AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG. John Kristian Helland Gand vgs
|
|
- Anette Guttormsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG John Kristian Helland Gand vgs
2 Forventningsskjema FØR-lesing: Aktivere bakgrunnskunnskap Få deltaker/elev til å tenke/forberede seg på det som kommer Lage mappe på harddisken UNDER arbeid med tekst ETTER arbeid med tekst for å styrke læringen
3 En slags plan Undervisning eller læring? Grunnleggende ferdigheter Praktiske eksempler Hattie 3 nivåer i læring = Basisferdigheter Hvordan åpne tekster?
4 Hvor mye kan vi LÆRE elevene våre? Svar:??????? All læring foregår i hodet og hendene til eleven Vi tilrettelegger for læring 2 minutter med nabo: Hva tenker du om dette?
5 Undervisning/opplæring eller læring?
6 Utfordring 1 Hvordan sikrer du at deltakerne/elevene dine lærer i alle deler av faget og ikke bare får undervisning? (Forskjell Praksis- <-> Teoriundervisning????) 3 min med nabo
7 3 grunnprinsipper for meg Læring foregår i eleven ingen kan lære for ham! Jeg kan lære eleven svært lite men tilrettelegge mye for læring! (Læringstrykk) «Hva lærer elevene av det jeg/de holder på med nå?» Konsekvens - eleven må få mestedelen av timene til læringsarbeid
8 Learning by doing Blir en flink til å lappe sykkeldekk ved å bli undervist om det? Hva med lesing, skriving, evne til å hente ut informasjon fra tekst - for så å gjøre denne til sin egen? LÆRING ER HARDT ARBEID!
9 Learning by doing Læringsarbeidet flyttet over til elevene Læreren modellerer og lager stillas (Se Lese fagtekst) Lærer veileder over i selvstendighet for elevene (mester-lærling) MEN, hva med de akademiske disiplinene??? (kunne lese tekster i ulike fag utvidet tekstbegrep)
10 Basisferdigheter/Grunnleggende ferdigheter «er noe grunnleggende elevene er ferdig med i grunnskolen» er ikke innarbeidet i læreplanene -> ikke så viktig droppes av mange lærere er basisferdigheter elevene behøver for å mestre skole/samfunn på det nivået de er! Mester-lærling pedagogikk naturlig i fagspesifikke ferdigheter Mester-lærling ped. burde være like naturlig når elevene skal lære basisferdigheter!
11 Ludvigsen utvalget: Fagfornyelse og kompetanser for fremtiden Stoltenberg juni 2013: I hvilken grad dekker skolens innhold de kompetansene elevene vil behøve i framtida Røe Isaksen på radio : «.fordypning, og med utviklingen vi ser for oss så er evne til å lære den viktigste kunnskapen vi kan gi elevene» Fire kompetanseområder: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å utforske og skape NOU 2015:8 Fremtidens skole
12 Norsklæreren skolens verdensmester! Norsklæreren tar seg av lesing og skriving
13 Utfordring 2: Hva gjør faglærerne med fagtekstene sine? 2 minutter med nabo (div. Allmennfag, yrkesfag, naturfag, matematikk..) «Vi leser ikke i mitt fag» Vet norsklærer stort sett best hvordan fagtekster bør leses og forstås? Hvis ikke hvordan hjelper da faglærerne deltakerne/elevene med å lese og forstå fagtekstene? «Lesing er norsklærere ns ansvar!»
14 Literacy/literacies Har med kompetanse i lesing og skriving å gjøre Handler om å kunne bruke lesing og skriving til ulike formål i ulike sammenhenger (Scribner og Cole) Praksisliteracy kanskje like viktig som Skoleliteracy For å forstå Kunnskapsløftet på en relevant måte, er det viktig å innse at dette er en literacy-reform. Den er en reform der skriftkyndighet åpent erklæres som grunnlaget for den typen avansert læring som vi oppretter skoler for å ta seg av (Kjell Lars Berge 2005)
15 3 basis-leseferdigheter i alle fag 1. Kunne lese og forstå relevante tekster 2. Kunne hente ut nødvendig informasjon 3. Kunne bruke denne informasjonen i ulike sammenhenger muntlig og skriftlig Utfordring 3 Hvordan oppøves disse systematisk i alle fag på ditt opplæringssenter/din skole? (2 min. med nabo)
16 Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr, se vedlegg) Se Lese fagtekst 1. FØR-lesing: Muntlig i par om ergonomi 2. UNDER: I par: Les og oppsummer 3. A-UNDER: Modellering av systematisering i tabell B-UNDER: Elevene systematiserer for muntlig referat 4. ETTER: Elevene presenterer og blir vurdert av klassen 5. A-ETTER: Lærer viser hvordan tabell omgjøres til fagtekst B-ETTER: Elevene skriver sin egen kunnskap (minst 6-8 referat/resume/sammendrag )
17 Hvordan kan du bruke noe av dette i en av dine egne tekster? 15 minutter Mine elever jobber alltid i par eller grupper på 3. Da får jeg få gratispassasjerer
18 Krav til skriftlige arbeider i alle fag Kopiering rett fra tekst (bok og nett) gir lite forståelse. Konsekvens: Oppgaver må omarbeides slik at svar ikke kan kopieres direkte (Se Hattie i praksis under) Kopiering fra nett må begrenses. (En linje direkte - resten md egne ord) Alle setninger/tekster må kommunisere Lærer forstår meningen ved første gangs gjennomlesing, ikke lese «mellom linjene» Bruk av hele setninger med «normal» lengde, stor bokstav, punktum, avsnitt, ikke dialekt/smileys
19 Hatties 3 nivåer for læring Surface learning surfer på overflaten, svar kan kopieres direkte (Hentes fra ett sted i teksten) Deep learning dykker litt mer ned i materien, svar kombinerer ulik informasjon (Hentes fra minimum 2 steder i teksten) Conseptual learning dypdykk, ulik informasjon settes sammen til ny erkjennelse (Står ikke direkte i teksten må utledes)
20 Surface learning Students argued that learning for them primarily meant exhibiting surface knowledge involving the reproduction of taught material in order to maximise achievment in tests Studenter kan gjøre dette fordi the proportion of surface thinking questions can be in the order of 80% of the questions or more. Teachers of these students claimed that they were teaching towards deep learning outcomes
21 Deep learning requires integration of at least two separate pieces of given knowledge, information, facts or ideas.
22 Conseptual learning require the learner to go beyond the given information, knowledge or ideas, and deduce a more general rule
23 Hattie i praksis: Lesing og oppgaver Anne må ha bilen i dag, fordi hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (Surface) Type 2 (Deep) (skal på arbeid, Type 3 (Conseptual) opplysn: Kjører bil, Type 4 (Conseptual) har det travelt? Hvem har bilen? (Anne) Hvorfor har Anne det travelt? handle og hente ungene) Hvor gammel er Anne? (To barn i barnehage. -> 18-45) Hva kan skje når en kjører bil og (Svaret avh. av leserens bakgrunnskunnskap
24 Lese fagtekst, lage gode oppgaver, tenke Hattie enkelt for alle lærere? Mange som ikke er norsklærere er usikre Flott utgangspunkt for samarbeid med norsklærer Hvilket ansvar har ledelsen her?
25 Skum og dybdelesing lesestrategier (Litt hjelp for de usikre) Se Skumlesing: Les bare overskrifter bilder bildetekster grafer reflekter tenk over hva dette handler om og om det er ord- og uttrykk du ikke skjønner etter hver skumlesing Noter/strek under/få forklaring på vanskelige ord- og uttrykk Skumles 2 ganger for å få en oversikt => du lager deg en mappe til detaljer.
26 Vinnere av Leseprisen 2015 Skolen har de siste 3 årene kartlagt leseferdighetene til Vg 1, og vel 40 % av elevene har scoret under kritisk grense. Haugaland vgs. har derfor utviklet en handlingsplan for utvikling av leseferdigheter. «Dette henger selvfølgelig sammen med samfunnets store krav til lesekompetanse, både i privatlivet og i yrkeslivet.» Elevene starter alle dager med å lese 20 min. De velger selv, men IKKE NOE DIGITALT. 1. time 60 minutter, deretter 40/45 «Spiser» 2,5 minutt av hvert fag Skolering av alle lærere Ny test mai: Nå kun 17% under kritisk grense
27 Endret lærerrolle! Forskning viser at deltakere/elever behøver mye mer fokus på struktur og læringsstrategier. CRISS: Alle lese- og læringsstrategier er forskningsbasert Graham & Perrin 2007 og ny forskning: Lese- og læringsstrategier er mest effektivt for å hjelpe svakt presterende elever Hattie, Visible learning 2009: Lærer snakker 70-80% av tida, 80% av spørsmålene er faktaspørsmål, disse pugges og prøvene går greit. Kollega på Gand: Jeg ser at elevene lærer mye mer ved systematisk bruk av varierte læringsstrategier, men når jeg tar dette opp på teamet, så kommer standardsvaret: Merarbeid!
28 Oppstartkurs for nye lærere på Gand vgs. Alle nye lærere deltar på heldagskurs i basisferdigheter og lese- og læringsstrategier før skolestart. Dette følges så opp med 2 halvdagskurs (oktober-februar) Aktuelle avdelingsledere deltar også
29 Et tenkt overordnet mål Alle elever må kunne ta ansvar for/styre/kontrollere egen læring Elever må kunne kontrollere OM de har lært Ha forstått hva de skulle lære (læringsmål) + kunne reflektere over egen læring) Har de ikke lært, så må de ha kunnskap om alternative læringsstrategier for å kunne lære (Hvordan lærer de alternative strategier?)
30 Karusell (til oppsummering/innledning/hente opp emner/tema ) EKSEMPEL 4-5 A-3 ark med sentrale problemstillinger/begre p spres ut i klasserommet 4-5 grupper med ulik farge på tusjene går til hvert sitt ark. Deltakerne får to minutter til å skrive det de vet om tema/problemstilling før de går videre til neste ark.
31 Karusell (flott til repetisjon/innledning læringsøkt) Eksempler på tema fra i dag: Undervisning-læring Basisferdigheter i alle fag Learning by doing Hattie i praksis, lesing og oppgaver Kritiske suksessfaktorer for å lykkes med opplæring i basisferdigheter
32 En tekst for våre elever? Hva legger du vekt på når du skal velge tekst for elevene? Men noen ganger kan du ikke velge Hva gjør du da? To minutter med naboen.
33 Orientering i teksten ved hjelp av BISON Bruk BISON til å orientere deg i bilder og bildetekster, innledning, siste avsnitt, overskrifter og NB-ord. Finnes det andre pedagogiske grep enn de som nevnes i BISON?
34 Vokabular avdekke problemområder for forståelse
35 Vokabular avdekke problemområder for forståelse
36 Vi sjekker ord 1 Stryk ut faglige begrep du tror elevene vil ha problemer med: Kristine G. Skjæveland * Gand vgs 2014
37 Vi sjekker ord 2 Stryk ut geografiske steder du tror elevene vil ha problemer med å plassere på kartet: Kristine G. Skjæveland * Gand vgs 2014
38 Vi sjekker ord 3 Stryk ut språklige bilder du mener elevene vil ha problemer med å forstå: Kristine G. Skjæveland * Gand vgs 2014
39 Vi sjekker ord 4 Stryk ut andre, typisk skriftspråklige ord du mener elevene vil ha problemer med å forstå: Kristine G. Skjæveland * Gand vgs 2014
40 Lesbar tekst? Dersom teksten ser ut slik som den under, er det all grunn til å tro at det vil være lurt å arbeide med ord i en førfase
41 Læringsøkt Effektiv læring 3-delt læringsøkt Før: Hente fram/etablere førkunnskap («formatere harddisk») Under: Ulike strategier i læringsarbeidet Etter: Styrke læringen ved ulike strategier og oppsummere helheten i læringen
42 Førstrategi 1 Skrive seg inn i emnet
43 Førstrategi 2 Lukke opp deler av teksten på forhånd
44 Førstrategi 3 Dobbelt refleksjonsnotat
45 Underveisstrategi 1 Leseoppdrag Lese teksten med tydelig instruksjon EKSEMPEL Du skal lese for å finne informasjon om hvilke land som kommer til å få problemer når klimaet endrer seg. Du skal lese for å finne eksempler på problemer som mennesker kan få når klimaet endrer seg. Du skal lese for å finne eksempler på endringer man kan gjøre for at skadene ikke skal bli så store etter klimaendringer. Les med farger kanskje flere kan lese sammen og dele informasjon etterpå?
46 Underveisstrategi 2 Lese og snakke Lese- og snakke med tydelig instruksjon EKSEMPLER 1. Læreren leser høyt og elevene kommenterer to og to etter et gitt mønster (A gjentar det som er lest, B er en ivrig lytter) 2. Elevene leser i grupper på tre (A leser, B skal kommentere faginnhold og C skal oppsummere) 3. Elevene skal lese i grupper på tre (A leser, B skal komme med et spørsmål om det som er lest og C skal svare på spørsmålet)
47 Underveisstrategi 3 Gule lapper og oppsummeringer Ta notater og velge ut informasjon i det som bli lest. Notere den viktigste setningen i hvert avsnitt på en gul lapp. Notere spørsmål til teksten i hvert avsnitt på en gul lapp. Notere nøkkelord til teksten i hvert avsnitt på en gul lapp. Oppsummere med egne ord det viktigste i hvert avsnitt på en gul lapp. Oppsummere de to viktigste setningene med egne ord på en gul lapp. Oppsummere konsekvenser av klimaendringer (fra teksten) osv Bruke lappene selv eller i fellesskap til bearbeiding av tekst.
48 Underveisstrategi 4 FoSS Historien om Anne HISTORIEN OM ANNE Anne må ha bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen. Type 1 (akkurat der) Hvem har bilen? SVAR: Anne har bilen. Type 2 (tenk og let) Hvorfor har Anne det travelt? SVAR: Hun skal på arbeid, handle og hente ungene. Type 3 (forfatteren og jeg) Hvor gammel er Anne? SVAR: ÅR(?) (Svaret er basert på to opplysninger: Kjører bil og har barn i barnehage) Type 4 (på egen hånd/ut av teksten) Hvordan påvirker vi barna når vi har det travelt?
49 FoSS Spørsmål til teksten 1. Hvorfor er det vanskelig for et land å satse på å være miljøvennlig når landet har en sterk økonomisk utvikling? 2. Hvor mange cm kommer vannet til å stige i løpet av det neste århundret? 3. Hvorfor oppstår humanitære katastrofer på grunn av klimaendringer? 4. Hvilke konsekvenser kan klimaendringene få for menneskene på jorda? 5. Hvorfor er det viktig med biler som ikke forurenser? 6. Hvilke endringer tror man Europa vil få på grunn av klimaendringer? 7. Hva skal til for å endre den negative utviklingen som er i gang i mer positiv retning? 8. Hva betyr det at Europa kommer til å stenge sine porter? 9. Hvorfor er det viktig at Kina gjør noe med utslippene sine? 10. Hva kommer til å skje når temperaturen stiger?
50 Etterstrategi 1 - Tankekart Tankekart hvis målet er å huske og å organisere hovedideer og detaljer på en ryddig måte.
51 Etterstrategi 2 Spørsmål til prøven Spørsmål til prøven hvis målet er å øve muntlig refleksjon og å fremme muntlig samarbeid.
52 Etterstrategi 3 - Tegnenotat Tegnenotat hvis målet er å kunne gjenfortelle et faginnhold uten at det er fokus på skriftlighet, men mer på evnen til å sette sammen informasjon til en selvstendig enhet.
53 Praktiske eksempler og arbeid med egne tekster Forventningsskjema Lese fagtekst Skum og dybdelesing Plan 3 Språk Plan 8A Byggfag Plan 13B Bruker du I-phonen foran barna? Lettlestavisen Klar tale Instruksjon-bruksanvisning
AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG
AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG John Kristian Helland Gand vgs Forventningsskjema FØR-lesing: Aktivere bakgrunnskunnskap Få deltaker/elev til å tenke/forberede seg på det som kommer Lage
DetaljerAKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG. John Kristian Helland Gand vgs
AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG John Kristian Helland Gand vgs Forventningsskjema FØR-lesing: Aktivere bakgrunnskunnskap Få deltaker/elev til å tenke/forberede seg på det som kommer Lage
DetaljerAKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG
AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG John Kristian Helland Gand vgs Forventningsskjema FØR-lesing: Aktivere bakgrunnskunnskap Få deltaker til å tenke/forberede seg på det som kommer Lage mappe
DetaljerAKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG. John Kristian Helland Gand vgs
AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG John Kristian Helland Gand vgs Forventningsskjema FØR-lesing: Aktivere bakgrunnskunnskap Få deltaker/elev til å tenke/forberede seg på det som kommer Lage
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * John Kristian Helland, Gand vgs 04.12.2016 lesesenteret.no Hvor mye kan vi LÆRE elevene våre? Svar:??????? 2 minutter
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * Oslo høsten 2015 15.11.15 lesesenteret.no 2 Undervisning/opplæring eller læring? Utfordringer i skolen i dag En av tre
DetaljerFagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr)
Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr) 1. FØR. I par muntlig 2 min: Hvordan forstår dere begrepet ERGONOMI 2, UNDER: I par: Les og oppsummer (førstemann leser et avsnitt, andremann
DetaljerLæringsstrategier. alle fag
Læringsstrategier i alle fag Praktisk arbeid med lese- og skrivestrategier knyttet til ulike tekster. Presentasjon og vurdering av ulike undervisningsopplegg beregnet for svakt presterende elever. Ny GIV
Detaljer- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
DetaljerAKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG
AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG JK John Kristian Helland Gand vgs En slags plan Litt om undervisning/læring, konsekvens, learning by doing, Hattie Lesing og skriving i alle fag/grunnleggende
DetaljerKri$sk blikk på læreboka
Kri$sk blikk på læreboka Hva må vi være oppmerksomme på for at læreboka skal fungere for vår elevgruppe? Hvordan kan vi 8lre9elegge ved bruk av strategier? Kri8sk blikk på læreboka LÆREBOKA Her kan vi
DetaljerÅ styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet
Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerLÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)
LÆRINGSSTRATEGIER Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte
DetaljerL Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole
L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i Elektro
Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen
DetaljerHvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.
Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerKortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine
Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes
DetaljerLæringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord
DetaljerLærebøker og sånt. Hva må til for at lærebøkene vi har skal fungere for svakt presterende elever? Kosmos - tilrettelegging av læremidler
Lærebøker og sånt Hva må til for at lærebøkene vi har skal fungere for svakt presterende elever? Kosmos - tilrettelegging av læremidler Undersøkelse og forsøk på tilrettelegging av lærebok Kosmos 10 Samfunnsfag
DetaljerKjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden!
Lær mer effektivt! Et felles løft for studieteknikk ved Ole Vig vgs. Hvordan skal du som faglærer forholde deg til plakaten? I alle klasserom på Ole Vig henger det en plakat som setter fokus på viktigheten
Detaljer5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1
1 5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et
DetaljerSvar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt
DetaljerSKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)
SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i
DetaljerEn nesten pinlig affære
En nesten pinlig affære En novelle av Johan Harstad Kompetansemål etter 10. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film
DetaljerTema: Lesing i fag i teori og praksis.
Tema: Lesing i fag i teori og praksis. Sentral ide: Lesestrategiar kan lærast på ein god måte gjennom praksis. Tid: 60 min. Lesestoff: Fagbok i bruk i alle fag i videregående skole s. 8 Sentrale områder
DetaljerFor lærere på 1. til 7. trinn
Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole For lærere på 1. til 7. trinn Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. 1 Forord Elever
DetaljerViktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen
Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig
Detaljer4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker
4. sept. 2019 Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker Guro Bergseth Barnehagelærer Spesialpedagog (master i spes.ped.) Barnehage Skole Forskning Leder i FBS Sitter i Faglig Samarbeidsråd
DetaljerLæringsstrategier i flere fag
Læringsstrategier i flere fag Praktiske eksempler for ungdomstrinnet og videregående opplæring Læringsstrategier og baklengs planlegging Kristine Gilje Skjæveland Margunn Mossige Side 3 LÆRINGSSTRATEGIER
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil
DetaljerLær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole
Lær deg å lære Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole 1 I dette heftet finnes en oversikt over en del av læringsstrategiene som brukes på Sædalen skole. Læringsstrategier handler enkelt
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerInteraktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design
Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer
DetaljerNY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen
NY GIV Akershus fylkeskommune 25. oktober 2011 Les mindre forstå mer Ann Line Elisabeth Tyrdal Gunnulfsen 2011 Les mindre - forstå mer Kl. 10.30 11.30 Lesing og skriving og læringsstrategier Kl. 11.30
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerHJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING
HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING HVA GJØR VI NÅR VI LESER? Å SETTE ORD PÅ TAUS KUNNSKAP Henter frem -forkunnskaper/bakgrunnskunnskap (Spåkona Husker det du leste før du la fra deg boka sist - oppsummerer,
DetaljerGENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN
GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN Planen er dynamisk den skal være synlig og forpliktende for alle som jobber med lese- og skriveopplæringen ved vår skole. Kunnskapsløftet I kunnskapsløftet
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN 12.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne
DetaljerELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
ELEVRÅDSKURS BARNETRINN 07.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag
Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Yrkesfag FYR-skolering 1 * Oslo høsten 2014 21.10.14 lesesenteret.no Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerVelkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerLære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune
Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerFørlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet
Nabospråksundervisning SIST ENDRET: 10.09.2015 Dette undervisningsopplegget handler om å arbeide med nabospråk. Innhold Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet
DetaljerJeg klarte å lese en hel bok!
Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerLesing og læringsstrategier
Lesing og læringsstrategier Margunn Mossige Et eksempel på god undervsning Tenk over: Hva er det som gjør at elevene engasjerer seg i og forstår teksten? www.skoleipraksis. no Knut Skrindo Oslo katedralskole
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerLeseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli
Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerRevidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter
Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder
DetaljerRealfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan
Realfagsløyper for fagfornyelsen Majken Korsager & Berit Reitan jeg ønsker å få økt kompetanse i hva dybdelæring er og hvordan jeg kan jobbe med det i mitt klasserom Jeg også! Klikk selv Modul 5 Praksiser
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerKrødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen
DetaljerKritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerSTUDIETEKNIKK og gode vaner
STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og
DetaljerLÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring?
LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring? Grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet 2006 Nytt rammeverk for
DetaljerPIKEN I SPEILET. Tom Egeland
PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,
DetaljerLesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!
- med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler
DetaljerLeseplan for Hundvåg skole
Leseplan for Hundvåg skole INNHOLD: INNHOLD 2 FORORD 3 Å KUNNE LESE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET 4 DETALJPLANLEGGING AV EN LÆRINGSØKT 5 LESESTRATEGIER 6 LÆRINGSSTRATEGIER 6 LESEPLANER FOR TRINN 11-17 Leseplan
DetaljerLeseplan for Gjettum skole
Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,
DetaljerFaglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser
Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerLÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen
LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November
DetaljerANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at
DetaljerVelkommen til fagdagen for HO 2016
Velkommen til fagdagen for HO 2016 =HO Yrke Helse Kommunikasjon Den profesjonelle eleven Fra Reform 94 til 2016 hva har skjedd i synet på elevrollen og på læring? Fra fokus på eget liv (Reform 94) til
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerNy veiledning til læreplanen i naturfag
Ny veiledning til læreplanen i naturfag «Hva har du lært på skolen i dag?» Lillestrøm 14. oktober 2013 Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Overordnet budskap ord for timen The biggest effects on student learning
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerHva kjennetegner den gode leser?
Hva kjennetegner den gode leser? Lærer/elev observerer lesing Liv Engen, Lesesenteret, UiS Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstaver på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen.
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
Detaljer