en gjennomarbeidet og grei arbeidsplan
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerFagprøve i Fjell og bergverksfaget
Fagprøve i Fjell og bergverksfaget 1. Planleggingsdel. 2. Gjennomføringsdel. Boring, sprenging og sikring av fjell. Knuseproduksjon sikting innstillinger og vedlikehold av knuseutstyr. Kvalitetsvurdering
DetaljerRenholdsoperatørfaget Planlegging. Nr. 1. Nr. 2
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Renholdsoperatørfaget
DetaljerLæreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag
Læreplan i felles program Vg2 programområde for maritime Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK VG1
UNGDOMSBEDRIFT PÅ BYGG OG SAMMENDRAG Dette er en kort beskrivelse av hvordan jeg som yrkesfaglærer på Kragerø videregående skole har jobbet med Ungdomsbedrift på VG1 Bygg- og anleggsteknikk. Jeg bruker
DetaljerProgramområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerInteressedifferensiering i forhold til yrkesvalg
Interessedifferensiering i forhold til yrkesvalg Interessedifferensiering i forhold til yrkesvalg HIAK 27.10.2010 1 Faglærer Bygg- og Anleggsteknikk Kontaktlærer Vg2 BT Hellerud videregående skole - OSLO
DetaljerProgramområde for overflateteknikk - Læreplan felles programfag Vg2
Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerFagfornyelse utvikling av læreplanene
Fylkesmannen i Telemark Fagfornyelse utvikling av læreplanene Kontaktmøte Fylkesmannen i Telemark Utdanning- og vergemålsavdelingen 2. oktober 2018 https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerLæreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole
Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk
Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med et felles Vg2 plast for fagene polymerkomposittfaget, termoplastfaget
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole
Læreplan i anleggsmaskinmekanikerfaget Vg3 / opplæring i skole Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerProgramområde for anleggsgartner- og idrettsanleggsfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for anleggsgartner- og idrettsanleggsfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Jeg skal snakke om Ambisjonene med fagfornyelsen Hva som er nytt Definisjonene på kompetanse og dybdelæring i læreplanverket Status og pågående høringer og innspillsrunder
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk
Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon
DetaljerÅ kunne utrykke seg i industrimalerfaget innebærer å kommunisere om faglige løsninger med kollegaer, samarbeidspartnere og kunder
Vurderingskriterier i Industrimalerfaget Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I industrimalerfaget
DetaljerLæreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i gartnernæring valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket
DetaljerLærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner
Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner Grete Haaland Innhold Helhetlig yrkeskompetanse Overbyggende kompetanse, felles for alle/mange yrker Yrkeskompetanse utgangspunkt
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerLærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet
Lærerutdanningskonferansen 2018 Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet Kompetanseutvikling Lærerutdanning Kompetanseutvikling tiltak
DetaljerVURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET
VURDERINGSKRITERIER FOR TREVARE OG BYGGINNREDNINGSFAGET Hovedområde: BESTÅTT MEGET GODT BESTÅTT IKKE BESTÅTT Planleggingsdel: Planleggingen er meget godt gjennomarbeidet, med oversiktlige og komplette
DetaljerFriskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet
Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige
DetaljerProgramområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerFagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018
Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018 Fagfornyelsen Læreplanutvikling Støtte til implementering Om prosessen - involvering Hva kan dere gjøre allerede nå? Status
DetaljerProgramområde for design og trearbeid - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK
Fagfornyelsen Hvorfor fagfornyelse Hva skal fornyes Overordnet del og sentrale begrep Hva skjer når Strukturendringer i YF Eksamen og vurdering Flere utvalg påvirker Aktuelle lenker Karrierenettverk Sandefjord
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk
Læreplan i kunst og håndverk Om faget Fagets relevans Kunst og håndverk er et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal gi elevene kulturforståelse, praktiske ferdigheter og kunnskap om innovasjon og
DetaljerFagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk
Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon
DetaljerProgramområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNye læreplaner i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Årskonferanse FosFor 2018 Gardermoen 21. november 2018, Unni Teien, Utdanningsdirektoratet
Nye læreplaner i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Årskonferanse FosFor 2018 Gardermoen 21. november 2018, Unni Teien, Utdanningsdirektoratet Jeg skal snakke om: ny tilbudsstruktur grunnlaget for læreplanutvikling
DetaljerFagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir
Fagfornyelsen Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir Fagfornyelsen Status fortsatt mulighet for medvirkning Kompetanse og dybdelæring. To sentrale elementer i fagfornyelsen Gruppearbeid Forventninger til arbeidet
DetaljerProgramområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,
DetaljerProgramområde for kulde- og varmepumpeteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for kulde- og varmepumpeteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerNye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir
Nye læreplaner i skolen i 2020 Ida Large, Udir Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn
DetaljerNy tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram Nye læreplaner på yrkesfag Kompetanse LK20 Innspillsrunder og høringer Innføringstiltak
Ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram Nye læreplaner på yrkesfag Kompetanse LK20 Innspillsrunder og høringer Innføringstiltak Prøvenemndsledersamling 7.februar 2019, Inger Lise Stieng Bakgrunn
DetaljerLæreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT1002 Tegning og bransjelære. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT1002 Tegning og bransjelære Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerProgramområde for smed - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for smed - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerIndustrimekanikerfaget Tilvirkning og montering
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Industrimekanikerfaget
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BETONGFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL BETONGFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Formål Betongfaget omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger, konstruksjoner og anlegg. Gjennom
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Bruddvirksomhet Hovedområdet dreier seg om forskjellige metoder og forskjellig utstyr for utvinning
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som
DetaljerProgramområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerVurdering i betongfaget
Vurdering i betongfaget Hovedområde Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging Planleggingen er godt gjennomarbeidet og strukturert. Forhold til HMS er nøye vurdert, og kanditaten skal kunne drøfte
DetaljerLÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider
LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og
DetaljerVurderingskriteriar for TØMRARFAGET
Vurderingskriteriar for TØMRARFAGET VURDERINGSKRITERIAR KOMPETANSEMÅL TØMRARFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE Hovedområder Ordning Produksjon Bransjelære Alle skal opp
DetaljerProgramområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerGjennomføring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve
Gjennomføring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve Gjennomføring av prøven Prøvenemnda utformer fag- /svenneprøven og kompetanseprøven. Lærebedriften kan komme med forslag til arbeidsoppgaver. Lærlinger
DetaljerProgramområde for pianostemming og pianoteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3
Programområde for pianostemming og pianoteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 26. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLæreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.
Læreplan i landbruk valgfritt programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerLæreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring
Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter
DetaljerProgramområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMurerfaget Produksjon
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Murerfaget Nr.
Detaljer