ÅRSPLAN. Akasia Sandviken menighetsbarnehage 2015/2016

Transkript

1 ÅRSPLAN Akasia Sandviken menighetsbarnehage 2015/2016

2 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon er Verdier for generasjoner og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia sine barnehager bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse. Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring. Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag. Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv. Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser. Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling. Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn. 2

3 Tilgivelse Vi har mot til og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptable atferd og inviterer den andre inn igjen i relasjonen - slik at vi får starte på nytt. Våre menighetsbarnehager bidrar i tillegg til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Akasia har derfor valgt samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for sine barnehager. Samspillsmetoden dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for å utvikle bedre samspill. 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg til barnet 3. Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening til barnas opplevelser 7. Sett positive grenser Arbeidet med metoden bevisstgjør oss på våre holdninger og daglige kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. 3

4 Innhold Forord s. 5 Akasia Sandviken menighetsbarnehage s. 5 Kap. 1 Omsorg s. 7 Kap. 2 Danning s. 8 Kap. 3 Lek s. 8 Kap. 4 Læring s. 9 Kap. 5 Barns medvirkning s. 9 Kap. 6 Inkluderende fellesskap s. 11 Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst s. 11 Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse s. 12 Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet s. 13 Kap. 10 Natur, miljø og teknikk s. 13 Kap. 11 Etikk, religion og filosofi s. 14 Kap. 12 Nærmiljø og samfunn s. 14 Kap. 13 Antall, rom og form s. 15 Kap. 14 Kultur/tradisjoner s. 15 Kap. 15 Plan for overgang barnehage skole s. 16 Kap. 16 Samarbeid barnehage hjem s. 16 Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon s. 18 Årshjul s. 20 «Små barn stiller store spørsmål!» (Pape) 4

5 Forord Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Sandviken menighetsbarnehage med mål for arbeidet vårt i 2015/2016. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som har tilsynsmyndighet for barnehagen. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter. Akasia Sandviken menighetsbarnehage I vår rødmalte villa like bak Sandvikskirken, har det lekt barn i mange år. Helt tilbake til like etter 2.verdenkrig ble det drevet førskoletilbud/barnepark i deler av huset. Sandviken menighet overtok eiendommen og startet opp barnehage i Utviklingen har gått fra korttidstilbud 4 t/d, via halvdag til heldagsbarnehage for barn fra 3-6 år. I 2009 overtok Bergen Kirkelige Fellesråd barnehagedriften. Huset ble bygget i 1916, og var ferdig renovert i februar Da ble det også tilrettelagt for at små barna under 3 år kunne innta barnehagen. I dag har barnehagen 26 barn fra 0-6 år, fordelt på 2 avdelinger. På hver avdeling jobber et team med 1 pedagog og to assistenter. En stabil personalgruppe skaper en trygg og god hverdag hvor barna leker og lærer. Denne planen er vår rettesnor for et godt pedagogisk tilbud til alle barna i barnehagen. Vi er en liten og oversiktlig nærmiljø-barnehage, hvor alle lett blir inkludert. Barnehagens flotte beliggenhet gir nærhet både til natur, kultur og byens historie. Barna er mye ute, både på barnehagens uteområde, og på turer i nærliggende naturområder eller til kulturtilbud i byen vår. Som menighetsbarnehage har vi følgende særlige bestemmelser for livssynsformål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. I det daglige kommer dette til uttrykk i åpenhet rundt kristen tro og tradisjon. Vi voksne gir rom for undring og samtale med barna med utgangspunkt i deres tanker og spørsmål, også rundt tema om tro og 5

6 religion. Vi formidler sentrale bibelfortellinger, markerer kristne høytider og synger kristne barnesanger og bordvers. Vi besøker kirken vår, og blir kjent med de som jobber der. Presten og menighetspedagogen inviteres også på besøk i barnehagen, og er med på noen fellesarrangementer med barn og foreldre. I adventstiden deltar vi i barnehagegudstjeneste med de andre barnehagene i nærmiljøet. Gjennom å ha en representant for eier i barnehagens samarbeidsutvalg, har også menigheten god dialog med barnehagen og barnas foresatte. Våre avdelinger Mulelven: Avdeling for barn fra 0 til 3 år. Møllerskogen: Avdeling for barn fra 3 til 6 år. Satsingsområde I år har både Møllerskogen og Mulelven valgt BEVEGELSE og FORM og FARGER som satsingsområde. I år er det Friluftsåret 2015, og i den forbindelse ser vi på ulike sider ved bevegelser. Det kan for eksempel være bevegelser som skjer i naturen Blader som blåser med vinden, blomster som vokser, regn som drypper. Men det kan også være barn som beveger seg. Vi går, vi løper, klatrer over og under og vi danser. Vi er alltid i bevegelse! Alt er i bevegelse! Avdelingene jobber med prosjektet på forskjellige måter etter barnas alder og utvikling. Mens Møllerskogen bruker nærmiljøet mye, legger 6

7 Mulelven til rette for mer motorisk utfordring inne, og i barnehageområdet. Etter jul setter vi fokus på form og farger. «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse». Vi legger til rette for at barna får oppleve glede ved å utforske og leke med tall og former. Det er viktig at barna lærer seg grunnleggende matematiske begreper. Møllerskogen bruker blant annet «Mattesekken» som redskap for å nå disse målene. Når det gjelder farger tar vi i utgangspunktet for oss de tre primærfargene rød, blå og gul. Vi lar barna få god kjennskap til disse fargene, gjennom ulike aktiviteter og eksperimenter. Hva heter fargene? Hva skjer for eksempel når vi blander to farger? Kan vi farge mat? Og hva skjer når vi maler på for eksempel glass, papir, stein, plast eller stoff? Her er ikke produktet målet, men selve prosessen! Kap. 1 Omsorg Omsorg er en viktig forutsetning for barnets utvikling og læring, og omsorg kommer til uttrykk gjennom alle situasjoner i dagliglivet. Omsorg har en verdi i seg selv. For å ivareta barnas behov for trygghet og omsorg er vi opptatt av en trygg oppstart i barnehagen. Vi er til stede for barn og foreldre ved å lytte aktivt og være deltagende i aktivitet og i samtale med både barn og foreldre. Vi er bevisst på at vi er rollemodeller og handler omsorgsfullt overfor barna og hverandre. I det daglige arbeidet legger vi til rette for at barna lytter til det andre formidler, men samtidig tar selvstendige valg. Barna får varierte utfordringer og meningsfylte aktiviteter i samhandling med andre barn. Vi voksne oppmuntrer barna til å hjelpe hverandre og kunne ta imot hjelp fra andre. Vi er en liten barnehage med mye fellesareal, derfor får barna god kjennskap til både barn og voksne på tvers av avdelingene. Dette skaper trygghet og stabilitet. Fokus i år: Hvert enkelt barn og ansatt opplever å bli sett og verdsatt for den de er. 7

8 Kap. 2 Danning «Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Det er en individuell og kollektiv prosess der barnet tilegner seg holdninger, verdier og ferdigheter i samfunnet som er med på å utvikle de til ansvarsbevisste medborgere». Vi voksne møter barna med respekt og en åpen holdning. Personalet er til stede for barna ved å lytte, oppmuntre og veilede dem til gode handlingsalternativer og ved å gi støtte til å sette ord på egne og andres følelser. Fokus i år: Vi justerer oss slik at barn og voksne får felles fokus, og på den måten åpner vi opp for undring og refleksjon. Kap. 3 Lek Leken har en fremtredende plass i vår barnehagehverdag. Vi voksne er oss bevisst at leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Vi skaper derfor stort rom for den frie leken. Gjennom fellesskapet i leken legges grunnlag for barns vennskap med hverandre, og det danner grunnlag for trivsel og meningsskaping i barnehagen. Barnet lærer gjennom leken. Vi legger til rette for at barnet utvikler seg gjennom sin kreativitet og samhandling i lek. Vi er tilstedeværende voksne og oppmuntrer, inspirerer og støtter barna i deres lek. Ved å være på gulvet støtter vi lekens utvikling og utfoldelse. Fokus i år: Alle barn er inkludert i leken. 8

9 Kap. 4 Læring «Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesse, kunnskap og ferdigheter». Læring er å låne kunnskap av hverandre (Ylva, Reggio Emilio-instituttet i Stockholm) Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på alle ulike arena gjennom hele livet. I barnehagen foregår læring i det daglige samspillet med andre mennesker. Læring er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Det er ikke hensiktsmessig å dra et skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en egen pedagogisk verdi/hensikt. Vi møter barns undring og nysgjerrighet på en åpen og utforskende måte. Vi legger til rette for et aktivt og utviklende læringsmiljø. Vi planlegger og tilrettelegger for gode formelle læringssituasjoner bl.a. i samlingsstunder, tema/prosjektarbeid, tema-turer, formingsaktiviteter, måltider, stell, i garderoben ved av og påkledning etc. Uformelle læringssituasjoner er knyttet opp mot lek og hverdagsaktiviteter i her og nå- situasjoner. Barn undrer, får aha-opplevelser og bruker sin kreativitet i lek og aktiviteter. Vi voksne undrer oss sammen med barna. Vi er oppmerksomme og støttende voksne som lar barna i størst mulig grad selv «løse mysterier» og finne ut av situasjoner/utfordringer som oppstår i løpet av hverdagen. Fokus i år: Vi legger til rette for gode læringsarenaer som vekker barns nysgjerrighet. Kap. 5 Barns medvirkning «Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Det enkelte barn må ha innflytelse både på det som skal skje og hvordan dette skal gjøres.» 9

10 Vi voksne er oss bevisst at det har stor betydning for barnets danning at de får være med å medvirke i sin egen hverdag. Det settes av tid og rom til dette. De aller minste barna uttrykker seg kroppslig. Vi observerer deres handlinger, mimikk og uttrykk. Vi tolker barnas kroppsspråk og lytter til deres lyder og etter hvert til ord og setninger. Vi har fokus på barns medvirkning gjennom å oppfatte hva de uttrykker og tilpasser hverdagen slik at alle føler seg sett og forstått. De litt eldre barna medvirker mer direkte og konkret. De velger aktiviteter selv og er aktivt med i diskusjon/samtaler, hvor de kommer fram med sine tanker og meninger. Som eksempel medvirker de i sin egen påkledning, i måltidet, i leken og det meste i sin barnehagehverdag. Alle barna erfarer å bli sett og hørt, samtidig som de må justere sine meninger/behov til alle de andres. Barna erfarer at de ikke alltid får gjennomslag for sine ønsker, men justerer seg til fellesskapets beste (selvhevdelse og selvkontroll). Vi fortsetter å ha Dialog i fokus. Gjennom å bruke Dialog som et verktøy, finner både voksne og barn gode måter å kommunisere og samhandle på. Vi observerer barnas kroppsspråk, lek og interesser. Vi lytter til og tar barnets perspektiv. Vi justerer oss, gir mening til og setter positive grenser. Fokus i år: Vi er åpen og lydhør for barns innspill. 10

11 Kap. 6 Inkluderende fellesskap I vår barnehage legger vi til rette for at alle kjenner seg velkommen og at alle har en viktig betydning for fellesskapet. Vi tar vare på en god atmosfære i hverdagen. Alle er like mye verdt, og andres oppfatning av virkeligheten er like betydningsfull som vår egen. «Ingenting gir mindre likeverd enn å behandle ulike mennesker likt» Vi voksne er rollemodeller for barna. Vi møter barna og hverandre på en inkluderende og empatisk måte. Vi jobber med sosial kompetanse på tvers av alle tema som ligger i planene under. Vi har fokus på at alle blir sett. Vi er anerkjennende, nærværende og engasjerte i alle barna i barnehagen. Gjennom solidaritetsprosjektet til FORUT får vi kunnskap om globale forskjeller, ulikheter og sammenhenger på et nivå som barn i Norge forstår og synes er spennende. Fokus i år: Alle blir respektert for den de er. Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst Også i år setter vi fokus på den daglige kommunikasjonen. I samtalen mellom den voksne og barnet arbeider vi med viktigheten av å snakke med barnet. At barnet kan fortelle og lytte, og at det er gjensidighet i kommunikasjonen. For å skape selvtillit og evne til å slippe seg løs/utfolde seg i språket, bruker vi også mye humor, tøyseord, rim, regler, fabulering og fantasering. Vi jobber for å skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale. Vi har 11

12 derfor forskjellige typer bøker tilgjengelig for barna på avdelingene, noe vi anser som viktig for å utvikle et rikt og godt språk. Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse «I løpet av småbarnsalderen tilegner barnet seg grunnleggende motoriske ferdigheter. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse». I år jobber vi spesielt med bevegelse både inne og ute. Vi er opptatt av at fysisk aktivitet skal gi glede og mestringsfølelse. Vi legger til rette for motorisk utvikling gjennom ulike aktiviteter, som f.eks. tumlelek på gulvet, bevegelse til sang og musikk, hinderløype, kryping og klatring. Det å være mye ute styrker helsen. Derfor prioriterer vi å være mye ute, uansett vær. Barnehagens uteområde er variert og ideelt for utvikling av barns motoriske ferdigheter. De minste barna får større fysiske utfordringer ved lek i barnehagens uteområde og umiddelbar nærhet, enn å bli fraktet i vogner til fjernere turmål. I økende grad avhengig av alder, er de små også med på lengre turer. På storbarnsavdelingen prioriterer vi lengre turer i ulendt terreng, der barna selv skaper leken med det som finnes i naturen (uten medbragte leker). 12

13 Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet «Erfaringer gjennom kunst, kultur, natur og estetikk gir barn mange muligheter til sansing, opplevelse, eksperimentering, tenkning, kommunikasjon og skapende aktivitet». I år jobber vi spesielt med form og farger. Vi legger opp til at barna får uttrykke seg kreativt gjennom å bli kjent med ulike materialer og utforske dette i ulike formingsaktiviteter. Barna får oppleve gleden ved å skape noe, være kreative. Forming er med på å fremme kreativitet og finmotorisk utvikling. Formingsaktiviteter knyttes opp til de temaene og turene vi har på planen til enhver tid. Vi legger vekt på prosessen og ikke på produktet, det å tørre å prøve og å ha troen på seg selv. Både barn og voksne har noe å strekke seg etter i Pippi-sitatet: «Dette har jeg aldri gjort før. Det blir gøy! Det klarer jeg helt sikkert!» Vi fortsetter å bruke Barnas Kulturhus, Barnas Katedral og andre steder hvor vi kan delta på forestillinger med grupper av barn. Kap. 10 Natur, miljø og teknikk «Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærligheten til naturen, forståelsen for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen». I forbindelse med friluftsåret 2015 fokuserer vi på gleden ved naturopplevelser. Vi bidrar til at barn blir kjent med, og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider, begynnende naturvern og vær. Vi fokuserer på gleden ved å ha årstider som skifter, og vi legger merke til det som er spennende ved de ulike tidene. Vi utforsker og eksperimentere med vær og vind, vi ser på fargespill, bevegelser og endringer i naturen. 13

14 Kap. 11 Etikk, religion og filosofi «Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer». Som menighetsbarnehage har vi følgende bestemmelser for livssynsformål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. I år jobber vi blant annet med dette fagområdet gjennom regelmessige samlinger hvor kristen innhold får god plass - særlig rundt høytidene. Vi besøker kirken vår og vi får besøk av presten i barnehagen med jevne mellomrom. Gjennom solidaritetsprosjektet til FORUT får vi kunnskap om globale forskjeller, ulikheter og sammenhenger på et nivå som barn i Norge forstår og synes er spennende. Barneaksjonen sprer tanker om medmenneskelighet og solidaritet, og vekker nysgjerrighet i forhold til andre kulturer og væremåte. Denne gangen besøker vi Nepal, hvor vi blir kjent med Biswas (5), Nischal (6), Puspa (7) og Anjali (11) og alle de andre gode vennene på landsbygda utenfor Katmandu. Kap. 12 Nærmiljø og samfunn Vi fortsetter å bruke nærmiljøet vårt aktivt. Vi har fine turområder i umiddelbar nærhet, som Meyermarken, Amalie-parken, Mulebanen, Mon Plaisir, Fjellveien, osv. For de store barna benytter vi oss også av litt fjernere turmål som «Den Grønne marken», Stoltzekleiven, Skredderdalen, Sandviksbatteriet, Gamle Bergen, Grevehagen, Bryggen, osv. Vi liker å være oppdagende og se muligheter i det som plutselig ligger der når vi er på tur. Akvariet er en fin arena som vi gjerne besøker flere ganger i perioden oktober-april (da er det gjerne få turister og mer plass til oss). Vi viderefører også samarbeidet med kirken, Ladegården sykehjem, andre barnehager/skoler i nærmiljøet. 14

15 Kap. 13 Antall, rom og form «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering». Vi jobber med dette fagområdet i de hverdagslige aktivitetene som f.eks. påkledning, borddekking, telling, konstruksjonslek, spill og forming. Sammen med barna har personalet en viktig rolle gjennom daglig lek og samtale, til å stimulere begrepsbruk, gi tid for undring og muligheter til utforskning. Kap. 14 Kultur og tradisjoner De fleste av våre tradisjoner går igjen til omtrent samme tid hvert år og er en forutsigbar del av vår hverdag. Dette skaper et fellesskap og en tilhørighet og knytter bro mellom barnehagen og samfunnet ellers, spesielt nærmiljøet. Dette er med på å gi barna en kulturidentitet og verdier som vi ønsker å videreføre. Tradisjoner i løpet av et barnehageår: Foreldremøte i september Besøk i kirken Markering av FN dagen, 24. oktober Luciafeiring 13. desember Nissefest Julegudstjeneste, juletrefest i menighetshuset etterpå. Samefolkets dag Karneval Fastelavn Barnehagedagen Påskefrokost Besøk av presten Sommerfest i regi av FAU Førskoledager 15

16 Kap. 15 Plan for overgangen barnehage skole/sfo Målet er å gjøre overgangen fra barnehagen til skolen så trygg og smidig som mulig. Det siste året før skolestart legges det opp til egne aktiviteter gjennom en førskolegruppe. Her jobbes det med konsentrasjon og utholdenhet, kunne ta imot felles beskjeder, oppgaver av ulik art som for eksempel går på tallforståelse, rom og tid, kunne mestre blyantgrep, klippe, lime etc. Skolen i nærmiljøet har en fadderdag på våren hvor barnehagens personale følger barna på skolebesøk. I forkant er det møte mellom skole og barnehage. I juni har skolen førskoledag hvor barn og foreldre får møte skolen og lærerne. For å lage overgangen best mulig brukes observasjonsverktøyet «ALLE MED». Dette skjer i samarbeid med foreldrene. Overlevering til skolen skjer kun ved foreldrenes samtykke. Kap. 16 Samarbeid hjem barnehage Den daglige kontakten danner grunnlag for et godt samarbeid. Vi jobber for at samarbeidet preges av åpen og god kommunikasjon, gjensidig respekt og forståelse. I barnehagen legger vi vekt på å ta imot alle, både barn og voksne, på en imøtekommende og inkluderende måte hver dag. Det er flott om foreldre kommer innom på avdelingene sammen med barna. Det gir barna en god trygghet å se at det som skjer i barnehagen også interesserer foreldrene. 16

17 Foreldresamtaler er viktig for at vi i barnehagen lærer det enkelte barn bedre å kjenne. Foreldrene er eksperter på sitt barn, og bidrar gjennom samtaler til at vi ansatte kan følge opp hvert enkelt barn på en god måte i barnehagen. Foreldre gir oss ansatte innblikk i hvordan barnet fungerer hjemme, og pedagogisk leder forteller om barnet i barnehagen. Ikke alle samtaler kan tas opp i nærvær av med barna, og alle foreldre skal få tilbud om foreldresamtale to ganger i året. Slike samtaler foregår om høsten (oktober/november) og vår (april/mai). Ved behov avtaler vi flere samtaler. Foreldremøter blir avviklet to ganger i året. Foreldremøte om høsten er gjerne en presentasjon av barn, foreldre, personalet og av planene for barnehageåret. Foreldrene får her bidra med tanker og ideer til barnehagens planer. På dette møtet velger foreldrene foreldrerådsleder/representanter i barnehagens samarbeidsutvalg, samt foreldrenes arbeidsutvalg. På vårparten er gjerne foreldremøte temabasert. Arrangementer med foreldrene: Foreldrene er sammen med barnehagen med å arrangere familiesammenkomster. I forbindelse med vårt solidaritetsprosjekt, inviteres foreldre og søsken til Forutkafè i oktober. Hver advent arrangerer foreldreutvalget fest etter julegudstjenesten, hvor familien kan delta. Før påske inviterer vi foreldrene til påskefrokost i barnehagen. I juni arrangerer FAU og barnehagen sommerfest med familiene. Alle bidrar til festen på ulike måter(kurvfest). FAU legger også opp til noen egne arrangementer for barn og foreldre på ettermiddagstid, enten i barnehagen eller på tur. Evaluering av barnehageåret skjer underveis i året, og foreldre får mulighet til å delta i dette arbeidet gjennom blant annet brukerundersøkelse hver vår. Dette året skal brukerundersøkelsen være felles for de private og kommunale barnehagene i Bergen kommune. Dette er nyttig informasjon for oss i personalgruppen når vi foretar den helhetlige vurderingen og justerer kursen videre. 17

18 Kap Dokumentasjon og vurdering Rammeplanen fastslår at arbeidet som gjøres i barnehagen skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Ved å dokumentere vår praksis hjelper det oss i arbeidet med å forbedre vår pedagogiske virksomhet, samtidig som det gir foreldre og andre samarbeidsparter mulighet for medvirkning og godt samspill med oss som jobber i barnehagen. Pedagogisk dokumentasjon er viktig fordi: barns opplevelser og tanker, undring og problemløsning og deres samspill med andre barn og voksne synliggjøres. voksnes væremåte, engasjement og evne til samspill synliggjøres. det endrer fokus fra kvantitet til kvalitet. vi synligjør om vi har nådd våre mål. Både Møllerskogen og Mulelven skriver pedagogiske skriv med bilder, som sier noe om hva vi har gjort, og hva vi skal gjøre. 18

19 Vurderingsområde 2015/2016: Dette barnehageåret setter vi fokus på relasjonen barn-barn. Etter et stort fokus på mobbing i media, samt at foreldre og personalet er opptatt av dette, ønsker vi å fokusere på kvaliteten på samspillet mellom barna i barnehagen. Vi jobber for at alle barn i Sandviken menighetsbarnehage trives, er trygge og har gode venner. «Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter, støtter og utfordrer barn. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Personalet må medvirke til at hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse kan skje i trygghet og innenfor felleskapets normer og regler» Vurderings- Områder Målsetting Hvor evalueres Når evalueres Ansvar Relasjonen barn-barn Har alle barna noen å leke med? Avdelingsmøter, pedagogisk ledermøte, planleggingsdag. Barnesamtaler Månedlig, jevnlig, Oktober/mai Ped. leder Assistenter Enhetsleder 19

20 Kap.18- Årshjul Aktiviteter året rundt Måned Tema 0-3 år 3-6 år Kristen emneplan AUGUST Trygghet, tillit og trivsel God oppstart, nye barn, alle bli kjent med hverandre. Barnets sang og bumerker Trygghet i nye grupper, nye venner. Ta vare på gamle vennskap Den barmhjertige Samaritan Sanger vi synger hele året: -Hvem har skapt alle blomstene - Om jeg er liten eller stor - Når det stormer -Tynn som en fyrstikk - Min båt er så liten - Vi tar hverandres hender -Liten, men god som gull SEPTEMBER Planleggingsdag Friluftsåret 2015/ bevegelse Trygge barn. Utforske de motoriske mulighetene både inne og ute Vi følger med på bevegelse i naturen Den barmhjertige Samaritan Den rike mannen OKTOBER/ NOVEMBER Planleggingsdager Friluftsåret 2015 Solidaritetsprosjekt Vær og vind. Bevegelse. Sanglek med bevegelser. Vær og vind. Naturvern. Den bortkomne sauen Den usynlige vennen 20

21 Bartemeus Presten kommer på besøk. Vi besøker kirken DESEMBER Juletradisjon Forventning og glede Julens kristne budskap, julesanger, juleverksted, Luciafeiring, grøtfest Julens kristne budskap, julesanger, juleverksted, luciafeiring, grøtfest Juleevangeliet Kristne julesanger Adventsstund i Sandvikskirken JANUAR/ FEBRUAR Planleggingsdag Form og farge Karneval og fastlavn Samenes dag Primærfargene gul, blå og rød Karnevalfest Vi markerer samenes dag Eksperimentering med primærfargene Karnevalfest Vi markerer samenes dag Hellige tre kongers dag Sakkeus Jesus i tempelet Førskolegruppe MARS Form og farge Påskeforberedelser Påskeforberedelser Påskeevangeliet Påske APRIL Vår og vårtegn Vi ser på endringer og farger i naturen Vi ser på endringer og farger i naturen Den kostbare perlen Den lamme mannen 21

22 MAI /JUNI Planleggingsdag Pinse Turer og uteliv Mai-fest Turer i nærmiljøet, tur til akvariet. Besøk av nye barn Mye utetid. Fløyen, Grevehagen, Kystkultursenteret og området rundt Fjellveien. Vi har samling ute i naturen med presten. Tema er pinsen. JULI NB! Barnehagen er stengt i uke 28, 29 og 30 Slå sammen avdelingene. Mye utelek. NB! Barnehagen har stengt uke 28, 29 og 30. Slå sammen avdelingene. Mye utelek. NB! Barnehagen har stengt uke 28, 29 og 30. Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape) 22

23 23

24 24