AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG. John Kristian Helland Gand vgs

Transkript

1 AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG John Kristian Helland Gand vgs

2 Forventningsskjema FØR-lesing: Aktivere bakgrunnskunnskap Få deltaker/elev til å tenke/forberede seg på det som kommer Lage mappe på harddisken UNDER arbeid med tekst ETTER arbeid med tekst for å styrke læringen

3 En slags plan Undervisning eller læring? Grunnleggende ferdigheter Praktiske eksempler Hattie 3 nivåer i læring = Basisferdigheter Hvordan åpne tekster?

4 Hvor mye kan vi LÆRE deltakerne våre? Svar:??????? All læring foregår i hodet og hendene til deltakerne Vi tilrettelegger for læring 2 minutter med nabo: Hva tenker du om dette?

5 Undervisning/opplæring eller læring?

6 Utfordring 1 Hvordan sikrer du at deltakerne/elevene dine lærer i alle deler av faget og ikke bare får undervisning? (Forskjell Praksis- <-> Teoriundervisning????) 3 min med nabo

7 3 grunnprinsipper for meg Læring foregår i deltakeren ingen kan lære for ham! Jeg kan lære deltakeren svært lite men tilrettelegge mye for læring! (Læringstrykk) «Hva lærer deltakerne av det jeg/de holder på med nå?» Konsekvens - deltakerne må få mestedelen av timene til læringsarbeid

8 Learning by doing Blir en flink til å lappe sykkeldekk ved å bli undervist om det? Hva med lesing, skriving, evne til å hente ut informasjon fra tekst - for så å gjøre denne til sin egen? LÆRING ER HARDT ARBEID!

9 Learning by doing Læringsarbeidet flyttet over til deltakerne Læreren modellerer og lager stillas (Se Lese fagtekst) Lærer veileder over i selvstendighet for deltakerne (mester-lærling) MEN, hva med de akademiske disiplinene??? (kunne lese tekster i ulike fag utvidet tekstbegrep)

10 Basisferdigheter/Grunnleggende ferdigheter «er noe grunnleggende elevene er ferdig med i grunnskolen» er ikke innarbeidet i læreplanene -> ikke så viktig droppes av mange lærere er basisferdigheter deltakerne behøver for å mestre skole/samfunn på det nivået de er! Mester-lærling pedagogikk naturlig i fagspesifikke ferdigheter Mester-lærling ped. burde være like naturlig når deltakerne skal lære basisferdigheter!

11 Ludvigsen utvalget: Fagfornyelse og kompetanser for fremtiden Stoltenberg juni 2013: I hvilken grad dekker skolens innhold de kompetansene elevene vil behøve i framtida Røe Isaksen på radio : «.fordypning, og med utviklingen vi ser for oss så er evne til å lære den viktigste kunnskapen vi kan gi elevene» Fire kompetanseområder: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å utforske og skape NOU 2015:8 Fremtidens skole

12 3 basis-leseferdigheter i alle fag 1. Kunne lese og forstå relevante tekster 2. Kunne hente ut nødvendig informasjon 3. Kunne bruke denne informasjonen i ulike sammenhenger muntlig og skriftlig Utfordring 3 Hvordan oppøves disse systematisk i alle fag på ditt opplæringssenter/din skole? (2 min. med nabo)

13 Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr, se vedlegg) Se Lese fagtekst 1. FØR-lesing: Muntlig i par om ergonomi 2. UNDER: I par: Les og oppsummer 3. A-UNDER: Modellering av systematisering i tabell B-UNDER: Deltakerne systematiserer for muntlig referat 4. ETTER: Deltakerne presenterer og blir vurdert av klassen 5. A-ETTER: Lærer viser hvordan tabell omgjøres til fagtekst B-ETTER: Deltakerne skriver sin egen kunnskap (minst 6-8 referat/resume/sammendrag )

14 Hvordan kan du bruke noe av dette i en av dine egne tekster? 10 minutter Mine elever jobber alltid i par eller grupper på 3. Da får jeg få gratispassasjerer

15 Krav til skriftlige arbeider i alle fag Kopiering rett fra tekst (bok og nett) gir lite forståelse. Konsekvens: Oppgaver må omarbeides slik at svar ikke kan kopieres direkte (Se Hattie i praksis under) Kopiering fra nett må begrenses. (En linje direkte - resten md egne ord) Alle setninger/tekster må kommunisere Lærer forstår meningen ved første gangs gjennomlesing, ikke lese «mellom linjene» Bruk av hele setninger med «normal» lengde, stor bokstav, punktum, avsnitt, ikke dialekt/smileys

16 Hatties 3 nivåer for læring Surface learning surfer på overflaten, svar kan kopieres direkte (Hentes fra ett sted i teksten) Deep learning dykker litt mer ned i materien, svar kombinerer ulik informasjon (Hentes fra minimum 2 steder i teksten) Conseptual learning dypdykk, ulik informasjon settes sammen til ny erkjennelse (Står ikke direkte i teksten må utledes)

17 Surface learning Students argued that learning for them primarily meant exhibiting surface knowledge involving the reproduction of taught material in order to maximise achievment in tests Studenter kan gjøre dette fordi the proportion of surface thinking questions can be in the order of 80% of the questions or more. Teachers of these students claimed that they were teaching towards deep learning outcomes

18 Deep learning requires integration of at least two separate pieces of given knowledge, information, facts or ideas.

19 Conseptual learning require the learner to go beyond the given information, knowledge or ideas, and deduce a more general rule

20 Hattie i praksis: Lesing og oppgaver Anne må ha bilen i dag, fordi hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (Surface) Type 2 (Deep) (skal på arbeid, Type 3 (Conseptual) opplysn: Kjører bil, Type 4 (Conseptual) har det travelt? Hvem har bilen? (Anne) Hvorfor har Anne det travelt? handle og hente ungene) Hvor gammel er Anne? (To barn i barnehage. -> 18-45) Hva kan skje når en kjører bil og (Svaret avh. av leserens bakgrunnskunnskap

21 Lese fagtekst, lage gode oppgaver, tenke Hattie enkelt for alle lærere? Mange som ikke er norsklærere er usikre Flott utgangspunkt for samarbeid med norsklærer Hvilket ansvar har ledelsen her?

22 Skum og dybdelesing lesestrategier (Litt hjelp for de usikre) Se Skumlesing: Les bare overskrifter bilder bildetekster grafer reflekter tenk over hva dette handler om og om det er ord- og uttrykk du ikke skjønner etter hver skumlesing Noter/strek under/få forklaring på vanskelige ord- og uttrykk Skumles 2 ganger for å få en oversikt => du lager deg en mappe til detaljer.

23 Endret lærerrolle! Forskning viser at deltakere/elever behøver mye mer fokus på struktur og læringsstrategier. CRISS: Alle lese- og læringsstrategier er forskningsbasert Graham & Perrin 2007 og ny forskning: Lese- og læringsstrategier er mest effektivt for å hjelpe svakt presterende elever Hattie, Visible learning 2009: Lærer snakker 70-80% av tida, 80% av spørsmålene er faktaspørsmål, disse pugges og prøvene går greit. Kollega på Gand: Jeg ser at elevene lærer mye mer ved systematisk bruk av varierte læringsstrategier, men når jeg tar dette opp på teamet, så kommer standardsvaret: Merarbeid!

24 Et tenkt overordnet mål Alle deltakere må kunne ta ansvar for/styre/kontrollere egen læring Deltakere må kunne kontrollere OM de har lært Ha forstått hva de skulle lære (læringsmål) + kunne reflektere over egen læring) Har de ikke lært, så må de ha kunnskap om alternative læringsstrategier for å kunne lære (Hvordan lærer de alternative strategier?)

25 Karusell (til oppsummering/innledning/hente opp emner/tema ) EKSEMPEL 4-5 A-3 ark med sentrale problemstillinger/begrep spres ut i klasserommet 4-5 grupper med ulik farge på tusjene går til hvert sitt ark. Deltakerne får to minutter til å skrive det de vet om tema/problemstilling før de går videre til neste ark.

26 Karusell (flott til repetisjon/innledning læringsøkt) Eksempler på tema fra i dag: Undervisning-læring Basisferdigheter i alle fag Learning by doing Hattie i praksis, lesing og oppgaver

27 En tekst for våre deltakere? Hva legger du vekt på når du skal velge tekst for deltakerne? Men noen ganger kan du ikke velge Hva gjør du da?

28 Orientering i teksten ved hjelp av BISON Bruk BISON til å orientere deg i bilder og bildetekster, innledning, siste avsnitt, overskrifter og NB-ord. Finnes det andre pedagogiske grep enn de som nevnes i BISON?

29 Vokabular avdekke problemområder for forståelse

30 Vokabular avdekke problemområder for forståelse

31 Vi sjekker ord 1 Stryk ut faglige begrep du tror elevene vil ha problemer med: Kristine G. Skjæveland * Gand vgs 2014

32 Vi sjekker ord 2 Stryk ut geografiske steder du tror elevene vil ha problemer med å plassere på kartet: Kristine G. Skjæveland * Gand vgs 2014

33 Vi sjekker ord 3 Stryk ut språklige bilder du mener elevene vil ha problemer med å forstå: Kristine G. Skjæveland * Gand vgs 2014

34 Vi sjekker ord 4 Stryk ut andre, typisk skriftspråklige ord du mener elevene vil ha problemer med å forstå: Kristine G. Skjæveland * Gand vgs 2014

35 Lesbar tekst? Dersom teksten ser ut slik som den under, er det all grunn til å tro at det vil være lurt å arbeide med ord i en førfase

36 Læringsøkt Effektiv læring 3-delt læringsøkt Før: Hente fram/etablere førkunnskap («formatere harddisk») Under: Ulike strategier i læringsarbeidet Etter: Styrke læringen ved ulike strategier og oppsummere helheten i læringen

37 Førstrategi 1 Skrive seg inn i emnet

38 Førstrategi 2 Lukke opp deler av teksten på forhånd

39 Førstrategi 3 Dobbelt refleksjonsnotat

40 Underveisstrategi 1 Leseoppdrag Lese teksten med tydelig instruksjon EKSEMPEL Du skal lese for å finne informasjon om hvilke land som kommer til å få problemer når klimaet endrer seg. Du skal lese for å finne eksempler på problemer som mennesker kan få når klimaet endrer seg. Du skal lese for å finne eksempler på endringer man kan gjøre for at skadene ikke skal bli så store etter klimaendringer. Les med farger kanskje flere kan lese sammen og dele informasjon etterpå?

41 Underveisstrategi 2 Lese og snakke Lese- og snakke med tydelig instruksjon EKSEMPLER 1. Læreren leser høyt og elevene kommenterer to og to etter et gitt mønster (A gjentar det som er lest, B er en ivrig lytter) 2. Elevene leser i grupper på tre (A leser, B skal kommentere faginnhold og C skal oppsummere) 3. Elevene skal lese i grupper på tre (A leser, B skal komme med et spørsmål om det som er lest og C skal svare på spørsmålet) 4. Les og oppsummer. Se Lese fagtekst

42 Underveisstrategi 3 FoSS HISTORIEN OM ANNE Anne må ha bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (akkurat der) Hvem har bilen? SVAR: Anne har bilen. Type 2 (tenk og let) Hvorfor har Anne det travelt? SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene. Type 3 (forfatteren og jeg) Hvor gammel er Anne? SVAR: ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage) Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Hvordan påvirker vi barna når vi har det travelt?

43 Etterstrategi 1 - Tankekart Tankekart hvis målet er å huske og å organisere hovedideer og detaljer på en ryddig måte.

44 Etterstrategi 2 Tekst med nøkkelord Skriv en meningsfull tekst der følgende ord er brukt. I teksten må du vise at du forstår ordene. Verden i endring, temperatur, vannmangel, klimaforandringer, Co2, flyktninger

45 Etterstrategi 3 - Tegnenotat Tegnenotat hvis målet er å kunne gjenfortelle et faginnhold uten at det er fokus på skriftlighet, men mer på evnen til å sette sammen informasjon til en selvstendig enhet.

46 Praktiske eksempler og arbeid med egne tekster Forventningsskjema Lese fagtekst Skum og dybdelesing Plan 3 Språk Plan 13B Bruker du I-phonen foran barna?