PEDAGOGISK RAPPORT 2011 KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE

Transkript

1 PEDAGOGISK RAPPORT 2011 KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE SKREVET AV RANDI AASEN, MARITA GRØTÅDAL, LISE VINDEDAL, INGA MARIE RANØIEN ROGNES OG TONE TRYGSTAD BAKÅS

2 Innholdsfortegnelse Innledning s 3 Utbedringer s 4 Tilsyn s 4 Knotten våren 2011 s 4 Skjertuva våren 2011 s 6 Skjertuva høsten 2011 s 11 Stenhåggån 2011 s 15 2

3 Innledning I rammeplan for barnehager (s 47) står det at barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagene i Holtålen har valgt å ha to halvårsplaner gjennom året. Halvårsplanen beskriver hva som skal vektlegges det kommende halve året. Ålen barnehage består opprinnelig av to avdelinger. En avdeling for barn i alderen 0 3 år (Skjertuva) og en avdeling for barn i alderen 3 6 år (Stenhåggån). Høsten 2010 var søknaden til barnehageplasser stor og for at alle skulle få plass ble det åpnet en midlertidig avdeling for ettåringene (Knotten). Lokalene som ble leid av TDL eiendom ligger i nær tilknytning til Ålen barnehage. Denne avdelingen ble åpnet 1. august 2010 og avviklet 1.juni På grunn av mange barn høsten 2011 fikk vi fortsette å bruke avdeling Knotten som avlastnings rom også barnehageåret 2011/2012. Våren 2011 hadde 47 barn plass i Ålen barnehage, tilsvarende 50,2 plasser. 25 barn/20,4 plasser på Stenhåggån, 13 barn/17 plasser på Skjertuva og 9 barn/12,8 plasser på Knotten. Når avdeling Knotten ble avviklet 1. juli ble barna der fordelt mellom Ålen og Elvland barnehager. Ålen barnehage hadde høsten barn/41,4 plasser. Avdeling Stenhåggån hadde 26 barn/21,8 plasser og avdeling Skjertuva hadde 12 barn/19,6 plasser. Antall personale har variert ut i fra hvor mange barn det har vært per dag. Personalgruppa har hatt ulike stillingsstørrelser, fra 100 % til 30 %. Høsten 2011 fikk vi lærling i 60 % stilling. Vi har også dette året samarbeidet med NAV i forhold til praksisplass og arbeidsutprøving. Høsten 2011 hadde vi student fra Dronning Mauds Høgskole for førskolelærerutdanning i 3 uker. Langtidssykmeldinger og svangerskapspermisjoner har preget dette året og det har vært jobbet en del med tilrettelegging i forhold til sykmeldte/gravide arbeidstakere. På tross av sykmeldinger og permisjoner har det vært stabilitet og ro i personalgruppa. Personalgruppa er en positiv gjeng med gode sosiale antenner og en god porsjon humor. Dette kommer godt med i en travel hverdag. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet og organisasjonsutvikling blir derfor viktig. I 2008 deltok alle barnehagene i Holtålen kommune i et utviklingsprogram for enhet barnehage ledet av Marianne Zalik fra Triangel. Et av målene i programmet var å styrke barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagene velger et felles fokusområde per halvår som de setter en standard for. Ut i fra standard utarbeider hver barnehage en beste praksis. Fokusområde våren 2011 var fysisk aktivitet og fokusområde høsten 2011 var musikk og bevegelse. Ålen barnehage profilerer seg som en kulturbarnehage. De tre siste årene har barnehagen deltatt i prosjektet KOM!Barnehage i regi av Norsk kulturskoleråd. KOM står for kreativt oppvekstmiljø og har som hovedmål å øke volum og sikre kvalitet på kulturelle opplevelser. Et av målene for prosjektet var å styrke samarbeidet med kulturskolen. Ved deltakelse i KOM! prosjektet har Ålen barnehage fått utvikle sin kulturbarnehage i samarbeid med Holtålen kulturskole. Selv om prosjektperioden er over skal vi forsette å utvikle kulturbarnehagen og samarbeidet med kulturskolen. 3

4 Utbedringer Våren 2011 ble det sent et brev til teknisk angående oppgradering av uteområdet og bygging av vognskur. Ålen barnehage har de siste årene hatt store barnegrupper og det fører til stor slitasje på det fysiske miljøet både inne og ute. Mange små barn som sover i vogn gjør at det må være stor lagringsplass til vogner. Utbedringene skulle finansieres med barnehagens fondsmidler. Vi fikk etter hvert god hjelp fra teknisk til utbedring av uteområdet. Det ble satt opp nytt gjerde, treverk rundt hustene og klatrestativet ble skiftet ut, det ble kjøpt inn ny sand i alle sandbassengene/sandkassa og grinda ble sikret og malt. Vaktmesterne utførte arbeidet. Det ble etter hvert klart at det ikke var penger igjen på fond, teknisk betalte de fleste av utgiftene. Barnehagen kjøpte selv inn sand, dette ble tatt av forbruksposten. Vognskur ble ikke bygd på grunn av mangel på penger. Uteskuret som var plassert ved Knotten ble flyttet til barnehagen og fungerer som en midlertidig løsning. Bygging av vognskur er satt opp på nytt på investering for Tilsyn Mattilsynet i region Trøndelag, Møre og Romsdal gjennomførte i 2011 en kampanje med tilsyn av barnehager og SFO. Formålet med kampanjen var å informere/veilede om nytt hygieneregelverk på matområdet og å gjennomføre et avtalt tilsyn. Etter tilsyn fikk Ålen barnehage pålegg om å sørge for håndvasker med berøringsfrie blandebatteri på kjøkken og personaltoalett. Varslet vedtak ble utført i juni Barnehagene ble også pålagt å utarbeide internkontroll/haccp systen. HACCP vil si en risikoanalyse av kritiske punkt. Dette har alle barnehagene i Holtålen utarbeidet sammen med kommunalleder for oppvekst. I etterkant av besøket ble det kjøpt inn et nytt kjøleskap, det ble lagt silikon i overgang mellom benk og vegg, alle spisebord ble slipt ned og forklær tatt i bruk. Knotten våren 2011 Pedagogisk rapport for Knotten gjelder fra Pedagogisk leder for Knotten, Hanne Aasen, gikk ut i svangerskapspermisjon i september Styrer i barnehagen med hjelp fra barne- og ungdomsarbeider Laila Vollan Bergh har kort oppsummert vårhalvåret. Praktiske opplysninger/forutsetninger Personalet på avdelinga har vært stabil. Barna har hatt få voksne å forholde seg til. Personalet på avdelinga har bestått av: Hanne Aasen, Ped.leder, 90 % stilling Laila Vollan Bergh, Barne- og ungdomsarbeider, 100 % stilling Janne Grete Helgemo, Barne- og ungdomsarbeider, 80 % stilling Lill Merete Skogås, assistent fem timer to dager i uka fram til Unni Sivertsvold, assistent fem timer to dager i uka fra til Barnegruppa har bestått av 9 barn født 2009, 7 jenter og 2 gutter. Plassene har variert fra 60 % %. 4

5 Ettåringene ble for første gang samlet på en egen avdeling. Det ble en god start på barnehagekarrieren for de yngste barna. Når barna starter opp i barnehagen går mye av tida med til stell og omsorg. Den første tida handler mye om å bli trygg på nye voksne og nye lokaler. Det er stor forskjell på en ettåring som nettopp har startet i barnehagen og en 2 åring som har et års erfaring. Denne måten å organisere barnehagehverdagen på gjorde at også 2 åringene fikk ei avdeling for seg selv. Det pedagogiske arbeidet ble mer tilpasset den enkelte årsklasse. Etter et år med egen ettårsavdeling var barna modne for å komme i et større fellesskap og få flere utfordringer. Avdeling Knotten består av en liten garderobe, et oppholdsrom, kjøkken, soverom og bad. Til å begynne med ble soverommet brukt som lagerplass for vogner. Det ble etter hvert satt opp et eget vognskur og soverommet kunne tas i bruk som lekeareal. Utearealet i Ålen barnehage har blitt benyttet til utelek. Utearealet i barnehagen er flatt og er veldig fint tilpasset de minste barna. Utfordringen har vært avstanden fra avdeling Knotten og til uteområdet. Samarbeidsrelasjoner Personalsamarbeidet på avdelinga har fungert godt. Personalet har blitt godt kjent med hverandre og de har følt seg trygge på hverandre. Kontakten med resten av personalgruppa blir mindre ettersom avdelinga holder til i egne lokaler. I pausetida har derfor personalet benyttet pauserommet i Ålen barnehage for å opprettholde kontakten med resten av personalgruppa. En gang per mnd har det blitt arrangert felles husmøter for hele personalgruppa. På den måten har avdeling Knotten fått samarbeide med de andre avdelingene. Husmøte har vært positivt og nødvendig med tanke på samarbeid og utvikling. Avdeling Knotten har hatt avdelingsmøte på dagtid en time annenhver uke. Møtet har blitt avviklet i barnas sovetid. Møtet har blitt brukt til planlegging/evaluering av det pedagogiske arbeidet og refleksjon rundt barnegruppa og enkelt barnet. Foreldresamarbeidet har fungert godt. Små forhold gjør at den daglige kontakten med foreldrene blir enklere. Bringe- / hentesituasjonen har blitt benyttet til informasjonsutveksling. Det ble gjennomført foreldresamtaler før avdelig Knotten ble avviklet. Pedagogiske arbeidet på avdelinga Ålen barnehage er en kulturbarnehage som legger vekt på estetiske fag. Avdeling Knotten har tilpasset dette til sin aldersgruppe og kommet fram til aktiviteter som passer for ettåringer. Knotten har i den forbindelse drevet mye med formingsaktiviteter og da særlig maling både med pensel og fingermaling. Gjennom hele året har avdelinga hatt en månedens sang/ rim/ regle som har blitt brukt mye. Barna har fått med seg kopi av sangen/verset hjem, på den måten har barn og foreldre kunne øve sammen. Gjentakelse gjør at det blir enklere for barna å lære. Det har blitt gjennomført samlingsstund flere ganger per uke. Barna har sittet rundt et bord på egne stoler i stedet for å sitte på golvet. Det blir da bedre ro og oppmerksomhet rundt 5

6 det temaet som blir formidlet. Det har blitt satt fokus på sang, musikk og fortelling (mye bevegelses sanger). Barna har vært delaktige og vist interesse. I forbindelse med KOM!Barnehage var en voksen tilknyttet Knotten med på ei samling på Røros. På samlinga ble det lagt vekt på sangleker for de yngste barna. Noe av det som ble formidlet på samlinga ble videreført i barnehagen. Vårhalvåret ble brukt til å bli kjent med eventyret om Skinnvotten. Eventyret ble presentert på ulike måter, blant annet ved hjelp av handdukker og flanellograf. Barna ble godt kjent med dyrene i fortellinga. Knotten har deltatt på noen fellessamlinger med de andre avdelingene. Da samles alle barna i barnehagen til sang og musikk, dette har for noen av de minste vært litt skummelt med mange folk og litt høy lyd, men de fleste har syntes det har vært spennende. Det ble i løpet av våren noen turer i nærområdet. Små grupper gikk på besøk til biblioteket, på FIAS for å levere melkekartonger og på turer for å se på dyr som kuer, hester og sauer. Lengre kuldeperioder gjorde at det ble perioder da barna ikke kunne være ut. I tillegg måtte barna også sove inne på grunn av lav temperatur. Fokusområde våren 2011 var fysisk aktivitet. Det ble lagt vekt på økt fysisk aktivitet både inne og ute. Inne ble det lagt opp til blant annet hinderløype. Barna fikk utfordringer i forhold til klatring, balanse og lignende. Ute ble det lagt større vekt på at barna skulle mestre selv. De voksne var opptatt av å ta seg god tid og la barna klare mer selv. Barnehagedagen 15. mars ble markert med å arrangere besteforeldrekaffe. Mange besteforeldre kom på besøk til stor glede for barna. I forbindelse med påska ble det satt fokus på haren. Sangen om haren uti gresset ble brukt mye og det ble laget påskepynt. Skjertuva våren 2011 Skrevet av Marita Grøtådal, Pedagogisk rapport for Skjertuva er en evaluering av barnehagen som virksomhet. Den gjelder fra til Men grunnet svangerskapspermisjon er evalueringen gjort fram til

7 Praktiske opplysninger/forutsetninger Personalet på Skjertuva har bestått av barne- og ungdomsarbeider Gunn Elin som har arbeidet i 100% stilling, assistent Bente som har arbeidet i 70 % stilling, assistent Marit som har arbeidet i 20% stilling, og pedagogisk leder Marita som har arbeidet i 80% stilling. Grunnet svangerskap arbeidet Marita etterhvert i 60% stilling. Assistent Fiorella Barci har vært brukt som ekstra ressurs i forbindelse med tilrettelegging for gravid. Det vil si 5-6 timer mandager, onsdager og fredager, og Bente arbeidet hver tirsdag for Marita. Personalet har vært stabilt og hverdagen har vært forutsigbar. Det gryende samarbeidet og samkjøringen vi hadde foregående år, tok vi med oss ut over våren Vi har hatt en god dialog oss i mellom, selv om vi i utgangspunktet er veldig forskjellige mennesker. Det gode samarbeidet i personalet har gjenspeilt seg i hvordan barnegruppa framstår. Det ble rett og slett en hyggelig hverdag på avdelinga voksne med godt humør og humor, har gitt glade, fornøyde og trygge barn. Barnegruppa var den samme som for høsten Men i januar begynte to nye barn ved avdelinga og i april begynte det også et barn. Det betyr at det totale antall barn økte fra 10 til 13 i forhold til høsten - henholdsvis 6 jenter og 7 gutter. Vi fikk i tillegg en større aldersspredning på barnegruppa. Innkjøringsperioder og yngre barn krever mye voksenkontakt. Det at vi hadde en ekstra ressurs i kjernetid var til stor hjelp med tanke på innkjøringsperiodene, og ikke minst i hverdagen, hvor to ekstra hender absolutt kommer til sin rett på en småbarnsavdeling. I tillegg er det en av hovedgrunnene til at pedagogisk leder kunne stå i arbeid helt fram til permisjonen startet 3 juni. Jeg velger her å kommentere styrers rolle i forbindelse med tilrettelegging for gravide. Hennes innsats og engasjement førte til at kartlegging og iverksettelse av rettigheter raskt startet opp og ble ivaretatt. Helt konkret innebærer dette at det ble satt inn en ekstra ressurs og at ped.leder gjorde alternative arbeidsoppgaver i form av feks kontorarbeid, utskriving av bilder osv, når det var påkledning og bleieskift. Styrer var også veldig behjelpelig inne på avdelinga ved behov. Barnegruppa har på tross av aldersspredningen fungert godt. De større barna har tatt hensyn til de mindre. Men på grunn av modning og antall barn valgte vi innimellom å dele barnegruppa slik at de minste og de som sov var ute før lunsj og de eldste var ute når de andre sov. Ut over våren var vi naturligvis mer og mer ute alle sammen. Vi delte også gruppa inne på avdelinga ettersom Skjertuva har et forholdsvis stort areal fordelt på tre forskjellige rom. Utearealet passer barna grovmotorisk sett godt. De eldste får utfordringer i bakken og i de ulike lekeapparata og de minste får trent på kroppskontroll, koordinasjon og balanse på flata rundt barnehagen. Samarbeidsrelasjoner Vår viktigste samarbeidsrelasjon er mellom barnehagen og foreldre. Foreldre får evaluere det pedagogiske arbeidet på foreldremøter og i foreldresamtaler. Gjennom foreldresamtalene senhøstes 2010 ga foreldre gode tilbakemeldinger på hvordan de 7

8 opplever oss som avdeling. Dette tok vi med oss utover våren 2011 for å bli enda bedre enn før. Foreldre ved Skjertuva har vært tydelige i sine ønsker og behov, og de har vist interesse for barnas hverdag. Vi ansatte har prøvd etter beste evne å gi tilbakemeldinger på hvordan barnet har hatt det gjennom dagen, og om barnet eventuelt mangler noe klær osv. Vi har også hatt et samarbeid mellom barnehagens tre avdelinger. Avdelinga Knotten kom ca en gang for uka en liten tur før soving slik at barna fikk leke sammen og bli kjent med hverandre. Dette fordi de etterhvert blir barn ved Skjertuva. Mellom Skjertuva og Stenhåggån var det også et samarbeid. Når det passet fikk de eldste gå over for å leke med de større barna, samt at vi deltok på ulike uteaktiviteter i regi Stenhåggån. I ettertid ser man fortsatt at det er et forbedringspotensiale på dette samarbeidet, men dagene går fort og vi er opptatt med vårt. Når det gjelder personalsamarbeid har vi blitt mer åpne med tanke på at vi feks ved påkledning ble flinkere til å både tilby og etterspørre hjelp ved behov. Samt at vi hjalp hverandre med hverdagslige ting som feks å rydde kjøkken. Det var heller ikke våren 2011 noe samarbeid mellom Skjertuva og de andre barnehagene. Men det er ønskelig for framtiden. Pedagogisk arbeid Det pedagogiske arbeidet ved Skjertuva tar utgangspunkt i barnehagens halvårsplan for våren 2011, rammeplan for barnehagen og kommunens egne mål, vedtekter og intensjoner. Barnehagens felles satsningsområdet er sosial kompetanse og det pedagogiske opplegget har dette som utgangspunkt. Jmf halvåsplanen for våren 2011 startet vi et samarbeid med kulturskolen i januar om ekornet Ole Reidar. Dette samarbeidet skulle fortsette fram mot påske. Ansvarlig fra kulturskolen stod for opplegget, mens vi på Skjertuva la innholdet på avdelinga rettet mot dette. Vi gikk turer i nærmiljøet der vi skulle se om vi så ekornet, plukke kongler og lese om ekornet. Tema for samlingstunder var også ekornet, hvordan det ser ut og hvordan det lever. Mer om samarbeidet mellom barnehagen og kulturskolen vil bli kommentert under eget punkt om Satsningsområde Kom! Barnehage. Våren 2011 fikk vi etterhvert en barnegruppe som ble eldre og nye barn som var en god del yngre. Planleggingen og gjennomføringen av det pedagogiske arbeidet har ikke forandret seg mye selv om vi fikk nye barn. Men det krevde en del tilrettelegging fordi barna var på forskjellig utviklingsnivå både motorisk og modningsmessig sett. Ved for eksempel samlingsstund ble barnegruppa noen ganger delt, der de eldste deltok i samling og de yngste ble med å feks dekke bord. Og som nevnt tidligere delte vi også gruppa i utetid. Mye av læringen på Skjertuva foregår i her- og nå situasjoner og i hverdagslige gjøremål. Vi voksne har vært opptatt av å være gode rollemodeller. Vi prøver etter beste evne å snakke med barna og ikke bare til de, forklare konsekvenser i f.eks konflikter og være observante i forhold til signaler som barna gir. Ikke alle har et verbalt språk, men alle kan uttrykke seg gjennom kroppspråk mimikk, gester og lyder. Det meste av tilrettelagte aktiviteter ved avdelinga er godt tilpasse alle barna ved avdelinga, men de minste trenger ofte litt mer veiledning og støtte av en voksen. I samlingsstunder har vi vektlagt sang, dans, rytmer og 8

9 drama. Dette er virkemidler som engasjerer barna ved Skjertuva uansett alder og modning. Når vi har delt gruppa har vi også lest/fortalt fortellinger. Mange setter pris på dette også. Mye av de estetiske og kreative aktivitetene vi hadde ble presentert ved Ålen senter på barnehagedagen i mars. Der hang vi opp bilder, tegninger og andre kunstverk som barna selv har lagt. Ikke alt som har vært planlagt har alltid latt seg gjennomføre. Det kan være mange årsaker til dette f.eks sykdom/endringer i personalet, været etc. Men, vi opplever at det å være fleksibel og det å se mulighetene underveis, kan være en fin måte å gripe dagen på. Vi har hatt mange fine stunder sammen bare ved å være spontane. Dokumentasjon På Skjertuva har vi flere måter å dokumentere vår hverdag på. Vi tar ofte bilder fra hverdagsaktiviteter, bursdager, høytider og andre planlagte aktiviteter. Disse bildene blir oppbevart på pc og noen av dem henger vi opp. Her har vi forbedringspotensiale i form av at vi kan ta flere bilder og henge opp flere av dem i gangen slik at foreldre kan få se hvordan hverdagen er. Men flere i personalgruppa kvier seg for å sette seg inn i datasystemet fordi det er tungvindt og veldig uoversiktlig. Samt at det krever en del tid. Vi venter fortsatt på oppgradering av pc og utstyr. Våren 2011 hadde vi TRAS-observasjoner i forbindelse med foreldresamtaler. Her satte vi sammen uformelle og formelle observasjoner i system. Mange avdelingsmøter ble brukt til å drøfte enkeltbarn og hvordan de fungerer sosialt og språklig ut i fra alder. TRAS som observasjonsmetode er oversiktlig å sette seg inn i, og konkret og greit å framvise til foreldre. Det sier noe om barnas funksjonsnivå ut ifra alder, hva som er bra og hva man kan jobbe mer med. Denne skriftlige observasjonen ble lagt i barnets mappe. Ellers i barnets mappe ligger også tidligere evalueringer gjort i forbindelse med foreldresamtaler. I hverdagen observerer vi kontinuerlig barna og barnegruppa. Vi setter av tid i avdelingsmøter for å drøfte og reflektere rundt det vi ser, opplever og undrer oss over, og vi skriver ned observasjoner i ei observasjonsbok/loggbok. Annen dokumentasjon er feks denne rapporten og andre skriftlige evalueringer av innholdet i barnehagen. Satsningsområde KOM!Barnehage Ålen barnehage er en kulturbarnehage og vektlegger at barna skal få oppleve kunst og kultur og at de skal få uttrykke seg estetisk. Gjennom KOM!prosjektet har både store og små fått utvikle sine kreative og estetiske sider. Barna har deltatt på felles musikksamlinger og huskonserter. I forkant av påska hadde vi mange formingsaktiviteter med høytiden som tema. Vi brukte også vår kreativitet da vi skulle ha utstilling i forbindelse med barnehagedagen. I løpet av våren brukte vi mye tid på å øve på sanger som vi framførte for foreldre/besteforeldre på sommerfesten. Vi har også vektlagt egen lokal kultur, såvel som andre kulturer. Gjennom opplevelsesturer i nærmiljøet har vi blitt kjent med Ålen og hva bygda består av. Vi dro feks på besøk til sykehjemmet der vi møtte eldre mennesker. Barna 9

10 hadde med seg bøker og vi spiste mat sammen. Først var det litt skummelt, men etterhvert satt barna på fanget og leste sammen med brukere på sykehjemmet. Kanskje skulle man prioritert et samarbeid med sykehjemmet i framtida når man ser hvilken glede det gir. Fra personalet side har KOM!-prosjektet vært en prosess. Noen har uttrykt at de synes det er vanskelig og hatt liten tiltro til seg selv når det gjelder å være kreativ. Men i ettertid kan må se at alle har vokst på dette prosjektet. Vi voksne har tatt et steg videre vi har gitt av oss sjøl, gjort ting vi ikke trodde vi skulle gjøre, sunget/danset/dramatisert, vi har sett muligheter underveis og latt barna, såvel som oss selv, være aktive i prosessen. Vi har lagt tilrette for variasjon ut i fra de forutsetninger vi har. Samtidig som vi har blitt inspirert gjennom kursing og videreformidling oss i mellom. Mye av det pedagogiske opplegget ved avdelinga ble planlagt ut i fra at vi skulle ha et samarbeid med kulturskolen om ekornet Ole Reidar. Dette skulle vise seg å ikke bli gjennomførbart da ansvarlig fra kulturskolen ikke møtte opp og vi ikke fikk mer informasjon om temaet. Men vi gjorde så godt vi kunne. Vi var på turer i nærmiljøet og så etter ekornet og plukket kongler. Vi hadde også samlingsstunder der vi presenterte ekornet. Grovt oppsummert kan man si at vi denne våren arbeidet mest med fire av rammeplanens sju fagområder. Da tenker jeg i første omgang på det opplagte, som er kunst, kultur og kreativitet, gjennom arbeidet med KOM!Barnehage. Kropp, bevegelse og helse gjennom vårens tema for beste praksis. Etikk, religion og filosofi gjennom undringen i det daglige og feiring av høytiden påske. Nærmiljø og samfunn gjennom vår mange turer og opplevelser rundt barnehagen. Men vi arbeidet også mye med kommunikasjon, språk og tekst gjennom samlingsstunder og her-og nå situasjoner der vi leker med språket i rim, regler, sanger, lesing osv. Likeså antall, rom og form gjennom leken særlig, men også i de daglige hendelsene vi har. Det området jeg vurderer som minst ivaretatt er fagområdet natur, miljø og teknikk kanskje spesielt teknikk, for vi har alltids utfoldet oss i naturen og miljøet. Men når det gjelder teknikk har vi mye forbedringspotensiale. Barna får se og håndtere avdelingas fotoapparat og vi har en tv med dvd spiller. Kanskje er det ønskelig at vi blir flinkere til å ta med barna i bruken av f.eks pc. Kanskje også få muligheten til å spille/håndtere datamaskinen selv. For det er ikke til å komme i fra at mye av læring og utvikling, nå og i framtida, foregår og vil foregå med pc som verktøy. Beste praksis Tema for beste praksis våren 2011 var fysisk aktivitet. Dette var et tema som engasjerte de voksne. Personalet var positivt innstilt og hadde mye å bidra med når vi skulle utarbeide vår beste praksis. Intensjonene var gode, men ettersom teori skal settes ut i praksis fant vi raskt ut at vi hadde forskjellige forutsetninger. Flere av oss hadde «skavanker» som satte noen begrensninger for hvor mye vi kunne delta i aktiviteter. Vi løste dette med at de som kunne feks ake gjorde det, de som kunne sparke gjorde det, mens atter andre la tilrette for f.eks. hinderløype inne. Vi ser i ettertid at vi fortsatt ikke er flinke nok til å informere vikarer om fokusområdene, da mange er intetanende om hva vi driver med og da heller ikke kan bidra på sin måte. 10

11 Dette tema førte til at vi var mye ute, og vi var veldig aktive alle sammen. Mange turer/sparkturer i nærmiljø, aking og lek i snøen. Vi har blitt gode på å tilpasse aktiviteter ut i fra barnets forutsetninger, motivert og inspirert til å klare sjøl og vært mer aktive og deltagene i uteleken som voksen. Og vi opplevde en stor positiv utvikling hos barna grovmotorisk sett. Skjertuva høsten 2011 Skrevet av Lise Vindedal Denne rapporten skal evaluere barnehagens virksomhet i tidsrommet Praktiske opplysninger og forutsetninger Personalet Pedagogisk leder: Lise Vindedal, 100% Barne og ungdomsarbeider: Laila Vollan Bergh, 100% Barne og ungdomsarbeider: Gunn Elin Nyrønning Assistent: 100% frem til deretter 80% ut perioden Bente Gjære 10% frem til deretter 20% ut perioden Assistent: Marit Vollan Bergh, 20% Lærling: Even Moholdt, 60 % Personalet har vært stabilt og det har vært lite behov for vikarbruk. Dette, og at barna hadde forholdsvis få voksenpersoner å forholde seg til, er gunstig på en småbarnsavdeling og det virker som det hadde en positiv innvirkning på barnegruppa. Det har også vært positivt å ha en lærling med på laget. Barnehagen har lang åpningstid og det var sjelden man faktisk er tre i personalet på avdeling samtidig i løpet av dagen. Dette skyldes praktiske gjøremål som matlaging og å finne frem klær til utetid, møtetid, veiledning og avvikling av pauser. For å høyne kvaliteten i barnhagen bør standarden om tre småbarn pr. voksen holdes gjennom hele dagen, noe som i større grad ville vært mulig med kortere åpningstider. Barnegruppa Barnegruppa på avdelingen besto fra og med 15. september av 12 barn, - 8 født i 2009 og 4 i Disse hadde plasser fra %. 5 barn hadde 100 % plass, 3 barn hadde 80 % plass og 4 barn hadde 60 % plass. Kjønnsfordelingen var på tre gutter og ni jenter. Det kan være gunstig å tenke over kjønnsfordelingen i hver barnehage når barnehageplassene blir fordelt. På Skjertuva er det foreløpig bare en gutt i 2010 kullet. De tre i personalet med høyest stillingsprosent har hatt fire primærkontaktbarn hver, noe som er et heldig antall. Dette for å sikre en god oppfølging av hvert enkelt barn, noe som var spesielt viktig under innkjøringsperioden i august og september. Barna ble da, på dager det lot seg gjøre, delt inn i disse primærkontaktgrupper slik at barna kunne bli bedre kjent med og trygg på den voksne som skulle følge dem opp litt ekstra. I løpet av høsten har det ikke vært nødvendig å dele 11

12 opp barnegruppa så mye, da de har fungert godt sammen i både inne og utelek. 1- åringene tilpasset seg fort barnehagehverdagen og 2-åringene tar hensyn og viser omsorg for de mindre. Samtidig ser personalet at det var en stor fordel med en 1- års avdeling på våren, både med tanke på det fysiske rommet, tilrettelegging av aktiviteter, måltider og sovetid. Det er stor forskjell på en 1- åring og et barn som snart fyller 3.år og det kan være en utfordring å tilrettelegge like godt for alle barna når de er på samme avdeling. Fysiske forutsetninger Avdelinga har tre store oppholdsrom som barna kan boltre seg på og et uteområdet som er godt egnet for småbarn, med passende motoriske utfordringer. Det er også positivt at man kan dele av ute - området i to, - på frem og baksiden av barnehagen. På høsten ble vognskuret flyttet fra Knotten til Skjertuva, noe som gjorde leggesituasjonen mer praktisk for personalet og frigjorde soverommet som ble brukt til oppbevaring av vogner, til lager. Bussen, en vogn med plass til 6 barn, som ble innkjøpt til 1- årsavdelinga viste seg å være en god investering for oss, da det gjorde det mulig for å dra på lengre turer med hele barnegruppa. Samarbeidsrelasjoner Samarbeidet i personalgruppa har fungert godt. Vi har en fin tone oss imellom og er gode til å vise at vi setter pris på den jobben de andre gjør. Dette gjør at det blir god stemning på avdelinga. Hver fjortende dag har vi avdelingsmøter på en time og her får vi tatt opp saker som planlegging, enkeltbarn og barnegruppa. Dette er verdifull tid for oss da man sjelden har anledning til å diskutere slike saker ellers i barnehagehverdagen. Samarbeidet mellom avdelingene har også vært bra, men det er få aktiviteter hele barnehagen er med på samtidig og det er ikke satt av så mye tid til samarbeid på tvers av avdelingene. Den daglige kontakten med foreldre og foresatte ved henting og bringing er en viktig del av samarbeidet mellom hjem og barnehage og vi forsøker å gi dem et sannferdig inntrykk av hvordan barnehagehverdagen er for barna deres. Foreldresamtaler ble holdt i oktober og vi fikk da gode tilbakemeldinger. Foreldremøte ble holdt 3. oktober. Her fikk foreldrene informasjon om KOM prosjektet og høre om hverdagen på avdelingene. I forbindelse med KOM prosjektet ble mange foreldre inkludert i forberedelsene til forestilling og mange gjorde en kjempeinnsats, kanskje særlig barnehagens foreldreforening. Dette opplevde mange som positivt både for barn og foreldre. Samarbeidet med de andre barnehagene har for vår avdeling sin del begrenset seg til et besøk i Elvland og at de andre barnehagene kom for å se forestillingen vår 1.desember. Pedagogisk arbeid I starten av august og frem til september var slutt startet det fire nye barn på avdelinga, i tilegg til at de fire barna som hadde flyttet fra Knotten var forholdsvis ny. Derfor ble det lagt til rette for en rolig start, hvor barna fikk bli godt kjent med hverandre, det fysiske miljøet i barnehagen og personalet. Barnehagen skal fremme sosial kompetanse blant barna og dette er noe vi som voksne særlig legger vekt på i det daglige ved å sette grenser, lære barna å dele med hverandre og spille på empati. De større barna lærer å ta hensyn til de mindre ved at de er sammen. Vi har 12

13 hatt en tendens til at barna ikke vil dele lekene med de andre barna og at de roper,.- min, min, min, til det meste. Dette er nokså alderstypisk, men å lære seg å dele med andre er definitivt noe vi skal jobbe mer med til våren, for behovet er ligger der. Leken er også veldig avhengig av alder og de voksnes tilrettelegging. Vi ser at 2009 kullet har blitt veldig ivrig på rolle- lek og dukkekroken på avdelinga har vært populær både hos gutter og jenter. De begynte også å leke mer sammen i stedet for ved siden av hverandre i løpet av høsten. 1- åringene har en mer fysisk lek som gjerne består av klatring på for eksempel puter, springing, krabbe inn i hyller, under bordet og å utforske det fysiske rommet. Samspillet mellom 1 åringene og de andre barna sees mye på at de aper etter hverandre og kroppsspråket generelt og slik ser vi at de inkluderer hverandre. Fysisk lek tolereres av personalet til en hvis grad, men når støynivået når en vist volum, har det vært nødvendig å tilrettelegge for annen lek, som for eksempel bordaktiviteter. I uke 34, etter hendelsene 22.juli på Utøya og flommen 16.august ble det naturlig å sette fokus på psykisk helse. Vi tok opp temaet om følelser i samlinger, så på ulike ansiktsuttrykk hva de uttrykker og gikk på tur for å se på flomskadene. Vi har lagt vekt på å være mye ute, - særlig på formiddag, da dette var mest praktisk. Da var storgruppa som regel inne og vi fikk hele ute området for oss selv. Frisk luft og dagslys er viktig for trivselen, og vi ser at barna både sover og spiser bedre når de har fått utfoldet seg fysisk utendørs på formiddag. Vi har også vært på noen turer for å bli kjent i nærmiljøet, blant annet til Grillhytta, biblioteket og i sentrum. Det er mye å se og oppdage på slike turer. Det er til eksempel mange husdyr å se ute på høsten. 13

14 Juleforberedelsene i 2011 besto i å ha daglige samlinger hvor vi tente adventslys, åpnet advendtskalender og sang julesanger. I fellessamlinger fikk vi både besøk av Nissemor, Nissejenta og musene fra Musevisa, da månedens sang på avdelinga i desember var nettopp Musevisa. Da fikk barna delta i en dramatisering hvor vi gikk rundt støvelen og hadde enkle rekvisitter som museører av papp på seg. Vi bakte også havrekjeks, pepperkaker og pyntet pepperkakehus. Juleevangeliet valgte vi å formidle ved å ha en stall og krybbe fremme på avdelinga og fortalte hvem figurene i stallen var. I tilegg var alle barna med i kirken den 16.desember, hvor presten hadde et eget opplegg rundt temaet. Foreldre og søsken ble bedt til julefrokost den 20. desember. I evalueringen med personalet kom det frem at vi alle var enige om at til KOM prosjektet hadde gått litt på bekostning av juleforberedelsene, men at dette var greit dette året og at vi fikk formidlet de viktigste juletradisjonene til barnegruppa på tross av at planleggingen ble gjort i seneste laget. Satsningsområde KOM - barnehage Hovedfokuset vårt denne høsten har vært å jobbe mot et ferdig resultat av forestillingen Levende sirkel. Den skulle vært en markering av det tre år lange KOM prosjektet. Vi hadde daglige samlinger på avdelinga, hvor vi kom frem til og øvde på de aktuelle numrene våre. I hele perioden hadde vi også fellessamlinger med hele barnehagen, hvor vi øvde til den store begivenheten og de forskjellige aldergruppene fikk vise frem for barn og voksne hva de hadde øvd på. For å komme i mål bestemte vi oss for å ha slike samlinger hver uke i stedet for annenhver som opprinnelig var planen. I tillegg hadde vi formingsaktiviteter med sirkelen som tema hver fjortende dag, slik at vi kunne stille ut det ferdige resultatet på forestillingsdagen. I uke 46 tok vi buss hver dag ned til Haltdalen samfunnshus for å øve med regissør Anett Hjelkrem. Dette var en svært hektisk uke både for barn og voksne, men det ferdige resultatet gjorde at det var verdt all jobbingen. Både personalet og foreldrene merket at barna ble ekstra slitne denne uka, men vi forsøkte å overholde måltid og sovetider som best det lot seg gjøre for å forebygge dette. Vi håper barna har fått en god opplevelse og føle mestring over å få vist frem hva de kan, gjennom og vært med på denne forestillingen. Det gjelder i alle fall personalet, som gjennom KOM prosjektet har fått trening i å stå frem foran forsamlinger og dermed føle seg mer trygg i slike situasjoner. Beste praksis Fokusområdet var musikk og bevegelse denne høsten og det passet ypperlig for oss med tanke på arbeidet mot forestillinga. For å skille mellom KOM prosjektet og beste praksis skrives det her om arbeidet med musikk og bevegelse som ble gjort, uten at det kan knyttes direkte mot forestillingen. Vi har for eksempel fått besøk fra ulike utøvere fra kulturskolen og vært på danseforestilling for 1 og 2 åringer på Røros. Dette har bidratt til å gi barna varierte musikk opplevelser. Vår beste praksis gikk på at man som voksen skulle bruke sin kreative og spontane evne hver dag til å tilrettelegge for musikk og bevegelse i hverdagen og i tilrettelagte aktiviteter. Det var også viktig å finne sanger, rim og regler og musikk som fenget de yngste i barnehagen som bevegelsessanger, å ta i bruk enkle rekvisitter til musikken og enkle danser. Hver måned hadde vi som mål å lære en ny sang, som blant annet ble brukt til bordvers. Teksten ble også sendt med hjem til foreldrene på månedsbrev fra avdelinga. 14

15 Alle i personalet har deltatt svært aktivt og fokusområdet førte til økt musikkglede for både barn og voksne. Vi fikk mange positive kommentarer fra foreldre som syntes at barna sang og danset mer hjemme enn før. Dokumentasjon Vår daglige virksomhet dokumenters i form av bilder i gangen, som hovedsaklig er ment for foreldre og foresatte. Mange i personalet kvier seg for å sette seg inn i datasystemet som skriver ut bilder, og det ville vært fordelaktig med et enklere system. Datautstyret er enda ikke oppdatert. Vi ser på KOM forestillingen som en egen dokumentasjon på arbeidet med fagområdene kulturbarnehagen har gjort denne høsten. Denne pedagogiske rapporten er vår dokumentasjon for barnehagens virksomhet til politikerne og kommunen. Den skal skrives i januar og dette er på samme tid som pedagogene arbeider med halvårsplan. Det hadde derfor vært ønskelig å fått avsatt ekstra ubunden tid i januar for å skrive den eller eventuelt flytte frist for innlevering til hvert år. Stenhåggån 2011 Skrevet av Tone Trygstad Bakås og Inga Marie Ranøien Rognes Personalet Det er en stabil personalgruppe på Stenhåggån som jobber godt sammen og har gode samarbeidsrelasjoner. Vi er mange med delte stillinger, men vi har jobbet sammen over lengre tid slik at vi er trygge på hverandre. Pedagogisk ledere: Inga Marie Rognes (60%) Tone Trygstad Bakås (80%, sykmeldt først på året) Barne og ungdomsarbeidere: Kristin Grønli (80%) May Britt Aasen (100% fra 1. mars) Anne Grete Haugen (50%) Assistenter: Marit Vollan Bergh Bente Gjære Fiorella Barci Ekstra (Nav) Manuel Lagos Heidi Kirkhus (fra november) Dokumentasjon Med disse som utgangspunkt blir det skrevet månedsplaner og periodeplaner. Disse blir etter hvert evaluert sammen med personalet, barna og foreldrene. Personalet vurderer fortløpende gjennom hele året på avdelingsmøter, husmøter og planleggingsdager. Vi ser på hva vi har lykkes med, hva vi ønsker å fortsette med og hva vi må gjøre annerledes. Barnas vurderinger skjer gjennom observasjoner, samtaler og inntrykk vi sitter igjen med i ettertid. Foreldrenes evaluering har skjedd gjennom foreldremøter og foreldresamtaler. 15

16 Ålen barnehage dokumenterer gjennom bilder/ filmer som blir tatt i hverdagen, barnetegninger, tekstskaping ved å la barna bruke egne ord for opplevelsene, kontakt med media ved spesielle tema, tilbakeblikk av forrige periode på foreldreskriv som blir gitt ut, billedsammendrag blir vist på foreldremøter samtidig som vi beskriver hverdagen og ved endt år skriver pedagogisk ledere pedagogisk rapport som belyser året som har gått. Den beskriver det pedagogiske arbeidet, vurderinger som er tatt, praktiske opplysninger, personalets mulighet for videreutvikling osv. Pedagogisk rapport er et offentlig dokument som kan leses av alle. Vi synes det er en fin måte å dokumentere vårt pedagogiske arbeid gjennom pedagogisk rapport, men det blir veldig mye som må gjøres på en gang. Halvårsplan skal være ferdig til 1. februar, det samme skulle også pedagogisk rapport. Stort sett må det meste av dette gjøres i ubunden tid, pluss den planlegging og tilrettelegging som gjøres til daglig, så da sier det seg selv at det blir hektisk i den perioden. En mulighet er at pedagogisk rapport følger halvårsplanene 1. februar til 1. februar, og at den skal være ferdig til utgangen av februar. Da ser vi for oss at arbeidspresset blir mer fordelt først på året. Fysiske forutsetninger Stenhåggån er lys og trivelig med flere rom. Dette gjør at det er muligheter for ulike aktiviteter på de ulike rommene. Vi har et Kom!rom der barna får bruke sine kreative evner innen musikk, dans og drama. Her er musikk instrumenter lett tilgjengelig, utkledningsklær, tv, musikkanlegg osv. På dette rommet blir det spilt mye musikk og laget mange danser. Barna bruker utkledningsklærne daglig og ofte blir barn og voksne invitert på forestillinger barn har laget for andre. Videre har vi formingskrok der barna har mulighet til å finne fram utstyr og formingsverktøy som de ønsker å bruke. Vi har et bok rom der bøkene er lett tilgjengelige for barna, en sofa og et bord vi kan bruke til aktiviteter hvis vi vil ha en mindre gruppe. Selve storrommet på avdelinga har dukkekrok, bilkrok, to store bord der det er anledning til å spille spill, bygge lego, konstruksjonslek etc. Vi ser at ved å være bevist hvordan vi bruker rommene og fordeler barna og oss voksne rundt om de fysiske rommene får vi mindre konflikter, mer ro, mer oversikt og en bedre og mer allsidig lek. Vi ser også at når utstyr barna får bruke er lett tilgjengelig blir det brukt og barna får bruke sine kreative evner og blir flinke på det. Uteområdet vårt er forholdsvis flatt, men ungene bruker det aktivt. I nærområdet har vi mange muligheter til både bakker og ulendt terreng. Vi har grillhytta som vi bruker sammen med Elvland barnehage, skisenteret, lysløypa og jorde i nærheten til skigåing, skog i nærmiljøet for å utforske og kanskje finne bær og naturmateriell vi kan bruke til noe for å nevne noe. Vi er også så heldige att folk i nærmiljøet stiller bærbusker til disposisjon om høsten. Ungene klager aldri på uteområdet og vi har utstyr og leker som gjør området attraktivt og gir muligheter til allsidig lek. Vi fikk laget oss et maleverksted ute i høst der barna fikk mulighet for å sette seg ned å tegne/male under uteleken. 16

17 Vi maler også på lerret ute. Dette har fungert bra og vi ser at etter at vi har gjort grep om å tilrettelegge denne aktiviteten fysisk har interessen for formingsaktiviteter økt. Praktiske opplysninger Vi er ei personalgruppe som samarbeider godt og vi tar opp eventuelle uoverenskomster underveis. Vi jobber godt og planene er oversiktelige og greie med muligheter for spontane aktiviteter hvis vi føler for det. Dette er en måte som fungerer godt for oss. Manuel fra NAV var en ressurs. Han var der for barna, og vokste med oppgavene han fikk. Han var en ressursperson for personalet og barna ble veldig knyttet til ham. Han hadde god observasjonsevne og omsorgsevne. Han hadde tegneskole for barna. Dette var meget motiverende og alle barna ble flinke til å tegne. Vi så at barn som hadde vegret seg mot tegning, og barn som hadde vært umotivert i forhold til blyantgrep ble interessert. Han gjorde dette så interessant at ungene ble interessert i tegning og alle fikk riktig blyantgrep. Det ble tegnet figurer av ulike geometriske former og størrelser. Slik fikk vi vektlagt fagområdet antall, rom og form på en måte som fenget. Vi så at spesielt guttene fikk mer interesse for formingsfaget. Bruk av Knotten: Som en forlengelse av kontrakten var vi så heldige å få leie Knotten enda et år. Pga stor barnegruppe fikk vi bruke den som avlastningsrom for oss. Dette var en meget god løsning. Vi fikk delt barnegruppa så å si daglig, enten alderadekvat eller på tvers av avdelinga. Oppi der fikk vi ro til å gjøre tilrettelagte aktiviteter og vi opplevde at barn som lett kom i konflikter fungerte bedre i leken med andre enn i større grupper. Når vi kan dele opp i slike mindre grupper kommer vi nærmere på barna og det gjør det lettere å observere og tilrettelegge. Også for barna som var igjen i barnehagen opplevdes dette positivt på samme måte. Hvem som fikk opp i Knotten har vært forskjellig fra gang til gang, men alle barna har vært der ca en gang ukentlig gjennom siste halvdel av året. Knotten blir også brukt til å avholde møter. Slik har vi kunnet gjennomføre pauser selv om det har vært møtevirksomhet. Møter er tidligere gjennomført der vi avvikler pauser, samt har arbeidsplasser for personalet. Samarbeidsrelasjoner. Vår 2011 hadde vi nært samarbeid med PPT i forhold til oppmeldte barn samt gjennom generell veiledning. Dette samarbeidet er veldig viktig for oss. Mye av det praktiske greier vi å utføre selv på barnehagen men er avhengig av veiledning for å vite hva vi skal legge vekt på i vårt arbeide. Vi jobbet også tett sammen med barnevernet. Personalet på barnehagen jobbet meget systematisk. Vi ser at med gode samarbeidsrelasjoner til barnevern, helsestasjon og pedagogisk psykologisk tjeneste, så er det enklere for oss å søke veiledning under saker. Vi arbeider med de samme ungene, og da blir det enda viktigere med et nært samarbeid der. Personalsamarbeidet fungerte meget godt. Vi hjalp hverandre og dro lasset i samme retning. Tonen personalet imellom er preget av trivsel, humor og omsorg. Vi hadde en langtidssykemelding. Dette er en viktig person i forhold til KOM! Prosjektet og vi merket nok at det dabbet noe av mens denne ressurspersonen var sykemeldt. 17

18 Foreldresamarbeidet fungerte bra. Foreldrene virker som de er godt fornøyde med barnehagen og det arbeidet vi gjør der. Under forestillingsperioden var vi avhengige av hjelp fra foreldrene og de sto på, sydde kostymer, laget rekvisita, ordnet med sponsorer, satte opp dugnadslister og mye mer. De var meget positive og var nesten like ivrige som personalet. Uten foreldrene hadde vi ikke fått til dette. Besteforeldrekaffe hadde vi 26.mai. Det er stor stas å få besteforeldre eller andre nærpersoner på besøk så vi får vist frem den fine barnehagen vår. Dette er med på å synliggjøre barnehagen som institusjon og det er stas for ungene å få vist frem sin hverdagsarena. Elvland og Haltdalen barnehager: Elvland har vi samarbeidet med mest, dels fordi vi har førskolekor sammen og dels fordi de er fysisk nærmere. Men vi har hvert år aktiviteter sammen alle barnehagene. Det er bestandig trivelig å treffes både for barna og de voksne. Personalet har hatt felles personalmøter, planleggingsmøter og pedagogisk leder møter sammen. Vi har dessuten kjørt sammen på kurs som har vært. Vi synes det er positivt at barnehagene har en del felles, slik at vi kan samarbeide og dele erfaringer med hverandre. Kulturskolen: Ved at vi er med i Kom!Barnehage samarbeider vi en del med kulturskolen. Vi er på kurs og samlinger sammen, elever fra kulturskolen har huskonserter for oss og vi har hatt møter i forbindelse med forestilling. Vi ser at dette har hatt en positiv virkning på oss. Vi Kulturskoleelever har huskonsert gleder oss til huskonsertene og vi synes det er flott og kan bruke deres kompetanse i barnehagen. Vi får håpe at kulturskolen også drar nytte av dette og rekrutterer nye elever etter hvert. Personalets garderobe og arbeidsplasser. Som graderobe har vi fortsatt en liten gang på ca 15 kvm. Dette er utenfor styrer sitt kontor og når styrer har besøk på sitt kontor er det lite tilfredsstillende å stå i gangen og skifte. Vi skifter ofte mellom inneklær og yttertøy flere ganger i løpet av en dag. Siden forrige rapport har vi fått arbeidsplasser for personalet. Disse er i samme rom som der vi avvikler pauser. Karakteriserer nok fortsatt arbeidsplassene som noe mangelfull i forhold til dagens standard. Hver pedagog har fått bærbar pc. Dette var meget praktisk. Vi må fortsatt inn til styrer når vi skal skrive ut noe, og internettilgang er fraværende eller i beste fall varierende på personalets arbeidsplasser. Personalets kompetanseutvikling Med deltagelse i pilotprosjektet Kom!Barnehage i regi av Norsk Kulturskoleråd har personalet fått utviklet sin kompetanse på mange områder. Gjennom deltagelse av Kom!Barnehage er det først og fremt personalet som har blitt skolert. Det har vært 2 samlinger a tre dager for året pluss at vi har vært med på en del en dags fagdager flere ganger i løpet av de tre årene. 18

19 På samlingene har det vært med tre fra barnehagen hver gang, Randi og Tone har vært med på alle samlingene pluss at vi har rullert på den tredje personen. Da har flere i personalgruppa fått mulighet til å øke sin kompetanse, og personalet har fått økt sin kompetanse betraktelig og fått god erfaring med å jobbe med estetiske fag og det å flette dette inn i andre fagområder. Dette så vi godt etter at vi evaluerte arbeidet vi gjorde med Levende sirkel. På planleggingsdager og husmøter har vi en bolk der personal som har vært på kurs formidler hva de har lært på kurs. Dette har vært både teoretisk og praktiske øvelser. Da får hele gruppa økt kompetanse i de ulike områdene. Da siste KOM!samling foregikk hadde vi planleggingsdag. Slik fikk hele personalgruppa delta på en felles dag. Dette var nyttig, opplevelsesrikt og inspirerende. Vi har også et samarbeid med Gauldalsregionen om kurs og mange ansatte har vært på kurs arrangert av dem. Dette er gode kurs, og alle har mulighet for kurs i løpet av et år, men ikke alle ønsker det. Pedagogisk arbeid Ålen barnehage har hovedfokus på fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Målet vårt er å integrere de andre fagområdene i dette området på en naturlig måte. Estetiske fag ligger som en grunnstein i alt som foregår i hverdagen. Et eksempel på dette er da Ålen ble rammet av den store flommen. Barna var på tur i nærmiljøet for å se på ødeleggelsene etter flommen. På veien samlet barna gjenstander og lignende og undret seg over hvordan dette kom dit. Når barna kom tilbake til barnehagen ble det laget kunst av materialet som ble funnet. Skulpturen ble hengt opp ved inngangspartiet til barnehagen. Gjennom tegneskolen fokuseres det på området antall, rom og form. Gjennom å lage dikt har vi jobbet med kommunikasjon, språk og tekst for å nevne noe. Barnehagen er en læringsinstitusjon og dette er påpekt både i barnehageloven og rammeplan. Læring foregår hele dagen. Vi opplever at ved å erfare, samtidig som vi vektlegger et tema og dokumenterer gjennom bilder og tekst ser vi at barna lettere tilegner seg stoffet. De ser på bildene fra turen og forteller ut i fra det, de refererer fra sine erfaringer. Dette er en læringsmetode vi synes fungerer godt for barn og praktiserer i vårt pedagogiske arbeid i barnehagen. Vi undrer oss og reflektere sammen med barna, vi lar barn finne svar ved og utforske og få innsikt. Dette skjer ofte i frilek barn barn, men vi synes også det er viktig at vi voksne undrer oss sammen med barna. Vi filosoferer sammen med dem. Vi lærer bedre bort noe ved å bruke eksempel av noe som er kjent og som de har erfaring med. Ja, det er vel kanskje nysgjerrighet, erfaring, observasjoner og interesse som gjør at vi lærer. Fokusområde våren 2011: Vår 2011 hadde vi Fysisk aktivitet som satsningsområde. Fysisk aktivitet er en viktig del av barnehagens innhold. Beste praksis for Stenhåggån ble som følger: For å styrke barns motoriske utvikling og selvoppfatning skal jeg som voksen: Gi barnet utfordringer i forhold til interesser og funksjonsnivå. Oppmuntre barnet og være engasjert. 19

20 Vi jobbet med å finne motoriske aktiviteter inne samt aktiviteter som passet ute tilsvarende årstid. Det ble brukt mye sangleker, det kan gjennomføres over alt. Vi lærte oss også noen gamle sangleker fra Ålen. Sanglekene ble også en hoveddel i markeringen vi hadde av barnehagedagen. Den markerte vi i Ålen senter den 15. mars. Der satte dyktige og kreative medarbeidere sammen med en gruppe barn en utstilling av produkter som ungene hadde laget. Sammen med Kulturskolen underholdt vi med sang og dans. En av intensjonene vi hadde for denne dagen var å vise fram hva vi gjorde i barnehagen, aktiviteter vi vektla og samarbeidet vi har med kulturskolen i forbindelse med Kom!Barnehage. Dette lyktes vi med og det var mange som kom for å se på oss. Ole Reidar, ett ekorn, som vi skulle bli kjent med ble det ikke så mye av. Vi ble presentert for historien omkring ekornet, men opphavskvinnen kom aldri tilbake og fulgte opp prosjektet og vi fikk aldri noe eierforhold til historien. På etterjulsvinteren og utover våren brukte vi mye ski. Vi er så heldige å få bruke jordet bak barnehagen, samt at vi har to snille fedre som kjører opp spor for oss. Hele personalet er vekselvis med å gå på ski på jordet. I mindre eller større grupper. Lene Bjerkestrand var vikar hos oss denne perioden og hun ble en ressurs i motiverende skilek på jordet med ungene. Vi så at barn utviklet skiglede og presterte bedre på ski, noe som gjorde at skilek ble lystbetont for dem. Vi var flere turer i skitrekket. Både med hele barnegruppa og i mindre grupper. Her opplevde vi utrolig mye motorisk utfoldelse. Noen barn var i utgangspunktet meget dyktige på ski og i trekket. Disse viste stor glede ved å få fortsatt utfolde og utvikle seg, samt at de var motivasjon for barn som ikke behersket det så godt. Mange barn hadde meget stor motorisk utvikling og opplevde mange ganger økt mestring i løpet av våren. Vi hadde uteuke der vi lagde mat på bålpanna hver dag og det meste av dagene foregikk ute. Vi fikk bålpanne av foreldreforeningen som bidro til god mat og økt hygge. Glede ved utfoldelse og erfaring preget perioden Høsten kom og vi hadde alle et minne om 22.juli og Utøya. Hvordan reagerte barna på dette, hvor mye har de fått med seg, hva visste de. Vi ble oppfordret fra høyeste hold om å snakke med barna om dette, sette ord på følelsene deres, besvare spørsmålene deres på en forståelig måte. Berolige barna slik at de ikke ble redde. Dette kom i bakgrunn etter 16. august og flom i kommunen. Mange barn opplevde dette på nært hold. De hadde foreldre som mistet arbeidsplassen sin, hus måtte flyttes fra, biler var borte og kompostkassen på plena bak barnehagen hadde flyttet på seg. Personalsituasjonen ble annerledes, de som bodde i Ålen og jobbet i Haltdalen barnehage jobbet hos oss og personalet vårt som bor i Haltdalen jobbet i Haltdalen barnehage. Ungene lekte ut mye av sine inntrykk, det ble skuflet sand inn i lekestuene, for slik så det ut i butikken til mamma, det var flom i sandkassa og ungene kjørte ledebiler. Vi syntes at vi måtte ta tak i dette og la barna få bearbeide opplevelsene sine. Vi snakket om følelser vi har når vi har 20