Bufferkapitalen er svak. Byrådet foreslår å styrke egenkapitalen med 25 mill kr straks og vurderer ytterligere tiltak.

Transkript

1 Dato: 29. april 2009 Byrådssak 178/09 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse GOMI SARK Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for Årsrapporten er vedtatt av styret for pensjonskassen den og legges i samsvar med vedtektene for pensjonskassen frem for Bergen bystyre til orientering. Fjoråret var preget av nedgangen i finansmarkedene. Pensjonskassen beskriver dette slik i sin årsberetning: "Året 2008 har vært meget spesielt og ordet finanskrise har vært hørt svært ofte." Avkastningen ble minus 5,44 % i fjor. Investeringene gav netto utgifter på 357 mill kr. I forbindelse med arbeidet med utarbeidelse av regnskapet for bykassen for 2007 ble det avdekket alvorlige feil i regnskapsgrunnlaget som pensjonskassen hadde levert. Kommunerevisjonen nevnte dette i revisjonserklæringen for bykassens regnskap i 2008, og bystyret forutsatte at det ble ryddet opp i Oppryddingen har til sammen medført 82 mill kr i økte kostnader i driftsregnskapene for bykassen og for fire kommunale foretak. Gjennomgangen av datagrunnlaget avdekket dessuten at verdien av pensjonsforpliktelsene i pensjonskassens regnskap var satt for høyt. Sammen med andre forhold har dette medført et positivt risikoresultat på hele 242 mill kr i fjor. Det meste av beløpet er overført til kommunens premiefond. Byrådet foreslår at benytte hele premiefondet til å dekke forsikringsteknisk underdekning. Bufferkapitalen er svak. Byrådet foreslår å styrke egenkapitalen med 25 mill kr straks og vurderer ytterligere tiltak. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har gjennom vedtektene til BKP selv vedtatt at årsrapporten skal fremlegges. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar årsrapport fra Bergen Kommunale Pensjonskasse for 2008 til orientering. 1

2 Bystyret bevilger 25 mill kr til økt egenkapital. Finansiering foretas i første tertialrapport i Bystyret vedtar at bykassen og kommunale foretak bruker premiefond pr til å dekke forsikringsteknisk underdekning. Bystyret vedtar at BKPs eventuelle avsetning til premiefond i 2009 samt renteinntekter som tilføres premiefondet i 2009 benyttes til forsikringsteknisk underdekning i den utstrekning dette er nødvendig for å oppnå full fondsdekning for pensjonsforpliktelsene. Monica Mæland byrådsleder Henning Warloe byråd for finans, kultur og idrett Vedlegg: BKPs årsrapport for 2008 Brev Bergen kommunale pensjonskasse datert

3 Saksutredning: Saksutredningen er delt inn i fire deler. Etter en innledning kommer et avsnitt om pensjonskassens resultater i fjor og sammenligning med andre tilbydere. Dernest kommer et kapittel om samhandlingen mellom pensjonskassen og kommunen før saken avsluttes med konklusjon. 1. INNLEDNING Året 2008 vil i lang tid bli stående i finanskrisens tegn. Verken kollapsen for islandske banker eller amerikanske boliglån, var overraskende. Begge var bobler som måtte sprekke. Det som har tatt alle på sengen var at finansinstitusjonene i USA og Europa fikk så enorme tap. Da enkelte banker og meglerhus ikke lenger var i stand til å bære tap, ble tilliten mellom aktørene borte og banksystemet opphørte nesten å fungere. Innstramningene i forbruk og investeringer er enorme i mange land. I denne krisen er det smitteeffektene som har vært den store overraskelsen, og ikke det at det var noen plasseringer som neppe var så mye verdt. For vel ett år siden spådde ingen kjente økonomer i USA negativ vekst i I dag er det ingen som spår oppgang. Selv om BKP ikke direkte investerte i den typen papirer som var krisens opphav, ble pensjonskassen dessverre ikke skånet for smitteeffektene fra "subprime" og dets like til ordinære markeder for aksjer, obligasjoner og eiendom. Kurser på aksjer og foretaksobligasjoner har falt kraftig på grunn av lavkonjunktur og frykt for finansieringsproblemer og konkurser. Vekten på fremtidig inntjening på eiendommer og infrastrukturinvesteringer er redusert, og dermed faller verdiene. For andre plasseringer kan verdiene være vanskelige å beregne fordi det nesten ikke er omsetning av papirer. Renteresultatet for 2008 er derfor svakt. Avveiningen som gjøres, er om pensjonskassen skal eie aksjer og lignende, med den kursrisikoen som er i den typen papirer men også muligheter for god avkastning på sikt, opp mot utfordringene som oppstår dersom pensjonskassen bare har bankinnskudd, boliglån og obligasjoner og renten forblir så lav som de fleste nå tror. Bergen kommunes eierskap til BKP gir mulighet for å tenke langsiktig. Erfaring tilsier at det vil ta tid før realøkonomien kommer seg på fote igjen, ingen vet om bunnen for kursene i finansmarkedene er nådd. Derfor må en være forberedt på at rentene vil være lave over lang tid. Utfordringen blir finansiering av pensjonsforpliktelsene. Midt i alt dette er det norske pensjonssystemet i en rivende utvikling. I vår skal det fremforhandles avtaler om en ny offentlig tjenestepensjonsordning, tilpasset den nye folketrygden. Dette vil kreve ressurser til omstilling i tiden framover. Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse, omdanne pensjonskassen til forsikringsselskap eller å inngå avtale med et forsikringsselskap om levering av kollektiv tjenestepensjon. Det er derfor viktig å sammenligne pensjonskassen mot andre tilbydere og produsenter av tjenester for kommunal kollektiv pensjon. 2: PENSJONSKASSENS RESULTATREGNSKAP I FJOR Pensjonskassens regnskapsførte resultat i fjor var null. Regnskapstallene var så uvanlige at hovedtallene kommenteres. Utgiftspostene kan grupperes slik (se tabell 1) etter at beløp fra teknisk og ikke teknisk regnskap er slått sammen: 3

4 Tabell 1: Kostnader mill kroner Netto investeringsinntekter 357 Utbetale pensjoner m. m 246 Brutto avsetning til pensjoner 380 Tilført kommunens premiefond 224 Driftskostnader 19 kostnader Kommentarer; Vanskelige finansmarkeder førte til at pensjonskassens avkastning ble negativ i fjor. I stedet for kapitalavkastning ble det et stort kapitaltap. Avsetningen til pensjoner er avsetninger som følge av at pensjonskassens forpliktelser overfor medlemmene øker. Beløpet i fjor var lavt, og må ses i sammenheng med det ekstraordinært gode risikoresultatet. (Tilsvarende avsetning i 2007 var 552 mill kr.) Som følge av pensjonskassens risikoresultat er det netto overført nær 224 mill kr. inklusiv renter til kommunens premiefond. (Ved årsskiftet utgjør dette fondet nær 948 mill kr.) Pensjonskassens aktuar har i tabell 1 a) anslått sammensetningen av risikoresultatet. Dessuten spesifiseres overføringen til kommunens premiefond. Tabell 1a) Overføring til premiefondet i fjor: (mill kr) For mye avsatt til dekning av AFP 6567 år 20 Tilført risikoresultatet som følge av bedre datagrunnlag i BKP m.v. 182 Ordinært risikoresultat i bokført risikoresultat 242 Risikoresultatet disponeres slik: Overført til risikoutjevningsfond i BKP 40 Tilført kommunens premiefond Risikoresultat tilført kommunens premiefond 202 Rente tilført premiefondet 22 Overført premiefondet inklusiv renter 224 Årets risikoresultat er kun omtalt i årsberetningen i forbindelse med disponering av årets resultat. Inntektspostene kan grupperes slik: Tabell 2: Inntekter mill kroner Premieinntekter 782 Bruk av tilleggsavsetninger 139 Bruk av kursreguleringsfond 76 Bruk av egenkapital 228 Skatt 2 inntekter Kommentarer; Premieinntektene inkluderer amortisasjonspremie til inndekking av forsikringsteknisk underdekning. Denne premien øker inntektene i pensjonskassen. For å oppnå et resultat på null i fjor måtte pensjonskassen bruke alt som tidligere var avsatt til tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Dette svekker bufferkapitalen. 4

5 Den ekstraordinære inntekten er bruk av egenkapital etter at det er foretatt 40 mill i avsetning til risikoutjevningsfond. Dette betyr at mer enn all opptjent egenkapital er brukt til å saldere fjorårets resultat. Dette svekker både soliditet og bufferkapital. Pensjonskassens forsikringstekniske underdekning og egenkapitalsituasjonen Kredittilsynet har vedtatt en opptrappingsplan slik at Bergen kommunale pensjonskasse skal kunne dekke pensjonsforpliktelser av forsikringsfondet pr For å klare dette har Kredittilsynet gitt pålegg om at dekningsgraden skal øke med 1,5 prosentpoeng årlig. Virkemiddelet for å nå målet er at kommunen betaler ekstra amortiseringspremie på 3,6 % av pensjonsgrunnlaget. Denne premien utgjorde 119,8 mill kr i fjor. Pr var dekningsgraden 82,8 %. I kroner utgjorde underdekningen mill kr. Dette er en reduksjon på 25 mill kr fra året før. Underdekningen målt i kroner har stort sett vært uforandret de senere år, mens tidspunktet for full fondsdekning nærmer seg år for år. Dersom ikke premiefondet brukes til dekning av forsikringsteknisk underdekning, vil pensjonspremiene derfor øke i årene som kommer. Tabellen viser pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler, underdekning i mill. kr. samt hvor stor andel av forpliktelsene som dekkes av pensjonsmidlene (dekningsgraden). Tabell 3 (mill kr) Pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Underdekning Dekningsgrad 73,8 % 75,3 % 76,8 % 78,3 % 79,8 % 81,3 % 82,8 % Egenkapitalsituasjonen Det siteres det fra årsberetningen punkt 4.2.2: "Som følge av flere år med kraftig balansevekst i BKP, er egenkapitalsituasjonen krevende. Utviklingen i finansmarkedene har gjort utfordringene på dette området enda større. Ved inngangen til 2008 var situasjonen tilfredsstillende. Egenkapitalen var NOK 431 mill. I tillegg inngikk der i bufferkapitalen et kursreguleringsfond på NOK 83 mill., samt tilleggsavsetninger på NOK 139,2 mill og 20 % av premiefondet etter avtale med Bergen kommune. Sistnevnte ble fjernet i 2008 da dette ble funnet å være i strid med nytt regelverk for bufferkapitalberegning." I løpet av 2008 forverret imidlertid situasjonen seg betydelig, og på høsten ble det gjennomført ukentlige stresstester. Stresstestoppfyllelsen gikk under styrets minimum, noe som fordrer enten risikoreduserende tiltak eller innkalling av ytterligere kjernekapital. Førstnevnte ble gjort ved at midler ble flyttet fra 20 % vektede instrumenter til statsobligasjoner slik at den vektede balansen og dermed minstekravet til egenkapital gikk ned. Dernest ble det innkalt kjernekapitalinnskudd fra Bergen kommune stort NOK 105 mill. Styret i BKP mener det er viktig at risikokapasiteten i så stor grad som mulig opprettholdes, slik at en sikrer en god langsiktig avkastning, og dermed lavere premie over tid. En viss risiko i porteføljen vil, normalt sett, over tid gi meravkastning." Årsrapporten konkluderer med at selv pr har BKP sin portefølje gitt avkastning ut over risikofri rente over den siste 5 års perioden. 5

6 Til tross for at kommunen tilførte 105 mill kr i ny egenkapital i fjor, førte det svake finansresultatet til at egenkapitalen ble redusert fra 431 mill kr da året startet, til 316 mill kr ved årsskiftet. I dette beløpet inngår også en avsetning i BKP på 40 mill kr til risikoutjevningsfond. Disse midlene kan bare benyttes til dekning av negativt risikoresultat. Slikt resultat kan oppstå dersom avsetningene til uførhet blir for lave eller dersom levealderen fortsetter å øke. Beløpet kan også benyttes dersom aktuar skulle gjøre beregningsfeil som påvirker risikoresultatet på en negativ måte. Beløpet kan ikke brukes til å dekke opp for manglende kapitalavkastning. Inntil 2008 inngikk 20 % av premiefondet som en del av pensjonskassens bufferkapital. Beløpet tilsvarte 147,3 mill kr pr Etter lovendring kunne ikke deler av premiefondet disponeres slik fordi dette fondet tilhører kommunen alene. Etter vedtak i bystyret den fikk pensjonskassen en egenkapitalgaranti på 147,3 mill kr. Pensjonskassen valgte senere å benytte denne garantien ved å innkalle garantibeløpet i januar Selv etter denne innbetalingen er pensjonskassens bufferkapital, solvensmargin og kapitaldekning svekket (jf. tabell 6). Samtidig vokser både pensjonsforpliktelser og balanse. Dette krever midler for å holde oppe evnen til å bære risiko. Byrådet foreslår derfor å styrke egenkapitalen med 25 mill kr straks og vurderer ytterligere tiltak. Nøkkeltall: Avkastning, driftskostnader og soliditet for leverandører av kollektiv pensjonsforsikring til kommunal sektor. Verdijustert avkastning i prosent p.a. Tabell Gjennomsnitt siste 5 år Storebrand Livsforsikring AS 0,2 % 6,0 % Vital Forsikring AS 1,9 % 6,7 % Kommunal Landspensjonskasse 3,0 % 5,2 % Trondheim kommunale pensjonskasse 8,7 % 3,7 % Oslo Pensjonsforsikring AS 6,1 % 5,4 % Bergen kommunale pensjonskasse 5,4 % 5,0 % Avkastningen i BKP de siste fem år er lavere enn gjennomsnittet i bransjen. Det er vanskelig å sammenligne avkastningsresultatene for 2008 med tidligere år. Dette skyldes flere forhold: For det første er det iverksatt nye regler fra og med For det andre er det er tallene for noen selskaper påvirket av ekstraordinære forhold og endringer i regnskapsprinsipp. Dette gjelder særlig for Storebrand Livsforsikring AS. Kostnader i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital: Tabell Gjennomsnitt siste 3 år Storebrand Livsforsikring AS 1,4 % 1,2 % Vital Forsikring AS 0,9 % 0,9 % KLP Forsikring 0,7 % 0,5 % Trondheim kommunal pensjonskasse 0,2 % 0,2 % Oslo Pensjonsforsikring AS 0,2 % 0,2 % Bergen kommunale pensjonskasse 0,3 % 0,3 % 6

7 Driftskostnadene i BKP er betydelig lavere enn livsforsikringsselskapene. Unntaket er Oslo Pensjonsforsikring AS som er livsforsikringsselskapet til Oslo kommune. Kapitaldekning, solvensmargin og garantert rente pr Tabell 6 Kapitaldekning Solvensmargin Garantert rente 1 Storebrand Livsforsikring AS 17,4 % 196 3,5 % Vital Forsikring AS 12,4 % 160 3,5 % KLP Forsikring 14,6 % 164 3,1 % Oslo Pensjonsforsikring AS 17,5 % 203 3,0 % Bergen kommunale pensjonskasse 10,9 % 20 3,0 % Tabellen viser at vår pensjonskasse har lavere kapitaldekning enn de øvrige. Solvensmarginen er svak. Solvensmargin er et forskriftsbestemt måltall for evnen til å bære risiko. Den garanterte rente på pensjonsmidlene i Bergen kommunale pensjonskasse er lavere enn i Vital Forsikring og Storebrand Livsforsikring. Lavere garantert rente øker evnen til å tåle et lavt rentenivå i årene som kommer, men bidrar ikke til å løse egenkapitalproblemene. 3: PENSJONSKASSENS ADMINISTRATIVE TJENESTER OVERFOR KOMMUNEN OG BEREGNING AV PREMIEAVVIK Bystyret vedtok under behandlingen av sak om årsrapport for 2007: "Bystyret forutsetter at det ryddes opp i de forhold som er beskrevet i sakspremissene vedrørende pensjonskassen administrative tjenester ovenfor kommunen." Pensjonskassen har både selv og gjennom sin underleverandør KLP Forsikringsservice AS, lagt ned et betydelig arbeid for å rydde opp i de administrative forhold som ble beskrevet i bystyresaken i fjor. Det vises til brev fra pensjonskassen 16. mars Brevet er trykt vedlegg og redegjør for de forhold som medførte regnskapsfeil for for bykassen og de fire kommunale foretakene Bydrift Bergen KF, Gullstølen kjøkken KF, Bergen Vann KF og Bergen Hjemmetjenester KF. Arbeidet ble først avsluttet i mars 2009 slik at også foreløpige regnskapstall for 2008 er blitt korrigert. Regnskapsgrunnlaget for beregning av pensjonskostnadene er rettet opp og det er innført rutiner for kontroll av overføringsfiler som sendes videre til aktuar. I møte med BKP ble det dessuten opplyst at det også er iverksatt nye kontrollrutiner for selve aktuaroppgjøret. Årets risikoresultat viser også nødvendigheten av disse tiltakene. Gjennomgangen av regnskapsgrunnlaget for har ikke avdekket vesentlige feil når det gjelder pensjonspremie. Det er pensjonskostnadene som har vært for lave. Disse beregnes etter de samme regnskapsregler for alle kommuner i Norge, mens pensjonspremiene påvirkes av kommunespesifikke forhold som f. eks forsikringsteknisk underdekning, alders og kjønnssammensetning blant ansatte, andel tidligere kommunalt ansatte med pensjonsrettigheter m.m. Så lenge pensjonspremiene er større enn pensjonskostnadene, vil en kommune inntektsføre differansen det året premien forfaller til betaling. Til gjengjeld må beløpet kostnadsføres over de påfølgende 15 år i kommunens driftsregnskap. Det er pensjonsleverandørene som både beregner pensjonspremier og de pensjonskostnader som skal 1 Veid gjennomsnitt for alle ordninger i hvert selskap. 7

8 belastes i kommunens driftsregnskap. Premieavviket er differansen mellom pensjonspremier og pensjonskostnader. Endringene fra og korrigeringen for 2008 reduserer premieavviket. Dette belaster driftsregnskapene i 2008 både for bykassen og for de nevnte foretakene. Til sammen belaster endringen de kommunale foretakene for 13,7 mill kr i 2008 og 68,5 mill kr for bykassen. Til gjengjeld blir driftsbelastningen tilsvarende redusert med 1/15 årlig de neste 15 år. Tabellen viser regnskapsvirkningen i 2008 for bykassen og for hvert foretak. Resultateffekt av korrigering av premieavvik inklusiv amortisering og arbeidsgiveravgift. Tabell 7 (beløp i kr.) Bykassen Bokført premieavvik inkl. arbeidsg.avg og amortisering Ny beregning for premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering, fordelt pr. år. Korreksjoner knyttet til tidligere års feil er gjort i regnskapet for Resultateffekt pr. år Bergen Hjemmetjeneste KF Bokført premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering Ny beregning for premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering, fordelt pr. år. Korreksjoner knyttet til tidligere års feil er gjort i regnskapet for Resultateffekt pr. år Bydrift Bergen KF Bokført premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering Ny beregning for premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering, fordelt pr. år. Korreksjoner knyttet til tidligere års feil er gjort i regnskapet for Resultateffekt pr. år Gullstølen kjøkken KF Bokført premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering Ny beregning for premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering, fordelt pr. år. Korreksjoner knyttet til tidligere års feil er gjort i regnskapet for Resultateffekt pr. år

9 Bergen Vann KF Bokført premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering Ny beregning for premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering, fordelt pr. år. Korreksjoner knyttet til tidligere års feil er gjort i regnskapet for Resultateffekt pr. år Regnskapsført premieavvik Tabellene viser fordelingen av dette beløpet mellom kommunens pensjonsleverandører pr og Beløpene i sum kolonnen står også i noter til bykassens regnskap. Tabell 8 (mill kr ) Premieavik Arb.giver.avg. Bergen kommunale pensjonskasse Kommunal Landspensjonskasse Statens Pensjonskasse pr Tabell 9 (mill kr. 2008) Premieavik Arb.giver.avg. Bergen kommunale pensjonskasse 1.092,5 154, ,5 Kommunal Landspensjonskasse 130,8 18,4 149,2 Statens Pensjonskasse 9,9 1,3 11,2 pr ,4 171, ,5 Tabellene viser; at premieavviket vil bli en betydelig økonomisk utfordring for bykassen i de neste 15 årene da dette må dekkes over driftsbudsjettene. at premieavviket i all hovedsak er knyttet til BKP både når det gjelder beløp og utvikling fra år til år Finansiering av forsikringsteknisk underdekning. Det er sammenheng mellom amortisasjonspremie, premieavvik, kommunens premiefond og forsikringsteknisk underdekning. Amortisasjonspremie (119,8 mill kr i 2008) øker premieavviket m.a.o. differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnader. Premieavvik, inklusiv arbeidsgiveravgift, er et beløp som viser belastningen i bykassens driftsbudsjett og regnskap de kommende 15 år. Amortisasjonspremie øker pensjonskassens premieinntekter, men påvirker ikke størrelsen på dagens pensjonsutbetalinger eller størrelsen på avsetninger til framtidige pensjonsutbetalinger. Ved normal kapitalavkastning vil pensjonskassens regnskap derfor vise betydelig overskudd. Størstedelen av overskuddet settes av til kommunens premiefond. Kommunens premiefond (948 mill kr pr ) tilhører kommunen og ikke pensjonskassen. Disse midlene kan bare brukes til pensjonspremier. 9

10 Underdekning, (1.042 mill kr), er i realiteten verdien av den pensjonspremie en skulle ha betalt i tidligere år. Den udekkede forpliktelsen har bygget seg opp helt fra de første årene etter andre verdenskrig. Slik er amortisasjonspremien en tilleggspremie som øker premieavviket, øker premiefondet og reduserer underdekningen. I tillegg er amortisasjonspremie avgiftspliktig. Premie og avgift belaster driftsrammene. Belastningen øker prisen på tjenesteproduksjonen. Dette vanskeliggjør sammenligning i kostnadsnivå mellom kommuner (Kostra) og mellom Bergen kommune og private leverandører som har offentlig tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Underdekningen er et kommunalt problem. Det har vært arbeidet i 2008 for å finne en god løsning for å bruke premiefond til delvis nedbetaling av underdekning slik bystyret vedtok ved behandling av sak om BKPs åreberetning og regnskap for Nå er premiefondet blitt så stort at det sammen med årets økning i dekningsgrad og et normalt renteresultat der midler avsettes til premiefond, kan dekke inn hele underdekningen når regnskapet for 2009 gjøres opp. Aktuaren må imidlertid ha sikkerhet for tilstrekkelig fondsdekning før han har hjemmel til å la være å anbefale fortsatt amortisasjonspremie for neste år. Byrådet foreslår derfor at en allerede nå vedtar å disponere premiefond pr til underdekning. Det bør i tillegg nevnes at eventuell gjenstående underdekning kan dekkes ved engangspremie som overføres premiefondet for deretter å benyttes til underdekning. Det legges til grunn at Bergen Kirkelige Fellesråd benytter premiefondet sitt til forsikringsteknisk underdekning på samme måte som bykassen og de kommunale foretak. Dersom utsiktene til et normalt årsresultat for BKP i 2009 svekkes de kommende måneder, vil byrådet senere kunne vurdere å foreslå å engangspremie for å få bort underdekningen. Omleggingen vil føre til lavere premieavvik, men også tilsvarende utgiftsreduksjon i byrådsavdelinger og resultatenheter. Lavere premieavvik innebærer også at den budsjettmessige driftsbelastningen ved amortisering av premieavvik blir lavere de neste 15 år enn det ellers ville ha blitt. Omleggingen medfører i tillegg lavere arbeidsgiveravgift. Basert på regnskapstall for 2008 utgjør besparelsen ca 17 mill kr. Beløpet vokser med 1014 % årlig. 4: KONKLUSJON Fra og med er samarbeidet mellom BKP og kommunen regulert gjennom kontrakt. I fjorårets bystyresak om BKP årsberetning forutsatte bystyret "at det ryddes opp i de forhold som er beskrevet i sakspremissene vedrørende pensjonskassen administrative tjenester ovenfor kommunen." Av sakspremissene gikk det videre fram at byrådet mente at før opprydding var foretatt oppfylte ikke pensjonskassen vilkårene i kontrakten. De regnskapsmessige korreksjonene i bykassens driftsregnskap, fire av de kommunale foretakene og i BKPs eget regnskap viser at bystyrets vedtak i fjor og byrådets vurdering var på sin plass. De regnskapsmessige konsekvensene av oppryddingen er store, og dette har heldigvis også medført at kommunens premiefond nå er nesten like stort som pensjonskassens underdekning. 10

11 Svakhetene og feilene som er avdekket, ville normalt tilsi at byrådet ville vurdere å foreslå å skifte ut Bergen kommunale pensjonskasse som leverandør. Imidlertid har pensjonskassen vist evne og vilje til å rydde opp slik at pensjonskassen nå oppfyller vilkårene i kontrakten. Videre mener byrådet at det er lite å tjene på å skifte leverandør. BKPs kostnader er fortsatt lave, og byrådet har tillit til at pensjonskassens har høy kvalitet på tjenestene overfor pensjonistene. Utviklingen på finansmarkedet i 2008 og de valg flere av konkurrentene har foretatt i fjor, tilsier heller ikke at kommunen har mye å hente på å skifte leverandør. Kredittratingsbyrået Fitch har f. eks nylig fratatt Storebrand Livsforsikring AS sin A rating etter at Storebrand foretok endringer i regnskapet. KLP og Vital Forsikring AS har også foretatt korrigeringer av pensjonsforpliktelsene. DnBNor som eier Vital Forsikring, fikk hjelp fra norske myndigheter i fjor fordi likviditetstilgangen til banken sviktet. Pensjonskassens soliditet og bufferkapital er betydelig svekket, og byrådet vurderer ytterligere tiltak ut over de foreslåtte 25 mill kr for å styrke pensjonskassens egenkapital 11