Aon. Pensjonsløsning for «Nye Moss» kommune Notat

Transkript

1 Aon Pensjonsløsning for «Nye Moss» kommune Notat

2 Sammendrag Dette notatet er utarbeidet av Aon Norway AS på oppdrag fra Moss og Rygge kommuner. Anledningen er en mulig sammenslåing av Moss og Rygge kommuner. I dette notatet er den mulige nye sammenslåtte kommunen benevnt «Nye Moss kommune» for lesbarhet. Formålet er å belyse om det er økonomisk mest gunstig for Nye Moss kommune å velge en løsning med egen pensjonskasse. Dette er et av tre diskuterte alternativer for Nye Moss kommunes pensjonsordning. Alternativ to er å flytte ordningen som forsikret ordning til KLP, mens det siste alternativet er å lukke en av ordningene for nyansatte inntil en velger en endelig løsning på et senere tidspunkt. Notatet fokuserer på konkrete økonomiske elementer som premie, avkastning og soliditet. Som grunnlag er det benyttet analyser utført av Aon Norway AS, data fra KLP og Moss kommunale pensjonskasse, samt benyttet data fra offentlig tilgjengelige kilder. Notatet beskriver også enkelte generelle utviklingstrekk innen offentlige og private tjenestepensjoner i Norge. Det pekes i notatet på at Nye Moss kommune har en sammensetning av ansattmassen som er nokså like landsgjennomsnittet. Dette fundamentale argumentet peker sammen med observerte premiestørrelser i 2015 mot at premien fremover vil være nokså lik uavhengig av løsning. Nye Moss kommune vil uansett komme til å betale over 150 millioner kroner i årlig pensjonspremie (2015 kroner) uansett løsning. Videre pekes det i notatet på at Moss kommunale pensjonskasse (MKP) over tid har oppnådd omtrent samme avkastning som KLP. Dyktighet i forvaltningen er en faktor, men på et overordnet nivå antar vi liten forskjell i operativ forvaltningsevne. Den anses fullt ut profesjonell begge steder. Fremtidig avkastning er da en funksjon av risikobærende evne og kompetansen til å utnytte denne på en optimal måte. MKP har i dag en høy soliditetskapital. En tilførsel av Rygge kommunes bestand vil i dagens renteklima bety et behov for å øke denne soliditetskapitalen proporsjonalt. Det er beregnet at dette betyr en tilførsel på 122 millioner kroner (2015 verdi). Dersom en tolererer lavere soliditet kan dette beløpet settes lavere, men dette vil da lede til en redusert risikobærende evne og svekke muligheten for fremtidig avkastning. En hovedutfordring for både kasser og livselskap vinteren 2016 er det historisk lave rentenivået. Ved en utvidelse av MKP med Rygge kommunes bestand er dette en utfordring da reinvestering av midlene knyttet til denne bestanden vil skje til renter langt under den garanterte renten. Merverdier i dagens portefølje i KLP blir liggende igjen hos leverandøren. Ved utløpet av februar 2016 var denne ulempen stor. En skal imidlertid ikke lenger enn til tidlig i 2014 før konklusjonen ville vært helt annerledes på dette punktet. De lange rentene kan selvsagt trekke opp i tiden frem mot en kommunesammenslåing i 2019, men det ligger i sakens natur at en ikke kan være sikker på fremtidig renteutvikling. I dagens rentesituasjon anbefales det ikke å velge en løsning som svekker kassens soliditet. Det vil si at en løsning med at Rygge kommunes bestand flyttes til Moss kommunale pensjonskasse bare anbefales dersom det kan tilføres tilstrekkelig egenkapital. 1

3 Per 17.mars mangler noen opplysninger av betydning for vurderingen. Dette gjelder oversikt over rentegarantier på midler knyttet til Moss kommunes bestand i MKP. Det er estimert at en flytting av Rygge kommunes bestand til MKP vil utløse et krav om oppreservering på om lag millioner kroner, men dette er et ikke kvalitetssikret estimat med stor feilmargin. Likeledes kan det tenkes at en flytting av Moss kommunes bestand til KLP også kan utløse noen krav. I utgangspunktet er det ikke holdepunkter for å anta det, men også her er det stor feilmargin uten de konkrete beregningene. Det anbefales at disse beregningene utføres før en tar en endelig beslutning. En løsning med lukking vil unngå problemstillingene nevnt over knyttet til egenkapital og risikoen for negative flytteoppgjør. På lang sikt har løsningen imidlertid den ulempen at den lukkede bestanden blir stadig dyrere, men ulempen er neppe av merkbar størrelse de første årene. Dette er foreløpig versjon. Oslo 17.mars Vidar Pedersen 2

4 Innhold Sammendrag 1 Markedssituasjon offentlig tjenestepensjon. 4 Rentenivå som underliggende årsak til endring 7 Pensjon er langsiktige forpliktelser. 7 Kommunenes regnskapsføring av pensjonskostnader 7 Rentenes påvirkning på pensjonskasser og livselskap 8 Utdrag av demografisk analyse 11 Innledning 11 Oppsummering av nøkkeltall 11 AFP historisk uttak 12 AFP- kostnadsprognose 13 Uføreutvikling Rygge 14 Uføreutvikling Moss kommune 15 Oppsummering demografisk analyse 16 Avkastning 17 Premiebilde 19 Løsning 1: Moss til KLP 20 Løsning 2: Rygge til MKP 20 Løsning 3: Lukking av kassen 20 Oppsummering og videre prosess 20 3

5 Markedssituasjon offentlig tjenestepensjon. Nedenstående figur viser markedsutviklingen innen kommunal tjenestepensjon i perioden Det er antall kommuner og fylkeskommuner som vises. Per 1.1 i KLP Gjensidige Vår DNB Storebrand Egen Kasse SUM I dag er KLP leverandør for Rygge kommune mens Moss kommunale pensjonskasse (MKP) er leverandør for Moss kommune. Hverken DNB eller Storebrand tilbyr i dag kommunal tjenestepensjon til nye kunder, og med svært få unntak har de de fleste som var kunder i private livselskap trukket seg ut. Per i dag er altså KLP alene tilbake som leverandør av forsikret løsning innen for kommunal tjenestepensjon. Alternativet for kommuner er egen pensjonskasse. Antallet med egen pensjonskasse har da også økt noe de senere årene, etter en lang periode der trenden var nedadgående. Følgende tabell viser de kommunene som har etablert pensjonskasse de siste ti år. Kommune År Fjell 2006 Molde 2008 Lørenskog 2011 Harstad 2013 Tromsø 2014 Bærum 2015 Asker 2015 Bildet innenfor privat ytelsespensjon er ikke bedre. Der har det i praksis ikke vært mulig å opprette ordninger siden Løsningen for de private bedriftene har i stor grad vært å dumpe ytelsesordningen og la de ansatte gå over i en innskuddsordning. Også en del arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjon har gjort det de siste årene. Et eksempel er Statkraft som endret ordning for nyansatte med virkning fra , mens eksisterende ansatte fikk velge fritt mellom å beholde dagens ordning og gå over i ny ordning. Denne trenden antas å forsterke seg hos arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjon utenom KS-området. Innenfor KS-området er det anledning til å drøfte endring innenfor enkelte av særavtaleområdene (everk), mens det for kommuner ikke kan legges til grunn noen oppmyking av dette i KS-området. KS vil sannsynligvis følge de sentralt avtalte endringene i offentlig tjenestepensjon. Denne prosessen er nylig kommet i gang med en rapport fra Arbeids- og sosialdepartementet den 17.desember Det kan forventes en mer spisset debatt om denne rapporten etter at partene begynner å diskutere den. 4

6 Denne prosessen starter i forbindelse med lønnsoppgjøret våren 2016, men avsluttes neppe før tidligst sommeren Figuren under viser utviklingen i antall medlemmer av ulike typer pensjonsordninger i Norge i perioden Det foreligger foreløpig ikke komplett antallsstatistikk for

7 Neste figur viser utviklingen i midler knyttet til kommunale pensjonsordninger for perioden Neste figur viser samlede midler i norske tjenestepensjonsordninger per , der forpliktelser i Statens pensjonskasse også regnes inn som offentlige pensjonsmidler. I SPK foreligger ingen fysiske midler, men forpliktelsen anses normalt som garantert av Kongen. Figuren er i milliarder kroner. 6

8 Rentenivå som underliggende årsak til endring Pensjon er langsiktige forpliktelser. I Nye Moss kommune per er gjennomsnittsalderen blant medlemmer 43,87 år i følge en analyse utført av Aon Norway AS vinteren Hvis vi antar hver av de 2849 medlemmene skal i Nye Moss kommunes pensjonsordning skal ha kroner i pensjon i året fra 67 år og livet ut er dette verdt om ganske nøyaktig én milliard kroner i dag beregnet etter Finanstilsynets fastsatte tariff med en rente på 2,0 %. Ved å endre renten ned med 0,25 prosentpoeng til 1,75% øker verdien med 92 millioner kroner. Verdsettelsen er med andre ord svært sensitiv for endringer i lange renter. Følgende figur viser utviklingen i norske statsrenter fra 1985 til Det er ikke fullt og helt statsrenter som benyttes ved verdsettelse av pensjonsforpliktelser. Dette har blant annet med at løpetiden på den lengste statsobligasjonen som noteres er 10 år, mens pensjonsforpliktelser typisk har en vesentlig høyere durasjon. I norske bedrifters pensjonsregnskap benyttes for tiden OMF renten, som typisk ligger litt over men utvikler seg ganske parallelt med statsrenter. Fallet i rentenivå har uansett betydd kraftig økte pensjonsforpliktelser. Kommunenes regnskapsføring av pensjonskostnader For kommunene er det departementet som fastsetter diskonteringsrenten. Denne diskonteringsrenten har en sammenheng med de øvrige rentene, men henger typisk litt etter i utvikling på grunn av den politiske beslutningsprosessen rundt fastsettelsen av denne renten. For tiden er denne renten på 4,0 % men den forventes å bli regulert ytterligere ned. Departementet har i sin parametersetting har hele tiden ligget i etterkant av markedsutviklingen. I tillegg til diskonteringsrenten har parameterne vært for optimistiske både med hensyn på forventet lønns- og G vekst og avkastning. I snitt har man bommet med 0,42 prosentpoeng i negativ retning når 7

9 det gjelder avkastning, og hele 0,70 prosentpoeng på antatt lønnsvekst. Disse tallene gjelder perioden I sum har dette har medført positive premieavvik for del fleste kommuner. På landsbasis var det akkumulerte avviket godt over 30 milliarder kroner for primærkommunene ved utgangen av Med andre ord har kommunene hatt langt høyere utgifter enn det som så langt er anerkjent i regnskapene. For Moss kommune utgjorde det akkumulerte avviket om lag 9 % av brutto driftsinntekter ved utgangen av 2015, mens Rygge lå på rett i underkant av 6 % av med samme mål. Samlet premieavvik for Nye Moss kommune per på om lag 260 millioner kroner. Figuren viser utvikling av historisk premieavvik for alle landets primærkommuner, med prognose til Veksten i premieavvik avtar nå som følge av at amortisering av historiske avvik nå begynner å ta innpå de årlige avvikene. Når det gjelder sum kostnad i driftsregnskapet har vi ennå noen år med økning i vente før det stabiliserer seg. Toppen nås antagelig rundt Et fåtall kommuner har avstått fra å benytte ordningen med premieavvik og slipper kostnader ved amortisering. Rentenes påvirkning på pensjonskasser og livselskap Når kommersielle livselskaper som Storebrand, DNB og andre ikke lenger ønsker å selge ytelsespensjon, hverken offentlig eller privat, har dette også nær tilknytning til rentenivået. Som et av svært få land har Norge innrettet regelverket slik at det skal garanteres en minste avkastning hvert år. Denne garanterte renten justeres for så vidt ned i takt med rentenivået for øvrig, men pensjonsmidler beholder alltid den garanterte renten som opprinnelig ble fastsatt. For kommuner med bakgrunn i KLP kommune gjelder følgende garanterte renter: Midler skutt inn forut for ,4 % Midler skutt inn ,0 % Midler skutt inn ,5 % Midler skutt inn f.o.m ,0 % I gjennomsnitt er den garanterte renten ca. 2,85 %. Fremover vil den gjennomsnittlige renten falle svakt i takt med at nye midler blir skutt inn til lavere rente. KLP har også besluttet å redusere 8

10 rentegarantien på noen midler for å få ned snittet. Den samme beslutningen har MKP truffet. Vi har ikke mottatt nøyaktig oppstilling over grunnlagsrenter i MKP, og har således ikke oversikt over benyttede grunnlagsrenter. Generelt gjelder det at kommunale pensjonskasser maksimalt kan ha en rente på 3,0 %. Dette innebærer at den delen av Rygge kommune har i KLP som er opptjent på 3,4 % må senkes til 3,0 % maksimalt. Dette innebærer en pliktig økning av denne delen av reservene. Mangel på detaljerte opplysninger om grunnlagsrenter gjør at denne økningen ikke lar seg kalkulere nøyaktig. Et estimat basert på historiske beregninger fra 2006 er at dette utgjør om lag tyve millioner kroner. I MKP er forpliktelsenes durasjon på om lag 17 år. Vi vet ikke nøyaktig den gjennomsnittlige grunnlagsrenten på premiereserven, men antar at den ligger på ca. 2,6 %. Rygge kommune har 2,83%. Det samlede snittet ved innflytting av Rygge kommunes portefølje vil ligge litt over 2,6 %. En enkel tilnærming er å benytte 15 års swap-renter, der det finnes daglige noteringer. Figuren under er basert på data fra Kommunalbanken om 15 års swaprente her satt opp mot en prinsippskisse på garantert rente. Finanstilsynet har utarbeidet et regelverk der det kreves rapportert en stresstest som viser hvilken bufferavsetning man må ha for å møte den forpliktelsen som oppstår når renten som er mulig å oppnå i markedet kommer under garantert rente. Avhengig av bufferens faktiske størrelse sett opp møt det den teoretisk burde vært blir pensjonskassene kategorisert i ulike soner (rød, gul, grønn). Finanstilsynet følger særskilt opp de som svakest buffer relativt til forpliktelsen. Ved utløpet av februar var mange kommunale pensjonskasser i en slik situasjon. Dette tidspunktet er da heller ikke et heldig tidspunkt å opprette pensjonskasse. Renten det er mulig å investere til bør ligge på minimum gjennomsnittlig garantert rente. Der var den sist sensommeren Per i dag er stresstesten kun en rapporteringsplikt, men den 27.januar 9

11 foreslo Finanstilsynet i et brev til Finansdepartementet at et tilsvarende krav gjøres til gjeldende lov fra 2018, med overgangsperioder. Dette medfører i så fall at Norge som et av meget få land benytter dette regelverket for pensjonskasser. Merk at det er fullt mulig i praksis å investere til en faktisk avkastning i rentemarkedet som er høyere enn 2,6 %. Dette vil i så fall innebære å laste opp med obligasjoner med en viss kredittrisiko. Finanstilsynets måling skjer imidlertid uansett ut fra (tilnærmet) risikofrie renter, og dette vil igjen diktere behovet for bufferkapital. Den finansielle risikoen er generelt nokså lik uansett om velger å etablere pensjonskasse eller et livselskap. I en gitt flyttesituasjon er det likevel forskjeller som følge av at i livselskapene tar man del i en etablert portefølje, mens en pensjonskasse må investere alt på nytt. MKP har selvsagt en etablert portefølje for dagens bestand, men Rygge kommunes bestand vil utgjøre en høy prosentandel av bestående bestand og slik sett utløse behov for reinvesteringer på et lavt rentenivå. Det skal nevnes at KLP selv i siste instans vil kunne bli presset finansielt dersom reinvesteringer må skje til et nivå under garantert rente over lang tid. I denne figuren fra Norges banks pengepolitiske rapport nr angis det en sannsynlighet for negative renter i Norge, men hovedbanen er en styringsrente omtrent på dagens nivå. KLPs situasjon vil imidlertid kunne bli utfordrende dersom situasjonen utvikler deg i retning av enda lavere renter, tilsvarende også for andre livselskap som har porteføljer med garanterte renter. 10

12 Utdrag av demografisk analyse Innledning En demografisk analyse gir en god oversikt over bestanden av forsikringer for ansatte i kommunen. Hovedhensikten er å belyse hvordan demografiske data påvirker pensjonsutgiftene i pensjonsordningen. Vi har mottatt bestandsopplysninger fra KLP og MKP per og foretatt analysen basert på disse opplysningene. Etter HTA i KS-området er det tvungen utjevning på premie i hvert utjevningsfellesskap hos samtlige leverandører av offentlig tjenestepensjon. Det vil si at pensjonspremien nå avhenger av det såkalte utjevningsfellesskapet hos leverandør. Egen demografi har dermed mindre betydning som beslutningsgrunnlag for valg av pensjonsleverandør mellom forsikrede løsninger. Dette gjelder ikke hvis man organiserer tjenestepensjonsordningen gjennom en egen pensjonskasse. Da vil pensjonspremien kun gjelde egne ansatte, og kommunen står som selvassurandør for de ulike forsikringstilfellene(uføre, ektefelle og barnepensjon) Pedagogisk personell er organisert gjennom Statens Pensjonskasse (SPK). Det er per i dag ikke anledning til å skifte pensjonsleverandør for denne ansatte-gruppen. Oppsummering av nøkkeltall Her er en oppstilling av nøkkeltall for Moss, Rygge, Nye Moss og fellesordningen i KLP. Oppdatert per Rygge Moss Nye Moss KLP Felles Antall ansatte Kvinneandel 82,46 % 77,43 % 79,08 % 75,45 % Snitt aktuell deltid 68,63 % 72,22 % 71,04 % 71,17 % Snitt pensjonsgrunnlag Lønn per årsverk Snittalder i ordningen 45,05 43,30 43,87 43,77 Snitt fratredelse (vektet aldersgr 66,53 66,52 66,52 66,40 Uføreandel total 12,78 % 13,47 % 13,24 % 12,06 % Kvinneandel viser hvor stor andel av de ansatte som er kvinner. Snitt deltid viser gjennomsnittlig stillingsprosent. Tradisjonelt sett er det relativ mange som jobber deltid i offentlig sektor. Snitt pensjonsgrunnlag viser gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag tatt hensyn til stillingsprosent. Det vil derfor avhenge av både snitt deltid, og lønn per årsverk. Lønn per årsverk er gjennomsnittlig lønn per årsverk ved 100 % stilling. Snittalder i ordningen viser gjennomsnittlig alder for aktive i pensjonsordningen. Snitt fratredelse er uttrykk for gjennomsnittlig pensjonsalder. Dette gjelder kun alderspensjon, og 11

13 er et uttrykk for bruk av særaldersgrenser. Noen stillinger i offentlig sektor har særaldersgrenser som tillater vedkommende å gå av med alderspensjon før 67 år. For eksempel har hjelpepleier og fagarbeider særaldersgrenser 65 år. Folketrygden slår først inn ved 67 år, og kommunen må dermed dekke hele alderspensjonen frem til 67 år. Uføreandel er definert som antall uføre dividert på antall aktive og uføre. Etter pensjonsreformen i 2015, har uføreandel en mindre betydning for vanlige kommuner da den overveiende delen av kostnadene nå faller på NAV. Vår vurdering er at Nye Moss kommune har en demografi som ligger nært opp til gjennomsnittet i KLP og at en viktig faktor for å avgjøre om kommunen er best tjent med fellesløsning eller eget regnskap er ganske nøytral.. AFP historisk uttak En særskilt kvalitet med KLP sin forsikrede ordning er muligheten til å avtale(i praksis) en fastpris på AFP, uavhengig av uttak. Dersom det var slik at Nye Moss kommune hadde et høyt uttak av AFP, ville dette kunne være et rødt lys i forhold til utvidelse av egen pensjonskasse. Figuren viser det historiske uttaket av AFP, sett opp mot antallet aktive i samme årskull, i Rygge og Moss kommuner. Moss: 12

14 Rygge: AFP- kostnadsprognose Ved å anta samme uttaksprofil fremover som det har vært historisk har Aon Norway AS utarbeidet en prognose for fremtidige kostander sammenlignet med fastprisen hos KLP. Her er Moss og Rygge slått sammen. Konklusjonen er at AFP ikke er til hinder for en kasseløsning. Prognosen er sensitiv for omorganiseringer som berører grupper som kan ta ut AFP og andre hendelser som fører til økt AFPuttak. Det er ikke kjent at det er slik planer i som kan påvirke AFP uttaket i Nye Moss kommune. 13

15 Uføreutvikling Rygge Etter uførereformen 2015 så er uføreandel av mindre betydning for økonomien enn tidligere. Likevel er det interessant å se på utviklingen. Figuren under viser noen karakteristikker ved uføreutviklingen i Rygge kommune. Rygge Kommune Uføre 12,78 % Antall 137 Mannsandel 6,6 % Kvinneandel 93,4 % Snittalder kvinner 55,32 Snittalder menn 55,21 Snitt uføregrad menn 73,2 % Snitt uføregrad kvinner 72,2 % Hendelsesalder menn 48,05 Hendelsesalder kvinner 47,38 Figuren viser nye uføretilfeller: 14

16 Den neste figuren viser sammensetningen av de som har uførepensjon i dag. I sum peker de tre figurene på en relativt stabil uføresituasjon, og det er positivt at det er så vidt få unge uføre. Uføreutvikling Moss kommune Figuren under viser noen karakteristikker ved uføreutviklingen i Moss kommune. Moss kommunale pensjonskasse 13,47 % Antall 298 Mannsandel 9,7 % Kvinneandel 90,3 % Snittalder kvinner 55,95 Snittalder menn 55,16 Snitt uføregrad menn 93,2 % Snitt uføregrad kvinner 83,9 % Hendelsesalder menn 48,49 Hendelsesalder kvinner 49,30 15

17 Nye uføretilfeller. Uføre per aldersgruppe Oppsummering demografisk analyse I sum tror vi at demografien tilsier en lik premie i valget mellom en løsning i KLP og en utvidelse pensjonskassen. En delt løsning der kassen lukkes vil gradvis føre til en dyrere bestand i kassen, men utviklingen antas å være beskjeden den første tiden. 16

18 Avkastning Moss kommunale pensjonskasse (MKP) over tid har oppnådd omtrent samme avkastning som KLP. Følgende figur viser kumulativ gjennomsnittlig avkastning fra 2005, verdijustert hos MKP kontra KLP: Følgene graf viser tilsvarende graf for bokført avkastning 17

19 Dyktighet i forvaltningen er en faktor for å oppnå gode avkastningsresultater, men på et overordnet nivå antar vi liten forskjell i operativ forvaltningsevne. Vi legger i denne sammenhengen til grunn at den kan anses fullt ut profesjonell begge steder. Verdijustert avkastning er det beste uttrykket for dette. Bokført avkastning er en del lavere hos MKP. Det antas at det skyldes en bevisst politikk de senere år med å holde tilbake overskudd for å bygge bufferkapital. Fremtidig avkastning er imidlertid også en funksjon av evnen til å ta risiko og risikobærende evne og kompetansen til å utnytte denne på en optimal måte. MKP har i dag en høy soliditetskapital og er godt posisjonert fremover. En tilførsel av Rygge kommunes bestand vil i dagens renteklima vil imidlertid bety et behov for å øke denne soliditetskapitalen minimum proporsjonalt. Det er beregnet at dette betyr en tilførsel på 122 millioner kroner (2015 verdi). Dersom en tolererer lavere soliditet kan dette beløpet settes lavere, men dette vil da lede til en redusert risikobærende evne og svekke muligheten for fremtidig avkastning. En hovedutfordring for både kasser og livselskap vinteren 2016 er det historisk lave rentenivået. Ved en utvidelse av MKP med Rygge kommunes bestand er dette en utfordring da reinvestering av midlene knyttet til denne bestanden vil skje til renter langt under den garanterte renten. Merverdier i dagens portefølje i KLP blir liggende igjen hos leverandøren. Ved utløpet av februar 2016 var denne ulempen stor. En skal imidlertid ikke lenger enn til tidlig i 2014 før konklusjonen ville vært helt annerledes på dette punktet. De lange rentene kan selvsagt trekke opp i tiden frem mot en kommunesammenslåing i 2019, men det ligger i sakens natur at en ikke kan være sikker på fremtidig renteutvikling. I dagens rentesituasjon bør en være varsom med å velge en løsning som svekker kassens soliditet. Rygge kommunes bestand bør ikke flyttes til Moss kommunale pensjonskasse uten at det tilføres egenkapital til at MKPs slik at soliditeten ikke utvannes. 18

20 Premiebilde Følgende tabell gir et bilde av premienivåene i MKP og KLP i I KLP er ikke alle oppgjørselementer kjente. Kontoføringen som foreligger i mai vil derfor kunne endre bildet noe. MKP Moss % av grunnlag KLP Rygge % av grunnlag Årlig premie 8,75 % 8,70 % Administrasjonskostnader 1,16 % 0,58 % Rentegarantipremie 0,22 % 0,51 % Bruttogaranti 0,67 % 1,32 % AFP estimert 2015 herav afp 62 1,31 % 1,03 % herav afp 65 0,53 % 1,09 % Reguleringspremie 5,17 % 5,09 % SUM 17,8 % 18,31 % Forklaring. Årlig premie er den delen av premien som bygge opp de ansattes rettigheter år for år, og avhenger en del av bestandens demografi - se nærmere redegjørelse i den demografiske analysen. Administrasjonsomkostninger En pensjonskasse av moderat størrelse har typisk noe høyere administrasjonskostnader enn KLP Rentegarantipremie Ofte lavere i en pensjonskasse, da dette er en premie som bygger opp egenkapitalen. Direkte egenkapitalbidrag er mer gunstig enn rentegarantipremie for kommuner, mens KLP må sette en rentegarantipremie ut fra hensyn til andre typer kunder som ikke ønsker å bidra med egenkapital. Bruttogaranti er en premie som representerer en lang rekke ikke-forsikringsbare utgifter i en kommunal pensjonsordning. I KLP er denne ganske jevn og fast mens det for mindre bestander svinger en del. I 2015 var dette elementet billigere i MKP, mens det var noe dyrere i Reguleringspremie er premie for å verdiregulere pensjoner og opptjente rettigheter. I sum er det i 2015 en liten fordel i favør av MKP. Vi tror det mest korrekte er å legge til grunn lik premie fremover. 19

21 Løsning 1: Moss til KLP Ved flytting av Moss kommunes portefølje til KLP vil det være nødvendig med et egenkapitalinnskudd på om lag 35 millioner kroner, samt en årlig innkalling på anslagsvis fire millioner kroner. Omsider vil det sannsynligvis la seg gjøre å oppløse pensjonskassen i et slikt scenario, hvilket teoretisk frigir om lag 225 millioner kroner i egenkapital ut fra dagens bokførte verdier. Transaksjonskostnader ved slag av mindre likvide aktiva kommer til fradrag. Dette kan gjelde f.eks. eiendommer. Andre avviklingskostnader kommer også til fradrag. Det kan også være at det er nødvendig med tilskudd av pensjonsmidler ved en flytting av bestanden, dette har vi ikke nøyaktige opplysninger om nå da det mangler reserveoversikter for Moss kommunes bestand med opplysninger om grunnlagsrente. Løsning 2: Rygge til MKP Ved flytting til av Rygge kommunes bestand til MKP er det nødvendig å redusere grunnlagsrente på noe av de opptjente rettighetene. Dette er ikke beregnet nøyaktig men det er estimert til å være mellom ti og tyve millioner kroner. Basert på MKPs årsregnskap 2015 og et prinsipp som tilsier at Rygge kommunes bestand skal dekkes av proporsjonalt like stor soliditetskapital som MKP har i dag må det skytes inn egenkapital på 116 millioner kroner. Egenkapitalen kan muligens skytes inn som en miks av fast eiendom og kontanter etter nærmere dialog med finanstilsynet. Ved innskudd av eiendom påløper dokumentavgift. Pensjonskassen vil også på fremtidige tidspunkter trenge tilførsel av egenkapital. Dette kan gjøres slik KLP gjør det med et fast beløp hvert år, men det er sannsynligvis mer hensiktsmessig at Nye Moss kommune utnytter fleksibiliteten i en pensjonskasse og tilfører egenkapital med ujevne mellomrom ut fra kommunens situasjon og muligheter. Ved utmelding fra KLP får Rygge frigjort innskutt egenkapital, et beløp på om lag 16 millioner. Øvrig egenkapital forblir i KLP. Løsning 3: Lukking av kassen Lukking innebærer at dagens medlemmer av MKP beholder sitt medlemskap, mens nyansatte meldes inn i KLP. Dette innebærer da ingen vesentlige engangseffekter. Imidlertid vil premien i MKP sakte men sikkert stige som følge av økende alder i denne gruppen. Oppsummering og videre prosess Per 17.mars fremstår det som relativt jevnt i det lange løp om en utvider pensjonskassen eller velger KLP. Flytting av porteføljen utløser imidlertid store engangstransaksjoner. Før en går videre er det viktig å avklare handlingsrommet for Nye Moss kommune i et helhetsperspektiv. 20