Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Transkript

1 Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

2 Innholdsfortegnelse: Mål for dette arbeidet s. 3 Hvorfor trenger vi læringsstrategier s. 3 Strategimål for forståelse og læring s.4 Mål for denne planen s. 4 Innføring og modellering s. 5 Læringsstrategier 8.trinn s. 7 Høst: Fritt tankekart, strukturert tankekart s. 7 Vår: Begrepskart (ordkunnskap) + VØL skjema s. 9 Læringsstrategier 9.trinn s. 11 Høst: Leseskjema + kolonnenotat s. 11 Vår: Styrkenotat + spoletekst s. 12 Læringsstrategier 10.trinn s.15 2

3 Mål for dette arbeidet Oppdraget var å lage et dokument der vi skulle velge ut noen læringsstrategier for Tindlund ungdomsskole. På en planleggingsdag høsten 2008 fikk vi opplæring og en del konkrete ideer og tips vi kunne bruke av Vigdis Refsahl fra Statped, og vi har hentet eksempler direkte fra henne. Refsahl har igjen hentet stoff fra CRISS-prosjektet (CReating Independance through Student-owned Strategies (På norsk: Lær deg å lære), av Carol M. Santa, som også vi har valgt å støtte oss til. Hvorfor trenger vi læringsstrategier? Kunnskap lar seg vanskelig overføre, den må utvikles av den som skal lære. Hver enkelt person bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Læring skjer bare hvis man vil at det skal skje! For å lære må du selv være aktiv. Å være aktiv vil si at du selv må ha lyst til å lære. Du må være aktiv i forhold til å bestemme deg for hva, hvordan og hvorfor du skal lære. Det er dette læringsstrategier handler om å lære seg å lære! 3

4 Strategimål for forståelse og læring Læringsstrategier kan beskrives som bevisste måter å tenke og handle på for å oppnå best mulig forståelse og læringsutbytte Generelle læringsstrategier gjelder elevens fungering og rutiner i forbindelse med sin skolegang og de mer grunnleggende og generelle strategier for læring Spesifikke læringsstrategier gjelder forståelse, bearbeiding og læring av tekstinnhold ved lesing og skriving, ev. lytting og muntlig formidling Selvregulerende strategier omfatter det å være bevisst, følge med på og regulere eget læringsarbeid, både generelt og i spesielle situasjoner som ved lesing og skriving, ev. lytting og muntlig formidling Motivasjon: Selvregulert læringsarbeid bygger på at den som skal lære har en grunnleggende tro på at det er mulig å påvirke egen læring gjennom innsats og strategibruk Mål for denne planen: På Tindlund ungdomsskole ønsker vi at læringsstrategiene som blir beskrevet her skal være en del av arbeidet i hverdagen. Strategiene skal integreres i halv-/årsplanene i fag, og ligge i bunnen for arbeidet ved skolen. Faglærerne planlegger og samkjører innføringen av strategier. Vi ønsker at elevene skal beherske læringsstrategier i første rekke, deretter vil kunnskapen tilegnes på kjøpet. Ikke motsatt! Elevene skal bli kjent med flere strategier for å finne ut hvilke som passer best 4

5 Elevene skal kunne organisere egen kunnskap ved lesing og læring av nytt stoff, ved skriving eller muntlige presentasjoner Tidspunktet for å sette i gang de enkelte læringsstrategiene vil være veiledende. Det vil alltid være snakk om tilpasset opplæring og muligheter for å starte med enkelte strategier i andre klassetrinn enn oppsatt. De representerer imidlertid minstekrav for det elevene bør lære i løpet av skoletida. Vi har satt opp hvilket klassetrinn strategiene skal innføres. De enkelte strategier vil være naturlig å videreføre til de neste klassetrinn, og det er rom for å innføre flere strategier. Innføring og modellering (Formidling av læringsstrategier) 1. Innføring og modellering. Læreren begynner vanligvis med å fortelle elevene hva strategien er, og hvorfor den er viktig. Psykologene kaller dette trinnet Uttalt kunnskap. Neste steg er prosedyrekunnskap der læreren modellerer og snakker om når og hvordan strategien skal gjennomføres. Når en strategi innføres, gjelder dette for alle aktuelle fag Viktig at vi øver på dette i fellesskap og senere inn i fagseksjonene. 2. Støtte og videreføring. Læreren rettleder elevene mens de bruker strategien på et stykke. Når elevene forstår hvordan strategien skal gjennomføres, øver de. Intuitiv og automatisert bruk av en strategi betyr at en person bruker en strategi for læring uten å gi den særlig oppmerksomhet. Det er imidlertid mulig å beskrive og begrunne den, når noen etterspør hva personen gjør for å lære. For å oppnå dette nivået, trenger personen å fungere innenfor et sosialt fellesskap hvor strategien blir anvendt og modellert av andre, hvor personene får anledning til å øve seg under veiledning fra andre som mestrer strategien, og gradvis tilegne seg og integrere strategien i selvstendig 5

6 læringsarbeid. I skolen får lærere bestemte roller som modell, veileder og tilrettelegger for at god og tilpasset strategilæring hos elevene skal finne sted. På de neste sidene følger en presentasjon av de forskjellige strategier i den rekkefølgen de bør innføres, med eksempel. Diverse maler og planer finnes på Fronter undervisning læringsstrategier 6

7 Læringsstrategier 8.trinn Høst: Fritt tankekart, strukturert tankekart TANKEKART A) FRITT Tankekart hjelper elevene å visualisere forståelsen sin. Å lage et slikt kart, gjør det enklere for dem å illustrere overordnede og underordnede deler av et begrep. Det er nyttig før, under og etter lesing, og som framgangsmåte for å organisere/disponere opplysninger når elevene skal skrive rapporter. Tankekart er en strategi som fungerer særlig godt med stoff som mangler sammenhengende struktur, og der ideer omkring et emne finnes spredt rundt omkring i stykket. få oversikt få frem hovedpunkter skape sammenheng organisering av tenking TANKEKART finne ut hva du kan og kunnskap om emnet fra før omforme samle ideer repetere 1) B) FRA FRITT TIL STRUKTURERT TANKEKART Mat og drikke Være med venner trene Lese bok Dette liker jeg friluftsliv reise 7

8 2) 1. Mat og drikke 5. Være med venner 2. Trene 6.Lese bok Dette liker jeg 4. Friluftsliv Reise 3) 1. Mat og drikke Mat: Bakevarer 6.Lese bok norske/ utenlandske forfattere Sjanger: Krim Reise i Norge / utlandet 5. Være med venner Prate, spill, kino, shoppe Dette liker jeg + HVORFOR 2. Trene inne/ute, alene/gruppe 4. Friluftsliv fjell, strand, gå, båt 8

9 Vår: Begrepskart (ordkunnskap) + VØL - skjema BEGREPSKART/ORDKART fullstendige definisjoner Ordkart hjelper elevene å utvide betydningen av ord og forstå det i forhold til andre begreper. De hjelper også barn til å lage utførlige definisjoner av ord i stedet for enkle definisjoner med ett eller to ord. Dessuten gir de en metode som elevene kan bruke for å lære ord på egen hånd. Eksempel: Hva er det? Firesidet figur Sammenligning Rektangel Hvilke egenskaper har det? Alle fri sidene er kongruente KVADRAT De frie vinklene er kongruente og rette Diagonalene står loddrett på hverandre Kvadrat En diskett Sjakkbrett ruter Noen eksempler Dataskjermen 9

10 VØL skjema VET (tror) FRA FØR ØNSKER (trenger) Å LÆRE HAR LÆRT 10

11 Læringsstrategier 9.trinn Høst: Leseskjema + kolonnenotat LESESKJEMA LESESKJEMA FØR DU LESER ELEV: Hva handler kapittelet om? Hva kan du om dette fra før? 2 FØR OG MENS MENS DU LESER Hva slags spørsmål kan du stille til teksten? 3 MENS DU LESER Skriv opp vanskelige ord i skjemaet Vanskelige ord: Forklaringer på ordene: 4 ETTER AT DU HAR LEST Skriv et kort sammendrag av det du lærte: 11

12 KOLONNENOTAT Når vi leser en tekst og skal organisere opplysningene kan vi bruke mange ulike former for tokolonnenotater. Denne formen for to kolonnenotat hjelper eleven å organisere hovedideer og detaljer i tekster fra ulike fagområder. Elevene deler inn arkene i to kolonner og skriver hovedideer i venstre kolonne og detaljer i høyre. Hovedmomentene kan skrives i form av spørsmål eller som stikkord. Deretter bruker de notatene som rettledning når de skal lære seg teksten. Ved å dekke til opplysningene i høyre kolonne kan de prøve seg selv i viktige ord eller hovedidéspørsmål fra venstre kolonne. Eksempel: FAKTA Norske konger i mellomalderen Magnus den gode FORKLARING Fakta om dem - sønn til Olav den hellige - God konge, godt likt - Var en stund konge over Danmark Harald Hardråde halvbror til Magnus- styrte hardt - harde skatter for folket dårlig likt - grunnla Oslo Årsak Virkning Problem Løsning Vår: styrkenotat + spoletekster (utvidete versjoner av strukturerte tankekart) STYRKENOTAT Styrkenotat er en strategi som kan gjøre det lettere for elevene å skille mellom hovedideer og detaljer. Framgangsmåten har likhetstrekk med det å skrive en disposisjon, men styrkenotater har vist seg å være mye lettere å bruke for elevene. Styrke 1 ideen er hovedideen, mens detaljer er enten styrke 2 eller I innlæringen har det vist seg hensiktsmessig å starte med bare å be elevene finne styrke 2 ideer til en hovedidé. Etter hvert som de forstår dette systemet, kan du vise dem at de kan velge en styrke 2 idé, og finne styrke 3 ideer til denne. Etter at eleven har laget et styrkenotat har eleven et godt skjelett for å skrive en tekst. 12

13 Styrkenotat kan også brukes når en skal holde en tale eller et foredrag. Styrkenotat kan brukes til å lære innholdet i en tekst. Vi velger ut det som er viktig, setter det opp på styrkeform og bruker styrkene til å gjenfortelle teksten. Bruk styrkestrukturen til å hjelpe elevene å skrive avsnitt og tekster. De er nyttige for å gi yngre elever en innføring i bruk av avsnitt. De er også nyttige for eldre elever som har vanskelig for å strukturere tankene sine når de skal skrive, og for dem som har problemer med å forstå hvordan forfatterne bygger opp hovedideer i lærebøkene. Eksempel: Styrkenotat er en strategi som hjelper oss med å skille mellom hovedideen (styrke 1) og detaljene (styrke 2,3 og 4). Vi kan bruke styrkenotat når vi leser, skriver, snakker og tenker. Når vi leser Styrkenotat kan vi bruke for å lære oss innholdet i en tekst. Vi velger ut det som er viktig, setter det opp på styrkeform og bruker styrkene til å gjenfortelle teksten. Kan du gjette hva teksten, som styrkene nedenfor er hentet fra, handler om? 1. Fisk 2. Saltvannsfisk Torsk Sei Makrell 2. Ferskvannsfisk Ørret Sik Gjedde Når vi skriver Det er ikke alltid like lett å gå i gang med en skriveoppgave. Ved å lage et styrkenotat før du går i gang lager du et skjelett til teksten din. Hva tror du teksten nedenfor handler om? 1. Viktig å lære 2. Sosiale ferdigheter Samarbeid Sinnekontroll Spørre om å få være med 2.Kunnskap Lese Skrive Regne Andre språk 13

14 2.Hvordan lærer jeg? Interesse Motivasjon Læringsstrategier 4.Tankekart 4.Styrkenotat 4.Kolonnenotat 4.Spoletekst SPOLETEKST Etter at du har laget et styrkenotat har du et godt skjelett hvis du skal skrive en tekst. Spoletekst er et godt hjelpemiddel når du skal oppsummere et fagstoff, skrive en fagtekst eller en rapport. Spoletekstens oppbygging: Overskrift: 1 Innledning: Hoveddel: Avsnitt 2. Avsnitt 2. Avsnitt 2. Oppsummering/Avslutning: Tankekart Styrkenotat Spoletekst danse (2)! reise (2) - Jeg liker (1)! pizza (2) 1. Jeg liker 2. Danse 2. Reise 2. Pizza Det er mye jeg liker. Det er gøy å danse og jeg liker å reise. Min favorittrett er pizza. Om sommeren pleier vi å reise. Vi pleier å reise mye til utlandet. Og om sommeren pleier jeg å danse mye. Jeg pleier å spise pizza i helgene. Det er kjempegodt. Dans er veldig morsomt. Pizza er veldig godt. Reise er veldig gøy det også, for da kan vi bli kjent med nye folk. 14

15 Kolonneskjemaet viser sammenhengen mellom tankekart, styrkenotat og spoletekst. Dette er nok den lureste veien å gå. Det er lov å jukse litt, styrkene kan du plassere rett inn i tankekart. Det kan virke som mye arbeid å jobbe på denne måten, men du sparer faktisk tid! Tro det eller ei Skrivearbeidet går raskere og teksten blir bedre for du vet på forhånd akkurat hva du skal skrive og hvordan du skal skrive det. Læringsstrategier 10.trinn Repetisjon, bruk, bevisste valg På 10.trinn skal elevene ha fått oversikt og en viss trening i de ulike strategiene. Det blir viktig at arbeidet//innlæringen følges opp ved krav om at strategiene skal brukes. For eksempel kan elevene få oppgaver / lekser hvor de skal jobbe med stoffet ved å benytte en bestemt eller valgfri strategi. Strategiene kan benyttes som en del av tilpasset opplæring ved at elever skal lage begrepskart i stedet for å besvare oppgaver skriftlig fylle ut leseskjema som dokumentasjon på arbeid med et tema / kapittel vise innholdet i et kapittel ved å bruke styrkenotat (rett og slett skrive av overskrifter, underoverskrifter i kapittelet) Plangruppa Tindlund ungdomsskole, april