Standard for omsorg og behandling ved livets slutt

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Standard for omsorg og behandling ved livets slutt"

Hildur Sivertsen
5 år siden
Visninger:

1 Standard fr msrg g behandling ved livets slutt Utarbeidet fr Helse g msrg i Asker kmmune 2017 September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

2 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

3 Askerpsten nummer 4, juni 2015 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

4 Kvalitetsfrum ktber 2015 Agenda: Hvrdan få til en gd avslutning der det er planlagt at bruker skal dø hjemme? Hva skal til fr å få det til? ressurser samhandling invlverte planlegging tilgang på medisiner Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Knklusjn Knkluderte med å nedsette en gruppe sm jbbet videre med å lage en veileder fr hjemmedød, hvr alle dkumenter vedrørende tema er samlet i ett dkument.

5 Knklusjn Knkluderte med å nedsette en gruppe sm jbbet videre med å lage en veileder fr hjemmedød, hvr alle dkumenter vedrørende tema er samlet i ett dkument. Gruppen består av: Maria Hagen Olsen - mellmleder sne sør Lill Ann Trnslien Kreftsykepleier sne sør Ninette Strand sykepleier sne øst Kathrin Rmsle intensivsykepleier FST Mari Ranneberg Nilsen, intensivsykepleier, rådgiver Anne Eriksen kreftkrdinatr Kreftkrdinatr Anne Eriksen

6 "Hvrdan mennesker dør, frblir sm viktige minner hs dem sm lever videre. Både av hensyn til dem g til pasienten, er det vår ppgave å kjenne til hva sm frårsaker smerte g plager, g hvrdan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det sm skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller frbli sm uuthldelige erindringer sm frhindrer veien gjennm srg." Kreftkrdinatr Anne Eriksen (Cicely Saunders)

7 Standardens innhld er basert på: Palliasjn i kreftmsrgen-handlingsprgram. Hspicefilsfiens verdigrunnlag I FNs erklæring m den døendes rettigheter (se vedlegg 1) Nasjnale faglige råd fr lindrende behandling i livets sluttfase. September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

8 Sentrale begreper Livets sluttfase «Når det er verveiende sannsynlig at gjenværende levetid er betydelig begrenset, fte definert sm uker eller dager» (NFPM g NPF, 2016). Døende Med døende «frstås at pasienten vil dø i løpet av krt tid, det vil si i løpet av timer eller få dager» (NFPM g NPF, 2016). Kreftkrdinatr Anne Eriksen

9 Pallliasjn September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

10 Utdrag fra innledning til standarden av kmmuneverlege Meera Grepp Hjemmesykepleien er sentral i å kunne tilrettelegge fr en verdig hjemmedød i samarbeid med fastlegen g med støtte fra spesialisthelsetjenesten. Hjemmesykepleie har høy kmpetanse på mange mråder. Vi håper at denne standarden vil bli et gdt verktøy g bidra til ytterligere kmpetanse i arbeidet med å følge en bruker g de pårørende gjennm dødsprsessen. Meera Grepp. Kmmuneverlege, 19. september 2016 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

11 Kvalitetshåndbken kvalitetsmål 14 «Brukeren får lindring g en verdig livsavslutning i trygge g rlige mgivelser». September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Dette frutsetter at hjemmesykepleien: rganiseres med fkus på å invlvere nødvendig kmpetanse g sørger fr tverrfaglig samarbeid rundt bruker Dette ppnås ved at den ansatte: viser respekt g tleranse,

12 Dette frutsetter at hjemmesykepleien: rganiseres med fkus på å invlvere nødvendig kmpetanse g sørger fr tverrfaglig samarbeid rundt bruker Dette ppnås ved at den ansatte: viser respekt g tleranse, uavhengig av menneskets religin, livssyn g kultur lytter til brukers g pårørendes ønsker, behv g interesser pririterer arbeidstiden riktig, g følger prsedyrer g rutiner har gd kjennskap til g samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere har gd kmmunikasjn med bruker g pårørende bidrar til at bruker få en verdig livsavslutning ved at individuelle behv blir ivaretatt tar ansvar fr avslutningssamtale g evaluering med pårørende Kreftkrdinatr Anne Eriksen

13 Målgruppen fr standarden Målgruppen fr standarden er helsepersnell sm arbeider i Helse g msrg i Asker kmmune. Standarden skal sikre at alle døende brukere skal få en lik g kvalitativ gd behandling, uavhengig av diagnse g hvilken sne eller institusjn bruker tilhører. September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

14 Våre ulike pasientfrløp Kreft Krnisk rgansvikt Hvr i sykdmsfrløpet er pasienten? Alderdm, demens September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Samarbeidspartnere Bruker g pårørende Kreftkrdinatr Hjemmesykepleien Primærkntakt FST med kreftsykepleiere Fastlegen Palliative team fra

15 Samarbeidspartnere Bruker g pårørende Kreftkrdinatr Hjemmesykepleien Primærkntakt FST med kreftsykepleiere Fastlegen Palliative team fra spesialisthelsetjenesten Lindrende enhet g Søndre Brgen Dagtilbud g sengepst på Hspice Lvisenberg Saksbehandlere Fysi g ergterapeut September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

16 Litt m Standarden September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Innhld Tegn på at bruker er døende Kmmunikasjn med bruker g pårørende Barn g ungdm sm pårørende Åndelig g eksistensiell støtte Plagsmme symptmer Smerte Kvalme Pustebesvær g

17 Innhld Tegn på at bruker er døende Kmmunikasjn med bruker g pårørende Barn g ungdm sm pårørende Åndelig g eksistensiell støtte Plagsmme symptmer Smerte Kvalme Pustebesvær g surkling Angst, ur g terminal delir Munntørrhet - ernæring g væsketilførsel Eliminasjn Sengeleie med «det gde stellet» Når døden inntreffer September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

18 Oppbygging av standarden 1. Beskrivelse av symptmer g tilstander 2. Mål fr hva vi vil ppnå 3. Frslag til tiltak fr å nå målet 4. Anbefalte verktøy Nen av mrådene beskrevet i standarden gjelder siste fase av livet (timer g dager), mens andre mråder gjelder siste leveuker. September 2018 Kreftkrdinatr Anne Eriksen

19 Eksempel: Smerte Smerte er det symptm både bruker g pårørende frykter mest. Smerte er en subjektiv pplevelse sm kan utrykkes både verbal g nnverbalt, g det er helsepersnellets ansvar å bservere g tlke brukers utrykk fr smerte. Enkelte brukere kan gså unnlate å rapprtere smerte. Nn verbale tegn på smerte kan være grimaser, ur g mtstand mt frflytning. Smertebehandling er selve hjørnesteinen i lindrende behandling. Gd smertebehandling kan bidra til å unngå sekundærprblemer sm angst g ur, pusteprblemer, kvalme g søvnprblemer. Vellykket smertebehandling krever systematisk, tverrfaglig tilnærming, både i diagnstikk g behandling g man anbefaler derfr bruk av standardiserte kartleggingsverktøy Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Mål - Tiltak - Anbefalte verktøy Mål : Bruker er best mulig smertelindret Tiltak Brukers smerter kartlegges frtløpende Resultater av kartleggingen frmidles til

iverksatte tiltak Vi legger til rette fr ikke-medikamentelle metder fr smertelindring (berøring, stillingsendringer, massasje, bevegelse, musikk, varmepute med

20 Mål - Tiltak - Anbefalte verktøy Mål : Bruker er best mulig smertelindret Tiltak Brukers smerter kartlegges frtløpende Resultater av kartleggingen frmidles til legen g dkumenteres i Gerica Det utarbeides en plan fr smertebehandlingen med faste besøk gjennm hele døgnet i samarbeid med lege Observer g dkumenter effekt av iverksatte tiltak Vi legger til rette fr ikke-medikamentelle metder fr smertelindring (berøring, stillingsendringer, massasje, bevegelse, musikk, varmepute med mer) Anbefalte verktøy: ESAS skjema Smertekart - krppskart MOBID 2 skjema, til brukere med kgnitiv svikt Medikamentskrin - flytskjema smerter Kreftkrdinatr Anne Eriksen

21 Implementering Prsjekt pågår nå Ressurssykepleiere i Vestre Viken ressurssykepleiernettverk Gd erfaring med implementering av Medikamentskrin Prsjekt avsluttes i Desember 2018 Kntinuerlig arbeid med å ppretthlde g øke kmpetansen Livets siste dager?? Kreftkrdinatr Anne Eriksen

Like dokumenter

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker