LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER. Plan for Tindlund ungdomsskole. Sarpsborg kommune"

Transkript

1 Valgfritt STRATEGI FØR UNDER ETTER TRINN lesing lesing lesing BISON X 8. Begreper/ord/Begrepskart X X X 8. Tankekart med 2 farger X X 8. Strukturert tankekart X X X 8. Faktasetninger X X 8. Nøkkelord X 8. Kolonnenotat X 9. Sammendrag X 9. Lage kapitteloversikt X Målrette lesinga X Ta sjansen X Bruke "karusell" X Lage VØSL-skjema X X X Lage Venn-diagram X X Lese med fokus: spørreord / X rollekort Lage spørsmål til teksten X X Skrive logg X Lage flere-kolonnenotat X X Bruke strategiene aktivt 10. LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER Plan for Tindlund ungdomsskole Sarpsborg kommune 1 Læringsstrategier Tindlund ungdomsskole

2 Målsetting Dette er skolens reviderte plan for læringsstrategier. Arbeidet med læringsstrategier startet høsten Evaluering av planen, erfaring med bruk av den og innhenting av ny kunnskap om læringsstrategier medførte et ønske om en ny og revidert plan for bruken av lese- og læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole. Vi ønsker å gjøre elevene metakognitive i forhold til sin egen læring. Det betyr at: Elevene er bevisste i forhold til egen læring Elevene vet om de forstår eller ikke Elevene har strategier for å forstå og for å lære Elevene er aktivt involvert i forhold til egen læringsprosess Utdrag fra Kunnskapsløftet (Læringsplakaten): Skolen skal Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning Legge til rette for elevmedvirkning og at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Hvorfor trenger vi læringsstrategier? Kunnskap lar seg vanskelig overføre, den må utvikles av den som skal lære. Hver enkelt person bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Læring skjer bare hvis man vil at det skal skje! For å lære må den lærende være aktiv. Å være aktiv vil si at man må ha lyst til å lære. Man må være aktiv i forhold til å bestemme seg for hva, hvordan og hvorfor man skal lære. Elever trenger å bevisstgjøres på egen læring og har krav på å få en tilrettelagt læringssituasjon som er tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Både gjennom samarbeid med andre elever og i selvstendig arbeid vil elevene kunne få en positiv læringsprosess. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære Læringsstrategier hjelper oss til å komme nærmere målet om tilpasset opplæring for alle Alle kan lære, men ikke nødvendigvis på samme måte 2

3 En læringsstrategi er en teknikk som elevene kan bruke for å: Komme i gang Skaffe seg oversikt Skille mellom viktig og mindre viktig Systematisere Konsentrere seg Gjøre læringen mer effektiv og lystbetont Overføre kunnskap til langtidsminnet Prinsipper for opplæringen: Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå kompetansemål. I forhold til grad av måloppnåelse Planlegge eget arbeid Gjennomføre et arbeid Vurdere eget arbeid For eksempel: Hente opp førkunnskap Sette meg mål Lage en tidsplan Finne relevant stoff For eksempel: Hvordan lærer jeg? Skal jeg samarbeide med andre? Hva gjør jeg hvis jeg står fast? For eksempel: Hva har jeg lært? Hva er bra? Hvorfor? Hva bør jeg arbeide mer med? Hva bør jeg tenke over til neste tema el. arbeidsøkt? Mål for denne planen: På Tindlund ungdomsskole ønsker vi at læringsstrategiene skal være en del av arbeidet i hverdagen. Vi ønsker at elevene skal beherske læringsstrategier i første rekke, deretter vil kunnskapen tilegnes på kjøpet. Ikke motsatt! Strategiene skal Integreres i halv-/årsplanene i fag, og danne grunnlag for arbeidet ved skolen. Finnes på læringsplanene (se eksempler s. 24) Benyttes i alle relevante fag Samkjøres og planlegges av faglærerne, og innføringen av strategier skal skje samtidig tverrfaglig Bidra til at elevene kan organisere egen kunnskap ved lesing og læring av nytt stoff og ved skriving eller muntlige presentasjoner Elevene skal bli kjent med flere strategier for å finne ut hvilke som passer best når og hvor. 3

4 Tidspunktet for å sette i gang de enkelte læringsstrategiene vil være veiledende. Det vil alltid være snakk om tilpasset opplæring og muligheter for å starte med enkelte strategier i andre klassetrinn enn oppsatt. De opplistede strategiene representerer imidlertid et minstekrav for det elevene bør lære i løpet av skoletida. På forsiden av denne planen har vi har satt opp hvilke strategier som skal innføres på hvilke trinn. De enkelte strategier vil være naturlig å videreføre til de neste klassetrinn, og det er rom for å innføre flere strategier ( Fritt fram på planen). 4

5 Læringsstrategiene oversikt og forklaring 8.trinn Bison 5

6 Begrepskart/ordkart Nøkkelord 6

7 Tankekart 7

8 Strukturert tankekart 8

9 Faktasetninger (om mango) Mango sier at han er i slekt med Lars Monsen, men ingen har bekreftete dette ennå. Mango har oppfunnet nesehårklipperen. Mango døde men sto opp fra de døde neste dag. Mango er eieren av kebab sjappa The followers. Mango har grønne hunder, men han er immun. Hver gang du spiser en såkalt mango-frukt så svir det i hjertet til vår elskede mango. Mango er kul. Mango døde da Angelina Jolie spiste bestevennen hans, Papaya (pappaen til Pære som også er kjent som grizzlypære). Mangoen ligner veldig på en kiwi. Jeg kunne vært mora til Mango. 9

10 Læringsstrategiene oversikt og forklaring 9.trinn Sammendrag 10

11 11

12 Sammendrag/ensetningssammendrag skriftlig Være aktiv ved å skrive. Finne fram til sentral informasjon. Indviduelt (videre i teksten) Les stille og skriv et ensetningssammendrag for hvert avsnitt. Skriv i heftet eller på gul lapp (Post It) Sammendrag/ensetningssammendrag muntlig Være aktiv ved å snakke om teksten. Par (første del av teksten) Begge i paret leser et avsnitt stille. Når begge er ferdige, kommenterer A avsnittet: Det kan handle om innholdet, om illustrasjoner, om noe spesielt viktig eller interessant eller om noe som er forvirrende. Dersom noe er uklart eller vanskelig, er det viktig å ta det fram og snakke om det. B kan svare kort. Bytt deretter roller. Variant: A i paret leser et avsnitt høyt. Etterpå kommenterer B avsnittet. Tokolonnenotat Tokolonnenotat Tokolonnenotat - Nøkkelord /Forklaring Problem / løsning 12

13 Tokolonnenotat - novelle Tokolonnenotat - Påstand / bevis Fritt fram Hente fram bakgrunnskunnskap Parsamtale Jeg vet at. Jeg tror at. Jeg lurer på.. 13

14 Spoletekst (strukturert tankekart/kapitteloversikt) Karusell (Santa, Havens, & Valdes, 2004) 1. For å hente fram bakgrunnskunnskap eller oppsummere: Skriv fem- seks sentrale begrep/emner fra temaet øverst på et stort ark (for eksempel flip over). Nummerer arka og plasser dem rundt i rommet. 2. Del inn i nummererte grupper som får tusj i ulike farger. 3. Gi gruppene ca. et minutt til å skrive ned det de vet om temaet. Vet de ingenting skriv de et spørsmålstegn. 4. Gruppene går til neste plakat etter et minutt. Her leser de det som står, endrer kanskje det som står og legger til så mye de rekker med sin tusjfarge. (Etter hvert kan gruppene få litt mer tid.) 5. Fortsett til gruppene er tilbake der de starta. Alle leser det som er lagt til på alle plakatene etter at de har vært der og går så tilbake på plass. 6. La de lærende reflektere over hva de har lært. Målrette lesinga Parsamtale Hva forventer dere at teksten skal handle om? Hvilke mål har dere for lesinga? Hvordan vil dere lese teksten? Finn ordet Et lagspill der elevene får øvd seg på å forklare begreper. 1. Lag en tabell i word og skriv inn de nye fagbegrepene. 2. Klipp fra hverandre lappene. 3. Elevene bør jobbe med begrepene i forkant og skrive ned forklaringer/definisjoner. 4. To og to elever spiller mot hverandre. Lag 1 begynner. Lag 2 setter stoppeklokka på ett minutt. 14

15 5. Spiller A på lag 1 trekker en lapp og forklarer ordet på lappen, uten å si ordet. Spiller B på lag 1 gjetter. Når han har rett, trekker spiller A en ny lapp osv. Det er om å gjøre å klare så mange begreper som mulig i løpet av ett minutt. Etterpå er det lag 2 sin tur. Neste gang det er lag 1 sin tur, er det spiller B som forklarer og spiller A som gjetter. 6. Understrek at forklaringene skal være faglige og relevante! Tema 2.verdenskrig Lynkrig De allierte Kamikazeangrep Aksemakt Konsentrasjonsleir Ekspansjon Invasjon Holocaust Getto Okkupasjon Kapitulasjon Arisk Les med fokus: Spørreord En leseteknikk for å holde fokus under leseaktiviteten og konsentrere seg om en ting. Elevene sitter i grupper. Hver elev får et kort med et spørreord og har da fått sin oppgave og sitt fokus for lesingen. Mens de leser, noterer de ned stikkord og/eller setninger som svar på sitt spørsmål. Når teksten er lest ferdig, forteller hver elev, med utgangspunkt i sitt spørreord, hva de har funnet ut. Elevene kan her velge å skrive ned det som blir fortalt, eller kun lytte. Elevene kan bruke informasjonen de har fått fra de forskjellige deltagerne på gruppa til å skape en fagtekst sammen eller individuelt. Spørreordene fungerer da som en sjekkliste på om de har med det viktigste. De kan også ha en tenkeskrivingsaktivitet som beskrevet tidligere i heftet. Bruk de ulike spørreordene til å differensiere. (Eks. når er enklere enn hvorfor). Lesesenteret (www.lesesenteret.no) har forslag på rollekort som kan brukes både til skjønnlitterære tekster og fagtekster. 15

16 Fleip eller fakta / Ta sjansen! En konkurranse som forbereder elevene på teksten/begrepene som kommer. Kan enten utføres som en fysisk aktivitet eller med papir og blyant. Lag «fleip eller fakta»-utsagn fra teksten/temaet Variant 1, Fleip eller fakta: Elevene står ved pultene sine. Du leser opp et utsagn. Hvis det er fakta, blir elevene stående. Er det fleip, setter de seg ned på stolen. Variant 2, Ta sjansen!: Elevene får arket med utsagnene og skal «ta sjansen» på om utsagnene er fleip eller fakta. Dere går ikke gjennom hva som er riktig, elevene må selv finne svarene i teksten etterpå og skrive ned de riktige påstandene. 16

17 Venn-diagram 17

18 18

19 VØL skjema VET (tror) FRA FØR ØNSKER (trenger) Å LÆRE HAR LÆRT 19

20 Navn: (Problemet skrives her): SPØRSMÅL (Hva er det vi skal finne svar på?) JEG VET (Opplysninger i oppgaven) JEG VET OGSÅ (Fra oppgaven eller et annet sted) TEGNING REGN UT OVERSLAG (Kontroll) TEKSTSVAR 20

21 EGENVURDERING FØR, UNDER og ETTER lesing av en fagtekst Ja Nei Vet ikke FØR du leser Tenkte du over hva du visste / kunne om emnet fra før? Spurte du deg selv om det var noe du burde legge spesielt merke til mens du leste? Var det andre ting du gjorde før du leste teksten? Hvis JA, skriv hva du gjorde. MENS du leser Stoppet du opp ved ukjente ord og tenkte over om du skjønte dem? Stilte du spørsmål til deg selv for å kontrollere om du skjønte dem? Tenkte du over om det du leste, passet sammen med noe du visste om emnet fra før? Var det andre ting du gjorde mens du leste teksten? Hvis JA, skriv hva du gjorde? ETTER at du har lest Lette du etter forklaring på ord du ikke skjønte? Gjorde du notater om innholdet i teksten? Stilte du nye spørsmål til teksten? Snakket du med noen andre i klassen om hva du syntes om / hadde lært av teksten? Var det andre ting du gjorde etter du hadde lest? Hvis JA, skriv hva du gjorde. Etter Engen

22 Tren Tanken strategier Lærer elever: At det ikke finnes fasitsvar på alt Å se sammenhenger Å sammenligne Å diskutere Å drøfte Å reflektere Å begrunne Å tilpasse Hvordan gjennomføre bilde fra minne? 1. Elevene får se på et bilde i 10 sekunder uten hjelpemidler og skal så på et papir gjenskape bildet. 2. Elevene arbeider i gruppe hvor hver elev etter tur ser bildet og fortsetter å tegne på gruppas felles bilde. 3. Etter at bildet er kopiert, følger en debrifingssekvens. Denne er sentral. 22

23 Friform-kart En form for tankekart Fri aktivitet uten rette eller gale løsninger Knyttes til et innhold elevene har fått presentert, lest eller snakket om Kombinerer ulike uttrykksmåter Passer for elever i alle aldre Hvem skal ut? Hvem skal ut? En konkurranse for å få en introduksjon til nytt stoff. Kan også brukes som repetisjon. Finn tre personer/saker/ting som hører sammen. Finn en person/sak/ting som ikke hører sammen med disse. Finn bilder som representerer hver av dem. Oppgaven blir å finne ut hvem som skal ut og hvorfor (tenk Nytt på nytt ). Eksempel: Hvem skal ut? Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, forfatteren Knut Hamsun, forfatteren Henrik Ibsen eller forfatteren Sigrid Undset? 23

24 Eksempler på en læringsplanoppgave utformet på forskjellig måter Les side 45-49, gjør oppgave 1-5 s. 50 Les side 45-49, lag et tankekart. Les side 45-49, lag et tankekart om fotosyntesen med minst 8 bobler. Lag et VØL-skjema om fotosyntesen før du leser side Skriv den første setningen i hvert avsnitt på side Skumles deretter hele teksten og fyll inn så mye du husker under hver av førstesetningene. Før timen skal du kunne forklare hva fotosyntesen er til en som er 8 år. Lag en tegneserie av fotosyntesen på fire bilder. Send meg en tekstmelding før timen der du forklarer fotosyntesen. Se denne filmen eller les side Ta så denne testen. Ta den på nytt til du får minst 80% rett. Skriv 100 ord om hvordan du vil gå fram for å lære nok om fotosyntesen til å kunne forklare det for andre. (Bjørn Helge Græsli) 24

25 Hvilke læringsstrategier kjenner du til? Sett kryss i rutene og vis om strategien er ukjent eller om du har brukt den ofte, noen ganger eller om du aldri har brukt den: Ukjent Ofte noen ganger aldri Lage kapitteloversikt Ta Bison-overblikk Hente fram bakgrunnskunnskap Målrette lesinga Ta sjansen Bruke "karusell" Lage VØL-skjema Skrive ensetningssammendrag av avsnitt Lage Venn-diagram Finne og lære ukjente ord/begreper Skrive nøkkelord Lese med fokus: spørreord / rollekort Lage spoletekst Lage tankekart Lage tankekart - strukturert Lage spørsmål til teksten Lage to-kolonnenotat Lage flere-kolonnenotat Lage VØL-skjema Skrive logg Skrive sammendrag Skrive faktasetninger 25

26 26

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing

Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Tips til aktiviteter du kan bruke

Detaljer

Tema: Lesing i fag i teori og praksis.

Tema: Lesing i fag i teori og praksis. Tema: Lesing i fag i teori og praksis. Sentral ide: Lesestrategiar kan lærast på ein god måte gjennom praksis. Tid: 60 min. Lesestoff: Fagbok i bruk i alle fag i videregående skole s. 8 Sentrale områder

Detaljer

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

For lærere på 1. til 7. trinn

For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole For lærere på 1. til 7. trinn Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. 1 Forord Elever

Detaljer

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole!

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Lære å lære! At vide hvad man ikke veder og en slags allvidenhed! Piet Hein Sammen skaper vi kunnskap for livet! 1 Innhold: Læreplanen -06 s.3 Lese-

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1, Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede

Detaljer

Lese- og læringsstrategier på Bøleråsen skole. Et informasjonshefte for foreldre/foresatte

Lese- og læringsstrategier på Bøleråsen skole. Et informasjonshefte for foreldre/foresatte Lese- og læringsstrategier på Et informasjonshefte for foreldre/foresatte 01.02.2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Hva er læringsstrategier?... 2 Strategiplan for... 2 Læresamtale... 3 Tankekart...

Detaljer

Lesing og læringsstrategier

Lesing og læringsstrategier Lesing og læringsstrategier Margunn Mossige Et eksempel på god undervsning Tenk over: Hva er det som gjør at elevene engasjerer seg i og forstår teksten? www.skoleipraksis. no Knut Skrindo Oslo katedralskole

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring?

LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring? LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring? Grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet 2006 Nytt rammeverk for

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 1 5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle

Detaljer

Læringsstrategier. ved Vikersund skole

Læringsstrategier. ved Vikersund skole Læringsstrategier ved Vikersund skole INNHOLDSFORTEGNELSE: LÆRINGSSTRATEGIER s. 3 Innledning s. 3 Mål for arbeidet s. 4 Tiltak s. 5 GJELDENDE FOR ALLE TRINN s. 6 Læresamtalen s. 6 LÆRINGSSTRATEGIER s.

Detaljer

CAP Kontrakt aktivitetsprogram. Kreativt læringsprogram

CAP Kontrakt aktivitetsprogram. Kreativt læringsprogram CAP Kontrakt aktivitetsprogram Kreativt læringsprogram MÅL Når du er ferdig med dette kontraktsprogrammet, skal du ha kunnskap om: 1. Hva det vil si å være buddhist. 2. Viktige hendelser i buddhismens

Detaljer

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen. Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen. Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag Elevinvolvering Bjørn Helge 2011 Bjørn Helge 2007 Hva er forutsetninger for elevinvolvering?

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere

Detaljer

Fedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR

Fedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR Fedje skule LÆRINGSSTRATEGIAR INFORMASJONSHEFTE FOR FORELDRE/FØRESETTE Fedje kommune 2015/2016 Læringsstrategiar handlar om å lære seg å lære! Innleiing "Læringsstrategiar er framgangsmåtar elevane brukar

Detaljer

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN Planen er dynamisk den skal være synlig og forpliktende for alle som jobber med lese- og skriveopplæringen ved vår skole. Kunnskapsløftet I kunnskapsløftet

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * Oslo høsten 2015 15.11.15 lesesenteret.no 2 Undervisning/opplæring eller læring? Utfordringer i skolen i dag En av tre

Detaljer

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk 6. trinn lage spørsmål RLE og norsk Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? 1 2 3 4 5 6 7 Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER OG UTVIKLINGSVERKTØY Mars 10 Forord Elevene trenger en stor mengde gode og varierte metoder/verktøy/strategier for å lære best mulig. Dette heftet

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! Vurdering for læring praktiske eksempler av Hanne-Live Wilhelmsen og Lena Berg HVA VIL VI LÆRERE HA PÅ KURS? NOE SOM LIKNER DET VI ALLEREDE GJØR NOE SOM LIKNER DET VI HAR GJORT

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! Vurdering for læring praktiske eksempler av Hanne-Live Wilhelmsen og Lena Berg HVA VIL VI LÆRERE HA PÅ KURS? NOE SOM LIKNER DET VI ALLEREDE GJØR NOE SOM LIKNER DET VI HAR GJORT

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! Vurdering for læring praktiske eksempler av Hanne-Live Wilhelmsen og Lena Berg HVA VIL VI LÆRERE HA PÅ KURS? NOE SOM LIKNER DET VI ALLEREDE GJØR NOE SOM LIKNER DET VI HAR GJORT

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS BARNETRINN 07.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: UKE 34- UKE 39 -drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land. -Lage,

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 Uke 2-11

7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 Uke 2-11 1 7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 Uke 2-11 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon lytte til og videreutvikle innspill fra andre, og skille

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

! " " "!!!!! " # # $ % # $ % Storhamar skole

!   !!!!!  # # $ % # $ % Storhamar skole 33 4 / 97 334 97 33 '07 9 $97,90 % 589-7: 8427 /07 47,7 3 075 4 97 33 97 33 '07 9 $97,90 % 589-7: 8427 /07 47,7 3 075 97 33 97 33 '07 9 $97,90 % 589-7: 8427 /07 47,7 3 075 97 33 97 33 '07 9 $97,90 % 589-7:

Detaljer

MILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune

MILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL Verdal kommune Alle barn og unge i Verdal skal utvikle sine evner ut fra sine forutsetninger i et helhetlig oppvekstmiljø (Strategiplan for oppvekstsektoren

Detaljer

Lesing i alle fag. Metoder og strategier

Lesing i alle fag. Metoder og strategier Lesing i alle fag Metoder og strategier Mål med foredraget Alle pedagoger skal få ideer til hvordan en kan arbeide med den grunnleggende ferdigheten lesing i alle fag. Tema for foredraget Hvordan kan systematisk

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Lise Helgevold 12.02.14 lesesenteret.no Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing, faget, undervisning og elevene Skape faste og forutsigbare rammer Etablere

Detaljer

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen NY GIV Akershus fylkeskommune 25. oktober 2011 Les mindre forstå mer Ann Line Elisabeth Tyrdal Gunnulfsen 2011 Les mindre - forstå mer Kl. 10.30 11.30 Lesing og skriving og læringsstrategier Kl. 11.30

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Sannsynlighet Trinn: 10 Tidsramme: 10 12 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader Begrepsforklaring A-Å Artefakter Artefakter er redskaper og gjenstander. Språk, økser, datamaskiner og slikkepotter er noen eksempler på artefakter. La elevene bruke artefakter i undervisningen der det

Detaljer

Vurdering for læring. Klasseromseksempler fra en lærer

Vurdering for læring. Klasseromseksempler fra en lærer Vurdering for læring Klasseromseksempler fra en lærer Velkommen til kurs! Mål: Jeg bruker vurdering systematisk i min undervisning Kriterier: Jeg pakker ut mål til mindre enheter Jeg lager kriterier for

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen

ÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen ÅRSPLAN Skoleåret: 2015-2016 Trinn: 4. Fag: Norsk Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse 34 35 Ordkunnskap Rettskriving Grammatikk

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

7.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 1

7.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 1 1 7.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 1 Eleven skal kunne: - bruke engelsk ordstilling og tegnsetting - velge læringsstrategier tilpasset formålet - bruke kilder - bruke hjelpemidler - vurdere eget arbeid og egen

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 21 FØRSKOLEDAG Onsdag 26.mai blir det avviklet førskoledag for de nye 1. klassingene. I år er det 22 elever som begynner i 1. klasse. På grunn av det høye elevtallet

Detaljer

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE MIN SMARTE IDÈ! SMARTERE ENERGI-KAMPANJEN 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE FRAMDRIFTSPLAN FOR SMARTERE ENERGI PÅ TRE DAGER... 3 SMARTDAG 1... 3 SMARTDAG 2... 3 SMARTDAG

Detaljer

Læringsstrategier og tilpasset opplæring

Læringsstrategier og tilpasset opplæring Læringsstrategier og tilpasset opplæring Læreren kan bruke læringsstrategier både for å styrke elevenes faglige utbytte og for å bevisstgjøre dem på hvordan de lærer å lære i faget. På den måten kan elevene

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad

Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad Studieteknikk for nybegynnere Basert på boka: 101 gode råd om studieteknikk av Vegard Molnes og Vidar Kjetilstad Håkon Tolsby 19.08.2014 Håkon Tolsby 1 Hvorfor studerer jeg? målet? Hvorfor ønsker jeg å

Detaljer