Klargjøring av begrep / utrykk som ofte brukes i oppgaveformuleringer

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Bachelrutdanning i sykepleie GRS11 Emnekde g navn/namn: BSS1B - Intrduksjn til sykepleiens funksjn g ansvarsmråde Sykepleiens faglige g vitenskapelige grunnlag (4 stp) Sykepleiefaget g yrkesgrunnlaget (6 stp) Eksamensfrm: Skriftlig eksamen under tilsyn Eksamensdat fr ny/utsatt eksamen: Eksamenstid: Tal på side: Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: 3 timer/timar 13 sider inkludert denne Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg: Jeanne Bge Merknadar: Ingen [Skriv inn tekst]

2 Klargjøring av begrep / utrykk sm fte brukes i ppgavefrmuleringer Beskriv: Gjengivelse av eller frklaring på et prblemmråde, situasjn eller fenmen. Definer: Krt frklaring sm innbefatter det begrepet mhandler g g begrensning av dette Drøft: Betyr at du skal belyse saken / spørsmålet / prblemet allsidig, g se det hele fra ulike synsvinkler g frutsetninger. Ikke minst det siste kan være svært frskjellige hva angår persner, ressurser, nrmer g praktiske vilkår. Gjør rede fr: Frklaring med egne rd sm viser frståelse fr det en har lest / lært. Innebærer en viss tlkning sm gjør stffet til eget. Nevn: Oppregning av faktrer eller fenmen sm det spørres etter uten nærmere begrunnelse eller vurdering. Vurder: Betyr at drøftingen skal drøftes videre med hvedvekt på å se emnet i lys av nrmer / regler / prinsipper, slik at du tlker dem eller andre gjør det, slik den tradisjnelle g ffentlige tlkning til vanlig er. Å vurdere g ha meninger, men begrunne g ha mtfrestillinger. 2

3 Sykepleiens faglige g vitenskaplige grunnlag (4 stp) Oppgave 1 Gjør rede fr 3 sentrale mråder i Flrence Nightingales tenkning m sykepleie SENSORVEGLEIING I denne ppgåva kan studentane velje å ta utgangspunkt i ei heil rekkje mråder sm Nightingale engasjerte seg i. Studentane kan velje mråder frå kva litteratur sm helst. MOMENT Mange vil truleg velje Nightingale 1997/1860: Der står det m: a. Støy (83-96) b. Variasjn (side ) c. Inntak av mat (side ) d. Kva slag mat (side ) e. Seng g sengklede (side ) f. Lys (side ) g. Reine rm g reine veggar ( side ) h. Persnleg reinsemd (side ) i. Når alle masar m håp g stadig gir gde råd (side ) j. Observasjn av sjuke ( ). Nkn studentar vil kanskje leggje større vekt på Nightingale sin filsfi, slik den vert presentert i artikkelen til Sydnes (2001): MOMENT: Nightingales religiøse filsfi (s ): Prøvde å sameina religin g vitskap. Tente Gud ved å tena medmenneske/strsamfunnet g skape himmel på jrda. Det kan sjå ut fr at h meinte sjukehusa skulle vera slike himmelske stader Nightingale g victrianismen (s. 84) N. braut med viktriansk skepsis mt evangelisk vekking. H følte ein slags åndeleg vekking g hadde eit brennande ynskje m å frandra samfunnet. Inspirert av unitarane (s ) Kritiske til treenigheten av Gud, den heilage ande g Kristus sm menneske. Praktisk mralsk syn på det kristne livet. Støtta idear frå den franske revlusjnen. Sjølv m N. var inspirert av unitarane var h gså kritisk til at dei ikkje hadde vre i stand til å gjera Gud meir menneskeleg. Lidenskapleg statistikar (s ) Brukte statistikk fr å ppnå ssiale refrmer. H trudde Gud rganiserte tilværet i pakt med statistiske lver. Nightingale sm helserefrmatr (s ). Grunnla mderne sjukepleie 1860 Mderne sjukepleie vaks på mange vis ut av Sanitatin Mvement (SM). 3

4 N. var ein av pinerane i SM. SM arbeidde fr sanitære refrmer sm tilførsel av reint vatn, avlaupssystem, betre bustader, mr/barn helsestasjnar sv. i fattige arbeidarbydelar. Hygiene blei det sentrale mdreiingspunktet. Kritisk til mikrbeteri frdi slike tankemåtar la fr lita vekt på miljøet sm gjrde flk sjuke. Var kritisk til legestanden sm var så pptekne av smittsame sjukdmmar g så lite pptekne av det ssiale miljøet sm gjrde at flk blei sjuke. Kva sjukepleie er/ikkje er (s. 91) Bka Ntater m sjukepleie er på mange vis uttrykk fr den praktiske anvendelsen av N. sin filsfi. Sanitær sjukepleie (s ) Fundamental frskjell på sjukepleie g medisin; Sjukepleie skal spela på lag med naturen g Gud sine lver. Sjukepleie er å endre tilhøve sm fører til sjukdm g liding + vera kvalifisert, sjølvstendig assistent ved medisinsk behandling. Sjukepleie skulle vera eit sjølvstendig fag sm mfatta både åleie av sjuke + helsemisjnæring/helserefrmasjn. Sjukepleie sm kunst (s ) N. meinte sjukepleie er kunst g vitskap i sin anvendelse av sanitære prinsipp. Sjukepleiekunsten skulle ikkje knytast til ei bestemt trusretning. Kjernelitteratur Nightingale, F. (1997). Ntater m sykepleie. Universitetsfrlaget, s Sydnes, T. (2001). Centrale ideer i Flrence Nighringales sygeplejefilsfi. I: Birkelund, R. Omsrg, kald g kamp. Persner g ideer i sygeplejens histrie. Gyldendal, København. (Kpi av artikkel i kmpendium Sykepleie 1 sm kan kjøpast på Studia bkhandel, Haukeland universitetssjukehus) Martinsen, K., Wærness, K. (1991). Pleie utan msrg, Pax ELLER Oppgave 2 Gjør rede fr Virginia Hendersn sin tenkning m hva sykepleie er. SENSORVEGLEIING Mment Hendersn sin behvsteri I 1960 blei den amerikanske sjukepleiaren Virginia Hendersn ( ) sin sjukepleieteri spreidd ver stre delar av verda av Internatinal Cuncil f Nurses (ICN). Hendersn definerer sjukepleie på fylgjande måte: Sykepleierens særegne funksjn er å hjelpe individet, sykt eller friskt, i utførelsen av de gjøremål, sm bidrar til gd helse eller helbredelse (eller til en fredfull død), ne han ville ha gjrt uten hjelp m han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper g vilje, g å gjøre det på en slik måte at individet gjenvinner uavhengighet så frt sm mulig (s.9). Utfyllande s

5 Hendersn argumenterer fr at sjukepleie har røter i grunnleggjande behv: Alle er vel enige i at sykepleie har sine røtter i grunnleggende menneskelige behv, enten det mennesket hun tar hånd m er friskt eller sykt (s.13). Hendersn argumenterer fr 14 grunnleggjande behv sm sjukepleiaren skal leggje til rette fr: 1. Å hjelpe pasienten å puste 2. Å hjelpe pasienten å spise g drikke 3. Å hjelpe pasienten å få fjernet krppens avfallsstffer 4. Å hjelpe pasienten med å ppretthlde riktig krppsstilling når han ligger, sitter, går g står, g med å skifte stilling 5. Å hjelpe pasienten til hvile g søvn 6. Å hjelpe pasienten med valg av klær g med av- g påkledning 7. Å hjelpe pasienten å ppretthlde nrmal krppstemperatur 8. Å hjelpe pasienten å hlde krppen ren g velstelt g å beskytte huden 9. Å hjelpe pasienten å unngå skader frå mgivelsene g å unngå å skade andre 10. Å hjelpe pasienten å få kntakt med andre g med å gi uttrykk fr sine behv g følelser 11. Å hjelpe pasienten, så han kan praktisere sin religin g handle slik han mener er rett. 12. Å hjelpe pasienten til prduktiv sysselsetting 13. Å hjelpe pasienten med underhldning g fritidssysler 14. Å hjelpe pasienten å lære Sidan ppgåva inneheld rda gjer greie fr, vert det gså frventa at studentane skriv m innhaldet i kmpnentane, s Kr mykje dei vil skrive vil avhenge av kr mykje dei kan/krleis dei dispnerer tida. Hendersn argumenterer fr at tilrettelegging fr behvstilfredsstilling må justerast etter den pleietrengjande sin alder, tilstand, kultur g så vidare, fr sjølv m menneske har visse felles grunnbehv, må sjukepleiaren hugse på at desse kan tilfredsstillast på uendeleg mange måtar, fr ingen er like (16-17). Kjernelitteratur Hendersn, V. (1993). Sykepleiens grunnprinsipper. Nrsk Sykepleirfrbund (Kpi fins i kmpendium, Sykepleie 1. Kan kjøpast på Studia ved Haukeland universitetssjukehus). Sykepleiefaget g yrkesgrunnlaget (6 stp) 5

6 BESVAR 2 AV 3 OPPGAVER: Oppgave 3 Oppgave 3 a) Definer begrepet «trykksår» g nevn pasientgrupper sm kan få trykksår b) Gjør rede fr hvrdan sykepleieren kan frebygge trykksår. c) Beskriv de ulike stadiene i utviklingen av et trykksår SENSORVEILEDNING a) Definer begrepet «trykksår» g nevn pasientgrupper sm kan få slike sår «Et trykksår er et mråde med avgrenset skade i hud g underliggende vev, frårsaket av trykk, skyvekrefter eller friksjn g/eller en kmbinasjn av disse faktrene» (Lindhlm, C. s. 101). Trykksår ppstår når hud g underliggende vev blir utsatt fr trykk sm klemmer av kapillærene g gir nedsattsirkulasjn i mrådet. Vevsskade ppstår, g i verste fall nekrse dersm bldtilførselen er stppet (2-3 timer). Det tar 4-9 dager fra en trykkskade ppstår, til et trykksår er et faktum. Utsatte grupper: persner sm har nedsatt følesans, er i pstperativ fase, sm er ute av stand til å kunne bevege seg, er kritisk syke, har dårlig almenntilstand, er underernærte, har anemi eller infeksjner m.m. (Stubberud, D.- G. I Hlter & Mekki, s. 407). b) Gjør rede fr hvrdan sykepleier kan frebygge trykksår. Vurdere pasientens risik fr å utvikle trykksår, bservere g evt. bruke vurderingsverktøy sm f.eks. Bradens skala Aktivitet/mbilisering/stillingsendring så langt det er mulig Hyppig leieendring (endre ligge- eller sittestilling) hver 2. time Trykkavlastning (spesialputer/madrasser m.m.) Unngå friksjn Sikre gd hudpleie Sikre gd ernæring (spesielt prteinrik kst) Kntinuerlig bservasjn g dkumentasjn (Stubberud, D-G I Hlter g Mekki, s ). Her er det frventet at studenten gjør rede fr (frklarer/legger ut m) sykepleie til pasienter sm er i risiksnen. Studenten må altså utdype punktene sm er nevnt venfr. c) Beskriv de ulike stadiene i utviklingen av et trykksår Det vanligste er å klassifisere trykksår i fire grader: Kategri 1 Erytem (rødme) i huden sm ikke blekner ved trykk Erytem i huden sm ikke blekner ved fingertrykk. Hs mennesker med mørkere hudfarge kan varme, ødem g lkal «hardhet» i huden brukes sm indikatr. Kategri 2 Bulla (blemme) Delhudssskade av epidermis g/eller dermis. Overflatisk sår med avskallet hud eller «vannblemme» (bulla). Kategri 3 Overflatisk sår 6

7 Fullhudsskade av subkutant vev sm kan gå ned til, men ikke gjennm, underliggende fascie. Det vil klinisk se ut sm et verflatisk sår. Kategri 4 Dypt sår Omfattende skade med vevsnekrse eller skade av muskel, skjelett g tilsluttende strukturer, med eller uten fullhudsskade. Denne inndelingen er hentet fra EPUAP (Eurpean Pressure Ulcer Advisry Panel) hentet fra Treatment f Pressure Ulcers Guidelines 2009 g står i Sykepleiebken 1 s Litt annen rdlyd, men faglig hldbar, er en ne eldre inndeling (EPUAP 1999) i Christina Lindhlms bk «Sår» fra 2004 (s. 102): Grad 1 Vedvarende hudrødme Grad 2 Epitelskade med blemme, sprekk eller avgnagning av huden Grad 3 Fullhudskade uten dyp sårhule ned i subcutis Grad 4 Fullhudskade med dyp sårhule g vevsnekrse inn til underliggende ben, sene eller facie Kjærnelitteratur Hlter, I. M. & Mekki, T. E. (2011) Sykepleiebken 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. 4. utg. Osl, Akribe. S Lindhlm, C. (2004) Sår, Osl, Akribe, s Oppgave 4 Gjør rede fr hvilke faktrer sm kan påvirke søvnen hs en pasient sm er innlagt på institusjn. Sensrveiledning mmenter: (60-75 % av innlagte i institusjner klager ver at de ikke får sve) Rller - går inn i pasientrllen, tilpasser seg Rutiner - brudd på egne vaner / rutiner g døgnrytme, frstyrrende pleierutiner g prsedyrer. Lyder støy g ukjente lyder, prat, urlige medpasienter Lys - men nen pasienter pplever at det er trygt med lys Seng - høy, midt på gulvet redd fr å falle ut?, plast?, madrass, svestilling. Rm- flermannsrm, temperatur, Måltider eks tidlig kvelds, legger seg sultne, sykdm mv kan gi økt næringsbehv men red. appetitt Aktivitet kan reduseres, blir fte mer passive, småsver på dagtid? Stressfaktrer symptmer, legemidler (sm kan påvirke søvnstrukturen), smerter, utrygghet, bekymringer / frykt / angst. Kjernelitteratur Bachmann M. g Lindhardt J. Søvn g hvile. I: Hlter, I. M. g Mekki, T. E. (2011) Sykepleiebken 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. 4. utg. Osl, Akribe. Side Oppgave 5 Gjør rede fr hvrdan sykepleieren kan hindre smitteverføring til pasienter. 7

8 SENSORVEGLEIING En gd persnlig hygiene reduserer bakterieveksten på hud g hår. Dette fører til mindre spredning av egne bakterier til mgivelsen. Håndhygiene er regnet sm det viktigste enkelttiltaket fr å frebygge kryssinfeksjner i helseinstitusjner. Det er en klar sammenheng mellm håndhygienefrekvensen hs persnalet g frekmst av sykehusinfeksjner. Frutsetning fr en gd håndhygiene er at hendene er frie fr ringer, klkker g armbånd. Neglene skal være krte g fri fr neglelakk. Huden skal hldes hel. Sår g rifter dekkes med bandasje g hansker benyttes. Hånddesinfeksjn er førstevalget når hendene er synlig rene. Håndvask når hendene er synlig frurenset. Gjennmføring mellm hver pasient, alltid før g etter en prsedyre. Hansker skal alltid benyttes i prsedyrer sm innebærer kntakt med slimhinner, urin, avføring, bld, ppkast g sårsekret. Hansker skal tas av etter en prsedyre g håndhygiene skal utføres. Sår eller rifter i ansikt eller på hender skal bansasjeres Hår g skjegg skal være rent g langt hår skal settes pp Smykker, ringer, armbånd, piercing i ansikt skal ikke frekmme i arbeidssituasjnen Arbeidsdrakt erstatter bruken av eget tøy g skal ikke brukes utenfr institusjnen. Denne skal skiftes daglig g når den er synlig tilsølt. Skker brukes dersm sken ikke dekker hele ften. Stellefrakk brukes ved stell av pasienter g skal være pasientbunden. Standardtiltakene sm kan verne pasienten, persnalet g mgivelsene mt smitte. Håndhygiene, hansker Munnbind, åndedrettsvern, øyebeskyttelse, visir Stellefrakk, beskyttelsefrkle Pasientutstyr, pasientplassering Miljøkntrll + Tekstiler, tiltak fr å beskytte persnalet Kjernelitteratur Bge, J. ( 2008). Krppsvask i sjukepleia. Avhandling, UiB, (Kpi av artikkel i kmpendium Sykepleie 1 sm kan kjøpast på Studia bkhandel, Haukeland universitetssjukehus) Hlter, M., Mekki, T.E. (2011). Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. Akribe, Osl, kap. 14 s PPS: a. Håndvask, b. Bruk av arbeidstøy 8