Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Transkript

1 Byrådssak /15 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2014 GOMI ESARK Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale med KLP om levering av kollektiv tjenestepensjon også for BKPs medlemmer. Selv om kommunen ikke har andre mulige leverandører, er det nyttig å sammenligne BKPs resultater over tid med KLP, Trondheim kommunale pensjonskasse og Oslo kommunes pensjonsforsikringsselskap: Oslo Pensjonsforsikring AS. I tariffavtaler har kommunene gitt et pensjonsløfte som finansieres ved pensjonspremie og finansavkastning. Kommunene må svare arbeidsgiveravgift av betalt pensjonspremie, mens finansavkastning og egenkapitalinnskudd er fritatt for arbeidsgiveravgift. Pensjon er i hovedsak langsiktig sparing, og størrelsen på avkastningen er derfor viktig. BKP oppnådde 6,5 % avkastning i Dersom det lave rentenivået vedvarer, kan det bli utfordrende å oppnå det langsiktige avkastningsmålet på 5,5 % p.a. i årene framover. I følge bykasseregnskapet utgjorde bykassens andel av pensjonsmidlene mill. kr. Sum kundemidler i BKP utgjorde mill. kr. Styret i pensjonskassen vurderer det slik at BKP sin risikobærende evne er tilstrekkelig til at midlene kan forvaltes etter vedtatt strategi. Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge 7-1 i BKP sine vedtekter skal bystyret orienteres om pensjonskassens årsregnskap og årsberetning. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar årsrapport fra Bergen Kommunale Pensjonskasse for 2014 til orientering. Dato: 14. april 2015 *** Ikke slett denne linje elektronisk godkjenning flettes inn *** Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: Årsrapport og forsikringsteknisk oppgjør for Bergen Kommunale Pensjonskasse for

2 Saksutredning: Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å spare til pensjon for de ansatte. I offentlige ordninger bidrar den ansatte selv med to prosent av lønnen. I offentlig tjenestepensjon må risikoytelsene også omfatte uførepensjon og etterlattepensjon. Arbeidsgiver dekker i tillegg en del ikke-forsikringsbare ytelser som AFP, tidligpensjon og bruttogaranti. Pensjonsvirkning av årlig lønnsregulering og regulering av grunnbeløpet i folketrygden av opptjente og oppsatte rettigheter (reguleringspremie), skal betales når faktisk kostnad for året er fastslått. Alle tjenestepensjonsordninger må omfatte betalingsfritak ved uførhet. I saksutredningen sammenlignes økonomiske nøkkeltall for BKP med tilsvarende nøkkeltall for andre leverandører av kommunal tjenestepensjon. Det redegjøres for bruk av kommunens premiefond og utvikling i premieavvik. Det redegjøres dessuten kort for kommunens (bykassens) kundeforhold til KLP. Sammenligning av nøkkeltall blant leverandører av kommunal tjenestepensjon. Nøkkeltall som viser verdiskapning: Verdijustert avkastning i prosent *) Pensjonsleverandør siste 5 år Bergen kommunale pensjonskasse 6,5 % 8,9 % 6,2 % KLP investeringsvalg fellesordning 6,7 % 8,8 % 6,6 % **) KLP sykepleierordning 6,9 % 7,5 % 6,4 % Oslo Pensjonsforsikring AS (Oslo kommune) 7,6 % 8,8 % 7,0 % Trondheim kommunale pensjonskasse 5,7 % 4,8 % 5,0 % Gjennomsnitt blant leverandørene 6,7 % 7,8 % 6,3 % *) Aritmetisk gjennomsnitt er benyttet i sammenligningen. **) Bergen kommune har hatt avtale om investeringsvalg fra november 2010, (Se byrådssak 1302/10). Avtalen utløper i Forsikringsrelaterte driftskostnader i prosent av gjennomsnittlige kundefond. Pensjonsleverandør siste 5 år Bergen kommunale pensjonskasse 0,2 % 0,2 % 0,2 % KLP Forsikring 0,2 % 0,3 % 0,3 % Oslo Pensjonsforsikring AS 0,2 % 0,3 % 0,3 % Trondheim kommunale pensjonskasse 0,3 % 0,3 % 0,2 % Nøkkeltall som viser soliditet: Kapitaldekning og solvensmargindekning er ulike måltall som viser pensjonsleverandørenes evne til å bære risiko. Måltallene beregnes ut fra regnskapstall. Metodene som brukes, er gitt i forskrifter. Kapitaldekning i prosent av risikovektet balanse. Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 13,2 % 13,4 % 13,7 % 14,5 % KLP Forsikring 9,1 % 10,3 % 10,6 % 11,5 % Oslo Pensjonsforsikring AS 15,3 % 16,8 % 16,2 % 16,6 % Trondheim kommunale pensjonskasse 15,7 % 17,1 % 12,3 % 12,6 % 2

3 Risikovektet balanse i prosent av totale eiendeler Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 56 % 57 % KLP Forsikring 50 % 51 % Oslo Pensjonsforsikring AS 56 % 54 % Trondheim kommunale pensjonskasse 47 % 45 % (Det er gjort fradrag for urealiserte gevinster ved beregning av risikovektet balanse.) Ulike typer investeringer binder i ulik grad ansvarlig kapital. Kapitalbindingen er høy for risikoutsatte investeringer, som for eksempel aksjer, og null for statsobligasjoner. Risikovektet balanse i prosent av totale eiendeler er dermed et mål som viser hvor risikoutsatt de samlede investeringene er for tap som følge av endringer i markedsverdier. Høy prosentandel viser tilsvarende høy kapitalbinding og risiko. I henhold til dette måltallet er BKP sine eiendeler pr like utsatt for effekten av markedssvingninger som Oslo Pensjonsforsikring AS, men BKP har lavere kapitaldekningsgrad. Solvensmargindekning i prosent av minstekravet Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 301 % 292 % 262 % 265 % KLP Forsikring 228 % 229 % 233 % 244 % Oslo Pensjonsforsikring AS 288 % 292 % 281 % 279 % Trondheim kommunale pensjonskasse 296 % 279 % 218 % 233 % Solvensmargindekningen i BKP er høyest av de som inngår i sammenligningsgrunnlaget til tross for at kapitaldekningen er lavere enn i Oslo Pensjonsforsikring AS. Dette skyldes at BKP har satt av betydelige midler til tilleggsavsetninger og i risikoutjevningsfond. Halvdelen av disse midlene inngår i telleren i beregningsgrunnlaget for solvensmargindekning men ikke ved beregning av kapitaldekning. Det settes i verk skjerpede regler for solvens fra og med Ut fra disse reglene halveres f. eks solvensmargindekningen til Oslo Pensjonsforsikring AS. Utfyllende nøkkeltall for bufferkapital: Tilleggsavsetninger i prosent av eiendeler i kundeporteføljen Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 5,0 % 4,8 % 3,5 % KLP Forsikring 4,4 % 3,9 % 4,4 % Oslo Pensjonsforsikring AS 3,0 % 2,9 % 2,6 % Trondheim kommunale pensjonskasse 5,7 % 4,5 % 4,9 % Kursreserver i prosent av eiendeler i kundeporteføljen Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 5,5 % 4,0 % 0 KLP Forsikring 5,0 % 3,3 % 3,3 % Oslo Pensjonsforsikring AS 11,5 % 9,4 % 5,5 % Trondheim kommunale pensjonskasse 2,9 % 1,8 % 0,6 % Tilleggsavsetninger er tilbakeholdte overskudd som kan benyttes til å dekke garantert avkastning (ca. 2,9 % p.a.) på pensjonsmidlene. Avsetningene kan imidlertid ikke brukes til å dekke negativ avkastning. Kursreserver er differansen i prosent mellom virkelig verdi og bokført verdi av eiendelene. 3

4 Fordi summen av kursreserver og tilleggsavsetninger er større enn 8,7 %, har både BKP og tilstrekkelig med reserver til å dekke den garanterte avkastningen i minst tre år framover. Oslo Pensjonsforsikring AS har nok reserver til å dekke fem års garantert avkastning. Lavt rentenivå medfører redusert kapitalavkastning over tid. Størrelsen på reservene er derfor viktig for å kunne gjennomføre valgt kapitalforvaltningsstrategi. Detaljoversikt over BKPs verdijusterte avkastning de fem siste år. Avkastning i prosent p.a Norske aksjer 5,1 % 21,7 % 13,6 % -21,2 % 14,6 % Utenlandske aksjer 20,4 % 29,2 % 8,6 % -11,7 % 13,7 % Omløpsobligasjoner, norske 3,6 % 4,9 % 6,9 % 4,9 % 5,4 % Omløpsobligasjoner, utland 5,4 % 3,2 % *) Anleggsobligasjoner 5,1 % 4,8 % 5,2 % 5,0 % 4,8 % Hedgefonds 15,0 % 10,7 % 4,2 % -2,8 % 9,5 % Eiendom 8,5 % 6,2 % 6,3 % 12,0 % 9,3 % *) Avkastning på globale obligasjoner er rapportert særskilt fra og med år BKPs fordeling av aktiva de siste fem år. Aktivafordeling i % pr Pengemarked 2 % 3 % 2 % 2 % 2 % Utlån og fordringer 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Omløpsobligasjoner 44 % 42 % 40 % 41 % 39 % Anleggsobligasjoner 21 % 24 % 29 % 28 % 26 % Eiendom 9 % 7 % 8 % 8 % 9 % Aksjer 20 % 20 % 17 % 17 % 21 % Hedgefond 3 % 3 % 3 % 3 % 2 % Tabellene viser at pensjonskassen har hatt % av sine aktiva i aksjer. Aksjeavkastning varierer mye fra år til år, men har gitt meravkastning over tid. Andelen omløpsobligasjoner har økt, og rentefallet har bidratt til kursreserver. BKP valgte en forsiktig forvaltning av rentebærende verdipapirer i 2014, og dette reduserte både avkastning og risiko. Fordeling av BKPs resultater de siste fire år (mill. kr.) Beløp i mill. kr Avkastningsresultat *) 227,9 181,0 412,7-186,5 Risikoresultat 54,9 159,2 37,0 64,7 Administrasjonsresultat 5,9 6,8 7,1 5,3 Rentegarantipremie 14,5 12,0 8,3 15,0 Resultat til fordeling 303,2 359,0 465,1-101,5 *) Det er gjort fradrag for avsetninger til kursreguleringsfond. I 2013 ble det satt av 439 mill. kr til kursreguleringsfond. Avsetningen i fjor utgjorde 221 mill. kr. Siste gang kursreguleringsfondet ble belastet var i Tabellene viser virkningene av svingningene i finansmarkedet. Selv om aktiva er fordelt noenlunde likt over tid, varierer avkastningen mye fra år til år. Bykassens likviditetsmessige utfordring knyttet til pensjon. Over tid har det blitt et betydelig avvik mellom bykassens regnskapsførte pensjonskostnader og betalte pensjonspremier. Differansen kalles premieavvik. I fjor økte premieavviket med 65 mill. kr inkludert arbeidsgiveravgift og utgjorde mill. kr. pr totalt sett for alle pensjonsordningene. 4

5 Lavt lønnsoverheng pr førte til høyere kronelønnsvekst enn året før. Dermed ble også reguleringspremiene høye. Tabellen under viser at reguleringspremiebeløpet til BKP økte med 195 mill. kr i fjor. Reguleringspremien var da om lag like stor som arbeidsgivers ordinære premie og tilskudd til ikke forsikringsbare ytelser. Sammensetning av BKP premieinntekter Beløp i mill. kr Medlemsinnskudd fra arbeidstakere (2 %) Arbeidsgivers andel Rentegarantipremie Reguleringspremie Sum Økt amortisering av premieavvik og økt bruk av premiefond førte til at veksten i premieavvik ble langt lavere enn premieøkningen. Premieavviket utsetter belastning i driftsregnskapet til senere år. Til gjengjeld svekkes likviditeten betydelig slik at kommuner må finansiere deler av premieavviket med lånemidler. Disse er avsatt til finansiering av investeringer. Noen kommuner, inklusiv Bergen kommune, tar også opp likviditetslån. Departementet har imidlertid tillatt kommunene midlertidig benytter slike lånemidler til finansiering av premieavvik. Dette er en økonomisk risiko for kommunen og er blant annet nærmere omtalt i kommentarene til bykassens regnskap for Likviditetslån vil også bli omtalt i den saken byrådet vil legge fram om finansforvaltningen i Utvikling i rammeverket - pensjonskostnader Pensjonskostnader og amortisering av tidligere års premieavvik inngår i kommuners driftsbudsjett- og driftsregnskap. Premieavvik som er oppstått fra og med år 2014, amortiseres i kommunens driftsregnskap over sju år Levealdersjustering og endret regulering av alderspensjoner gjennomføres ved beregning av pensjonskostnader og premieavvik fra og med Det samme gjelder virkningene endrede regler om uførepensjon og økning i forventet levetid.. Økning i forventet levetid øker pensjonsforpliktelsene. Levealdersjustering, redusert oppregulering av alderspensjoner og endrede uføreregler reduserer pensjonsforpliktelsene. Det er ikke kommet pensjonsregelverk inklusiv regler om samordning av alderspensjon for de som er født etter Det forventes at regjeringen legger fram forslag om dette innen kort tid. For årskullene er det gitt garanti om at disse beholder ordningen med 66 % pensjons av sluttlønn gitt 30 års opptjeningstid. Utvikling i rammeverket - pensjonspremie Det pågår forutsatt arbeid med endringer i offentlig tjenestepensjon i samsvar med prinsipper i pensjonsreformen. Endringsprosessene drives av Arbeidsdepartementet i kontakt med tariffpartene Premiefond i BKP. BKP tilførte premiefondet i alt 299,3 mill. kr i fjor. Samlet bruk fra alle med pensjonsordning i BKP utgjorde 206,7 mill. kr. Netto premiefond økte med 92,6 mill. kr. og utgjorde 522,7 mill. kr. pr Noe av premiefondsøkningen må ses på bakgrunn av bystyrets vedtak i sak 145/14 der bystyret vedtok å tilføre pensjonskassen 79,6 mill. kr i ekstraordinært kapitalinnskudd for 2013 til finansiering av 5

6 pensjonskassens andel av økte pensjonsforpliktelser som følge av økt levealder. Bystyret forutsatte at overskytende beløp i forhold til pensjonsforpliktelser ble overført til premiefondet. Bykassens andel av premiefondet utgjorde 473,3 mill. kr ved årsskiftet. I fjor brukte bykassen 200 mill. kr av premiefondet. Tilsvarende beløp i 2013 var 150 mill. kr. Premiefond kan bare benyttes til å dekke pensjonspremie og reduserer derfor de direkte utgiftene i tjenesteområdene i kommunen. Bruk av premiefond reduserer veksten i premieavvik, gir bedre likviditet i bykassen og reduserer likviditetslånet. En ulempe et at veksten i pensjonsmidlene reduseres. Dermed svekkes grunnlaget for langsiktig avkastning. I budsjettet for 2014 er det vedtatt å bruke kr 100 mill. av premiefondet i BKP. Videre i økonomiplanen er det lagt til grunn en samlet bruk på kr 400 mill. Medlemsregister Ved årsoppgjøret var medlemsdataene for kommunens ansatte noenlunde oppdaterte. BKP hadde ikke mottatt melding om lønnsendring for aktive medlemmer, men dette utgjør bare 6 2/3 % av ansatte med pensjonsordning i BKP. Det forsikringstekniske oppgjøret knyttet til disse er følgelig basert på estimater ut fra gjennomsnittlig lønnsvekst i kommunesektoren i Premiefond og pensjonsmidler i KLP. Etter at KLP avla regnskap for 2013 fikk Bergen kommune ved bykassen tilført betydelige premiefondsmidler. Kommunen ble gjort kjent med dette gjennom kontoutskriften for 2013 som ble lagt ut på kommunens kundeside den Beløp i mill. kr Felles kommunal pensjonsordning 101 Sykepleierordningen 148 Sum 249 Det er budsjettert med 23,1 mill. kr i bruk av premiefond i KLP i I følge bykasseregnskapet utgjorde pensjonsmidlene mill. kr. pr Sluttkommentarer Avkastning på pensjonsmidler er viktig for kommuneøkonomien, og for å skaffe avkastning må pensjonsleverandørene være solide slik at de tåler risiko. Overskudd på kundemidlene tilbakeføres til kundene enten i form av tilleggsavsetninger eller premiefond. Bruk av premiefond reduserer de direkte utgiftene på tjenesteområdene. Et eksempel belyser dette: Arbeidsgiverpremien til de kommunale pensjonskassene i 2014 var ca. 18,9 % av pensjonsgrunnlaget både i Bergen og i Trondheim kommune. Men bykassen i Bergen brukte 200 mill. kr av premiefondet. Dette tilsvarte en reduksjon på 4,5 % av premiegrunnlaget pr slik at tjenesteområdene netto ble belastet for 14,4 % i pensjonspremie. Alternativet til bruk av premiefondet er sparing. Økte pensjonsmidler gir avkastning som reduserer de årlige pensjonskostnadene. På bakgrunn av Kommunaldepartementets rundskriv H 5/14 om beregningsforutsetninger om pensjonskostnader for 2015 er den rente kommunene skal bruke i budsjett og regnskap for pensjonsmidler i BKP og KLP i satt til 4,65 %. Det var samme rentesats i På lengre sikt gir økte pensjonsmidler også lavere premie. 6