AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Bachelorutdanning i sykepleie
|
|
- Alexander Larsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Bachelrutdanning i sykepleie GRS10 Emnekde g navn/namn: BSS1B - Intrduksjn til sykepleiens funksjn g ansvarsmråde Sykepleiens faglige g vitenskapelige grunnlag (4 stp) Sykepleiefaget g yrkesgrunnlaget (6 stp) Eksamensfrm: Skriftlig eksamen under tilsyn Eksamensdat: Eksamenstid: Antall sider/antal sider: Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: 3 timer/timar 13 sider inkludert denne Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg: Jeanne Bge Merknader/merknadar: Ingen 1
2 POENGSKALA Maks 100 peng Bkstavkarakter A B C D E 0-39 F / Ikke bestått Sykepleiens faglige g vitenskapelige grunnlag (4 stp) > maks 40 peng Sykepleiefaget g yrkesgrunnlaget (6 stp) > maks 60 peng 2
3 Klargjøring av begrep / utrykk sm fte brukes i ppgavefrmuleringer Beskriv: Gjengivelse av eller frklaring på et prblemmråde, situasjn eller fenmen. Definer: Krt frklaring sm innbefatter det begrepet mhandler g g begrensning av dette Drøft: Betyr at du skal belyse saken / spørsmålet / prblemet allsidig, g se det hele fra ulike synsvinkler g frutsetninger. Ikke minst det siste kan være svært frskjellige hva angår persner, ressurser, nrmer g praktiske vilkår. Gjør rede fr: Frklaring med egne rd sm viser frståelse fr det en har lest / lært. Innebærer en viss tlkning sm gjør stffet til eget. Nevn: Oppregning av faktrer eller fenmen sm det spørres etter uten nærmere begrunnelse eller vurdering. Vurder: Betyr at drøftingen skal drøftes videre med hvedvekt på å se emnet i lys av nrmer / regler / prinsipper, slik at du tlker dem eller andre gjør det, slik den tradisjnelle g ffentlige tlkning til vanlig er. Å vurdere g ha meninger, men begrunne g ha mtfrestillinger. Sykepleiens faglige g vitenskaplige grunnlag (4 stp) = 40 peng 3
4 Oppgave 1 (40 peng) Gjør rede fr 3 sentrale mråder i Flrence Nightingales tenkning m sykepleie. SENSORVEGLEIING Kjernelitteratur Nightingale, F. (1997). Ntater m sykepleie. Universitetsfrlaget, s Sydnes, T. (2001). Centrale ideer i Flrence Nighringales sygeplejefilsfi. I: Birkelund, R. Omsrg, kald g kamp. Persner g ideer i sygeplejens histrie. Gyldendal, København. (Kpi av artikkel i kmpendium Sykepleie 1 sm kan kjøpast på Studia bkhandel, Haukeland universitetssjukehus) Martinsen, K., Wærness, K. (1991). Pleie utan msrg, Pax Mment I denne ppgåva kan studentane velje å ta utgangspunkt i ei heil rekkje mråder sm Nightingale engasjerte seg i. Studentane kan velje mråder frå kva litteratur sm helst. Mange vil truleg velje Nightingale 1997/1860: sm kjernepensum. Der står det m: a. Støy (83-96) b. Variasjn (side ) c. Inntak av mat (side ) d. Kva slag mat (side ) e. Seng g sengklede (side ) f. Lys (side ) g. Reine rm g reine veggar ( side ) h. Persnleg reinsemd (side ) i. Når alle masar m håp g stadig gir gde råd (side ) j. Observasjn av sjuke ( ). Nkn studentar vil kanskje leggje større vekt på Nightingale sin filsfi, slik den vert presentert i artikkelen til Sydnes (2001): 4
5 MOMENT: Nightingales religiøse filsfi (s ): Prøvde å sameina religin g vitskap. Tente Gud ved å tena medmenneske/strsamfunnet g skape himmel på jrda. Det kan sjå ut fr at h meinte sjukehusa skulle vera slike himmelske stader Nightingale g victrianismen (s. 84) N. braut med viktriansk skepsis mt evangelisk vekking. H følte ein slags åndeleg vekking g hadde eit brennande ynskje m å frandra samfunnet. Inspirert av unitarane (s ) Kritiske til treenigheten av Gud, den heilage ande g Kristus sm menneske. Praktisk mralsk syn på det kristne livet. Støtta idear frå den franske revlusjnen. Sjølv m N. var inspirert av unitarane var h gså kritisk til at dei ikkje hadde vre i stand til å gjera Gud meir menneskeleg. Lidenskapleg statistikar (s ) Brukte statistikk fr å ppnå ssiale refrmer. H trudde Gud rganiserte tilværet i pakt med statistiske lver. Nightingale sm helserefrmatr (s ). Grunnla mderne sjukepleie 1860 Mderne sjukepleie vaks på mange vis ut av Sanitatin Mvement (SM). N. var ein av pinerane i SM. SM arbeidde fr sanitære refrmer sm tilførsel av reint vatn, avlaupssystem, betre bustader, mr/barn helsestasjnar sv. i fattige arbeidarbydelar. Hygiene blei det sentrale mdreiingspunktet. Kritisk til mikrbeteri frdi slike tankemåtar la fr lita vekt på miljøet sm gjrde flk sjuke. Var kritisk til legestanden sm var så pptekne av smittsame sjukdmmar g så lite pptekne av det ssiale miljøet sm gjrde at flk blei sjuke. Kva sjukepleie er/ikkje er (s. 91) 5
6 Bka Ntater m sjukepleie er på mange vis uttrykk fr den praktiske anvendelsen av N. sin filsfi. Sanitær sjukepleie (s ) Fundamental frskjell på sjukepleie g medisin; Sjukepleie skal spela på lag med naturen g Gud sine lver. Sjukepleie er å endre tilhøve sm fører til sjukdm g liding + vera kvalifisert, sjølvstendig assistent ved medisinsk behandling. Sjukepleie skulle vera eit sjølvstendig fag sm mfatta både åleie av sjuke + helsemisjnæring/helserefrmasjn. Sjukepleie sm kunst (s ) N. meinte sjukepleie er kunst g vitskap i sin anvendelse av sanitære prinsipp. Sjukepleiekunsten skulle ikkje knytast til ei bestemt trusretning. ELLER Oppgave 2 Gjør rede fr Kari Martinsens msrgstenkning (40 peng). SENSORVEGLEIING Kari Martinsen er sjukepleiar, histrikar g filsf. H er kritisk til mderne, tekniske måter å frhalde seg til krppar/menneske på. H argumenterer fr at msrg er grunnleggande i menneskeleg tilvære. I Knutstad (2010) har Herdis Alvsvåg gjrt greie fr nkre sentrale trekk i Martinsen si msrgstenkning. Kjernelitteratur Alvsvåg, H.: I: Knutstad, U. (2010). Sentrale begreper i sykepleie. Sykepleiebken 2, Akribe, s Martinsen, K., Wærness, K. (1991). Pleie uten msrg. Pax Mment Kva er msrg: Fellesskap g avhengighet (s ) Me kan ikkje tenkja ss tilværet utan andre, sm familie, vennar sv. Mennesket er med andre rd relasjnelle skapningar på gdt g vndt. 6
7 Omsrgens treenighet (s ) Relasjnell: Alltid minst t partar. Praktisk: Viser msrrg i knkrete handlingar. Mralsk: Måten me utfører arbeidet på g måten me er til stades i relasjnen på. Faglig msrgsarbeid (s ) Mest aktuelt når menneske ikkje er sjølvhjelpt. Krev fagkunnskap, ferdighetar g rganisering. Pleie g msrg (s. 422) Omsrg er eit allment begrep. Pleie er eit spesifikt begrep. Frhldet mellm msrg g egenmsrg (s ) Filsfisk står msrg g eigenmsrg langt frå kvarandre. Eigenmsrgstenking: Knytt til frie, uavhengige individ. Omsrgstenking: Knytt til førestillingar m avhengige individ. Martinsen si msrgstenking er på mange vis ein kritikk av eigenmsrgstenking. Suverene livsytringer (s. 424) Martinsen argumenterer fr at åpenhet, barmhjertighet, tillit, håp g kjærleik er suverene livsytringar. Suverene frdi dei er utanfr vår kntrll. Gitt med skaparverket. Faglig skjønn (s ) Tyding av pasientar sine verbale g nnverbale utsegn. Faglærte pleiarar kan tyde/skjønne på andre måtar enn ufaglærte. Skjønn er sentralt i kvardagslivet gså. Skjønn vert utøvd når det ikkje fins eksakte lver g reglar. Dømmekraft, innsikt g frstand. Vurderingar, avvegingar. Omsrg g samfunnskritikk (s ). Prblematiserer kapitalisme, psitivisme g msrg. Kven vil sjukepleiar hjelpe undertrykte g svake eller medisinsk interessante pas.? Alle kan ikkje reparerast. I samband med Martinsen sin samfunnskritikk kan det vera aktuelt å trekkje inn Martinsen g Wærness (1991) sin samfunnskritikk slik den er frmulert i Pleie uten msrg: Her vert det skrive m tendensen til at dei sm sm treng mest msrg får minst g m at dei minst glamrøse ppgåvene vert verlete til underrdna pleiepersnell. Den heilskaplege msrg sm sjukepleiar framhevar verdien av, fins ikkje (s. 8-9). 7
8 Bka prblematiserer tilhøvet mellm familiemsrg g ffentleg msrg (s ) g klasseskilja i helsesektren (s ) g diskuterer felles grunnutdanning fr alle frmer fr helsepersnell sm ein veg ut av dilemma (s ). I Pleie utan msrg brukar Martinsen g Wærness histrisk materiale til å kaste lys ver prblemstillingar i sjukepleia i vår tid, g det er eit pluss m studentane viser slik innsikt. Det vert ikkje frventa at studenten kan gjere greie fr Kari Martinsen sine inspirasjnskijelder (Alvsvåg s ), men det er sjølvsagt et pluss dersm studentar gjer det. 8
9 Sykepleiefaget g yrkesgrunnlaget (6 stp)= 60 peng Oppgave 3 Hygiene (30 peng) Gjør rede fr hvrdan sykepleier kan hindre smitteverføring til pasienter. SENSORVEGLEIING Kjernelitteratur Kristffersen, N. J., Nrtvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2005) Grunnleggende sykepleie Osl, Gyldendal akademisk, kap. 13. Gjør rede fr hvrdan sykepleier kan hindre smitteverføring til pasienter. En gd persnlig hygiene reduserer bakterieveksten på hud g hår. Dette fører til mindre spredning av egne bakterier til mgivelsen. Håndhygiene er regnet sm det viktigste enkelttiltaket fr å frebygge kryssinfeksjner i helseinstitusjner. Det er en klar sammenheng mellm håndhygienefrekvensen hs persnalet g frekmst av sykehusinfeksjner. Frutsetning fr en gd håndhygiene er at hendene er frie fr ringer, klkker g armbånd. Neglene skal være krte g fri fr neglelakk. Huden skal hldes hel. Sår g rifter dekkes med bandasje g hansker benyttes. Hånddesinfeksjn er førstevalget når hendene er synlig rene. Håndvask når hendene er synlig frurenset. Gjennmføring mellm hver pasient, alltid før g etter en prsedyre. Hansker skal alltid benyttes i prsedyrer sm innebærer kntakt med slimhinner, urin, avføring, bld, ppkast g sårsekret. Hansker skal tas av etter en prsedyre g håndhygiene skal utføres. Sår eller rifter i ansikt eller på hender skal bansasjeres Hår g skjegg skal være rent Langt hår skal settes pp Smykker, ringer, armbånd, piercing i ansikt skal ikke frekmme i arbeidssituasjnen 9
10 Arbeidsdrakt erstatter bruken av eget tøy g skal ikke brukes utenfr institusjnen. Denne skal skiftes daglig g når den er synlig tilsølt. Skker brukes dersm sken ikke dekker hele ften. Stellefrakk brukes ved stell av pasienter g skal være pasientbunden. Standardtiltakene sm kan verne pasienten, persnalet g mgivelsene mt smitte. Håndhygiene Hansker Munnbind, åndedrettsvern, øyebeskyttelse, visir Stellefrakk, beskyttelsefrkle Pasientutstyr Miljøkntrll Tekstiler Tiltak fr å beskytte persnalet Pasientplassering Oppgave 4 Gjør rede fr faktrer sm kan påvirke søvn g hvile (30 peng). SENSORVEGLEIING Kjernelitteratur Bastøe, L-K. & Frantsen, A-M.(2005) Behvet fr søvn g hvile. I: Kristffersen, N.; Nrtvedt, F. Skaug, E-A. Grunnleggende sykepleie. Osl. Gyldendal Akademisk Waagø, K. & Skaug E-A.(2005) Aktivitet. I: Kristffersen, N.; Nrtvedt, F. Skaug, E-A. Grunnleggende sykepleie. Osl. Gyldendal Akademisk Anbefalt litteratur: Bachmann, M. & Lindhardt, J.(2004) Søvn g hvile. I: Mekki, T. E. &Pedersen, S. Sykepleiebken 1. Grunnleggende sykepleie. Osl. Akribe
11 Erfaringsmessig vet vi at det er en rekke frhld sm påvirker søvn g hvile. Søvnvaner Med søvnvaner menes det persnlige handlingsmønsteret et menneske gjentar hver kveld g i samme rekefølge før det svner. Det er viktig å være klar ver at fr enkelte pasienter er vanene vesentlig når det gjelder søvn. Vaner dreier seg m regelmessighet Nen barn er avhengige av eventyr eller at nen sitter sammen med dem til de har svnet. Å ppretthlde bestemte leggerutiner i sykehus hjelper barnet til å re seg før det svner. Hva vksne gjør fr å ppnå følelsen av trygghet g velvære, er trlig både persnlig g kulturelt betinget. Nen fretrekker å gå en krt spasertur, andre å lese en bk eller løse kryssrd. Intervjuer med friske eldre mennesker har avdekket behv fr regelmessighet. Det kan gjelde tidspunktet en legger seg g står pp på, valg av seng, m en sver alene eller sammen med andre. Dette kan føre til at det kan være vanskelig fr pasienter å sve ved innlegging i sykehus. I en travel sykehushverdag er det dessverre lett fr sykepleieren å glemme å ta hensyn til den enkelte pasients vaner. Stress g ur Det er nrmal at vi daglig utsettes fr g reagerer på ulike stresspåvirkninger. Det er nrmale reaksjner sm regnes sm et gde. Det er reaksjnen på slike stresspåvirkninger sm setter ss i stand til å mestre små g stre belastninger i livet. I perider med mye stress, sm ved sykdm, kan vi frbigående ppleve søvnprblemer, sm påvirker varigheten av sykdmsperiden. Disse søvnprblemene frsvinner ftest når situasjnen sm har frårsaket stresspplevelsen, er ver. Det er når stresspåvirkningen blir fr str til å kunne mestres at mer alvrlige søvnprblemer utvikles g kan bli langvarige. Lyder g støy Nightingale uttalte i 1859 at sykepleierens viktigste mål er å unngå å vekke pasienter. Hvisking i sykehus avdelinger kan føre til økt angst hs pasienter. Det er viktig å merke seg at pasienter uttaler at de våkner ftere av lyder framkalt av persnalet, enn av lyder fremkalt av ulike mnitrer g maskiner sm dråpetellere, surstffapparater, respiratr g liknende. Allikevel, er det ikke vanskelig å tenke seg at støy i en institusjnsavdeling m natten vil kunne frårsake søvnprblemer hs pasienter. Uregelmessig arbeidstid, dag- g nattarbeid Mange mestrer skiftarbeid gdt år etter år. Det har likevel vist seg at søvnprblemer er vanlig i perider med nattarbeid. Prblemet ved nattarbeid er primær knyttet til det faktum at en endrer søvn-våken-syklusen uten at den bilgiske klkken endres, g uten at samfunnet ellers endrer døgnrytme. Hvis en bare arbeider m natten, kan den bilgiske klkken påvirkes. Men nattarbeid vil alltid avbrytes av dager med fri, g skiftarbeid vil alltid variere 11
12 med vakter på andre tider på døgnet. På slike dager vil en igjen gå tilbake til å sve m natten. Nattarbeid medfører at en spiser m natten. Om natten skiller ikke magen ut den samme mengden enzymer g magesaft sm den gjør m dagen. Frdøyelsen av maten kan derfr bli et prblem sm kan hindre rlig g avslappende søvn på dagtid. Ssiale frpliktelser sm å hjelpe barna til å kmme til sklen, g mtta dem når de kmmer fra sklen, kan gså hindre at den sm har nattevakt får tilstrekkelig med søvn. Støyen fra mgivelsene er større m dagen enn m natten. Dette kan gjøre det vanskelig å sve. Blir søvnen på dagtid fr krt, vil det blant annet kunne medføre økt irritabilitet, rastløshet g tretthet sm tegn på søvnunderskudd. Det kan igjen føre til en pplevelse av nedsatt helse g velvære, sm vil kunne virke inn på arbeidsinnsatsen g årvåkenhet m natten. Fr mange mennesker ppleves nattarbeid så belastende at de må søke seg arbeid på dagtid. (Ekstra peng dersm studenten skriver m individuelle døgnrytmen g samfunnsbestemte døgnrytmen. Disse punktene finnes i Bachmann g Lindhard (2004) g ble krt mtalt under frelesningen) Den individuelle døgnrytmen Alle mennesker er under innflytelse av bilgiske rytmer såkalte cirkadiske rytmer. Mange krppsfunksjner varierer med tiden etter et bestemt mønster. Det dreier seg fr eksempel m søvn- g våkentilstander, krppstemperaturen g hrmnprduksjnen. Samfunnsbestemte døgnrytmen: Samfunnet er et 24-timers samfunn, g man er derfr nød til å plassere både aktivitets- g hvileperider innenfr disse 24 timer. 12
Klargjøring av begrep / utrykk som ofte brukes i oppgaveformuleringer
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Bachelrutdanning i sykepleie GRS11 Emnekde g navn/namn: BSS1B - Intrduksjn til sykepleiens funksjn g ansvarsmråde
DetaljerAVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Bachelorutdanning i sykepleie
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Bachelrutdanning i sykepleie GRS11 Emnekde g navn/namn: BSS1B - Intrduksjn til sykepleiens funksjn g ansvarsmråde
DetaljerFLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi
FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler
DetaljerBeregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE
Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll
DetaljerHøringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge
Høringsinnspill fra SklePrffene i Frandringsfabrikken til Inkluderende felleskap fr barn g unge Frandringsfabrikken er et kunnskapssenter, sm innhenter erfaringer g råd fra barn rundt i Nrge m hvrdan skle
DetaljerBiologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende
Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...
DetaljerRAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012
RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.
1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA
DetaljerMål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer
Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har
DetaljerLokal læreplan RLE, Huseby skole. 8. trinn
Lkal læreplan RLE, Huseby skle 8. trinn Kristendm Bibelen Hva slags bk? Å finne fram Frhldet mellm Bibelens t deler Prfetene Prtest g håp Fra Nrges religinshistrie Fra refrmasjnen til vår tid Fra katlsk
DetaljerSkal gjøre. - Gjør oppgave 1-6 s Gjør oppgave 1, 2 og 4 s Gjør oppgave 1,2,3,5 og 7 s Gjør oppgave 1-3 s. 139
LÆRINGSMÅL Navn: - Vite hva slags bk Bibelen er - Vite hvrdan du finner fram i Bibelen - Kunne si ne m Det gamle testamentet - Kunne si ne m Det nye testamentet - Kunne si ne m Bibelens betydning innenfr
DetaljerRapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid
Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene
DetaljerLEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE
LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Bachelorutdanning i sykepleie GRS10 Emnekode og navn/namn: BSS1B - Introduksjon til sykepleiens funksjon
Detaljer1 Om forvaltningsrevisjon
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerTrivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.
Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling
DetaljerInnledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt
Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen
DetaljerTrinn vedlegg 11: Det utsatte barnet
Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Signaler m at ne er galt Mange barn sm er utsatt fr seksuelle vergrep ønsker eller klarer ikke å frtelle m dette til andre. Dette skyldes fte str grad av ljalitet g/eller
DetaljerSaksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:
Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje
Detaljer«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare
«Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning
Detaljer«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER
«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,
DetaljerÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA
ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerForebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte
Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015
HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7
DetaljerDet Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU
Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen
DetaljerUtkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon
Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,
DetaljerStudenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:
Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave
DetaljerNovember 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune
Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...
DetaljerMona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar
Mna Sigvartsen Haugen Barns trivsel vksnes ansvar «Alle barn skal ppleve en gd hverdag hver dag!» Barnehagen skal tilby alle barn under pplærlingspliktig alder et msrgs- g læringsmiljø til barnas beste
DetaljerUniversitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap
Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,
DetaljerÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.
ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider
DetaljerRetningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014
Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...
DetaljerTil alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.
Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner
DetaljerFOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer
FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga
DetaljerHELT FRIVILLIG BERGEN
HELT FRIVILLIG BERGEN Kirkens Bymisjn i Bergen har i dag ver 250 frivillige sm arbeider ved ulike virksmheter. Sammen vil vi jbbe fr å virkeliggjøre bymisjnens visjn m at alle mennesker i byen skal erfare
DetaljerVERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»
VERDIGRUNNLAG Strhamar videregående skle PLUSS «Prfesjnalitet g læring gjennm tydelige strukturer g utviklende samarbeid» Strhamar videregående skles verdigrunnlag Strhamar videregående skle er en skle
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING.
TILTAKSPLAN MOT MOBBING. LI SKOLES OVERORDNEDE MÅL: Vi ønsker en skle med trivsel g trygghet fr alle. Skal dette kunne gjennmføres, må alle: Være med på å skape et psitivt g trivelig miljø. Ta avstand
DetaljerHva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.
Hva kan læreren gjøre fr å skape psitive erfaringer hs de krppsøvingsusikre elevene på mellmtrinnet? av Maren Clausen Kandidatnr. 148 Veileder: Inger Marie Vingdal, Krppsøving Bachelrppgave i GLU 1-7 G1PEL3900
DetaljerKvalitet på innhald i elektroniske meldingar
Kvalitet på innhald i elektrniske meldingar Meldingsutveksling mellm kmmune g helseføretak Skei 08.11.14 - Oddmund Nytun g Anita Slvang Prsjekt i regi av Mål : Heve kvaliteten på innhaldet i meldingane.
DetaljerS T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5
S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande
DetaljerSTORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning
DetaljerOppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008
Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering
DetaljerSensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014
Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på
DetaljerHåndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015
Håndhygiene g fingerringer Nrsk frening fr Sterilfrsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Mette Fagernes Flkehelseinstituttet, Enhet fr smittevern i helseinstitusjner Dispsisjn Håndhygiene vårt viktigste
DetaljerÅrsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o
Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet
DetaljerTilbakemelding fra Fysioterapeutene
Tilbakemelding fra Fysiterapeutene Først vil vi understreke at vi stiller ss svært psitive til kmmunens helsehusprsjekt. Våre nåværende lkaler har flere uhensiktmessige egenskaper g grunnleggende mangler
DetaljerÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015
ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 g 2015 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER 1 1. Presentasjn Slbergtunet barnehage er en av 7 kmmunale barnehager i Ås kmmune. I våre barnehager har vi en felles
DetaljerPEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015
PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.
DetaljerVi fryser for å spare energi
Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen
DetaljerRamsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter
Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.
DetaljerStandard for omsorg og behandling ved livets slutt
Standard fr msrg g behandling ved livets slutt Utarbeidet fr Helse g msrg i Asker kmmune 2017 September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen Kreftkrdinatr Anne Eriksen Askerpsten nummer 4, juni 2015 Kreftkrdinatr
DetaljerSportslig satsning 2015:
Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig
Detaljer«Et godt midlertidig hjem» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere
«Et gdt midlertidig hjem» Kmpetanseutviklingsprgram i mttak fr enslige mindreårige asylsøkere Innledning Versjn: 24.05.2018 Dette er et kmpetanseutviklingsprgram utviklet av RVTS Sør. Prgrammet er fr ansatte
DetaljerKompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020
Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN
HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie
DetaljerENDELEG TILSYNSRAPPORT
ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kmmunen sm barnehagemynde - barnehagelva 8, barnehagelva 18 g Frskrift m midlertidig g varig dispensasjn fra utdanningskravet fr styre g pedaggisk leder 1. Hjartdal kmmune 21.05.14
DetaljerOversikt. En lykkelig start. hva er spielmeyer-vogt? i et familieperspektiv. Egil Rian Ektemann til Vigdis Far til Henning og Linn Sophie
Før vi starter Presentasjnsfrm / Frelesningsmetde: Egil Rian Ektemann til Vigdis Far til Henning g Linn Sphie Interesseplitisk Mest freningsarbeide g habilite Freleser i et familieperspektiv. Barnevernspedagg
DetaljerHvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende
Hvem er barnehagen til fr? Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt, utviklende Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende Har vi gjrt dagen trygg, mrsm g utviklende fr alle barn? Har vi skapt et gdt sted å
DetaljerÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 INNHOLD SANDEFJORD KOMMMUNE 1 INNHOLD 1. Presentasjn av barnehagen 2 2. Barnehagens verrdnede mål 3 3. Rammeplan fr barnehager - Danning
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune
Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund
DetaljerYoung Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013
Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager
DetaljerSATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 00455-3 Arkivnr. 523 Saksh. Haaland, Marianne Saksgang Yrkespplæringsnemnda Opplærings- g helseutvalet Fylkesutv Møtedat 02.02. 08.02. 23.02. - 24.02.
DetaljerBoligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune
Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,
DetaljerBelbinrapport Samspill i par
Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt
DetaljerSTATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006
STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst
DetaljerStudieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede
HBV Fakultet fr helsevitenskap Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Kull 2014 høst slagbehandling g rehabilitering av 15 studiepeng HBV Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus
DetaljerStudieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede
HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Vår 2013 slagbehandling g av hjerneslagrammede 15 studiepeng HiBu Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud
DetaljerAsk barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på
Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,
DetaljerVeileder til arbeid med årsplanen
Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele
DetaljerOVERORDNET RUTINE FORANKRET I HMS RETNINGSLINJER FOR ØYER KOMMUNE FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER MOT ANSATTE
Øyer kmmune Persnalhåndbka OVERORDNET RUTINE FORANKRET I HMS RETNINGSLINJER FOR ØYER KOMMUNE FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSLER MOT ANSATTE INNHOLD A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m
DetaljerVOLD I NÆRE RELASJONER
VOLD I NÆRE RELASJONER HANDLINGSPLAN del 1 barn/unge RØYKEN KOMMUNE 2015 Hvr begynner jeg? 0-tleranse mt vld Vedtatt av kmmunestyret 18. juni 2015 Vld i nære relasjner 19.06.2015 1 Innhld 1 Innledning...
DetaljerVurderingskriterier: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 31 Sensur: Se Forskrift om opptak, studier og eksamen, 30
Hjemmeeksamen Gruppe Studium: Bachelr i markedsføring Bachelr i markedsføring g salgsledelse Emnekde/navn: MVB3100 Merkevarebygging Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdat/tid: 22.09.14 klkken 09:00
Detaljer9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV
9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like gdt vern av sitt miljø sm arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder fr skleveien, turer/arrangement i sklens
DetaljerForside. Eksamen i protetikk og bittfunksjon for 9. semester. Oppgave
Frside Eksamen i prtetikk g bittfunksjn fr 9. semester Kull H-14 30. nvember 2018 Oppgaven består av 20 spørsmål Samlet pengsum fr hele ppgaven er 101 peng Ved hvert delspørsmål angis antall ppnåelige
DetaljerKultur- og Oppvekstutvalet sak 30/16 BARNEHAGAR PLAN MOT KRENKANDE ÅTFERD OG MOBBING I SKJÅK. Glede og tryggleik gjer meistring
Kultur- g Oppvekstutvalet 11.10.2016 sak 30/16 BARNEHAGAR I SKJÅK PLAN MOT KRENKANDE ÅTFERD OG MOBBING Glede g tryggleik gjer meistring Innhald 1.0 STYRINGSDOKUMENT OG BAKGRUNN... 3 Barnehagelva... 3 Rammeplan
DetaljerForord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s.
TANKEKORS: Det er ikke krisen, ulykken eller srgen sm er prblemet. Det er mestringen sm vil være avgjørende fr m pplevelsen vil skape helsemessige prblemer på sikt. INNHOLD: Frrd s. 2 Målsetting s. 3 Beredskapsgruppe
DetaljerÅrsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart
Årsplan med læringsmål KIDSA Øvsttun 2015-2016 Innhld 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedaggiske plattfrm Kidsa barnehager pedaggiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET
Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Valg, ansvar g utfrdringer Uke Drøfte etiske spørsmål knyttet Ulike måter å tenke m rett g til menneskeverd g galt/etiske tenkemåter; Hrisnter 9; Kap.1. Skriftlig prøve. menneskerettigheter, likeverd knsekvensetikk,
DetaljerLOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE
LOKAL ÅRSPLAN FOR 2018 raus engasjert - kmpetent - reflektert 1 INNHOLD 1. Frrd s 3 2. Barnehagens verdigrunnlag s 3 Pedaggisk grunnsyn Visjn Kjerneverdier 3. Barnehagens frmål g innhld s 5 Omsrg Lek Læring
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mt mbbing Stavanger Kristne Grunnskle 1 Hva er mbbing? Definisjn: Mbbing er når en persn gjentatte ganger blir utsatt fr fysisk eller psykisk mishandling. Mbbing er gjentatt negativ eller
DetaljerPrøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK
1 Prøve i mikrbilgi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.frsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1. Velg riktig alternativ (kryss av et rett svar) ttalt 3 peng a. En infeksjn innebærer at fremmede
DetaljerEt godt sted å lære et godt sted å være
LEVANGER KOMMUNE NESSET UNGDOMSSKOLE 7600 LEVANGER Tlf: 74 53 60 00 E-mail: nesset-us@levanger.kmmune.n Nesset ungdmsskle Et gdt sted å lære et gdt sted å være - 1 - Opplæringslven 1-2 siste ledd : Alle
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerSamfunnsviternes kommunikasjonsplattform
Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS10 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende
DetaljerENGASJERE GENERASJON Y
ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE
1 HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE - Fr elever g ansatte ved Lambertseter skle 2015-2016 På Lambertseter skle er vår målsetting at alle elever g ansatte pplever et gdt psykssialt
DetaljerUNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 105 - Grunnkurs i prgrammering Eksamensdag: Onsdag 7. juni 1995 Tid fr eksamen: 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:
DetaljerHøringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal
Til Samhandlingsdirektør St. Olavs Hspital Trndheim 10. februar 2015 Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk fr Lunge- g arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal Vi er verrasket ver at St. Olavs Hspital har
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ A10 Åse Berit Hoffart
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/00035 430 A10 Åse Berit Hffart ORIENTERING - KOMPETANSEUTVIKLING I BARNEHAGENE 2007-2010 RÅDMANNENS FORSLAG: Kmpetanseutvikling, barnehagene
DetaljerPLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET
Høgsklen i Sørøst-Nrge Telemark Praksis i utlandet 2017 PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET BARNEHAGELÆRERUTDANNING Innhld PRAKSIS 3. STUDIEÅR -HØSTSEMESTERET... 3 Praksis i utlandet... 3 Innledning... 3 Oppgaver
DetaljerLovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune
Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser
DetaljerDELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3
HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...
DetaljerStikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.
1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene
DetaljerBrinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]
Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :
DetaljerÅrsplan for 2015/16 1
Årsplan fr 2015/16 1 Årsplan: 2015-16 Visjn: Barn sm blmstrer. Vi vet at barn uttrykker seg på frskjellige måter, derfr har vi tr på en pedaggikk hvr barnet lærer g pplever med alle krppens sanser. Mål:
DetaljerKYRKJELEG FELLESRÅD. Innkalling til møte i Fellesrådet KYRKJEVERJA I KVAM VEL M Ø T T! Til medlemene i Kyrkjeleg fellesråd i Kvam
KYRKJELEG FELLESRÅD KYRKJEVERJA I KVAM Til medlemene i Kyrkjeleg fellesråd i Kvam Pstadresse: Nrheimsund kyrkje, Pstbks 39, 5601 NORHEIMSUND E-mail: kyrkjeverje@kvam.kyrkjer.net Telefn: 56 55 17 45 Bankgir:
Detaljer