Pedagogisk rapport Ålen barnehage 2010 AVDELING SKJERTUVA OG KNOTTEN

Transkript

1 AVDELING SKJERTUVA OG KNOTTEN 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Skjertuva våren 2010 side 3 Skjertuva høsten 2010 side 7 Knotten høsten 2010 side 12 2

3 SKJERTUVA VÅREN 2010 Pedagogisk rapport for Skjertuva gjelder fra Skjertuva er ei småbarnsavdeling med barn fra 1-3 år. Rapporten er en evaluering av barnehagen som virksomhet våren Praktiske opplysninger/forutsetninger Personalet på avdelinga har bestått av pedagogisk leder Hanne Aasen i 80% stilling, barne-og ungdomsarbeider Gunn Elin Nyrønning i100% stilling, assistent Bente Gjære i 70% stilling, Marita Engesvold som lærling i barne og ungdomsarbeiderfaget, Marit Vollan Bergh i 80% stilling og Fiorella Barci i 40% stilling begge som assistenter. Barnegruppa har telt 14 barn, født 2007 og barnegruppa har bestått av 9 jenter og 5 gutter. Barnas plasstørrelse har vært fra 60% 100%. Barnegruppa har fungert godt sammen selv om det har vært enkelte dager med mange barn på avdelinga. Heldigvis har avdelinga god plass slik at barna kan fordele seg på ulike rom. Vi har også delt barnegruppa i ulike aktiviteter både ved turer og andre aktiviteter, dette har fungert bra. De voksne får mer oversikt og får bedre tid med hvert enkelt barn. Vi har vært bemannet etter antall plasser per dag, likevel er det ikke alltid like heldig med å fylle inn mange barn på avdelinga og sette inn flere voksne. Vi føler at det å fylle opp med barn, flere enn det egentlig skal være i mange sammenhenger går ut over det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Selv om vi deler gruppa i aktiviteter lar det seg ikke alltid gjøre. Den tiden der alle blant personalet er til stede er ikke så lang og personalet kommer og slutter til ulike tider på dagen. Med mange barn blir det mer støy og uro. Skjertuva har som sagt god plass noe som er positivt når det er mange barn. Vi kan da fordele barna på ulike rom og får dermed større plass å utfolde seg på. Utearealet i barnehagen er oversiktlig og flatt og er godt egnet for en småbarnsavdeling. Vi har en liten bakke på forsiden av området, der kan barna få prøvd seg litt med hensyn til å få trene grovmotorikk. Området bak barnehagen består av noen lekeapparater som sklie, klatrestativ, husker i tillegg til lekestue og gapahuk. Samarbeidsrelasjoner Personalet på avdelinga har gjennom våren hatt et godt samarbeid. Vi har hatt en fin tone oss i mellom noe som er viktig for det sosiale miljøet. Det at personalet har en god tone seg imellom er viktig for trivselen noe som også virker inn på barna. Personalet er trygge på hverandre og vi har snakket en del om grenser i forhold til barna. Vi synes det er viktig å ha nokså like grenser, slik at barna vet hva de har å forholde seg til. Barna i denne aldersgruppa har en trang til å markere seg og vil gjerne bestemme. Det er da viktig at vi voksne har faste grenser og holder på grensene vi har satt. 3

4 Vi har hatt avdelingsmøter hvor vi har diskutert ting vi mener er viktig, planlagt aktiviteter og delt erfaringer med hverandre. Dette er viktig for at personalet skal kunne forbedre oss. Vi har vært seks personer som har jobbet sammen. Noen er mer snakkesalig og deltar mer aktivt i planlegging av opplegg, men i det store og hele synes jeg at alle har blitt mer aktive i diskusjoner og kommet med forslag og det er dette som bør være målet. Samarbeidet med personalet på de andre avdelingene er stort sett når vi har hatt felles husmøter og dette har vi hatt ca en gang per måned. Disse møtene er viktig for å få informasjon om virksomheten og for å planlegge det pedagogiske arbeidet. I tillegg har vi hatt noen felles aktiviteter på tvers av avdelingene. Dette er blant annet karneval og musikkstund. Kanskje kan det være muligheter for mer samarbeid i ulike aktiviteter?. Pedagogiske ledere og styrer i barnehagen hadde satt av tid til felles møte på dagtid en gang ca per 3.uke, dette har vi dessverre sjelden fått til på grunn av tidsmangel. Dette er viktig tid der det kan utveksles erfaringer oss i mellom og der det er mulighet for å veilede hverandre på ting vi føler vi trenger å bli bedre på. Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere. Den daglige kontakten ved bringing og henting er viktig både for oss som jobber i barnehagen og ikke minst for foreldrene. Vi synes samarbeidet med barnas foreldre har vært bra. Vi har forståelsesfulle foreldre som viser interesse for barnas hverdag i barnehagen. Vi har gjennomført foreldremøte og samtaler dette har gått veldig greit. Pedagogisk arbeid Det startet to nye barn løpet av våren. Så det ble en periode med tilvenning av disse barna. Ved oppstart på småavdelinga får hvert barn sin primærkontakt. Dette synes vi er greit å ha i forhold til foreldrene. Primærkontaktens oppgave er blant annet å observere barnet, følge opp om det er noe spesielt, kontaktperson mellom barnehage og hjem. Alle blant personalet har ansvar for alle barna, men hovedansvaret ligger hos primærkontakten. Det er ikke alltid at primærkontakten er i barnehagen når barnet er der og personalet jobber til ulike tider. Vårhalvåret 2010 hadde hele barnehagen fokus på eventyr. Det ble valgt et eventyr Skinnvotten som er et Ukrainsk eventyr. Temaet i eventyret er i hovedsak vennskap, å ta vare på hverandre kort sagt sosial kompetanse. Vi delte gruppa inn i to etter alder. En plan for barn født i 2007 og en for barn født Vi fordelte personalet slik at noen hadde ansvaret for opplegget for de minste og noen for de største. Vi valgte å dele gruppa etter alder fordi det er ganske stor forskjell på de to aldersgruppene. Vi har ved samlinger der alle barna har vært samlet sett at de minste ikke klarer å holde fokus så lenge som de største. Samtidig forstyrrer de minste de som ønsker å følge med. På dette grunnlaget valgte vi å dele barna når vi skulle ha Skinnvotten som tema. I ettertid synes vi det fungerte veldig greit på begge de to gruppene. Barna fikk da et mer tilpasset opplegg for aldersgruppa si. I mars måned ble det arrangert karneval alle barna fra Skjertuva og de minste fra Stenhåggån var sammen. Her ble det sang, musikk, eventyr og smelling av ballonger. Til slutt koste vi oss med god mat. De barna som ønsket det kledde seg ut som dyr eller noe annet de ønsket å være. Med den største gruppen 4

5 snakket vi litt om at vi måtte være snille mot hverandre og stilte dem noen enkle spørsmål slik at de kunne filosofere litt. Eventyret om skinnvotten er i forholdsvis er lett eventyr selv om det omfatter mange dyr. Vi så at eventyret fenget barnas nysgjerrighet samtidig som det var gjentakelser, noe små barn liker. Vi introduserte eventyret for barna på ulike måter både med figurer i papir og ved figurer og hånddukker. Etter hvert ble barna så godt kjent med eventyret at de selv husket mye av det i tillegg til navnene på dyrene. Dyrene hadde navn som gikk på rim og dette lærte mange av barna fort. Vi synes temaet var veldig spennende og vi fikk barna godt med. I tillegg til eventyret sang vi sanger som omhandlet dyrene som bjørnen sover, mikkel rev osv. vi hadde også bevegelser til de fleste sangene. På sommerfesten hadde vi alle på avdelinga fremføring av bjørnen sover og haren ut i gresset. Vi hadde også litt fokus på dyrene i eventyret ellers, snakket litt om de og så hvordan de så ut med hensyn til størrelse og farge. Vi drev på med formingsoppgaver som tegning og maling. Vi var på noen turer for å se om vi fant noen dyrespor. Dette var spennende for barna, de fikk bruke fantasien sin og de fantaserte i vei. Til sommerfesten hadde vi utstilling av produkter som barna hadde laget gjennom perioden. Hver måned har vi hatt en fast sang vi har hatt fokus på. Sangene dette halvåret har dreid seg om sanger om dyrene fra eventyret om Skinnvotten. Ved å bruke en fast sang over en periode ser vi at barna lærer seg sangene raskere og kjenner de igjen etter kort tid, dette har vi hatt positiv erfaring med. Kulturbarnehagen - Kom barnehage (kreativt oppvekstmiljø) Gjennom prosjektet Kom- barnehage har Ålen barnehage vært så heldig å få være med. Både barnehagen og kulturskolen i kommunen samarbeider. Når det gjelder Skjertuva og vår deltakelse har vi brukt sang, musikk og bevegelse til musikk. Vi har deltatt på felles musikksamlinger med Stenhåggån og vært med på huskonserter i regi av elever ved kulturskolen. Vi ser at sang og musikk er noe som fenger barna, i tillegg får vi et fellesskap på tvers av avdelingene noe vi synes er positivt med tanke på at alle etter hvert skal over til Stenhåggån. Dette letter litt på overgangen for barna blir da kjent med både barna og de voksne. Det at elever fra kulturskolen kommer i barnehagen og opptrer er veldig positivt, barna får da oppleve musikk fra andre barn og kanskje de etter hvert får lyst til å gjøre noe av dette selv når de blir større. Under huskonsertene har barna sittet stille og hørt og de viser at de synes dette er noe de liker. Beste praksis Beste praksis handler om å tydeliggjøre beste faglige arbeidsmåte. Våren 2010 ble det bestemt at vi skulle ha måltidet som området. Pedagogisklederne og styrerne ved kommunens barnehager lager en standard og ut fra den ordner hver avdeling sin egne beste praksis. I denne prosessen er alle blant personalet delaktige. Vi bruker noen møter sammen for å få utformet beste praksis. For å komme fram til avdelingens beste arbeidsmåte er alle blant personalet delaktige. Det å få med alle de voksne er viktig for at vi skal få et best mulig resultat av det vi bestemmer. Det blir da noe alle har vært med og bestemme og alle har et 5

6 ansvar for at det blir fulgt. Når det gjelder området måltidet diskuterte vi på forhånd at vi syntes vår arbeidsmåte på avdelinga før vi startet med beste praksis var ok. Da vi satte oss ned for å snakke litt sammen fant vi ut at kanskje var det ting vi ønsket å ha annerledes. Tidligere hadde vi to bord på et oppholdsrom og noe uro både fra de voksne og barna fant vi ut at det var. Blant annet gjaldt dette ting som at noen voksne gikk fra bord til bord for å hjelpe til og det ble unødvendig mye uro. I tillegg var mange av barna opptatt av hva de andre barna ved bordet de ikke satt selv gjorde. Vi bestemte oss for å ta en ommøblering slik at vi under måltidet satt ved to bord på to forskjellige rom. I tillegg var de to bordene helt uavhengig av hverandre og vi hadde fokus på at de voksne ikke skulle gå fra bordet fram og tilbake under måltidet. I den forbindelse måtte det planlegges hva vi trengte å ha med oss ved bordet slik at det meste var tilgjengelig. Vi satte også fokus på samtalen med barna ved bordet. Når noen barn begynte å bli ferdig med måltidet var det slik at de måtte sitte litt før de fikk gå fra og at det ved stell før legging var alltid en person ved bordet så lenge det satt igjen noen barn. For om vi voksne går i fra blir det mye tull og bråk ved bordet da er det ingen der til å irettesette og følge med hva som skjer. Etter at personalet hadde fått innarbeidet rutinene syntes vi at måltidet fungerte mye bedre på avdelinga. Det som er en utfordring ved å følge beste praksis er når det kommer vikarer som ikke vet om dette. Det er derfor viktig at også disse får vite om arbeidsmåten avdelinga bruker. Dette kan vi bli flinkere på, men det er ikke alltid tid for å sette seg ned å forklare ting i en hektisk hverdag. 6

7 SKJERTUVA HØSTEN 2010 Denne rapporten har utgangspunkt i perioden fram til Årsaken til dette er at pedagogisk leder tiltrådte sin stilling Praktiske opplysninger/forutsetninger Fra høsten 2010 har personalgruppa på Skjertuva vært stabil, og barna har stort sett hatt fem voksne å forholde seg til. Gunn Elin jobbet 100%, Bente jobbet 70%, Marit jobbet 20% og Marita jobbet 80%. Fram til årsskiftet jobbet også Unni 30% ved Skjertuva. Personalgruppa har vist seg å fungere godt. Vi voksne føler oss samkjørte og samstemte i forhold til grensesetting, synet på barnet og barnegruppa og hvordan vi ønsker at vår hverdag skal være. Og hverdagen på Skjertuva består i stor grad av humor, latter, glede og tøysing, men ikke minst kos, trygghet, forutsigbarhet og nærhet. Samspillet mellom barn og voksne er viktig for barnas læringsprosesser, og vi på avdelinga ønsker å møte barna på mest mulig omsorgsfull måte. I tidsrommet til hadde ti barn plass ved avdelinga. To barn begynte i august Alle er født i 2008, men fødselsdato spredt i fra februar til november. Fem barn har heltidsplass, to barn har 4-dagerstilbud, to barn har 3 dagerstilbud og et barn følger egen turnus. Det pedagogiske arbeidet har vær greit å planlegge, samt gjennomføre fordi barna er såpass jevne i alder og modenhet. Kjønnsfordelingen er henholdsvis 4 gutter og 6 jenter. På grunn av barnegruppas størrelse har vi hatt god boltreplass til alle inne. Avdelinga består av 3 større lekearealer og barna kan fint gjemme seg bort og få ro og tid til lek uten å måtte bli forstyrret av andre. En mindre barnegruppe gir også oss voksne bedre muligheter for å observere enkeltbarn og barnegruppa som helhet. I neste omgang har det gitt oss en bedre forutsetning for å nå enkeltbarnet og dets individuelle behov. Samtidig å legge til rette for at alle barn på avdeliga har noe å strekke seg etter, jmf sitt utviklingspotensiale. Når bemanningen er mindre på ettermiddag har det vist seg å være lurt å stenge av et rom for å få bedre oversikt. Uteområdet er oversiktlig og passer to-treåringen bra. Terrengenget er ikke veldig variert og kuppert, men det ser likevel ut til å by på nok utfordringer for de fleste. Når alle barna ved Ålen barnehage er ute samtidig har vi sett at noen av Skjertuvas barn har blitt passive og inntatt en mer observerende rolle. Også for oss voksne kan uteområdet noen ganger framstå som kaotisk og lettere uoversiktlig når alle er ute samtidig. Det har vært til stor hjelp å bruke vester på barn som tilhører Skjertuva, likeså at noen bruker baksiden av barnehagens uteområde. 7

8 Samarbeid Den viktigste samarbeidspartneren kan vel sies å være foreldre. Etter tilbakemeldinger fra foreldresamtaler i november virker det som foreldrene ved Skjertuva er godt fornøyd med barnehagen og samarbeidet mellom barnehage og hjem. Personalgruppa synes også at samarbeidet i hovedtrekk fungerer fint og at beskjeder, tilbakemeldinger, samtaler osv. blir gitt/tatt i mot/ført på en positiv måte. Foreldre er, som sine barn, forskjellige og blir behandlet ut i fra det. Noen ønsker tilbakemeldinger fra personalet rundt utstyr som trengs, andre får beskjed om å sjekke hylla/sekk for innhold med jevne mellomrom. Det viktigste for både foreldre og personalet er at barna har det som trengs av utstyr slik at de kan delta på de aktivitetene vi har på barnehagen. Personalsamarbeidet på barnehagen har fungert greit. Innad på Skjertuva flyter informasjonen fint, men samarbeidet mellom avdelingene har et forbedringspotensiale. Vi er kanskje litt lukket og driver med vårt sammen med våre barn fordi hverdagen er hektisk og rutiner skal følges. Det hadde antagelig vært en fordel for barnegruppa om vi har åpnet opp i større grad og hatt et bredere samarbeid på tvers av avdelingene med tanke på at barna kan lære av hverandre. Avdelingene har hatt felles samligstunder annenhver uke, Forut-dag på barnehagen, og huskonserter der skoleelever har framført musikalske innslag. Til å begynne med gjennomførte barnehagen egne førskolelærermøter annenhver uke. Denne ble etter hvert avviklet. Dette er et møte som pedagogisk leder ved Skjertuva kunne tenkt seg å gjenoppta. Dels for å dele erfaringer, få nye innspill/syn på enkeltsaker og for å utveksle informasjon. Og dels for rett og slett i større grad å kunne ta opp saker av pedagogisk betydning for enkeltbarn og barnehagen, noe som ofte kan være vanskelig å sette av tid til i en hektisk hverdag. Det pedagogiske arbeidet på Skjertuva Det pedagogiske arbeidet ved Skjertuva tar utgangspunkt i barnehagens halvårsplan for Ålen barnehage, rammeplan for barnehagen og kommunens enge mål, vedtekter og intensjoner. Fagområdene opptrer sjeldent alene og hvordan vi skal arbeide med dette er beskrevet i kommunens virkosmhetsplan for , som igjen er hentet fra Rammeplan for barnehagen. Gjennom de daglige aktiviteter, samlingsstunder, planlagte prosjekter, lek inne og ute når vi disse målene og fagområdene. På Skjertuva har vi høsten 2010 kun hatt barn som er født i Det har hatt stor betydning for det pedagogiske arbeidet at barna har vært såpass jevne i alder. Blant annet har behovet for å dele gruppa ikke nødvendigvis vært et tema i gjennomføringen av arbeidet. Men utover høsten/vinteren har vi observert at noen av de eldste barna har modnet mye og til tider har vandret mye på avdelinga og savnet tidligere lekekamerater som har gått over på Stenhåggån. 8

9 Det er pr. dags dato startet et samarbeid mellom avdelingene for at jevngamle barn skal få leke sammen. Det at barna er forholdsvis jevne i alder gjør både planleggingen og gjennomføringen av det pedagogiske arbeidet enklere. Som for eksempel i samlingsstund blir det enklere å fenge og dra med seg alle barna fordi opplegget er rettet mot to og snart tre åringer og det de synes er spennende (rim, regler, sanger, enkle bøker, bevegelser med kroppen, rytmer til musikk). Har det for eksempel vært yngre barn der har samlingsstunden inneholdt noen andre elementer og/eller vi har måttet organsisert den annerledes. Dette eksempelet gjelder også for andre planlagte aktiviteter som for eksempel formingsaktiviteter. En toåring er i større grad enn en ettåring i stand til å klare mer sjøl, dermed blir aktiviteten mindre voksenstyrt. Høsten startet med innkjøringsperiode for to nye barn, samtidig kom gamle barn til barnehagen igjen etter sommerferien. Den første tiden i høst ble preget av å gi barna tid og rom til å tilpasse seg barnehagen og de rutiner vi har. Hovedprioriteringen var å skape trygghet og tillitt mellom barn og voksne, samt barna i mellom og mellom barnehage og hjem. Tilvenningen skjedde gradvis og de første dagene var mor eller far med barnet. Hvor lang tid man bruker på tilvenningen varierer ut i fra hva barnet og foreldrene ønsker/føler behov for, i samarbeid med barnehagen. I høst har vi prioritert å være mye ute, både på turer og i barnehagens uteområde. Personalgruppa virker for å være komfortable og positive til både korte, spontane turer og lengre, planlagte turer. Barnegruppa ser ut til å trives ute, og alle kan gå sjøl på kortere turer. Vi har bl.a. vært i Grillhytta, på ripstur, gårdstur, turer på biblioteket og flere rusleturer i nærområdet. De turene vi har vært på har gitt oss mulighet for å bli bedre kjent med hverandre, og vi har sammen undret oss over ting vi har funnet i naturen som hestebæsj, døde lemen og kongler. Vi har gjort oss kjent i nærmiljøet og vet at i Ålen har vi bibliotek, en skole, butikker, et politi som har en politibil osv. Barna lærer mye gjennom det de opplever og erfarer, samtidig er det viktig å utforske nærmiljøet og bli kjent med omgivelsene. Gjennom foreldresamtaler i høst gav flere foreldre positive tilbakemeldinger på at vi på Skjertuva er mest mulig ute. De utfordringene vi har hatt i forhold til å gå ut er først og fremst været og temperaturen. Når det er rundt 20 grader kan ikke vi på Skjertuva ut på grunn av sikkerhetsmessige grunner. Når det har vært mulig med tanke på temperatur, har de eldste av Skjertuvas barn vært ute mens de minste sover. Barna på skjertuva får selv medvirke i sin barnehagehverdag og de får velge aktiviteter ut i fra et gitt utvalg. De blir tatt på alvor når de ytrer sine ønsker og behov både verbalt og gjennom kroppsholdningen de viser. Når det er bursdagsfeiring får barnet, i samsvar med heimen, sjøl velge hva som skal serveres av mat. I løpet av høsten 2010 har vi jobbet med Foruts barneaksjon om 5 år gamle Indrani som lever under fattige kår i India. Prosjektet munnet ut i en basar der vi solgte premier som barna sjøl har lagd gjennom høsten. For å kunne delta og ha utbytte av denne barneaksjonen ble vi nødt 9

10 til å spisse tematikken noe. Vi på Skjertuva vektla sanger, dans, rytme og musikk knyttet til prosjektet. Og vi gjorde oss kjent med dyra som lever i India. Samtidig som vi snakket om forskjeller og likheter mellom India og Ålen, og forskjeller og likheter mellom Indrani og oss sjøl. Likeså ble vennskap og solidaritet tema for både samlingsstunder og spontane dialoger. Gjennom dette prosjektet fikk barna et innblikk i hvordan en annen kultur og et annet land kan være. Som en viktig del av denne barneaksjonen lagde barna premier som skulle gi et overskudd som vi sendte ned til Indrani. Herunder fikk barna tatt i bruk sin kunstneriske side og sin kreativitet gjennom ulike formingsaktiviteter. Noe av premiene var planlagte, mens andre ble til underveis. Vi vektla å ta oss god tid med gjennomføringen av aktivitetene og å la barna styre resultatet i størst mulig grad det viktigste var ikke resultatet, men prosessen. Lek og læring Leken er noe av det viktigste for alle barn og det er en selvvalgt aktivitet på barnas egne premisser. Ettersom barna på Skjertuva har blitt eldre ser vi at de utvikler seg fra enelek til parallell-lek og videre til rollelek. Barnegruppa er svært kreativ og aktiv og barna tar som oftest sjøl initiativet til lek. Vi voksne er tilstede, bidrar i leken om barna ønsker det og vi gir rom og tid til at barna sjøl får utfolde seg i leken. I leken lærer barna å forholde seg til hverandre, hverandres grenser - de lærer av hverandre. Dette gir et godt utgangspunkt for gryende sosial kompetanse. Inne er lek med biler og traktorer, puslespill, lesing i bøker, pærling og tegning foretrukne aktiviteter. Men etter at vi fikk oss ny dukkekrok har denne blitt den mest populære som også fenger samtlige barn. Vi voksne ser at for noen av barna er det enklere å finne seg til rette i leken inne enn ute, men det har kanskje sammenheng med det som er nevnt over angående antall barn som disponerer uteområdet og hvordan det påvirker ro og oversikt for toåringen. Når forholdene ligger til rette leker alle barna godt også ute. Sandkassa er det mest populære lekestedet. Der lages det kaker og sandslott og det kjøres med traktor og biler. Samtidig er det populært å sparke ball, ake og sykle. Enkelte barn synes det å huske er gøy, men gjennom mange vurderinger og samtaler har vi i personalet blitt enige om å til dels styre denne aktiviteten for å unngå at barna blir passive og kalde i utetida. Beste praksis Tema for beste praksis denne høsten har vært barnelitteratur. Personalgruppa hadde delte meninger om dette til å begynne med, men i etterkant kan vi si at arbeidet var både interessant og givende. Vi som voksne lærte mye om egen rolle og vi fikk innarbeidet en god praksis på hvordan vi ønsker at barnelitteratur skal bli en del av vår hverdag. Dette er grundig arbeid som nok vil sette sine spor på avdelinga også på sikt. 10

11 Dokumentasjon I det daglige arbeidet er bilder fra hverdagen en viktig del av vår dokumentasjon. Vi prøver å ta bilder fra ting vi gjør som er planlagte, men vel så viktig ting som barna gjør spontant uten at bildet bli arrangert. Bildene henger vi opp i gangen slik at foreldre kan få et innblikk i hvordan vi har det på avdelinga. Fortsatt er det enkelte av personalet som ikke kan skrive ut bilder. Mye av årsaken til dette ligger i at vi venter på oppgradering og standardisering av datautsyr på barnehagen. Vi voksne observerer til en hver tid barna for å kartlegge hvordan de fungerer i lek, samspill, språklig osv. Vi har også observasjonsbøker der vi skriver ned det vi ser barna gjør. Barnehagen gjennomfører også systematiske observasjoner, selv om ingen slike ble gjort i perioden september til desember Annen dokumentasjon er for eksempel denne rapporten og andre skriftlige evalueringer av innholdet i barnehagen. Satsningsområde Kom!Barnehage Denne perioden skal vi Løfte prosjektet ut av hverdagen, synliggjøre barnehagen mer utad og viderutvikle samarbeid med lokale kunstnere, foreldre, skoler, kulturinstitusjoner. Hvordan dette skal gjennomføres er nedfelt i tiltaksplanen. Høsten 2010 har vi blant annet hatt en felles samlingsstund for hele barnehagen annenhver uke, vi har fortsatt arbeidet med periodens sang, elever fra kulturskolen har hatt konserter for oss, og som tidligere beskrevet, arbeidet med Foruts barneaksjon. I høst var det også en samling for Kom!Barnehage hvor tre i fra barnehagen deltok. De inntrykk og det vi hadde lært på denne samlingen skulle vi praktisk synliggjøre for resten av personalgruppa. Dette så ut til å være en god måte å videreformidle og overføre kunnskap på. 11

12 KNOTTEN HØSTEN 2010 Pedagogisk rapport for Knotten gjelder fra Knotten er ei småbarnsavdeling med 1- åringer. Rapporten er en evaluering av barnehagen virksomhet høsten Praktiske opplysninger/forutsetninger Etter hovedinntaket i mars var det såpass mange søkere på barnehageplass til barnehagene i kommunen, det ble derfor fattet vedtak om at fra høsten 2010 skulle åpnes en midlertidig avdeling for de minste barna. Dette ble en avdeling for 1-åringer. Det ble leid lokaler i gammelbanken, et lokale som egnet seg godt for de minste barna. Lokalet ligger i tillegg i nærheten av Ålen barnehage slik at felles uteområde nyttes. Personalet på avdelinga har vært stabil. Barna har hatt få voksne å forholde seg til. Personalet på avdelinga har bestått av Laila Vollan Bergh barne- og ungdomsarbeider i 100% stilling, Janne Helgemo som tidligere var assistent og som kom fra Elvland barnehage. Janne tok fagprøve som barne- og ungdomsarbeider på høsten og har jobbet i 80% stilling, Lill Merete Skogås har jobbet som assistent fem timer to dager i uka og Hanne Aasen har jobbet i 90% stilling som pedagogisk leder. Vi har hatt 10 barn på avdelinga 7 jenter og 3 gutter. Plassene har variert fra 60% - 100%. Knotten er ei avdeling som er tilknyttet Ålen barnehage. Det å være ei avdeling som er fysisk adskilt fra de andre avdelingene kan være en utfordring på mange områder. Den største utfordringen går nok på det å få dagen til å gå opp i forhold til personalet Med en grunnbemanning på 3 voksne og ei åpningstid fra har dette noen dager vært ei utfordring for oss. Personalet kommer til ulike tider og avslutter til ulike tider. For å få dekt opp dagen bedre og for å få det til å gå opp, fikk vi en ekstra person to dager i uka, fem timer per dag. Dette gjorde hverdagen mye lettere for oss. Det ble også lettere med tanke på å dele gruppa i ulike aktiviteter. Personalet har fungert godt sammen.vi har en god tone sammen, humor og latter er en viktig del av hverdag vår. På ei 1-års avdeling blir det mye omsorg og rutiner. Avdelinga består av en liten garderobe, et oppholdsrom, kjøkken, soverom og bad. Arealet er ikke så stort. De minste barna trenger ikke så stor plass og vi har funnet ut vår måte å tilpasse oss. Lokalet preges av lyse farger. Avdelinga åpnet 1. aug 2010 barna startet til ulike tider utover høsten noe som vi synes var positivt fordi vi da får mulighet til å ta oss bedre av det enkelte barn. De fleste barna har sovet ute i vogn, noen i seng inne. Soverommet ble i starten brukt som lagringsplass for vognene når de ikke har vært i bruk. Dette har medført mye trilling inn og ut og har gitt oss litt ekstra jobb. I løpet av høsten fikk vi satt opp et vognskur der vognene kunne plasseres. Vi fikk på den måten litt ekstra plass og boltre oss på og tok i bruk soverommet til lekeareal. 12

13 Vi har brukt felles uteareal med de to andre avdelingene i Ålen barnehage. Barna er små så de er dårlig til beins derfor gikk vi til anskaffelse av ei vogn med seks sitteplasser som vi frakter barna fram og tilbake med. Vogna er også blitt brukt til turer og gjør det lettere for oss å forflytte oss ut av barnehagen. Utearealet i barnehagen er flatt og er veldig fint tilpasset de minste barna. Samarbeidsrelasjoner Personalsamarbeidet på avdelinga har fungert godt, vi føler oss trygge på hverandre. Det blir et lite miljø og derfor blir vi tett på og godt kjent. Noe ensomt kan det også bli vi mister den daglige kontakten med de andre avdelingene. Vi har derfor benyttet vårt felles pauserom når vi har hatt pauser for å få litt av den sosiale biten. Samarbeidet på de andre avdelingene er at vi har felles husmøter ca en gang per måned, dette synes vi er veldig positivt og nødvendig. Vi startet med førskolemøter der styrer og pedagogiske lederne deltok, disse møtene ble alt for sjelden på grunn av tidsmangel. Jeg ser nødvendigheten av disse møtene for felles info fra avdelingene, samarbeid om ulike aktiviteter i barnehagen, erfaringsutveksling og veiledning. Ellers har vi hatt avdelingsmøte på dagtid en time annenhver uke der vi planlegger og evaluerer det pedagogiske arbeidet, snakker om barnegruppa og ting vi skal gjøre. Vi ser nødvendigheten i dette for dette er noe vi ikke kan gjøre i tiden sammen med barna. Vi har brukt en time annenhver uke da barna sover til dette møte. Foreldresamarbeidet har vært godt det er blitt holdt foreldremøter og samtaler. I tillegg har vi hatt en del sosiale sammenkomster i barnehagen. Men viktigst er den daglige kontakten mellom personalet og foreldrene, der informasjon blir tildelt og der foreldrene får litt tilbakemeldinger på hvordan dagen for deres barn har vært. I forkant av nyåpnet avdeling hadde vi et felles møte for barnas foreldre, dette syntes vi var viktig for å få gitt informasjon om avdelinga og hvordan dette skulle fungere. Foreldrene hadde også anledning til å komme med spørsmål. Pedagogisk leder hadde i tillegg en samtale med foreldrene kort tid etter oppstart. Etter samtalene virket det som om foreldrene var fornøyd og de fleste ga tilbakemelding om at de syntes det var positivt med en 1-års avdeling. Det trakk blant annet fram at de syntes tilvenningsperioden hadde gått veldig greit og at barna deres hadde funnet seg så fort til rette. 13

14 Pedagogiske arbeidet på avdelinga Tilvenningsperioden da barna starter i barnehagen er en overgang både for barna og deres foreldre. Barna begynte til ulike tider, noe vi synes er positivt. Barna får da en mykere start og de voksne får mer tid til hvert enkelt barn til barnet er blitt trygge. Personalet på avdelinga synes tilvenninga på avdelinga har gått fint. Vi så at barna ble fort trygge både på personalet, de andre barna og på avdelinga. Dette er nok for at vi har vært et stabilt personale som har forholdsvis store stillinger i tillegg er det et intimt lokale og trygge rammer. Vi har brukt god tid til å bli kjent med barna og ikke stresset oss gjennom dagen. Vi synes det er viktig at barna blir godt kjent med det fysiske miljøet inne på avdelinga, så i begynnelsen brukte vi tid på å være inne. Barna fikk gjøre seg kjent med leker og ting som var på avdelinga og vi voksne var alltid i nærheten. Når vi ser tilbake synes vi at dette har vært en fin periode med barna. Ved oppstart får alle barna sin egen primærkontakt. Primærkontaktens oppgave er å ta seg ekstra av barnet i tilvenningsperioden. Trygghet er en forutsetning for trivsel vi har derfor prioritert å bruke mye tid for å få barna trygg både i forhold til avdelinga, de voksne og barna seg i mellom. Vi har lagd hus til hvert barn som vi har hengt opp på veggen i en høyde barna selv kan se. Barna har tatt med bilder av familien sin hjemmefra slik at de har hatt kjente fjes som de kan se på. Husene har vært populære for barna de ser ofte på dem og disse er også etter hvert med på å få i gang samtale med barna. Vi peker og snakker om hvem som er på bildene. Barnehagen har i høst deltatt i Foruts barneaksjon. I den forbindelse har barna på knotten lyttet til musikken som var en del av materialet vi fikk tilsendt. Dette var fengende musikk som vi har spilt mye. Barna har danset og bevegde seg til musikken. Vi valgte ut noen sanger som vi brukte i samlinger. Barna fikk låne instrumenter og spille til musikken, noe som var populært. Vi tok for oss noen av dyrene som bodde i India som var landet aksjonen dreide seg om. Dyr fenger barn og vi har hengt opp bilder av noen av dyrene og lånt bøker på biblioteket som vi har sett i sammen med barna. I ettertid kunne vi nok ha gjort mer ut av det med dyr. Vi lagde produkter til felles basar som hele barnehagen hadde i november. Her bidro vi med flotte malerier laget av barna. Basaren var vellykket og vi fikk inn mange penger som ble sendt til Forut. Vi har hatt samlinger for barna vi har da sittet rundt et bord der barna sitter i egne stoler i stedet for å sitte på golvet. Vi får da bedre ro og oppmerksomhet rundt det vi holder på med. Vi har hatt fokus på sang, musikk (mye bevegelses sanger) barna har vært delaktige og vist interesse. Vi voksne savner litt det å ha flere ideer til opplegg for de aller minste. I forbindelse med jula hadde vi adventsamlinger hver dag der vi tente lys og leste vers. Vi ønsket å ta vare på noen av de tradisjonene vi selv er vant med. Vi lagde noen julegaver som barna fikk med seg hjem. Vi arrangerte julefrokost for foreldre og søsken og hadde grøtfest for barna og sang noen julesanger. Det ble en riktig så trivelig førjulstid. 14

15 Vi har også vært på noen turer i nærområdet som bibliotek, Fias, trilletur for å se på dyr som kuer, hester og sauer. Været har ikke alltid vært på vår side så det har i lengre perioder vært umulig for de minste å være ute på grunn av kulde. I tillegg har barna blitt nødt til å sove inne på grunn av lav temperatur. Kulturbarnehage- kom barnehage Ålen barnehage er en kulturbarnehage og det vil si at vi vektlegger at barna skal få oppleve kunst og kultur og at de skal få uttrykke seg estetisk. Når det gjelder 1-års avdelinga så har vi i den forbindelse drevet mye med formingsaktiviteter og da særlig maling både med pensel og fingermaling. Vi har gjennom hele høsten hatt en månedens sang/ rim/ regle som vi bruker mye, dette for at barna skal bli kjent med sanger og vers og det tok ikke lang tid før de ga seg med på noen bevegelser og strofer. Disse har vi også kopiert slik at barna får dem med seg hjem og de kan bruke dem sammen med foreldrene sine. Samlingene vi har hatt har vi brukt mye til sang og musikk, dette er noe som fenger barna. Vi har også deltatt på noen fellessamlinger med de andre avdelingene. Da samles alle barna i barnehagen til sang og musikk, dette har for noen av de minste vært litt skummelt med mange folk og litt høy lyd, men de fleste har syntes det har vært spennende. Vi har hatt månedens sang/rim eller regle og vi ser at barna etter hvert har lært seg bevegelser som vi voksne gjør. De følger godt med på hva vi voksne gjør og hermer. Beste praksis Høsten 2010 hadde vi fokus på barnelitteratur. De voksne på avdelinga jobbet med å utforme en beste praksis som handler om å tydeliggjøre beste faglige arbeidsmåte for avdelinga. De minste barna er nokså hardhente med bøker de biter på dem og river i dem, så bøker blir en forbruksvare på avdelinga. Men vi har passet på så godt det lar seg gjøre. Og når vi sitter med barna har vi en bedre oversikt og kan passe på mer at de blir behandlet bedre. Under og i ettertid av fokusområdet ser vi at vi voksne blir mer bevisst hvordan vi jobber med ting. Voksenrollen er i fokus, vi har blitt mer bevisst vår rolle i forhold til barna. Vi ser at barna har fått stor interesse for barnelitteratur etter at vi satte fokus på dette området. De tar selv initiativ til å se i bøker og liker at vi voksne er sammen med dem og forteller fra bøkene og blar sammen med dem. Bøker har blitt en del av barnas hverdag i barnehagen. De viser interesse for bøker,de utrykker selv at de ønsker å se i og å bli lest for. 15