Møteinnkalling for Kommunestyret

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat til Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 084/12 Valg av pensjonsleverandør 085/12 Fritak og suppleringsvalg - hovedutvalg for oppvekst og kultur og kommunestyret /12 Vestfold interkommunale brannvesen IKS - endring i selskapsavtalen Roar Jonstang ordfører Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/30028 Arkiv: FE-570 Saksbehandler: Jorunn Estensen, Telefon: Personalseksjonen Valg av pensjonsleverandør Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /12 Formannskap - administrasjonsutvalget /12 Formannskapet /12 Rådmannens innstilling 1. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale om tjenestepensjon med KLP for to år fra 2013 med opsjon på ytterligere tre år. 2. Rådmannen beslutter løpende om opsjonene skal benyttes og om avtalen skal forlenges inntil kommunestyret treffer et annet vedtak. 3. Nødvendig kapitalinnskudd dekkes ved bruk av disposisjonsfond.

4 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Evaluering av offentlig pensjon Vedlagt følger Evaluering av offentlig tjenestepensjon v/forsikringsrådgiver AON. Kortversjon Nøtterøy kommune har gjennomført konkurranseutsetting av kommunens tjenestepensjon. Konkurranseutsettingen omfatter ikke sykepleiere og pedagogisk personale, som fortsatt er medlemmer av monopolordninger i henholdsvis KLP og SPK. Det har innkommet tilbud fra nåværende leverandør Storebrand A/S og tidligere leverandør KLP. Den tredje aktøren i markedet, DnB (tidligere Vital), har valgt å ikke levere tilbud til Nøtterøt kommune. Innledning Begrunnelsen for konkurranseutsettingen er at det over tid har vært en opplevelse av at Storebrand har svekket sitt servicenivå, samt at det er varslet en ikke ubetydelig prisutvikling i prognose for premiebelastning for Videre nevnes at det er ni år siden sist konkurranseutsetting ble gjennomført. Pensjonsordningen ble overført fra KLP til Storebrand pr , etter beslutning i kommunestyret 30. desember 2003 (sak nr. 106/03). Hovedtillitsvalgte har hatt saken til drøfting, og har sluttet seg til at konkurranseutsetting skulle gjennomføres for å sikre at Nøtterøy kommune har den beste pris markedet kan tilby. Kravene til pensjonsordningens innhold er beskrevet i Hovedtariffavtalens (HTA) kapittel 2, og vil være samme produkt uavhengig av leverandør. Konkurransen ble lyst ut offentlig 3. september med tilbudsfrist 26. oktober, med bistand fra kommunens forsikringsrådgiver, AON. Innkomne tilbud er vurdert etter følgende kriterier: Økonomi 65% Service 25% Forutsigbarhet 10%. Kriteriene er vurdert på en skala fra 0 6, hvor 6 er best. Vurderinger Tilbudet fra KLP er vurdert som best på samtlige av de tre kriteriene, og får dermed høyest score. Det er betydelig avstand ned til den andre tilbyderen - KLP oppnår 6,0 på sitt tilbud, mens nest beste tilbyder får 2,4. I årlig totaløkonomi kommer tilbudet på 73 mill. kr., og det er om lag 3 mill. kr. bedre enn Storebrands tilbud. Det er spesielt lavere administrasjonskostnader og fortjeneste som er lavere i KLP, som er årsak til dette. Servicetilbudet fra KLP gir også grunn til å forvente en bedre kvalitet enn tilfellet har vært hos nåværende leverandør i de siste årene, og dermed i noen grad kunne øke medarbeideres tilfredshet med Nøtterøy kommune som arbeidsgiver. Når det gjelder forutsigbarhet er KLP best også på dette området. Viktigste årsak er muligheten til å tiltre et fellesskap med fast pris på AFP. KLP synes å være alene om å ha et fastpristilbud

5 på dette elementet. Nøtterøy kommune har store årskull som har mulighet til å ta ut AFP i de nærmeste årene. I årene fra 2013 er 2017 er det ca. 70 medarbeidere årlig som har mulighet til å ta ut AFP ved fylte 62 år, økende til ca. 90 i I tillegg er det ca. 30 medarbeidere pr år som kan ta ut AFP/alderspensjon ved fylte 65 år. Nødvendig kapitalinnskudd i KLP vil utgjøre om lag 20 mill. kr. ved etablering av ny avtale. I tillegg forventes en løpende egenkapitalinnkalling på drøyt 1 mill. kr. pr. år. Ny avtale etableres over 2 år med opsjon på ett + ett + ett år. Frist for å ta beslutning om ny leverandør er i henhold til bestemmelser i HTA, 1. desember. Konklusjon Ut fra de kriterier som er satt for konkurransen kommer KLP s tilbud best ut, i en størrelsesordnen på om lag litt over 3 mill. kr. lavere enn nest beste tilbyder, Storebrand. Ut fra forsikringsrådgiverens vurdering vil denne fordelen øke svakt fremover, og det vil i sum være en besparelse på om lag 20 mill. kr. over 5 år. Forskjellen mellom KLP og Storebrand i løpet av perioden, er 4 mill. kr. På denne bakgrunn anbefales at avtalen med Storebrand sies opp pr , og at rådmannen gis fullmakt til å inngå ny pensjonsavtale med KLP med virkning fra , samt beslutning om opsjonene skal benyttes og avtalen forlenges inntil kommunestyret treffer annet vedtak. Nødvendig kapitalinnskudd i KLP dekkes av disposisjonsfond.

6 Aon Nøtterøy kommune Evaluering offentlig tjenestepensjon 30.oktober 2012

7 Sammendrag Nøtterøy kommune har gjennomført en konkurranseutsetting av kommunens tjenestepensjonsordning i Storebrand. Konkurranseutsettingen omfattet ikke sykepleiere og pedagogisk personell, som fortsatt er med i monopolordninger i henholdsvis KLP og SPK. Begrunnelsen for konkurransen var en opplevelse av svekket service over tid fra dagens leverandør, samt at det har gått ni år siden sist anbud. Konkurransen ble lyst ut som åpent anbud 3.september med tilbudsfrist 26. oktober. Innkomne tilbud er vurdert etter kriteriene økonomi (65 %), service (25 %) og forutsigbarhet (10 %). Alle kriterier er vurdert på en skala fra 0 6 der 6 er best. Tilbudet fra KLP vurdert som best på samtlige av de tre kriteriene, og får dermed en vektet karakter på 6,0 i denne konkurransen. Det er stor avstand til nest beste tilbyder, som får en vektet karakter på 3,3. I årlig totaløkonomi kommer tilbudet fra KLP på 73 millioner kroner om lag tre millioner kroner bedre ut enn nest beste tilbud. Det er spesielt lavere administrasjonskostnader og fortjeneste som er årsaken. Servicetilbudet fra KLP er gir også grunn til å forvente en bedre kvalitet enn tilfellet har vært hos dagens leverandør, og dermed i noe grad øke ansattes tilfredshet med Nøtterøy kommune som arbeidsgiver. KLP vinner også kriteriet forutsigbarhet. Muligheten til å inntre i et fellesskap med fast pris på AFP er en viktig årsak til dette. Nøtterøy har store kull som kan ta ut AFP i de nærmeste årene. Pensjonsregningen vil like fullt bli stor. Det skal fortsatt betales 73 millioner kroner i premie i Nøyaktig prognose for kostnad i regnskapet vil en måtte komme tilbake til, men det er å anta at noe av prisforskjellen i dette tilfellet vil slå igjennom også på regnskapets bunnlinje i Lysaker 30.oktober Vidar Pedersen 1

8 Innhold Sammendrag 1 Prosedyre 4 Konkurransegrunnlaget 4 Beslutningsfrist 4 Det kommunale pensjonsmarkedet oppsummering og statistikk 5 Markedsutvikling Pensjonsreform 5 Tariffoppgjøret i Endret folketrygd 5 Manglende konkretisering av nye regler 6 Løsning 6 Analyse av totaløkonomi Nøtterøy kommune 7 Analysemetodikk 7 Premiesammenligning 7 Omkostninger 8 Rentegaranti 8 Termintillegg: 8 Bruttogaranti 8 AFP65: 8 AFP62 8 Egenkapital og flyttebalanse 9 Meravkastning 9 Reguleringspremie 9 2

9 Oppsummering 11 Regnskapsmessige konsekvenser 11 Rapport om finansresultater i livselskapene 12 Avkastning 12 Soliditet 14 Aktivaallokering 15 Service og kvalitet (SLA) 17 Forutsigbarhet 17 Nøtterøy kommunes demografi 18 Nærmere om uføre 18 Nærmere om AFP 19 3

10 Prosedyre Konkurransen ble lyst ut som åpent anbud 3.september med tilbudsfrist 26. oktober. Konkurransegrunnlaget Kriteriene for valg av leverandør er vedtatt etter fullmakt fra kommunestyret. For øvrig er grunnlaget utarbeidet av Aon Norway og godkjent av Nøtterøy kommune. Datagrunnlagene er levert av Storebrand. Det ble mottatt enkelte avklarende spørsmål til datagrunnlaget. I tråd med god innkjøpsskikk ble mottatte svar formidlet likt til alle tilbydere. Beslutningsfrist Siste frist for å ta beslutning om ny leverandør er 1.desember etter HTA, mens siste frist for å ta beslutning om oppsigelse av dagens leverandør er utgangen av september måned etter HTA. Dette ble høsten 2004 tolket som i løpet av dagen 1.desember. Etter en protokollert tolkning av HTA fra partene i november 2001 må også endelig beslutning om flytting tas i selve kommunestyret. 4

11 Det kommunale pensjonsmarkedet oppsummering og statistikk Markedsutvikling Følgende tabell viser markedsutviklingen blant kommuner og fylkeskommuner siden 1998: Per 1.1 i KLP Gjensidige Vår Vital Storebrand Egen Kasse SUM Nøtterøy kommune flyttet in pensjonsordning ut av KLP per 1.januar KLP mistet en del i kunder på slutten av nittitallet og begynnelsen av 2000-tallet. KLP var i denne perioden uvant med konkurranse og hadde en svakere finansiell stilling enn andre, særlig var dette markert i siste halvdel av Etterhvert har det gått bedre for KLP. Høsten 2011 vant KLP 7 av 8 anbudskonkurranser, og fikk tilbake flere store kommuner som tidligere hadde gått ut. Flere forhold spiller inn i utviklingen. Rene tilfeldigheter og andre aktørers feilgrep spiller en betydelig rolle, men det er ikke tvil om at KLP har blitt langt bedre på mange områder. KLP har hatt best avkastning i 2010, 2011 og per 1.halvår Videre fungerer KLP meget bra driftsmessig. Man har også greid å svare på konkurransen når det gjelder premiestørrelser, slik at dette nå er meget jevnt, alle premier sett under ett. Pensjonsreform Tariffoppgjøret i 2009 I forbindelse med tariffoppgjøret i 2009 ble det besluttet at den offentlige tjenestepensjonsordningen skulle endres, men ikke detaljert hvordan. Det vises til Riksmeglingsmannens møtebok av 4.juni 2009, vedlagt Statsministerens brev av 3.juni der det fremgår at Regjeringen kommer tilbake med forslag til Stortinget om ordningene i Staten, og at en legger til grunn at de andre offentlige ordningene (dvs. kommunene) følger opp disse. Endret folketrygd Det ble vedtatt i Stortinget at skulle folketrygden endres gjennomgripende fra Fordi en offentlig pensjon er en sum av to ledd, så må den delen kommunen skal yte og betale premie for endres, når den delen som kommer fra folketrygden endres. 5

12 Selv uten tariffoppgjøret måtte en altså vurdere hvilken betydning det endrede rammeverket ville få fra Manglende konkretisering av nye regler Den 20.november 2009 sendte arbeidsdepartementet ut oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor på høring. Dette er senere fulgt opp med et lovforslag den 26.mars Det viste seg at forslaget bare omhandlet årskullene til og med Flere høringsinstanser reagerte på dette. KLP skriver bl.a. i sin uttalelse av : I likhet med FNO, finner KLP det fra et forsikringsmessig synspunkt det problematisk at det ikke er fastsatt regler for de som er født i 1954 og senere. En stor andel av de premier som kreves inn og de premiereserver som avsettes gjelder for disse årskullene. Så lenge ikke regler er fastsatt har ikke livselskapene noe utgangspunkt for å fastsette hvilke pensjonsbeløp som skal forsikres gjennom årlig premie, og hvilke premiereserver som skal avsettes. Løsning Det er gamle ytelser og bransjestandard som er benyttet i konkurransen. En endring i samsvar med pensjonsreformen vil etter alt å dømme frigjøre betydelige midler. Dette bekreftes også i de mottatte tilbud, og det antas at dette vil kunne gjennomføres fra

13 Analyse av totaløkonomi Nøtterøy kommune Analysemetodikk Vi har sagt at vi vil se på pensjonsøkonomien over perioden på minimum to, med opsjon på ett + ett + ett år. Hovedhensikten med den økonomiske analysen er dermed å komme frem til et beslutningsgrunnlag som representerer det mest sannsynlige økonomisk bildet for kommunen de neste fem år. Tilbyderens juridisk bindende tilbud eller verifiserbare utsagn er lagt til grunn der dette er inkludert i tilbudet. Rådgiverens skjønn lagt til grunn der leverandørens opplysninger ikke er kontraktsrettslig forpliktende. I et innkjøp av offentlig tjenestepensjon betyr det at de fleste størrelsene er fastsatt ved skjønn. Skjønnet bygger selvfølgelig på opplysninger i tilbudet og prinsipper Aon har benyttet for skjønnsutøvelse i en årrekke. Vi har for praktiske formål lagt til grunn at alle forsikringsbare premieelementer er bindende i ett år. Elementene AFP 65, og bruttogaranti er antatt å konvergere, dvs. utvikle seg til å bli like mellom leverandørene med mindre det er særskilt grunn til noe annet. For elementet AFP 62 er det lagt til grunn at KLP som eneste leverandør har et troverdig utjevningsfellesskap. Prisen KLP har oppgitt for dette fellesskapet er lagt til grunn i 2013, og det er benyttet et skjønn for resten av perioden som baserer seg på den demografiske bevegelsen i fellesordningen i KLP. For øvrige leverandører (og for KLP hvis det er gunstigere) er det lagt til grunn faktiske AFP utgifter som kommunen vil måtte forvente å få med et flatt AFP uttak på 25 %. Med flatt uttak menes at den relevante andelen forutsettes å ta ut AFP på dagen de fyller 62 år. I forhold til den virkelige situasjon er da AFP - utgiftene sannsynligvis overestimert for 62- åringer, og underestimert for 64-åringer. Generelt er pensjonsgrunnlaget fremskrevet med 4 % p.a. og pensjonsmidlene antatt å vokse med 8 % p.a. Premiesammenligning I henhold til krav i Hovedtariffavtalen er de fleste premieelementene gjenstand for utjevning. Det vil si at alle kommuner hos samme leverandør har lik pris. Dette gjelder alle de følgende elementer unntatt AFP 62. Nettopremien består av følgende elementer: - Premie til alderspensjon m. m: Den delen av pensjonspremien som settes av til alderspensjon. I prinsippet skal sparepremien være lik for alle tilbydere, dersom ikke demografiske forskjeller (for eksempel store alders- eller inntektsforskjeller) mellom bestandene kan godtgjøre noe annet. - Premie til uførepensjon m. m: Dette elementet skal dekke risiko (og spareelement) for uførepensjon. Her er det større adgang til ulik pris. - De ulike leverandørene har høsten 2012 tilbudt følgende nettopremier: 7

14 o KLP o STB o DNB 8,36 % av pensjonsgrunnlaget 8,38 % av pensjonsgrunnlaget 8,36 % av pensjonsgrunnlaget Nettopremien er forutsigbar for ett år av gangen og ved et tilslag fra en kunde, bindes nettopremien for hele utjevningsfellesskapet hos valgte leverandør, selv om den teoretisk sett ikke er garantert, finansdepartementets brev av 13.oktober. Dette innkjøpet gjøres for en periode på fem år, og det er anvendt et skjønn knyttet til utviklingen av premien for årene Utøvd skjønn betyr i denne konkrete analysen en endring fra tilbudsstørrelsene på ca. 0,02 % av pensjonsgrunnlaget, Omkostninger - Omkostningsforventningene er styrt av forbindtlige løfter gitt fra de ulike tilbyderne, ellers er Aon beste estimat over fremtidig utvikling i kostnadene lagt til grunn. KLP har det beste tilbudet på dette området. Rentegaranti - Også her er det i prinsippet anvendt et skjønn. Skjønnet er utøvd slik at rentegarantipremien forutsettes jevnt priset i avtaleperioden. Dette vil sannsynligvis ikke faktisk være tilfelle, da en lang rekke faktorer som påvirker prisen endrer seg, ikke minst utviklingen i renter og finansmarked. Denne typen usikkerhet vil dog påvirke prisingen likt mellom tilbyderne. KLP har det klart beste tilbudet på dette området. Termintillegg: - Det beregnes termintillegg fordi premien betales i terminer. - Det er tatt hensyn til tilbudenes eksplisitte termintillegg i analysen. - Tilbyderne kommer noenlunde likt ut. Bruttogaranti - utgifter som kommer på for å sikre en samlet bruttopensjon inkludert folketrygdens ytelser på minst 66 % av pensjonsgivende lønn ved full opptjening i tjenestepensjonsordningen, uavhengig av hva folketrygden faktisk viser seg å bli. Her er det benyttet konvergensprinsipp i analysen som påvirker analysen med om lag 0,07 % av pensjonsgrunnlaget. AFP65: utgifter til AFP mellom 65 og 67 år. Tilbudene er prosentvis nokså ulike. Det er benyttet et konvergensprinsipp også her. AFP62 utgifter til AFP mellom 62 og 65 år Det er hos andre tilbydere enn KLP lagt til grunn faktiske utgifter for AFP i Nøtterøy kommune basert på 25 % uttaksfrekvens i perioden og AFP beregnet med hensyn til dagens snitt blant mottagere. Analysen er sårbar for forutsetningen om frekvens. I KLP er det lagt til grunn tilsvarende, med mindre KLP sitt fastpristilbud er bedre. KLP er alene om å ha et (i praksis) fastpristilbud på dette elementet. 8

15 KLP kommer helt marginalt bedre ut på dette elementet, da fastpristilbudet synes å være litt bedre enn å bære utgiftene selv i perioden. Forskjellen utgjør 0,03 % av pensjonsgrunnlaget i snitt i perioden Egenkapital og flyttebalanse Det kan være nødvendig med tilskudd fra kommunale midler for å tilfredsstille krav til fondsavsetning i det nye selskapet. Resultatet av flytteoppgjøret avgjøres av de ulike reservekravene selskapene stiller, og vil medføre en kostnad eller gevinst avhengig av positivt eller negativ flyttebalanse. Det er medregnet en rente av denne balansen som kostnad eller gevinst. På tilbudstidspunktet ser flyttebalansen ved et eventuelt skifte til KLP ut til å være positiv, og rentene påvirker analysen positivt for KLP. Medlemskap i KLP medfører krav om innskutt egenkapital på 18,5 millioner per , samt en forventning om ytterligere beskjeden årlig innkalling. I analysen er det beregnet en kostnad ved at den til enhver tid innestående egenkapital multipliseres med en faktor som består av fire ledd: o Ledd 1 = Rente for alternativ plassering (for eksempel bank). o Ledd 2 = Risikopremie for at egenkapitalen i KLP går helt eller delvis tapt som følge av selskapsspesifikke forhold, samt også det ubegrensede deltakeransvaret som medfølger, i sum i denne analysen satt til 2 %. o Ledd 3 = Rente som tilføres premiefondet og er disponibelt for kunden. Vi antar i denne analysen at KLP bidrar med en meravkastning 0,5 % utover risikofri rente. o Ledd 4 = fordel ved spart arbeidsgiveravgift I sum betyr denne analysen at egenkapitalinnskuddet i KLP er kostnadsberegnet til 0,08 % av pensjonsgrunnlaget årlig. Meravkastning Basert på den finansielle analysen blir det lagt til grunn at forskjellen i forventet kapitalavkastning III over femårsperioden sett opp mot forskjellen i standardavvik betyr at det ikke er en påregnelig forskjell i den avkastningen som kommer kunden til gode. Skjønnet er utøvd ut fra at kommunen er risikoavers. En ren risikonøytral vurdering ville med allokeringen per 30.6 betydd en viss fordel for KLP. Dog er det tatt hensyn til ikke bokførte merverdier i den utstrekning de anses påregnelige for Nøtterøy kommune. Det er konkret tatt hensyn til merverdier i anleggsporteføljen og kursreserver per Verdien av kursreservene er modifisert med en faktor som representerer sannsynligheten for at de går tapt før de blir nyttiggjort for kommunen. Netto effekt er mindre enn ti punkter av pensjonsgrunnlaget. Reguleringspremie For 2013 og årene fremover er det medtatt reguleringspremie for forventet økning i lønn og pensjon på 5 % - enkelte grupper av pensjoner da med 4,21 %. Faktiske tilbud er her svært like, men tilbyderne er i sammenlikningen skjønnsmessig satt helt likt. Teoretisk kan det tenkes ulik reguleringspremie som følge av ulik grad av ajouritet. Nye kunder vil måtte bidra til å finansiere et eventuelt etterslep. Vi har ikke funnet noen gjennomførbar metode for å evaluere dette, ei heller har vi et berettiget skjønn som tilsier forskjellsbehandling frem i tid. Historiske analyser av reguleringspremien har vist at det fra enkelte leverandører er lagt ulike prinsipper til grunn. Disse ulikhetene har medført avvikende reguleringspremie, særskilt gjelder det årene 2008 og En stor del av ulikhetene i fakturert premie er imidlertid korrigert ved senere oppgjør. 9

16 Den leverandøren som er innstilt opererer med lavere anslag for vekst i 2013 enn det som er lagt til grunn i konkurransen. Slår dette til vil den samlede regningen i 2013 også bli lavere. 10

17 Oppsummering I 2013 kommer KLPs tilbud best ut, i en størrelsesorden på om lag litt over tre millioner kroner lavere enn nest beste tilbyder Storebrand. I perioden øker denne fordelen svakt og det vil i sum være en besparelse på om lag 20 million kroner over 5 år. Forskjellen mellom KLP og neste tilbyder på fem år er fire millioner kroner i året. Dette er større forskjell enn forventet, og den opprinnelige skalaen i konkurransegrunnlaget på per trinn i en skala fra 1 6 har vist seg å være i laveste laget. Uten at det får praktisk betydning for resultatet er derfor skalaen justert 50 % opp til en terskelverdi på Pensjonsregningen vil like fullt bli stor. Det skal fortsatt betales 73 millioner kroner i premie i KLP er beste tilbyder og får 6,0. Nest beste tilbyder får 2,4 Regnskapsmessige konsekvenser I driftsregnskapet føres pensjonskostnad på en annen måte enn den rene innbetalingen av premie. Store premieforskjeller får kun effekt over tid via amortisering av premieavviket. Unntaket er administrasjonskostnader som føres direkte. I og med at store deler av forskjellen mellom innstilt tilbyder og dagens leverandør nettopp er på dette området, vil besparelsen i 2013 materialisere seg i regnskapet allerede det året.. 11

18 Rapport om finansresultater i livselskapene Av Even Sollien Avkastning 12

19 Verdijustert avkastning Storebrand 1,9 % 8,8 % 7,2 % 7,6 % 8,3 % 7,3 % -0,2 % 4,6 % 6,5 % 2,7 % DNB 1,2 % 10,3 % 7,1 % 8,3 % 8,1 % 9,5 % 0,0 % 5,4 % 6,8 % 2,4 % KLP 3,0 % 8,2 % 6,9 % 8,0 % 7,6 % 6,7 % -3,0 % 7,7 % 7,5 % 3,2 % Oslo Pensjonsforsikring 3,2 % 10,5 % 8,2 % 9,3 % 7,9 % 7,5 % -6,1 % 9,0 % 7,5 % 2,5 % Bokført avkastning Storebrand 2,7 % 7,2 % 6,4 % 6,9 % 7,1 % 8,9 % 2,0 % 4,6 % 4,6 % 4,5 % DNB 1,2 % 8,6 % 6,5 % 7,3 % 7,5 % 11,8 % 1,7 % 4,7 % 6,0 % 3,5 % KLP 3,0 % 6,9 % 6,0 % 5,7 % 6,6 % 7,5 % 1,0 % 6,4 % 5,1 % 4,5 % Oslo Pensjonsforsikring 3,1 % 7,8 % 7,8 % 7,4 % 4,9 % 8,1 % 0,3 % 6,8 % 3,7 % 5,9 % Oversikten over viser den verdijusterte avkastningen ekskl. obligasjoner som må holdes til forfall. Avkastningen reflekterer i stor grad utviklingen i aksjemarkedene. Det som i tillegg er interessant å se på er forholdet mellom bokført og verdijustert avkastning. Den verdijusterte avkastningen viser urealiserte kursgevinster og er i større grad en målestokk på kapitalforvalterens evne til å forvalte kapitalen enn hva bokført avkastning er. Bokført avkastning er realiserte verdier. Som oversikten viser har det i løpet av en ti års periode vært tre år der avkastningen var lavere enn den garanterte avkastningen; 2002, 2008 og Selskapene har i slike tilfeller mulighet til å «pynte» på resultatet ved blant annet å skrive opp verdien på eiendomsporteføljen, som vil øke den bokførte avkastningen. Det kan være ulike årsaker til at selskapene ønsker å realisere kursverdier for å øke bokført avkastning. Det kan for eksempel være for å oppnå en avkastning tilsvarende garantert rente, styrke uføreavsetningene og tilleggsavsetninger, eller styrke premiereserven. 13

20 Følgelig kan fordelen være av kortsiktig karakter når selskapene realiserer kursverdier for å få en høyere bokført avkastning. Finanstilsynet har anmodet selskapene å styrke premiereserven som følge av at dagens tariffer ikke tar hensyn til økt forventet levealder. Konsekvensen var at samtlige selskaper brukte all overskudd i 2011 til å styrke premiereserven. I tillegg må selskapene omstille seg til Solvens II regelverket som sannsynligvis trer i kraft i Det innebærer blant annet at selskapene må styrke soliditeten. Dette kan de gjøre ved å bygge tilleggsavsetninger og/eller kursreguleringsfond, som for øvrig er de to soliditetselementene som beskytter egenkapitalen. Konsekvensen vil være at selskapene sannsynligvis kommer til å prioritere styrking av premiereserven og soliditeten fremfor å tilføre avkastning til kundenes premiefond i den nærmeste fremtid. Soliditet 2011 Kapitaldekning Solvensmargin Storebrand 13,8 % 134 % DNB Liv 15,3 % 192 % KLP 11,5 % 244 % OPF 16,8 % 277 % Kilde: selskapenes årsrapport Selskapene er forpliktet til å oppfylle dagens kapitalkrav, som er kapitaldekning og solvensmarginkrav. Kapitaldekning beregnes med utgangspunkt i ansvarlig kapital over en risikovektet aktivaallokering, og måler selskapenes evne til å stå imot tap som måtte oppstå som følge av forvaltningsrisikoen. Minstekravet er 8 %. Solvensmarginkravet er et uttrykk for risikoen knyttet til de forsikringsmessige forpliktelsene. Den beregnes med utgangspunkt i den samme ansvarlige kapitalen som med kapitaldekningen tillagt 50 prosent av tilleggsavsetninger og risikoutjevningsfond med basis i forsikringsfond. Minstekravet er 100 %. De gir et inntrykk av hvor solid et selskap er, men gir likevel et relativt smalt innblikk i hvordan det helhetlige risikobildet er i selskapet. For eksempel er selskapenes aktivaallokering avgjørende for størrelsen på kapitaldekningen og dersom et selskap har kommet under den nedre grensen på 8 %, kan det vekte seg ned i aktiva med høyere risiko. Under Solvens II regelverket faller både kapitaldekningen og solvensmarginkravet bort og blir erstattet av nye og mer omfattende kapitalkrav som skal vise det totale risikobildet et selskap er eksponert mot. Tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond er de to viktigste kundebufferfondene i dagens virksomhetsregler, og beskytter egenkapitalen. I tilfeller der selskapene ikke oppfyller den årlige rentegarantien, kan selskapet dekket gapet ved å benytte tilleggsavsetninger. Oppbyggingen av bufferkapitalen har nok blitt mer prioritert i lys av de dårlige finansmarkedene og endrede rammebetingelser var igjen et utfordrende år for livsforsikringsselskapene, og enkelte måtte benytte seg av tilleggsavsetningene for å oppfylle renteforpliktelsen. FNO sendte et brev til Finansdepartementet i november 2011 på vegne næringen der de ba om å få lov til å prioritere å 14

21 bygge opp bufferkapitalen i løpet av en femårs periode fremfor å oppreservere til langt liv. Årsaken er at Solvens II har strengere kapitalkrav enn dagens regler. Finanstilsynet sitt svar var at det ikke er forsvarlig å prioritere at overskudd anvendes til bufferkapital i form av tilleggsavsetninger, eller til oppskriving av ytelsene, i en situasjon hvor de underliggende premiereserver ikke er tilstrekkelige. Det betyr nok at det vil ta noen år før selskapene vil tilføre noe overskudd til kundene. Kilde: selskapenes årsrapport Ovenfor graf viser total soliditet i selskapene og viser i prinsippet at høyere soliditet gir selskapene større handlingsrom i investeringene at de kan investere midlene i mer risikofylte aktiva for å få en potensiell høyere avkastning. Bildet er derimot mer nyansert enn som så. Det som i praksis sier hvor stor risiko et selskap er villig til å ta er bufferkapitalen som beskytter eierne tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Tilleggsavsetninger bygges opp ved å ta av årets overskudd og kan benyttes til dekning av den enkelte kundes renteunderskudd ved garantert avkastning. Tilleggsavsetninger er en betinget kundetildelt avsetning som kunden får med seg ved flytting av pensjonsordning til annen pensjonsleverandør. Kursreguleringsfond er urealiserte merverdier på finansielle eiendeler og svinger i takt med markedet. Det vil si når aksjemarkedet stiger vil kursreguleringsfondet gå opp. Det samme vil skje med kursreguleringsfondet når rentene faller. Kursreguleringsfondet er dermed en mer volatil og uforutsigbar buffer enn hva tilleggsavsetninger er. Selskapene ønsker å bygge opp de kundeeide bufferne slik at risikoen for eierne ikke er for store, og det betyr på kortere sikt mindre overskudd til kundene. Aktivaallokering Utviklingen i finansmarkedene i kombinasjon med at selskapene skal oppfylle en årlig renteforpliktelse er utfordrende for selskapene og forvaltningen av midlene. I tillegg er det ekstra krevende med de nye kapitalkravene i Solvens II og at selskapene må oppreservere til langt liv. Aktivaallokeringen reflekterer denne situasjonen. Selskapene har vektet seg opp i mindre risikofylte finansielle eiendeler, som anleggsobligasjoner og vektet seg ned i aksjer. 15

22 Kilde: selskapenes årsrapport Denne sammensetningen, med lavere aksjeandel og høyere renteandel, vil nok bestå i tiden fremover. Gjennomsnittlig rentegaranti på den aktive ytelsespensjonsporteføljen i selskapene ligger på omkring 3,5 %, og på fripolisebestanden noe høyere. Norske statsobligasjoner er klassifisert som null-risiko i beregningen av kapitaldekningen, men renten er for tiden under 2 %. Så selskapene må se seg om etter obligasjoner med høyere rente og som betyr høyere risiko. Selskapene er i en utfordrende situasjon med usikre finansmarkeder, lave renter og nye og krevende rammebetingelser, og de har omstillet seg i takt med de nye omgivelsene. Noen av tiltakene er å redusere andelen i aksjer, øke andelen i anleggsobligasjoner, bygge buffere og styrke premiereserven. Situasjonen er så prekær for selskapene at flere har offentlig informert at de ikke tar i mot flytting av kunder med ytelsespensjon og fripoliser. For kunder som fremdeles har ytelsespensjon vil det nok bli noen år med marginalt, eller ingen, overskudd til premiefond. Om dette er midlertidig eller ikke får tiden vise seg. 16

23 Service og kvalitet (SLA) Samtlige tilbydere har påtatt seg å levere i hovedsak i henhold til SLA, med noen avvik. KLP skiller seg ut positivt på noen områder, dette gjelder blant annet saksbehandlingstid på uføresaker. I sum er tilbyderne KLP vurdert som beste tilbyder og får 6,0. Nest beste tilbyder får 4,0 Forutsigbarhet Det er forbundet med risiko å velge pensjonsleverandør. Innkjøpet baserer seg bare delvis på juridisk bindende tilbud. Resterende del av tilbudet baserer seg på forventinger og forutsetninger. Det er i tillegg mange av forutsetningene som naturlig endrer seg i løpet av avtaleperioden, noe som kan gjøre det vanskelig å etterprøve at kommunen har mottatt det som er avtalt. Den økonomiske risiko er søkt minimert gjennom å måle visse avtaleforhold med det objektivet å øke forutsigbarheten, blant annet varslingsfrister. Særlig er kommunen utsatt for risiko ved bortfall av muligheten til utjevning på AFP utenom KLP. På den annen side er det ikke noe risiko forbundet med egenkapital hos andre leverandører I sum er tilbyderne KLP vurdert som beste tilbyder og får 6,0. Nest beste tilbyder får 4,5 17

24 Nøtterøy kommunes demografi Fra trådte det i kraft bestemmelser i hovedtariffavtalen som i praksis medfører at alle kommuner innenfor en og samme leverandør har samme premie. Nøtterøy kommune har i dag en premie som er bestemt av gjennomsnittet i Storebrand. Nøtterøy kommunes premie er altså ikke bestemt av karakteristikker ved Nøtterøy kommunes egne ansatte, unntatt på AFP. Tabellen under vider en sammenlikning, utarbeidet av Aon i 2012, av Nøtterøy kommunes bestand med landsgjennomsnittet -representert ved snittet hos kommunene i KLP. Oppdatert per NØTTERØY KOMMUNE FKP Antall ansatte Kvinneandel 79,75 % 77,26 % Snitt aktuell deltid 82,56 % 81,63 % Snitt pensjonsgrunnlag Lønn per årsverk Snittalder i ordningen 45,18 45,91 Snitt fratredelse (vektet aldersgrense) 66,44 66,40 Uføreandel total 14,22 % 14,22 % Nøtterøy har en uførhet akkurat på snittet. Lønnsnivået ligger tilsynelatende lavt, men det er å anta at manglende ajouritet hos leverandør forklarer den overraskende store forskjellen. I forhold til gjennomføring av konkurransen betyr dette en viss usikkerhet om totale beløp blir riktige. Øvrige faktorer er ganske like Nærmere om uføre Selv om kommunen deltar i et utjevningsfellesskap vil uføretilfeller bety en belastning for kommunens økonomi. Ett uføretilfelle kan typisk bety at gjøres en avsetning på (summen av uførepensjon fra dagens alder frem til pensjonsalder, f.eks. 15 år x på en 55 åring). Disse pengene kommer gratis fra fellesskapet. I det påfølgende året skal imidlertid denne pensjonen reguleres, f.eks. med 5 %. Dette vil bety en engangspremie på 5 % x = Denne regningen vil kommunen i praksis få på egen hånd. Over tid kan altså et uføretilfelle koste kommunen betydelige summer. 18

25 Det er 185 uføre fra aktiv stilling i kommunen: NØTTERØY KOMMUNE Uføre 14,22 % Antall 185 Mannsandel 9,2 % Kvinneandel 90,8 % Snittalder kvinner 55,14 Snittalder menn 57,73 Snitt uføregrad menn 91,6 % Snitt uføregrad kvinner 76,7 % Hendelsesalder menn 51,09 Hendelsesalder kvinner 48,44 Uføre fordelt på aldersgrupper: Nærmere om AFP Det er 39 personer med AFP ytelse i Nøtterøy, herav 18 med AFP62-yteøse dette tilsvarer 24 % av de som kunne tatt ut, men kullene som kan ta ut AFP fremover øker en del. 19

26 Fremskriving av AFP 62- utgifter med 25 % uttak kontra KLPs fastpris: Det er litt gunstigere å velge fellesskapet, samt at det er mer forutsigbart i tilfelle forutsetningen om uttak svikter. Det anbefales dermed. 20

27 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/30526 Arkiv: FE-033 Saksbehandler: Kjersti Hauan, Telefon: Sekretariatsseksjonen Fritak og suppleringsvalg - hovedutvalg for oppvekst og kultur og kommunestyret Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Liv Gjone Haugerud fritas fra sine politiske verv for resten av valgperioden Nytt medlem i hovedutvalg for oppvekst og kultur

28 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Bakgrunn Liv Gjone Haugerud ber om fritak fra sine politiske verv for resten av valgperioden. Haugerud har representert FRP og ber om fritak av personlige grunner. Hun er medlem av hovedutvalg for oppvekst og kultur og varamedlem i kommunestyret. I ht kommuneloven 15, 2. ledd: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Rådmannen anbefaler at det blir gitt fritak. I ht kommuneloven 16, 3. ledd: Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Det velges nytt medlem fra FRP i hovedutvalg for oppvekst og kultur. Konklusjon Rådmannen anbefaler søknaden og ber om at det blir foretatt valg på nytt medlem

29 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/30612 Arkiv: FA-M80, TI-&85 Saksbehandler: Toril Eeg, Telefon: Rådmannen Vestfold interkommunale brannvesen IKS - endring i selskapsavtalen Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Eiervalgte styremedlemmer i Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS reduseres fra 6 til 4. Endret selskapsavtale godkjennes.

30 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Vestfold interkommunale brannvesen IKS - endring i selskapsavtalen 2. Selskapsavtale for Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS endring Kortversjon _ Det vises til representantskapsmøte 02/2012 i Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS og sak nr. 12/2012 Valg av styremedlemmer. Følgende ble enstemmig vedtatt: Representantskapet anmoder styret om å fremme et forslag til eierkommunene om en reduksjon av eiervalgte styremedlemmer fra 6 til 4. Faktagrunnlag Forslag til endring av selskapsavtalen reduksjon av eiervalgte styremedlemmer fra 6 til 4. Lov om interkommunale selskaper krever at det for et interkommunalt selskap skal opprettes en skriftlig selskapsavtale. Selskapsavtalen skal i det minste angi bla a antall styremedlemmer. I gjeldende selskapsavtale for Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS er antall styremedlemmer fastsatt i 5 Antall styremedlemmer. I dag er 5 som følger: 5 Antall styremedlemmer: Antall styremedlemmer er fastsatt til 8 åtte. 2 to av styrets medlemmer velges blant de ansatte. Styret velges av representantskapet utenom de ansattes representanter som velges av og blant de fast ansatte i virksomheten. Styrets medlemmer velges for 2 år ad gangen og halvparten av styrets medlemmer er på valg. For den enkelte deltaker skal kommunestyret selv vedta selskapsavtalen. For deltaker som er interkommunalt selskap, vedtas selskapsavtalen av representantskapet. Endringer i selskapsavtalen, som antall styremedlemmer, skal skje på samme måte. En reduksjon av eiervalgte styremedlemmer fra 6 til 4 vil derfor kreve en endring i 5 i selskapsavtalen og at den enkelte deltaker vedtar selskapsavtalen på nytt i kommunestyret. Antall styremedlemmer 10 i lov om interkommunale selskaper regulerer styret og styrets sammensetning. I selskap som har flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. I VIB er dette fastsatt til to og loven krever at styret dermed skal ha minst fem medlemmer. Ved fire eiervalgte styremedlemmer vil styret ha seks medlemmer og oppfyller således lovens krav til antall styremedlemmer. Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende for interkommunale selskaper fastsetter i pkt 2 at har styret fire eller fem eiervalgte styremedlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to.

31 Reglene gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer. Dette gjelder ikke styremedlemmer eller varamedlemmer som velges blant de ansatte. Forslag til endring av 5 Antall styremedlemmer: 5 Antall styremedlemmer: Antall styremedlemmer er fastsatt til 6 seks. 2 to av styrets medlemmer velges blant de ansatte. Styret velges av representantskapet utenom de ansattes representanter som velges av og blant de fast ansatte i virksomheten. Styrets medlemmer velges for 2 år ad gangen og halvparten av styrets medlemmer er på valg. Ved seks styremedlemmer kan det på samme måte som ved åtte oppstå stemmelikhet. I 12 i lov om interkommunale selskaper fastslås det at ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Forslag til revidert selskapsavtale følger vedlagt. Konklusjon Eiervalgte styremedlemmer i Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS reduseres fra 6 til 4. Endret selskapsavtale godkjennes.

32

33

34

35

36

37

38