Notat Til: Formannskapet

Transkript

1 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Kommunestyret Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/1200 Arkivnr : 570 PENSJONSORDNING UTVIKLING I PENSJONSKOSTNADER Innledning Det vises til verbalvedtak nr. 5 Utredning av pensjonsforpliktelser (Kommunestyrets behandling av Handlingsprogrammet ): Rådmannen bes beregne hvilke konsekvenser de kommende pensjonsforpliktelser har for Kommunens økonomiske handlefrihet på lengre sikt. En slik beregning bør foreligge før handlingsplanen 2014 kommer til behandling. Kommunens pensjonsrådgiver Willis har utarbeidet dette notatet om en estimert utvikling av Frogn kommunes pensjonskostnader for perioden Offentlige pensjonsordninger mer kostbare De senere år har kommuner måttet bruke stadige større andel av kommunebudsjettet til pensjonsordningene sine. Denne utviklingen kan se ut til å fortsette med bakgrunn i flere faktorer: 1. Økende levealder i Norge Gjennomsnittlig levealder i Norge har økt relativt kraftig, noe som gir samlede høyere utbetalinger til pensjon. Forsikringsselskapene utarbeider nå nye tariffer som vil gi økte kostnader. Økningen i premier som følge av dette vil være i størrelsesorden % fra dagens nivå. Regulering av løpende pensjoner og den nylig innførte levealdersjusteringen vil motvirke dette, men vil ikke få effekt før 1954-årgangen går av med pensjon. 2. Demografiske faktorer Aldersprofilen på ansatte i offentlig sektor peker stadig oppover. Snittalderen vil fortsette å øke i årene fremover og mange ansatte vil ha stadig lenger tjenestetid og krav på høyere pensjon. Den årlige reguleringspremien vil bli høyere jo eldre de ansatte er.

2 3. Flere arbeidstakere omfattet av pensjonsordningen I henhold til dom i arbeidsretten juni 2013, skal nå alle arbeidstakere meldes inn i pensjonsordningen uavhengig av stillingsprosent. Tidligere krav til arbeidstid på minst 14 t/uke er bortfalt med virkning fra Dette medfører både økte kostnader og økt administrasjon. 4. Oppsatte rettigheter Når en ansatt slutter hos sin arbeidsgiver, får vedkommende en såkalt oppsatt pensjonsrettighet. I henhold til tariffavtalen skal denne rettigheten reguleres årlig. Kommunen vil således ha store reguleringskostnader for tidligere ansatte. 5. Beregningsrente grunnlagsrente I beregningen av pensjonspremie legges til grunn en kalkulasjonsrente. Historisk var denne 3,4 % og ble nedjustert til 3,0 % i 2004 og til 2,5 % fra Reduksjonen i beregningsrenten har medført store økninger i årlig premie. I et høyrentescenario ville dette ikke hatt tilsvarende effekt fordi kommunen da ville ha fått tilført et større overskudd ved årets slutt. 6. Offentlig sektor har de senere år hatt en relativt høy lønnsvekst. Høyere lønnsvekst fører til høyere pensjon finansiert gjennom forsikringsselskapet. Når lønnsveksten overstiger G-veksten vil dette medføre økninger i premien som kommunen må betale. 7. Overskuddsdannelsen i forsikringsselskapene ut over grunnlagsrenten har de senere år vært langt lavere enn tidligere. Tilbakeføring til premiefond har tidligere gått til fradrag i beregning av pensjonskostnaden. Når tilbakeføringen har vært relativt liten har dette ført til høyere pensjonskostnad. Denne utviklingen ser ut til å fortsette de nærmeste årene. Pensjonsordning for offentlig ansatte Pensjonsordningen for ansatte i kommunen er en 66 % brutto pensjonsordning hvor kommunen er med i et fellesskap i DNB. Dersom det oppstår forskjeller mellom beregnet folketrygd og faktisk folketrygd for den enkelte ansatte, har fellesskapet et ansvar for å dekke opp differansen. Dette premieelementet kalles «Bruttogaranti». I forbindelse med innføring av ny folketrygd, ble det innført såkalt levealdersjustering som på sikt vil redusere pensjonen for det enkelte årskull avhengig av levealder. Dette elementet er ikke hensyntatt i dette notatet, dels på grunn av tekniske årsaker og dels fordi de eldste arbeidstakerne er unntatt fra denne bestemmelsen som en del av pensjonsforliket og tarifforhandlinger. Alle tall i dette notatet er estimater og gir en pekepinn på retningen dette utvikler seg i.

3 Ny pensjonsordning for offentlig ansatte Det innføres ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og folkevalgte i kommunene gjeldende fra I perioden som ligger til grunn for dette notatet, er det overveiende sannsynlig det blir endringer i ordningen for kommuneansatte. En ny pensjonsordning tilsvarende den omtalte nye ordningen her, vil gi en vesentlig reduksjon i den regnskapsmessige føringen. I de kommende tariffoppgjør vil trolig pensjon bli en sentral del. Med bakgrunn i det pensjonsgrunnlaget og de pensjonsmidlene som DNB bruker for beregning av premier for 2013, har vi laget en enkel prognose over premieutviklingen fra 2013 og frem til I beregningen er det lagt inn en lønns/g-vekst på 5 %, alderssammensetning lik dagens og en økning i utvikling av antall ansatte tilnærmet lik null. Premeieberegning Premieberegningen viser en premie for 2013 på ca. 61,4 Mill basert på DNB s prognosebrev for Vi har lagt til grunn at premiefaktoren for forsikrede ytelser vil øke fra 9,4 % til 11 % som følge av økt levealder, endring av opptaksbestemmelser og andre forsikringstekniske faktorer. Premiefaktoren for ikke-forsikringsbare faktorer er forutsatt økt fra 9,4 % til 10,5 %. Økningen i satsene er forutsatt økt gradvis fra 2014 til Premien vil basert på en 5 % vekst i pensjonsgrunnlaget og en lineær økning i premiefaktorene, øke til ca. kr. 120 Mill i Vi har lagt inn en linje med stipulerte inntekter for kommunen med økning på 3,5 %. Vi ser at premien til pensjon øker mer enn kommunens inntekter og vil følgelig ta en gradvis høyere andel av de frie inntektene

4 Forsikringsselskapene arbeider nå med nye tariffer for dødelighet. Levealder går opp i Norge og forsikringsselskapene må øke sine avsetninger til det bransjen kaller «langt liv». Forsikringsselskapene har gjort noe avsetning til dette formålet ved bl.a. å holde igjen overskudd ved kontoføring. I perioden frem til 2017 er forsikringsselskapene pålagt å styrke disse avsetningene og i denne perioden kan kommunen ikke påregne noe overskudd tilbakeført til premiefond. I perioden fra 2000 og frem til nå har tilbakeføringen til premiefond vært en vesentlig bidragsyter for å dempe kommunenes pensjonskostnader. Det er overveiende sannsynlig at forsikringsselskapene må styrke sine tariffer med tanke på økt levealder. I beregningene ovenfor er dette tatt hensyn til. Regsnkapsmessige endringer - estimat av premieavvik Vedlagte prognose viser en utvikling i amortiseringsbeløp fra ca. kr. 8,1 Mill i 2013 og en økning i dette årlig hvor det blir mer enn dobling i 2021 med ca. kr. 18. Mill. Den røde linjen illustrerer økningen i kommunens inntekter Veksten av dette avhenger mye av utviklingen av de økonomiske forutsetningene. Perioden frem til 2024 er lang og mye kan endres. Dersom kommunen fortsetter å vokse i antall ansatte og lønnsøkningen blir høyere enn det som fremkommer av prognosen, vil kostnadene øke betydelig for kommunen. Som beskrevet under premieberegning, vil det komme nye tariffer som vil øke Frogn kommunes pensjonsforpliktelse. Hva påvirker premien? Vi har tidligere i notatet estimert en premieøkning som følge av økt levealder. Dette er hovedårsaken til en premieøkning. Vi har nedenfor listet opp noen parametere som vil påvirke premieutviklingen:

5 Faktorer som drar premien opp: Økt levealder Endrede opptaksvilkår ( alle med uansett stillingsprosent) Lønnsvekst Lav avkastning ingen eller liten tilbakeføring til premiefond Økt pensjoneringstendens økning også i AFP Eventuell reduksjon i grunnlagsrenten, p.t. forslag om reduksjon fra 2,5 % til 2 %. Faktorer som drar premien ned Eventuell høyere avkastning Levealdersjustering i folketrygden Eventuell ny pensjonsordning Dersom grunnlagsrenten blir redusert, vil premien øke. Endringer i premie / sparing vil øke premien, men vil ikke slå ut tilsvarende i GKRS regnskapet. Oppsummering Frogn kommune må fram mot 2014 regne med en økning i pensjonskostnadene utover ordinær lønns- og prisvekst. Dette vil måtte finansieres av kommunens frie inntekter med mindre Staten endrer regelverket rundt regnskapsføring av kommunenes pensjonsforpliktelser eller kompenserer for økte pensjonskostnader. Økningen i de årlige pensjonskostnadene vil ligge i størrelsesorden kr. 2 mill. til kr. 7 mill. Den årlige økningen (realveksten) i de frie inntektene ligger i størrelsesorden 6-10 mill kroner. De økte pensjonskostnadene legger dermed beslag på en stor del av veksten i de frie inntektene. Det blir dermed utfordrende å øke tjenestetilbudet i takt med økende behov i befolkningen. Som vi skriver innledningsvis, vil det trolig komme en ny ordning for offentlig tjenestepensjon. Denne nye ordningen vil ikke gi særlig effekt i perioden frem til 2024 fordi det ved innføringen av en ny pensjonsordning trolig vil bli gitt overgangsbestemmelser. Tariffavtalens bestemmelser om levealdersjustering i folketrygden, vil på grunn av overgangsbestemmelser ikke få full effekt før etter 2022.