Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Transkript

1 Byrådssak 157/14 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2013 GOMI ESARK Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale med KLP om levering av kollektiv tjenestepensjon. Selv om kommunen ikke har andre mulige leverandører, er det nyttig å sammenligne BKPs resultater over tid også med Trondheim kommunale pensjonskasse og med Oslo kommunes pensjonsforsikringsselskap: Oslo Pensjonsforsikring AS. I tariffavtaler har kommunene gitt et pensjonsløfte som finansieres ved pensjonspremie og finansavkastning. Kommunene må betale arbeidsgiveravgift av pensjonspremie mens finansavkastning og egenkapitalinnskudd er fritatt for arbeidsgiveravgift. Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Ved sist årsskifte var det tilstrekkelige avsetninger til å dekke forventede pensjonsutbetalinger som følge av lengre levetid blant medlemmene i BKP. Hele økningen i forsikringsreserver er imidlertid finansiert ved avkastning på kommunens pensjonsmidler. Finansdepartementet har lagt til grunn at 1/5 av behovet for økte reserver skal finansieres av pensjonsinnretningen selv. Det foreslås at pensjonskassen tilføres kr 79,6 mill. i ny egenkapital slik at den settes i stand til å finansiere sin andel av økningen i forpliktelsene. Ved årsoppgjøret for 2012 manglet det data fra Bergen kommune over innmeldinger, utmeldinger og lønnsregulering. Det forsikringstekniske oppgjøret var følgelig basert på estimater ut fra gjennomsnittlig lønnsvekst i kommunesektoren i Gjennom 2013 er medlemsregistrene ajourført. Oppgjøret er basert på medlemsdata fra bykassen og de øvrige administrasjonene. Antallet ansatte med medlemskap i BKP er økt med Økningen tilsvarer nær ¼ av den aktive medlemsmassen pr Om lag av de nye medlemmene er ansatte som tidligere ikke hadde rett til medlemskap fordi stillingsstørrelsen var for liten. Etter dom i Arbeidsretten fikk alle rett til medlemskap uavhengig av stillingsstørrelse. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge 7-1 i BKP sine vedtekter skal bystyret orienteres om pensjonskassens årsregnskap og årsberetning. Bystyret har dessuten enekompetanse til å foreta endringer i investeringsbudsjettet på tjeneste egenkapitaltilskudd til pensjonsordninger. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar årsrapport fra Bergen Kommunale Pensjonskasse for 2013 til orientering. 2. Bystyret vedtar å tilføre pensjonskassen kr 79,6 mill. i ekstraordinært kapitalinnskudd i Beløpet skal brukes til finansiering av pensjonskassens andel av økte pensjonsforpliktelser som følge av ny levealderstariff (K 2013). Beløpet finansieres ved bruk av ubundet investeringsfond. Det forutsettes at BKP søker og får tillatelse fra Finanstilsynet til økningen i innskutt kjernekapital. 1

2 Det forutsettes videre at overskytende beløp i forhold til premiereserve pr , overføres til premiefond og inngå i forsikringsmessige forpliktelser i pensjonskassens balanse. 3. Byrådet gis fullmakt til å foreta balanserte budsjettjusteringer i samsvar med sakspremissene. Dato: 13. mai 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Vedlegg: Årsrapport for Bergen Kommunale Pensjonskasse 2013 Dokumentasjon fra Finansdepartementet 2

3 Saksutredning: Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å spare til pensjon for de ansatte. I offentlige ordninger bidrar den ansatte selv med to prosent av lønnen. For offentlig tjenestepensjon må risikoytelsene også omfatte uførepensjon og etterlattepensjon. Arbeidsgiver dekker i tillegg en del ikke-forsikringsbare ytelser som AFP, tidligpensjon og bruttogaranti. Pensjonsvirkning av årlig lønnsregulering og regulering av grunnbeløpet i folketrygden av opptjente og oppsatte rettigheter, betales løpende når faktisk kostnad for året er fastslått. Alle tjenestepensjonsordninger må omfatte betalingsfritak ved uførhet. I saksutredningen redegjøres det for endringer i markedssituasjon og pensjonsvirkningen av økt levealder i befolkningen. Deretter sammenlignes økonomiske nøkkeltall for BKP med tilsvarende nøkkeltall for andre leverandører av kommunal tjenestepensjon. Det redegjøres for vedtatt bruk av kommunens premiefond, utvikling i premieavvik og behov for økt egenkapital i BKP. Færre markedsaktører og svak konkurranse i markedet for kommunal tjenestepensjon. Det har vært endringer i markedet for kommunal tjenestepensjon. Private tilbydere har trukket seg ut av markedet. Offentlig tjenestepensjon krever blant annet systemløsninger som er ulike de som brukes til andre pensjonsprodukter. For Bergen kommune er nå KLP den eneste alternative tilbyder til å ha egen pensjonskasse. Ny levealderstariff i norsk livs- og pensjonsforsikring økt forpliktelse og finansiering Økt levealder i befolkningen fører til at flere pensjoner skal utbetales over flere år. Finanstilsynet offentliggjorde hovedtrekkene i minstekrav til levealderstariff. Denne trådte i kraft De nye forutsetningene er i tråd med observert dødelighet i forsikringsbestandene til og med 2009, samt forventet økning i levealder fremover etter Statistisk Sentralbyrå sin prognose. Endringen i forpliktelse er mindre enn det som var anslått i sak om årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for Beregningen for 2013 tar dessuten hensyn til lavealdersjustering av alderspensjonsytelsene. Økningen i pensjonsforpliktelse er fullt ut finansiert ved kundemidler alene. Pensjonsforpliktelse i mill. kr. 3 beløp Premiereserve (opptjente pensjonsrettigheter) pr : Pliktig premiereserve i henhold til de gamle reglene: Økning som følge av overgang til ny levealderstariff: 398 Tilsvarende anslag pr var kr. 579 mill. Reduksjonen fra kr 579 mill. til kr 398 mill. medførte et ekstraordinært godt risikoresultat i BKP. Beløpet utgjorde kr. 159,2 mill. i I Finanstilsynets brev av sies det videre at minimum 20 % av økningen av reservene skal dekkes av pensjonsinnretningene selv, og kravet er bekreftet av Finansdepartementets brev av Finanstilsynet har i brev av gitt pensjonskasser sju års frist med å oppfylle kravet. Med utgangspunkt i tallet for BKP pr , (kr 398 mill.) innebærer BKP sin 20 % egenandel et beløp på kr 79,6 mill. For bykassen er det fordelaktig å overføre ekstraordinær egenkapital til BKP straks. Pensjonskassen kan da finansiere sin andel av økningen i forpliktelser overfor medlemmene uten å belaste sin egenkapital. Avkastningen på kommunens pensjonsmidler har imidlertid fullt ut dekket forpliktelse pr Det forutsettes derfor at BKP overfører det beløp som skytes inn, til kommunens premiefond. Premiefond er kommunens midler, men kan bare benyttes til finansiering av premie. Det skal svares arbeidsgiveravgift av all premie som betales til pensjonskassen, men ikke av overføringer av egenkapital.

4 Ved å overføre egenkapital slik at BKP settes i stand til å oppfylle egenandelskravet fra Finansdepartementet, sparer bykassen arbeidsgiveravgift. Beløpet er beregnet til vel kr. 11 mill. Budsjettvirkningen av spart arbeidsgiveravgift realiseres i økonomiplanperioden fordi det er budsjettert med bruk av premiefond. Innskudd av egenkapital i BKP krever samtykke av Finanstilsynet også når innskudd foretas for å oppfylle pålegg fra samme myndighet. Premiefond i BKP. BKP tilførte kommunens premiefond kr 141,8 mill. i fjor. Samlet bruk utgjorde kr 154,4 mill. Netto premiefond i BKP ble følgelig redusert med kr 12,4 mill. i fjor og utgjorde kr 417,6 mill. kr Bykassens andel av premiefondet utgjorde kr 386,3 mill. inklusiv tidligere Bergen Hjemmetjenester KF og Bergen Bolig og Byfornyelse KF. I fjor brukte bykassen kr 150 mill. av premiefondet. Premiefond kan bare benyttes til å dekke pensjonspremie og reduserer derfor de direkte utgiftene i tjenesteområdene i kommunen. Bruk av premiefond reduserer veksten i premieavvik, gir bedre likviditet i bykassen, mindre behov for lån og sunnere finansiering. Bruk av premiefond har mindre betydning for budsjetterte- og regnskapsførte pensjonskostnader. En ulempe et at veksten i pensjonsmidlene reduseres. Dermed svekkes grunnlaget for langsiktige avkastning. I budsjettet for 2014 er det vedtatt å bruke kr 200 mill. av premiefondet. Videre i økonomiplanen er det lagt til grunn en samlet bruk på kr 400 mill. For å kunne realisere dette er bykassen avhengig av betydelig tilførsel til fondet. Dette krever gode finansresultater BKP også i årene som kommer. I tillegg vil det være et viktig bidrag å tilføre BKP ekstraordinær egenkapital kr 79,6 mill. som pensjonskassen overfører til premiefondet. Sammenligning av nøkkeltall blant leverandører av kommunal tjenestepensjon. Nøkkeltall som viser verdiskapning: Verdijustert avkastning i prosent *) Pensjonsleverandør siste 5 år Bergen kommunale pensjonskasse 9,0 % 7,3 % 7,4 % KLP investeringsvalg fellesordning 8,8 % 7,5 % 7,3 % **) KLP sykepleierordning 7,5 % 6,7 % 6,6 % Oslo Pensjonsforsikring AS (Oslo kommune) 8,8 % 8,6 % 7,3 % Trondheim kommunale pensjonskasse 4,8 % 5,1 % 5,4 % Gjennomsnitt blant leverandørene 7,8 % 7,0 % 6,8 % *) Aritmetisk gjennomsnitt er benyttet i sammenligningen. **) Bergen kommune har hatt avtale om investeringsvalg fra om med november 2010, (Se byrådsak 1302/10). Lavere avkastning på pensjonsmidlene i årene før avtalen ble inngått har medført at gjennomsnittavkastningen i fem års perioden er 6,9 %. Forsikringsrelaterte driftskostnader i prosent av gjennomsnittlige kundefond. Pensjonsleverandør siste 5 år Bergen kommunale pensjonskasse 0,2 % 0,2 % 0,2 % KLP Forsikring 0,3 % 0,3 % 0,3 % Oslo Pensjonsforsikring AS 0,3 % 0,3 % 0,3 % Trondheim kommunale pensjonskasse 0,3 % 0,2 % 0,2 % 4

5 Bergen kommunale pensjonskasse har høyest avkastning både i 2013 og i gjennomsnitt de siste fem år. Gjennomsnittsavkastningen de siste fem år har vært høyere enn styrets langsiktige mål på 5,5 % p.a. Styret vurderer det slik at BKP sin risikobærende evne er tilstrekkelig til at midlene kan forvaltes etter vedtatt strategi. En må være forberedt på at det vil komme år med svak avkastning. Bergen kommunale pensjonskasse hadde lavest kostnadsnivå blant pensjonsleverandørene i Nøkkeltall som viser soliditet: Kapitaldekning og solvensmargindekning er ulike måltall som viser pensjonsleverandørenes evne til å bære risiko. Måltallene beregnes ut fra regnskapstall, og metodene som brukes er gitt i forskrifter. Kapitaldekning i prosent av risikovektet balanse. Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 13,4 % 13,7 % 14,5 % KLP Forsikring 10,3 % 10,6 % 11,5 % Oslo Pensjonsforsikring AS 16,8 % 16,2 % 16,6 % Trondheim kommunale pensjonskasse 17,1 % 12,3 % 12,6 % Risikovektet balanse i prosent av totale eiendeler Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 60 % 53 % KLP Forsikring 51 % 50 % Oslo Pensjonsforsikring AS 54 % 58 % Trondheim kommunale pensjonskasse 45 % 39 % Risikovektet balanse i prosent av totale eiendeler gir et av risikoen knyttet til sammensetningen av pensjonsmidlene. Ulike typer investeringer binder i ulik grad ansvarlig kapital. Kapitalbindingen er høy for risikoutsatte investeringer, som for eksempel aksjer, og null for statsobligasjoner. Risikovektet balanse i prosent av totale eiendeler er dermed et mål som viser hvor risikoutsatt de samlede investeringene er for tap som følge av endringer i markedsverdier. Høy prosentandel viser tilsvarende høy kapitalbinding og risiko. I henhold til dette måltallet er BKP sine eiendeler pr mer utsatt for effekten av markedssvingninger enn for de øvrige leverandørene. På den annen side er BKP sin forventete gjennomsnittlige avkastning høyere. Lavere aksjeandel og andre aktiva med høy risiko, ville redusert forventet avkastning, men også risikovektet balanse. Dermed hadde BKP sin kapitaldekning økt. Tallene for KLP Forsikring er ikke fullstendig sammenlignbare med BKP. Dette skyldes som nevnt at kommunen har inngått avtale med flerårig avkastningsgaranti for pensjonsmidlene i KLPs fellesordning (investeringsvalg). Avtalen innebærer noe høyere aksjeandel enn den øvrige forvaltningen i fellesordningen. Tallene for Trondheim kommunale pensjonskasse i 2013 påvirkes av at den fikk tilført kr 286,5 mill. i ny egenkapital på slutten av fjoråret. Overføringen kom så sent at den ikke fikk nevneverdig betydning for finansavkastningen men øker kapitaldekning og solvensmargin pr Solvensmargindekning i prosent av minstekravet Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 292 % 262 % 265 % KLP Forsikring 229 % 233 % 244 % Oslo Pensjonsforsikring AS 292 % 281 % 279 % Trondheim kommunale pensjonskasse 279 % 218 % 233 % 5

6 Solvensmargindekningen i BKP er høyest av de som inngår i sammenligningsgrunnlaget til tross for at kapitaldekningen er lavere enn i Oslo Pensjonsforsikring AS. Dette skyldes at BKP har satt av betydelige midler til tilleggsavsetninger og i risikoutjevningsfond. Halvdelen av disse midlene inngår i telleren i beregningsgrunnlaget for solvensmargindekning men ikke ved beregning av kapitaldekning. Utfyllende nøkkeltall for bufferkapital: Tilleggsavsetninger i prosent av eiendeler i kundeporteføljen Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 4,8 % 3,5 % KLP Forsikring 3,9 % 4,4 % Oslo Pensjonsforsikring AS 2,9 % 2,6 % Trondheim kommunale pensjonskasse 4,5 % 4,9 % Kursreserver i prosent av eiendeler i kundeporteføljen Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 4,0 % 0 KLP Forsikring 3,3 % 3,3 % Oslo Pensjonsforsikring AS 9,4 % 5,5 % Trondheim kommunale pensjonskasse 1,8 % 0,6 % Tilleggsavsetninger er tilbakeholdte overskudd som kan benyttes til å dekke manglende garantert avkastning (ca. 2,9 % p.a.) på pensjonsmidlene. Midlene kan ikke brukes til å dekke negativ avkastning. Kursreserver er differansen mellom virkelig verdi av eiendelene og bokført verdi. Tallene viser at BKP har hatt god utvikling i 2013 og fremstår solid. Detaljoversikt over BKPs verdijusterte tidsvektede avkastning de fire siste år. Avkastning i prosent p.a Norske aksjer 21,7 % 13,6 % -21,2 % 14,6 % Utenlandske aksjer 29,2 % 8,6 % -11,7 % 13,7 % Omløpsobligasjoner 4,9 % 6,9 % 4,9 % 5,4 % Anleggsobligasjoner 4,8 % 5,2 % 5,0 % 4,8 % Hedgefond 10,7 % 4,2 % -2,8 % 9,5 % Eiendom 6,2 % 6,3 % 12,0 % 9,3 % Pensjonskassens fordeling av aktiva de siste fire år. Aktivafordeling pr Pengemarked 3 % 2,5 % 2,0 % 2,6 % Utlån og fordringer 1 % 0,6 % 0,7 % 0,7 % Omløpsobligasjoner 42 % 36,9 % 41,1 % 39,0 % Anleggsobligasjoner 24 % 29,5 % 27,9 % 25,8 % Eiendom 7 % 7,9 % 8,4 % 8,6 % Aksjer 20 % 16,9 % 17,0 % 20,8 % Hedgefond 3 % 3,0 % 2,9 % 2,5 % Tabellene viser at pensjonskassen har hatt % av sine aktiva i aksjer. Aksjeavkastning varierer mye fra år til år, men har gitt meravkastning over tid. Avkastningen i BKP har for eksempel vært betydelig 6

7 høyere enn i Trondheim kommunale pensjonskasse som har hatt lav aksjeandel på grunn av lavere bufferkapital i prosent av forsikringsforpliktelsene. Pensjonskassens resultat de siste tre år (mill. kr) Resultatanalyse BKP Avkastningsresultat 181,0 412,7-186,5 Risikoresultat 159,2 37,0 64,7 Administrasjonsresultat 6,8 7,1 5,3 Rentegarantipremie 12,0 8,3 15,0 Sum resultatelementer 359,0 465,1-101,5 Tabellene viser virkningene av svingningene i finansmarkedet. Selv om aktiva er fordelt noenlunde likt over tid, varierer avkastningen mye fra år til år. Egenkapital i BKP pr Det ble opptjent kr 90,4 mill. i egenkapital i fjor, og bykassen tilførte dessuten kr 42,1 mill. i kjernekapital i samsvar med vedtatt investeringsbudsjett. I vedtatt budsjett for bykassen i 2014 økes egenkapitalinnskuddet til kr 44,1 mill. Beløpet er kr 2 mill. høyere enn i I tillegg økes rentegarantipremien med kr. 2,5 mill. Økning i antall aktive medlemmer gjennom 2013 Både for ansatte med lovfestede og tariffestede pensjonsordninger har det vært et vilkår at stillingsstørrelsen innebær gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på minst 14 timer for å gi rett til medlemskap i pensjonsordning. Kravet om arbeidstid tilsvarte ca. 37 % av full stilling. Med dom av opphevet Arbeidsretten dette vilkåret for de tariffestede ordningene. BKP sin aktuar har meldt om at det i bykassen var innmeldt om lag personer med stillingsprosent under 37 % pr Etter overgang til nytt lønnssystem har det i fjor blitt ryddet opp i medlemsregisteret. Fratrådte er ikke lenger registrert som aktive medlemmer og ansatte som ikke var meldt inn i pensjonskassen, er meldt inn i ettertid. I tillegg er nyansatte meldt inn. Samlet sett utgjør dette en netto økning på vel 500 ansatte. Bykassens likviditetsmessige utfordring knyttet til pensjon. Over tid har det blitt et betydelig avvik mellom kommunens regnskapsførte pensjonskostnader og betalte pensjonspremier. Differansen kalles premieavvik. I fjor ble det samlede premieavviket for første gang redusert. På grunn av stort lønnsoverheng pr ble fjorårets kronelønnsvekst lav. Dermed ble også reguleringspremiene lave. Dette gjenspeiles ved at BKP sine premieinntekter falt fra kr 828,3 mill. i 2012 til kr 706,5 mill. i Også for 2013 skjerpet departementet beregningsforutsetningene ved beregning av pensjonskostnader. Lavere premier og høyere kostnader reduserte fjorårets premieavvik. For alle pensjonsordninger samlet utgjorde avviket kr 95,5 mill. inklusiv arbeidsgiveravgift. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjorde kr 222,1 mill. slik at det akkumulerte premieavviket ble redusert med kr 126,6 mill. Andel av fjorårets premieavvik fra BKP utgjorde kr 20,7 mill., andelen av amortiseringen utgjorde kr 191,5 mill. slik at netto reduksjon for ansatte med medlemskap i BKP ble kr 170,8 mill. inklusiv arbeidsgiveravgift. 7

8 Premieavviket utsetter belastning i driftsregnskapet til senere år. Til gjengjeld svekkes likviditeten betydelig slik at kommuner må finansiere deler av premieavviket med lånemidler. Disse er avsatt til finansiering av investeringer. Noen kommuner, inklusiv Bergen kommune, tar også opp likviditetslån. Departementet har imidlertid tillatt kommunene midlertidig benytter slike lånemidler til finansiering av premieavvik. Dette er en økonomisk risiko for kommunen og er blant annet nærmere omtalt i byrådssak 114/14: Rapport om finansforvaltningen i Saken skal senere behandles i bystyret. Utvikling i rammeverket - pensjonskostnader I forbindelse med kommuneproposisjonen vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet offentliggjøre forutsetninger for beregning av kommunens pensjonskostnader for Det samme gjelder amortiseringstid for premieavvik som oppstår fra og med Pensjonskostnader og amortisering av tidligere års premieavvik inngår i kommuners driftsbudsjett- og driftsregnskap. Til nå har forholdstallet mellom rente- og forventet lønnsvekst blitt redusert år for år slik at pensjonskostnadene stadig har vokst. For 2014 vedtok departementet dessuten at forutsatt avkastning av pensjonsmidlene skal reduseres. I tillegg har departementet sendt ut på høring forslag til reduksjon i amortiseringstiden for premieavvik som oppstår etter Fra blir amortiseringstiden enten fem eller sju år. Nå er amortiseringstiden ti år. Vedtatt økonomiplan er basert på sju års amortiseringstid. Levealdersjustering og endret regulering av alderspensjoner ble vedtatt i 2010, men er ennå ikke gjennomført ved beregning av pensjonskostnader. Det samme gjelder pensjonskostnadsvirkningen av endringer i samordning av alderspensjon for de som er født etter samt pensjonskostnadsvirkningen av økt levetid. Det skal på et senere tidspunkt også finne sted en vurdering av den fremtidige utforming av ytelsene til etterlatte ektefeller og barn - både i folketrygden og i offentlig tjenestepensjon. Utvikling i rammeverket - pensjonspremie Det pågår forutsatt omfattende endringer i offentlig tjenestepensjon i samsvar med prinsipper i pensjonsreformen. Endringsprosessene drives av Arbeidsdepartementet i kontakt med tariffpartene Nye regler om uføreytelser i offentlig tjenestepensjon er nylig fastsatt. Ny uføretrygd i folketrygden ble vedtatt av Stortinget i desember 2011 og trer i kraft 1. januar Reglene innebærer at folketrygden i framtiden vil finansiere høyere andel av de samlede ytelsene. Dette vil over tid redusere kommunens pensjonsforpliktelser noe. Det er ennå ikke utarbeidet et fullstendig pensjonsregelverk for ytelser til personer ført etter For årskullene er det gitt garanti om at disse beholder ordningen med 66 % pensjons av sluttlønn gitt 30 års opptjeningstid. Nettbaserte medlemstjenester BKP har nå fått nettbaserte tjenester for medlemmene. 8