Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped."

Transkript

1 Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

2 Innholdsfortegnelse: Mål for dette arbeidet s. 3 Hvorfor trenger vi læringsstrategier s. 3 Strategimål for forståelse og læring s.4 Mål for denne planen s. 4 Innføring og modellering s. 5 Læringsstrategier 8.trinn s. 7 Høst: Fritt tankekart, strukturert tankekart s. 7 Vår: Begrepskart (ordkunnskap) + VØL skjema s. 9 Læringsstrategier 9.trinn s. 11 Høst: Leseskjema + kolonnenotat s. 11 Vår: Styrkenotat + spoletekst s. 12 Læringsstrategier 10.trinn s.15 2

3 Mål for dette arbeidet Oppdraget var å lage et dokument der vi skulle velge ut noen læringsstrategier for Tindlund ungdomsskole. På en planleggingsdag høsten 2008 fikk vi opplæring og en del konkrete ideer og tips vi kunne bruke av Vigdis Refsahl fra Statped, og vi har hentet eksempler direkte fra henne. Refsahl har igjen hentet stoff fra CRISS-prosjektet (CReating Independance through Student-owned Strategies (På norsk: Lær deg å lære), av Carol M. Santa, som også vi har valgt å støtte oss til. Hvorfor trenger vi læringsstrategier? Kunnskap lar seg vanskelig overføre, den må utvikles av den som skal lære. Hver enkelt person bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Læring skjer bare hvis man vil at det skal skje! For å lære må du selv være aktiv. Å være aktiv vil si at du selv må ha lyst til å lære. Du må være aktiv i forhold til å bestemme deg for hva, hvordan og hvorfor du skal lære. Det er dette læringsstrategier handler om å lære seg å lære! 3

4 Strategimål for forståelse og læring Læringsstrategier kan beskrives som bevisste måter å tenke og handle på for å oppnå best mulig forståelse og læringsutbytte Generelle læringsstrategier gjelder elevens fungering og rutiner i forbindelse med sin skolegang og de mer grunnleggende og generelle strategier for læring Spesifikke læringsstrategier gjelder forståelse, bearbeiding og læring av tekstinnhold ved lesing og skriving, ev. lytting og muntlig formidling Selvregulerende strategier omfatter det å være bevisst, følge med på og regulere eget læringsarbeid, både generelt og i spesielle situasjoner som ved lesing og skriving, ev. lytting og muntlig formidling Motivasjon: Selvregulert læringsarbeid bygger på at den som skal lære har en grunnleggende tro på at det er mulig å påvirke egen læring gjennom innsats og strategibruk Mål for denne planen: På Tindlund ungdomsskole ønsker vi at læringsstrategiene som blir beskrevet her skal være en del av arbeidet i hverdagen. Strategiene skal integreres i halv-/årsplanene i fag, og ligge i bunnen for arbeidet ved skolen. Faglærerne planlegger og samkjører innføringen av strategier. Vi ønsker at elevene skal beherske læringsstrategier i første rekke, deretter vil kunnskapen tilegnes på kjøpet. Ikke motsatt! Elevene skal bli kjent med flere strategier for å finne ut hvilke som passer best 4

5 Elevene skal kunne organisere egen kunnskap ved lesing og læring av nytt stoff, ved skriving eller muntlige presentasjoner Tidspunktet for å sette i gang de enkelte læringsstrategiene vil være veiledende. Det vil alltid være snakk om tilpasset opplæring og muligheter for å starte med enkelte strategier i andre klassetrinn enn oppsatt. De representerer imidlertid minstekrav for det elevene bør lære i løpet av skoletida. Vi har satt opp hvilket klassetrinn strategiene skal innføres. De enkelte strategier vil være naturlig å videreføre til de neste klassetrinn, og det er rom for å innføre flere strategier. Innføring og modellering (Formidling av læringsstrategier) 1. Innføring og modellering. Læreren begynner vanligvis med å fortelle elevene hva strategien er, og hvorfor den er viktig. Psykologene kaller dette trinnet Uttalt kunnskap. Neste steg er prosedyrekunnskap der læreren modellerer og snakker om når og hvordan strategien skal gjennomføres. Når en strategi innføres, gjelder dette for alle aktuelle fag Viktig at vi øver på dette i fellesskap og senere inn i fagseksjonene. 2. Støtte og videreføring. Læreren rettleder elevene mens de bruker strategien på et stykke. Når elevene forstår hvordan strategien skal gjennomføres, øver de. Intuitiv og automatisert bruk av en strategi betyr at en person bruker en strategi for læring uten å gi den særlig oppmerksomhet. Det er imidlertid mulig å beskrive og begrunne den, når noen etterspør hva personen gjør for å lære. For å oppnå dette nivået, trenger personen å fungere innenfor et sosialt fellesskap hvor strategien blir anvendt og modellert av andre, hvor personene får anledning til å øve seg under veiledning fra andre som mestrer strategien, og gradvis tilegne seg og integrere strategien i selvstendig 5

6 læringsarbeid. I skolen får lærere bestemte roller som modell, veileder og tilrettelegger for at god og tilpasset strategilæring hos elevene skal finne sted. På de neste sidene følger en presentasjon av de forskjellige strategier i den rekkefølgen de bør innføres, med eksempel. Diverse maler og planer finnes på Fronter undervisning læringsstrategier 6

7 Læringsstrategier 8.trinn Høst: Fritt tankekart, strukturert tankekart TANKEKART A) FRITT Tankekart hjelper elevene å visualisere forståelsen sin. Å lage et slikt kart, gjør det enklere for dem å illustrere overordnede og underordnede deler av et begrep. Det er nyttig før, under og etter lesing, og som framgangsmåte for å organisere/disponere opplysninger når elevene skal skrive rapporter. Tankekart er en strategi som fungerer særlig godt med stoff som mangler sammenhengende struktur, og der ideer omkring et emne finnes spredt rundt omkring i stykket. få oversikt få frem hovedpunkter skape sammenheng organisering av tenking TANKEKART finne ut hva du kan og kunnskap om emnet fra før omforme samle ideer repetere 1) B) FRA FRITT TIL STRUKTURERT TANKEKART Mat og drikke Være med venner trene Lese bok Dette liker jeg friluftsliv reise 7

8 2) 1. Mat og drikke 5. Være med venner 2. Trene 6.Lese bok Dette liker jeg 4. Friluftsliv Reise 3) 1. Mat og drikke Mat: Bakevarer 6.Lese bok norske/ utenlandske forfattere Sjanger: Krim Reise i Norge / utlandet 5. Være med venner Prate, spill, kino, shoppe Dette liker jeg + HVORFOR 2. Trene inne/ute, alene/gruppe 4. Friluftsliv fjell, strand, gå, båt 8

9 Vår: Begrepskart (ordkunnskap) + VØL - skjema BEGREPSKART/ORDKART fullstendige definisjoner Ordkart hjelper elevene å utvide betydningen av ord og forstå det i forhold til andre begreper. De hjelper også barn til å lage utførlige definisjoner av ord i stedet for enkle definisjoner med ett eller to ord. Dessuten gir de en metode som elevene kan bruke for å lære ord på egen hånd. Eksempel: Hva er det? Firesidet figur Sammenligning Rektangel Hvilke egenskaper har det? Alle fri sidene er kongruente KVADRAT De frie vinklene er kongruente og rette Diagonalene står loddrett på hverandre Kvadrat En diskett Sjakkbrett ruter Noen eksempler Dataskjermen 9

10 VØL skjema VET (tror) FRA FØR ØNSKER (trenger) Å LÆRE HAR LÆRT 10

11 Læringsstrategier 9.trinn Høst: Leseskjema + kolonnenotat LESESKJEMA LESESKJEMA FØR DU LESER ELEV: Hva handler kapittelet om? Hva kan du om dette fra før? 2 FØR OG MENS MENS DU LESER Hva slags spørsmål kan du stille til teksten? 3 MENS DU LESER Skriv opp vanskelige ord i skjemaet Vanskelige ord: Forklaringer på ordene: 4 ETTER AT DU HAR LEST Skriv et kort sammendrag av det du lærte: 11

12 KOLONNENOTAT Når vi leser en tekst og skal organisere opplysningene kan vi bruke mange ulike former for tokolonnenotater. Denne formen for to kolonnenotat hjelper eleven å organisere hovedideer og detaljer i tekster fra ulike fagområder. Elevene deler inn arkene i to kolonner og skriver hovedideer i venstre kolonne og detaljer i høyre. Hovedmomentene kan skrives i form av spørsmål eller som stikkord. Deretter bruker de notatene som rettledning når de skal lære seg teksten. Ved å dekke til opplysningene i høyre kolonne kan de prøve seg selv i viktige ord eller hovedidéspørsmål fra venstre kolonne. Eksempel: FAKTA Norske konger i mellomalderen Magnus den gode FORKLARING Fakta om dem - sønn til Olav den hellige - God konge, godt likt - Var en stund konge over Danmark Harald Hardråde halvbror til Magnus- styrte hardt - harde skatter for folket dårlig likt - grunnla Oslo Årsak Virkning Problem Løsning Vår: styrkenotat + spoletekster (utvidete versjoner av strukturerte tankekart) STYRKENOTAT Styrkenotat er en strategi som kan gjøre det lettere for elevene å skille mellom hovedideer og detaljer. Framgangsmåten har likhetstrekk med det å skrive en disposisjon, men styrkenotater har vist seg å være mye lettere å bruke for elevene. Styrke 1 ideen er hovedideen, mens detaljer er enten styrke 2 eller I innlæringen har det vist seg hensiktsmessig å starte med bare å be elevene finne styrke 2 ideer til en hovedidé. Etter hvert som de forstår dette systemet, kan du vise dem at de kan velge en styrke 2 idé, og finne styrke 3 ideer til denne. Etter at eleven har laget et styrkenotat har eleven et godt skjelett for å skrive en tekst. 12

13 Styrkenotat kan også brukes når en skal holde en tale eller et foredrag. Styrkenotat kan brukes til å lære innholdet i en tekst. Vi velger ut det som er viktig, setter det opp på styrkeform og bruker styrkene til å gjenfortelle teksten. Bruk styrkestrukturen til å hjelpe elevene å skrive avsnitt og tekster. De er nyttige for å gi yngre elever en innføring i bruk av avsnitt. De er også nyttige for eldre elever som har vanskelig for å strukturere tankene sine når de skal skrive, og for dem som har problemer med å forstå hvordan forfatterne bygger opp hovedideer i lærebøkene. Eksempel: Styrkenotat er en strategi som hjelper oss med å skille mellom hovedideen (styrke 1) og detaljene (styrke 2,3 og 4). Vi kan bruke styrkenotat når vi leser, skriver, snakker og tenker. Når vi leser Styrkenotat kan vi bruke for å lære oss innholdet i en tekst. Vi velger ut det som er viktig, setter det opp på styrkeform og bruker styrkene til å gjenfortelle teksten. Kan du gjette hva teksten, som styrkene nedenfor er hentet fra, handler om? 1. Fisk 2. Saltvannsfisk Torsk Sei Makrell 2. Ferskvannsfisk Ørret Sik Gjedde Når vi skriver Det er ikke alltid like lett å gå i gang med en skriveoppgave. Ved å lage et styrkenotat før du går i gang lager du et skjelett til teksten din. Hva tror du teksten nedenfor handler om? 1. Viktig å lære 2. Sosiale ferdigheter Samarbeid Sinnekontroll Spørre om å få være med 2.Kunnskap Lese Skrive Regne Andre språk 13

14 2.Hvordan lærer jeg? Interesse Motivasjon Læringsstrategier 4.Tankekart 4.Styrkenotat 4.Kolonnenotat 4.Spoletekst SPOLETEKST Etter at du har laget et styrkenotat har du et godt skjelett hvis du skal skrive en tekst. Spoletekst er et godt hjelpemiddel når du skal oppsummere et fagstoff, skrive en fagtekst eller en rapport. Spoletekstens oppbygging: Overskrift: 1 Innledning: Hoveddel: Avsnitt 2. Avsnitt 2. Avsnitt 2. Oppsummering/Avslutning: Tankekart Styrkenotat Spoletekst danse (2)! reise (2) - Jeg liker (1)! pizza (2) 1. Jeg liker 2. Danse 2. Reise 2. Pizza Det er mye jeg liker. Det er gøy å danse og jeg liker å reise. Min favorittrett er pizza. Om sommeren pleier vi å reise. Vi pleier å reise mye til utlandet. Og om sommeren pleier jeg å danse mye. Jeg pleier å spise pizza i helgene. Det er kjempegodt. Dans er veldig morsomt. Pizza er veldig godt. Reise er veldig gøy det også, for da kan vi bli kjent med nye folk. 14

15 Kolonneskjemaet viser sammenhengen mellom tankekart, styrkenotat og spoletekst. Dette er nok den lureste veien å gå. Det er lov å jukse litt, styrkene kan du plassere rett inn i tankekart. Det kan virke som mye arbeid å jobbe på denne måten, men du sparer faktisk tid! Tro det eller ei Skrivearbeidet går raskere og teksten blir bedre for du vet på forhånd akkurat hva du skal skrive og hvordan du skal skrive det. Læringsstrategier 10.trinn Repetisjon, bruk, bevisste valg På 10.trinn skal elevene ha fått oversikt og en viss trening i de ulike strategiene. Det blir viktig at arbeidet//innlæringen følges opp ved krav om at strategiene skal brukes. For eksempel kan elevene få oppgaver / lekser hvor de skal jobbe med stoffet ved å benytte en bestemt eller valgfri strategi. Strategiene kan benyttes som en del av tilpasset opplæring ved at elever skal lage begrepskart i stedet for å besvare oppgaver skriftlig fylle ut leseskjema som dokumentasjon på arbeid med et tema / kapittel vise innholdet i et kapittel ved å bruke styrkenotat (rett og slett skrive av overskrifter, underoverskrifter i kapittelet) Plangruppa Tindlund ungdomsskole, april

Læringsstrategier. ved Vikersund skole

Læringsstrategier. ved Vikersund skole Læringsstrategier ved Vikersund skole INNHOLDSFORTEGNELSE: LÆRINGSSTRATEGIER s. 3 Innledning s. 3 Mål for arbeidet s. 4 Tiltak s. 5 GJELDENDE FOR ALLE TRINN s. 6 Læresamtalen s. 6 LÆRINGSSTRATEGIER s.

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

For lærere på 1. til 7. trinn

For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole For lærere på 1. til 7. trinn Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. 1 Forord Elever

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn) LÆRINGSSTRATEGIER Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Leseplan for Hundvåg skole

Leseplan for Hundvåg skole Leseplan for Hundvåg skole INNHOLD: INNHOLD 2 FORORD 3 Å KUNNE LESE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET 4 DETALJPLANLEGGING AV EN LÆRINGSØKT 5 LESESTRATEGIER 6 LÆRINGSSTRATEGIER 6 LESEPLANER FOR TRINN 11-17 Leseplan

Detaljer

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste

Detaljer

Lese- og læringsstrategier på Bøleråsen skole. Et informasjonshefte for foreldre/foresatte

Lese- og læringsstrategier på Bøleråsen skole. Et informasjonshefte for foreldre/foresatte Lese- og læringsstrategier på Et informasjonshefte for foreldre/foresatte 01.02.2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Hva er læringsstrategier?... 2 Strategiplan for... 2 Læresamtale... 3 Tankekart...

Detaljer

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune

LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune Valgfritt STRATEGI FØR UNDER ETTER TRINN lesing lesing lesing BISON X 8. Begreper/ord/Begrepskart X X X 8. Tankekart med 2 farger X X 8. Strukturert tankekart X X X 8. Faktasetninger X X 8. Nøkkelord X

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1, Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole!

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Lære å lære! At vide hvad man ikke veder og en slags allvidenhed! Piet Hein Sammen skaper vi kunnskap for livet! 1 Innhold: Læreplanen -06 s.3 Lese-

Detaljer

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Last ned Lese for å lære - Gerd Fredheim. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lese for å lære Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Lese for å lære - Gerd Fredheim. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lese for å lære Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Lese for å lære - Gerd Fredheim Last ned Forfatter: Gerd Fredheim ISBN: 9788249215164 Antall sider: 64 Format: PDF Filstørrelse:18.54 Mb Lese for å lære - en praksisbok i læringsstrategier Lese

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer

Detaljer

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

Å skrive brev. Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt

Å skrive brev. Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Å skrive brev Oppgave 10 og I mål-oppgave i kapittel 1 «Send en hilsen» Å skrive kort og brev Skrive sted, tid, åpningshilsen og underskrift Skrive en innledning, en hoveddel og en avslutning Jeg greier

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

- - gode muligheter for læring og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER MYKLERUD SKOLE

- - gode muligheter for læring og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER MYKLERUD SKOLE - - gode muligheter for læring og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER MYKLERUD SKOLE Innhold VISJON... 3 HVA ER LÆRINGSSTRATEGIER?... 4 MÅL MED ARBEIDET... 5 MÅL FOR SKOLEN, LÆRERNE OG FORELDRE... 6 ORGANISERING...

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Du betyr en forskjell (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot) Dere foreldre, er like viktige som undervisningen. Gi barnet ditt allsidig erfaringer fra dagliglivet. Barn som har et godt begrepsinnhold

Detaljer

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN Planen er dynamisk den skal være synlig og forpliktende for alle som jobber med lese- og skriveopplæringen ved vår skole. Kunnskapsløftet I kunnskapsløftet

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

MILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune

MILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL Verdal kommune Alle barn og unge i Verdal skal utvikle sine evner ut fra sine forutsetninger i et helhetlig oppvekstmiljø (Strategiplan for oppvekstsektoren

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

Organisering av kunnskap. lesing og læring ALU 6 K. 5. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter. 5. samling i ALU, Vigdis Refsahl

Organisering av kunnskap. lesing og læring ALU 6 K. 5. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter. 5. samling i ALU, Vigdis Refsahl 1 Organisering av kunnskap lesing og læring ALU 6 K 5. samling 30.08.2011 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter 2 Spørsmål og problemstillinger vedr. tidligere samlinger, drøft og del erfaringer: A.

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

ALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter

ALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter ALU i 6K REGIONEN Å utdype mening i tekst 4. samling 22.03.2011 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Program 1. Om å være orddetektiver i tekst. Om å fokusere på ordstrukturer og oppklaring av ordenes

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil

Detaljer

Målretta lesing Selektiv lesing

Målretta lesing Selektiv lesing Målretta lesing Selektiv lesing Margunn Mossige og Ingeborg Margrete Berge Margunn Mossige og Å lese for å skrive Et eksempel fra norskfaget Målretting: Å gi skriveoppgave i det en begynner med et tema

Detaljer

Læringsstrategier. alle fag

Læringsstrategier. alle fag Læringsstrategier i alle fag Praktisk arbeid med lese- og skrivestrategier knyttet til ulike tekster. Presentasjon og vurdering av ulike undervisningsopplegg beregnet for svakt presterende elever. Ny GIV

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Plattform. Elevsyn Lærerrollen Voksenrollen

Plattform. Elevsyn Lærerrollen Voksenrollen Plattform Elevsyn Lærerrollen Voksenrollen Elevsyn Jeg møter elevene med respekt Jeg møter forberedt til undervisningen Jeg er bevisst eget kroppsspråk, stemmebruk, språkbruk og egen holdning Jeg ser den

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * Oslo høsten 2015 15.11.15 lesesenteret.no 2 Undervisning/opplæring eller læring? Utfordringer i skolen i dag En av tre

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Foreldremøte 13.september 2017

Foreldremøte 13.september 2017 Foreldremøte 13.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på

Detaljer

FORELDREMØTE 25.april 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017 FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere

Detaljer

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk 6. trinn lage spørsmål RLE og norsk Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? 1 2 3 4 5 6 7 Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole TREKANTSAMARBEIDET NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole med FOKUS PÅ TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING Presentasjon Rosenborg skole ungdomsskole, størrelse, organisering, Mottaksklassen antall elever, organisering,

Detaljer

! " " "!!!!! " # # $ % # $ % Storhamar skole

!   !!!!!  # # $ % # $ % Storhamar skole 33 4 / 97 334 97 33 '07 9 $97,90 % 589-7: 8427 /07 47,7 3 075 4 97 33 97 33 '07 9 $97,90 % 589-7: 8427 /07 47,7 3 075 97 33 97 33 '07 9 $97,90 % 589-7: 8427 /07 47,7 3 075 97 33 97 33 '07 9 $97,90 % 589-7:

Detaljer

Læringsstrategier og tilpasset opplæring

Læringsstrategier og tilpasset opplæring Læringsstrategier og tilpasset opplæring Læreren kan bruke læringsstrategier både for å styrke elevenes faglige utbytte og for å bevisstgjøre dem på hvordan de lærer å lære i faget. På den måten kan elevene

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

STUDIEPLAN 7. TRINN - UKE 12

STUDIEPLAN 7. TRINN - UKE 12 FEVANG SKOLE STUDIEPLAN 7. TRINN - UKE 12 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke 12/ mandag Uke 12 Tirsdag Uke 12 onsdag Uke 12 torsdag Uke 12 fredag DKS Tegneserie-verksted: Buss 8:45 Foreldremøte:

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl. Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl. Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur 1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur 2 Når det er leseforståelse og læring som er vanskelig

Detaljer

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Lærer, forfatter & skoleforsker Hvordan kan vi observere forståelse? Vi kan snakke med elevene Brevik & Gunnulfsen

Detaljer

Elvene og havet. Denne gang: Elvene og havet Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler

Elvene og havet. Denne gang: Elvene og havet Innhold: Lese og skrive med Æsops fabler Denne gang: Elvene og havet Innhold: Les fabelen: «Elvene og havet» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler.

Detaljer

Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10)

Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10) Artikkel Kompetansemål etter 10. årstrinn lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling,

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 4 NB! Husk å få med deg det du trenger av utstyr til timene: skrivebøker, plan og utstyr til kroppsøving og FyFo. MÅNEDSSLUTT mandag 1. februar Ukens vits 25

Detaljer

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon AIR Selvbestemmelsesskala ELEVSKJEMA Tilpasset versjon Elevens navn Dato Skole Klasse Fødselsdato HVORDAN FYLLE UT DETTE SKJEMAET Svar på disse spørsmålene om hvordan du får til det du vil eller trenger.

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole Tospråklig fagopplæring gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. 1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK Oppgaveveiledning Oppgave 10 Hoderegningsstrategier. Addisjon og subtraksjon. Notatark til kartleggingsleder og Elevark DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 5. 10. trinn og elever i videregående

Detaljer

Foreldremøte 5.september 2017

Foreldremøte 5.september 2017 Foreldremøte 5.september 2017 Hva er russisk matematikk Utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Elevenes egenvurdring,

Elevenes egenvurdring, Elevenes egenvurdring, knyttet til arbeidet med TFO-1 (november 2014) Hva tenker du om din framføring av oppgavearbeidet? Hva var bra? Hva kan bli bedre? Jeg syns jeg hadde med mye bra detaljer. Fremføringen

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære.

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære. Læringssirkelen Veien til å få bedre karakterer: avgrense, mestre og bruke ferdigheter for å lære. Det første steget i denne 3-stegs prosessen er bevisstgjøring av de 9 grunnleggende stegene for læring.

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 40 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Oppstart av elevsamtaler denne uka. BOKLÅN onsdag. Ta med låneboka om du har ei hjemme. Ukens

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 21 FØRSKOLEDAG Onsdag 26.mai blir det avviklet førskoledag for de nye 1. klassingene. I år er det 22 elever som begynner i 1. klasse. På grunn av det høye elevtallet

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Lesing og skriving fra dag én

Lesing og skriving fra dag én Charlottenlund barneskole Lesing og skriving fra dag én Veiledet skriving og lesing på første trinn ved Grethe Klæboe Roskilde 5. april 2016 Vi begynner med en gang! Skriver fra dag én: lesebok fra skolestart

Detaljer

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Ellingsøy barne- og ungdommsskole. Kontaktlærer: Judith Artamendi Volsdal Generell informasjon: De to største fagene i 2.klasse er norsk og matematikk. Når det gjelder

Detaljer

Tips og råd for deg som student. Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning

Tips og råd for deg som student. Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning Tips og råd for deg som student Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning Motivasjon Tenk deg studiet som en arbeidsdag (hvor du av og til må jobbe overtid Bli nysgjerrig hva skal du lære? Skumme

Detaljer

Leksehjelp for foresatte

Leksehjelp for foresatte Leksehjelp for foresatte Her forklarer vi noen ting som elevene kan få i lekser, ting som du kanskje ikke lærte da du gikk på skolen eller ikke husker. Listen er alfabetisk. Argumenterende tekster: En

Detaljer

MILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune

MILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL Verdal kommune Alle barn og unge i Verdal skal utvikle sine evner ut fra sine forutsetninger i et helhetlig oppvekstmiljø (Strategiplan for oppvekstsektoren

Detaljer