ÅRSPLAN. Akasia Sandviken menighetsbarnehage 2014/2015

Transkript

1 ÅRSPLAN Akasia Sandviken menighetsbarnehage 2014/2015 1

2 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 19 barnehager med rundt 370 ansatte og 1500 barnehageplasser. I tillegg har vi en barnehage under bygging. Visjonen vår er Verdier for generasjoner og verdiene våre er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Alle våre barnehager bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Strategien vår er å ivareta barndommens egenverdi og legge grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. Akasia har valgt å benytte seg av muligheten til å fastsette særlige bestemmelser for livssynsformål og legger følgende til grunn for virksomheten i våre menighetsbarnehager: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Akasia er en omformulering av ordet akasie som stammer fra akasietreet. Et tre og treverk er noe Akasias arbeidere innen bygg og anlegg har et godt forhold til. Også i barnehagene våre er dette et symbol som passer godt inn det handler om å gi barna et godt rotfeste i kristne verdier, samtidig som vi gir dem mot til å utfolde seg og strekke seg lenger. Logoen inneholder enda mer symbolikk. Den grønne streken representerer fortid, nåtid og fremtid. Det er en sentral oppgave for alle deler av Akasia å ta vare på arven fra tidligere generasjoner, tilføre arven verdier fra vår tid og videreføre denne arven til kommende generasjoner. Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Akasia har derfor valgt samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for sine barnehager. Samspillsmetoden dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for å utvikle bedre samspill. 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg til barnet 3. Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening til barnas opplevelser 7. Sett positive grenser Arbeidet med metoden bevisstgjør oss på våre holdninger og daglige kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. «Se for deg et barn som går og bærer på en skattekiste. Denne kisten inneholder barnets evner og forutsetninger for å lykkes her i verden. Vår viktigste oppgave i barnehagen er å finne nøkkelen til kista og hjelpe barnet å låse opp de ulike rommene, slik at det kan få tatt alle sine evner i bruk. Vår oppgave er ikke å fylle kista, men å åpne den og være åpen for det vi måtte finne der!» (Pape) 2

3 Forord Velkommen til å bli kjent med Akasia Sandviken menighets barnehage gjennom vår årsplan. Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Sandviken menighets barnehage med mål for arbeidet vårt i 2014/2015. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som har tilsynsmyndighet for barnehagen. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og i vår egen langtidsplan gjeldende for Akasia Sandviken menighetsbarnehage I vår rødmalte villa like bak Sandvikskirken, har det lekt barn i mange år. Helt tilbake til like etter 2.verdenkrig ble det drevet førskoletilbud/barnepark i deler av huset. Sandviken menighet overtok eiendommen og startet opp barnehage i Utviklingen har gått fra korttidstilbud 4 t/d, via halvdag til heldagsbarnehage for barn fra 3-6år. I 2009 overtok Bergen Kirkelige Fellesråd barnehagedriften. Huset som ble bygget i 1916,var ferdig renovert i februar Da var det også tilrettelagt for at de små barna under 3 år kunne innta barnehagen. I dag har barnehagen 27 barn fra 1-6år, fordelt på 2 avdelinger. På hver avdeling jobber et team med 1 pedagog og to assistenter. En stabil personalgruppe skaper en trygg og god hverdag hvor barna leker og lærer. Denne planen er vår rettesnor for et godt pedagogisk tilbud til alle barna i barnehagen. Vi er en liten og oversiktlig nærmiljø-barnehage, hvor alle lett blir inkludert. Barnehagens flotte beliggenhet gir nærhet både til natur, kultur og byens historie. Barna er mye ute, både på barnehagens uteområde, og på turer i nærliggende naturområder eller til kulturtilbud i byen vår. Som menighetsbarnehage har vi følgende særlige bestemmelser for livssynsformål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. I det daglige kommer dette til uttrykk i åpenhet rundt kristen tro og tradisjon. Vi voksne gir rom for undring og samtale med barna med utgangspunkt i deres tanker og spørsmål, også rundt tema om tro og religion. Vi formidler sentrale bibelfortellinger, markerer kristne høytider og synger kristne barnesanger og bordvers. Vi besøker kirken vår og bli kjent med de som jobber der. Presten inviteres også på besøk i barnehagen og er med på noen fellesarrangementer med barn og foreldre i barnehagen. I adventstiden deltar vi i barnehagegudstjeneste med de andre barnehagene i nærmiljøet. Gjennom å ha en representant for eier i barnehagens samarbeidsutvalg, har også menigheten god dialog med barnehagen og barnas foresatte. 3

4 Omsorg Omsorg, oppdragelse og læring skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for en bærekraftig utvikling. I barnehagens langtidsplan legges linjene for hvordan vi til enhver tid jobber med å kjenne det enkelte barns personlighet og individuelle behov. Omsorg er en viktig forutsetning for barnets utvikling og læring, og omsorg kommer til uttrykk gjennom alle situasjoner i dagliglivet. Omsorg har en verdi i seg selv. Gjennom hver barnehagedag er personalet opptatt av å se hvert enkelt barn, og dets individuelle behov. Vi har en god relasjon med alle barn, og jobber for at de opplever seg sett, verdsatt og forstått. For å være rettferdig, møter vi hvert barn på eget ståsted. Vi ser barna som subjekter. Vi legger til rette for at barna lytter til det andre formidler, men samtidig tar selvstendige valg. Barna får varierte utfordringer og meningsfylte aktiviteter i samhandling med andre barn. Vi voksen oppmuntrer barna til å hjelpe hverandre og kunne ta imot hjelp fra andre. Alle ansatte bruker samspillsmetoden Dialog som et verktøy, for å ivareta hvert barns behov for omsorg på best mulig måte. Metoden har et humanistisk verdisyn, og vektlegger likeverd, empati og ressursorientering. Hele personalgruppen har grunnopplæring i dialog, og pedagogene har i tillegg trinn 1 og 2, som er en videreføring av grunnopplæringen. I år fortsetter vi å benytte vedlikeholdsprogram for alle ansatte. Dette gir en oppfrisking av det vi tidligere har lært om dialog. Vi lager en plan for gjennomføring av dialogoppfølging gjennom hele året. Barnehagens pedagoger deler ansvar for gjennomføringen. Danning I barnehagen er gjensidig samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre en forutsetning for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning er en kontinuerlig prosess som skjer livet gjennom. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Personalet legger til rette for at barna får mulighet for god samhandling med andre barn og voksne. Gjennom dette lærer og utvikler barna seg, og de opplever både å få og gi omsorg. Det er første steget til å sosialisere seg inn i en positiv deltakelse i samfunnet for øvrig. Danning handler om livet generelt. Verktøy vi bruker er Dialog og arbeid med sosial kompetanse. Vi er nær barna, observerer og lytter. Vi hjelper bana til å se sammenhenger mellom egne handlinger og hvordan det de gjør/sier virker på andre. Barna lærer å vise respekt og handle omsorgsfullt overfor andre. I år deler vi barna inn i små grupper på hver avdeling. Vi benytter 2 ulike gruppeinndelinger. I samlingsstunder deles barna inn i aldersinndelte grupper. Slik skapes utfordringer tilpasset ulike alderstrinn og alle barna kan ha noe å strekke seg etter. I vår lille barnehage er det lett å skape trygghet og tilhørighet som gir naturlig 4

5 samhandling mellom alle barna, uavhengig av alder. Derfor legger vi til rette for smågrupper på tvers av alder, ut fra barnas interesse og valg av aktiviteter i leken. Slik skaper vi rom for det enkelte barns uttrykksmåte. Lek Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse, meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Leken har en fremtredende plass i vår barnehagehverdag. Vi voksne er oss bevisst at leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Vi skaper derfor stort rom for den frie leken. Gjennom fellesskapet i leken legges grunnlag for barns vennskap med hverandre, og det danner grunnlag for trivsel og meningsskaping i barnehagen. Barnet lærer gjennom leken. Vi legger til rette for at barnet utvikler seg gjennom sin kreativitet og samhandling i lek. 0-2 åringens lek er særegen og de har sin egen stil. Den har en mer kroppslig uttrykksform, som vi legger fysisk til rette for. Det kan være varierte måter å hoppe på, trampe på, løping, latter og rop. Denne leken har sin naturlige plass sammen med annen lek og aktivitet. 3-6 åringene får mulighet til å utvikle leken gjennom ulike aktiviteter som konstruksjon, rollelek, regelleker og formingsaktiviteter i mindre grupper. Dette året legger vi spesielt vekt på å skape tid og tilrettelegge for dramalek/rollelek. Det blir en videreføring av barnas spesielle interesse for dette i det foregående barnehageåret. Vi vektlegger fortsatt også det å være mye i aktivitet ute. Barnehagens lekeområde er variert og ideelt for utvikling av barns motoriske ferdigheter. Det ligger godt til rette for lek i både store og mindre grupper (rollelek, regelleker etc). Det er varierte utfordringer for både små og store innenfor barnehagens uteområde. De minste barna får større fysiske utfordringer ved lek i barnehagens uteområde og umiddelbar nærhet, enn å bli fraktet i vogner til fjernere turmål. I økende grad avhengig av alder, er de små også med på lengre turer. For de større barna vektlegger vi at de får komme ut i naturen i form av turer til parker, i skogen, Den Grønne Marken i nærmiljøet, Fjellveien, Fløyen, byturer (på Akvariet, teater, biblioteket, Barnas kulturhus, Barnas Katedral etc). På turer til byen er det 5

6 kulturformidling som står i fokus. På turer i naturen vektlegges den spontane leken med det naturen selv har å by på (Det er derfor sjelden vi har bruk for medbragte leker på turene). Turene er dette året i hovedsak avdelingsvis, samt noen fellesturer der det er hensiktsmessig. Læring Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesse, kunnskap og ferdigheter. Læring er å låne kunnskap av hverandre (Ylva, Reggio Emilio-instituttet i Stockholm) Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på alle ulike arena gjennom hele livet. I barnehagen foregår læring i det daglige samspillet med andre mennesker. Læring er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Det er ikke hensiktsmessig å dra et skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en egen pedagogisk verdi/hensikt. Vi møter barns undring og nysgjerrighet på en åpen og utforskende måte. Vi legger til rette for et aktivt og utviklende læringsmiljø. Vi planlegger og tilrettelegger for gode formelle læringssituasjoner bl.a. i samlingsstunder, tema/prosjektarbeid, tema-turer, formingsaktiviteter, måltider, stell, i garderoben ved av og påkledning etc. Uformelle læringssituasjoner er knyttet opp mot lek og hverdagsaktiviteter i her og nåsituasjoner. Barn undrer, får aha-opplevelser og bruker sin kreativitet i lek og aktiviteter. Vi voksne undrer oss sammen med barna. Vi er oppmerksomme og støttende voksne som lar barna i størst mulig grad selv «løse mysterier» og finne ut av situasjoner/utfordringer som oppstår i løpet av hverdagen. I år jobber vi spesielt med læring gjennom samhandling i smågrupper på hver avdeling. Tema-arbeidet kan dere lese om i eget kapittel (Fagområdene/Året rundt). Vi vektlegger også barnas opplevelse av mestring og selvstendighet i hverdagen. 6

7 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagen virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Vi voksne er oss bevisst at det har stor betydning for barnets danning at de får være med å medvirke i sin egen hverdag. Det settes av tid og rom til dette. De aller minste barna uttrykker seg kroppslig. Vi observerer deres handlinger, mimikk og uttrykk. Vi tolker barnas kroppsspråk og lytter til deres lyder og etter hvert til ord og setninger. Vi har fokus på barns medvirkning gjennom å oppfatte hva de uttrykker og tilpasser hverdagen slik at alle føler seg sett og forstått. De litt eldre barna medvirker mer direkte og konkret. De velger aktiviteter selv og er aktivt med i diskusjon/samtaler, hvor de kommer fram med sine tanker og meninger. Som eksempel medvirker de i sin egen påkledning, i måltidet, i leken og det meste i sin barnehagehverdag. Alle barna erfarer å bli sett og hørt, samtidig som de må justere sine meninger/behov til alle de andres. Barna erfarer at de ikke alltid får gjennomslag for sine ønsker, men justerer seg til fellesskapets beste (selvhevdelse og selvkontroll). Vi fortsetter å ha Dialog i fokus. Gjennom å bruke Dialog som et verktøy, finner både voksne og barn gode måter å kommunisere og samhandle på. Vi observerer barnas kroppsspråk, lek og interesser. Vi lytter til og tar barnets perspektiv. Vi justerer oss, gir mening til og setter positive grenser. Gjennom vårt fokus på sosial kompetanse, medvirker barna til å skape gode relasjoner seg imellom, og lærer å regulere sin egen væremåte til de andre rundt seg. Ukes- og månedsplaner bygger på årsplanen. De justeres underveis med bakgrunn i observasjon av de minste barnas uttrykk og behov, samt konkrete innspill og ønsker fra de største barna. Inkluderende fellesskap Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. I vår barnehage legger vi til rette for at alle kjenner seg velkommen og at alle har en viktig betydning for fellesskapet. Vi tar vare på en god atmosfære i hverdagen. Alle er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som vår egen. Ingen ting gir mindre likeverd enn å behandle ulike mennesker likt. (Prashing) 7

8 Sosial kompetanse er i fokus når vi jobber med ulike tema og i hverdagsaktiviteter. Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre. Når et barn føler at det takler de sosiale krav, gir det barnet et positiv selvbilde. Som stikkord nevnes empati, selvkontroll, selvhevdelse, lek, glede, humor. Vi voksne er rollemodeller for barna. Vi møter barna og hverandre på en inkluderende og empatisk måte. Vi jobber med sosial kompetanse på tvers av alle tema som ligger i planene under. Vi har fokus på at alle blir sett. Vi er anerkjennende, nærværende og engasjerte i alle barna i barnehagen. I år har vi flere nye barn i barnehagen, også i gruppen 3-6 år. Vi har derfor ekstra fokus på inkludering i denne aldersgruppen. Barna som har gått i barnehagen en tid har gjerne etablerte leke-partnere. Vi voksne er derfor aktivt observerende og støttende for å sikre at alle nye blir inkludert og regnet med som lekepartnere hos de andre. Fagområdene Barnehagens arbeidsmåter er i stor grad tverrfaglige. Rammeplanens fagområder vil derfor sjeldent eller aldri opptre isolert. Arbeidet med fagområdene tilpasses det enkelte barn og barnegruppens interesse og ståsted. De 7 fagområdene danner grunnlaget for aktivitetene i løpet av året. Kommunikasjon, språk og tekst I år setter vi fokus på den daglige kommunikasjonen. I samtalen mellom den voksne og barnet, jobber vi med viktigheten av å snakker med barnet, at barnet kan fortelle og lytte, og at det er gjensidighet i kommunikasjonen. For å skape selvtillit og evne til å slippe seg løs/utfolde seg i språket, bruker vi også mye humor, tøyseord, rim, regler, fabulering og fantasering. Kropp, bevegelse og helse I år setter vi spesiell fokus på uteleken i barnehagen - at barna er aktive og at vi voksne er støttende med ideer og deltakelse. Det å være mye ute styrker helsen. Derfor prioriterer vi å være mye ute, uansett vær. Vi prioriterer turer i ulendt terreng, der barna selv skaper leken med det som finnes i naturen (uten medbragte leker). Kunst, kultur og kreativitet Barna er veldig ivrig og glad i rolle- og dramalek. I år jobber vi med å videreutvikle den frie og spontane leken. Vi legger til rette for rollelek og drama ved å ha tilgjengelig utstyr og rom for lek over tid. Vi legger opp til at barna får uttrykke seg kreativt gjennom å bli kjent med ulike materialer og utforske dette i formingsaktiviteter. Vi fortsetter å bruke Barnas Kulturhus, Barnas Katedral og andre steder hvor vi kan delta på forestillinger med grupper av barn. 8

9 Natur, miljø og teknikk Vi fokuserer på gleden ved å ha årstider som skifter. Vi legger merke til det som er gøy til ulike tider. Vi har et tre som vi følger gjennom hele året. Barna tar bilder og dokumenterer endringene. Vi bruker vær og vind til å utforske og eksperimentere. Barna lærer seg kildesortering ved å sortere papir, plast, glass og restavfall. På turer finner de hvor returpunkter ligger, og hvorfor vi bruker de. Når vi ferdes i skog og mark lærer barna å rydde opp etter seg i naturen. Etikk, religion og filosofi I år jobber vi bl.a. med dette fagområdet gjennom regelmessige samlinger hvor kristen innhold får god plass - særlig rundt høytidene. Vi besøker kirken vår og vi får besøk av presten i barnehagen med jevne mellomrom. (jamfør vårt utvidede formål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon.) Gjennom solidaritetsprosjektet til FORUT får vi kunnskap om globale forskjeller, ulikheter og sammenhenger på et nivå som barn i Norge forstår og synes er spennende. Barneaksjonen sprer tanker om medmenneskelighet og solidaritet, og vekker nysgjerrighet i forhold til andre kulturer og væremåte. Denne gangen besøker vi Nepal, hvor vi blir kjent med Biswas (4), Nischal (5) og Puspa (6) og alle de andre gode vennene på landsbygda utenfor Katmandu. Et av hovedsatsningsområdene våre er arbeidet med sosial kompetanse. Vi jobber mye med Dialog som verktøy, samt samtaler hvor vi filosoferer rundt tema som nestekjærlighet, vennskap og samhandling (Kari Lamer: «Du og jeg og vi to»). Nærmiljø og samfunn Vi fortsetter å bruke nærmiljøet vårt aktivt. Vi har fine turområder i umiddelbar nærhet, som Meyermarken, Amalie-parken, Mulebanen, Mon Plaisir, Fjellveien, osv. For de store barna benytter vi oss også av litt fjernere turmål som «Den Grønne marken», Stoltzekleiven, Skredderdalen, Sandviksbatteriet, Gamle Bergen, Grevehagen, Bryggen, osv. Vi liker å være oppdagende og se muligheter i det som plutselig ligger der når vi er på tur. Akvariet er en fin arena som vi gjerne besøker flere ganger i perioden okt-april (da er det gjerne få turister og mer plass til oss). Vi viderefører også samarbeidet med kirken, Ladegården sykehjem, andre barnehager/skoler i nærmiljøet. Antall, rom og form Vi jobber med dette fagområdet i de hverdagslige aktivitetene som f.eks. påkledning, bord-dekking, i rolle-lek, spill og forming. Vi tar med oss temaet ut i naturen når vi oppdager og legger merke til. Vi tar bilder og lager utstilling. Vi bruker matematiske begreper som barna raskt tar i bruk og kjenner til betydningen av. 9

10 Våre avdelinger Mulelven: Avdelingen for barn under 3 år. Møllerskogen: Avdeling for barn 3-6år. Dette året jobber vi mest avdelingsvis mht tema og turer etc. Dette fordi barnegruppen i år er sammensatt slik at det er naturlig å ha smågrupper innad på avdelingene. De 5 minste barna får litt skjermet tid for seg selv, hvor de slipper å nå opp til 2-åringene i samlingsstunder og lek. Det samme er hensiktsmessig på 3-6års-avdeling. Arbeidet med sosial kompetanse og dialog inngår i alt vi jobber med, også i temaarbeidet. Dette barnehageåret fokuserer vi spesielt på: Kreativitet gjennom musikk, dans og drama Skaperglede Uteaktiviteter/tur Kreativitet gjennom Musikk, Dans og Drama Vi gir barna et godt grunnlag for læring og utvikling gjennom møte med ulike musikalske uttrykk og opplevelser. Sang og musikk fenger uansett alder, det skaper glede og er med på å bygge relasjoner. Barna kommuniserer gjennom kroppen sin og uttrykker seg naturlig gjennom musikk og bevegelse. Vi bruker musikk, rytme, sang og dans også for å styrke barnas språkutvikling og for å fremme barnets motoriske utvikling. På 3-6årsavdeling står dramaleken i fokus. Her er det viktig å skape tid og rom for leken, samt har egnet utstyr til fantasifull lek. Både barn og voksne har noe å strekke seg etter i Pippisitatet: «Dette har jeg aldri gjort før. Det blir gøy! Det klarer jeg helt sikkert!» Skaperglede Barna får oppleve gleden ved å skape noe, være kreative. Forming er med på å fremme kreativitet og finmotorisk utvikling. Formingsaktiviteter knyttes opp til de temaene og turene vi har på planen til enhver tid. I år har vi forming i grupper avdelingsvis. Vi har fokus på prosessen og ikke på produktet, det å tørre å prøve og å ha troen på seg selv. Pippi-sitatet har like stor verdi her «Dette har jeg aldri gjort før. Det blir gøy! Det klarer jeg helt sikkert!» 10

11 Uteaktiviteter/turer i naturen Ute skaper små og store gode naturopplevelser sammen. Gode motoriske ferdigheter er et viktig og nødvendig grunnlag for videre utvikling. Barna øver opp konsentrasjonen og evnen til å ta til seg kunnskap i skolen. De utvikler og opparbeider en god kroppsbeherskelse, og kan bedre utnytte de mulighetene som byr seg, og de får mulighet til å utvikle god selvfølelse. For de minste barna legger vi mest vekt på utelek i barnehagen. Vi legger til rette for at barna får motoriske utfordringer som er tilpasset deres ståsted. Da er det bedre å være aktiv i barnehagen, enn at barna sitter i vogner for å dra på lange tur. Vi er heldig å ha et variert og kupert uteområde, hvor barna får utfordringer og opplever å mestre stadig nye ting. Vi tar etter hvert turer utenfor barnehagen, til egnede områder i nærheten av barnehagen, slik at alle får være mest mulig i aktivitet. Noen turer i løpet av året legges opp som fellesturer for hele barnehagen, f.eks til Fløyen, Akvariet, besøk på bondegård, på teaterforestillinger og lignende. Naturen er den beste arena for all sansemotorisk trening. Veien er målet, og turen blir til underveis! Fokuset er derfor mer på hva barna opplever på turen, enn på hvor de skal Når barna tilbringer tid ute, ser vi at de samarbeider bedre. Det er færre konflikter og nye vennskap oppstår. Arbeidet med sosial kompetanse og trafikkopplæring på turer kan lett integreres. 11

12 Aktiviteter året rundt Måned Tema 0-2 år 3-4 år 5-6 år AUGUST 2014 Trygghet, tillit og trivsel SEPTEMBER Planleggignsdag OKTOBER Planleggingsdag NOVEMBER Planleggingsdag DESEMBER JANUAR 2014 Planleggignsdag FEBRUAR HØST Treet vårt Farger Småkryp Solidaritetsprosjekt FORUT Bli kjent med kirken vår. Trollskog Trollfest PRØYSENåret JULE- TRADISJON Forventning og glede Treet vårt. EVENTYR/ FORTELLING Fastelaven Karneval God oppstart, nye barn, alle bli kjent med hverandre Barnets sang og bumerker Vi følger et tre gjennom året. Leter etter småkryp. Lager blader, edderkopper Lager kunst til Forut-kafeen. Ukens barn, lager familiehus. Presten på besøk i bhg/ vi besøker kirken Dramatiserer Bukkene Bruse Lager trollet Felles Trollfest på huset Julens kristne budskap, julesanger, Juleverksted, Luciafeiring, Grøtfest, Adventstund i Sandvikskirken Hva har skjedd med treet vårt? Snøkrystaller Dramatisere folke-eventyr Gjenskape eventyr i ulike formingsteknikker Eventyr og enkle fortellinger Fastelaven med boller og fastelavensris Felles Karneval på huset Trygghet i nye grupper, nye venner Adoptere et tre. Lese Plommetrehuset Male og tegne. Forut prosjekt fra Nepal. Forut-kafe til inntekt for prosjektet Presten på besøk i bhg/ vi besøker kirken Vi synger Prøysen Fest i Trollskogen. Felles trollfest i barnehagen. Legger til rette for en rolig og fredelig adventstid. Julebudskap og juleverksted. Adventstund i Sandvikskirken Hva har skjedd med treet? Folkeeventyr. Dramatisere små eventyr Eventyr, form og farge. Utstilling i barnehagen Felles Karneval på huset Trygghet i nye grupper. Ta vare på gamle vennskap. Adoptere et tre. Finne blader. Lage tre. Finne faktabøker. Forut-prosjekt fra Nepal Forut-kafe til inntekt for prosjektet Presten på besøk i bhg/ vi besøker kirken Vi synger Prøysen Fest i Trollskogen. Felles trollfest i barnehagen Julens kristne budskap, julesanger, Juleverksted, Luciafeiring, Grøtfest, Adventstund i Sandvikskirken Tur til treet vårt Folkeeventyr. Dramatisere eventyr. Starter med førskolegruppe. Eventyr, form og farge Utstilling i barnehagen. Felles Karneval på huset 12

13 Aktiviteter året rundt fortsetter.. Måned Tema 0-2 år 3-4 år 5-6 år MARS/ APRIL VÅR- vårtegn PÅSKE Hva har skjedd med treet vårt? Småkryp Blomster Påske, påskepynt og påskefrokost. Om dyr på bondegården. Fellestur til Langegården Mye utetid, Tur i skogen Vi legger stor vekt på påsken og dens historie. Fokus på dyrene på gården. MAI /JUNI Planleggingsdag JULI NB! Barnehagen har stengt i uke Nærmiljøet vårt. TURER og UTELIV MAIFEST og PINSE Sommer og Ferietid Akvariet, fisker. Turer i parker nærmiljøet, Brannstasjon, Madam Felle, Gamle Bergen og lignende. Pinse: besøk av presten og vi besøker han i kirken. Besøk av nye barn Slå sammen avdelingene. Mye utelek. NB!Barnehagen har stengt i uke Mye utetid, Fløyen. Grevehagen, Kystkultursente ret og området rundt Fjellveien Pinse: besøk av presten og vi besøker han i kirken. Slå sammen avdelingene. Mye utelek. NB!Barnehagen har stengt i uke Vår og vårtegn, i skogen og i hagen Fokus på Påskebudskapet. Lærer om dyrene på gården. Mye utetid. Turer til Fløyen, Skansen, Grevehagen, Kystkultursenteret og området rundt Fjellveien. Førskolebarna har den tradisjonelle Stoltzeturen sin. Pinse: besøk av presten og vi besøker han i kirken. Slå sammen avdelingene. Mye utelek. NB!Barnehagen har stengt i uke

14 Samarbeid barnehage - hjem Den daglige kontakten danner grunnlag for et godt samarbeid. Vi legger vekt på å få en god dialog med alle barn og foreldre. I barnehagen legger vi vekt på å ta imot alle på en imøtekommende og inkluderende måte hver dag. Det er flott om foreldre kommer innom på avdelingene sammen med barna. Det gir barna en god trygghet å se at det som skjer i barnehagen også interesserer foreldrene. Foreldresamtaler er viktig for at vi i barnehagen lærer det enkelte barn bedre å kjenne. Foreldrene er eksperter på sitt barn, og bidrar gjennom samtaler til at vi ansatte kan følge opp hvert enkelt barn på en god måte i barnehagen. Foreldre gir oss ansatte innblikk i hvordan barnet fungerer hjemme, og pedagogisk leder forteller om barnet i barnehagen. Slike samtaler legger vi opp til høst (oktober/november) og vår (april/mai). Ved behov avtaler vi flere samtaler. Foreldremøter blir avviklet to ganger i året. Foreldrene får her bidra med tanker og ideer til barnehagens planer. Om høsten (aug/sept) velger foreldrene foreldrerådsleder/representanter i barnehagens samarbeidsutvalg, samt foreldrenes arbeidsutvalg. Dette året fokuserer vi på samspillsmetoden dialog på foreldremøtene. Vi inviterer foreldre til praktisk medvirkning/innspill til våre planer. Etter at hovedopptaket er ferdig hver vår, blir nye foreldre som har fått barnehageplass invitert til informasjonsmøte og besøksdag i juni, før barna begynner i august. Arrangementer med foreldrene: Foreldrene er sammen med barnehagen med å arrangere familiesammenkomster. Hver advent arrangerer foreldreutvalget fest etter julegudstjenesten, hvor familien kan delta. Før påske inviterer vi foreldrene til påskefrokost i barnehagen. I juni arrangerer FAU og barnehagen sommerfest med familiene. Alle bidrar til festen på ulike måter(kurvfest). FAU legger også opp til noen egne arrangementer for barn og foreldre på ettermiddagstid, enten i barnehagen eller på tur. Evaluering av barnehageåret skjer underveis i året, og foreldre får mulighet til å delta i dette arbeidet gjennom blant annet brukerundersøkelse hver vår. Dette året skal brukerundersøkelsen være felles for de private og kommunale barnehagene i Bergen kommune. Dette er nyttig informasjon for oss i personalgruppen når vi foretar den helhetlige vurderingen og justerer kursen videre. Plan for overgang barnehage - skole Målet er å gjøre overgangen fra barnehagen til skolen så trygg og smidig som mulig. Det siste året før skolestart legges det opp til skoleforberedende aktiviteter gjennom en førskolegruppe. Her jobbes det med konsentrasjon og utholdenhet, kunne ta imot felles beskjeder, oppgaver av ulik art som f.eks går på tallforståelse, rom og tid, kunne mestre blyantgrep, klippe, lime etc. Skolen i nærmiljøet har en fadderdag på våren hvor barnehagens personale følger barna på skolebesøk. I forkant er det møte mellom skole og barnehage. For å lage overgangen best mulig brukes det gjerne et observasjonsverktøy (TRAS tidlig registrering av 14

15 språkutvikling.). Dette skjer i samarbeid med foreldrene. Overlevering til skolen skjer kun ved foreldrenes samtykke. I februar/mars er det samhandlingsmøte mellom Krohnengen og Eventyrskogen skole og barnehagene i nærmiljøet. I løpet av mai inviterer skolen barna sammen med en av personalet fra barnehagen på fadderdag på skolen, hvor barna får møte «fadderklassen» sin. I juni har skolen førskoledag hvor barn og foreldre får møte skolen og lærerne. Dokumentasjon og vurdering Rammeplanen fastslår at arbeidet som gjøres i barnehagen skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Ved å dokumentere vår praksis hjelper det oss i arbeidet med å forbedre vår pedagogiske virksomhet, samtidig som det gir foreldre og andre samarbeidsparter mulighet for medvirkning og godt samspill med oss som jobber i barnehagen. Vi jobber videre med utviklingen av god pedagogisk dokumentasjon og dokumentasjon generelt. Vi ønsker å finne gode måter og synligjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi mener at pedagogisk dokumentasjon er viktig fordi: Barns opplevelser og tanker, undring og problemløsning og deres samspill med andre barn og voksne synliggjøres Den voksnes væremåte, engasjement og evne til samspill synliggjøres Det endrer fokus fra kvantitet til kvalitet Det er en arbeidsmåte for bevisstgjøring av arbeidet som utføres Vi jobber for at dokumentasjonsmaterialet fører til analyse, refleksjon og tolkning for å drive den pedagogiske prosessen fremover. Dokumentasjonen blir pedagogisk, når den blir gjenstand for en kritisk reflekterende praksis. Vi finner gode måter å synliggjøre barnas hverdag gjennom ulike presentasjonsformer som bilder, utstillinger, praksisfortellinger, ukens bilde etc. Vi er bevisst på å la barnas egen kreativitet og utvikling stå i fokus. Gjennom presentasjonene får foreldrene et bedre innblikk i hva barna er opptatt av i barnehagen. Vi fortsetter med å dokumentere ved hjelp av: Barnas perm. Begge avdelinger lager perm til hvert barn, hvor det settes inn bilder og eksempel på tema-arbeid barnet er med på i løpet av året. Permen vil barna få med seg som en minnebok når de er ferdig med barnehagetiden. Ukens bilde. Et bilde på hver aldersinndelte gruppe, som vil henges opp i garderoben. Samles i en Ukens bilde -perm, som vil være tilgjengelig for barn og foreldre. Bl.a. ved hjelp av vår pedagogiske dokumentasjon, foretar vi refleksjoner og vurderinger i avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager i løpet av året. Foreldrene er viktige støttespillere i barnehagens hverdag. De inviteres til å bidra med sin vurdering i foreldremøter, foreldresamtaler og brukerundersøkelse. 15

16 Vurderingsområde 2014/2015: Dette barnehageåret setter vi fokus på relasjonen barn-voksen. I barnas hverdag er det viktig at hver og en opplever seg sett og hørt. Voksne sitt hovedfokus er barna. Aktuelle spørsmål: Er personalet i barnehagen gode nok på å se/lese enkeltbarnet og dets behov? Er vi tilgjengelige og åpne for samhandling og støtte når barnet har behov? Hva kan forstyrre relasjonen? Hva kan vi gjøre annerledes for å bli enda bedre på relasjonen barn-voksen? Hvem vurderer: Alle ansatte, med innspill fra barn og foreldre. Hvordan: Enhetsleder og pedagogiske ledere gjennomfører samtale med personalet enkeltvis og i gruppe (Dialog vedlikeholdsprogram). Gå gjennom den enkelte avdelings praksis og tanker om forbedringer/nye rutiner etc. Praksisfortellinger og dialog-spill på personalmøter. Foreldre oppfordres til å delta i samtale om tema på foreldremøte og til å komme med tilbakemeldinger i foreldresamtaler og brukerundersøkelse. Når: August juni Temaet blir en del av Dialog vedlikeholdsprogram gjennom året og i medarbeidersamtaler med personalet september Fast dialogrunde om tema på årets personalmøter. Eventuelle forbedringstiltak prøves ut. Evalueres med personalet våren 2015 og på foreldremøte våren Slutt-evalueres innen personalmøtet juni Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape) 16