Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar årsrapport fra Bergen Kommunale Pensjonskasse for 2012 til orientering.

Transkript

1 Byrådssak 143/13 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2012, bruk av premiefond og oppfølging av bystyresak : Bergen kommunale pensjonskasse - honorarer, selskapsform og vedtekter. GOMI ESARK Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale med et livsforsikringsselskap om levering av kollektiv tjenestepensjon. Selv om det er få tilbydere og svak konkurranse i markedet, er det nyttig å sammenligne BKPs resultater over tid med andre tilbydere av kommunal tjenestepensjon. Det redegjøres dessuten for endringer i rammevilkår, bruk av premiefond og tilbakemelding til bystyret i forhold til vedtak i bystyresak , «Bergen kommunale pensjonskasse - honorarer, selskapsform og vedtekter» som bystyret behandlet i møte I arbeidsavtalene har kommunene gitt et pensjonsløfte. Løftet finansieres ved pensjonspremie og finansavkastning. Kommunene må betale arbeidsgiveravgift av pensjonspremie mens finansavkastning og egenkapitalinnskudd er fritatt for arbeidsgiveravgift. Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Vedtektene i pensjonskassen fastsetter at det er bystyret selv som velger pensjonskassens revisor og kommunens styrerepresentanter. I følge byrådets fullmakter av sak , punkt 2.5, innstiller ikke byrådet i saker som gjelder utvikling og drift av bystyrets organer. Imidlertid har kommunen et betydelig premiefond i pensjonskassen. Disponering av premiefond er en budsjettsak innenfor byrådets rammeområde. Dessuten skal bystyret ikke vedta pensjonskassens regnskap, men bare ta dette til orientering. På denne bakgrunn er det naturlig at byrådet avgir innstilling i denne saken. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge 7-1 i BKPs vedtekter skal bystyret orienteres om pensjonskassens årsregnskap og årsberetning. Bystyret har dessuten enekompetanse til å foreta budsjettendringer på tjenesteområde 21. Området omfatter også bruk av premiefond og egenkapitaltilskudd. Bystyret har dessuten i møte bedt om en redegjørelse knyttet til sak «Bergen kommunale pensjonskasse - honorarer, selskapsform og vedtekter». Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar årsrapport fra Bergen Kommunale Pensjonskasse for 2012 til orientering. 2. Bystyret vedtar at inntil kr 150 mill. av premiefond pr benyttes til finansiering av premie i Beløpet utgjør en økning på kr 50 mill. i forhold til vedtatt budsjett. Beløpet innarbeides i tertialrapport 1. Det legges opp til å videreføre kr 150 mill. i bruk av premiefond i økonomiplanperioden. 3. Dersom den vedtatte levealdersjustering av pensjoner innebærer at nåverdien av reduksjonen i framtidige pensjoner skal overføres til premiefond, gir bystyret byrådet fullmakt til å disponere beløpet til dekning av økte pensjonsforpliktelser som følge av økt forventet levetid. Fullmakten gjelder både premiefond i BKP og i KLPs pensjonsordninger. 1

2 4. Foreløpig redegjørelse om selskapsform og vedtekter for Bergen Kommunale Pensjonskasse tas til orientering. Det vises til bystyrets vedtak i sak Bykassens fremtidige økonomiske konsekvenser som følge av finansiering av BKP sin egenandel av økte forsikringsforpliktelser i henhold til ny levealderstariff, innarbeides ved rulleringen av Budsjett 2014/Økonomiplan Dato: 28. mai 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Monica Mæland byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for Brev fra Bergen kommunale pensjonskasse vedr. Lønnsdata og oppreservering for langt liv Likelydende brev fra Finanstilsynet til alle livsforsikringsselskaper og pensjonskasser datert og vedr. Nytt dødelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring. 2

3 Saksutredning: Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å spare til pensjon for de ansatte. I offentlige ordninger bidrar den ansatte selv med to prosent av lønnen. I tillegg må arbeidsgiver betale for eventuelle risikoytelser. Alle tjenestepensjonsordninger må omfatte betalingsfritak ved uførhet. For offentlig tjenestepensjon må risikoytelsene i tillegg omfatte uførepensjon og etterlattepensjon. Arbeidsgiver må også dekke en del ikke-forsikringsbare ytelser (AFP, tidligpensjon, bruttogaranti og årlig lønns- og regulering av grunnbeløpet i folketrygden av opptjente og oppsatte rettigheter) som må betales løpende når faktisk kostnad for året er fastslått. I saksutredningen redegjøres det for endringer i markedssituasjon og pensjonsvirkningen av økt levealder i befolkningen. Deretter sammenlignes økonomiske nøkkeltall for BKP med tilsvarende nøkkeltall for andre leverandører av kommunal tjenestepensjon. Det redegjøres for foreslått bruk av kommunens premiefond, utvikling i premieavvik og behov for økt egenkapital i BKP. Til slutt gis det foreløpig tilbakemelding slik bystyret knyttet til vedtak i sak «Bergen kommunale pensjonskasse - honorarer, selskapsform og vedtekter» som bystyret behandlet i møte Færre markedsaktører og svak konkurranse i markedet for kommunal tjenestepensjon. Det har vært betydelige endringer i markedet for kommunal tjenestepensjon. Storebrand Livsforsikring har vedtatt å gå ut av markedet for forsikringsbaserte tjenestepensjoner i offentlig sektor. Avviklingen skal skje over 2-3 år. DnB Livsforsikring ASA stanset ved inngangen til 2012 salget av ytelsesbaserte pensjonsordninger til privat sektor, men gir fortsatt selektivt tilbud til noen kommunekunder. Atten kommuner eller fylkeskommuner hadde anbud på tjenestepensjonsforsikring i fjor. KLP Forsikring vant 17 av de 18 anbudene. DnB Livsforsikring ASA vant det siste anbudet og ble leverandør til Hordaland fylkeskommune. Ny levealderstariff i norsk livs- og pensjonsforsikring. Økt levealder i befolkningen fører til at flere pensjoner skal utbetales over flere år. Finanstilsynet offentliggjorde hovedtrekkene i minstekrav til levealderstariff med virkning fra 1. januar De nye forutsetningene er i tråd med observert dødelighet i forsikringsbestandene til og med 2009, samt forventet økning i levealder fremover etter Statistisk Sentralbyrå sin prognose. Endringene er store sammenlignet med gjeldende tariff og innebærer at det oppstår forsikringsteknisk underdekning på nytt. Med et økende antall yrkesaktive i høyere aldersgrupper, får kommunen også økt tilgang av nye uførepensjonister. God avkastning i fjor har gjort det mulig å starte tilpasningen til det nye regelverket allerede nå. BKP satte av kr 449,7 mill. til delvis dekning av de økte forsikringsforpliktelsene. Premiereserve (opptjente pensjonsrettigheter) Pliktig pensjonsavsetning i 2012 henhold til de gamle reglene Premiereserve (opptjente pensjonsrettigheter) mill. kr 678 mill. kr mill. kr Det er anslått at ny levealderstariff vil innebære en økning i krav til forsikringstekniske avsetninger på ca. 11 % (910 mill. kr) av premiereserven pr Av dette kan 4 % poeng (kr 331 mill.), dekkes ved å foreta beregning av tariffestet levealdersjustering av pensjoner. Levealdersjustering innebærer reduksjon av framtidige pensjonsutbetalinger og reduserer allerede opptjente pensjonsrettigheter for personer født etter Nettobehovet for opptrapping er følgelig lavere for offentlig sektor enn for privat sektor. (Det må avklares juridisk om denne nedsettelsen må gjennomføres ved at beløpet først tilføres kommunens premiefond og deretter anvendes til dekning av behovet for økte reserver eller om den kan 3

4 gjennomføres ved motregning mot konsekvensene av nye levealdersforutsetninger. Regelverket er ikke klart.) Gjenstående behov utgjør dermed ca. 7 % av de opptjente pensjonsrettighetene pr , og beløpet er anslått til 579,4 mill. kr. Behov for økte reserver etter at det er tatt hensyn til levealdersjustering: Derav dekket ved disposisjon av rente- og risikoresultatet i 2012: Udekket behov for forsikringstekniske reserver: 579,4 mill. kr 449,7 mill. kr 129,7 mill. kr Finanstilsynet har gitt en fem års tidsramme for å øke pensjonsmidlene slik at disse tilsvarer de opptjente pensjonsrettighetene. I Finanstilsynets brev av sies det videre at minimum 20 % av økningen av reservene bør dekkes av pensjonsinnretningene. Økningen kan foretas over fem år fra Med utgangspunkt i tallene for BKP innebærer dette et beløp på 115,9 mill. kr og må dekkes ved overføring fra bykassen. Byrådet vil derfor foreslå å øke egenkapitalinnskuddet til BKP med kr 23,2 mill. kr fra og med neste år og videreføre beløpet hvert år i økonomiplanperioden. (1/5 av kr 115,9 mill.) Beløpet øker ikke egenkapitalen i BKP fordi Finanstilsynet forutsetter at BKP benytter midlene til å dekke forsikringstekniske forpliktelser som ellers måtte dekkes av pensjonspremie eller ved å disponere et overskudd i regnskapet til dette formålet. For bykassen er finansiering ved egenkapitalinnskudd fordelaktig. I motsetning til pensjonspremie er overføring av egenkapital til pensjonskassen fritatt for arbeidsgiveravgift, men egenkapitalinnskudd kan ikke lånefinansieres. Når det samlede egenkapitalbeløpet på 115,9 mill. kr er overført, gjenstår det bare 13,8 mill. kr av det udekkede behovet for økte reserver. Dette betyr at betydelige deler av et eventuelt overskudd i BKP fra og med år 2013 kan tilføres kommunens premiefond. Premiefond i BKP. Kommunens premiefond ble tilført nær 3 % rente p.a. i fjor. Dette tilsvarte 15,5 mill. kr. Premiefondet ble ikke tilført andre midler. Hele avkastning- og risikoresultatet (449,7 mill. kr.), ble i stedet brukt til å dekke økte pensjonsforpliktelser som følge av økt forventet levetid. Det vesentligste av behovet for pensjonsmidler er nå dekket. Forutsatt normal avkastning fremover er grunnlaget dermed lagt for tilførsler til premiefondet fra og med år Premiefond kan bare benyttes til å dekke pensjonspremie og reduserer derfor de direkte utgiftene på tjenesteområdene i kommunen. Bruk av premiefond reduserer veksten i premieavvik, gir bedre likviditet i bykassen, mindre behov for lån og sunnere finansiering. Bruk av premiefond har mindre betydning for budsjetterte- og regnskapsførte pensjonskostnader. En ulempe et at veksten i pensjonsmidlene reduseres. Dermed svekkes grunnlaget for langsiktige avkastning. Ut fra historiske avkastningstall og dagens regelverk er bærekraftig bruk av premiefond likevel lønnsomt for kommunen. Bruk av premiefond til dekning av pensjonspremie reduserer arbeidsgiveravgift når premiefondet brukes, og fører til økte renteinntekter i bykassen. Over tid er besparelsen litt høyere enn rentetapet som oppstår fordi veksten i pensjonsmidlene reduseres. Redusert amortisering av premieavvik forbedrer kommunens driftsresultat. Det foreslås å øke bykassens bruk av premiefond til kr 150 mill. i 2013 og videreføre beløpet i resten av økonomiplanperioden. Administrasjoner med pensjonsordning i BKP brukte 102,9 mill. kr av premiefondet i fjor. Av dette utgjorde bykassens andel kr 100 mill. Samlet premiefond i BKP den utgjorde kr 430 mill. Bykassens andel var kr. 388 mill. 4

5 Sammenligning av nøkkeltall blant leverandører av kommunal tjenestepensjon. Verdijustert avkastning i prosent for 2012 og gjennomsnittsavkastning de siste 5 og 10 år **) Pensjonsleverandør 2012 siste 5 år siste 10 år Bergen kommunale pensjonskasse 7,3 % 4,5 % 6,2 % DnB Livsforsikring AS (tidligere Vital Forsikring) 5,7 % 4,1 % 6,3 % Storebrand Livsforsikring ASA KLP Forsikring kollektiv portefølje *) 6,7 % 4,4 % 5,9 % Oslo Pensjonsforsikring AS (Oslo kommune) 8,6 % 4,3 % 6,5 % Trondheim kommunale pensjonskasse (8 år gj.sn.) 5,1 % 2,7 % 4,2 % Gjennomsnitt blant leverandørene 6,9 % 4,0 % 5,7 % *) For Bergen kommunes pensjonsmidler i felles kommunal pensjonsordning ble avkastningen 7,5 % p.a. i fjor. Bergen kommune er inne i en fem års avtale der midlene omfattes av reglene om investeringsvalg jf. byrådsvedtak den i sak **) Aritmetisk gjennomsnitt er benyttet i sammenligningen. Forsikringsrelaterte driftskostnader i prosent av gjennomsnittlige kundefond. Pensjonsleverandør 2012 siste 5 år Bergen kommunale pensjonskasse 0,2 % 0,2 % DNB Livsforsikring AS 0,7 % 0,8 % Storebrand Livsforsikring AS - - KLP Forsikring 0,3 % 0,3 % Oslo Pensjonsforsikring AS 0,3 % 0,3 % Trondheim kommunale pensjonskasse 0,2 % 0,2 % Kapitaldekning i prosent av risikovektet balanse. Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 13,7 % 14,5 % DNB Livsforsikring AS 16,7 % 15,3 % Storebrand Livsforsikring AS - - KLP Forsikring 10,6 % 11,5 % Oslo Pensjonsforsikring AS 16,2 % 16,6 % Trondheim kommunale pensjonskasse 12,3 % 12,6 % Solvensmargindekning i prosent av minstekravet. Pensjonsleverandør Bergen kommunale pensjonskasse 262 % 265 % DNB Livsforsikring AS 195 % 192 % Storebrand Livsforsikring AS - - KLP Forsikring 233 % 244 % Oslo Pensjonsforsikring AS 281 % 279 % Trondheim kommunale pensjonskasse 218 % 233 % Kommentarer. Kapitaldekning og solvensmargindekning er ulike måltall som viser pensjonsleverandørenes evne til å bære risiko. Måltallene beregnes ut fra regnskapstall, og metodene som brukes er gitt i forskrifter. Tabellene viser at kapitaldekningen i BKP er omtrent som gjennomsnittet av øvrige pensjonsleverandører. Solvensmargindekningen er den nest høyeste av de som inngår i sammenligningsgrunnlaget. Dette 5

6 skyldes at BKP har satt av betydelige midler til tilleggsavsetninger. Tilleggsavsetninger inngår i grunnlaget for beregning av solvensmargindekning men ikke ved beregning av kapitaldekning. BKP sine driftskostnader er lave i forhold til størrelsen på kundefondene. Styret vurderer det slik at BKP sin risikobærende evne er tilstrekkelig til at midlene kan forvaltes etter vedtatt strategi. Et av de vedtatte mål er langsiktig avkastning på 5,5 % p.a. Detaljoversikt over BKPs verdijusterte tidsvektede avkastning de tre siste år. Avkastning i prosent p.a Norske aksjer 13,6 % -21,2 % 14,6 % Utenlandske aksjer 8,6 % -11,7 % 13,7 % Omløpsobligasjoner 6,9 % 4,9 % 5,4 % Anleggsobligasjoner 5,2 % 5,0 % 4,8 % Hedgefonds 4,2 % -2,8 % 9,5 % Eiendom 6,3 % 12,0 % 9,3 % Pensjonskassens fordeling av aktiva de siste tre år. Aktivafordeling pr Pengemarked 2,5 % 2,0 % 2,6 % Utlån og fordringer 0,6 % 0,7 % 0,7 % Omløpsobligasjoner 36,9 % 41,1 % 39,0 % Anleggsobligasjoner 29,5 % 27,9 % 25,8 % Eiendom 7,9 % 8,4 % 8,6 % Aksjer 16,9 % 17,0 % 20,8 % Hedgefonds 3,0 % 2,9 % 2,5 % Tabellene viser at pensjonskassen har hatt % av sine aktiva i aksjer. Aksjeavkastning varierer mye fra år til år, men har gitt meravkastning over tid. Avkastningen i BKP har for eksempel vært betydelig høyere enn i Trondheim kommunale pensjonskasse som har hatt lav aksjeandel. Pensjonskassens resultat de siste to år (mill. kr) Resultatanalyse BKP Avkastningsresultat 412,7-186,5 Risikoresultat 37,0 64,7 Administrasjonsresultat 7,1 5,3 Rentegarantipremie 8,3 15,0 Sum resultatelementer 465,1-101,5 Tabellene viser virkningene av svingningene i finansmarkedet. Selv om aktiva er fordelt noenlunde likt over tid, varierer avkastningen mye fra år til år. De siste 10 år har den geometriske avkastningen vært 6,1 % p.a., men standardavviket til avkastningen har vært over 5 %. På den annen side er det naturlig at deler av porteføljen investeres i aktiva som over tid gir god beskyttelse med endringer i inflasjon, men slike tilpasninger kan bare delvis motvirke effektene av den høye reallønnsveksten. Egenkapital i BKP pr Det ble opptjent 63,8 mill. kr i egenkapital i fjor, og bykassen tilførte dessuten 40,1 mill. kr i kjernekapital i samsvar med vedtatt investeringsbudsjett. Veksten i forvaltningskapital var imidlertid enda høyere slik at kapitaldekningen ble redusert fra 14,5 % ved inngangen til 2012 til 13,7 % ved årets slutt. 6

7 Byrådet er opptatt av at kapitaldekningen ikke bør reduseres ytterligere da dette svekker evnen til å bære risiko. I vedtatt budsjett for 2013 økes egenkapitalinnskuddet til kr 42,12 mill. Beløpet er kr 2 mill. høyere enn i I tillegg økes rentegarantipremien med 3,7 mill. kr. Mangler i medlemsdata. Mangler ved lønnssystemet i kommunen har også i fjor skapt usikkerhet knyttet til fjorårets regnskap og forsikringsteknisk oppgjør. I aktuarerklæringen til BKP sitt regnskap står det: «Data om løpende pensjoner har vært ajourført på ordinær måte gjennom 2012, men pensjonskassen har ikke mottatt meldinger fra Bergen kommune og innmeldinger, utmeldinger og endringer/reguleringer gjennom De manglende ajourholdsmeldinger fra kommunen har medført at det må gjøres estimater og vurderinger ut fra gjennomsnittsbetraktninger og kjennskap til faktisk lønnsvekst i kommunal sektor i Estimatene er lagt til den sikre side.» Ved utgangen av april 2013 var data for kommunalt ansatte med medlemskap i BKP oppdatert pr Likviditetsmessig utfordring knyttet til pensjon. Over tid har det blitt et betydelig avvik mellom kommunens regnskapsførte pensjonskostnader og betalte pensjonspremier. Hvert eneste år har betalte pensjonspremier vært høyere enn regnskapsførte kostnader. I fjor utgjorde differansen kr 364 mill. inklusiv arbeidsgiveravgift, se note 9 til bykassens regnskap. Til tross for at forskjellen mellom pensjonskostnader og pensjonspremier nå reduseres med 1/10 hvert år fra og med året etter forskjellen oppstår, har beløpet vokst år for år. Ved årsskiftet var premieavviket hele mill. kr for bykassen alene. Bruk av premiefond vil på kort sikt redusere veksten i premieavviket og på lengre sikt bidra til reduksjon i det akkumulerte premieavviket. Premieavviket utsetter belastningen i driftsregnskapet. Til gjengjeld er likviditeten betydelig svekket i mange kommuner. Dette skyldes at kommuner må finansiere deler av premieavviket med lånemidler som er avsatt til finansiering av investeringer. Departementet har imidlertid tillatt kommunene midlertidig benytter slike lånemidler til finansiering av premieavvik. Ved årsskiftet var lånebeløp for vedtatte, men ikke- ferdigstilte investeringer i bykasseområdet mill. kr høyere enn differansen mellom vedtatte og gjennomførte låneopptak til slike formål. (Se bykassens årsmelding side 140.) Dette er en økonomisk risiko for kommunen. Bergen kommunale pensjonskasse - honorarer, selskapsform og vedtekter. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. «Bystyret tar saksforelegget fra byrådet til orientering. 2. Bystyret vil vurdere å be om ny sak knyttet til selskapsform og vedtekter for Bergen Kommunale Pensjonskasse når nytt rammeverk mht. til kapitalkrav, rapportering og kostnader for pensjonskasser og livsforsikringsselskaper er på plass. 3. Bystyret ber Byrådet avklare med Finansdepartementet/Finanstilsynet de kommunale pensjonskassers stilling relatert til EØS-rettens anskaffelsesregler og lov om offentlige anskaffelse. Dersom dette er et problem omfatter det alle de kommunale pensjonskassene i landet og i prinsippet også Statens pensjonskasse. Bystyret ber om å bli forelagt ny sak hvis dagens ordning gjennom denne avklaringen viser seg ikke å være tilfredsstillende etter EØS-regelverket.» Utviklingen i rammeverket etter at bystyret behandlet saken a) Som nevnt har Finanstilsynet offentliggjort hovedtrekkene i minstekrav til ny levealderstariff. Endringen innebærer betydelig økning i kravet for forsikringstekniske avsetninger. Byrådet vil vurdere å legge fram egen sak knyttet til finansiering av økning i pensjonsforpliktelser som kommunen har gjennom KLP Forsikring. 7

8 b) Det etableres nye pensjonskasser både i kommuner og i helseforetak. Den største er pensjonskasse for Helse Sør-Øst. Pensjonskassen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og skal være operativ fra c) Konkurransen i markedet for kommunal tjenestepensjon er ytterligere svekket. d) Kommunale pensjonskassers stilling i forhold til EØS- rettens anskaffelsesregler og lov om offentlige anskaffelser er ennå ikke avklart. e) Fortsatt lave renter og høy reallønnsvekst medfører kraftig vekst i pensjonskostnadene og økt risiko for egenkapitalen i pensjonskassen. Det er tidligere i saken gjort rede for svingningene i kapitalavkastning. f) Finanstilsynet har med brev av også i år foreslått å redusere grunnlagsrenten for ny pensjonsopptjening fra 2,5 % i dag til 2,0 % fra Dersom dette blir gjennomført, vil de ordinære pensjonspremiene øke neste år. Utfallet av neste års lønns- og trygdeoppgjør vil bli bestemmende for størrelsen på reguleringspremiene. Kommunal- og regionaldepartementet sender hvert år ut rundskriv med forutsetninger for beregning av kommunens pensjonskostnader. Pensjonskostnader inngår i kommuners driftsbudsjett- og driftsregnskap. Forholdstallet mellom rente- og forventet lønnsvekst reduseres år for år slik at pensjonskostnadene vokser. Departementet avgjorde i september 2012 at den regnskapsmessige virkningen av pensjonsreformen ikke skal innarbeides ved beregning av pensjonskostnader for pensjonsforpliktelser i Byrådet legger imidlertid til grunn at den nye levealderstariffen nødvendiggjør en slik beregning fra og med g) Det pågår omfattende endringer i offentlig tjenestepensjon i samsvar med prinsipper i pensjonsreformen. Endringsprosessene drives av Arbeidsdepartementet i kontakt med tariffpartene. Levealdersjustering og endret regulering ble vedtatt i 2010, mens endringer i samordning av alderspensjon for de som er født i 1954 og senere og nye regler om uførepensjon fortsatt ikke er fastsatt. Det samme gjelder eventuelle endringer for etterlattepensjoner. Ny uføretrygd i folketrygden ble vedtatt av Stortinget i desember 2011 og trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt må nye uføreytelser i offentlig tjenestepensjon tre i kraft. Arbeidsdepartementet arbeider nå med utredninger om nye regler for samordning av alderspensjon for de som er født i 1954 og senere, eventuell individuell garanti for de som er født etter 1958 og nye uføreytelser i offentlig tjenestepensjon, og har i den forbindelse en prosess som involverer arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor. Det skal på et senere tidspunkt også finne sted en vurdering av den fremtidige utforming av ytelsene til etterlatte ektefeller og barn - både i folketrygden og i offentlig tjenestepensjon. Fremtidige endringer i regelverket for folketrygd og tjenestepensjonsordninger vil kreve høy kompetanse i BKP og omlegginger i forsikringssystemene. Pensjonsreformen har allerede nå medført et mer komplisert regelverk for folketrygd og tjenestepensjon. h) Implementeringen av det nye soliditetsregelverket for forsikring, Solvens II, er ytterligere utsatt, i første omgang til 1. januar Det hersker imidlertid fortsatt usikkerhet, både i Norge og internasjonalt, om endelig dato for ikrafttredelse. Det nye kapitalkravet som beregnes med utgangspunkt i både forsikringsrisiko og markedsrisiko i tillegg til motpartsrisiko og operasjonell risiko, blir felles for hele EU/EØS-området. Både investeringsrisikoen og forsikringsforpliktelsene skal målet dynamisk. De nye krav som fremkommer ved denne metoden, blir strengere enn dagens kapitaldekningsregime, men reglene kan bli mindre strenge for kommunale pensjonskasser enn for livsforsikringsselskaper. Finanstilsynet arbeider med å få på 8

9 plass et hensiktsmessig og godt tilpasset Solvens II regelverk i Norge for kapitaldekning, helhetlig risiko- og virksomhetsstyring samt rapportering og tilsyn. Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser rapporterer allerede kvartalsvis til Finanstilsynet i samsvar med regler for risikobasert tilsyn. Reglene inneholder stresstester som viser virkninger på kapitaldekning og solvenskapital av eventuelle verdifall i finansmarkedene. Vi har fått opplyst at BKP interne regelverk er godt tilpasset dette regelverket. Det er viktig at de nødvendige tilpasningene av regelverket med nasjonale tolkninger, skjer innenfor tidsrammer som gjør det mulig for bransjen å kunne ferdigstille det omfattende interne arbeidet i de enkelte selskap i god tid innen de trer endelig i kraft. Det er også lagt forslag til nytt regelverk for tjenestepensjon i privat sektor og endringer i regler for fripoliser. Konklusjon: Rammeverket er forutsatt ikke på plass. Det er om mulig større usikkerhet nå enn da bystyret ble orientert i oktober Nettbaserte medlemstjenester BKP har fortsatt under arbeid portalløsning for nettbaserte tjenester. Løsningen vil bli tilgjengelig når medlemsdata er oppdatert. 9