FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE GJENSIDIGE NOR PENSJON

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE GJENSIDIGE NOR PENSJON Informasjon ved tegningen - avtalens innhold - risiko for endring av tegningsforutsetning. Forsikrede (f. 1940) tegnet i jan egen pensjonsforsikring etter skatteloven (Gregulert). Avtalen var ment å skulle være selvfinansierende og selskapet utarbeidet forut for tegningen en lønnsomhetsberegning som viste at fem årlige innbetalinger på kr ville gi årlige pensjoner ved 67 år på kr , stigende til kr ved 77 år. Beregningen var basert på 12 % rente og en premiefondsrente på 13,75 %. Av tilsendt polise datert fremgikk at årlig pensjon fra 67 år var kr og at årlig premie var kr Forsikrede valgte i 1994 ikke å endre avtalen i samsvar med nye regler om egen pensjonsforsikring etter skatteloven og forsikrede mottok informasjon om at både forsikringen og premiefondet nå var sperret for nye innbetalinger. Forsikrede mottok årlige kontooppgaver for henholdsvis forsikringen og premiefondet og informasjonen viste at årlig premie i 2000 var øket til kr og at premiefondet var oppbrukt i Forsikringen ble deretter omgjort til fripolise og årlig pensjon var nå kr Forsikrede anførte at selskapet var bundet av avtaleforutsetningene om at forsikringen var selvfinansierende og at han dermed hadde krav på ytelser i samsvar med selskapets lønnsomhetsberegning foretatt ved tegningen. Gjensidige NOR anførte at forsikrede ikke hadde krav på annet enn hva avtalen faktisk hjemlet og at de beregninger som ble foretatt i 1988/1989 var basert på datidens rentenivå. Forsikringsskadenemnda bemerker: Nemnda kan ikke se at det er rettslig grunnlag for forsikredes anførsel om at selskapet er forpliktet av de beregninger som ble lagt frem før tegningen av forsikringen i Forsikrede forklarer selv at han ble opplyst om at rentenivået ville spille en rolle for holdbarheten av beregningene, men at det ikke var noe i norsk økonomi eller politikk som tilsa vesentlige endringer i tiden fremover. Det følger av dette at forsikrede var kjent med at beregningene bygde på visse forutsetninger om renteutviklingen. At selskapet ifølge forsikrede skal ha opplyst at det ikke var noe som tydet på vesentlige endringer, kan ikke forplikte selskapet til ytelser i samsvar med de renteforutsetninger som lå til grunn for tallene. Nemnda vil også peke på at det skriftlige materiale som ble lagt frem for forsikrede før tegningen, og som også er lagt frem for nemnda, gir uttrykk for usikkerhet om fremtiden og reservasjoner mht. verdiutviklingen på forsikringen. Nemnda ser det etter dette slik at det ble gjort tilstrekkelig klart fra selskapets side at en selvfinansierende ordning med bestemte pensjonsutbetalinger etter innbetaling av avtalt premie pluss full innbetaling til premiefond i fem år, var betinget av et fremtidig høyt rentenivå. Dette ble ikke garantert fra selskapets side, og selskapet har heller ikke uttrykt seg slik at forsikrede kunne oppfatte forutsetningen om høyt rentenivå som sikker. Når renteutviklingen ble som den ble og forsikrede valgte å avslutte premiebetalingen i 1994 i forbindelse med endring av regelverket, må forsikrede godta at pensjonene ble langt lavere enn de ellers kunne ha blitt. Side 1 av 6

2 Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Bergsåker (formann), Johansen, Nygård, Lange og Thommesen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak IR(JM) av Saken gjelder Gjensidige NORs anvendelse av bestemmelsene om egen pensjonsforsikring etter skatteloven, samt selskapets tilleggsvilkår for G-regulerte pensjonsforsikringer. Av tilleggsvilkårene fremgikk: Ytelsene ved denne forsikring er fastsatt i forhold til grunnbeløpet (G) i folketrygden og reguleres i samsvar med senere endringer av dette grunnbeløp. Regulering finner sted en gang i året på en avtalt fast dato. Ved reguleringen blir premie for forhøyelsen av ytelsene å beregne i samsvar med forsikredes alder og gjeldende premietariff på reguleringstidspunktet. Regulering finner ikke sted etter at premieinnbetalingen har opphørt, og det skjer heller ingen regulering etter at pensjonen er begynt å løpe. Forsikrede (f. 1940) tegnet i jan egen pensjonsforsikring etter skatteloven (Gregulert). Avtalen var ment å skulle være selvfinansierende og selskapet utarbeidet forut for tegningen en lønnsomhetsberegning som viste at fem årlige innbetalinger på kr ville gi årlige pensjoner ved 67 år på kr , stigende til kr ved 77 år. Beregningen var basert på 12 % rente og en premiefondsrente på 13,75 %. Den ble det inngåtte en midlertidig polise, som ble erstattet av en endelig avtale Av polisen fremgikk at forsikrede ville få en årlig alderspensjon med kr fra som ville opphøre eller ved forsikredes tidligere død. Det fremgikk videre at årlig premie var kr 6.800, som forfalt , og med siste forfall Polisen var tegnet med rett til regulering av pensjonsytelsene i takt med endringen i grunnbeløpet i folketrygden. Forsikrede mottok som vedlegg til polisen følgende informasjon vedrørende premiefond ved egen pensjonsforsikring: PREMIEFOND VED EGEN PENSJONSFORSIKRING Ved egen pensjonsforsikring etter skattelovene er det adgang til å innbetale ekstra til et premiefond. Det kan årlig betales inntil 1 1/2 års premie inntil det er oppsamlet 10 årspremier - selv om fondet derved kommer til å overstige summen av gjenstående premier. Den samlede årlige innbetaling er begrenset i forhold til forsikringstakerens skattepliktige inntekt. Summen av premie og beløp til premiefond må ikke overstige 10% av gjennomsnittet av den antatte inntekt i inntektsåret og de to foregående år. Denne prosentsats gjelder fra og med inntektsåret Det er antatt inntekt ved statsskatte-likningen og før fradrag for innbetalinger til egen pensjonsforsikring som legges til grunn. Forutsetningen for inntektsfradrag ved skattelikningen er at innbetalingen er skjedd innen selvangivelsens utløp for forsikringstakeren. Premiefondet forrentes etter en rentefot godkjent av Kredittilsynet. Premiefondet skal nyttes i samsvar med forskrifter gitt av Sosialdepartementet. Videre mottok han følgende informasjon om overskuddstillegg ved egen pensjonsforsikring: INFORMASJON OM OVERSKUDDSTILLEGG VED EGEN PENSJONSFORSIKRING Et livsforsikringsselskap garanterer at den premie som er avtalt for en pensjonsforsikring er tilstrekkelig til å klare de fremtidige pensjonsutbetalinger. For å fastsette premien må selskapet derfor gjøre antakelser om fremtidig dødelighet, uførhet, rente og omkostninger, og på en slik måte at det ikke Side 2 av 6

3 oppstår underskudd. En pensjonsforsikring har vanligvis lang varighet, og selskapet må derfor være forsiktig i sine antakelser. Spesielt er renten en usikker faktor, som dessuten betyr mer for premienivået jo lengre varighet forsikringen har. Hovedårsaken til at det nå oppstår store overskudd i Gjensidige Liv er at selskapet oppnår en langt større avkastning av sin forvaltningskapital enn den som ligger til grunn for premieberegningen. Rentenivået er m.o.a vesentlig høyere enn det vi tør garantere i inntil år fremover. Det er forsikringstakerne som eier Gjensidige og alt overskudd som oppstår i Gjensidige Liv skal derfor utbetales til forsikringstakerne eller deres etterlatte, fortrinnsvis i form av tilleggsytelser til det avtalte årlige pensjonsbeløpet. For tiden fastsettes overskuddstillegg for 5 år av gangen og gjelder for de pensjoner som utbetales i denne perioden. Når overskuddstilleggene er beregnet og fastsatt av selskapet og godkjent av Kredittilsynet, er overskuddstillegget på disse pensjonene garantert på samme måte som pålydende pensjonsbeløp. Overskuddstilleggene kalles da garanterte tillegg. Hvor stort overskuddstillegget for den enkelte pensjon vil være etter nevnte 5-årsperiode kan vi ikke fastsette i dag. Men vi kan illustrere hva det vil kunne bli når vi gjør visse forutsetninger om fremtiden. Tabellen nedenfor illustrerer størrelsen på overskuddstillegget ved pensjonsalderen under følgende forutsetninger: 1. Den gjennomsnittlige renteavkastning av selskapets forvaltningskapital blir 9 %, 11 % eller 13 % pr. år i årene fremover. (Det kan nevnes at selskapets gjennomsnittlige renteavkastning var ca. 12,7 % i 1986). 2. Den gjennomsnittlige dødelighet og uførhet blant de forsikrede holder seg uforandret. 3. Selskapets omkostninger blir som forutsatt ved premieberegningen. 4. Selskapets beskatningsforhold forblir uendret. OVERSKUDDSTILLEGG VED PENSJONSALDER I % AV PENSJONSBELØPET Antall år til pensjonsalder Forutsatt forrentning 9 % 11 % 13 % 5 år 16 % 22 % 28 % 10 år 34 % 48 % 63 % 15 år 56 % 80 % 108 % 20 år 81 % 119 % 165 % 25 år 109 % 167 % 239 % 30 år 143 % 224 % 332 % For hvert år pensjonen utbetales vil samlet utbetaling øke med 5 %, 7 % eller 9 % når det forutsettes hhv. 9 %, 11 % eller 13 % forrentning. Forsikrede mottok informasjon fra selskapet om at det, som følge av nye regler om hvilke produkter som fortsatt skulle tilhøre ordningen egen pensjonsforsikring etter skatteloven, var nødvendig å foreta endringer i pensjonsforsikringsavtalen, i den grad han fortsatt ønsket inntektsfradrag for premien på selvangivelsen. Forsikrede aksepterte ikke å endre avtalen, noe som innebar at så vel forsikringen som premiefondet ble sperret for nye innbetalinger. Forsikrede fikk årlige kontooppgaver for hhv. premiefondet og forsikringen og informasjonen viste at den årlige premien i 2000 var steget til kr og at premiefondet var oppbrukt i Forsikringen ble deretter omgjort til en fripolise og årlig pensjon utgjorde nå kr Side 3 av 6

4 Forsikrede anførte at selskapet var bundet av avtaleforutsetningene om at forsikringen var selvfinansierende og at han hadde krav på ytelser i samsvar med selskapets lønnsomhetsberegninger foretatt forut for tegningen. Forsikrede hadde i en omfattende korrespondanse med FKK redegjort for sitt syn på avtalespørsmålet. Det siteres fra forsikredes oppfattelse av det avgjørende møte med selskapets assurandør: Jeg fikk valget mellom å betale: a) 10 årlige beløp b) 5 årlige beløp Alternativ B) ble framholdt som gunstigst, fordi jeg da forkortet nedbetalingstiden til det halve, men også p.g.a. skattevilkårene (større fradrag på skatten). (Jeg vet ikke for sikkert om jeg fikk opplysning om at fradraget på skatten ville bli så stort at det delvis ville dekke neste års innskudd - derfor parentes.) Jeg fikk opplyst at rentenivået ville spille en rolle, men at det ikke var noe i norsk økonomipolitikk som tilsa vesentlig endringer i tiden framover. Med dette som utgangspunkt underskrev jeg i god tro en krontrakt tilsvarende punkt B). Da alle innbetalingene var gjort, så jeg hvordan summen jeg skulle slite på i form av årlige belastninger, ble mindre og mindre. De årlige avdragene steg jo dessuten fra avtalte kr til nærmere i Det ser faktisk her ut som om det er jeg som har betalt differansen mellom opprinnelig forventet rente og den til enhver tid gjeldende rente. Jeg må innrømme at jeg var spent på hvordan dette ville ende, restbeløpet gikk jo mot null. Jeg regnet imidlertid med at kontrakten jeg hadde inngått ville gi meg de utbetalingene som jeg var blitt lovet. I 1998 sender så Gjensidige ut en forespørsel til meg, og sikkert til alle andre kunder i tilsvarende situasjon, antakelig som en reaksjon på den lave renten, om jeg er interessert i å øke avkastningen på sparepengene mine. (Spekulasjon: Gjensidige ville unngå tap når det gjelder opprinnelige forpliktelser om utbetalinger og da med bakgrunn i det lave rentenivået.) Det var da jeg ble mistenksom. En slik avtale ville skyve hele ansvaret over på meg dersom pengeplasseringene slo feil. Gjensidige kunne da henvise til at det var jeg som hadde gjort valget, noe som kunne fristille dem fra vår opprinnelige avtale. Når jeg kom til å tenke slik, henger det sammen med (en bekjents) tvil som resulterte i at han sa opp avtalen, men også antydninger jeg har hørt fra andre, om at når forsikringsselskaper generelt skal ha penger av folk, legger de gjerne ut den røde løperen. Når kundene skal ha penger av dem, er det derimot mye om og men. Og dette men tilla jeg stor betydning, da jeg bestemte meg for ikke å svare på innbydelsen om å spekulere med sparepengene mine. Det viktige for meg var å stå fast ved den opprinnelige avtalen, slik at jeg kunne nå det målet jeg hadde satt meg, å sikre min egen alderdom økonomisk. Jeg har ovenfor gjengitt så godt jeg kan det jeg husker fra møtet med K., og som endte i inngåelse av avtale om egen pensjon. Jeg har brukt en del tid på å tenke gjennom hendelsesforløpet for å få det så korrekt som mulig. Som bakgrunn har jeg brukt K.s egne notater og utkjøringer. Det er derfor ingen ting jeg har skrevet i denne saken jeg ikke kan stå ved. Gjensidige NOR anførte at forsikrede ikke hadde krav på andre ytelser enn hva forsikringsavtalen faktisk hjemlet og at det ikke var grunnlag for å hevde at forsikrede var feilinformert i tegningssituasjonen. Selskapet redegjorde i en rekke brev til FKK/forsikrede for de faktiske forhold, samt forsøkte å besvare en del av de spørsmål forsikrede tok opp under klagebehandlingen. Det siteres fra selskapets redegjørelse til FKK : Forsikringen ble tegnet ved årsskiftet 1988/1989. Det var ikke unaturlig at selskapet på det tidspunktet brukte 12 % i sine illustrasjonsberegninger. Renten hadde siden begynnelsen av 1980 tallet vært oppadgående, og selskapets gjennomsnittsrente i 1988 var 14 %. Premiefondsrenten var på tegningstidspunktet oppe i 13,75 %. Det høye rentenivået gjorde at mange kunder ønsket en illustrasjon over fremtidig pensjon dersom rentenivået holdt seg like høyt. På bakgrunn av dette ble det laget illustrasjoner. Beregningen fra tegningstidspunktet viser en slik illustrasjon over hva fremtidig pensjon fra forsikringen og fra premiefondet kunne bli, gitt at renten var av en viss størrelse i hele forsikringstiden. Beregningen tok også utgangspunkt i en fast årlig premie, samt kostnader og risiko i forsikringstiden kun etter premietabellen. Under disse forutsetningene skulle også rentene på premiefondet dekke fremtidige premier etter at det var innbetalt premie i 5 år og i tillegg 1,5 ganger premien til premiefondet i 5 år. Det vi har kunnet garantere for, forutsatt Side 4 av 6

5 premiebetaling frem til pensjonsalder, er den pensjon som fremkom i forsikringsbeviset. Pensjonen og premien er regnet ut fra en premietabell som er utarbeidet for forsikringsproduktet. Premietabellene må godkjennes av Kredittilsynet. Tabellen bygger på en grunnlagsrente, kostnader og risiko. Grunnlagsrenten fastsettes også av myndighetene. For denne forsikringen er den 4 %. Forsikringen ble tegnet med rett til årlig regulering av pensjonen etter økningen i folketrygdens grunnbeløp. Det gjør at premien også har hatt en årlig økning. Hvor mye premien skulle øke hvert år har vi ikke kunnet forutsi, fordi vi på forhånd ikke har hatt kjennskap til hvor mye grunnbeløpet ville øke hvert år. Foruten den årlige reguleringen, har pensjonen hatt en økning som skyldes tilført overskudd ut over det som ligger i premiegrunnlaget. Forsikrede har vært orientert om pensjonsytelsen i de årlige kontoutskriftene. Overskudd til forsikringer ble tidligere beregnet som et prosentvis tillegg for hele bestanden, og fordelt etter hvert som forsikringene kom til utbetaling. Fordelingsmåten ble endret med myndighetenes krav til kontoføring av den enkelte forsikring. Fordeling av overskudd ble da etter den enkeltes kontrakts bidrag til dannelse av overskudd. De faktiske kostnadene belastes også forsikringene. Det ble også nye regler for fastsettelse av premiefondsrenten fra Den må fastsettes på samme måte som for livsforsikringskontrakter. Tidligere ble den fastsatt forskuddsvis, og godkjent av Kredittilsynet. Endelig rente for hvert år kan etter nye regler først fastsettes når regnskapet for året er gjort opp. I mellomtiden gis rente lik den nye grunnlagsrenten. En orientering om dette ble gitt våre kunder i Fra november 1993 satte myndighetene ned grunnlagsrenten fra 4 til 3%. Endringen ble gjeldende for nye kontrakter samt premiefond. Endringene i regelverket, nedgangen i renten, samt at det har vært høyere kostnader enn beregnet i forsikringens premietariff, har gjort at forsikringen ikke har utviklet seg i henhold til illustrasjonen. De endrede reglene og økningen i premien som skyldes den årlige avtalte reguleringen, har også gjort at premiefondet ikke har blitt stort nok til å dekke alle fremtidige premier. Det ble i 1992 også en ny forskrift for egen pensjonsforsikring etter skatteloven. Den trådte i kraft i 1993 for nye avtaler, og for gamle avtaler fra og med Pensjonen måtte være i samsvar med bestemmelsene i forskriften dersom man skulle få inntektsfradrag for videre innbetalinger. Selskapet tilbød løsninger for tilpasning som skulle være best mulig for den enkelte kunde, med tilnærmet samme dekning som tidligere. Ifølge vår salgsrepresentant fikk (forsikrede) en nærmere informasjon fra han rundt d ette, før han valgte å la forsikringen gå videre uten endring. Dette medførte at han ikke lenger hadde mulighet for å innbetale noe til forsikringen. De årlige premiene ble dekket av premiefondet til dette ble tomt. Gjenstående på premiefondet dekket delvis premie pr Forsikringen gikk deretter over til fripolise. Fripolise vil si en fullt betalt forsikring med nedsatt årlig pensjon som utbetales til samme tid og på samme vilkår som tidligere fastsatt. Når det gjelder det brev forsikrede nevner selskapet sendte ut i 1998, var nok dette bare en orientering om de muligheter som var for overgang til pensjon med investeringsvalg. Orientering rundt den nye muligheten selskapet kunne tilby ble sendt våre kunder med pensjonsforsikringer. Selskapet hadde ellers slik sluttmerknad i saken. Det er skrevet svært mange brev i saken (syv brev fra Gjensidige NOR), uten at det ser ut til at saken har nærmet seg en løsning. Ut fra korrespondansen i saken virker det på meg som om sakens kjerne omhandler tvistemålet mellom forsikringstaker og Gjensidige NOR vedrørende forskjellen mellom inngått avtale og en lønnsomhetsberegning. Forsikringstaker mener videre at denne var avgjørende for inngåelsen av avtalen. Det første brevet er datert og starter med kundens gjennomgang... der det hevdes at avtalen var at utbetalt beløp ved 67 år skulle være kr , stigende til kr ved 77 år. I henhold til brev fra Gjensidige NOR av , vil årlig utbetalt alderspensjon bare beløpe seg til kr Forsikringstaker spør om dette kan være riktig? Videre sier forsikringstaker: viser assurandørens regnestykke og dermed også markedsføringen som fikk meg til å tegne pensjonsforsikring i Gjensidige. Ved å betale kr i fem år, mener kunden at forsikringen skal være fullt betalt og at det var dette som var hans del av avtalen med selskapet. Som nevnt i brev fra Gjensidige NOR av , var gjennomsnittsrenten for %, mens den gitte renten på premiefond var 13,75 %. Med slik høy rente var det derfor ikke unaturlig at mange kunder etterspurte løsninger for hvor mye som måtte innbetales til premiefondet for at pensjonsforsikringen skulle bli "selvfinansierende". Det ble derfor utarbeidet illustrasjoner som viste at dersom kunden i tillegg til avtalt innbetaling til alderspensjonen (kr 7.000), betalte 1,5 ganger denne premien (maks innbetaling etter forskrift på den tiden) til tilhørende premiefond i 5 år, ville alderspensjonen bli Side 5 av 6

6 "selvfinansierende dersom renten på premiefondskontoen holdt seg på 12 % frem til pensjonsalder. Med "selvfinansierende menes at innskuddet til premiefondskontoen inkl. 12 % rente i forsikringstiden, ville dekke de resterende pensjons premiene (kr 7.000) frem til Søknadspapirene til alderspensjonen ble undertegnet Her går det frem at kunden ønsker at pensjonsforsikringen skal reguleres iht. Grunnbeløpet i Folketrygden ved hvert forfall. I det tilsendte forsikringsbeviset gikk det frem at forsikringen var tegnet med regulering av forsikringsytelsen og dermed en økning av premien hvert år. Utover i 1990 årene og frem til i dag har renten sunket mye i forhold til det som var vanlig på åtti tallet. Vi viser her til tidligere korrespondanse der dette er vist. Kombinasjonen av lavere rente enn forutsatt i illustrasjonen (12 %), kombinert med at pensjonen ble regulert hvert år, førte til at premiefondets saldo ble tømt tidligere enn det som var forutsatt... Vi mener det burde gå klart frem at forutsetningen i illustrasjonen er brutt og at dette ikke kan komme som en overraskelse på forsikringstaker. Etter vår mening er illustrasjonen over lønnsomhetsberegningen ikke bindende for selskapet da forutsetningene ikke ble som forutsatt. Vi viser ellers til tidligere korrespondanse der vi mener forsikringstakers spørsmål har blitt belyst grundig opptil flere ganger. Vi har derfor ikke ytterligere kommentarer i saken og regner den for avsluttet. FSN bes vurdere om forsikrede har krav på pensjonsytelser av Gjensidige NOR utover fripolisens beløp med kr Tidligere uttalelser: Avkastning, tilleggsytelser: Årlige ytelser lavere enn forventet: Andre avtalespørsmål: Side 6 av 6