Pedagogisk Plan og informasjons hefte for Asphaugen Friluftsbarnehage Sa

Transkript

1 Pedaggisk Plan g infrmasjns hefte fr Asphaugen Friluftsbarnehage Sa Revidert september2017 1

2 Innhldsfrtegnelse Innledning g m Asphaugen friluftsbarnehage side 3 Barnehagens rammefaktrer side 3 Barnehagens rganisasjn g struktur side 4 Samarbeidsutvalget g freldrerådsstyret side 5 Dugnad side 5 Vernembud, brannvernleder, TBC g plitiattest side 6 Frskrift m rammeplan side 6 Barnehagen sitt samfunnsmandat side 7 Barnehagen sm pedaggisk virksmhet: planer g retningslinjer side 8 Asphaugen friluftsbarnehages satsningsmråder: Friluftsprfil side 9 Realfag g språk side 9 Likestilling g likeverd side 10 Ssial kmpetanse side 10 Danning gjennm msrg, lek g læring Side 10 Bærekraftig utvikling side 11 Livsmestring g helse, barns trivsel vksnes ansvar side 12 Samarbeid hjem barnehage side 12 Barns medvirkning g medbestemmelse side 13 Overganger side 14 Førskleklubben side 14 Dkumentasjn side 15 Planlegging, digital praksis g prgresjn side Fagmråder: 7 fagmråder side Klær, utstyr g utstyrsliste side 23 Barnehagesekken side 23 Kniv/ spikke kurs side 23 Dagliglivet i barnehagen. Hente g levering m.m. side 24 Barnehagens tradisjner side 27 Sykdm side 29 Brann g internkntrll side 30 Barnehagens samarbeidspartnere g annen viktig infrmasjn side Hvedavtalen g særavtalen fr private barnehager side 33 Møter g administrativ infrmasjn side 33 Det du trr m meg, slik du er mt meg, hvrdan du ser på meg g hva du gjør mt meg Slik blir jeg!! 2

3 Innledning Infrmasjns- g pedaggisk hefte har sm hvedhensikt å beskrive hvrdan vi ønsker barnehagens utvikling på ulike mråder. Heftets intensjn: Styringsrgan fr eiere, samarbeidsråd, styrer, pedaggisk ledere g assistenter g annet persnal i barnehagen Retningsgivende fr, g gi versikt ver, barnehagens arbeidsmråder Styrende i bruk av materiell g øknmiske ressurser slik at de definerte mål kan nås En metde fr å bedre samarbeidet g et arbeidsdkument. Asphaugen Friluftsbarnehage SA Velkmmen til Asphaugen friluftsbarnehage sm er en 3 avdelings privat andelsbarnehage med barn i alderen 1-6 år. Barnehagen ble etablert g ffisielt ppstartet , g er bygd av firmaet Barnebygg. Barnehagen er på 2 plan. Persnalinngang g avdeling Bjørkestua er nede, avdeling Granstua g Furustua, samt felles rm, persnalrm g kntr er i 2. etasje. Barnehagen skiftet navn til Asphaugen friluftsbarnehage våren 2014 Barnehagen er underlagt barnehagelven. Lv m Barnehager: Lv Lenvik kmmune er gdkjenningsmyndighet fr driften av barnehagen Asphaugen friluftsbarnehage er medlem av Private barnehagers landsfrbund (PBL). Åpningstid er alle hverdager fra kl Barna kan være maks 9 timer i barnehagen hver dag. Barnehagen har stengt julaften g nyttårsaften. Asphaugen friluftsbarnehage har 5 planleggingsdager hvert barnehageår. Disse er frdelt utver året til persnalkurs g til felles planlegging fr hele persnalgruppen. Barnehagen har stengt disse dagene. Vanligvis er det en planleggingsdag i frbindelse med nytt barnehageår i august, en tidlig i januar g en til evaluering på våren. De andre t er fte satt til persnalkurs. Psykssiale rammer Avdeling Bjørkestua har barn i alderen 1-2,5 år. Avdeling Furustua g avdeling Granstua har barn i alderen 2,5år- til 6 år. Det er ansatt 14,5 årsverk i barnehagen. Det er 2 pedagger g 2 assistenter på hver avdeling, i tillegg til styrer/daglig leder sm er utdannet barnehagelærer. Vi har renhldsstilling m/ kjøkkenansvar 50%. Nen år er barnehagen tildelt støtteassistenter g spesialpedagger fr å styrke tilbud til barn sm trenger det. Barnehagen har 24 plasser pr avdeling frdelt følgende: Bjørkestua 12 barn, Furustua barn g Granstua barn. Antall barn varierer ut fra barnas alder. Fysiske rammer Barnehagen ligger på Silsand Nrd på Senja, i et bligmråde nært hav g skg. Det er gang avstand til skle, butikk, lysløype g Strvannet. Dette gjør at vi flere dager i uken har spennende turer g pplevelser krt vei fra barnehagen. Vi har gså vår egen lille skg innenfr barnehagens mråde. Vi har t bålplasser innfr barnehagens mråde, samt en gapahuk g en str lavv. 3

4 Vi har fast fjæraplass, hvr vi har en liten lavv, bålplass, tau g nett sm barna får utfrdre seg i. Fjæra har 2 strandsner. Berg- g tangstrand g en sandstrand. Vi har gså Trllskgen vi benytter. Den ligger på andre siden av hvedveien. Tmten til barnehagen har en spennende utfrming med trær, tau, sykkelbane, ftballbane, sklier, husker, båt med kai. Terrenget er variert slik at det er utfrdringer fr både stre g små. Barnehagen ligger skjermet fra all biltrafikk. Det planlegges frnyelse av utelekeplassen. Barn sm sver på dagen kan sve i vgnskur i medbrakte vgner. Øknmi g Driftstilskudd Barnehagen får tilskudd pr barn beregnet ut fra Lenvik kmmunes regnskap. Kmmunen skal gså gi et administrasjnspåslag på 4,3 % av gjennmsnittlig brutt driftsutgifter i kmmunale rdinære barnehager. Kmmunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddssatser er basert på barnetallet, antall barn ver g under 3 år. Barnehagen har freldrebetalingen ut fra UDIR sine makspriser. Det kan søkes m redusert freldrebetaling til kmmunen. Barnehagens rganisasjn g struktur Eierfrhld Asphaugen friluftsbarnehage SA. er en freldreeid andelsbarnehage. Etter søkt barnehageplass, må man ved tildeling av plass betale eierandel på kr 2500,- fr å ha plassen. Dette beløpet blir tilbakebetalt når man ikke lenger har behv fr barnehageplass. Freldrene blir valgt inn i de ulike utvalg: Eierstyre -5 freldre Samarbeidsutvalget- 3 freldre Freldrerådsstyret 5 freldre Valg kmite- 2 freldre Alle blir valgt på årsmøtet Organisasjnskart årsmøtet eierstyret Freldrerådsstyret Samarbeidsutvalget Styrer/daglig leder Avdeling Bjørkestua 1 pedaggisk leder 1 barnehagelærer 2 assistenter/ fagarbeider Avdeling Furustua 1 pedaggisk leder 1 barnehagelærer 2 assistenter/ Avdeling Granstua 2 pedaggiske ledere 2 assistenter/ fagarbeidere 4

5 Samarbeidsutvalget I henhld til 4 barnehagelven, skal hver barnehage ha et samarbeidsutvalg. Bestemmelsene m samarbeidsutvalget står i 4 g 5. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kntaktskapende g samrdnende rgan. Samarbeidsutvalget består av freldre/fresatte g ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget har følgende sammensetning: 3 freldrerepresentanter valgt av freldrerådet 2 persnalrepresentanter valgt av barnehagens persnale leder fr eierstyret Styrer er sekretær g møteleder, men har ingen stemmerett Freldrerepresentantene velges fr 1 år m gangen. Leder velges fr 1 år. Samarbeidsutvalgets ppgaver er blant annet å gdkjenne årsplan g å være talergan fr freldrene dersm de har klager m.m. Samarbeidsutvalget kan være med på å utarbeide spørreundersøkelser / brukerundersøkelser, kan delta i å bestemme barnehagens satsningsmråder, delta i det sm gjelder generelt m drifta av barnehagen, endringer ang. Persnalnrm/bemanning, barnegruppenes størrelser g sammensetning. Samarbeidsutvalget skal gdkjenne budsjett sm legges frem fr årsmøtet. Samarbeidsutvalget skal ha infrmasjn m endringer i barnehagen sm har med den generelle drifta i barnehagen å gjøre. Samarbeidsutvalget kan gså være ansvarlig fr å arrangere juletrefest eller andre arrangement i barnehagens regi, sm fr eksempel avslutning fr 6 åringene, karneval, turer m.m. Freldrerådet g freldrerådsstyret Freldrerådet består av freldre/fresatte til alle barna g skal fremme deres fellesinteresser g bidra til at samarbeidet mellm barnehagen g freldregruppen skaper et gdt barnehagemiljø. Det er på årsmøtet valgt et freldrerådsstyre hvr 5 av freldrene sitter. De knstituerer seg selv etter årsmøtet, velger en leder g frdeler ansvarsmråder. Det er i hvedsak freldrerådsstyret sm har ansvar fr, i samarbeid med styrer, å få gjennmført de nødvendige dugnader i frhld til vedlikehld g de utbedringer sm trenges på barnehagens bygning, eiendeler g eiendm. Dugnad Det er 10 dugnadstimer fr 1 barn i barnehagen. Fr 2 eller flere barn er det 15 timer. Det er freldrene selv sm har ansvar å skrive på dugnadslisten når de har vært på dugnad. Hver vår blir listene gjrt pp g det sendes ut krav på kr 350,- pr ikke utførte dugnadstime. Dersm man ønsker å utføre dem må man ta kntakt med styrer g avtale arbeidsppgave innen nytt barnehageår starter. Timer sm skal verføres til neste barnehageår skal avtales med styrer. Ved avtale med styrer i frkant, kan man få jbbe inn neste års dugnadstimer. Det kan byttes dugnadstimer mt andre utvalgte ppgaver: Vedsekker: 5 sekker = 1 dugnadstime 350,- 1 dugnadskake = 1 dugnadstime Strikkeprdukter, dukkeklær, ull lester/ tøfler m.m.= prissatt ut fra messepriser 5

6 Utbygging Asphaugen friluftsbarnehage starter utbygging av barnehagen høsten Det skal etableres arbeidsrm til de ansatte, møterm g spesialrm fr treninger. Trapp til Furustua g frbedring av sveplasser ute på avdeling Furustua g Granstua, ønskes gså etablert. I denne utbyggingen skal gså ventilasjnsanlegget byttes våren Dørene på avdelingene skal byttes. Det blir gså utbedret parkeringsplass fr freldre g ansatte. Barnehagen skal ikke bygge ut fr flere barn. Barnehagen er gdkjent fr 74 plasser. Vernembud g brannvernleder Vernembudet jbber hvedsaklig med sikkerhet på arbeidsplassen. Barnehagen bruker BARN-NETT sitt HMS system sm er kblet mt en server i Styrerassistenten g sm til enhver tid er ppdatert med de nyeste lver g regler. Asphaugen barnehage sitt hvedvernembud er styrer, i tillegg til vernembud sm er valgt av persnalet. Styrer er brannvernleder. HMS betyr helse-miljø g sikkerhet. HMS begrepet er knyttet til en samrdnet håndtering av helsemiljø g sikkerhetsprblemer i arbeidslivet. Det er nært frbundet med de reguleringer g føringer sm ligger i internkntrllfrskriften. Styrer har ansvar fr at dette kntrlleres g drives på en frsvarlig måte. Barnehagen er tilknyttet PBLs (private barnehagers landsfrbund) g Bedriftshelse tjeneste- BHT. TBC-attest I henhld til frskrift m tuberkulsekntrll av 21.juni 2002 har persner sm kmmer fra eller har pphldt seg i minst 3 måneder i land med høy tuberkulse, plikt til å gjennmgå tuberkulinundersøkelse. Dette gjelder selv m det er lenge siden persnen har pphldt seg i et land med høy frekmst av tuberkulse. Plitiattest Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny frskrift m plitiattest i barnehager. Den gjelder fra 1. desember Første ledd er en presisering av kravet til plitiattest i barnehagelven 19 første ledd. Ingen kan ansettes fast eller midlertidig uten først å legge fram plitiattest fr arbeidsgiver. Plitiattesten må være levert g vurdert før persnen begynner å arbeide i barnehagen. Frskrift m rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver. Strtinget har i lv 17.juni 2005 nr. 64 m barnehager(barnehagelven) fastsatt verrdnede bestemmelser m barnehagens innhld g ppgaver, jf 1, 1a, 2, 3, 4 g 5). Frskrift m rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver fastsetter utfyllende bestemmelser m barnehagens innhld g ppgaver. Rammeplanen trer i kraft 1. august Fra samme tidspunkt ppheves frskrift 1.mars 2006 nr. 266 m rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver. 6

7 (fastsatt av kunnskapsdepartementet 24.april 2017 med hjemmel i lv 17.juni 2005 nr 64 m barnehager) Barnehagens frmål g innhld. «Barnehagens innhld skal være allsidig, variert g tilpasset enkeltbarnet g barnegruppen. I barnehagen skal barna få leke g utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. Arbeidet med msrg, danning, lek, læring, ssial kmpetanse g kmmunikasjn g språk skal ses i sammenheng g samlet bidra til barns allsidige utvikling.» (Rammeplan fr barnehager, kapittel ) Barnehagen skal ivareta barnas behv fr lek Barnehagen skal fremme danning. Barnehagen skal fremme læring. Barnehagen skal fremme vennskap g fellesskap Barnehagen skal fremme kmmunikasjn g språk. Barnehagen skal ivareta msrg ved å hjelpe barn å utvikle tillit til seg selv g andre, ved å ppleve trygghet g trivsel, empati g nestekjærlighet. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedaggiske ledere g det øvrige persnalet en frpliktende ramme fr planlegging, gjennmføring g vurdering av barnehagens virksmhet. Rammeplanen gir gså infrmasjn til freldre, eier g tilsynsmyndighet. Rammeplanen retter seg mt Barnehagens persnale, sm et redskap fr planlegging, dkumentasjn g vurdering Freldre g fresatte, fr å gi innsikt i barnehagens virksmhet g mulighet til medvirkning g medbestemmelse i henhld til barnehagelven 4 Barnehageeiere, sm kan fastsette retningslinjer fr lkal tilpasning av rammeplanen ( 2) g sm har ansvar fr at den enkelte barnehage har de nødvendige rammebetingelsene Kmmunen, sm har ansvar fr å føre tilsyn med at alle barnehagene i kmmunen driver en tilfredsstillende pedaggisk virksmhet i samsvar med lv g frskrifter ( 16) Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver redegjør fr barnehagens samfunnsmandat. Samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn fr virksmheten. Barnehagens innhld skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvr msrg g lek, læring g danning er sentrale deler. I tillegg er ssial g språklig kmpetanse g sju fagmråder viktige deler av barnehagens læringsmiljø jf. Kapittel 3. Planen fremhever betydningen av vksnes hldninger, kunnskaper g ferdigheter til å møte, frstå g ppdra barn til aktiv deltakelse i et demkratisk samfunn. Planen har både et her- g nå g et framtidsperspektiv. Rammeplanen understreker barnehagens særegenhet sm pedaggisk virksmhet. En knkretisering av den enkeltes barnehages arbeid skal nedfelles i årsplanen, sm fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsfrmer g lkale frhld g rammebetingelser. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv frm msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på 7

8 grunnleggende verdier i kristen g humanetisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene. Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder g frutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. (barnehagelven 1. Frmål) Med utgangspunkt i rammeplan fr barnehagen skal samarbeidsutvalget fr hver barnehage fastsette en årsplan fr den pedaggiske virksmheten. Barnehagen sm pedaggisk virksmhet Barnehagen skal møte barn med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering Planer g retningslinjer Barnehagen skal være en pedaggisk virksmhet sm skal planlegges g vurderes. Barn g freldre har rett til medvirkning i disse prsessene. Målet med barnehagen sm pedaggisk virksmhet er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehagelven g rammeplanen. Fr å ppnå dette skal barnehagen være en lærende rganisasjn, g det pedaggiske arbeidet skal være begrunnet i barnehagelven g rammeplanen. Årsplan Årsplan gir versikt ver aktiviteter g pedaggiske ppgaver g planer fr virksmheten gjennm barnehageåret. I tillegg utarbeides planer fr krtere g lengre tidsrm g fr ulike barnegrupper etter behv. Årsplanen har virkning fra 1.9 til 31.8 Samarbeidsutvalget g kmmunen sm gdkjenningsmyndighet skal gdkjenne årsplanen sm er utarbeidet av barnehagen. Planen skal gi infrmasjn m hvrdan barnehagelvens bestemmelser m innhld skal følges pp, dkumenteres g vurderes. Årsplanen har flere funksjner: Arbeidsredskap fr barnehagens persnale fr å styre virksmheten i en bevisst g uttalt retning Utgangspunkt fr freldrenes mulighet til å kunne påvirke innhldet i barnehagen Grunnlag fr kmmunens tilsyn med barnehagen 8

9 Infrmasjn m barnehagens pedaggiske arbeid til eiere, plitikere, kmmunen, barnehagens samarbeidsparter g andre interesserte Barnehagens arbeidsmåter. Arbeidsmåtene sm barnehagen velger, skal ivareta barnas behv fr msrg g lek, fremme læring g danning g gi barn mulighet fr medvirkning. Persnalet skal ta i bruk varierte arbeidsmåter g de skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen g lkalmiljøet. Valg av arbeidsmåter skal gi muligheter fr å gjøre barnehagens innhld spennende g variert. Asphaugen friluftsbarnehages g satsingsmråde i periden Barnehagens satsingsmråde er friluftsliv, språk g ssial kmpetanse. Barnehagen skal i denne periden gså jbbe med realfag g barns psykiske helse. Friluftsprfilen Med utgangspunkt i rammeplan fr barnehagen, har vi flyttet mye av våre vanlige aktiviteter g pplegg ut av barnehagens fysiske bygning g ut i naturen, samtidig sm vi legger inn litt ekstra pplegg g arbeid direkte tilknyttet det å være i en friluftsbarnehage, deriblant mer satsing på naturfag. Vi har derfr investert i turutstyr g realfagsutstyr. Sm friluftsbarnehage ønsker vi å gi barna pplevelser g erfaringer med vær g natur, g bli nærmere kjent med dyr sm er rett utenfr veggen vår. Sm barn i friluftsbarnehage skal barna få ppleve g erfare årstidene på nært hld. Barna får erfare vær g natur gjennm hele året, den magiske mørketiden både i skgen g ved havet, høststrmer g vinterstrmer, vinterdager både med g uten snø, skilek g aking nesten helt ned til fjæresteinen, i skgen g innenfr barnehagegjerdet. Barna får ppleve å ha hvilestund inne i lavv, med vinter g vinden sm suser utenfr, mens vi slapper av under varme pledd samtidig sm vi høre på eventyr g frtellinger. Vi vil gså ha varme smmerdager hvr vi kan fiske, bade g se det yrende dyrelivet i fjæra våkne til liv etter hvert sm det blir varmere g varmere mt smmeren. Vi ønsker å få etablert vår egen kjøkkenhage i barnehagen. Målet er at barna skal få prdusere g dyrke av egen mat. Vi ønsker gså å lære m annet vi kan finne i skgen g ved havet sm kan spises eller brukes. Uteaktivitet gir nye g andre ssiale relasjner enn inneaktivitet. Det gjelder både mellm barna g mellm barn g vksne. Fr nen barn kan uteaktiviteten gi mestringspplevelser sm de ikke får innendørs. Ved variert bruk av naturen sm pplevelses- g læringsarena g en vksen veileder sm har blikk fr alle barnas kvaliteter, kan det legges til rette fr gde pplevelser fr alle, g et bedre ssialt miljø med mindre knflikter g erting Vi ønsker gså å lære barn hvr vi kan ferdes g hvr vi ikke skal være. (innmark/utmark/ evt. Dyrket mark) Allemannsretten. 9

10 Realfag Barnehagen er i 2017 g 2018 med i et realfagsprsjekt sammen med de andre ikke kmmunale g kmmunale barnehagene i Lenvik kmmune. Dette er i tillegg et satsingsmråde fra regjeringen i periden 2015 til Målet er at barnehagen skal bidra til at barn lærer g utfrsker realfag med mtivasjn g glede. Kmpetansen til de sm jbber i barnehagen skal frbedres g realfaginnhldet i barnehagen er kmmet mer frem i fagmrådet i rammeplan fr barnehager. Språk Barnehagen skal være bevist på at kmmunikasjn g språk påvirker g påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennm dialg g samspill skal barna støttes i å kmmunisere, medvirke, lytte, frstå g skape mening. Barnehagen skal anerkjenne g verdsette barnas ulike kmmunikasjnsuttrykk g språk, herunder tegnspråk. Alle barn skal få gd språkstimulering gjennm barnehagehverdagen, g alle barn skal få delta i aktiviteter sm fremmer kmmunikasjn g en helhetlig språkutvikling. Persnalet skal stimulere barns verbale g nn-verbale kmmunikasjn g legge til rette fr at alle barn invlveres i samspill g i samtaler. Barnehagen har en strategiplan fr hvrdan vi jbber med språk g språkutvikling. Likestilling g likeverd Barnehagen skal fremme likeverd g likestilling uavhengig av kjønn, funksjnsevne, seksuell rientering, kjønnsidentitet g kjønnsuttrykk, etnisk-, g ssial status, språk, religin g livssyn. Barnehagen skal mtvirke alle frmer fr diskriminering g fremme nestekjærlighet. Alle skal få muligheten til å bli sett g hørt, g ppmuntret til å delta i fellesskapet i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagen har deltatt i prsjekt m likestilling g likeverd, g persnalet har en bevisst hldning m hvrdan vi best mulig frmidler g fremmer likeverd g likestilling. Barnehagen pririterer å ansette flere menn i barnehagen. Ssial kmpetanse Ssial kmpetanse er et veldig viktig satsingsmråde g det finnes mange ulike prgram barnehagene kan bruke i arbeidet med dette. Asphaugen barnehage bruker deler av flere prgram sm vi setter sammen ut fra behv,g ut fra planer sm blir lagt i årsplanen. Det er blant annet «Kanin g Pinnsvin, Steg fr Steg, Du g jeg g vi T med Kari Lamer g Mitt valg. Disse er vurdert ut fra barns alder g funksjnsnivå. Barn skal få ppleve tilknytning g fellesskap g kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse g uttrykke egne intensjner. Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter g barnehagen må gi rm fr ulike perspektiv g vise respekt fr barnas intensjner g pplevelsesverden. Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas g deres medvirkning skal integreres i arbeidet med barnehagens innhldsmråder. 10

11 Danning gjennm msrg, lek g læring Danning I barnehagen er gjensidig samhandlingsprsesser med barn g vksne i lek g læring, g hensynet til hverandre, frutsetninger fr barnets danning. Danning er en livslang prsess sm blant annet handler m å utvikle evne til å reflektere ver egne handlinger g væremåter. Danning skjer i samspill med mgivelsene g med andre, g er en frutsetning fr meningsdanning, kritikk g demkrati. Gjennm gde danningsprsesser settes barn i stand til å håndtere livet, ved at de utvikler evnen til å frhlde seg prøvende g nysgjerrig til mverdenen, g til å se seg selv sm et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn msrg, mer enn ppdragelse g mer enn ssialisering. Samtidig rmmer danning alt dette. Barn må få utfrdringer, muligheter til å utvikle kunnskaper g ferdigheter g støtte fr å handle msrgsfullt g gjøre etisk begrunnede valg. Gjennm danning legges grunnlaget fr barnets allsidige utvikling. Omsrg Barn har rett til msrg g nærhet. Fr barnehagen er det en primærppgave å gi msrg g nærhet g sørge fr at barna ut fra alder g individuelle frutsetninger blir møtt med lydhørhet, innlevelse g vilje til samspill. Barnehagen skal gi rm fr barns utøvelse av empati g msrg i hverdagen. Lek Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, g leken har en selvskreven g viktig plass i barnehagen. Barnehagen skal bidra til den gde barndmmen ved å gi alle barn muligheter fr lek. Leken har betydning fr barns trivsel. Lek har betydning sm en grunnleggende livs- g læringsfrm. I barnehagen skal barna få ppleve lek både sm egenverdi g sm grunnlag fr læring g allsidig utvikling. Læring skal fregå i det daglige samspillet med andre mennesker g med miljøet, g være nært sammenvevd med msrg, lek g danning. Barnehagen skal legge grunnlaget fr videre læring g utvikling. Barnehagen skal legge til rette fr at barnet selv skal ha mulighet til å søke erfaringer g pplevelser alene g i samspill med andre. Gjennm utfrsking g samtale skaffer barn seg kunnskap g innsikt på mange mråder. Å støtte pp m barnas lekemuligheter er en av barnehagens viktigste ppgaver. Leken har str betydning fr barn. Først g fremst gir den glede g er lystbetnt. Samtidig kan leken gså være en prblemløser. Gjennm leken fremmes gså barnas utvikling på alle mråder; intellektuelt, språklig, fysisk, ssialt g emsjnelt. Den brukes gså til bearbeidelse av pplevelser, både gde g ikke gde. I Asphaugen friluftsbarnehage prøver vi å tilrettelegge fr allsidig lek både ute g inne i barnehagen. Utearealet er et av våre viktigste pedaggiske aktivitets- g læringsrm. Inne i barnehagen har vi fellesrm, avdeling g smårm hvr barna skal få leke skjermet g alle skal få finne sin plass til leken. Hver avdeling prøver å tilrettelegge avdelingen slik at den innbyr til lek ut fra alder til barna g barnegruppens sammensetning. Det er viktig å vise respekt fr barnas lek, både ved å gi rm fr den g ved å unngå at leken blir avbrutt. 11

12 Barnehagen har fine leke rhld både inne g ute. Vi har et strt areal vi dispnerer ute, sm innbyr til lek. Det er ikke mange lekeapparat, men skg, sykkelvei, sandkasse, sklier, desser, ftballbane, båt med kai. I tillegg har vi lavv g vi har en snekkerbd. Barnehagen ligger gså nært havet, g fjæra er mye brukt. Barna er fte delt pp i mindre grupper, både aldershmgent g blanda grupper. Bærekraftig utvikling Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Bærekraftig utvikling mfatter natur, øknmi g ssiale frhld g er en frutsetning fr å ta vare på livet på jrden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfr en viktig ppgave i å fremme verdier, hldninger g praksis fr mer bærekraftige samfunn. Barnehagen skal legge grunnlag fr barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk g vise slidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi msrg g ta vare på mgivelsen g naturen. Barna skal få naturpplevelser g bli kjent med naturens mangfld, g barnehagen skal bidra til at barna pplever tilhørighet til naturen. Livsmestring g helse Barnehagen skal ha en helsefremmende g frebyggende funksjn g bidra til å utjevne ssiale frskjeller. Barnas fysiske g psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barns trivsel Vksnes ansvar Barnehagen skal drive frebyggende arbeid mt mbbing, g mbbing frekmmer allerede i barnehagen. Barnehagen har en samfunnsppgave i tidlig frebygging av mbbing. Persnalet sm jbber i barnehagen skal arbeide fr et inkluderende miljø sm mtvirket mbbing. Barnehagen skal fremme psitive handlinger sm mtvirker mbbing. Med mbbing så mener vi gjentatte negativ adferd fra en eller flere rettet mt en. Det mfatter systematisk erting, plaging g utestenging. Det er utviklet en veileder fr å frebygge mbbing i barnehagen. Dersm det likevel ppstår mbbing i vår barnehage, skal tiltak rettes mt det enkelte barnet, hele barnegruppen g hele miljøet. Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Fr å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et freldreråd g et samarbeidsutvalg. Det er freldrene sm har ansvaret fr barns ppdragelse g danning. Barnehagen representerer et utfyllende tilbud til hjemmet. Barnehagen skal vise respekt fr ulike familiefrmer. Freldre g barnehagens persnale har et felles ansvar fr barns trivsel g utvikling. Det daglige samarbeidet mellm hjem g barnehage må bygge på gjensidig åpenhet g tillit. Både freldre g persnalet må frhlde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat g verdigrunnlag sm det er persnalets ppgave å frvalte. Freldre kan ha behv fr hjelp g veiledning i ppdragerspørsmål. Det kan i enkelte tilfeller være riktig å søke ekstern hjelp g veiledning i arbeidet med barn g familier i vanskelige situasjner. Det finnes ulike instanser. Blant annet så er det i Lenvik kmmune, Tverrfaglige møter sm er et samarbeid mellm barnehage, helsesøster, barnevern, PPT, fysiterapeut g jrdmrtjenesten. Les mer m dette på hjemmesiden til barnehagen. 12

13 LEDETRÅDER TIL ET GODT FORELDRESAMARBEID Freldre/fresatte er våre viktigste samarbeidspartnere Et gdt samarbeid krever åpenhet, tillit gd kmmunikasjn Freldre er eksperter på sine barn vi er eksperter på barn Freldre ønsker g behv imøtekmmes så langt det lar seg gjøre Freldre skal få ukentlig muntlig tilbakemelding m hendelser i hverdagen Freldre er aktivt med i barnehagens liv, styrker kvaliteten på barnehagen Innspill, ideer, rs g ris er alltid velkmne, g skal bli hørt g tatt på alvr. Vi ønsker ikke å snakke ver hdet på barna, men vi tar ss gjerne tid til en prat en annen plass en garderben. Ordninger sm skal sikre freldremedvirkning Freldremøter: Freldresamtaler: Freldrerådsstyre: Samarbeidsutvalget SU: Barns Daglig medvirkning. møtepunkt- fr å ivareta den gde kmmunikasjn mellm freldrene sørg fr å bli sett! Har du tid til en kpp kaffe-velkmmen skal du være!! Barns medvirkning g medbestemmelse. «Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette fr g ppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk fr sitt syn på barnehagens daglige virksmhet, jf barnehagelven! g 3. Grunnlven 104 g FNs barneknvensjn art 12 nr1. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen g vurderingen av barnehagens virksmhet. Alle barn skal få erfare g få innflytelse på det sm skjer i barnehagen» (Rammeplan fr barnehager 2017, kapittel 4.) «Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksfrmer g tilrettelegge fr medvirkning på måter sm er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle frutsetninger g behv. Også de yngste barna g barn sm kmmuniserer på andre måter enn gjennm tale, har rett til å gi uttrykk fr sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må bservere g følge aller barns ulike uttrykk g behv. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres aldre g mdenhet. Barna skal ikke verlates et ansvar de ikke er rustet til å ta» ( Rammeplan 2017, kapittel 4.) Barn trenger ppmuntring g mestringspplevelser. Dette bygger pp selvtilliten g selvbilde, ne sm er viktig fr all videre utvikling g læring. Med utgangspunkt i fagmrådene g årsplanen skal barna ha en innhldsrik hverdag i barnehagen, hvr alle skal føle at de er en del av gruppen, at de er til nytte gat det de blir sett g hørt hver dag, slik at de kan utvikle et sunt g gdt selvbilde. Barna skal ppleve at de betyr ne i fellesskapet. Barna trenger å vite at vi trenger dem. I praksis betyr dette at vi tar barna med på våre praktiske gjøremål i hverdagen g viser at vi er glade fr å ha dem rundt ss. I Asphaugen friluftsbarnehage skal vi blant annet på følgende mråder gi barn medvirkning: Måltider Leken- barna skal ha mulighet å velge utelek dersm det er nk persnale tilstede utenm utetiden Bursdagsfeiringen- valg av frukt g hvrdan de ønsker å markere dagen sin 13

14 Ta barna med i planleggingen av arrangement, turer g annet sm skal planlegges. Ta barna med i evalueringen av arrangement g tema sm vi har jbbet med Ta med barna når vi skal skrive ut bilder, g la de få være med å bestemme hvilke bilder sm skal skrives ut La barna delta på skriving av dagrapprter, plakater m.m. La barna få uttrykke seg både krppslig g språklig fr hvrdan de har det. Tilrettelegge fr ulike ytringsmuligheter fr barna. Praktiske ppgaver sm det naturlig kan trekkes barn med på. Barnemøter g intervju kan være hjelpemiddel fr at barna skal få ytre sine meninger g ønsker. Være tilsted g være anerkjennende fr det barna ytrer ønsker m g det de gjør, leker med sv. OVERGANGER Når barnet begynner i barnehagen Barnehagen skal i samarbeid med freldrene legge til rette fr at barnet kan få en trygg g gd start i barnehagen. Barnehagen tilpasser rutiner g rganiserer tid g rm slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjner g knytte seg til persnalet g til andre barn. Persnalet skal sørge fr tett ppfølging den første tiden, slik at barnet kan ppleve tilhørighet g trygghet til å leke, utfrske g lære. Det er viktig at freldrene setter av gd tid til tilvenningstiden. Overganger innad i barnehagen Når verganger skjer innad i barnehagen skal persnalet sørge fr at barn g freldre får tid g rm til å bli kjent med barna g persnalet når de bytter barnegruppe. Bytte av barnegruppe skjer vanligvis ved ppstart nytt barnehage år. Men det kan gså være nødvendig 1. januar. Barna besøker den nye avdelingen til måltider g lek, minimum 1 måned før det skal ha ppstart der. Ved vergang til ny avdeling nytt barnehageår, bruker persnalet hele smmeren til å bli kjent med de barna sm skal begynne på avdelingen. Overgangen mellm barnehage g skle Det er utarbeidet en egen plan fr vergang barnehage skle, hvr vi samarbeider med barnehagene på Silsand g med alle sklene sm barna skal begynne på. Det er satt pp 3 besøksdager: 2 m høsten hvr en av dem kmmer vi til sklen g den andre kmmer sklen til ss, med de elever sm nå går i 1. klasse. Det er 1 møte på vinteren hvr vi besøker sklen. I tillegg er det førskledager på våren i regi av sklen. Ved behv setter vi pp flere besøksdager på sklen. 14

15 Klubber I tillegg til at hver avdeling er på tur g jbber med ulike tema g fagmråder, har vi valgt å ha barna ut fra alder (fødselsår) inndelt på klubber 1-2 dager i uken. Dette fr å ivareta prgresjn, g fr å ha pplegg tilpasset barnas aldre g utviklingsnivå. Førskleklubben- Elgklubben. Tema g aktivitet fr førskleklubben På førskleklubben (siste år før sklestart) skal det være fkus på realfag, frskning, begrepsinnlæring, språk g nysgjerrighet. Dette er mål fr hva ungen skal ha med seg i ryggsekken når de frlater barnehagen fr å begynne på sklen. På- g avkledning. Bli selvstendig. (Dette må trenes på hjemme gså.) Talett/hygiene tørke g vaske seg selv Kllektive beskjeder (mtta) Begrepsinnlæringen sm tidligere nevnt Blyantbegrep Fnlgisk bevissthet (lytte ut lyder) Ssialt felleskap ssial kmpetanse Faste tradisjner i førskleklubben: Ansvar fr Lucia tget g pynting av juletreet inn på fellesrmmet. Ansvar fr julefrestillingen sammen med de andre barna Tpptur til Varden m våren Overnatting i barnehagen m våren g avslutningsfest. Hpper ut av vinduet på baksiden siste dag ferdig stemplet. Skiturer m vinteren (lengre turer enn tidligere) Har egne tursekker g skal smøre sine egne matpakker til turer. Jbbe med Alfabettget g Bkstavbyen Reveklubben er fr 4 åringene, Hareklubben er fr 3 åringene, Ekrnklubben er fr 2 åringene g Museklubben er fr 1 åringene. Planer g mål fr disse klubbene varierer fra år til år. Dkumentasjn Dkumentasjn av persnalets arbeid synliggjør hvrdan persnalet arbeider fr å ppfylle kravene i barnehagelven g rammeplanen. Dkumentasjn av det pedaggiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere g utvikle den pedaggiske virksmheten. Dkumentasjn av det pedaggiske arbeidet kan gi freldre, lkalmiljøet g kmmunen sm barnehagemyndighet infrmasjn m hva barn pplever, lærer g gjør i barnehagen, g m hvrdan barnehagen ppfyller kravene i barnehagelven g rammeplanen. Målgruppen fr vår dkumentasjn er frskjellig. Her er nen eksempler: Dkumentasjn fr freldre: Reprtasjer på hjemmesiden, ftmntasjer i barnehagen, på skjerm i garderben Freldresamtaler, samt daglig infrmasjn Lggen på ebarnehage 15

16 Dkumentasjn fr persnalets refleksjn g utvikling: Praksisfrtellinger Kartleggingsverktøy Dkumentasjn fr barna: Reprtasjer, bilder m.m Ftmntasjer i barnehagen Permen min g klubbhefte fr elgklubben. Dkumentasjn fr samfunnet: Vi vurderer det pedaggiske arbeidet frløpende på de ulike møtearenaer sm er nevnt under planlegging. Vi vurderer på grunnlag av erfaringene sm er gjrt g den pedaggiske dkumentasjnen. Vi vurderer arbeidet vårt i møte med freldre. Vi har brukerundersøkelser hvert andre år, jevnlige freldresamtaler g vi har representanter fr freldre i samarbeidsutvalget. Vi vurderer arbeidet gjennm barnesamtaler hvr barna selv kan si ne m hvrdan de har det g hva de ønsker. På disse arenaene vurderes barnehagens ttale virksmhet, samspill mellm barn g barn-vksen, hvrdan fagmrådene blir ivaretatt g m vi har nådd våre målsetninger. Vi vurderer gså enkeltbarn ifr trivsel g utvikling. Vi har medarbeidersamtaler fr persnalet fr at vi skal få utnyttet kmpetanse g interesser på best mulig måte. De vurderingene sm blir gjrt danner grunnlag fr hva sm blir førende fr videre planlegging av arbeidet. Planlegging Barnehagen skal være en pedaggisk virksmhet sm skal planlegges g vurderes. Barn g freldre har rett til medvirkning i disse prsessene. Målet med barnehagen sm pedaggisk virksmhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehagelven g rammeplan. Fr å ppnå dette skal barnehagen være en lærende rganisasjn, g det pedaggiske arbeidet skal være begrunnet i barnehagelven g rammeplanen. Planleggingen gir persnalet grunnlag fr å tenke g handle langsiktig g systematisk i det pedaggiske arbeidet. Planleggingen skal bidra til kntinuitet g prgresjn fr enkeltbarn g barnegruppen. Planleggingen synliggjør hvrdan barnehagen frtlker g realiserer rammeplanen g skal være utgangspunkt fr refleksjn g utvikling av virksmheten. Planleggingen må baseres på kunnskap m barns trivsel g allsidige utvikling, individuelt g i gruppe. Den skal gså baseres på bservasjn, dkumentasjn, refleksjn, systematisk vurdering g samtaler med barn g freldre. 16

17 Digital praksis Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet g læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedaggiske arbeidet skal dette støtte pp m barns læreprsesser g bidra til å ppfylle rammeplanens føringer fr et rikt g allsidig læringsmiljø fr alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal persnalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med mhu g ikke dminere sm arbeidsmåte. Barnehagen bruker IKT senteret sm veileder g de har utarbeidet et heftet «IKT brille» g «IKT i praksis» sm barnehagen benytter seg av. Prgresjn Prgresjn i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære g ppleve fremgang. Alle barn skal kunne ppleve prgresjn i barnehagens innhld, g barnehagen skal legge til rette fr at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets g læringsmuligheter. Persnalet skal utvide g bygge videre på barnas interesser g gi barna varierte erfaringer g pplevelser. Barnehagen skal legge til rette fr prgresjn gjennm valg av pedaggisk innhld, arbeidsmåter, leker, materialer g utfrming av fysisk miljø. Barn skal få utfrdringer tilpasset siner erfaringer, interesser, kunnskap g ferdigheter. Tilrettelegging barn med spesielle behv Barnehagen skal tilpasse det allmennpedaggiske tilbudet etter barnas behv g frutsetninger, gså når nen barn har behv fr ekstra støtte i krtere eller lengre perider. Barnehagen skal sørge fr at barn sm trenger ekstra støtte, tidlig får den ssiale, pedaggiske g/eller fysiske tilretteleggingen sm er nødvendig fr å gi barnet et inkluderende g likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis g justeres i tråd med barnets behv g utvikling. Inkludering i barnehagen handler gså m tilrettelegging fr ssial deltakelse. Barnehagens innhld må frmidles på en måte sm gjør at ulike barn kan delta ut fra egne behv g frutsetninger. Barnehagen skal sørge fr at barn sm mttar spesialpedaggisk hjelp, inkluderes i barnegruppen g i det allmennpedaggiske tilbudet. FAGOMRÅDER Fagmrådene gjenspeiler mråder sm har interesse g egenverdi fr barn i barnehagealder, g skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling g helse. Barnehagen skal se fagmrådene i sammenheng, g alle fagmrådene skal være en gjennmgående del av barnehagens innhld.. Barnehagens verdigrunnlag g frmål skal gi retning fr, g prege arbeid med, fagmrådene, g barnas rett til medvirkning skal ivaretas. Barnas lek danner et viktig grunnlag fr arbeidet med fagmrådene. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas engasjement g bidrag slik at arbeidet med fagmrådene kan ppleves sm en meningsfull g mrsm del av barnas hverdag.. Barnas interesse fr fagmrådene skal stimuleres, g barnehagen skal bidra til å etablere et lærende felleskap sm verdsetter ulike uttrykk g meninger. Barna skal utvikle kunnskaper g ferdigheter innenfr alle fagmråder gjennm undring, utfrsking g skapende aktiviteter. Barnehagen skal bruke ulikt materiell g utstyr, teknlgi g digitale verktøy, spill, bøker g musikk i arbeidet med fagmrådene. Fagmrådene er i str grad de samme sm barn senere møter sm fag i sklen. 17

18 1.Kmmunikasjn, språk g tekst Gjennm arbeid med kmmunikasjn, språk g tekst skal barnehagen bidra til at barna: Uttrykker sine følelser, tanker, meninger g erfaringer på ulike måter Bruker språk til å skape relasjner g delta i lek, g sm redskap til å løse knflikter Videreutvikler sin begrepsfrståelse g bruker et variert rdfrråd. Leker, imprviserer g eksperimenterer med rim, rytme, lyd g rd Møter et mangfld av eventyr, frtellinger, sagn g uttrykksfrmer Opplever spenning g glede ved høytlesning, frtelling, sang g samtale Utfrsker g gjør seg seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, sm lekeskrift, tegning g bkstaver, gjennm lese- g skriveaktiviteter. Freldrenes er gså viktige rllemdeller g bidragsytere fr å skape et gdt språkmiljø g fr å ivareta de ulike mrsmålene vi har. Persnalet skal: Skape et variert språkmiljø der barna får mulighet til å ppleve glede ved å bruke språk g kmmunikasjn med andre Synliggjøre språklig g kulturelt mangfld, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk g identiteter g fremme mangfld i kmmunikasjn, språk g andre uttrykksfrmer Invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å frtelle, undre seg, reflektere g stille spørsmål. Oppmuntre barna til å fabulere g leke med språk, lyd, rim g rytme Støtte barnas lek med, g utfrsking av skriftspråket. Bruke varierte frmidlingsfrmer g tilby et mangfld av bøker, sanger, bilder g uttrykksfrmer Inkludere alle barna i språkstimulerende aktiviteter. 2. Krpp, bevegelse g helse Vaner g handlingsmønster tar frm allerede fra tidlig alder, gde vaner sm tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette fr at alle barn kan ppleve bevegelsesglede, matglede g matkultur, mental g ssialt velvære g bidra til gd fysisk g psykisk helse. Gjennm arbeid med fagmrådet skal barna få mulighet til å sanse, ppleve, leke, lære g skape med krppen sin g utvikler bevissthet m egne g andres grenser. Gjennm arbeid med krpp, bevegelse g helse skal barnehagen bidra til at barna: Opplever trivsel, glede g mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne g ute, året rundt. Blir kjent med egne behv, får kjennskap til menneskekrppen g utvikler gde vaner fr hygiene g et variert ksthld Videreutvikler mtriske ferdigheter, krppsbeherskelse, krdinasjn g fysiske egenskaper. 18

19 Opplever å vurdere g mestre risikfylt lek gjennm krppslige utfrdringer. Blir trygge på egen krpp, får en psitiv ppfatning av seg selv g blir kjent med egne følelser Setter grenser fr egen krpp g respekterer andres grenser Får innsikt i matens pprinnelse, prduksjn av matvarer g veien fra mat til måltid Persnalet skal: Være aktive g tilstedeværende, støtte g utfrdre barna til variert krppslig lek g anerkjenne barnas mestring Bidra til at barna kan tilegne seg gde vaner, hldninger g kunnskaper m kst, hygiene, aktivitet g hvile Gi barna tilgang til varierte g utfrdrende bevegelsesmiljøer, sansepplevelser g krppslig lek ute g inne, i g utenfr barnehagemrådet Bidra til at barna utvikler et bevisst frhld til retten å bestemme ver egen krpp g respekt fr andres grenser Legge til rette fr at måltider g matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler g fellesskapsfølelse hs barna Kjenne g praktisere nasjnale føringer fr helsefremmende g frebyggende tiltak sm gjelder barn 3. Kunst, Kultur g kreativitet Opplevelser med kunst g kultur i barnehagen kan legge grunnlag fr tilhørighet, deltakelse g eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst g kultur i ulike frmer, g rganisert på måter sm gir barna anledning til utfrsking, frdypning g prgresjn. Barna skal støttes i å være aktive g skape egne kunstneriske g kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette fr samhørighet g kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen m å ppleve g skape kunstneriske g kulturelle uttrykk. Fagmrådet mhandler uttrykksfrmer sm billedkunst g kunsthåndverk, musikk g dans, drama, språk, litteratur, film arkitektur g design. Gjennm arbeid med kunst, kultur g kreativitet skal barnehagen bidra til at barna: Har tilgang til ting, rm g materialer sm støtter pp m deres lekende g estetiske uttrykksfrmer Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning g skaperglede Bearbeider inntrykk g følelser i møte med kunst, kultur g estetikk gjennm skapende virksmhet ute g inne Møter et mangfld av kunstneriske g kulturelle uttrykksfrmer g utfrsker g deltar i kunst- g kulturpplevelser sammen med andre Bruker ulike teknikker, materialer, verktøy g teknlgi til å uttrykke seg estetisk Opplever glede g stlthet ver egen kulturell tilhørighet. Persnalet skal: Samtale med barna m deres g andres kunstneriske g kulturelle uttrykk Gi rm fr, støtte g berike barnas bearbeiding av møter med kunst g kultur Være lydhøre, anerkjenne g imøtekmme barns egen tradisjnskultur g barnekultur Være lyttende g ppmerksmme på barnas ulike kulturelle uttrykk, vise respekt fr deres ytringsfrmer g fremme lyst til å gå videre i utfrsking av de estetiske mrådene 19

20 Mtivere barna til å uttrykke seg gjennm musikk, dans, drama g annen skapende virksmhet, g gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksfrmer Synliggjøre g skape estetiske dimensjner i barnehagens inne- g uterm Gi barna anledning til å bli kjent med et mangfld av tradisjner g kunst g kultur-uttrykk fra frtid g samtid Bidra til at kulturelt mangfld blir en berikelse fr hele barnegruppen. 4. Natur, Miljø g teknlgi Opplevelser g erfaringer i naturen kan fremme frståelse fr naturens egenart g barnas vilje til å verne m naturressursene, bevare bilgisk mangfld g bidra til bærekraftig utvikling. Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen g får erfaringer med naturen sm fremmer evnen til å rientere seg g pphlde seg i naturen til ulike årstider. Barnehagen skal legge til rette fr at barna kan få et mangfld av naturpplevelser g få ppleve naturen sm arena fr lek g læring. Barnehagen skal legge til rette fr at barna kan frbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenmener, ppleve tilhørighet til naturen g gjøre erfaringer med bruk av teknlgi g redskaper Naturen gir rm fr et mangfld av pplevelser g aktiviteter til alle årstider g i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetspplevelser g gir inspirasjn til estetiske uttrykk. Fagmråder skal bidra til at barn blir kjent med g får frståelse fr planter g dyr, landskap, årstider g vær. I dette inngår kjærlighet til naturen, frståelse fr samspillet i naturen g mellm mennesket g naturen Gjennm arbeid med natur, miljø g teknikk skal barnehagen bidra til at barna: Opplever g utfrsker naturen g naturens mangfld Får gde pplevelser med friluftsliv året rundt. Opplever, utfrsker g eksperimenterer med naturfenmener g fysiske lver Får kjennskap til naturen g bærekraftig utvikling, lærer av naturen g utvikler respekt g begynnende frståelse fr hvrdan de kan ta vare på naturen Får kunnskap m dyr g dyreliv Lager knstruksjner av ulike materialer g utfrsker muligheter sm ligger i redskaper g teknlgi Får kjennskap til menneskets livssyklus Persnalet skal: Legge til rette fr mangfldige naturpplevelser g bruke naturen sm arena fr lek, undring, utfrsking g læring Gi barna tid g anledning til å stille spørsmål, reflekter g lage egne frklaringer på prblemstillinger, g til å delta i samtaler m det de har erfart g pplevd Synliggjøre naturfenmener g reflektere sammen med barna m sammenhenger i naturen Utfrske g eksperimentere med teknlgi g naturfenmener sammen med barna 5. Etikk, religin g filsfi Etikk, religin g filsfi er med på å frme måter å ppfatte verden g mennesker på g preger verdier g hldninger. Fagmrådet retter særlig ppmerksmhet mt barnehagens samfunnsmandat g verdigrunnlag i et samfunn preget av livssynsmangfld. 20

21 Barnehagen skal la barna få kjennskap til frtellinger, tradisjner, verdier g høytider i ulike religiner g livssyn. Erfaringer med kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse fr samfunnets mangfld, g frståelse fr andre menneskers livsverden g levesett. Gjennm å samtale m g undre seg ver eksistensielle, etiske g filsfiske spørsmål skal barn få anledning til selv å frmulere spørsmål, lytte til andre, reflektere g finne svar. Gjennm arbeid med etikk, religin g filsfi skal barnehagen bidra til at barna: Får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn g blir kjent med religiner g livssyn sm er representert i barnehagen Utfrsker g undrer seg ver eksistensielle, etiske g filsfiske spørsmål Får kjennskap til, frstår g reflekterer ver grunnleggende nrmer g verdier Får en frståelse fr at det finnes mange ulike måter å frstå ting på g leve sammen på Utvikler interesse g respekt fr hverandre g frstå verdien av likheter g ulikheter i et fellesskap Persnalet skal: Frmidle frtellinger g skape rm fr barnas pplevelser, samtaler, erfaringer g tanker m religin, livssyn, etikk g eksistensielle temaer Utfrske g undre seg ver eksistensielle, etiske, religiøse, livssynsmessige g filsfiske spørsmål sammen med barna Bidra til å utvikle barnas tleranse, interesse g respekt fr hverandre g fr mennesker med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Gi barna kjennskap til g markere merkedager, høytider g tradisjner i den kristne kulturarven g andre religiner g livssyn sm er representert i barnehagen Samtale med barna m religiøse g kulturelle uttrykk, g være bevisst på hvrdan egen deltakelse kan støtte g utvide barnas tenkning 6 Nærmiljø g samfunn Barnas medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget fr videre innsikt i, g erfaring med, deltakelse i et demkratisk samfunn. Gjennm utfrsking, pplevelser g erfaringer, skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet g verden. Barnehagen skal bidra til kunnskap m g erfaring med lkale tradisjner, samfunnsinstitusjner g yrker, slik at barna kan ppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfld, ulike levevis g ulike familiefrmer er en del av fagmrådet. Gjennm lek g varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, frhandle g diskutere g få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. Fagmrådet skal mfatte kjennskap til samisk språk, kultur g tradisjn g kjennskap til nasjnale minriteter. Grupper med langvarig tilknytning til landet defineres sm nasjnale minriteter. Gjennm arbeid med nærmiljø g samfunn skal barnehagen bidra til at barna: Oppmuntres til å medvirke i egen hverdag g utvikler tillit til deltakelse i samfunnet Erfarer at alle får utfrdringer g like muligheter til deltakelse 21

22 utfrsker ulike landskap, blir kjent med institusjner g steder i nærmiljøet g lærer å rientere seg g ferdes trygt Blir kjent med lkalhistrie g lkale tradisjner Blir kjent med ulike tradisjner, levesett g familiefrmer Blir kjent med at samene er Nrges urflk, g får kjennskap til samisk kultur Får kjennskap til nasjnale minriteter Persnalet skal Sørge fr at barna erfarer at deres valg g handlinger kan påvirke situasjnen både fr dem selv g fr andre Intrdusere barna fr persner, steder g samfunnsinstitusjner i nærmiljøet fr å skape tilhørighet g hjelpe barna med å rientere seg g ferdes trygt Gir barna frståelse av at samfunnet er i endring g at de inngår i en histrisk, nåtidig g fremtidig sammenheng Gjøre barna kjent med samisk kultur g levesett, g knytte det samiske perspektivet til merkedager g hverdagsliv, kunst, kultur g mattradisjner Gir barna begynnende kjennskap til betydningen av menneskerettighetene, spesielt barneknvensjnen 7. Antall, rm g frm Fagmrådet handler m å ppdage, utfrske g skape strukturer g hjelper barna til å frstå sammenhenger i naturen, samfunnet g universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger g legge til rette fra t barna kan utfrske g ppdage matematikk i dagligliv, i teknlgi, natur, kunst g kultur, g ved å selv å være kreative g skapende. Arbeidet med fagmrådet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet g mtivasjn fr prblemløsing. Fagmrådet mfatter lekende g undersøkende arbeid med sammenligning, srtering, plassering, rientering, visualisering, frmer, mønster, tall, telling g måling. Det handler gså m å stille spørsmål, resnnere, argumentere g søke løsninger. Gjennm arbeid med antall, rm g frm skal barnehagen bidra til at barna: ppdager g undrer seg ver matematiske sammenhenger Utvikler frståelse fr grunnleggende matematiske begreper Leker g eksperimenterer med tall, mengde g telling, g får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på Erfarer størrelser i sine mgivelser g sammenligner disse Bruker krppen g sansene fr å utvikle rmfrståelse Undersøker g gjenkjenner egenskaper ved frmer g srtere dem på frskjellige måter Undersøker g får erfaring med løsning av matematiske prblemer g pplever matematikkglede Persnalet skal: Bruke matematiske begreper reflektert g aktivt i hverdagen Bruke bøker, spill, musikk, digitale verktøy, naturmaterialer, leker g utstyr fr å inspirere barna til matematisk tenkning Styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede g interesse fr matematiske sammenhenger med utgangspunkt i barnas uttrykksfrmer 22

23 Legge til rette fr matematiske erfaringer gjennm å berike barnas lek g hverdag med matematiske ideer g utdypende samtaler Stimulere g støtte barnas evne g uthldenhet i prblemløsning Klær g utstyr Vi ønsker å gi barna erfaring g frståelse av det å ha riktige klær i frhld til årstid g vær, g ut i fra aktivitet vi skal gjøre ute. Samtidig er det viktig å ha et gdt samarbeid med freldrene m klær g utstyr slik at barna skal trives ute. Det er ingen sm trives når de fryser. Det er spesielt viktig med gde g riktige sk når det er kaldt, rmslig dress, g ullundertøy på kalde dager, samt rikelig med skifteklær. Utstyrsliste: MERK KLÆR Høst g vinter: Ullundertøy innerst på krppen. Lngs fretrekkes fremfr strømpebukse, da det er lettere å bytte på skker når man er våt, samt barna får ha ullskker innerst på føttene på kalde dager Ullvangskker/ullskker. Tubeskker er ikke å anbefale da føttene blir kalde g klamme av disse Antiskliskker er kun fr å bruke inne. Disse kjøler føttene ute. Cherrx er ikke varme nk sk m vinteren. Barnehagen anbefaler luftige gde vintersk. Nesnaladder er bra på kalde tørre dager. Men må man velge et par vintersk er sk nevnt ver de sm tilfredsstiller alle ulike vinterdager vi har i nrd. Buff til halsen er å anbefale fran skjerf. Dette fr at disse både kan bruke sm hdeplagg g det ikke er fare fr kvelning ved klatring i trær. Denne vil vi at alle skal ha i sekken sin. Fleeceklær g ull klær Varm g vindtett lue fr kalde vinterdager. Tynn lue i tillegg (g/eller Buff) Vtter, ullvtter, regnvtter, vindvtter g tynne ullvtter/bmullsvtter fr å ha på hendene når vi spiser ute. Gdt med skiftevtter. Utedress m vinteren. Det er ønskelig at dressene er rmslige, ikke trang rundt handledd g ankel g fr å slippe kvelningsulykker skal hette helst ikke være fast sydd, men kneppet på. Pass gså på at dressen ikke har lange snrer. Dette gjelder gså de sm har t delte uteklær- både smmer g vinter Regnklær er nødvendig året rundt. Støvler m smmer g cherrx m vinteren når det er slafse føre Min 2 sett skifte innerst da vi fte er ute lenge g flere ganger i løpet av dagen Smmer: Vår g høst er ganske like her i Nrd-Nrge. Smmerklær sm t-skjrte g shrts er lurt å ha på varme dager, samt gde jggesk. Jggesk er nødvendig når vi er på tur m smmeren. Da kan man ikke bare ha småsk. 23

24 Fleeceklær er fte nødvendig m smmeren gså Vindjakke g lett utebukse. Klær man ikke er redd fr. Støvler Slbriller g slkrem Skifteklær sm undertøy, ekstra luer/vtter, jumper, bukse etter årstiden. Barnehagesekken: Alle barn sm begynner i Asphaugen friluftsbarnehage får hver sin Bergans barnesekk. Et av målene fr denne er at barna skal ha med seg sitt eget skifteutstyr når de er på tur, lære å pakke sekken sin selv g ha egen drikkeflaske med seg. Det er viktig at freldrene har sekkene med hver dag g at det utstyr sm er skrevet på utstyrslisten fr sekken alltid er i sekken. Knivkurs/spikkekurs Barna sm går i Asphaugen friluftsbarnehage skal lære seg å respektere g bruke kniv. Alle barn på førsklen har knivkurs g får kniv g knivsertifikat når de slutter i barnehagen. I tillegg skal vi på sikt få innført knuter g surringer, pparbeidet naturlekeplass i skgen g fjæramrådet Mat ute Barna skal få ppleve g erfare det å spise ute, lage mat ute g være deltakende på matlagingen både i lavven g ute i skgen g i fjæra. Dagliglivet i barnehagen Vi sm barnehage har frpliktelser til rammeplanen gså i de hverdagslige aktivitetene i barnehagen. vi har mål fr disse g valgt ut aktiviteter g innhld ut fra hva vi mener er viktige verdier. Hente g bringe Møte med barn g freldre ved henting g levering er et viktig daglig møtepunkt fr samarbeidet mellm hjem g barnehage. I Asphaugen friluftsbarnehage blir barna levert enten på fellesrmmet, på avdelingen eller ute i lavven, g det er viktig at barna blir fulgt inn til en vksen. Dette er ikke bare viktig fr å sikre at persnalet har sett at barnet er kmmet i barnehagen, men gså viktig fr å kunne gi g mtta beskjeder g infrmasjn. Dersm barnet kmmer senere enn kl. 09:30, eller ikke kmmer i barnehagen pga sykdm, fridag m.m. MÅ dere gi beskjed innen klkken 09:00. Dette fr at vi skal kunne planlegge dagen, både i frhld til antall barn g antall persnale dersm det er sykdm blant persnalet. Men gså at aktivitetene starter 09:30 g da er grupper allerede gått på utflukt når barna kmmer. Beskjed kan legges inn på ebarnehage, sms eller ved at man ringer barnehagen. Dersm barn har fått smittsmme barnesykdmmer, lus m.m er det viktig at barnehagen gir beskjed. Rydding Sammen med en vksen rydder barna avdelingen før måltid, barna skal rydde når de bytter aktivitet g er ferdig med en lek eller aktivitet 24

25 Målet er: Å lære barn å hlde rden på avdelingen At alle skal bli frtrlig med hvr tingene har sin plass Knsentrasjn Samarbeid g å hjelpe hverandre Ansvarlighet g å lære g ta vare på leker, spill g utstyr. Begrepstrening Håndvask g hygiene Når barn blir levert g hentet i barnehagen, bør både barn g freldre vaske hendene sine i garderben eller på bade, spesielt i de perider hvr det er mye influensa g smittsm sykdm. Dette fr å drepe hjemme bakterier før man kmmer til barnehagen g fr å drepe barnehage bakteriene før man drar hjem. I barnehagen vasker barna hendene før måltid g etter talettbesøk. Når vi kmmer inne etter utetiden vasker barna hendene. Målet er: Hygienetrening Stå i kø g vente på tur g innrdne seg etter andre Knsentrasjn De stre kan hjelpe de små Ssial trening g språktrening Hygiene blant persnale er gså viktig. Derfr skal alle bruke engangshansker når vi steller barna. Dette fr å hindre smitte begge veier. Det brukes bare papirkluter til vask av barna g papir til tørk. Påkledning Vi er ute hver dag i barnehagen nesten uansett vær. Kun ved ekstrem kulde hender det at vi er inne eller har redusert utetid fr barn. Men det er viktig å ha rette klær klær sm fungerer ut fra årstid g værfrhld Alle barn blir mtivert til å kle på seg selv fra de er små. Målet fr påkledningsaktiviteten i garderben er; Språktrening Selvstendighet i påkledningen, spesielt viktig fr de eldste sm skal begynne på sklen Utvikle psitive hldninger til utelek g uteaktiviteter gjennm hele året, til all slags vær Utvikle grunnleggende fysiske g mtriske ferdigheter ute Utvikle gd krppsbeherskelse Knsentrasjn Opprette kntakt med andre barn på en psitiv måte Tilhørighet i barnegruppa g ppleve humr g glede Vise hensyn til hverandre Samlingsstunder 25

26 Barnehagen har samlingsstunder på avdelingen g/ eller i mindre grupper hver dag, samt ukeslutt samling med alle barn på fredager. Det kan være sang, sangleker, frtellerstund, drama g brdteater, dukketeater, tema fra snakkepakken, temasamling, histrier/eventyr med flanellgraf m.m. samt frtellerunder fr barna Målet er Oppleve fellesskapet g ssial tilhørighet Styrke selvfølelsen, tørre å snakke i gruppen g stå fram Begrepstrening Ssial trening, vente på tur, lytte, snakke g følge en samtale Språkstimulerende aktivitet Knsentrasjn Ta hensyn til hverandre g respektere hverandre ved å vente, lytte g la de små få slippe til. Tilegne kunnskap m ting fra tema g det sm persnalet legger frem i samlingen, eller kanskje ne andre barn frteller m Måltid I barnehagen vår ønsker vi at msrgen fr det enkelte barnet i frbindelse med mat g måltder skal kmme til uttrykk gjennm: At vi ved bevisste valg bidrar til et sunt ksthld gjennm maten vi serverer At vi passer på at hvert enkelt barn spiser fte nk g får i seg nk mat g drikke At vi har en gd dialg med barnets fresatte via freldremøter g freldresamtaler At måltidet har en rlig g trygg ramme sm ppmuntrer barnet til å spise g til å smake på nye retter At vi lærer barnet vanlige høflighetsregler At barnet får kunnskaper m menneskekrppen g frståelse fr betydningen av gde vaner g sunt ksthld. At barna blir selvstendige, lærer å smøre på skiva selv At barna er deltakende på brddekking g rydding. Barna sm ikke har spist frkst hjemme kan spise medbrakt frkst fra Barnehagen har frkst kl Vi serverer t faste ernæringsmessige gde måltider hver dag. Ofte har vi ne varmt til 2. måltid. Ofte når vi er på tur g ute, lager vi mat på bål til 2. måltid. Hver fredag har vi felles varm mat i barnehagen. Barna får tilbud m frukt g grønnsaker hver dag. Vi tilbyr fisk g fiskeprdukter sm en del av ksthldsplanen i middager/ sm pålegg daglig. Barna får tilbud m melk til hvedmåltid, samtidig sm vi ppmuntrer barna til å drikke vann sm tørstedrikk. Hvilestund Både på avdeling bjørkestua, men gså på avdeling Furustua g Granstua, er det barn sm sver midt på dagen. De barna sm ikke sver har hvilestund på de årstidene det er behv fr litt hvilespesielt i mørketiden. Det er gså viktig å gi barna mulighet fr å hvile selv m de selv ikke føler 26

27 behvet. Fr de barna sm er ute hele dagen, er det viktig å få litt avbrekk med hvile g eventyrstund inne i lavven. Barnehagens tradisjner Barnehagen har valgt ut tradisjner sm vi ønsker å markere hvert år. Nen av disse faller på faste dager i uken, mens andre faller på tilfeldige dager. Fr de barna sm ikke har full barnehageplass, er det arrangement alle barna kan kmme på, selv m de ikke har barnehageplass denne dagen. Da kan de kmme i kjernetiden av arrangementet. Klkken 09:30 til kl 12:00. Ved endring av klkkeslett vil dere bli infrmert m dette. Bursdagsfeiring Det er viktig å sette barnet sm har bursdag i fkus. Vi har bestemte aktiviteter i samlingsstunden den dagen barnet har bursdag. Da får barnet velge lek g bursdagssanger, sende bursdagsraketter g vi dekker på til bursdagsbrd. Bursdagsbarnet får velge farge på bursdagsduk, g pynter brdet med flagg. Bursdagsbarnet velger seg bursdagskrne g får være med å pynte den. Avdelingen går i bursdagstg gjennm barnehagen med bursdagsbarnet først, samtidig sm de spiller på instrumenter g synger bursdagssanger. Etter mat kser vi ss med frskjellig frukt, g så kan barna ha med seg litt is i tillegg. Vi har ingen kaker. Mørketid Vi markerer mørketiden med å ha pyjamasfest/mørketidsfest i barnehagen rundt 21. Nvember, g da kan de sm vil, kmme i barnehagen i pyjamas. Vi synger sanger m stjerner, måner g så dramatiserer vi eventyret Sver du ikke veslebjørn Vi har fkus på månen g stjernene i denne måneden. Advent g jule frberedelser Vi starter jule- g adventsfrberedelsene i slutten av nvember. Barnehagen åpner adventstiden med julegrantenning 1. Desember. Da blir freldre g fresatte invitert på gløgg g pepperkaker i lavven, barna synger litt julesanger g vi tenner lysene på julegrana vi har ute. Dette starter nrmalt klkken 15:00 Vi besøker kirken på Finnsnes g ser på juleevangeliet sm blir spilt der i desember. Samme tur besøker vi «pepperkakebyen» g dersm været tillater det har vi gang rundt juletreet på trget 13.desember g Lucia markerer vi med at førsklebarna går Lucia-tg i barnehagen. Det starter alltid rundt kl 15:00 g freldre g fresatte er invitert til barnehagen. Etter Luciatget har vi en liten frestilling med barna, vi kser ss sammen med julekaker, kaffe, gløgg g saft til barnehagen stenger 27

28 Vi har nissefest/ Grøtfest i barnehagen en av de siste dagene før jul. Da henter vi nissen på låven, g han kmmer til lavven g besøker ss. Vi kser ss med grøt g nissen får smake, g deretter går vi rundt juletreet inne i barnehagen. Barna kmmer i nisseklær denne dagen. Vi har juleverksted i adventstiden. Det er ikke fkus på at ungene skal prdusere julepynt g gaver i stre kvanta, men vi prøver å mtivere alle å lage litt sm de har med seg i julepsen sm de har laget når de tar juleferie. Kanskje ligger det en liten julepakke til freldrene der sm barna selv har laget. Slfest Vi markerer at mørketiden er slutt g sla er kmmet tilbake. Vi har sm tradisjn å dramatisere Sleventyret sm er laget av Stina Skglund Dette dramatiserer vi inne eller ute dersm været tillater det. Slfesten markeres m lag den 21.januar. Denne dagen baker vi bller g lager slbllekake sm vi kser ss med på slfesten. Samenes dag 6. februar er samenes dag g den markerer vi hele den uken ved å bli kjent med urbeflkningen g ne av kulturen til samene. Vi hører på samiske eventyr g sanger, lager små ting med de samiske fargene g vi lager samisk mat sm Bids, g har lasskasting ute. Ski g vinteraktivitetsuke Barnehagen ppfrdrer freldrene til å ha med ski til barna gjennm hele vinteren. Vi tilrettelegger fr skilek g skiaktiviteter gjennm hele skisesngen. Vi arrangerer gså rganisert skiskle fr Førsklen, men alle barn får veiledning g ppfølging når de er på ski i barnehagen. Vi bruker kun skistaver når vi skal på «skitur» men ved all «skilek» i barnehagen går barna på ski uten staver. Dette fr at barna skal utvikle gd balanse g ferdigheter på ski nen sm er lettere når vi ikke har staver i skileken Det er lagt pp til krte g litt lengre turer gjennm vinteren, slik at de sm har gd erfaring får være med på lengre turer en de sm nøyer seg med å gå bare litt på ski Vi avslutter med ski -g akedag i barnehagen. Da får barna startnummer g vi har premieutdeling. Karneval Vi har lang tradisjn fr å feire karneval i barnehagen, g hvedfkus er å våge g være den man er g å våge g kle seg ut g ta på seg en rlle, g kanskje tørre å få malt seg i ansiktet med ansiktsmaling. Vi synger karnevalssanger, lager masker g markerer med karnevalsfest. Da kler alle seg ut, vi lager pølsebd g har «katta» i sekken (Pinjata sm barna slår hver sin gang på g sm innehlder gdteri) Påske Vi presenterer Påskebudskapet fra palmehelgen frem til 2. Påskedag. Vi bruker brdteater g flanellgraffrtelling, vi leker histrien med å blant annet vaske føtter slik Jesus gjrde m.m 28