Møteinnkalling for Formannskapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling for Formannskapet"

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtested: Møtetid: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Kl. 15: Forfall meldes til politisk sekretariat til eller tlf Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. 152/12 153/12 154/12 155/12 156/12 157/12 158/12 159/12 16/12 161/12 162/12 163/12 164/12 165/12 166/12 167/12 Roar Jonstang ordfører Sakstittel Spørsmål og informasjon Vestfold interkommunale brannvesen IKS - endring i selskapsavtalen Valg av pensjonsleverandør Fritak og suppleringsvalg - hovedutvalg for oppvekst og kultur og kommunestyret Oslofjordens friluftsråds strategiplan med endret kommuneavgift og forslag om å endre organiseringen av Skjærgårdstjenesten høringsuttalelse Bærekraftig arealpolitikk i Vestfold - RPBA Trygge lokalsamfunn Opprettelse av stillinger ifm arbeid rundt enslige mindreårige flyktninger Leirskoleopphold i grunnskolen Regulering av brukerbetalinger Veierland - parkering Brøyting private veier Budsjett, økonomi- og handlingsplan Fylkesvegnettet spleiselag Borgheimkrysset Interkommunalt hjelpemiddellager - Samarbeidsavtale Østre Bolæren - strategi for videre eierskap og drift

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/31279 Arkiv: FESaksbehandler: Kjersti Hauan, Telefon: Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Formannskapet Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her> Møtedato Saksnummer 152/12

4 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/3612 Arkiv: FA-M8, TI-&85 Saksbehandler: Toril Eeg, Telefon: Rådmannen Vestfold interkommunale brannvesen IKS - endring i selskapsavtalen Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 153/12 Rådmannens innstilling Eiervalgte styremedlemmer i Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS reduseres fra 6 til 4. Endret selskapsavtale godkjennes.

5 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Vestfold interkommunale brannvesen IKS - endring i selskapsavtalen 2. Selskapsavtale for Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS endring Kortversjon _ Det vises til representantskapsmøte 2/212 i Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS og sak nr. 12/212 Valg av styremedlemmer. Følgende ble enstemmig vedtatt: Representantskapet anmoder styret om å fremme et forslag til eierkommunene om en reduksjon av eiervalgte styremedlemmer fra 6 til 4. Faktagrunnlag Forslag til endring av selskapsavtalen reduksjon av eiervalgte styremedlemmer fra 6 til 4. Lov om interkommunale selskaper krever at det for et interkommunalt selskap skal opprettes en skriftlig selskapsavtale. Selskapsavtalen skal i det minste angi bla a antall styremedlemmer. I gjeldende selskapsavtale for Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS er antall styremedlemmer fastsatt i 5 Antall styremedlemmer. I dag er 5 som følger: 5 Antall styremedlemmer: Antall styremedlemmer er fastsatt til 8 åtte. 2 to av styrets medlemmer velges blant de ansatte. Styret velges av representantskapet utenom de ansattes representanter som velges av og blant de fast ansatte i virksomheten. Styrets medlemmer velges for 2 år ad gangen og halvparten av styrets medlemmer er på valg. For den enkelte deltaker skal kommunestyret selv vedta selskapsavtalen. For deltaker som er interkommunalt selskap, vedtas selskapsavtalen av representantskapet. Endringer i selskapsavtalen, som antall styremedlemmer, skal skje på samme måte. En reduksjon av eiervalgte styremedlemmer fra 6 til 4 vil derfor kreve en endring i 5 i selskapsavtalen og at den enkelte deltaker vedtar selskapsavtalen på nytt i kommunestyret. Antall styremedlemmer 1 i lov om interkommunale selskaper regulerer styret og styrets sammensetning. I selskap som har flere enn 5 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. I VIB er dette fastsatt til to og loven krever at styret dermed skal ha minst fem medlemmer. Ved fire eiervalgte styremedlemmer vil styret ha seks medlemmer og oppfyller således lovens krav til antall styremedlemmer. Reglene i aksjeloven 2-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende for interkommunale selskaper. 2-6 fastsetter i pkt 2 at har styret fire eller fem eiervalgte styremedlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to.

6 Reglene gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer. Dette gjelder ikke styremedlemmer eller varamedlemmer som velges blant de ansatte. Forslag til endring av 5 Antall styremedlemmer: 5 Antall styremedlemmer: Antall styremedlemmer er fastsatt til 6 seks. 2 to av styrets medlemmer velges blant de ansatte. Styret velges av representantskapet utenom de ansattes representanter som velges av og blant de fast ansatte i virksomheten. Styrets medlemmer velges for 2 år ad gangen og halvparten av styrets medlemmer er på valg. Ved seks styremedlemmer kan det på samme måte som ved åtte oppstå stemmelikhet. I 12 i lov om interkommunale selskaper fastslås det at ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Forslag til revidert selskapsavtale følger vedlagt. Konklusjon Eiervalgte styremedlemmer i Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS reduseres fra 6 til 4. Endret selskapsavtale godkjennes.

7

8

9

10

11

12

13

14 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/328 Arkiv: FE-57 Saksbehandler: Jorunn Estensen, Telefon: Personalseksjonen Valg av pensjonsleverandør Utvalg Kommunestyret Formannskap - administrasjonsutvalget Formannskapet Møtedato Saksnummer 28/12 154/12 Rådmannens innstilling 1. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale om tjenestepensjon med KLP for to år fra 213 med opsjon på ytterligere tre år. 2. Rådmannen beslutter løpende om opsjonene skal benyttes og om avtalen skal forlenges inntil kommunestyret treffer et annet vedtak. 3. Nødvendig kapitalinnskudd dekkes ved bruk av disposisjonsfond.

15 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Evaluering av offentlig pensjon Vedlagt følger Evaluering av offentlig tjenestepensjon v/forsikringsrådgiver AON. Kortversjon Nøtterøy kommune har gjennomført konkurranseutsetting av kommunens tjenestepensjon. Konkurranseutsettingen omfatter ikke sykepleiere og pedagogisk personale, som fortsatt er medlemmer av monopolordninger i henholdsvis KLP og SPK. Det har innkommet tilbud fra nåværende leverandør Storebrand A/S og tidligere leverandør KLP. Den tredje aktøren i markedet, DnB (tidligere Vital), har valgt å ikke levere tilbud til Nøtterøt kommune. Innledning Begrunnelsen for konkurranseutsettingen er at det over tid har vært en opplevelse av at Storebrand har svekket sitt servicenivå, samt at det er varslet en ikke ubetydelig prisutvikling i prognose for premiebelastning for 213. Videre nevnes at det er ni år siden sist konkurranseutsetting ble gjennomført. Pensjonsordningen ble overført fra KLP til Storebrand pr , etter beslutning i kommunestyret 3. desember 23 (sak nr. 16/3). Hovedtillitsvalgte har hatt saken til drøfting, og har sluttet seg til at konkurranseutsetting skulle gjennomføres for å sikre at Nøtterøy kommune har den beste pris markedet kan tilby. Kravene til pensjonsordningens innhold er beskrevet i Hovedtariffavtalens (HTA) kapittel 2, og vil være samme produkt uavhengig av leverandør. Konkurransen ble lyst ut offentlig 3. september med tilbudsfrist 26. oktober, med bistand fra kommunens forsikringsrådgiver, AON. Innkomne tilbud er vurdert etter følgende kriterier: Økonomi 65% Service 25% Forutsigbarhet 1%. Kriteriene er vurdert på en skala fra 6, hvor 6 er best. Vurderinger Tilbudet fra KLP er vurdert som best på samtlige av de tre kriteriene, og får dermed høyest score. Det er betydelig avstand ned til den andre tilbyderen - KLP oppnår 6, på sitt tilbud, mens nest beste tilbyder får 2,4. I årlig totaløkonomi kommer tilbudet på 73 mill. kr., og det er om lag 3 mill. kr. bedre enn Storebrands tilbud. Det er spesielt lavere administrasjonskostnader og fortjeneste som er lavere i KLP, som er årsak til dette. Servicetilbudet fra KLP gir også grunn til å forvente en bedre kvalitet enn tilfellet har vært hos nåværende leverandør i de siste årene, og dermed i noen grad kunne øke medarbeideres tilfredshet med Nøtterøy kommune som arbeidsgiver. Når det gjelder forutsigbarhet er KLP best også på dette området. Viktigste årsak er muligheten til å tiltre et fellesskap med fast pris på AFP. KLP synes å være alene om å ha et fastpristilbud

16 på dette elementet. Nøtterøy kommune har store årskull som har mulighet til å ta ut AFP i de nærmeste årene. I årene fra 213 er 217 er det ca. 7 medarbeidere årlig som har mulighet til å ta ut AFP ved fylte 62 år, økende til ca. 9 i 218. I tillegg er det ca. 3 medarbeidere pr år som kan ta ut AFP/alderspensjon ved fylte 65 år. Nødvendig kapitalinnskudd i KLP vil utgjøre om lag 2 mill. kr. ved etablering av ny avtale. I tillegg forventes en løpende egenkapitalinnkalling på drøyt 1 mill. kr. pr. år. Ny avtale etableres over 2 år med opsjon på ett + ett + ett år. Frist for å ta beslutning om ny leverandør er i henhold til bestemmelser i HTA, 1. desember. Konklusjon Ut fra de kriterier som er satt for konkurransen kommer KLP s tilbud best ut, i en størrelsesordnen på om lag litt over 3 mill. kr. lavere enn nest beste tilbyder, Storebrand. Ut fra forsikringsrådgiverens vurdering vil denne fordelen øke svakt fremover, og det vil i sum være en besparelse på om lag 2 mill. kr. over 5 år. Forskjellen mellom KLP og Storebrand i løpet av perioden, er 4 mill. kr. På denne bakgrunn anbefales at avtalen med Storebrand sies opp pr , og at rådmannen gis fullmakt til å inngå ny pensjonsavtale med KLP med virkning fra , samt beslutning om opsjonene skal benyttes og avtalen forlenges inntil kommunestyret treffer annet vedtak. Nødvendig kapitalinnskudd i KLP dekkes av disposisjonsfond.

17 Aon Nøtterøy kommune Evaluering offentlig tjenestepensjon 3.oktober 212

18 Sammendrag Nøtterøy kommune har gjennomført en konkurranseutsetting av kommunens tjenestepensjonsordning i Storebrand. Konkurranseutsettingen omfattet ikke sykepleiere og pedagogisk personell, som fortsatt er med i monopolordninger i henholdsvis KLP og SPK. Begrunnelsen for konkurransen var en opplevelse av svekket service over tid fra dagens leverandør, samt at det har gått ni år siden sist anbud. Konkurransen ble lyst ut som åpent anbud 3.september med tilbudsfrist 26. oktober. Innkomne tilbud er vurdert etter kriteriene økonomi (65 %), service (25 %) og forutsigbarhet (1 %). Alle kriterier er vurdert på en skala fra 6 der 6 er best. Tilbudet fra KLP vurdert som best på samtlige av de tre kriteriene, og får dermed en vektet karakter på 6, i denne konkurransen. Det er stor avstand til nest beste tilbyder, som får en vektet karakter på 3,3. I årlig totaløkonomi kommer tilbudet fra KLP på 73 millioner kroner om lag tre millioner kroner bedre ut enn nest beste tilbud. Det er spesielt lavere administrasjonskostnader og fortjeneste som er årsaken. Servicetilbudet fra KLP er gir også grunn til å forvente en bedre kvalitet enn tilfellet har vært hos dagens leverandør, og dermed i noe grad øke ansattes tilfredshet med Nøtterøy kommune som arbeidsgiver. KLP vinner også kriteriet forutsigbarhet. Muligheten til å inntre i et fellesskap med fast pris på AFP er en viktig årsak til dette. Nøtterøy har store kull som kan ta ut AFP i de nærmeste årene. Pensjonsregningen vil like fullt bli stor. Det skal fortsatt betales 73 millioner kroner i premie i 213. Nøyaktig prognose for kostnad i regnskapet vil en måtte komme tilbake til, men det er å anta at noe av prisforskjellen i dette tilfellet vil slå igjennom også på regnskapets bunnlinje i 213. Lysaker 3.oktober 212. Vidar Pedersen 1

19 Innhold Sammendrag 1 Prosedyre 4 Konkurransegrunnlaget 4 Beslutningsfrist 4 Det kommunale pensjonsmarkedet oppsummering og statistikk 5 Markedsutvikling Pensjonsreform 5 Tariffoppgjøret i 29 5 Endret folketrygd 5 Manglende konkretisering av nye regler 6 Løsning 6 Analyse av totaløkonomi Nøtterøy kommune 7 Analysemetodikk 7 Premiesammenligning 7 Omkostninger 8 Rentegaranti 8 Termintillegg: 8 Bruttogaranti 8 AFP65: 8 AFP62 8 Egenkapital og flyttebalanse 9 Meravkastning 9 Reguleringspremie 9 2

20 Oppsummering 11 Regnskapsmessige konsekvenser 11 Rapport om finansresultater i livselskapene 12 Avkastning 12 Soliditet 14 Aktivaallokering 15 Service og kvalitet (SLA) 17 Forutsigbarhet 17 Nøtterøy kommunes demografi 18 Nærmere om uføre 18 Nærmere om AFP 19 3

21 Prosedyre Konkurransen ble lyst ut som åpent anbud 3.september med tilbudsfrist 26. oktober. Konkurransegrunnlaget Kriteriene for valg av leverandør er vedtatt etter fullmakt fra kommunestyret. For øvrig er grunnlaget utarbeidet av Aon Norway og godkjent av Nøtterøy kommune. Datagrunnlagene er levert av Storebrand. Det ble mottatt enkelte avklarende spørsmål til datagrunnlaget. I tråd med god innkjøpsskikk ble mottatte svar formidlet likt til alle tilbydere. Beslutningsfrist Siste frist for å ta beslutning om ny leverandør er 1.desember etter HTA, mens siste frist for å ta beslutning om oppsigelse av dagens leverandør er utgangen av september måned etter HTA. Dette ble høsten 24 tolket som i løpet av dagen 1.desember. Etter en protokollert tolkning av HTA fra partene i november 21 må også endelig beslutning om flytting tas i selve kommunestyret. 4

22 Det kommunale pensjonsmarkedet oppsummering og statistikk Markedsutvikling Følgende tabell viser markedsutviklingen blant kommuner og fylkeskommuner siden 1998: Per 1.1 i KLP Gjensidige Vår 1 2 Vital Storebrand Egen Kasse SUM Nøtterøy kommune flyttet in pensjonsordning ut av KLP per 1.januar 24. KLP mistet en del i kunder på slutten av nittitallet og begynnelsen av 2-tallet. KLP var i denne perioden uvant med konkurranse og hadde en svakere finansiell stilling enn andre, særlig var dette markert i siste halvdel av 21. Etterhvert har det gått bedre for KLP. Høsten 211 vant KLP 7 av 8 anbudskonkurranser, og fikk tilbake flere store kommuner som tidligere hadde gått ut. Flere forhold spiller inn i utviklingen. Rene tilfeldigheter og andre aktørers feilgrep spiller en betydelig rolle, men det er ikke tvil om at KLP har blitt langt bedre på mange områder. KLP har hatt best avkastning i 21, 211 og per 1.halvår 212. Videre fungerer KLP meget bra driftsmessig. Man har også greid å svare på konkurransen når det gjelder premiestørrelser, slik at dette nå er meget jevnt, alle premier sett under ett. Pensjonsreform Tariffoppgjøret i 29 I forbindelse med tariffoppgjøret i 29 ble det besluttet at den offentlige tjenestepensjonsordningen skulle endres, men ikke detaljert hvordan. Det vises til Riksmeglingsmannens møtebok av 4.juni 29, vedlagt Statsministerens brev av 3.juni der det fremgår at Regjeringen kommer tilbake med forslag til Stortinget om ordningene i Staten, og at en legger til grunn at de andre offentlige ordningene (dvs. kommunene) følger opp disse. Endret folketrygd Det ble vedtatt i Stortinget at skulle folketrygden endres gjennomgripende fra Fordi en offentlig pensjon er en sum av to ledd, så må den delen kommunen skal yte og betale premie for endres, når den delen som kommer fra folketrygden endres. 5

23 Selv uten tariffoppgjøret måtte en altså vurdere hvilken betydning det endrede rammeverket ville få fra 211. Manglende konkretisering av nye regler Den 2.november 29 sendte arbeidsdepartementet ut oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor på høring. Dette er senere fulgt opp med et lovforslag den 26.mars 21. Det viste seg at forslaget bare omhandlet årskullene til og med Flere høringsinstanser reagerte på dette. KLP skriver bl.a. i sin uttalelse av : I likhet med FNO, finner KLP det fra et forsikringsmessig synspunkt det problematisk at det ikke er fastsatt regler for de som er født i 1954 og senere. En stor andel av de premier som kreves inn og de premiereserver som avsettes gjelder for disse årskullene. Så lenge ikke regler er fastsatt har ikke livselskapene noe utgangspunkt for å fastsette hvilke pensjonsbeløp som skal forsikres gjennom årlig premie, og hvilke premiereserver som skal avsettes. Løsning Det er gamle ytelser og bransjestandard som er benyttet i konkurransen. En endring i samsvar med pensjonsreformen vil etter alt å dømme frigjøre betydelige midler. Dette bekreftes også i de mottatte tilbud, og det antas at dette vil kunne gjennomføres fra

24 Analyse av totaløkonomi Nøtterøy kommune Analysemetodikk Vi har sagt at vi vil se på pensjonsøkonomien over perioden på minimum to, med opsjon på ett + ett + ett år. Hovedhensikten med den økonomiske analysen er dermed å komme frem til et beslutningsgrunnlag som representerer det mest sannsynlige økonomisk bildet for kommunen de neste fem år. Tilbyderens juridisk bindende tilbud eller verifiserbare utsagn er lagt til grunn der dette er inkludert i tilbudet. Rådgiverens skjønn lagt til grunn der leverandørens opplysninger ikke er kontraktsrettslig forpliktende. I et innkjøp av offentlig tjenestepensjon betyr det at de fleste størrelsene er fastsatt ved skjønn. Skjønnet bygger selvfølgelig på opplysninger i tilbudet og prinsipper Aon har benyttet for skjønnsutøvelse i en årrekke. Vi har for praktiske formål lagt til grunn at alle forsikringsbare premieelementer er bindende i ett år. Elementene AFP 65, og bruttogaranti er antatt å konvergere, dvs. utvikle seg til å bli like mellom leverandørene med mindre det er særskilt grunn til noe annet. For elementet AFP 62 er det lagt til grunn at KLP som eneste leverandør har et troverdig utjevningsfellesskap. Prisen KLP har oppgitt for dette fellesskapet er lagt til grunn i 213, og det er benyttet et skjønn for resten av perioden som baserer seg på den demografiske bevegelsen i fellesordningen i KLP. For øvrige leverandører (og for KLP hvis det er gunstigere) er det lagt til grunn faktiske AFP utgifter som kommunen vil måtte forvente å få med et flatt AFP uttak på 25 %. Med flatt uttak menes at den relevante andelen forutsettes å ta ut AFP på dagen de fyller 62 år. I forhold til den virkelige situasjon er da AFP - utgiftene sannsynligvis overestimert for 62- åringer, og underestimert for 64-åringer. Generelt er pensjonsgrunnlaget fremskrevet med 4 % p.a. og pensjonsmidlene antatt å vokse med 8 % p.a. Premiesammenligning I henhold til krav i Hovedtariffavtalen er de fleste premieelementene gjenstand for utjevning. Det vil si at alle kommuner hos samme leverandør har lik pris. Dette gjelder alle de følgende elementer unntatt AFP 62. Nettopremien består av følgende elementer: - Premie til alderspensjon m. m: Den delen av pensjonspremien som settes av til alderspensjon. I prinsippet skal sparepremien være lik for alle tilbydere, dersom ikke demografiske forskjeller (for eksempel store alders- eller inntektsforskjeller) mellom bestandene kan godtgjøre noe annet. - Premie til uførepensjon m. m: Dette elementet skal dekke risiko (og spareelement) for uførepensjon. Her er det større adgang til ulik pris. - De ulike leverandørene har høsten 212 tilbudt følgende nettopremier: 7

25 o o o KLP STB DNB 8,36 % av pensjonsgrunnlaget 8,38 % av pensjonsgrunnlaget 8,36 % av pensjonsgrunnlaget Nettopremien er forutsigbar for ett år av gangen og ved et tilslag fra en kunde, bindes nettopremien for hele utjevningsfellesskapet hos valgte leverandør, selv om den teoretisk sett ikke er garantert, finansdepartementets brev av 13.oktober. Dette innkjøpet gjøres for en periode på fem år, og det er anvendt et skjønn knyttet til utviklingen av premien for årene Utøvd skjønn betyr i denne konkrete analysen en endring fra tilbudsstørrelsene på ca.,2 % av pensjonsgrunnlaget, Omkostninger Omkostningsforventningene er styrt av forbindtlige løfter gitt fra de ulike tilbyderne, ellers er Aon beste estimat over fremtidig utvikling i kostnadene lagt til grunn. KLP har det beste tilbudet på dette området. - Rentegaranti Også her er det i prinsippet anvendt et skjønn. Skjønnet er utøvd slik at rentegarantipremien forutsettes jevnt priset i avtaleperioden. Dette vil sannsynligvis ikke faktisk være tilfelle, da en lang rekke faktorer som påvirker prisen endrer seg, ikke minst utviklingen i renter og finansmarked. Denne typen usikkerhet vil dog påvirke prisingen likt mellom tilbyderne. KLP har det klart beste tilbudet på dette området. - Termintillegg: Det beregnes termintillegg fordi premien betales i terminer. Det er tatt hensyn til tilbudenes eksplisitte termintillegg i analysen. Tilbyderne kommer noenlunde likt ut. - Bruttogaranti - utgifter som kommer på for å sikre en samlet bruttopensjon inkludert folketrygdens ytelser på minst 66 % av pensjonsgivende lønn ved full opptjening i tjenestepensjonsordningen, uavhengig av hva folketrygden faktisk viser seg å bli. Her er det benyttet konvergensprinsipp i analysen som påvirker analysen med om lag,7 % av pensjonsgrunnlaget. AFP65: utgifter til AFP mellom 65 og 67 år. Tilbudene er prosentvis nokså ulike. Det er benyttet et konvergensprinsipp også her. AFP62 utgifter til AFP mellom 62 og 65 år Det er hos andre tilbydere enn KLP lagt til grunn faktiske utgifter for AFP i Nøtterøy kommune basert på 25 % uttaksfrekvens i perioden og AFP beregnet med hensyn til dagens snitt blant mottagere. Analysen er sårbar for forutsetningen om frekvens. I KLP er det lagt til grunn tilsvarende, med mindre KLP sitt fastpristilbud er bedre. KLP er alene om å ha et (i praksis) fastpristilbud på dette elementet. 8

26 KLP kommer helt marginalt bedre ut på dette elementet, da fastpristilbudet synes å være litt bedre enn å bære utgiftene selv i perioden. Forskjellen utgjør,3 % av pensjonsgrunnlaget i snitt i perioden Egenkapital og flyttebalanse Det kan være nødvendig med tilskudd fra kommunale midler for å tilfredsstille krav til fondsavsetning i det nye selskapet. Resultatet av flytteoppgjøret avgjøres av de ulike reservekravene selskapene stiller, og vil medføre en kostnad eller gevinst avhengig av positivt eller negativ flyttebalanse. Det er medregnet en rente av denne balansen som kostnad eller gevinst. På tilbudstidspunktet ser flyttebalansen ved et eventuelt skifte til KLP ut til å være positiv, og rentene påvirker analysen positivt for KLP. Medlemskap i KLP medfører krav om innskutt egenkapital på 18,5 millioner per , samt en forventning om ytterligere beskjeden årlig innkalling. I analysen er det beregnet en kostnad ved at den til enhver tid innestående egenkapital multipliseres med en faktor som består av fire ledd: o Ledd 1 = Rente for alternativ plassering (for eksempel bank). o Ledd 2 = Risikopremie for at egenkapitalen i KLP går helt eller delvis tapt som følge av selskapsspesifikke forhold, samt også det ubegrensede deltakeransvaret som medfølger, i sum i denne analysen satt til 2 %. o Ledd 3 = Rente som tilføres premiefondet og er disponibelt for kunden. Vi antar i denne analysen at KLP bidrar med en meravkastning,5 % utover risikofri rente. o Ledd 4 = fordel ved spart arbeidsgiveravgift I sum betyr denne analysen at egenkapitalinnskuddet i KLP er kostnadsberegnet til,8 % av pensjonsgrunnlaget årlig. Meravkastning Basert på den finansielle analysen blir det lagt til grunn at forskjellen i forventet kapitalavkastning III over femårsperioden sett opp mot forskjellen i standardavvik betyr at det ikke er en påregnelig forskjell i den avkastningen som kommer kunden til gode. Skjønnet er utøvd ut fra at kommunen er risikoavers. En ren risikonøytral vurdering ville med allokeringen per 3.6 betydd en viss fordel for KLP. Dog er det tatt hensyn til ikke bokførte merverdier i den utstrekning de anses påregnelige for Nøtterøy kommune. Det er konkret tatt hensyn til merverdier i anleggsporteføljen og kursreserver per Verdien av kursreservene er modifisert med en faktor som representerer sannsynligheten for at de går tapt før de blir nyttiggjort for kommunen. Netto effekt er mindre enn ti punkter av pensjonsgrunnlaget. Reguleringspremie For 213 og årene fremover er det medtatt reguleringspremie for forventet økning i lønn og pensjon på 5 % - enkelte grupper av pensjoner da med 4,21 %. Faktiske tilbud er her svært like, men tilbyderne er i sammenlikningen skjønnsmessig satt helt likt. Teoretisk kan det tenkes ulik reguleringspremie som følge av ulik grad av ajouritet. Nye kunder vil måtte bidra til å finansiere et eventuelt etterslep. Vi har ikke funnet noen gjennomførbar metode for å evaluere dette, ei heller har vi et berettiget skjønn som tilsier forskjellsbehandling frem i tid. Historiske analyser av reguleringspremien har vist at det fra enkelte leverandører er lagt ulike prinsipper til grunn. Disse ulikhetene har medført avvikende reguleringspremie, særskilt gjelder det årene 28 og 29. En stor del av ulikhetene i fakturert premie er imidlertid korrigert ved senere oppgjør. 9

27 Den leverandøren som er innstilt opererer med lavere anslag for vekst i 213 enn det som er lagt til grunn i konkurransen. Slår dette til vil den samlede regningen i 213 også bli lavere. 1

28 Oppsummering I 213 kommer KLPs tilbud best ut, i en størrelsesorden på om lag litt over tre millioner kroner lavere enn nest beste tilbyder Storebrand. I perioden øker denne fordelen svakt og det vil i sum være en besparelse på om lag 2 million kroner over 5 år. Forskjellen mellom KLP og neste tilbyder på fem år er fire millioner kroner i året. Dette er større forskjell enn forventet, og den opprinnelige skalaen i konkurransegrunnlaget på 6 per trinn i en skala fra 1 6 har vist seg å være i laveste laget. Uten at det får praktisk betydning for resultatet er derfor skalaen justert 5 % opp til en terskelverdi på 9. Pensjonsregningen vil like fullt bli stor. Det skal fortsatt betales 73 millioner kroner i premie i 213. KLP er beste tilbyder og får 6,. Nest beste tilbyder får 2,4 Regnskapsmessige konsekvenser I driftsregnskapet føres pensjonskostnad på en annen måte enn den rene innbetalingen av premie. Store premieforskjeller får kun effekt over tid via amortisering av premieavviket. Unntaket er administrasjonskostnader som føres direkte. I og med at store deler av forskjellen mellom innstilt tilbyder og dagens leverandør nettopp er på dette området, vil besparelsen i 213 materialisere seg i regnskapet allerede det året.. 11

29 Rapport om finansresultater i livselskapene Av Even Sollien Avkastning 12

30 Verdijustert avkastning Storebrand DNB KLP Oslo Pensjonsforsikring 22 1,9 % 1,2 % 3, % 3,2 % 23 8,8 % 1,3 % 8,2 % 1,5 % 24 7,2 % 7,1 % 6,9 % 8,2 % 25 7,6 % 8,3 % 8, % 9,3 % 26 8,3 % 8,1 % 7,6 % 7,9 % 27 7,3 % 9,5 % 6,7 % 7,5 % 28 -,2 %, % -3, % -6,1 % 29 4,6 % 5,4 % 7,7 % 9, % 21 6,5 % 6,8 % 7,5 % 7,5 % 211 2,7 % 2,4 % 3,2 % 2,5 % Bokført avkastning Storebrand DNB KLP Oslo Pensjonsforsikring 22 2,7 % 1,2 % 3, % 3,1 % 23 7,2 % 8,6 % 6,9 % 7,8 % 24 6,4 % 6,5 % 6, % 7,8 % 25 6,9 % 7,3 % 5,7 % 7,4 % 26 7,1 % 7,5 % 6,6 % 4,9 % 27 8,9 % 11,8 % 7,5 % 8,1 % 28 2, % 1,7 % 1, %,3 % 29 4,6 % 4,7 % 6,4 % 6,8 % 21 4,6 % 6, % 5,1 % 3,7 % 211 4,5 % 3,5 % 4,5 % 5,9 % Oversikten over viser den verdijusterte avkastningen ekskl. obligasjoner som må holdes til forfall. Avkastningen reflekterer i stor grad utviklingen i aksjemarkedene. Det som i tillegg er interessant å se på er forholdet mellom bokført og verdijustert avkastning. Den verdijusterte avkastningen viser urealiserte kursgevinster og er i større grad en målestokk på kapitalforvalterens evne til å forvalte kapitalen enn hva bokført avkastning er. Bokført avkastning er realiserte verdier. Som oversikten viser har det i løpet av en ti års periode vært tre år der avkastningen var lavere enn den garanterte avkastningen; 22, 28 og 211. Selskapene har i slike tilfeller mulighet til å «pynte» på resultatet ved blant annet å skrive opp verdien på eiendomsporteføljen, som vil øke den bokførte avkastningen. Det kan være ulike årsaker til at selskapene ønsker å realisere kursverdier for å øke bokført avkastning. Det kan for eksempel være for å oppnå en avkastning tilsvarende garantert rente, styrke uføreavsetningene og tilleggsavsetninger, eller styrke premiereserven. 13

31 Følgelig kan fordelen være av kortsiktig karakter når selskapene realiserer kursverdier for å få en høyere bokført avkastning. Finanstilsynet har anmodet selskapene å styrke premiereserven som følge av at dagens tariffer ikke tar hensyn til økt forventet levealder. Konsekvensen var at samtlige selskaper brukte all overskudd i 211 til å styrke premiereserven. I tillegg må selskapene omstille seg til Solvens II regelverket som sannsynligvis trer i kraft i 214. Det innebærer blant annet at selskapene må styrke soliditeten. Dette kan de gjøre ved å bygge tilleggsavsetninger og/eller kursreguleringsfond, som for øvrig er de to soliditetselementene som beskytter egenkapitalen. Konsekvensen vil være at selskapene sannsynligvis kommer til å prioritere styrking av premiereserven og soliditeten fremfor å tilføre avkastning til kundenes premiefond i den nærmeste fremtid. Soliditet 211 Kapitaldekning Solvensmargin Storebrand 13,8 % 134 % DNB Liv 15,3 % 192 % KLP 11,5 % 244 % OPF 16,8 % 277 % Kilde: selskapenes årsrapport Selskapene er forpliktet til å oppfylle dagens kapitalkrav, som er kapitaldekning og solvensmarginkrav. Kapitaldekning beregnes med utgangspunkt i ansvarlig kapital over en risikovektet aktivaallokering, og måler selskapenes evne til å stå imot tap som måtte oppstå som følge av forvaltningsrisikoen. Minstekravet er 8 %. Solvensmarginkravet er et uttrykk for risikoen knyttet til de forsikringsmessige forpliktelsene. Den beregnes med utgangspunkt i den samme ansvarlige kapitalen som med kapitaldekningen tillagt 5 prosent av tilleggsavsetninger og risikoutjevningsfond med basis i forsikringsfond. Minstekravet er 1 %. De gir et inntrykk av hvor solid et selskap er, men gir likevel et relativt smalt innblikk i hvordan det helhetlige risikobildet er i selskapet. For eksempel er selskapenes aktivaallokering avgjørende for størrelsen på kapitaldekningen og dersom et selskap har kommet under den nedre grensen på 8 %, kan det vekte seg ned i aktiva med høyere risiko. Under Solvens II regelverket faller både kapitaldekningen og solvensmarginkravet bort og blir erstattet av nye og mer omfattende kapitalkrav som skal vise det totale risikobildet et selskap er eksponert mot. Tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond er de to viktigste kundebufferfondene i dagens virksomhetsregler, og beskytter egenkapitalen. I tilfeller der selskapene ikke oppfyller den årlige rentegarantien, kan selskapet dekket gapet ved å benytte tilleggsavsetninger. Oppbyggingen av bufferkapitalen har nok blitt mer prioritert i lys av de dårlige finansmarkedene og endrede rammebetingelser. 211 var igjen et utfordrende år for livsforsikringsselskapene, og enkelte måtte benytte seg av tilleggsavsetningene for å oppfylle renteforpliktelsen. FNO sendte et brev til Finansdepartementet i november 211 på vegne næringen der de ba om å få lov til å prioritere å 14

32 bygge opp bufferkapitalen i løpet av en femårs periode fremfor å oppreservere til langt liv. Årsaken er at Solvens II har strengere kapitalkrav enn dagens regler. Finanstilsynet sitt svar var at det ikke er forsvarlig å prioritere at overskudd anvendes til bufferkapital i form av tilleggsavsetninger, eller til oppskriving av ytelsene, i en situasjon hvor de underliggende premiereserver ikke er tilstrekkelige. Det betyr nok at det vil ta noen år før selskapene vil tilføre noe overskudd til kundene. Kilde: selskapenes årsrapport Ovenfor graf viser total soliditet i selskapene og viser i prinsippet at høyere soliditet gir selskapene større handlingsrom i investeringene at de kan investere midlene i mer risikofylte aktiva for å få en potensiell høyere avkastning. Bildet er derimot mer nyansert enn som så. Det som i praksis sier hvor stor risiko et selskap er villig til å ta er bufferkapitalen som beskytter eierne tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Tilleggsavsetninger bygges opp ved å ta av årets overskudd og kan benyttes til dekning av den enkelte kundes renteunderskudd ved garantert avkastning. Tilleggsavsetninger er en betinget kundetildelt avsetning som kunden får med seg ved flytting av pensjonsordning til annen pensjonsleverandør. Kursreguleringsfond er urealiserte merverdier på finansielle eiendeler og svinger i takt med markedet. Det vil si når aksjemarkedet stiger vil kursreguleringsfondet gå opp. Det samme vil skje med kursreguleringsfondet når rentene faller. Kursreguleringsfondet er dermed en mer volatil og uforutsigbar buffer enn hva tilleggsavsetninger er. Selskapene ønsker å bygge opp de kundeeide bufferne slik at risikoen for eierne ikke er for store, og det betyr på kortere sikt mindre overskudd til kundene. Aktivaallokering Utviklingen i finansmarkedene i kombinasjon med at selskapene skal oppfylle en årlig renteforpliktelse er utfordrende for selskapene og forvaltningen av midlene. I tillegg er det ekstra krevende med de nye kapitalkravene i Solvens II og at selskapene må oppreservere til langt liv. Aktivaallokeringen reflekterer denne situasjonen. Selskapene har vektet seg opp i mindre risikofylte finansielle eiendeler, som anleggsobligasjoner og vektet seg ned i aksjer. 15

33 Kilde: selskapenes årsrapport Denne sammensetningen, med lavere aksjeandel og høyere renteandel, vil nok bestå i tiden fremover. Gjennomsnittlig rentegaranti på den aktive ytelsespensjonsporteføljen i selskapene ligger på omkring 3,5 %, og på fripolisebestanden noe høyere. Norske statsobligasjoner er klassifisert som null-risiko i beregningen av kapitaldekningen, men renten er for tiden under 2 %. Så selskapene må se seg om etter obligasjoner med høyere rente og som betyr høyere risiko. Selskapene er i en utfordrende situasjon med usikre finansmarkeder, lave renter og nye og krevende rammebetingelser, og de har omstillet seg i takt med de nye omgivelsene. Noen av tiltakene er å redusere andelen i aksjer, øke andelen i anleggsobligasjoner, bygge buffere og styrke premiereserven. Situasjonen er så prekær for selskapene at flere har offentlig informert at de ikke tar i mot flytting av kunder med ytelsespensjon og fripoliser. For kunder som fremdeles har ytelsespensjon vil det nok bli noen år med marginalt, eller ingen, overskudd til premiefond. Om dette er midlertidig eller ikke får tiden vise seg. 16

34 Service og kvalitet (SLA) Samtlige tilbydere har påtatt seg å levere i hovedsak i henhold til SLA, med noen avvik. KLP skiller seg ut positivt på noen områder, dette gjelder blant annet saksbehandlingstid på uføresaker. I sum er tilbyderne KLP vurdert som beste tilbyder og får 6,. Nest beste tilbyder får 4, Forutsigbarhet Det er forbundet med risiko å velge pensjonsleverandør. Innkjøpet baserer seg bare delvis på juridisk bindende tilbud. Resterende del av tilbudet baserer seg på forventinger og forutsetninger. Det er i tillegg mange av forutsetningene som naturlig endrer seg i løpet av avtaleperioden, noe som kan gjøre det vanskelig å etterprøve at kommunen har mottatt det som er avtalt. Den økonomiske risiko er søkt minimert gjennom å måle visse avtaleforhold med det objektivet å øke forutsigbarheten, blant annet varslingsfrister. Særlig er kommunen utsatt for risiko ved bortfall av muligheten til utjevning på AFP utenom KLP. På den annen side er det ikke noe risiko forbundet med egenkapital hos andre leverandører I sum er tilbyderne KLP vurdert som beste tilbyder og får 6,. Nest beste tilbyder får 4,5 17

35 Nøtterøy kommunes demografi Fra trådte det i kraft bestemmelser i hovedtariffavtalen som i praksis medfører at alle kommuner innenfor en og samme leverandør har samme premie. Nøtterøy kommune har i dag en premie som er bestemt av gjennomsnittet i Storebrand. Nøtterøy kommunes premie er altså ikke bestemt av karakteristikker ved Nøtterøy kommunes egne ansatte, unntatt på AFP. Tabellen under vider en sammenlikning, utarbeidet av Aon i 212, av Nøtterøy kommunes bestand med landsgjennomsnittet -representert ved snittet hos kommunene i KLP. Oppdatert per Antall ansatte Kvinneandel Snitt aktuell deltid Snitt pensjonsgrunnlag Lønn per årsverk Snittalder i ordningen Snitt fratredelse (vektet aldersgrense) Uføreandel total NØTTERØY KOMMUNE FKP ,75 % 77,26 % 82,56 % ,63 % ,18 66,44 45,91 66,4 14,22 % 14,22 % Nøtterøy har en uførhet akkurat på snittet. Lønnsnivået ligger tilsynelatende lavt, men det er å anta at manglende ajouritet hos leverandør forklarer den overraskende store forskjellen. I forhold til gjennomføring av konkurransen betyr dette en viss usikkerhet om totale beløp blir riktige. Øvrige faktorer er ganske like Nærmere om uføre Selv om kommunen deltar i et utjevningsfellesskap vil uføretilfeller bety en belastning for kommunens økonomi. Ett uføretilfelle kan typisk bety at gjøres en avsetning på 5 (summen av uførepensjon fra dagens alder frem til pensjonsalder, f.eks. 15 år x 37.5 på en 55 åring). Disse pengene kommer gratis fra fellesskapet. I det påfølgende året skal imidlertid denne pensjonen reguleres, f.eks. med 5 %. Dette vil bety en engangspremie på 5 % x 5. = 25.. Denne regningen vil kommunen i praksis få på egen hånd. Over tid kan altså et uføretilfelle koste kommunen betydelige summer. 18

36 Det er 185 uføre fra aktiv stilling i kommunen: NØTTERØY KOMMUNE Uføre Antall Mannsandel Kvinneandel Snittalder kvinner Snittalder menn Snitt uføregrad menn Snitt uføregrad kvinner Hendelsesalder menn Hendelsesalder kvinner 14,22 % 185 9,2 % 9,8 % 55,14 57,73 91,6 % 76,7 % 51,9 48,44 Uføre fordelt på aldersgrupper: Nærmere om AFP Det er 39 personer med AFP ytelse i Nøtterøy, herav 18 med AFP62-yteøse dette tilsvarer 24 % av de som kunne tatt ut, men kullene som kan ta ut AFP fremover øker en del. 19

37 Fremskriving av AFP 62- utgifter med 25 % uttak kontra KLPs fastpris: Det er litt gunstigere å velge fellesskapet, samt at det er mer forutsigbart i tilfelle forutsetningen om uttak svikter. Det anbefales dermed. 2

38 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/3526 Arkiv: FE-33 Saksbehandler: Kjersti Hauan, Telefon: Sekretariatsseksjonen Fritak og suppleringsvalg - hovedutvalg for oppvekst og kultur og kommunestyret Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 155/12 Rådmannens innstilling Liv Gjone Haugerud fritas fra sine politiske verv for resten av valgperioden Nytt medlem i hovedutvalg for oppvekst og kultur

39 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Bakgrunn Liv Gjone Haugerud ber om fritak fra sine politiske verv for resten av valgperioden. Haugerud har representert FRP og ber om fritak av personlige grunner. Hun er medlem av hovedutvalg for oppvekst og kultur og varamedlem i kommunestyret. I ht kommuneloven 15, 2. ledd: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Rådmannen anbefaler at det blir gitt fritak. I ht kommuneloven 16, 3. ledd: Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Det velges nytt medlem fra FRP i hovedutvalg for oppvekst og kultur. Konklusjon Rådmannen anbefaler søknaden og ber om at det blir foretatt valg på nytt medlem

40 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/2817 Arkiv: FA-K Saksbehandler: Eva Kittelsen, Telefon: / 9161 Kommuneutviklingsseksjonen Oslofjordens friluftsråds strategiplan med endret kommuneavgift og forslag om å endre organiseringen av Skjærgårdstjenesten høringsuttalelse Utvalg Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Formannskapet Møtedato Saksnummer 152/12 156/12 Rådmannens innstilling Følgende uttalelse oversendes Oslofjordens Friluftsråd: 1. Nøtterøy kommune slutter seg i hovedsak til OFs strategiplan. 2. Nøtterøy kommune kan akseptere en økning av kontingenten til 3,5 kr pr. innbygger. 3. Selv om dagens ordning i Færder enhet fungerer meget bra, er Nøtterøy kommune åpen for at OF gjennomgår organiseringen av Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden. Det er viktig at gjennomgangen omfatter flere alternativer, inkludert dagens ordning, og at fordeler og ulemper med alternativene vurderes grundig. Videre er det viktig at kommunene trekkes aktivt med i arbeidet, og at det legges opp til en åpen dialog med medlemmene for å ivareta hensyn til lokale forskjeller. Det er også viktig at arbeidet knyttes til statens evaluering av Skjærgårdstjenesten Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Bjørnar G. Daae, H fremmet følgende forslag til nytt punkt 4: Hovedutvalget er svært fornøyd med Skjærgårdstjenesten og Stiftelsen Havnøy og ønsker at dette samarbeidet videreføres. Rådmannens innstilling punktene 1-3 ble enstemmig vedtatt. Daaes tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt MK-152/12 Vedtak: Følgende uttalelse oversendes Oslofjordens Friluftsråd: 1. Nøtterøy kommune slutter seg i hovedsak til OFs strategiplan. 2. Nøtterøy kommune kan akseptere en økning av kontingenten til 3,5 kr pr. innbygger. 3. Selv om dagens ordning i Færder enhet fungerer meget bra, er Nøtterøy kommune åpen for at OF gjennomgår organiseringen av Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden. Det er viktig at gjennomgangen omfatter flere alternativer, inkludert dagens ordning, og at fordeler og ulemper med alternativene vurderes grundig. Videre er det viktig at kommunene trekkes

41 aktivt med i arbeidet, og at det legges opp til en åpen dialog med medlemmene for å ivareta hensyn til lokale forskjeller. Det er også viktig at arbeidet knyttes til statens evaluering av Skjærgårdstjenesten. 4. Hovedutvalget er svært fornøyd med Skjærgårdstjenesten og Stiftelsen Havnøy og ønsker at dette samarbeidet videreføres

42 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Oslofjordens friluftsråd - høringsutkast 2. OFs forslag til strategiplan.pdf Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Saken gjelder Nøtterøy kommunes uttalelse til Oslofjorden friluftsråds strategiplan. Rådmannen går inn for at kommunen slutter seg til forslagene med noen kommentarer, spesielt til punktet om arbeidet med omorganisering Skjærgårdstjenesten. Bakgrunn Oslofjorden friluftsråd (OF) har sendt ny strategiplan på høring. Medlemskommunene bes om å komme med innspill til denne der de spesielt kommenterer kommunekontingenten og planene for omorganisering av Skjærgårdstjenesten. OFs styre vil behandle høringsuttalelsene, og årsmøtet 213 fatter vedtak 4. april. Oslofjorden friluftsråd er som vedtektene sier «et frivillig samarbeidsorgan for kommuner og fylkeskommuner samt foreninger og organisasjoner, for forvaltning av friluftsressurser, fremme av friluftslivet og vern av natur ved Oslofjorden», organisert som en interesseorganisasjon som arbeider for å øke allmennhetens tilgjengelighet til i skjærgården og å legge til rette for friluftsliv. Nøtterøy kommune er et av medlemene av OF. Strategiplan OFs strategiplan viser hvilke verdier foreningen vil bygge opp under og hvilke tiltak den vil prioritere og på hvilken måte. Disse handler om å bidra til fysisk aktivitet og god helse, styrke allemannsretten og øke tilgjengeligheten, tilrettelegge med toaletter, stier, brygger, parkeringsplasser og enklere adkomst for rullestol enkelte steder, tilby arrangementer for barn, ungdom, innvandrere, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne og å skape en god friluftskultur. OF legger opp til å kommunisere i flere kanaler, også mer digitalt. Kommunekontingent Medlemskommuner betaler i dag 2,8 kr pr. innbygger, og OF foreslår å øke denne kontingenten til 3,5 kr fra 214. Med utgangspunkt i folketall fra 1. januar 212 da personer var bosatt i Nøtterøy kommune (SSB), vil årskontingenten øke med ,5 kr. Konsumprisindeksen har økt mer enn kontingenten. De andre inntektene til OF har økt, først og fremst på grunn av tilskudd til nye prosjekter og brukerbetalinger, og høringsutkastet viser hvordan kontingenten har hatt en nedgang relativ til andre inntekter. Tilbudet fra OF er forbedret med store og nye tjenester. Behovene for tilsyn, vedlikehold og skjøtsel har økt. Krav og kostnader til saksbehandling er større enn før. Kommunekontingenten til OF er også lavere enn den andre friluftsråd i Norge har. Skjærgårdstjenesten Skjærgårdstjenesten har ansvar for skjøtsel, drift og tilsyn i friluftsområdene i skjærgården, og er en samarbeidstjeneste mellom OF, kommunene, fylkeskommunene og staten. Nøtterøy inngår i Skjærgårdstjenesten, Færder enhet. OF er sekretariat for tjenesten i Oslofjorden. OF ønsker nå å omorganisere Skjærgårdstjenesten, og i 211 vedtok årsmøtet å ta initiativ til å danne et IKS som skal arbeide med drift både i OFs friområder på land og i skjærgården, samt kystleden. Flere er skeptiske til denne nye organiseringen, og tilbakemeldingene gjør at OF vil se på flere organisasjonsmodeller og lokale tilpasninger. Det videre arbeidet skal knyttes til statens evaluering av Skjærgårdstjenesten og til OFs strategiplan.

43 Vi viser for øvrig til strategiplan, som er vedlagt. Faktagrunnlag «Hvilken vei går Oslofjorden friluftsråd?» Høringsutkast for Oslofjordens friluftsråds strategiplan med endret kommuneavgift og forslag om å endre organiseringen av Skjærgårdstjenesten. Vurderinger Strategiplan Rådmannen anbefaler at Nøtterøy kommune i hovedsak slutter seg til OFs strategiplan. OF legger opp til mange gode tiltak. Vi ser at strategiplanen er ambisiøs, og at tiltakene krever økte ressurser. OF bør ha dette i tankene, og se det i sammenheng med økonomien og utfallet av punktet om endring i kontingent. Kommunekontingent Rådmannen anbefaler at Nøtterøy kommune slutter seg til forslaget om å øke kontingenten til 3,5 kr pr. innbygger. Friluftsliv er et viktig satsingsområde. Tjenestene fra OF er verdifulle, og vi regner med at gevinsten ved et bedre økonomisk grunnlag vil komme i form av et enda bedre tilbud lokalt. Tiltakene og verdiene som strategiplanen belyser er positive for helsen til Nøtterøys innbyggere. Økningen for Nøtterøy blir relativt beskjeden, og dagens sats ligger som OF viser lavere enn andre friluftsråd i Norge. Skjærgårdstjenesten Rådmannen mener det er viktig i OFs videre arbeid med å utrede organiseringen av Skjærgårdstjenesten at behovene for lokale tilpasninger kartlegges i en åpen dialog med medlemmene, slik det nå legges opp til i høringsutkastet. At arbeidet knyttes til statens evaluering av Skjærgårdstjenesten er også et viktig moment. Rådmannen anbefaler at Nøtterøy kommune støtter videre arbeid i den retningen OF her antyder. Sett fra vår side fungerer Færder enhet i dag meget godt, og det er ikke registrert lokale behov som skulle tilsi en endring av organiseringen. Kommunene utgjør styret for Færder enhet og har løpende kontakt med Stiftelsen Havnøy, som utfører tjenestene. Rådmannen kan likevel forstå behovet for å vurdere en annen organisering av tjenesten for Oslofjorden som helhet, da andre medlemmer kan ha andre behov enn vi har. I den videre prosessen er det viktig at ulike organisasjonsmodeller vurderes grundig, med konkrete beskrivelser av fordeler og ulemper. Det er også av stor betydning at Statens naturoppsyns evaluering trekkes inn i OFs utredning. Videre er det viktig at kommunene er aktive i denne prosessen, slik at de ulike behovene i hvert område ivaretas. Dette sikrer lokal forankring og tilgang til kunnskap om hvordan dagens ordning fungerer og hvordan den eventuelt kan forbedres. Slik OF legger opp det videre arbeidet med organisering av Skjærgårdstjenesten nå, med en åpen dialog og lokale tilpasninger, tror rådmannen at behovene til Nøtterøy kommune og andre medlemmer vil ivaretas. Rådmannen vil også peke på at det nå foregår en prosess med å etablere nasjonalpark i vår skjærgård. Skjærgårdstjenesten er her tiltenkt en sentral rolle, både innenfor de mer tradisjonelle oppgavene med drift og skjøtsel av friområder, men også med tanke på informasjon, veiledning o.l. Dette kan gi spesielle føringer for tjenesten i vårt område som må tas hensyn til i utredningen.

44 Med disse merknadene mener rådmannen kommunen bør være åpen for at OF som sekretariat for Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden gjennomgår organiseringen av tjenesten. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Nøtterøy kommune i hovedsak slutter seg til OFs strategiplan. Videre mener rådmannen at Nøtterøy kommune kan akseptere en økning i kommunekontingenten til 3,5 kr pr. innbygger. Kommunen bør også være åpen for at OF gjennomgår organiseringen av Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden, der det legges opp til en åpen dialog med medlemmene for å ivareta hensyn til lokale forskjeller og at arbeidet knyttes til statens evaluering av Skjærgårdstjenesten.

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58 Nøtterøy kommune JournalpostID: Arkiv: 12/3747 FE-12 Saksbehandler: Magnus Campbell, Telefon: Kommuneutvikling Bærekraftig arealpolitikk i Vestfold - RPBA Utvalg Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 19/12 157/12 Rådmannens innstilling 1. Nøtterøy kommunes høringsuttalelse fremgår av saksfremstillingen. 2. Nøtterøy kommune ber spesifikt om at: Langsiktige utbyggingsgrenser ikke vises på plankartet for Nøtterøy. Planforutsetningene (kommunearket) endres slik at det er i tråd med Nøtterøy kommunes arealstrategi Retningslinje fjernes eller omarbeides, jf høringsuttalelsen. Retningslinje og omarbeides, jf høringsuttalelsen. Retningslinje fjernes eller omarbeides, jf høringsuttalelsen. Retningslinje omarbeides/ presiseres, jf høringsuttalelsen. 3. Nøtterøy kommune har vesentlige innvendinger til planen dersom planforutsetningene som gjelder Nøtterøy kommune ikke endres i tråd med kommunens arealstrategi, jf PBL Nøtterøy kommune slutter seg til høringsforslagets mål, strategier og retningslinjer med de forbehold som er gitt i teksten over.

59 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Fylkestinget vedtok i møte 27. september 212 å sende Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) til offentlig ettersyn med frist 1. januar 213. Saken er en høringsuttalelse til planforslaget fra Nøtterøy kommune. Innledning Nøtterøy kommune har uttalt seg til forslag til RPBA med mål, strategier og retningslinjer tidligere, og planen som nå er på høring er en revidert versjon. Den reviderte versjonen av retningslinjene er mindre detaljert enn forrige høringsutkast, samtidig som betydningen av matjord som arealressurs trer tydeligere frem i høringsutkastet som nå er på høring. Med høringsutkastet, følger det i tillegg til reviderte/omarbeidede mål, strategier og retningslinjer plankart for alle kommunene i fylket. Plankartet foreslår lokaliseringer av boligområder og regionale næringsområder, som - dersom de blir vedtatt - representerer at områdenes beliggenhet er forhåndsavklarte med overordnede myndigheter. Til plankartene følger det også såkalte kommuneark, eller planforutsetninger, som er en angivelse av størrelsen på den enkelte kommunes boligbehov, hvordan størrelsen på de foreslåtte byggeområdene er beregnet, samt hvor stor del av den enkelte kommunes boligbehov byggeområdene forutsettes å dekke. For samtlige kommuner forutsettes det at en gitt cirka-andel av boligbyggingen skal skje som fortetting av eksisterende områder og at en del av boligbyggingen kan foregå på nye områder utenfor de forhåndsavklarte områdene. Godkjenning av nye byggeområder på andre steder enn de som er avklart i RPBA, vil i stor grad følge samme rutiner som tidligere planprosesser. Nøtterøy kommunes høringsuttalelse: Nøtterøy kommune slutter seg til hovedintensjonene i planen, herunder samfunnsmålene og strategiene. Nøtterøy kommune har kommentarer til en del av retninglinjene, disse fremgår av saksfremlegget. Nøtterøy kommune har i forbindelse med utarbeidelsen av den kommunale planstrategien utarbeidet en arealstrategi med samme planhorisont som RPBA. Første del av høringsuttalelsen knytter seg til retningslinjer og handlingsprogram, mens den siste delen tar for seg plankartet og planforutsetningene for Nøtterøy (kommunearket). Generelt Nøtterøy kommune ser positivt på at høringsdokumentet er langt mer oversiktlig enn forslaget som kommunen uttalte seg til Retningslinjene i planforslaget legger mer opp til rammestyring og mindre opp til detaljstyring, og Nøtterøy kommune ser at det er mer rom for lokal tilpasning i versjonen som vi nå uttaler oss til. Retningslinjer til samfunnsmål 1 1. Det er fortsatt tydelig at konsentrert by- og tettstedsutvikling er et hovedgrep i planen, dette hovedgrepet er Nøtterøy kommune positive til. 2. Grepet med langsiktige utbyggingsgrenser for å avklare hovedtrekkene i det regionale utbyggingsmønsteret synes fornuftig, men krevende å gjennomføre. Nøtterøy kommune har utarbeidet en arealstrategi som ikke tegner slike utbyggingsgrenser og ber om at det ikke tegnes slike grenser på plankartet for Nøtterøy. Dette kommenteres videre i avsnittet om planforutsetningene lenger ned i uttalelsen. 3. Listen over forhold som ikke er belyst i konsekvensutredningen, og som Nøtterøy kommune forstår dermed fortsatt vil være innsigelsesgrunnlag (informasjonsboks side

60 19) synes imidlertid lang, og Nøtterøy kommune er bekymret for om avklaringsnivået for nye byggeområder innenfor langsiktige utbyggingsgrenser i RPBA ikke er så høyt som kommunen hadde forventet. 4. Retningslinje gir rom for lokal utvikling utenfor langsiktige utbyggingsgrenser. Nøtterøy kommune ser at dette i stor grad baserer seg på tidligere praksis ved kommuneplanleggingen (med oppdatert kunnskapsgrunnlag). Nøtterøy kommune forutsetter at det fortsatt er rom for slik utvikling, da dette muliggjør en videreføring ogutvikling av senterstrukturen i kommunen. 5. Retningslinje angir rutine for revisjon av RPBA hvert 8-12 år, og en evaluering i forbindelse med den regionale planstrategien. Dette er i tråd med kommunens tidligere høringsuttalelse. (se for øvrig avsnittet om plankart og planforutsetninger lengre ned i uttalelsen) Retningslinjer til Samfunnsmål 2 6. Nøtterøy kommune registrerer at temaet matjord som ressurs er fremhevet sammenlignet med tidligere planforslag. Det synes fornuftig å synliggjøre denne verdien så tydelig i plandokumentet, da bebyggelse av arealer som for øvrig ville være i tråd med plangrepet konsentrert by- og tettstedsvekst i Vestfold, veldig ofte kommer i konflikt med denne arealressursen. 7. Retningslinje angir at i planer som tillater omdisponering av jordbruksareal bør det stilles krav om at tap av matjord kompenseres ved nydyrking. Nøtterøy kommune ser intensjonen med formuleringen, men vil påpeke at en slik bestemmelse vil være umulig å håndtere i praksis da de involverte i slike planprosesser (kommune, utbyggere og grunneiere) ikke vil ha råderett over aktuelle arealer. Bestemmelsen bør fjernes eller endres. 8. Nøtterøy kommune ser at retningslinje er endret siden forrige høringsforslag, ved at det nå anbefales å avklare kulturminneinteresser på et tidligst mulig stadium. I forbindelse med at Nøtterøy vil måtte klarere områder for utbygging gjennom annen arealplanprosess, vil hensynet til fremdriften i fremtidige kommuneplanprosesser avgjøre om det er mulig å oppfylle undersøkelsesplikten allerede på overordnet plannivå. I mange tilfeller vil fortsatt reguleringsplan være tidligst mulige avklaringsstadium. Retningslinjer til Samfunnsmål 3 9. Retningslinjene for arealdisponering innenfor langsiktige utbyggingsgrenser har fått en dreining fra detaljstyring mot mer rammestyring i forhold til forrige høringsutkast. Dette er i tråd med Nøtterøy kommunes uttalelse i forrige høringsrunde, men er ikke like relevant for kommunen da kommunens arealstrategi ikke peker på konkrete områder for utvikling. Retningslinjene kan dog bli aktuelle på et senere tidspunkt, når større utbyggingsområder i tråd med arealstrategien er forankret i kommunen og klarert med regionale myndigheter. 1. Nøtterøy kommune konstaterer at plankartet ikke viser et byutviklingsområde nord i kommunen, slik det var merket i diskusjonsgrunnlaget til plankart. Dette synes fornuftig for å kunne tilpasse tettheten til det enkelte områdes tåleevne, slik det er beskrevet i retningslinje 3.2.3, og ikke skape urealistiske forventninger blant utbyggere til utnyttelsesgraden i fortettingsprosjekter. 11. Nøtterøy kommune legger merke til at Tønsbergs rolle som regionhovedstad trer tydeligere frem i strategiene i det reviderte plandokumentet. Nøtterøy kommune mener dette er et positivt grep, og at et attraktivt og urbant regionsentrum vil bidra til at tettere boligområder også andre steder i fylket vil oppleves som attraktive. Retningslinjer til Samfunnsmål Nøtterøy kommune støtter at ABC-prinsippet skal ligge til grunn for lokalisering av næringsområder, og kommunens arealstrategi er basert på samme prinsipp. 13. Nøtterøy kommune er svært kritiske til tallfesting av utnyttelsesgrad i kommunale næringsområder, slik det er formulert i retningslinje Bestemmelsen slik den nå er formulert vil kunne medføre vesentlige begrensninger i næringsutviklingen i kommunen og regionen. Målsetningen om en høyere arealutnyttelse av næringsområder kan

61 uttrykkes mindre rigid som en målformulering. Det anbefales eventuelt at det bør settes et minimumskrav til utnyttelse i den enkelte reguleringsplan, men at et slikt krav først kan settes i mer detaljert reguleringsplanprosess da forhold som type virksomhet det skal planlegges for og byggegrunn er klarlagt. I Nøtterøy kommune er den tidligere fyllplassen på Lofterød fortsatt et viktig utviklingsområde for næringsutvikling, og det er tvilsomt at etterbruken av et slikt område rent byggteknisk ut i fra grunnforholdene, kan tåle så høy utnyttelse som det retningslinje legger opp til. Retningslinjer til Samfunnsmål Retningslinje synes uforandret fra forrige høringsrunde, og Nøtterøy kommune gjentar sitt synspunkt om at det synes feil å nedtegne aksept for kødannelser som en egen retningslinje. Nøtterøy kommune ber om at retningslinjen tas ut. 15. Retningslinje om maksimumskrav til parkering i reguleringsplaner synes uforandret fra forrige høringsutkast. Nøtterøy kommune gjentar synspunktet fra forrige høringsrunde om at dette bør differensieres, slik at kravet gjelder i sentrumsområder og i konsentrerte boligområder. I Nøtterøy kommune slår krav til reguleringsplan inn også på områder der et slikt krav vil få utilsiktede virkninger, eksempelvis der reguleringsplaner omfatter eksisterende boligeiendommer eller omregulering av næringseiendommer/institusjoner i deler av kommunen med lav kollektivdekning, og der kravet vil gripe inn. Retningslinjer til Samfunnsmål På samme måte som bevaring av matjorda under samfunnsmål 2 er en viktig premissgiver for den langsiktige arealbruken i RPBA, er også reduksjon i klimaskadelige gasser det. Kapittelet kan med fordel henvise til retningslinjer i andre deler plandokumentet for å tydeliggjøre planens klimaprofil. Kommentar til handlingsprogrammet For å kunne evaluere om arealforvaltningen i Vestfold retter seg etter planforutsetningene, bør det i handlingsprogrammet komme frem hvor ansvaret for å dokumentere hvor nye boliger reguleres og bygges ligger. Som Nøtterøy kommune ba om i forrige høringsuttalelse, anmoder vi regionale myndigheter om å vurdere om dette dokumentasjonsarbeidet kan gjøres samlet for alle kommunene i Vestfold. Nøtterøy kommunes arealstrategi Parallelt med den regionale planprosessen har Nøtterøy kommune utarbeidet en arealstrategi, som et ledd i arbeidet med kommunal planstrategi (vedtatt av kommunestyret ). I denne prosessen ble flere alternative områder utredet som mulige områder å klarere for utbygging i et langsiktig perspektiv (samme planhorisont som RPBA). Det ble også gjennomført en høringsprosess der kommunens befolkning ble invitert til å uttale seg om foreslåtte utbyggingsgrenser. På bakgrunn av arbeidet med arealstrategien og forberedelser til kommende kommuneplanrullering har Nøtterøy kommune skaffet bedre oversikt over gjeldende boligreserve, og spiller herved inn at denne kan oppjusteres i forhold til kommunearket som nå er på høring. I kommunens høringsuttalelse til første høringsutkast av RPBA datert , varslet Nøtterøy kommune vesentlige innvendinger til planen dersom kommunestyrets vedtak om kommunal arealstrategi ikke ble hensyntatt i RPBA, jf pbl 8-4. Nøtterøys kommunestyre vedtok en arealstrategi uten avmerking av langsiktige utbyggingsgrenser. Arealstrategien angir imidlertid prosentvis fordeling av framtidig boligbygging innenfor den planhorisont som RPBA opererer med. Vedtatt arealstrategi for Nøtterøy kommune sier følgende: Nøtterøy har som overordnet mål en langsiktig vekst i befolkningen på 1 % pr år frem til 24.

62 Utbyggingstakt i gjeldende kommuneplan på bygging av 15 nye boliger per år legges til grunn for langsiktig overordnet arealstrategi for Nøtterøy Kommune. Beregnet behov for arealer til nye byggeområder ut fra denne strategi er beregnet til ca. 735 da til større nye boligområder (pkt 3a nedenfor) og ca. 315 da til mindre områder (pkt 3b) og 2 da til næringsformål og offentlige formål. Arealstrategien for Nøtterøy skal evalueres i forbindelse med rullering av kommunens kommuneplan hvert fjerde år. Senterstrukturen Nye områder for boligvekst skal bidra til å styrke handels- og tjenestetilbudet i eksisterende sentra i Nøtterøy kommunes senterstruktur. Teie og Borgheim videreføres som områdesenter. Skallestad og Vestskogen omdefineres fra nærsenter til lokalsenter. Tømmerholt, Torød, Hjemseng og Føynland videreføres som nærsenter. Kjøpmannskjær defineres som nærsenter. Utbyggingsbehovet i kommunen skal i planperioden på 3 år løses innenfor: 1. Tidligere vedtatte utbyggingsfelt i kommuneplan 2. Fortetting og transformasjon innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplan med andel ca. 3 % av boligbehovet 3. Nye utbyggingsområder: A) Større nye utbyggingsområder som i hovedsak skal ligge i tilknytting til hovedfartsveiene med godt kollektivtilbud, gang og sykkelstier og kort vei til handelssentra. I tillegg kan Tømmerholt utvikles til et aktivt bolig- og nærsenter. Byggeområder innenfor disse områdene skal dekke inntil 7 % av nye boliger og vurderes ut fra behov i forbindelse med rullering av kommuneplan hvert fjerde år. B) Det kan tillates mindre nye boligområder i tilknytning til senterstrukturen og en naturlig utvikling av eksisterende boligområde. Lokalisering og størrelse på disse områdene fastsettes i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Andelen boliger her skal dekke minimum 3 % av nye byggeområder. C) Gjennomsnittlig arealutnyttelse på 2,33 boliger pr. da er lagt til grunn. Denne utnyttelsen skal ivareta hensynet til bakkenære boliger for barnefamilier og hensynet til bebyggelse i landlige områder. Høyere utnyttelse kan benyttes der det ligger til rette for det. Næringsområder ABC-prinsippet skal legges til grunn for lokalisering av næringsvirksomheter i Nøtterøy kommune. Lofterød skal videreutvikles som et område for arealkrevende og lite besøksintensive næringer. Nøtterøy pukkverk skal utvikles til et område for arealkrevende og lite besøksintensive næringer når steinbruddet er avsluttet. Besøksintensiv næringsvirksomhet (A-virksomheter) skal lokaliseres til kommunens senterstruktur. Kaldnes/Ramdal-området skal utvikles i samarbeid med Tønsberg kommune og fungere som lokaliseringsmulighet for større og mindre arbeidsintensive virksomheter.

63 Handel skal foregå i senterområdene i kommunens senterstruktur. En fersk gjennomgang av kommuneplanens boligreserve, der utbyggingspotensialet i godkjente områder med lav utnyttelse er vurdert på nytt, viser at Nøtterøy kommune har om lag 14 boenheter i godkjente byggeområder og/eller pågående reguleringsplaner. Om lag 25 av disse er svært usikre med tanke på gjennomførbarhet. Planforutsetningene i høringsutkastet til RPBA angir at hver nybygde boenhet gir hjem til to nye innbyggere. Nøtterøy kommunes mål om 15 nye boenheter per år er beregnet ut fra boligbehovet for å oppnå målet om 1 % befolkningsvekst ut i fra utviklingen i forholdet mellom nye boenheter og utviklingen i folketallet i kommunen over en tiårsperiode. Denne beregningen tar altså ikke bare for seg antallet mennesker som tilflytter nybygde boenheter, men endringer i forholdet mellom innbyggertallet i kommunen og boligmassen som helhet. Nøtterøy kommunes tall tar dermed hensyn til at boliger tas ut av bruk, endringer i gjennomsnittlig person pr. bolig og sosial boligbygging. Forhold som økende eldrebefolkning og flere enpersonshusholdninger gjør en slik utvikling sannsynlig, selv om denne utviklingen vil evalueres i forbindelse med fremtidige kommuneplanrulleringer. Basert på arealstrategien, som legger til grunn at utbyggingsbehovet er 15 boenheter per år, vil en fortettings- og transformasjonsandel på 3 prosent av nye boliger utgjøre 93 boenheter ut over det som ligger i boligreserven. Av de resterende 7 prosent av boenhetene legges det opp til at 7 prosent skal løses innenfor nye, større utbyggingsområder (punkt 3A), det vil si ca 15 boenheter. De resterende ca 67 boenhetene lokaliseres i tilknytning til senterstrukturen og en naturlig utvikling av eksisterende boligområder (jf arealstrategiens punkt 3B). Da Nøtterøy kommune ikke har kartfestet disse byggeområdene, men angitt med tekst kriteriene som må ligge til grunn for lokaliseringen av disse, bes det om at kommunearket for Nøtterøy endres slik at det blir tilpasset kommunens vedtatte arealstrategi. Kommunearket bør benytte samme formuleringer som i kommunens arealstrategi (jf. arealstrategiens punkt 3A og 3B). Planforutsetningene (kommunearket) basert på Nøtterøys arealstrategi Nøtterøy kommune ber om at tabellene i planforutsetningene for Nøtterøy (kommunearket) endres slik tabellene nedenfor står, jf varsel om vesentlige innvendinger dersom arealstrategiprosessen ikke blir hensyntatt i Nøtterøy kommunes høringsuttalelse datert : Tabell 1 står uforandret, men kulepunkt 2 og 3 endres slik: Det legges til grunn et gjennomsnitt på 1,6 personer per boenhet Dette gir et anslått behov på 45 boenheter Tabell 2. Bolig overordnet tilnærming Samlet behov for nye boenheter Reserve avklart i kommuneplan* Fortetting 3 % av boligene utenom reserven Boliger i nye byggeområder 7 % av boligene utenom reserven Antall Andel (prosent) *Basert på økt utnyttelse i enkelte områder sammenlignet med gjeldende kommuneplan

64 Tabell 3. Fordeling av boliger mellom nye større byggeområder (arealstrategiens punkt 3A) og mindre utbygginger i tilknytning til senterstruktur og en naturlig utvikling av eksisterende boligområder (punkt 3B). Boliger i nye byggeområder: 217 Andel (prosent) Antall boliger (ca) Større utbyggingsområder (arealavklaringer 7 15 i senere prosess) Mindre utbyggingsområder i tilknytning til 3 67 senterstruktur og en naturlig utvikling av eksisterende boligområder. Gjennomsnittlig arealutnyttelse på 2,33 boliger pr. dekar legges til grunn. Denne utnyttelsen skal ivareta hensynet til bakkenære boliger for barnefamilier og hensynet til bebyggelse i landlige områder. Høyere utnyttelse kan benyttes der det ligger til rette for det. Tabell 4 tas ut, da nye byggeområder ikke er avklart i RPBA. Tabell 5 endres i tråd med informasjonen gitt i tabell 2 og 3 Da Nøtterøy kommune foreløpig ikke har kommet fram til langsiktige utbyggingsgrenser, synes det ikke nødvendig å tallfeste arealbehovet nå. Arealstrategiens gjennomsnittlige utnyttelsesgrad på 2,33 boenheter per dekar vil imidlertid legges til grunn dersom det blir aktuelt å tegne langsiktige utbyggingsgrenser i løpet av denne kommunestyreperioden. Konklusjon Nøtterøy kommunes høringsuttalelse fremgår av saksfremstillingen. Nøtterøy kommune ber spesifikt om at: Langsiktige utbyggingsgrenser ikke vises på plankartet for Nøtterøy. Planforutsetningene (kommunearket) endres slik at det er i tråd med Nøtterøy kommunes arealstrategi. Retningslinje fjernes eller omarbeides, jf høringsuttalelsen. Retningslinje og omarbeides, jf høringsuttalelsen. Retningslinje fjernes eller omarbeides, jf høringsuttalelsen. Retningslinje omarbeides/ presiseres, jf høringsuttalelsen. Nøtterøy kommune har vesentlige innvendinger til planen dersom planforutsetningene som gjelder Nøtterøy kommune ikke endres i tråd med kommunens arealstrategi, jf PBL 8-4. Nøtterøy kommune slutter seg til høringsforslagets mål, strategier og retningslinjer med de forbehold som er gitt i teksten over.

65 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/29625 Arkiv: FESaksbehandler: Gunn Langedrag, Telefon: Helse- og sosialsektor Trygge lokalsamfunn Utvalg Formannskapet Møtedato Saksnummer 158/12 Rådmannens innstilling Nøtterøy kommune sender søknad om godkjenning som Trygt Lokalsamfunn i WHO nettverket Safe Community.

66 Dokumentoversikt: Søknad Vedlegg 1. Versjon til Formannskapet.doc Kortversjon Nøtterøy kommune har i mange år hatt fokus på skade og ulykkesforebyggende arbeid. Etter et politisk vedtak i 28 ble det besluttet å starte opp prosjektet Trygge lokalsamfunn og søke om godkjenning som Trygt Lokalsamfunn i WHO nettverket SAFE COMMUNITY og jobbe etter de prinsippene dette innebærer. Trygge lokalsamfunnsarbeidet har i kvalifiseringsperioden vært organisert som prosjekt og seks temagrupper danner basis. Sjøvett, AV-OG-TIL (godt alkovett i hverdagen), trygg alderdom i eget hjem, samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT), trafikksikkerhet, skade og ulykkesregistrering. Disse gruppene involverer mange av kommunens ansatte, frivillige, lag, foreninger samt næringslivet. Innledning ble det i Hovedutvalg for helse og sosial besluttet å anbefale programmet Trygge Lokalsamfunn behandlet formannskapet saken og Hovedutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. 1. Nøtterøy kommune starter prosjektet Trygge Lokalsamfunn. 2. Målsettingen med prosjektet er å redusere ulykkes og skadeomfanget i kommunen. 3. Kommunen vil arbeide for å bli godkjent av WHO som trygt lokalsamfunn i Folkehelsekoordinatoren i kommunen blir prosjektleder. 5. Det søkes om støtte til prosjektet gjennom Fylkestrafikksikkerhetsutvalg i Vestfold. Arbeidet er forankret politisk med formannskapet som styringsgruppe og administrativt med rådmannens ledergruppe samt næringssjefen som prosjektgruppe. Denne organiseringen understøtter det tverrsektorielle arbeidet. En søknad om godkjenning som et Trygt lokalsamfunn representerer en milepæl i arbeidet med systematisk skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Opptak som fullverdig medlem av WHO, SAFE COMMUNITY, er en bekreftelse på at Nøtterøy kommune jobber i tråd med strenge kriterier i forhold til å analysere, planlegge, gjennomføre og evaluere sentrale deler av folkehelsearbeidet. Arbeidet i regi av Trygge Lokalsamfunns metodikken innebærer at alle ledd skal ha deltakelse av frivillige, organisasjoner og næringsliv. Faktagrunnlag Folkehelsloven Plan og bygningsloven Kommuneplan Trafikksikkerhetsplan Helse- og sosialplan Juridiske forhold og konsekvenser

67 Samhandlingsreformen har satt søkelys på betydningen og nytten av forebyggende arbeid. Ny folkehelselov i 212 påpeker videre kommunens ansvar for å arbeide i et forebyggende perspektiv. Folkehelsearbeidet dreier seg om befolkningens helsetilstand og hvordan helse er fordelt i befolkningen. Trygge lokalsamfunn konseptetet er med på å oppfylle en del av kommunens folkehelsearbeid ved å ha fokus på skade og ulykkesforebyggende arbeid. Modellen bygger på systematisk, tverrsektorielt arbeid. Dette er langsiktige og bærekraftige program, valgt på bakgrunn av lokale vurderinger. Arbeidet med trygge lokalsamfunn stadfestes også i kommunens planverk. Økonomiske konsekvenser Trygge lokalsamfunn Vestfold delfinansierer aktiviteten i kommunen og bidrar til organisatorisk og faglig støtte. De fleste tiltakene starter som prosjekt og går over i vanlig drift og kommer dermed innunder kommunens egne budsjett som bærekraftige tiltak. Helse- og miljøkonsekvenser Å være tilsluttet SAFE COMMUNITY medfører at man skal jobbe med skade og ulykkesforebyggende arbeid. Alle prosjekt skal være bærekraftige og i tillegg til kommunens ansatte ha deltakelse fra frivillige grupper, organisasjoner og næringsliv. Andre konsekvenser I et skadeforebyggende fokus er personskader forårsaket av ulykker, vold og selvdrap sentralt. Metodikken gir kommunen et verktøy for å analysere, planlegge, gjennomføre og evaluere denne delen av folkehelsearbeidet samt hjelp til å holde fokus på de områdene som er mest sårbare. Tverrsektorielt samarbeide innad i kommunen og økt fokus på samarbeide med frivillige, organisasjoner i kommunen, privat næringsliv er positive konsekvenser av Trygge Lokalsamfunns arbeidet. Vurdering av anbefalt løsning En søknad om godkjenning som et Trygt lokalsamfunn representerer en milepæl i arbeidet med systematisk skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Hvis vi blir tatt opp som fullverdig medlem av WHO, SAFE COMMUNITY vil det være en bekreftelse på at Nøtterøy kommune jobber i tråd med strenge kriterier i forhold til å analysere, planlegge, gjennomføre og evaluere sentrale deler av folkehelsearbeidet. Konklusjon Trygge lokalsamfunns oppgave er å innhente og analysere skadestatistikk og sette inn tiltak etter lokale behov. Dette arbeidet forplikter et tverrsektorielt kommunalt samarbeide, samarbeide med kommunens innbyggere, frivillige organisasjoner og det lokale næringslivet. Denne arbeidsmetodikken er forpliktende og kommunen kan søke resertifisering om 5 år. Erfaringene og metodikken fra Trygge lokalsamfunnsarbeidet blir verdifullt ved implementering av ny folkehelselov og oppretting av arbeidsgruppe for folkehelsearbeid som etableres høsten 212. Rådmannens innstilling til vedtak: Rådmann anbefaler at Nøtterøy kommune søker om godkjenning som Trygt Lokalsamfunn i WHO nettverket SAFE COMMUNITY.

68 Med vind i seilene Nøtterøy kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN SØKNAD Nøtterøy kommune søker om godkjenning som et Trygt Lokalsamfunn i WHO nettverket SAFE COMMUNITY 24. Oktober 212

69 Formular A Column 1 Questions to be answered by the community Column 2 Questions to be answered by the certifiers Section A Community Overview A.1 Briefly describe the community and its historical Development. Nøtterøy samfunnet: Nøtterøy kommune er en øykommune på ca. 6 km2, hvorav 45 km2 er knyttet til fastlandet med broforbindelse. Totalt areal m/sjøområder er ca. 2 km2. Store deler av skjærgården er friområder. Badestrender, idretts- og nærmiljøanlegg er etablert lokalt rundt om i hele kommunen. Det er etablert gang-/sykkelveinett langs hovedfartsårene og enkelte øst/vestforbindelser. Bosettingen er hovedsaklig i nordre del og i kystnære områder. Landbrukseiendommer er tradisjonelt på indre deler av hovedøya. Øya har 2 områdesentre, Borgheim som er administrasjonssenter og Teie som overveiende er handels- og boligsenter. Ca. 35 % av befolkningen har høyere utdanning. På landsbasis er gjennomsnittet for høyere utdanning 27,8 %.1 Det er høy grad av nyetablering. Nøtterøy har 56 % egendekning av arbeidsplasser i 28 og antallet nye arbeidsplasser vokser. Det er en betydelig vekst i antallet innbyggere over 6 år. Andelen eldre er høyere enn fylkesgjennomsnittet. Demografien stiller store krav til dimensjonering, bemanning, rekruttering og faglig utvikling. Are the description sufficient? yes no If no! What is missing: Kommunen har 12 enslige mindreårige flyktinger boende i bofellesskap og 5 personer i ettervern. (Ettervern er oppfølging av ungdom som er utflyttet bor i leilighet). I løpet av neste år vil 6-7 personer flytte ut av boligene og gå over i ettervern. Kommunen vil da ta imot tilsvarende antall nye ungdommer i bofellesskapene. Kommunen har 1 kommunale og 14 private barnehager, ni barneskoler og to ungdomsskoler. Kommunen ligger i nær tilknytning til Tønsberg som er en by på ca 4 inn byggere. A.2 Describe the strategy, ambitions, objectives and work in the community in regard to safety. It must be a higher level of safety than average for a community in the country or region. Kommunen har to hovedtilnærminger med spesifikt fokus på skade og ulykkesforebygging. Miljørettet helsevern er en lovpålagt tilnærming. Trygge Lokalsamfunn er et frivillig satsningsområde utover det lovpålagte og inngår som en del av kommunenes folkehelsearbeid. Systematisk skade- og ulykkesforebyggende arbeid medfører en ekstra innsats i forhold til skader og ulykker. Lovpålagt tilnærming: 2 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing:

70 Miljørettet helsevern har tilsynsmyndighet i forhold til å påse at kommunen overholder det lovpålagte skade- og ulykkesforebyggende arbeidet i kommunen. Gjennom tilsyn er denne aktøren med på å løfte de kommunale arenaene som f.eks. skoler og barnehager og lekeplasser. Miljørettet helsevern vil gjennom sine tilsyn bevisstgjøre kommunens arenaer om deres ansvar og være med på å løfte ideer og tiltak frem. Vi har erfart at når Miljørettet helsevern peker på lovpålagte forhold, fører dette til endringer og tiltak. Samtidig øker kommunenes bevissthet om skade og ulykkes forebyggende arbeid. Lovpålagte oppgaver sikrer at tiltak blir bærekraftige. Dette i motsetning til tiltak som ildsjeler har fått i gang, og hvor manglende kommunal forankring medfører at tiltakene kan bli kortvarige og tilfeldige. Arbeid utover det lovpålagte: Nøtterøy kommune har i Trygge Lokalsamfunn fokus på skade- og ulykkesforebyggende arbeid utover det lovpålagte. Temaene Sjøsikkerhet, AV-OG-TIL, Trygg alderdom i egen bolig, SLT (Kriminalitetsforebyggende arbeid), Trafikksikkerhet, Skade og ulykkeregistrering er langsiktige og bærekraftige program, valgt på bakgrunn av lokale vurderinger. Tiltakene representerer ønsker, behov og ideer som har kommet frem, og som kommunen ikke er pålagt å imøtekomme. Trygge lokalsamfunn bidrar til å prioritere å utvikle slike prosjektforslag slik at de møter våre krav til forebyggende arbeid og medvirker til å utjevne sosial ulikhet i helse og sikrer medvirkning fra borgerne. I 27 ble Trygge lokalsamfunns satsning initiert av kommunens administrasjon. Kommuneplanen for integrerer trygge lokalsamfunn i Folkehelsearbeidet, og Trygge lokalsamfunn konkretiserer det langsiktige skade og ulykkesforebyggende arbeidet. Se kommuneplan. 3

71 A.3 How are the mayor (or similar function of the community) and the executive committee involved? Who is chairing the Cross-sector group? Nøtterøy kommune har valgt en tredeling når det gjelder styring av Trygge Lokalsamfunn; Styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Organisasjonskart Kommunestyre t (41) Formannskapet (11) Hovedutvalg Helse og sosialomsorg (11) Hovedutvalg Miljøvern og kommunalteknikk (11) Hovedutvalg Oppvekst og kultur (11) Styringsgruppe Trygge Lokalsamfunn: Formannskapet. Ledes av ordfører. Rådmannen deltar i formannskapsmøtene. Ansvar og arbeidsoppgaver: Politisk forankring av arbeidet, sikre at arbeidet følger de politiske satsningsområdene og innarbeide skade- og ulykkesforebyggende arbeid i kommune- og økonomiplan. Årlig informasjonsoppdatering om Trygge lokalsamfunn. Prosjektgruppe Trygge Lokalsamfunn: Rådmann, næringssjef og tre kommunaldirektører fra hhv. Helse og sosial, Oppvekst og kultur og Kommunalteknikk. Rådmann er link mellom styringsgruppen og prosjektgruppen. Trygge Lokalsamfunns koordinator har fire møter med prosjektgruppen årlig. Daglig drift av Trygge lokalsamfunn: Den daglige driften av Trygge lokalsamfunn koordineres av en ansatt. Koordinator har en sentral oppgave som ressursperson inn i arbeidsgruppene. 4 Are the descriptions sufficient? Is the mayor involved? yes no Is the executive commi involved? yes no Who is chairing the cro sectional group?

72 Koordinatoren deltar i nettverk med fire andre kommuner, hvor fylkeskommunen er ansvarlig. Det er en overordnet styringsgruppe for Trygge lokalsamfunn i Vestfold fylke med representanter for Trygg Trafikk, politiet, Statens vegvesen, Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Trygge lokalsamfunn Vestfold delfinansierer aktiviteten i hver kommune, og bidrar til organisatorisk og faglig støtte til arbeidet. Det er også gitt ressurser slik at kommunen kan få veiledning fra Høgskolen i Vestfold. Veiledningen omfatter både planlegging, gjennomføring og evaluering av det enkelte prosjekt, samt støtte til utarbeidelsen av søknadsporteføljen. Kommunen disponerer inntil 2 timer veiledning årlig. A.4 Describe the injury risk-panorama in the community. Kommunen har en lang kystlinje med mange hytter og sommergjester og stor grad av småbåttrafikk og bading. Kommunen har gjennomfartsvei til Tjøme kommune som er en kommune med ca 4 innbyggere på vinterstid og 4 på sommerstid. Kommunen ligger nært til Tønsberg som er en by med ca 4 innbyggere og mange av kommunens innbyggere, spesielt ungdommen reiser dit. Kommunen har en høyere andel eldre over 67 år enn resten av landet. Økt bruk av risiko og sårbarhetsanalyser for å avdekke sårbare og kritiske områder. Kommunen bosetter til enhver tid 12 mindreårige flyktninger. 21/ 211 er det bosatt 2 flyktninger på Nøtterøy 212 er 2 flyktninger bosatt på Nøtterøy Is the risk-panorama sufficiently described? yes no If no! What is missing: Section B Structure of the community B.1 Describe the demographic structure of the community Nøtterøy har en befolkning på litt i overkant av 21. innbyggere. Befolkningsveksten skjer saktere enn forventet. Den lille veksten som er, kommer dels av innflytting og dels av netto fødselsoverskudd. Det er en betydelig vekst i antallet innbyggere over 6 år. Andelen eldre er høyere enn gjennomsnittet for Vestfold. 16,6 % av Nøtterøys befolkning er over 67 år og sammenliknende tall på landsbasis er 14,7 %. 23,8 % av befolkningen er under 17 år og 4,9 % er 8+ B.2 Describe the SC/IP at present and the plans for the future. Trygge lokalsamfunnsarbeidet omfatter følgende tema og satsninger: Sjøsikkerhet 5 Is the demographic structure and the different risks Sufficient described? yes no If no! What is missing? Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing:

73 AV-OG-TIL (alkoholforebyggende/ godt alkovett i hverdagen) Trygg alderdom i egen bolig SLT/ Kriminalitetsforebyggende tiltak (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) Trafikksikkerhet Skade og ulykkeregistrering Nøtterøy kommune ønsker i fremtiden å løfte fokuset mot de aller mest sårbare. Minoritetsspråklige, vold, selvmord, trafikksikkerhet for skoler jfr. kommunens trafikkplan , samt utvikle statistikkgrunnlaget og oppfølging for aktuelle områder med tilhørende handlingsplaner. Risikovurdering i Nøtterøy kommune har som formål å kartlegge farer og problemer og på den bakgrunn vurdere risiko og utarbeide tilhørende planer for å redusere risikoforhold: Gi oversikt over farer som eksisterer Gi retningslinjer for å prioritere risikoreduserende tiltak Gi verktøy til hjelp for å avgjøre når sikkerheten er god nok Oppfylle myndighetenes krav i internkontroll forskriften Vi erfarer at Trygge Lokalsamfunn er godt forankret i kommunens planverk, men er ikke tilsvarende integrert i alle handlingsplaner. Dette skal det jobbes videre med. B.3 Describe the support for sustained injury prevention of the local politicians in the community and which parts of the program have been undertaken and/or supported by the regional government? Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing: Tiltakene starter som prosjekt og støttes økonomisk delvis i kommunal regi, delvis via trygge lokalsamfunn Vestfold. Prosjektene som går over i vanlig drift kommer under kommunens egne budsjett. Trygge lokalsamfunn Vestfold delfinansierer aktiviteten i kommunen, og bidrar til organisatorisk og faglig støtte til arbeidet. Trafikksikkerhet: Lokalt forankret og støttes av Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Sjøsikkerhet/ AvogTil: Forankret nasjonalt og iverksatt lokalt Trygg alderdom i egen bolig: Lokalt forankrede tiltak basert på kommunal økonomi Kriminalitetsforebyggende arbeid: Lokalt forankret Sjøsikkerhet er lokalt forankret B.4 Describe the strategic program concerning the safety promotion and injury prevention work, which has been formulated! Det er opprettet arbeidsgrupper innenfor hvert temaområde: Sjøsikkerhet AV-OG-TIL (alkoholforebyggende) 6 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing:

74 Trygg alderdom i egen bolig SLT/ Kriminalitetsforebygging Trafikksikkerhet Skade og ulykkeregistrering Disse arbeidsgruppene har tverrsektoriell deltakelse fra kommunen, representanter for næringslivet og frivillig sektor. Arbeidsgruppene er selvstendige og de har ansvar for gjennomføring av sine tiltak. En slik organisering etter tema har bidratt til at gruppene kan gjøre selvstendige prioriteringer som fremmer eierforholdet til tiltakene. Vi har også erfart at entusiasmen i arbeidsgruppene genererer nye ideer og nye prosjekter. B.5 Who is responsible for the management of the SP/IP program and where are they based in the local political and administrative organization? Formannskapet Rådmann Kommunaldirektør Teknisk sektor Kommunaldirektør Helse og sosial Kommunaldirektør Kultur og oppvekst LIFT avdeling Koordinator trygge lokalsamfunn 7 Næringssjef Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing:

75 Formannskapet er ansvarlig for safety promotion/ injury prevention (SP/ IP). LIFT avdelingen er en underavdeling i helse og sosialsektor. Læring, innovasjon og forsknings tjenester. I denne avdelingen er Trygge Lokalsamfunn og folkehelse integrert. Trygge lokalsamfunns koordinator rapporterer til prosjektgruppen fire ganger årlig og årlig til styringsgruppen som er formannskapet. B.6 Which is the lead unit for the SP/IP program? SP/IP programmet ledes av: Rådmann Kommunaldirektør helse og sosial Kommunaldirektør teknisk Kommunaldirektør oppvekst/ kultur Næringssjef B.7 Is the Safe Communities initiative a sustained program or a project? Nøtterøy kommune har valgt å prosjektorganisere Trygge Lokalsamfunn som det samlede skade- og ulykkesforebyggende arbeidet innenfor Folkehelsearbeidet. En organisering som prosjekt innenfor en kommunal organisasjon har gjort det mulig å jobbe effektivt på tvers av sektorgrenser. Vi har oppnådd stor grad av fleksibilitet til å rekruttere engasjerte medarbeidere både innenfor kommunen, fra frivillige organisasjoner og fra næringslivet. Prosjektorganiseringen har vært tjenlig for å komme i gang med arbeidet. Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing: Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing: Vi er nå over i en ny fase hvor arbeidet med Trygge lokalsamfunn innarbeides i de kommunale planene, og framstår som ordinære driftsoppgaver innenfor Folkehelsearbeidet. B.8 Are the objectives decided by the local politicians covering the whole community? Which are they? Målene er besluttet av politikerne gjennom planverket. Planverket gjelder for hele kommunen og konkretiseres innenfor hver sektor. 8 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing:

76 Folkehelsesatsningens mål: Kommunen og fylkeskommunen jobber i et gjensidig, forpliktende samarbeid om folkehelse slik modellen «Partnerskap for folkehelse» er beskrevet i St.meld.16. Dette for å skape en helhetlig og ønsket utvikling i folkehelsearbeidet i Nøtterøy kommune. Trygge Lokalsamfunn arbeidet er initiert av ledelsen i kommunen på bakgrunn av ønske om å redusere skader og ulykker. Arbeidet er forankret politisk gjennom vedtak i formannskapet og ved at formannskapet er styringsgruppe. Prosjektgruppa for Trygge Lokalsamfunnarbeidet ledes av rådmannen, noe som i praksis betyr at alle tiltak som er iverksatt er tverrsektorielt forankret i kommunens toppledelse. En kommunal politisk beslutning for skade og ulykkesforebyggende arbeid: ble det i Hovedutvalg for helse og sosial besluttet å anbefale programmet Trygge Lokalsamfunn behandlet formannskapet saken og Hovedutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. FS-18/8 Vedtak: 1. Nøtterøy kommune starter prosjektet Trygge Lokalsamfunn. 2. Målsetningen med prosjektet er å redusere ulykkes og skadeomfanget i kommunen. 3. Kommunen vil arbeide for å bli godkjent av WHO som trygt lokalsamfunn i Folkehelsekoordinatoren i kommunen blir prosjektleder. 5. Det søkes om støtte til prosjektet gjennom Fylkestrafikksikkerhetsutvalg i Vestfold. Mål for Trygge Lokalsamfunn arbeidet i Nøtterøy kommune: Hovedmål ved oppstart Ved oppstart ble det satt noen overordnede mål for arbeidet med Trygge lokalsamfunn i kommunen for å ivareta kriteriene og implementere arbeidsmetoden Trygge Lokalsamfunn. Prosessmål ved oppstart Tverrsektoriell samarbeid med forankring i kommunenes ledelse Deltakelse og brukermedvirkning fra lokalbefolkningen Øke kompetanse i å bruke statistikk som metode til å utvikle riktige og målrettede tiltak i Nøtterøy kommune Etablere langsiktige og bærekraftige programmer, spesielt rettet mot risikogrupper og områder Deltakelse i etablerte nettverk (Skadeforebyggende forum, nettverksgruppe i Vestfold, deltakelse i nasjonale og internasjonale konferanser) Delmål ved oppstart Styrke datagrunnlaget for skader og ulykker Hjemmeulykker blant eldre går ned Ulykkestall på sjøen går ned 9

77 Ulykkestall i trafikken går ned Høyere andel skal fullføre videregående opplæring for å sikre deltakelse i arbeidslivet/ minske drop-out. B.9 Who have adopted these objectives? Arbeidsgruppen, trygge lokalsamfunnskoordinator, ansatte i kommunens tjenester, lokalt næringsliv og frivillige har ansvar for å følge opp målene i de ulike gruppene. B.1 How are the Safe Community objectives evaluated and to whom are the results reported? 1. Statistiske målinger på: Trafikkulykker Bilførere over 65 år Refleksbruk blant barn og eldre Barn og skader Eldre og hoftebrudd Brann og dødsulykker Drukning og ulykker på sjøen. Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing: Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing 2. Igangsatte tiltak, beskrivelse av prosessen. 3. Brukerundersøkelser Måloppnåelse rapporteres årlig til formannskapet (styringsgruppen) og det er 5 årlige møter med prosjektgruppen og koordinator hvor det rapporteres. B.11 Are economic incentives in order to increase safety used? If yes, how are they used? Kommune får årlig tilskudd fra Fylkeskommunen samt kr. 3 pr innbygger til drift av prosjektene. Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing: B.12 Are there local regulations for improved safety? If so, describe them Barn henstilles til ikke å sykle til skolen alene før sykkelprøve er gjennomført. Alle blir oppfordret til å bruke hjelm. Alle barn i barnehage bruker refleksvest når de er ute i trafikken. Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin Section C Indicator Describe the cross-sector group responsible for managing, coordinating, and planning of the SP/IP program. Prosjektgruppen som er ansvarlig består av rådmannen, kommunaldirektør for helse, kultur/oppvekst, tekniske sektor og næringssjef. 1 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing

78 Denne gruppen gir føringer for hvilke tiltak det skal satses på og de tildeler ressurser til prosjekter og tiltak. Prosjektgruppen dekker alle kommunens sektorer, og næringslivet. Det er en svakhet at vår organisasjonsmodell ikke inkluderer frivillig sektor i prosjektgruppa og at frivilligheten kun kommer inn i arbeidsgruppene. Nøtterøy kommune arbeider nå med en reorganisering av gruppen, for å sikre tydeligere involvering av frivilligheten. Ansvar og arbeidsoppgaver: Styringsgruppen ( Formannskapet) delegerer oppfølgingsansvaret til Rådmannens ledergruppe som er prosjektgruppen. Denne organiseringen sikrer politisk, faglig, økonomisk og tverrsektoriell forankring av det skadeog ulykkesforebyggende arbeidet i kommunen. 1.2 Describe how the local government and the health sector are collaborating in the SC/IP work. Trygge Lokalsamfunn arbeidet i Nøtterøy kommune er politisk forankret, med formannskapet som styringsgruppe. I formannskapet sitter politikere fra helse og sosial utvalget. I utvalget for helse og sosial er kommunaldirektør for helse og sosialsektoren representert. Trygge lokalsamfunns koordinator er organisert i helse og sosialsektoren. 1.3 How are NGOs: Red Cross, retirement organizations, sports organizations, parent and school organizations involved in the SC/IP work? 1. Sjøsikkerhet/ AV-OG-TIL (alkoholforebyggende): Tønsberg seilforening, de kommunale båthavnene på Nøtterøy, utsalgssteder med skjenkebevilling og lokale næringsdrivende. Føynland og Husøy fotball lag. Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing: Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missing: 2. Trygg alderdom i egen bolig Frivilligsentral, Breidablikk Sjømannshjem, Lions Club og Eldrerådet, Velforeningene, Gjensidige forsikring 3. SLT/ Kriminalitetsforebygging 4. Trafikksikkerhet Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 1.4 Are there any systems for ordinary citizens to inform about risk environments and risk situations they have found in the Community? Teknisk sektor; Melde feil på vei, vann, kloakk, park Kriseteam; Bistå ved kriser, ulykker av et visst omfang som berører en større gruppe innbyggere. Barnevernet; Melde anonym bekymringsmelding, barnevernsvakt Hjemmebaserte tjenester; Melde behov for helsehjelp 11 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin

79 Viltnemnda; Melde skadde eller døde dyr Planlegger Facebook med toveiskommunikasjon høsten Describe how the work is organized in a sustainable manner. Alle prosjektene i trygge lokalsamfunn skal være bærekraftige og er forankret i kommunens ulike planverk. Prosjektgruppa har gitt Trygge lokalsamfunn handlingsrom til å fase inn og ut medarbeidere uten å måtte følge linjene i kommunens organisasjon. Dette har gjort arbeidsgruppene fleksible. Det stilles ulike krav til prosjektmedarbeiderne i de ulike stadiene i et prosjekt. Kreative medarbeidere i oppstartsfasen har blitt avløst av personer som er dyktige på drift når prosjektene er etablerte. Denne organiseringen fungerer godt og gir god legitimitet til Trygge Lokalsamfunn arbeidet. Arbeidsgruppene innenfor de ulike satsingsområdene har sikret deltakelse både fra kommunen, frivillig sektor og næringslivet. kommunen har hatt grupper som har arbeidet over lang tid og andre som har iverksatt tiltak raskt. Begge deler har fungert bra. Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin Så langt har kommunen lykkes godt i å etablere kontakter med frivillige lag og organisasjoner. Arbeidsgruppene som jobber med temaene har verdiene og målene i Trygge lokalsamfunn godt integrert i det daglige arbeidet. Svakheten er at Trygge Lokalsamfunn i kommunen er et prosjektbasert program som noen jobber med. Det mangler full implementering av skade og ulykkesjobbing i alle ledd i kommuneorganisasjonen. Detskal i fortsettelsen jobbes mer systematisk for å gjøre Trygge Lokalsamfunn tankegangen til en integrert del av den daglige driften. Trygge Lokalsamfunn er godt forankret i kommunens planverk, men er ikke tilsvarende integrert i alle handlingsplaner. Dette skal videreutvikles. Section D Indicator Describe the sustainable work in regard to SC/IP in following areas and how the different sectors including specific NGOs are involved in the work. 1. Safe traffic Trygg skolevei i Vestskogen: Bakgrunn for tiltaket: Med bakgrunn i at 4 % av personskadene i trafikken er med myke trafikanter ble det igangsatt et prosjekt «Trygg skolevei i Vestskogen» hvor målet var å oppnå en skade og ulykkesforebyggende samt helsefremmende effekt. Vestskogen skole, FAU, Nøtterøy kommune v/ teknisk etat og Trygge Lokalsamfunn gikk sammen og jobbet med en pilot hvor målsettingen var å redusere antall biler rundt Vestskogen skole i bringe - og hente tider. 12 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin

80 Målgruppe: Skolebarn på Vestskogen skole og deres foreldre Mål for tiltaket: Gjøre trafikksituasjonen tryggere for myke trafikanter rundt Vestskogen skole Redusere trafikkbelastningen rundt Vestskogen skole Øke andelen barn som går/sykler til/fra Vestskogen skole Måloppnåelse: Utbedring av tilførselsstier gjennom skogen vest og sør for skolen er fullført ved å legge 5-1 cm nytt toppdekke (maskingrus), belysning langs tilførselsstier er satt opp. Fortau på bussholdeplassen er anlagt. Skolen har gjennomført en motivasjonssatsning med programmet «Klar ferdig, gå til skolen». Interne konkurranser og telling av gående elever er i gang. Suksessfaktorer: Dette prosjektet var et ildsjelbasert og bottum-up tiltak. FAU på Vestskogen skole hadde en person som brant for trafikksikkerhet og helse. Han så muligheter og potensialet i området rundt skolen, og at relativt små inngrep kunne fremme elevenes helse, miljø og sikkerheten rundt skolen. Ildsjelen var i aktivitets og handlingsstadium. Kommunen befant seg mer i overveielsesstadiet. Utførlige og grundige prosjektbeskrivelser, pågangsmot og tro på prosjektet og involvering av skolen og elever, gjorde kommunen klar over mulighetene som lå i prosjektet. Trafikksikkerhetsplanen sikret forankringen av tiltaket planmessig. (pkt 8.3) Kommunen la prosjektet inn i sine tiltaksplaner og fikk innvilget søknad om midler fra Fylkeskommunen. Selv om dette var et bottum-up prosjekt hadde det forankring gjennom kommunens trafikksikkerhetsplan og viktige faktorer som medvirkning av lokalbefolkningen ble ivaretatt. Dette prosjektet har overføringsverdi til liknende situasjoner der en ser at samarbeid på tvers av kommune og frivillig (FAU) kan gi gode resultater og bevisstgjøring av kommunen som problemeier av trafikksikkerheten på alle arenaer. Skolen har jobbet med flere skade og ulykkes forebyggende tiltak i tilknytting til trafikksikkerhetsplanen. Trafikksikkerhet på Føynland skole: Samferdselsministeren lanserte høsten 211 samferdselsdepartementets trafikksikkerhetspris, Årets trafikksikkerhetskommune. Prisen er på en million kroner og skal deles ut til en kommune som utmerker seg med gode trafikksikkerhetsprosjekter og planer. 14 av landets kommuner hadde meldt seg på til konkurransen, og Nøtterøy stakk av med seieren. - Nøtterøy kommune har i flere år arbeidet langsiktig og systematisk med trafikksikkerhetsarbeid. Trafikksikkerhet er forankret i hele kommunens planverk, sier samferdselsministeren. Juryen har lagt vekt på følgende kriterier ved valg av vinner: Langsiktige og systematisk satsing på trafikksikkerhet Helhetlig tilnærming til trafikksikkerhetsarbeid, tverrsektorielt, tverretatlig planarbeid Har over lengre tid spesielt prioritert trafikksikkerhet for myke trafikanter 13

81 Av konkrete satsingsområder ønsker juryen å trekke frem arbeid knyttet til: Satsing på gang- og sykkelveier og gå-til-skolen-kampanjer Satsing på trafikkopplæring Trafikkløype ved Føynland skole og barnehage Dropp-punkter nær flere av skolene der foreldre oppfordres til å droppe av barn som kjøres til skolen Kurstilbudet Bilfører 65 +: I 21 har 7 % av befolkningen over 65 år førerkort, og denne andelen vil trolig øke. Eldre har på landsbasis flere skadde, og spesielt drepte, enn deres deltakelse i trafikken skulle tilsi. Ulykkesrisikoen i bil øker vesentlig fra 75-års-alder. Oppfriskningskurset Bilfører 65 + er et viktig og dokumentert effektivt tiltak for å redusere risikoen for eldre bilførere. Den nyeste VTI2 studien 3 viser at blant kursdeltakere yngre enn 75 år, er risikoen for flerpartsulykker redusert med 35 %4 ett år etter kurset sammenliknet med førere som ikke har tatt kurset. Det er vesentlig at man tar kurset før fylte 75 år. Ved kursdeltakelse etter fylte 75 år viser det ingen forskjell til de som ikke har tatt kurset. I Vestfold har det vært mer enn en halvering av eldre som er involvert i alvorlige ulykker som bilførere. I perioden var det i Vestfold 26 bilførere på 65 år og eldre som ble drept/hardt skadd, men dette tallet ligger på 1 for perioden Her er det sannsynlig å tenke at 65+ pluss er ett av virkemidlene for denne nedgangen. For Nøtterøys bilførere over 65 år er deltakelsen på kurs de siste 5 årene fordelt slik. Kursvirksomhet Bilfører 65 + på Nøtterøy siste 5 år, totalt 25 deltakere: Årstall Antall deltakere stk stk stk stk stk stk. For Nøtterøy er det en nedgang i antall deltakere fra 29 til 21. På landsbasis viser tallene nedgang fra 5 årlig til 37 i 21. Bakgrunnen for nedgangen er ukjent. Dette må det settes fokus på, siden det forventes en økning av førerkortinnehavere over 7 år fra ca. 47 i 21 til 72 i 22. Si IFRA!: Trafikksikkerhetstilbud til ungdom hvor målet er at passasjerer skal melde fra til føreren når de opplever at bilkjøringen medfører risiko for skader og ulykker. 14

82 Ungdom i aldersgruppen år er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Til tross for at aldersgruppen år bare utgjør 14 prosent av befolkningen, er gruppen involvert i hele 3 % av alle ulykkene på landsbasis. I Vestfold har vi hatt en nedgang i drepte og hardt skadde i alle aldersgrupper fra perioden til på om lag 2 %. For ungdomsgruppene er det en særdeles positiv utvikling med omtrent en halvering av hardt skadde og drepte i aldersgruppen år. Den store nedgangen har skjedd blant 18 og 19 åringer som bilførere og passasjerer, hvor nedgangen er mer enn halvert. Gjennom Trafikksikkerhetsplanen ble det i 25 satset på undervisningsopplegget Si ifra! og siden 26 har alle elever som går andre året på Nøtterøy videregående skole deltatt, dvs. anslagsvis 12 elever i førerkortalder. Bærebjelken i Si Ifra! er et to timers undervisningsopplegg for 2. trinn på videregående skole. Det er særlig lagt vekt på situasjoner med høy fart, manglende bruk av bilbelte, rus og tretthet. Hovedfokus er på passasjerrollen. I tillegg gjennomfører politiet og Statens vegvesen spesifikke ungdomskontroller. Målet er å endre ungdoms atferd, slik at resultatet blir færre skadde og hardt drepte i bil, gjennom å motivere til å våge å sette grenser og for eksempel si ifra når de er redde i bil. Kampanjen gjennomføres av Statens vegvesen i samarbeid med politiet og skoleverket. Nøtterøy kommune gjennomførte en større evaluering av Si ifra! våren 27, og SINTEF konkluderer med at kampanjen har maktet å få oppmerksomheten til målgruppen. De som har deltatt på kampanjen har i større grad enn de som ikke har deltatt, fått førere til å dempe fart, fått andre passasjerer og førere til å ta på bilbelte og forhindret førere fra å kjøre påvirket av rusmidler. 6-7 % av førerne har fulgt passasjerenes anmodninger om å dempe farten og 5 % av de som var alkoholpåvirket har latt være å kjøre. Ungdom har gjennom skolemøtene blitt motivert til å ta valg som reduserer risikoen. Det er ikke urimelig å anta at dette har ført til at ulykker kan ha blitt avverget. Si ifra! er en forsterket tiltakskjede med hensyn til ungdom, trafikk og risiko. Si IFRA!konseptet er et viktig supplement i den etablerte rekken av tiltak knyttet opp mot ungdom og trafikk. Tiltakskjeden består for øvrig av informasjon om øvelseskjøring i 1. klasse. Videre er trafikalt grunnkurs og første møtet med en kjøreskole sentralt for mange så snart de fyller 16 år. Jentenes trafikkaksjon tilbys til alle jenter i Trygge lokalsamfunn kommunene. Ideen er å knytte til seg jenter som trafikkambassadører. For 3. klassingene på videregående skole er det russeaktiviteter, med russ- og russeminar, rebusløp, trafikksikker russebil og trafikk- og helsedag. Kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en medvirkende faktor i 22 % av dødsulykkene i Norge i perioden Dette gjelder både promillekjøring og kjøring hvor fører var påvirket av narkotika eller medikamenter. Ruspåvirkning er en faktor som mer eller mindre direkte utløser en ulykke. 5 Refleksdag for skolebarn: Det er vedtatt i trafikksikkerhetsplanen at skolene skal delta i refleksdagen. Alle skolene ble invitert til å delta i en refleksregistrering i oktober 21 og januar 211. Tre skoler registrerte seg. Klassetrinnene registrerte hver dag elevenes bruk av refleks. Hovedmålet var at refleksbruken økte. Resultatene fra refleksregistreringen er svært gledelige: Refleksbruken har økt i alle klassene etter refleksdagen. Tydelig fokus på bruken av refleks 15

83 samt registreringer viser at dette nytter og gir gode resultat. I 212 skal målingene fortsette på de aktuelle barneskolene. I tillegg utvides det til kommunens 2 ungdomsskoler som utgjør ca 8 elever. Her skal det startes opp med refleksbruk målinger x 2 årlig. Refleksdag for eldre: Oppstart: Dette har vært et tiltak i kommunen før Trygge Lokalsamfunn prosessen startet. Bakgrunn for tiltaket: Bevisstheten ved bruk av refleks er generelt lav i hele befolkningen. I 28 da Nøtterøy gikk inn i Trygge Lokalsamfunn arbeidet var det bare 17 prosent av voksne fotgjengere som brukte refleks i områder med veibelysning. I den nasjonale handlingsplanen for trafikksikkerhet (26-29) er det et definert mål at i 21 skal tilsvarende tall være minst 35 prosent. Det ble satt et spesielt fokus på eldre og bruk av refleks. Bakgrunnen var at av 9 eldre som i 28 var påkjørt og omkommet hadde bare en brukt refleks. (http://www.tryggtrafikk.no/mange+eldre+fotgjengere+p%c3%a5kj%c3%b8rt.b7c_wtvo2l.i ps ) Det er flere årsaker til at det spesielt er mange eldre som omkommer i disse ulykkene. Reaksjonsevnen kan være svekket hos enkelte eldre, og eldre som blir påkjørt blir mer alvorlig skadet enn yngre. Nesten alle fotgjengerne som har blitt påkjørt er voksne og eldre. En bilist som kjører i 5 km/t, har bare to sekunder på å stoppe bilen når han ser fotgjengeren uten refleks. Da er det som oftest allerede for sent å unngå en påkjørsel. Hvis fotgjengeren hadde brukt refleks, ville bilisten hatt 1 sekunder til rådighet, og ulykken kunne vært avverget. Målgruppe: Eldre. Mål for tiltaket. Øke bevisstheten for bruk av refleks Måloppnåelse: Ved stand på eldresenteret to år på rad med fremvisning av ulike refleksprodukter ble det satt fokus på eldre og refleksbruk. Vi har ikke lokale måltall for refleksbruken, men nasjonale tall fra 21 viser en økning til 24,1 % refleksbruk. Dette er fremdeles lave tall som krever videre innsats. Implementeringsmuligheter for økt og vedvarende fokus er å legge inn temaet i forebyggende hjemmebesøk og dele ut et refleksprodukt. Utgangspunktet for valg av eldre som målgruppe i 28 og 29 var en undersøkelse gjort av Trygg Trafikk som viste at eldre over 65 år var representert med over 5 % av myke trafikanter trafikken. Første året ble reflekser kun delt ut. Det andre året ble det foretatt en spørreundersøkelse. 16

84 16 personer i målgruppen ble stilt følgende 3 spørsmål: Spørsmål som ble stilt ved utdeling i 29 Fikk du refleks i fjor? Svar JA Svar NEI 48 stk 112 stk Mener du selv at du alltid bruker refleks når du er ute i mørket? 12 stk 4 stk Har du nok reflekser? 8 stk 8 stk Som vi ser nådde vi mange eldre 2. året som vi ikke nådde første året. Mange eldre mener selv at de er gode til å bruke refleks i mørket. Halvparten mener de har nok og halvparten mener de ikke har nok reflekser. Denne undersøkelsen vil bli gjennomført på nytt høsten Safe homes and leisure times Fritid med bistand. Hjelper barn med ulike bistandsbehov inn i selvvalgt fritidsaktiviteter UngdomsHuset er et gratis tilbud til alle ungdommer på Nøtterøy fra 8. klasse og til de fyller 18 år. For uten å være et sosialt samlingspunkt er det mekkeverksted, flerkulturell teatergruppe, musikkverksted og andre organiserte aktiviteter som blir annonsert på ungdomshusets facebookprofil. Det er seks ansatte på huset med sammensatt ungdomsfaglig og sosialfaglig bakgrunn. Ungdomshuset på Borgheim er åpent daglig 2. Safe children Kartlegging/screening av barn fra -2 års og familien. Et etablert system for å fange opp barn og eller familier i risiko. Utføres i de faste konsultasjonene på helsestasjon. Foreldreveiledning som styrker foreldreferdighetene i forhold til barna gjennom å gi foreldrene noen strategier til bruk i hverdagen. 2 grupper i halvåret. Sikring av kommunens barnehager med årlig gjennomgang av risiko og sårbarhetsanalyser for å være sikre i forhold til uteområde, inneområder og brann. Fylkesmann, miljørettet helsevern og arbeidstilsynet fører jevnlig tilsyn med alle kommunens barnehager. 17

85 4. Safe elderly Sandbøtteprosjektet: Oppstart: Høsten 29 Bakgrunn for tiltaket: På vinteren gjennomføres det offentlig sandstrøing av glatte veier og fortau. Men det er ingen tiltak rettet mot å sikre strekningen fra den eldres ytterdør til offentlig vei. Det ble opprettet en arbeidsgruppe i et samarbeid mellom Rehabiliteringstjenesten i kommunen, Frivillig sentral, Lions Club og Eldrerådet Målgruppe: Eldre over 77 år Mål for tiltaket: Forebygge hoftebrudd hos eldre over 8 år, ved å dele ut sandbøtter til å strø på utvendig trapp og gårdsvei. Styrke samarbeidet mellom frivillige lag og foreninger og kommunen Gjennomføring: Strategien til forebyggende hjemmebesøk ble fulgt og det ble sendt ut brev om tilbudet. De eldre måtte selv ta aktivt kontakt hvis de ikke ønsket besøk. Frivillige fra Lions og frivilligsentral delte ut sandbøtter. Utdelingslister var utarbeidet av kommunen. Måloppnåelse: Tiltaket styrker kontakten mellom kommune og innbygger. Målgruppen uttrykker takknemlighet for tilbudet, og det rapporteres at sandbøttene benyttes regelmessig. Tall fra SIV viser at det i 21 var 58 innbyggere fra Nøtterøy som ble innlagt med hoftebrudd(tall fra interkommunalt skaderegistreringsprosjekt). Det har altså vært en kraftig økning i hoftebrudd i de årene det har vært iverksatt omfattende tiltak for å redusere fallskader. Trolig skyldes dette tilfeldigheter. Våre tall sier ingenting om skademekanismer. Kommunen arbeider nå for å utvikle bedre data omkring skadested og skademekanismer. Samarbeidet mellom kommune og frivillig sektor ved Lions Club er styrket i dette prosjektet, og dette har gitt et meget godt grunnlag for nye tiltak. Brannforebyggende hjemmebesøk er et slikt eksempel. Brannforebyggende hjemmebesøk: Risikoen for å omkomme i brann øker med stigende alder. Selv om personer over 7 år kun utgjør om lag 11 % av befolkningen, er over en tredjedel av de som omkommer i brann i denne aldersgruppen. Dødshyppighet i boligbranner hos personer over 7 år er omtrent 4,5 ganger høyere enn hos den øvrige del av befolkningen. Det er forventet at antallet personer over 7 år vil fordobles frem mot 26. Å forebygge at flere eldre omkommer og skades i brann er en viktig utfordring i årene fremover. Dette er bakgrunnen for at Nøtterøy kommune velger å satse på brannforebyggende tiltak.6 Oppstart: høsten 29 Bakgrunn for tiltaket: Gjennomsnittlig antall boligbranner i Norge har i 1-årsperioden vært 1596 boligbranner i året, med en fallende tendens de siste 3 årene. Nøtterøy kommune hadde i 28 en dødsbrann i bolig hos en person over 8 år. Med økende andel eldre anså vi brannforebygging som et viktig satsningsområde for å øke sikkerheten til de hjemmeboende eldre. Samarbeidspartnere: Forebyggende hjemmebesøk, Lions, Frivillig sentral, Velforeninger (fra 211) Rotary (fra 211); Gjensidige forsikring, Vestfold interkommunale brannvesen, Sjølyst eldresenter og trygge lokalsamfunn Gjennomføring: I samarbeid med Forebyggende hjemmebesøk, sandbøtteprosjektet ved Lions Club og frivillig sentral, får utvalgte aldersgrupper hvert år hjemmebesøk med tilbud om bytting av brannvarsler batteri, evt. bytte av brannvarsler. Det gjennomføres også en 18

86 samtale og deles ut informasjon om brannforebyggende tiltak. Lions Club og frivilligsentralens medlemmer utfører disse hjemmebesøkene. I 211 har vi utvidet gruppen frivillige og Velforeningene på Teie, Herstad og Tenvik/ Småvik. Vestfold interkommunale brannvesen har hatt opplæring av de frivillige, og utarbeidet et skriv som de frivillige deler ut ved besøket. Gjensidige forsikring har støttet arbeidet ved å gi oss brannvarslerbatterier til alle i målgruppen. Målgruppe: Hjemmeboende i alderen 77+ Mål for tiltaket: Redusere antall skadede og omkomne i egen bolig pga. branner. Styrke samarbeidet mellom kommune, frivillige og målgruppen Måloppnåelse: Det finnes ingen måltall for effekten av dette. Men samarbeidet mellom kommune og frivillige er styrket gjennom dette tiltaket. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 7 har vist prosjektet interesse. De ønsker å bruke modellen inn i en Norsk Offentlig Utredning (NOU). Tallene fra andre runde med brannforebyggende hjemmebesøk viser følgende tall: TOTALT ant som fikk tilbud om hjemmebesøk 97 stk. Besøk uten anmerkning 72 stk. Utdelte røykvarslere 2 stk. Mangler slokkeutstyr, men skaffer dette selv 3 stk. Godkjent slokkeutstyr, men anbefales å skifte pga. alder 2 stk. Ikke oppnådd kontakt 3 stk. Ikke gjennomført pga. nylig hatt besøk av brannvesenet 1 stk. Ønsker ikke hjemmebesøk 11 stk. Oppnådd tlf. kontakt, fått strøsand, men ikke brannforebyggende tilsyn 3 stk. (Kommunens egne tall fra 21) 5. Safe work Alle arbeidsplasser har verneombud for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet 8. Disaster preparedness and response Kriseberedskap Helsemessig og sosial beredskapsplan 12. Safe water Trygg Havn er et samarbeid mellom kommunen og Redningsselskapet for å utvikle Knarberg båthavn til en Trygg havn. Båtforeningen ønsket å være med, men tiltaket ble lagt på is da Redningsselskapet ikke hadde penger til å delta. Dette er et eksempel på et prosjekt som stoppet i planleggingsfasen. Prosjektplanene er ferdig utviklet, og kan iverksette på et seinere tidspunkt når finansieringen er ordnet. 13. Safe schools Sikring av kommunens barne- og ungdomsskoler med årlig gjennomgang av risiko og sårbarhetsanalyser for å sikre uteområde, inneområder og for brann. Skolene har egne handlingsplaner på dette området. Fylkesmann, miljørettet helsevern og arbeidstilsynet fører jevnlig tilsyn med alle skolene. Are some of these areas overseen by from other organizations and/or agencies than from 19

87 the community? How is the community involved? 2.2 Describe the work with genders, all ages and all environments and situations. Describe all activities like falls prevention and how the work is done Sjøsikkerhet: For å beskrive hvordan Nøtterøy kommune jobber systematisk for å dekke alle aldre, begge kjønn og alle arenaer velger vi temaet sjøsikkerhet. Som kystkommune er sjøsikkerhet et viktig satsningsområde i kommunenes arbeid. Sommeren 211 ble dessverre ingen god sommer for Nøtterøy skjærgården. Totalt 5 omkomne i 2 båtulykker samt 1-2 hardt skadd i en tredje ulykke. Ingen av disse var kommunens egne innbyggere, men feriegjester som benyttet kommunens enestående skjærgård. Selv om dette ikke var kommunens egne innbyggere, ble mange mennesker berørt gjennom jobb og media. Om disse ulykkene påvirker innbyggernes holdninger til sjøsikkerhet, gjenstår å se. For kommunen setter disse tragiske ulykkene en påminnelse om at det må jobbes målrettet. Nasjonal statistikk fra utdanningsdirektoratet(28) om sjøsikkerhet og drukning sier: i forhold til folketallet, ligger Norge høyt oppe på drukningsstatistikken. Norge har dobbelt så mange drukningsulykker som USA, 2,5 ganger så mange som Sverige og hele 4 ganger så mange som England og Nederland i forhold til folketallet. 8 I løpet av de siste 1 årene har det årlig vært i gjennomsnitt ca. 123 drukninger i Norge. Gutter og menn utgjør over 8 prosent, noe som forteller om mangel på respekt for farene ved vannaktiviteter. I forhold til målgruppen minoritetsspråklige er det ikke tilgjengelig nasjonal statistikk. Nøtterøy kommune ser behovet for å lære opp kommunenes minoritetsspråklige innbyggere i svømming. Nøtterøy er en kystkommune og sommerkulturen er preget av nærhet til sjø og kyst. Opplæring til svømmedyktighet av innbyggerne anser kommunen som viktig innenfor skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Derfor ble det første satsningsområdet innenfor Trygge Lokalsamfunn gjort innenfor målgruppen minoritetsspråklige kvinner og deres døtre. Annet sjøsikkerhetsarbeid som drives ut mot alle innbyggerne er 8 timers svømmeopplæring for skolebarn i skoleregi. Valgfri deltakelse i Vis sjøvett aksjonen for 4 klassinger Holdningsskapende arbeid, AV-OG-TIL kampanjen Klar for sjøen : Oppstart våren 29 Bakgrunn for tiltaket: I gjennomsnitt drukner over 3 nordmenn hvert år i forbindelse med bruk av fritidsbåt, og minst en tredjedel av disse har drukket alkohol. Med slagordet å være klar for sjøen er å være klar i hodet setter kampanjen fokus på å få båtføreren til å være edru. Nøtterøy er en stor feriekommune. Med utallige hytter og feriehus fordobler innbyggertallet seg i sommerferiemånedene. Tiltak innenfor dette arbeidet retter seg derfor ikke bare til kommunenes egne innbyggere, men inkluderer sommergjestene, noe som betyr en målgruppe på ca 4 personer. De tidligere omtalte båtulykkene sommeren 211 viser at feriegjestene ved uvettig båtbruk faktisk representerer et ulykkes potensial for kommunens egne innbyggere. Øykommunen Nøtterøy har en målsetting om at forståelse for sammenhengen mellom alkohol og drukningsulykker skal være bedre enn landsgjennomsnittet. Fordi en stor del av innbyggerne er aktive brukere av skjærgården representerer kombinasjonen alkohol og båt 2 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin

88 et betydelig ulykkes potensial. Med holdningstall for kommunen som er lavere enn landet for øvrig, var det for Nøtterøy viktig å satse på økt sikkerhet på sjøen. Om sommerens tragiske ulykker vil gjenspeile seg i de neste målingene, gjenstår og se. (Se tabell under). Målgruppe: Kommunens voksne befolkning. Mål for tiltaket: Bevisstgjøre voksne for farene ved bruk av alkohol kombinert ved å føre båt, ved å være påvirket passasjer eller sitte på med en med promille, samt farene ved å bade med promille. Nedgang i antall alkoholpåvirkede båtførere. Øke holdningene blant befolkningen om at båt og badeliv er en rusfri sone. Gjennomføring: Årlig fokus på temaet i samarbeid med våre samarbeidspartnere: Tønsberg seilforening, de kommunale båthavnene på Nøtterøy og utsalgssteder med skjenkebevilling. Hvordan fokus settes, varier fra år til år. Utdeling av materiell til alle båteiere, plakater hos de med skjenkebevilling, i båthavner og på offentlige kontorer. Deltakelse på Teiedagen med personlig kontakt med befolkningen. Medieoppslag og annonsering hvert år. Måloppnåelse: Vi har forsterket samarbeidet mellom kommune, frivillige og næringsliv innenfor temaet alkoholforebygging. Kommunen synliggjør at det ikke er akseptabelt med alkoholbruk på arenaer med et stort ulykkespotensial. Samtidig vurderes det som viktig å redusere alkoholbruken i sammenhenger hvor barn og voksne oppholder seg sammen. Nasjonal statistikk om holdninger til båt og alkohol viste i 28 at 88 % av nordmennene mente at man ikke skulle drikke når man førte fritidsbåt og 29 % mente at man ikke skulle drikke hvis man var passasjer i fritidsbåt. Tilsvarende tall for Nøtterøy i 28 var at 82 % mente man ikke burde drikke alkohol når man førte fritidsbåt, mens 3 % mente at man ikke skulle drikke når man var passasjer i fritidsbåt. Tilsvarende viser tall fra 211 Situasjon Når man fører fritidsbåt Norge 92,7 % Vestfold 9,6 % Nøtterøy 87,6 % Holdningen til at alkoholbruk og kjøring av fritidsbåt ikke skal kombineres har hatt en positiv utvikling de 4 årene vi har arbeidet med dette. Det betyr at vi treffer befolkningen, og at gjentakende budskap når flere for hver kampanje. 9 Suksessfaktorer: Del av større program. AV-OG-TIL Kampanjestrategi er å ha fokus på ulike soner hvor alkohol ikke passer. Klar for sjøen har fokus på alkoholbruk i båt og badelivet om sommeren. I tillegg til klar for sjøen kampanjen møter innbyggerne budskapet innenfor idrettsarbeidet, svangerskapsomsorgen, arbeidslivet og i tiden rundt høytider og ferier når det settes fokus på samvær med barn og unge. Hovedbudskapet er alltid det samme; Passer det å nyte alkohol innenfor denne sonen. Vinklingen og utfordringene er ulike. Forankring til Rusmiddel politisk handlingsplan. Prosessmessig har kommunen lykkes bedre med det holdningsskapende sjøsikkerhetsarbeidet rettet mot voksne enn mot barn. Grunnen til dette er AV-OG-TIL forankringen i den rusmiddelpolitiske handlingsplanen som er politisk vedtatt at det skal satses på. Det mangler forankring i planer innenfor samme område rettet mot barn. 21

89 Utfordringer i arbeidsprosessen mellom kommune og innbyggere er det store spriket mellom stadieforskjeller. Kommunen er i aktivitets- og handlingsstadiet og ønsker å dele kunnskap og bevisstgjøre kommunens innbyggere og få de til å erkjenne at de eier problemet. Store deler av innbyggerne deler ikke kommunens bekymring og er ikke eiere av problemet. Hvis vi regner alle innbyggerne innenfor en enhetlig gruppe vil den befinne seg i føroverveielsesstadiet. Kampanjearbeidets strategi med å ha fokus på ulike soner vil da være avgjørende i det holdningsskapende arbeidet. Som et tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan ble Nøtterøy Kommune en AV OG TIL kommune. Her knyttet man til seg frivillige, privat næring og kommunale krefter. Andre tiltak innenfor AV OG TIL konseptet er: Kampanjer innenfor idrett og alkohol sammen med Føynland og Husøy fotball, et samarbeidsom har strukket seg over flere år. Ungdomshuset, år, har en aktiv holdning til alkohol i sitt manifest SLT/ Kriminalitetsforebygging: SLT samorganisering av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Koordineringsorgan for kriminalitetsforebyggende tiltak. Et team som iverksetter tiltak avhengig av hvilke utfordringer som er i ungdomsmiljøene. Satsningsområder: Kunnskapsinnhenting: Vi skal arbeide videre med å danne oss en oversikt over situasjonen for barn og unge i kommunen Oppfølgingsteam: Vi skal arbeide videre mot opprettelse av oppfølgingsteam. Rusproblematikk: Vi skal arbeide for å få en bedre oversikt over barn og unges rusbruk i våre to kommuner (Tønsberg og Nøtterøy). Vi skal også bidra til at nye rusplaner blir dokumenter som gir klare målsettinger for det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Vi skal arbeide for 22

90 opprettelse av flere tiltak som får barn bort fra rus. Drop-out-problematikk: Vi skal arbeide for at flere elever fullfører grunnskolen og den videregående skole. Mestring i fokus Integrering: Vi skal se nærmere på integrering av fremmedkulturelle barn og unge, for å forebygge kriminalitet. Viktig å se på jentenes muligheter. Psykisk helse: Vi skal arbeide for å kartlegge hvor mange barn som bor i hjem med psykiske problemer og/eller rusbruk. Vi skal forsøke å synliggjøre problematikken rundt dette slik at flere blir oppmerksomme på temaet og flere klarer å si i fra/snakke om det. Politiråd: Politiråd i Nøtterøy kommune er opprettet av kommunestyret etter henvendelse fra politiet. Vedtaket i kommunestyret 28. mai 28: KS-34/8 Vedtak: I samarbeid med Vestfold politidistrikt opprettes det et politiråd i Nøtterøy kommune med følgende medlemmer fra kommunen: ordfører, varaordfører og gruppelederne for de to største partiene som ikke har ordfører eller varaordfører. Rådmannen og/eller andre fra administrasjonen deltar i rådets møter. Oppnevningen følger valgperioden. Rådet konstituerte seg selv og valgte ordfører Roar Jonstang til leder for rådet og politisjef Øystein Holt som nestleder. Rådmannen oppnevner sekretær for politirådet. Rådet er ment å være et møtested for politiet og kommunens ledelse der man kan ta opp aktuelle problemstillinger i forhold til bl.a. trygghet og sikkerhet for kommunes innbyggere. Det kan være spørsmål knyttet til kriminalitetsbildet i kommunen eller spørsmål rundt trafikk og trafikksikkerhet. I polititråd skal kommunen og politiet gjensidig dele informasjon og diskutere utfordringer og tiltak i forhold til kriminalitet i kommunen. Temaer i rådet kan være: Generelt kriminalitetsbilde i kommunen Spesielle områder og problemer knyttet til disse som for eksempel, Teie sentrum, båthavner o.l. brygga i Tønsberg Miljøkriminalitet Trender i tiden Trafikkproblematikk, hvor bør politiet prioritere kontroller, politiet kan trekkes inn i planlegging av nye veiløsninger SLT (Samarbeid om kriminalitetsforebyggende arbeid) Andre aktuelle temaer fra politiet eller kommunen Kommuneplanarbeidet, samfunnsdelen Forebyggende hjemmebesøk til eldre: Oppstart: i prosjekt våren 27. Januar 28, politisk vedtatt at dette ble lagt inn i drift. Bakgrunn for tiltaket: I helse- og sosialplanen for Nøtterøy kommune (25-215) står det at antall eldre vil øke i tiden fremover, med en topp i år 25. I løpet av de neste 15 årene vil antall eldre over 8 år øke med 2 %. Eldre er spesielt sårbare når de utsettes for funksjonstap, og det er viktig å komme i gang med tiltak på et tidlig tidspunkt for å unngå at funksjonstapet blir varig. Å styrke de 23

91 helsefremmende faktorene rundt den eldre er en viktig bakgrunn for tiltaket. En tredjedel av alle over 65 år faller minst en gang i året, og forekomsten av fall øker med økende alder som følge av balanseproblem og nedsatt muskelstyrke. Fysisk inaktivitet koster samfunnet store beløp til dekning av helsetjenester og medisiner og er årsak til redusert livskvalitet og sykdom hos flere. Samarbeidspartnere inn i tiltaket er Sjølystsenteret, Frivillig sentral, Breidablikk Sjømannshjem, Tønsberg kommune, Østergaard rehabilitering, Tjenestekontoret, Fysioterapi- og ergoterapitjenesten, Hjemmetjenesten og Trygge lokalsamfunn. Målgruppe: Innbyggerne får tilbud om forebyggende hjemmebesøk i løpet av året de fyller 77 år. Etter to år får de tilbud om nytt besøk. Deretter må de selv ta kontakt ved behov. Mål for tiltaket: Målet med forebyggende hjemmebesøk er at den enkelte skal fortsette å ivareta egen helse og et godt funksjonsnivå i alderdommen. Prosjektet skal skape trygghet, gi råd og veiledning, styrke den eldres trivsel, fremme de helsefremmende faktorene og redusere de helsehemmende faktorene. Vi ønsker at flere eldre skal få beholde en aktiv og meningsfylt hverdag. Hjemmebesøkene skal hjelpe den eldre i å utnytte sine ressurser, mestre hverdagen og bevare funksjonsnivået lengst mulig. Det er godt dokumentert i forskning at forebyggende arbeid kan redusere antall ulykker og skader, gi helsegevinst og samfunnsøkonomiske besparelser. Forebyggeren motiverer blant annet til fysisk og sosial aktivitet, kostholdsendring og oppfordrer til fallforebyggende tiltak. I vårt prosjekt har vi fulgt opp anbefalinger om sklisikring under tepper, å bruke hjelpemidler på glatt føre, tilstrekkelig belysning, hensiktsmessig skotøy, riktig medikamentbruk m.m. Fall har alvorlige konsekvenser som frakturer og andre fysisk skader. Redsel for fall gir utrygghet, og dette fører den gamle inn i en uønsket spiral med ytterligere inaktivitet. Gjennom besøket søker forebyggeren å: Forebygge ulykker og funksjonstap Fremme faktorer som fører til bedre livskvalitet, Bedre funksjonsevne ved å tilby hjelpemidler Styrke trivsel og understøtte trygghet Gi informasjon om tilbud/aktiviteter i kommunal og privat regi Gi informasjon om kosthold og ernæring Samle informasjon om de eldres behov og ønsker som kan gi grunnlag for hjelpemidler, medisinsk utredning og tjenester i hjemmet Gjennomføring: De eldre får et brev med informasjon om besøket. Forebyggende hjemmebesøk er et uoppfordret, men ikke uanmeldt besøk i eget hjem. Besøket omfatter en strukturert, helhetsorientert samtale som har fokus på hvordan den eldre mestrer sin tilværelse. Det skal ikke spisses inn mot bestemte problem eller en bestemt sykdom. Den gamle inviteres til en dialog om risiko for fall. Det skal være en helsefremmende tilnærming under besøkene ved at det fokuseres på den enkeltes ressurser og muligheter. Innbyggerne får tilbud om å få en sandbøtte gratis under besøket. Måloppnåelse: Første gang tilbudet ble gitt var det ca. 8 % av målgruppen takket ja til tilbudet. Etter tre års drift har 1 % takket ja til tilbudet. De eldre har vist særlig stor interesse for organisert fysisk trening, og i løpet av tre år har Sjølyst eldresenter økt sitt treningsgruppetilbud til målgruppen fra en til tre grupper. Forskning viser at økt fysisk aktivitet styrker balansen, og derigjennom reduserer både risiko for og skadeomfang ved fall Suksessfaktorer: Invitasjon til å motta besøk per brev, hvor mottakeren selv aktivt må svare for ikke å motta besøket. De som utfører hjemmebesøkene er fysioterapeuter med kompetanse på fysisk aktivitet og helse. Fysioterapeutene som fortar besøkene har god oversikt over kommunale og private 24

92 tjenester og tilbud. Samarbeidet mellom kommunen og aktivitetssentrene for seniorer har vært viktig. Samarbeidet mellom de kommunale tjenestene innad er styrket som en følge av dette tiltaket. Flere tiltak har oppstått som spinnoff som direkte resultat fra dette opprinnelige tiltaket. Fallforebyggende treningsgrupper for hjemmeboende eldre: Forskning viser at balanseproblemer og svak muskulatur er en av de utløsende faktorer for fall for de eldre. Oppstart: Januar 28 med en styrke- og balansegruppe. Bakgrunn for tiltaket: Risikoen for ulykker, blant annet fall, og sykdom øker med alderen. Det er viktig at eldre tar vare på helsa gjennom blant annet fysisk aktivitet. Forskning viser at fysisk aktivitet har flere gode effekter, og alder er ingen hindring. Samarbeidspartnere i tiltaket er ansatte ved Sjølyst aktivitetssenter, kommunal fysioterapeut i hjemmetjenesten, kommunal fysioterapeut i forebyggende tjeneste. Målgruppe: Seniorer i Nøtterøy kommune, nedre aldersgrense 55 år. Mål for tiltaket: Vedlikeholde eller bedre den eldres fysiske kapasitet ved kondisjon, styrke- og balansetrening. Å forebygge fall. Måloppnåelse: En gruppe startet i 28. Høsten 211 er det tre styrke- og balansegrupper på Sjølyst på tre ulike nivåer. Treningen foregår med eller uten musikk i en stue på Sjølystsenteret. Treningen varer en klokketime. Utstyr som brukes er stoler, matter og treningsstrikker. I gruppe med lavest funksjonsnivå er det frivillige tilstede for å bistå fysioterapeuten. I januar 21 ble tilbudet utvidet til to grupper på to nivåer, samt tilbudet om trening for deltakere som har hatt diagnosen slag. Denne gruppen åpnes for alle seniorer fra høsten 211 og blir det laveste nivået av tre grupper på Sjølyst. Suksessfaktorer: Lett tilgjengelighet og lav kostnad. Aktiviteten er på Sjølystsenteret som er kjent for mange på Nøtterøy. De har gratis transporttjeneste tre dager i uken, og det koster kr 35,- i året å være medlem. Fallforebygging i institusjonstjenesten Oppstart: August 211 Bakgrunn for tiltaket: Fall og konsekvenser av disse er en stor utgift for Helse Norge og den enkelte som rammes. Ønsket med prosjektet er å rette fokuset mot fall ved å bevare/øke gjenværende funksjon hos beboerne. Institusjonsbeboere får dekket sine behov for medisiner, ernæring og pleie, men det er lite fokus på fysisk aktivitet. Noe av grunnen er redsel for å "gjøre noe galt", "dårlig tid" og uvitenhet på hva som kan hindre fall. Samarbeidspartnere i tiltaket er Gipø BBS, personalet i avdeling 3 og fysioterapeuter, institusjonslege. 25

93 Målgruppe: Beboere og ansatte i avdeling 3 Mål for tiltaket: Redusere antall fall på institusjon og bevisstgjøre personalet i avdelingen om hva de kan gjøre som fallforebygging. Måloppnåelse: De første resultatene vil komme våren 212 Section E Indicator Identify all high risk groups and describe what is being done to increase their safety. Groups at risk are often: 1. Indigenous people 2. Low-income groups 3. Minority groups within the community, including workplaces Inkluderende svømmetak : Svømmeopplæring av innvandrerkvinner og deres døtre Oppstart høsten 28 Bakgrunn for tiltaket: Mange innvandrergrupper har en geografisk eller kulturell bakgrunn som gjør at de ikke har utviklet svømmeferdigheter. Samtidig ønsket kommunen å tilby innvandrerkvinner aktiviteter som utvikler sosiale nettverk og fremmer integrering. Det var etterspørsel fra både skole og sosialkontor om tiltak til denne gruppen. En annen grunn til oppstart var at flyktningkonsulentene hadde opplevd at minoritetsspråklig har liten forståelse for risikoen knyttet til lek ved sjøen, de hadde erfart at noen minoritetsspråklige hadde hoppet uti sjøen uten å kunne svømme. Målgruppe: Minoritetsspråklige kvinner og deres døtre Mål for tiltaket: Forebygge drukningsulykker og ulykker i Nøtterøys skjærgård Øke svømmeferdigheter og skape trygghet gjennom hygge og mestringsopplevelser i forhold til kontakt med vann og skjærgården Styrke deltakelse i lokalsamfunnet blant minoritetsspråklige grupper Forebygge sosial isolasjon Styrke deltakernes tilknytning (ankerfeste) til skjærgårdslivet på Nøtterøy og dermed kunne legge til rette for at skjærgårdslivet kan bli en integrert del av deltakernes egen identitet. Gjennomføring: I samarbeid med skole, sosialkontor, og Røde Kors ble kvinnene tilbudt ukentlig svømmetimer med opplæring av svømmelærer. Henting av gruppemedlemmer og tilbud om barnevakt for mindre barn. Måloppnåelse: Ved oppstart var det kun en kvinne som kunne svømme. Blant barna var det varierende ferdigheter knyttet til alder. Noen hadde hatt svømmeopplæring på skolen (8 timer i svømmebasseng med svømmeopplæring). Barna som hadde gjennomført svømmeopplæring i skoleregi trengte mengdetrening for å bli trygge svømmere. Etter ett år med svømmeopplæring var svømmeferdighetene økt hos alle. Svømmelærer 26 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin

94 vurderte at de ikke hadde nok mengdetrening til å slippes ut i offentlige basseng uten aktivt tilsyn. Etter to år med svømmeopplæring var de flinkeste svømmerne trygge nok til å dra på stranda med sine barn. I tillegg til svømmeopplæring utviklet det seg en gruppetilhørighet blant deltakerne. De som ikke var sterke i norsk, våget å snakke norsk innad i svømmegruppa. Tillitten til kommunen økte og etter 3 år, kom de med ønske om å lære å sykle. Et ønske som ble etterkommet og tiltak satt i verk med kvinnene selv som resurspersoner inn i tiltaket. Fra kommunens side er det nå opparbeidet en ressursgruppe blant denne delen av befolkningen. Disse damene rekrutterte deltakere til en liknende svømmegruppe for menn. Røde Kors hadde et ønske om å ha et tiltak til denne gruppen. De stilte som barnevakter for de barna som var for små til å delta i svømmegruppen. Dette ble det ikke noe etterspørsel etter. Mennene stilte opp og tok ansvar for egne barn. Suksessfaktorer: Svømmelærer var en ubetinget suksessfaktor. Deltakerne fikk en trygghet til å våge å utfordre sine grenser i forhold til vannet. Medvirkningsprosesser om hvordan prosjektet forløp, hva som måtte endres og medbestemmelse om tiltaket skulle fortsette. Deltakerne ble bare tilbudt 5 svømmeganger ved oppstart, etter fem svømmeganger møtte prosjektgruppa dem og deltakerne fikk uttale seg om justeringer som trengtes. De fikk også avgjøre om tiltaket skulle fortsette. Kulturelt og religiøst akseptable svømmeklær. Kvinnene fikk penger til å kjøpe seg badetøy som var akseptabelt for sin kultur og religiøse påbud. Dermed var alle kledd i forhold til egen kultur. Transporttilbud til og fra svømmehallen for de som ikke hadde egen bil, ble en sikkerhet for å sørge for at de kom seg til svømmehallen, etter hvert avtalte kvinnene seg imellom og transporttilbudet opphørte. Barnepass tilbud i regi av Røde Kors under svømmeopplæringen ble tilbudt ved oppstart. Kulturelt er det kvinnene som har ansvar for barna og for å sikre suksess valgte vi å tilby barnepass i regi av Røde Kors. Faktum er at ingen av familien e benyttet seg nevneverdig av tilbudet. Mennene stilte opp og tok ansvar for egne barn. Uformell kontakt mellom deltakerne og ansatte i kommunen gjennom jobb styrket eierskapet hos kvinnene i gruppa. Styrker og svakheter ved tiltaket ble diskutert og brakt inn til prosjektgruppa ved neste møte. Kvinnene ba om å lære å sykle på bakgrunn av at de hadde lært å svømme Ved oppstart var både kommune og deltakere i aktivitets- eller handlingsstadie, i utgangspunktet var det et top down tiltak, men deltakerne kom raskt på banen og medvirket i prosessen. Etter kort tid hadde kvinnene eierskap til svømmegruppa. Selv om inkluderende svømmetak startet som et top-down, har det videre arbeidet utviklet seg som et bottum-up tiltak. Mennene deres ville også ha et tilbud. Denne gangen var det ikke svømmeopplæring som var hovedetterspørselen, for de fleste voksne mennene kunne svømme, men å ha et tilbud å gå til sammen med sine sønner. I arbeidet med å få Inkluderende svømmetak for menn til, var kvinnene rekrutteringsansvarlige og spredte tilbudet ut i miljøet. Kommunen ordnet svømmelærer og svømmehall. Her kom det frem hvilken ressursgruppe kvinnene er. Denne ressursgruppen kan brukes videre til å bygge bro over til trafikksikkerhetsarbeidet. Tall fra transportøkonomisk institutt viser klart at innvandrere med norsk førerkort har 27

95 høyere ulykkesrisiko enn norskfødte med norsk førerkort. Generelt gjelder det innvandrere fra ikke- vestlige land. Det ble gjort et forsøk på å få til et tiltak innenfor temaet for denne gruppen, men lyktes ikke pga. at gruppen ikke hadde eierskap til problematikken. Satsningsområde i 213 for Trygge lokalsamfunn. I regi av Trygge Lokalsamfunn er målgruppene for svømmeopplæringen den minoritetsspråklige delen av befolkningen. Sykkeldamer Sykkeldamer oppstart 211 vår. 1 damer med annen kulturell bakgrunn møtte opp, ingen kunne sykle ca 8 % lærte å sykle etter to timers øvelse. Damene opplevde at oppstart på mindre sykler var hensiktsmessig. Målet med prosjektet var at disse ti damene skulle lære opp 1 nye damer. Dette skal følges opp i 213. Hjelmbruk og trafikksikkerhet overfor egne barn er viktige mål for denne opplæringen. Wenche Danielsen, rektor på Herstad skole og Elham Tofiq, morsmålslærer var ansvarlige for denne opplæringen. Svømmegrupper for menn Svømmegrupper for menn ledes av minoritetsspråkelig person. Alle voksne deltakere må ha med seg egen sønn. Erfaringen her var at mennene hadde bedre svømmeferdighet enn kvinnene ved oppstart. Deres barn som får dette tilbudet har bedre svømmeferdighet enn andre minoritetsspråklige som ikke får dette tilbudet. Skoletiltak Leksehjelp for enslige mindreårige Borgheim etter skoletid Foreldremøte for minoritetsspråklige 1.klasseforeldre Mottaksklasse 1 7 klasse, minoritetsspråklige elever på Vestskogen skole Mottaksklasse 8 1 klasse Minoritetsspråklige elever Borgheim ungdomsskole 4. Those at risk for intentional injuries, including victims of crime and self-harm Natteravn: Intensjonsavtale om nattvandring mellom Borgheim ungdomsskole og Kirkens Bymisjon, Tønsberg, for perioden januar august 212. Natteravnene skal være tilstede for barn og unge i lokalsamfunnet når de ferdes ute på kvelds- og nattestid. Natteravnene skal ta ansvar og vise medmenneskelig omsorg når de unge trenger det. Ungdommen setter stor pris på at natteravnenes tilstedeværelse og mottar mange hyggelige og positive tilbakemeldinger. Natteravnene i Tønsberg er en del av Kirkens Bymisjons forebyggende arbeid og har nå avtalt med FAU (foreldrenes arbeidsutvalg), Borgheim Ungdomsskole, om at vi går nattravn i Tønsberg hver lørdag fra 21. januar til august. Det betyr 6 foresatte fra hver klasse på skolen eller totalt 1. God start: Prosjektet skal identifisere og gi tilbud til utsatte ungdommer som er på vei inn i egen bolig. De skal sikres en bolig av god kvalitet og gis en typeoppfølging som gjør at de klarer å etablere seg i en normal voksentilværelse der de er selvhjulpne. I løpet av 3 år skal ungdommen bo i egen leid eller eid bolig, og være etablert i et utdanningsforløp eller ha en tilknytning til arbeidslivet. For å sikre en best mulig base for ungdommene, er det nødvendig at det i tillegg arbeides med å etablere prososiale nettverk rundt hver enkelt. I dette arbeidet 28

96 vil arbeid med ungdommens fritid være sentralt. Eksisterende tiltak som Fritid med bistand vil være en nyttig ressurs i arbeidet med å finne gode fritidsaktiviteter til ungdommene for å unngå rus, kriminalitet, trafikkskader. Prosjekt God Start på vei til egen bolig er i samarbeid med Husbanken, Vestfold fylkeskommune, oppfølgingstjenesten, tjeneste for psykisk helse og rus i Nøtterøy kommune, NAV, statlig og kommunalt barnevern/,, ASVO ( arbeidssamvirke for tilrettelagt arbeid). Tett individuell oppfølging / veiledning av unge med fokus på å få vedkommende i skole/ arbeid samt mestre dagliglivets gjøremål og mestre bosituasjon. FRI: Prosjekt FRI; samarbeid med Tønsberg kommune, Kirkens Bymisjon, politiet og kriminalomsorgen i frihet. Kriminalforebyggende, helhetlig og tett oppfølging av gjengangere av kriminelle. Det overordnede målet: Den innsatte lykkes i tilbakeføringsarbeidet og kan leve et liv uten rus og kriminalitet etter løslatelse. Målgruppen: Gjengangere Innsatte med kommunetilhørighet til Tønsberg og Nøtterøy Innsatte som er motivert til endring/ønsker å komme ut av rus og kriminalitet Ruskontrakt: Ruskontrakt ulykker i forhold til ruspåvirkning rus ulykker - trafikk moped forebyggende på bakgrunn av skader senere i livet. Formålet er å stoppe et påbegynt rusmisbruk hos ungdom. Frivillig. Samarbeid mellom politi, ungdomshelsestasjon og barnevern. Feltpleien: Feltpleien er et helsetilbud rettet mot personer som bruker sprøyter til injisering av narkotiske stoffer. Tilbudet hos Feltpleien er tilrettelagt med tanke på å forebygge sykdom og skade, og gi råd og veiledning om problemstillinger som følger med bruken av sprøyter og narkotika. Feltpleien er i samarbeide med Tønsberg kommune. Ambulant akutt team: Poliklinisk ambulant akutteam skal komplettere dagens tilbud ved Nordre Vestfold DPS (spesialisthelsetjenesten). Et mål er å sette inn tiltak som kan gi stabilisering eller bedring av tilstand, eventuelt forebygge akutt innleggelse på psykiatrisk fylkesavdeling - Tønsberg. Alle henvendelser skal foregå via legevakt, AMK, politi, PFA, interne behandlere, fastleger, kommunale psykiatri/hjemmetjenester. Pasienter/pårørende oppfordres til å ta kontakt ved behov. OBU - Kirkens Bymisjon: Kirkens Bymisjon i Vestfold har en visjon om å være tilstede der mennesker strever i egne liv, og handle med respekt. OBU - Omsorgsstasjonen for barn og unge har tilhold i Tønsberg og driver forebyggende arbeid overfor barn og unge i risikoutsatte livssituasjoner samt deres familier. 5. Abused women, men and children 29

97 Nøtterøy kommune; Gruppe for barn med psykisk syke foreldre Gruppe for barn med skilte foreldre/ to hjem, Kommunalt overgrepsteam. Tverrfaglig team bestående av psykolog, barnevernspedagog og helsesøster. Teamet er tilgjengelig for råd og veiledning i forbindelse med mistanke omseksuelle overgrep mot barn og unge Husbråk anmeldes alltid til politiet Sisterhood, et jentefellesskap i Blå Kors regi. Trygge barnehager: Akuttplassering i situasjoner der barn eller unges liv eller helse er i akutt fare på grunn av manglende omsorg, adferdsvansker eller omsorgssvikt. Etablerte tilbud i Vestfold: SOS telefon i Vestfold, «LEVE landsforeningen for etterlatte ved selvmord». Det engelske navnet er «The Norwegian Organization for Suicide Survivors». Sikre tilpasset støtte til personer som har opplevd å miste noen av sine nærmeste i selvmord. Krisesenteret for kvinner og menn, felles for Vestfold Incest senteret SO-mottak- voldtektsmottak felles for Vestfold Prosjekt vold i nære relasjoner oppstart 212 Vold mot eldre - kontakttelefon 6. People with mental illness, developmental delays or other disabilities Trygghetsnett: Nettverk for pårørende med: - Ungdom med utviklingsforstyrrelser - Ungdom med rusproblemer - Hjemmeboende med slag eller demens. Nettverket gir kontakt med andre pårørende i samme situasjon, får tilgang til fagstoff og kan delta på ulike samlinger. RMU (Ressurssenter for mennesker med utviklingsmuligheter) Opptrening til egen bolig for ungdom over 16 år Tilbud etter skoletid/nettverksgrupper for barn og unge i skolealder etter kl.17 Fritid med bistand - et alternativ til bruk av individuell støttekontakt for barn og ungdom ART - Programmets tre hovedkomponenter: Sosial ferdighetstrening, Sinnekontrolltrening, trening i moralsk resonnering De utrolige årene - kursmodell som styrker foreldreferdighetene i forhold til barna gjennom å gi foreldrene noen strategier til bruk i hverdagen. Kurset er for foreldre, fosterforeldre eller andre med omsorg for barn i alderen 3-12 år. Avtalestyring for ungdom med atferdsproblematikk 7. People participating in unsafe sports and recreation 3

98 settings 8. Homeless Kommunens boligsosiale handlingsplan har som målsetting at: Alle skal få disponere en egnet og god bolig tilpasset økonomiske, fysiske, helsemessige og sosiale forutsetninger. Boliger skal bidra til å fremme størst mulig grad av mestring og selvstendighet. Høsten 212 ble det er nedsatt et boteam i kommunen. Teamet har som mål at Nøtterøy kommune skal disponere et tilstrekkelig antall boliger til de av innbyggene som på grunn av ulike årsaker ikke klarer å skaffe seg bolig på det private/ordinære eie - eller leiemarkedet. Kommune skal legge forholdene til rette for at personer som ikke klarer seg selv i egen bolig får tilstrekkelig hjelp til å mestre dagliglivet og bli boende i egen bolig. Småhusene på Lysheim: Et eksempel på hvordan Nøtterøy kommune jobber mot høyrisikogrupper er prosjektet Fra bostedsløs til herre i eget hus. Prosjektet er fulgt og prosessen evaluert av to forskere ved Institutt for helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Vestfold. Deltakerne i dette tiltaket er bostedsløse med dobbeltdiagnose rus og psykiatri. Denne gruppen mennesker er generelt utsatt for ulykker både egenpåførte og ytre hendelser. Gruppen ved oppstart få egne ressurser som var i bruk. Gjennom dette tiltaket utviklet de ressursene og er nå i mye bedre stand til å ta vare på egen helse og bolig. Bakgrunn for tiltaket: En rekke offentlige føringer har de siste ti til femten år satt fokus på nødvendigheten av å sette i gang tiltak overfor bostedsløse rusmiddelavhengige og personer med dobbeltdiagnose rus / psykisk lidelse. Stortingsmelding nr. 5 ( ), Utjamningsmeldinga, la denne kunnskapen til grunn for å styrke innsatsen overfor bostedsløse i strategidokumentet for å forebygge og bekjempe bostedsløshet (Sosial og helsedirektoratet 26) ble det påpekt at kommunene skulle være en hovedaktør i arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Kommunene skulle ha det primære ansvaret for gjennomføringen av boligpolitiske tiltak overfor vanskeligstilte. Staten skulle bidra økonomisk gjennom ulike tilskudds og låneordninger formidlet av Husbanken. I følge lov om sosiale tjenester ( 3-4 Boliger til vanskeligstilte) skal sosialtjenesten medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. For å nå målsettingene i arbeidet, er det behov for samarbeid på tvers av kommunale etater. Målgruppe: Bostedsløse med dobbeltdiagnose rus og psykiatri. Tre av de seks beboerne er i LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Det er tiltak av ulykkes og skadeforbyggende art. For å delta i LAR, er det en forutsetning å ha egnet bolig. Uten egnet bolig, kan man ikke være i LAR, og konsekvensen er gjerne et liv i bostedsløshet som medfører rus og fare for overdosedødsfall. Ved å ha egnet bolig og være i LAR, kan personene fungere i tilrettelagt arbeid og oppnå bedret livskvalitet med reduksjon av ulykker og skader. Andre i småhusprosjektet har tidligere måttet bo hos bekjente i mangel av egen bolig. For en kvinne betød det mishandling med påfølgende psykiske og fysiske skader. Dette unngås nå med egen egnet bolig og et selvstendig liv med den oppfølging og engasjement det medfører. Også andre skader reduseres ved egnet bolig i småhusprosjektet. Hos en beboer er det bedret situasjon i forhold til epilepsi og anfall, særlig grand mal anfall. Den gode bosituasjonen forbygger og reduserer disse anfallene med påfølgende skader som brannskader, bruddskader m.m. 31

99 3.2 Give examples of high risk environments 1. Describe how risk environments in the community are identified Det ble utført en risiko og sårbarhetsanalyse i 24. Den konkluderer med at Nøtterøy kommune er en trygg plass å bo. Nøtterøy har ikke endret seg i noen vesentlig grad med hensyn til risiko. Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin 2. Describe prioritized groups and/or environments Det er ingen høyrisikogrupper I kommunen. Kommunen har etter lov om sivil beredskap utferdiget en kriseplan med en etablert kriseledelse som ledes av ordfører. Kommunen har også et beredskapsråd. 3. Are there specific programs for their safety in the community 4. Describe the timetable of the work 5. Are these groups involved in the prevention aspect of these programs? Beredskapsrådet har medlemmer fra Røde Kors og Kvinners frivillige beredskap. Section F Indicator Describe the evidence-based strategies/programs that have been implemented for different age- groups and environments. Trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsplan, oppbygging av skaderegistrering, statistikk fra politiet og Sirius-rapporter om alkoholvaner gir kommunen viktig dokumentasjon i forhold til sammenhengen mellom ulykkesmønster og de bakenforliggende årsakene. Disse kommer årlig opp med nye data om kommunens tilstand innenfor sine områder. Dataene er med på å styre innsatsen innenfor det forebyggende arbeidet. Dette gjelder spesielt for gruppen ungdommer. Risikoen for å omkomme i brann øker med stigende alder. Selv om personer over 7 år kun utgjør om lag 11 % av befolkningen, er over en tredjedel av de som omkommer i brann i denne aldersgruppen. Dødshyppighet i boligbranner hos personer over 7 år er omtrent 4,5 ganger høyere enn hos den øvrige del av befolkningen. Det er forventet at antallet personer over 7 år vil fordobles frem mot 26. Å forebygge at flere eldre omkommer og skades i brann er en viktig utfordring i årene fremover. Dette er bakgrunnen for at Nøtterøy kommune velger å satse på brannforebyggende tiltak. 1 Det foreligger god nasjonal statistikk i forhold til forekomsten av fallskader hos eldre. Hver tredje hjemmeboende over 65 år faller minst en gang årlig, og 1-2% av fallene krever behandling på sykehus. Forskning viser at balanseproblemer og svak muskulatur er en av de utløsende faktorer for fall for de eldre. Av og Til sjøsikkerhet: I gjennomsnitt drukner over 3 nordmenn hvert år i forbindelse med bruk av fritidsbåt, og minst en tredjedel av disse har drukket alkohol. Med slagordet å være klar for sjøen er å være klar i hodet setter kampanjen fokus på å få båtføreren til å være edru. Dette retter seg mot ungdom og voksne menn. 32 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin

100 4.2 Has any contacts been established with ASCSCs, WHO CCCSP, other scientific institutions, or knowledgeable organizations about the development and/or implementation of evidence-based strategies? Which ones? What has been the extent of their counsel? Notice! WHO links to evidence- based interventions are found at the end of form B! Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin No Section G Indicator What local data is used to determine the injury prevention strategies? For example, registering injuries can be done at hospitals, health centers, dentists, schools, care of the elderly organizations and the local police. Household surveys can also be used for collection of data about injuries and risk environments and risk situations. Which methods are used in the community? Sykehuset i Vestfold Hoftebrudd, skader Politi Kriminalitet, kjøring i ruspåvirket tilstand Tannlege Skader Statens vegvesen - Trafikkulykker Legevakt Ulykker og skader Kommunen - Brannutstyr I Norge blir en halv million personer hvert år behandlet av lege for en ulykkesskade. 11 Men hvordan skjer skadene? Skademekanisme kommer ikke frem i disse tallene. For at Nøtterøy kommune med sine 21 innbyggere skal utvikle en kommunespesifikk risikoprofil trengtes det ved oppstart mer lokal skadedata. Kommunelegen i Nøtterøy, Andebu og Stokke kommuner initierte et skaderegistreringsprosjekt hvor målene var: Kartlegge personskader og ulykkesmekanismer registrert hos fastleger, legevakt i Tønsberg, legevakt i Sandefjord, Tannhelsetjenesten i Vestfold og Akuttmedisin (Sykehuset i Vestfold). Innsamlede data skal gi grunnlag for målrettet ulykkesforebyggende arbeid i Vestfold i regi av Trygge lokalsamfunn. Data fra prosjektet skal gi grunnlag for forskning og vitenskapelige publikasjoner. Prosjektet inngår i porteføljen til fire Vestfoldkommuner som er i prosess med å søke godkjenning fra WHO som «Trygge lokalsamfunn». Gjennom et spørreskjema hos fastleger og den interkommunale Legevakten ble det samlet inn data fra mer enn 2 skader. Data var alder, kjønn og skadetype, men av praktiske årsaker ble det ikke samlet inn data med tilstrekkelig kvalitet til å beskrive årsaksmekanismer og presist skadested. De første lokale resultatene kom i 21. Data for skadetyper, kjønn og alder er supplert med data fra sykehusene. Resultater fra dette prosjektet gir lokale tall og viser at det er viktig å sette i verk målrettede tiltak på en rekke områder for å forebygge 33 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin

101 skader og ulykker i vår kommune. Erfaringene at vi i framtiden må utvikle data som også beskriver årsakssammenhenger og skadested. Vestfold deltar i en nasjonal gruppe som arbeider for å legge til rette for en slik datainnsamling. Det var tre instanser som ble invitert med inn i prosjektet, fastleger, legevakt og tannhelsetjenesten. Fastleger registrer lite skader, da de fleste skjer utenom fastlegenes arbeidstid. Legevakten behandler de lette og mindre alvorlige skadene, mens de alvorlige skadene sendes til sykehuset. Legevakta har vært den som har generert flest svar utenom tannhelsetjenesten. Utfordringen har vært hvordan vi skal tolke dataene fra skadene og ulykkene som har kommet inn via legevakten. Vi ser to perspektiv, enten kan disse registrerte skadene indikere skader som kunne hatt en langt alvorligere utgang og dataene gir informasjon om hvilke arenaer ulykker skjer på, og dermed har vi en pekepinn på hvor forebyggende tiltak skal settes inn. Eller skadene og ulykkene kan tolkes som uttrykk for at et aktivt liv alltid vil innebære en risiko med skader og lettere ulykker. 5.2 Describe how data are presented in order to promote safety and prevent injuries in the community. Lokal skadestatistikk: Tabellen under viser resultater fra det interkommunale skaderegistreringsprosjektet. Tabellen viser skadetyper og antall skader blant Nøtterøys befolkning i 21. Denne tabellen viser hvor mange legebehandlede skader som ble registrert med Nøtterøys innbyggere innenfor de fire hovedgruppene arbeidsulykker, hjemmeulykker, sport, idretts- og mosjonsulykker, og utdanningsulykker i 21 Legebehandlede ulykker i Nøtterøys befolkning i 21, N= 21 Kommunebasert statistikk samsvarer med nasjonal statistikk når det gjelder hjemmeulykker, men avviker litt når det gjelder utdanningsulykker. (I den kommunebaserte kolonnen utdanningsulykker inneholder de samme som utdanning og barnehage, lekeplassulykkene i den nasjonale) Nasjonal statistikk: Nasjonalstatistikk viser fordelingen av skadetyper og antall skader Ulykkestype12 Årlig antall legebehandlede ulykkesskader i Norge Arbeidsulykker 7 Trafikkulykker 4 Hjemmeulykker 15 Sport, idretts- og mosjonsulykker 8 Gate-, ikke trafikkulykker 5 Utdanningsulykker 3 Friluft, hav-, sjøulykker 2 Barnehage-, lekeplassulykker 15 Statistikkgrunnlag ved oppstart: Ved oppstart i 28 var det kun nasjonal statistikk. 34 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin

102 Arbeidet tok derfor utgangspunkt i nasjonal ulykkesprofil, og ble fortløpende supplert og utviklet i forhold til innspill fra ansatte, innbyggere og lokal kartlegging. Det ble lagt vekt på å prioritere noen enkle prosjekter i startfasen. Noe av det som det interkommunale skaderegistreringsprosjektet har gitt resultater på, er skadested for barn og eldre og kjønnsfordeling av skadde eldre. Skadestedene som har blitt fanget opp i denne omgangen av datainnsamlingen er svært bred i forhold til å sette inn tiltak for å forebygge. Kun «hjem» er registrert ikke hvor i hjemmet, eller hvordan skaden skjedde hjemme. RISIKOGRUPPEN BARN Skadested barn født Denne tabellen viser skadested for Nøtterøybarn i alderen -5 år. Dataene er basert på resultater fra det interkommunale skade- og ulykkesforebyggende prosjektet. Det er skilt på resultater fra Legevakt og Tannhelsetjenesten. Disse resultatene kan brukes til å identifisere risiko hos ulike grupper. Risikogruppe barn født N= Legevakt an dr e ag eh ba rn hj em Tannlege e Antall skader i målgruppen SKADESTED barn -5 år Skadested For aldersgruppen -5 år er det i barnehagen og hjemmet at skadene skjer. Innenfor Trygge Lokalsamfunn arbeidet er det ikke egne tiltak som er innrettet mot arenaen barnehage og hjem. Disse to arenaene er innsatsområder innenfor den vanlige driften som barnehagene, helsestasjonsvirksomheten og miljørettet helsevern server. Resultatene vil i det videre arbeidet spille inn i kommunens satsning i det skade og ulykkesforebyggende arbeidet. Skadested for barn født Denne tabellen viser skadested for Nøtterøybarn og ungdom i alderen 1-15 år. Dataene er basert på resultater fra det interkommunale skade og ulykkesforebyggende prosjektet. Dette er resultater fra Legevakt Risikogruppe f N=1565Resultater fra det interkommunale lokale skade- og ulykkesforebyggende prosjektet viser at ulykkene skjer mest på fritiden for denne målgruppen. Satsningsområdene til denne målgruppen så langt innenfor Trygge Lokalsamfunnarbeidet er Trygg skolevei i Vestskogen. I dette prosjektet er det skoleveien til og fra som har fokus og ikke verken fritid, skole eller hjem. Disse resultatene vil spille en rolle i det videre skade- og ulykkesforebyggende arbeidet innenfor denne målgruppen. Samarbeid ut mot frivillige lag og organisasjoner med fokus på skade og ulykkesforebygging er et fremtidig satsningsområde. 35

103 RISIKOGRUPPEN ELDRE Kjønnsfordeling av antall skadde f Tabellen viser Resultater fra det interkommunale lokale skade- og ulykkesforebyggende prosjektet for aldersgruppen f , og viser bare 13 skader i 21 registrert på legevakten. Sannsynligvis går denne gruppen direkte til sykehus eller akuttmottak. Resultatene viser at det er hjemmet som er den største skade arenaen. Dette samsvarer med nasjonal statistikk. Kommunens innsats inn mot denne målgruppen er rettet spesifikt mot hjemmet, gjennom Trygg alderdom i egen bolig satsningen. Resultatene viser at kommunen kan fortsette å utvide den satsningen som er rettet mot eldre hjemmeboende. Lokalt skaderegistreringsprosjekt hadde ved oppstart som mål og finne skademekanismer. Etter et års registrering har ikke har latt seg gjøre. Lokal statistikk sammenliknet med nasjonal: Nasjonal statistikk brutt ned på nivået vi har i vårt interkommunale prosjekt er vanskelig tilgjengelig. Nasjonal statistikk viser antall ulykker innenfor de ulike områdene. Tendensen ved hjemmeulykker er like både nasjonalt og lokalt. Hjemmeulykker topper statistikken for ulykkessted. Utdanningsulykker ligger lavt i den nasjonale, men i utvalgte aldergrupper lokalt ligger den høyere. Dette kan være usikkerheten pga. at utvalget i det lokale er svært lavt sammenliknet med den nasjonale. Selvmord: I årene 28 til 21 er det registrert 6 sikre selvmord på Nøtterøy. I følge folkehelseinstituttet er det vanlig å anta at det er cirka ti ganger så mange selvmordsforsøk som gjennomførte selvmord begår selvmord årlig. I tillegg er det store mørketall. Det vil si at dobbelt så mange dør av selvmord som i trafikken. 9 % av alle selvmord er knyttet til psykiske lidelser, spesielt depresjon og rusmisbruk. Selvskading er også et element i dette, og er en velkjent utfordring i psykiatrien og skolehelsetjenesten i Nøtterøy, spesielt blant unge jenter. Både selvskading og farene for selvmord er det bred erfaring og rutiner om oppfølgingen av i Nøtterøy blant annet gjennom tett individuell kontakt. I tillegg til konkret forebyggende innsats mot selvskading og selvmord knyttet til diagnose og behandling i psykiatrien og skolehelsetjenesten, vil også universelle forebyggende tiltak i forhold til rus ha en medvirkende forebyggende innvirkning. Nøtterøy kommune ønsker å løfte fokuset på denne gruppen med de aller mest sårbare ennå et steg i tiden framover. 5.3 Describe how the community documents and uses knowledge about causes of injuries, groups at risk and risky environments. How does the community document progress over time? Trafikksikkerhet - Ulykkesmønster og årsaksmønster: Trafikksikkerhetsplan, oppbygging av skaderegistrering, statistikk fra politiet og Siriusrapporter om alkoholvaner gir kommunen viktig dokumentasjon i forhold til sammenhengen mellom ulykkesmønster og de bakenforliggende årsakene. Disse kommer årlig opp med nye data om kommunens tilstand innenfor sine områder. Disse dataene er med på å styre 36 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin

104 innsatsen innenfor det forebyggende arbeidet. Et eksempel på hvordan Nøtterøy kommune jobber med å sammenstille egne data og data tilgjengelig fra samarbeidspartnere. Trafikksikkerhetstiltak på Riksvei (RV) 39 Smidsrødveien I åtteårsperioden skjedde det fem personskadeulykker i gjennomsnitt pr. år på strekningen Teie Ekenes, RV 39. Av disse ulykkene var det to ulykker med myke trafikanter i gjennomsnitt pr. år. På denne strekningen på 2,5 km ble det i 27 anlagt flere opphøyde gangfelt i kombinasjon med lavere fartsgrense, 4 km/t, og utbedring av sikt, belysning etc. for å sikre krysningspunkter for myke trafikanter. Skadedata i tiden etter at tiltakene var realisert viser at i årene 28 og 29 skjedde det to ulykker i gjennomsnitt pr. år på den samme strekningen hvorav to sykkelulykker. Dette tilsvarer en halvering av ulykker med myke trafikanter. Tiltakene ser ut til å ha hatt god effekt på trafikksikkerheten. Tidsperspektivet er kort, og man bør forstå dette som en indikasjon på positiv effekt og ikke som en eksakt beskrivelse av effekten av disse enkelttiltakene. For perioden 21/211 var det syv ulykker med 1 skadde personer. En person hardt skadd og 9 personer med lettere personskader på denne veistrekningen. De siste 2 årene er trafikkulykkene økt noe med 3,5 ulykker pr. år i gjennomsnitt. Statens vegvesen. Rapport vegtrafikkulykker med personskade. TRAFIKKSIKKERHETSPLANEN Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke og samordne kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for således å redusere antall ulykker og utrygghetsfølelsen, spesielt hos myke trafikanter. For å få ned antall ulykker og alvorlighetsgraden i ulykkene, er det viktig at alle aktører deltar aktivt. Trafikksikkerhetsplanen (TS-planen) for Nøtterøy kommune har flere hensikter: - Formidle informasjon om dagens bilde av trafikksikkerheten i kommunen. - Gi en oversikt over ulykkes- og utrygghetssituasjonen i kommunen. - Gi en oversikt over utbyggingen av gang- og sykkelveinettet i kommunen. - Gi en oversikt over trafikk og - og informasjonsopplæringen i kommunen - Påvirke kommunens innbyggere til å delta aktivt i trafikksikkerhetsarbeidet. - Forplikte til samarbeid om trafikksikkerhet over sektorene. - Gi klare mål og strategiske retningslinjer i forhold til videre trafikksikkerhetsarbeid. - Danne bedre grunnlag for budsjettmessige prioriteringer. - Påvirke sentrale aktører til å engasjere seg og bevilge nødvendige midler til å gjennomføre tiltak. 329&versjon=1&variant=A& Ulykkessituasjonen i Nøtterøy kommune i perioden : For å kartlegge ulykkesbildet for Nøtterøy kommune, er det her valgt å se på politirapporterte ulykker i 1 års perioden og 2 års perioden Opplysningene er hentet fra Statens vegvesen sin ulykkesdatabase STRAKS. Antall ulykker og utvikling 37

105 Figur 1: Ulykkesutviklingen i Nøtterøy I løpet av 1 års perioden skjedde det 239 ulykker med personskade, dvs. i gjennomsnitt 24 ulykker pr. år. Som det framgår av grafen viser trenden en svak nedgang i antall personskadeulykker i løpet av de siste 1 årene. Antall ulykker fordelt på årstall ÅR Antall Antall Antall drepte ulykker skadde Sum Antall hard skadd Antall lettere skadd I gjennomsnitt har det skjedd 17 ulykker. Dette er en klar reduksjon fra de 1 foregående årene. Hendelser med alvorlig skade I denne 1-årsperioden er 17 mennesker alvorlig skadd, meget alvorlig skadd eller drept 11 av de alvorlige ulykkene har skjedd på riksveiene. 5 har skjedd på fylkesveiene. 1 på kommunal vei. 8 er alvorlig skadd i bil, 7 som myke trafikanter og 2 i MC-ulykker. Hendelser med skadde personer I siste to-årsperiode er det 4 hardt skadd og 44 personer med lettere skader. - 2 hardt skadd på fylkesvei - 1 hardt skadd på kommunal vei - 1 hardt skadd på privat vei - 2 personer hardt skadd i forbindelse med MC ulykke, 1 sykkelulykke og 1 fotgjengerulykke. Trafikksikkerhetsplan har som mål at antall drepte og hardt skadde, skal reduseres med en tredjedel innen 22. De to siste årene har det ikke vært dødsulykker på Nøtterøyveiene. Det kan indikere at de sikkerhetstiltak som er iverksatt har ønsket effekt. Antallet hardt skadde har økt noe for de 2 siste årene sammenliknet med gjennomsnittet for 38

106 perioden For perioden skjedde fortsatt flest ulykker på de store gjennomfartsveiene. Jfr. Statens vegvesen så skjedde 19 av 34 ulykker her. Ulykker med bil og MC: Figur 4: Ulykkestyper med bil og MC, antall personskadeulykker Som vi ser av tabellen er det utforkjøringsulykker og påkjøring bakfra som dominerer ulykkesbildet for bil og MC. Mange av påkjøring bakfra ulykkene skjer i forbindelse med kryss/avkjørsler og kryssende fotgjengere i gangfelt. Ulykker med myke trafikanter 69 av personskadeulykkene, dvs. 3 % av alle personskader ulykkene er med myke trafikanter 44 av ulykkene har skjedd med syklister. Det er kryssing av vei/sidevei/avkjørsel som dominerer ulykkesbildet. 25 av ulykkene har skjedd med fotgjengere. 64 % av ulykkene har skjedd ved kryssing av vei. Alder på skadde/drepte personer Totalt ble 323 personer skadd eller drept i trafikkulykker i Nøtterøy kommune i 1årsperioden % av de involverte var under 3 år. Aldersgruppen fra år utgjør hele 2 % åringene utgjør ca 5 % av innbyggertallet i kommunen, dvs. at de utgjør en stor andel av risikogruppen. I denne aldersgruppen er 4 skadet som fører eller passasjer i bil, 18 på moped/lett MC og 6 som fotgjenger eller syklist. 29 barn i aldersgruppen 14 år er skadet i 1 års perioden, hvorav hele 21 stykker som fotgjenger eller syklist. Blant aldersgruppen 7 89 år er det 32 personer som er skadd, hvorav 2/3 som fører eller passasjer i bil og 1/3 som fotgjenger eller syklist. Antall skadde personer er redusert fra siste 1 årsperiode. Årlig ble det i gjennomsnitt skadet 32,3 personer. I perioden er 24 personer skadet årlig. 5 % av de skadde er under 34 år. Gruppen 15 2 år står for ca 15 % av alle skadene. Denne gruppen står for 5 % færre skader enn gjennomsnitt for de siste 1 år men allikevel utgjør de fortsatt en stor andel av risikogruppen. Gruppen år utgjør om lag 7 % av alle skadde i trafikken. Gruppen -14 år utgjør ca 1 %, dette dreier seg om 2, 5 i gjennomsnitt årlig. Ingen i denne gruppen er hardt skadd. I forrige måling var gjennomsnitt 2, 9 barn skadet. Her ser vi en liten nedgang. I gruppen 7+ er det en markant nedgang. 2 personer er skadet siste 2 år til sammenlikning med siste 1 år hvor 3,2 personer i denne gruppen ble skadet årlig. 39

107 Som tabellen viser er 48 % av de involverte under 3 år i perioden Det er ungdomsskoleelever og elever på videregående skole som dominerer personskadeulykkene. Utviklingen i viser at ulykker som skjer i forbindelse med veikryss har økt. I forrige 1- årsperiode var det i gjennomsnitt 3,8 ulykker mens i siste måling er det i gjennomsnitt 5 ulykker i kryss. Av gruppering ulykker er det kryssulykker som topper statistikken i antall ulykker og antall skadde personer på Nøtterøy. Påkjøring bakfra er noe redusert i siste 2 årsperiode, sett opp mot siste 1 års periode, men denne type ulykker skaper mange skader. Typer Utfor kjøring 6 Kryssulykker Møte ulykker 1 Påkjøring bakfra 8 Fot Annet gjenger 5 4 Antall 1 ulykker Antall drept Antall hardt skadde Antall lettere skadde Figur 6: Ulykkestyper med bil og MC, antall personskadeulykker Ulykker med myke trafikanter: Det er ingen drepte i trafikken i perioden Antall skadde er 48 personer, av disse er 7 fotgjengere og 4 syklister. Det vil si at 23 % av alle skadde er myke trafikanter. Dette er en klar nedgang fra perioden Ulykkeskostnader samfunnsøkonomi: Trafikkulykker påfører samfunnet store kostnader. Ulykkeskostnader er summen av medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle skader, administrative kostnader og økonomisk verdsetting av velferdstap. 4 Totalt antall

108 Den som blir skadet i en ulykke kan få økte kostnader til livsopphold og pleie samt store problemer med daglige gjøremål. Dette bidrar til redusert livskvalitet. Dessuten vil pårørende påføres ulemper av både praktisk og psykisk karakter. Det siste kan spesielt være knyttet til dødsfall. De totale samfunnsøkonomiske kostnader for en trafikkulykke omfatter både de realøkonomiske kostnadene og det velferdstap trafikkskadde og pårørende opplever ved redusert livskvalitet og tap av helse eller leveår. Prissettingen av dette velferdstapet er basert på generelle undersøkelser av folks betalingsvillighet for å oppnå et leveår uten redusert helse. I 1-årsperioden 1999 til 28 har det gjennomsnittlig skjedd 24 personskadeulykker pr. år i Nøtterøy kommune. Ved å benytte tall som fremkommer i Vegdirektoratet og TØI s beregninger (prisnivå 25) medfører en personskadeulykke gjennomsnittlig 3,56 mill.kr. i samfunnsøkonomiske kostnader. Årlig utgjør alle personskadeulykkene i Nøtterøy kommune en samfunnsøkonomisk kostnad på 85 mill. kroner! Økonomisk sett er det liten tvil om at ulykkesreduserende tiltak i Nøtterøy kommune er samfunnsmessig besparende. Disse data gir god oversikt over hvor skadene skjer og hvem som er involvert. Dette gir mulighet for korrigering og igangsetting av nye tiltak, samt ved revidering av planverk. Section H Indicator How does your community analyze results from the injury data to track trends and results from the programs? What is working well and has given you good results. What are the plans to continue? What needs to be changed? Ved oppstart av nye tiltak har arbeidet vært basert på at det skal være et behov for tiltaket i kommunen. Det har vært noen i kommunen som har villet tiltaket, eiet problemstillingen og vært en drivkraft i prosjektetene. Det er et suksesskriterie uavhengig om drivkraften har vært en ansatt i kommunen eller en ildsjel fra kommunen. Alle prosjektene har hatt underveisevalueringer i form av hyppige prosjektmøter og referater som har kunnet endre det som ikke fungerte. Raske målinger av tiltaket og deltakelse fra deltakerne i tiltaket gjennom medvirkning har styrt utviklingen av prosjektene og sørget for eierskap blant deltakerne. Ved oppstart av Trygge lokalsamfunn var evalueringen av prosjektene svak. Prosjektene og tiltakene har nå målbare mål som er med på å styre videre utvikling. De ulike gruppene med samme tema/ risikogruppe, for eksempel fallforebygging, sjøsikkerhet, ungdom og minoritetsspråklige, kan ha et behov for å samarbeide tettere. Informasjon om tiltakene utveksles, sikring av at alle har kunnskap om tiltakene innenfor temaet, sikre satsing der det ikke er noe fra før og utveksling av ressurser på tvers av tiltakene. Innenfor temaene alkohol og SLT er eksterne evalueringsmålinger utført av Synovate og politiet som gir lokale skadedata, målt mot landet for øvrig. 41 Are the methods us sufficient? Yes No If no, What is missing?

109 Eksempel på måling gjort av Synovate om holdninger til bruk av bil, båt og alkohol på Nøtterøy. Spørsmål: I hvilke av disse situasjonene bør man la være å drikke alkohol? Situasjon Norge Vestfold Nøtterøy Når man skal kjøre bil 98,8 % 99,2 % 98,9 % Når man fører fritidsbåt 92,7 % 9,6 % 87,6 % Disse målingene gir indikasjoner på hvorvidt arbeidet virker og motiverer til videre innsats. Det er store utfordringer knyttet til innbyggernes holdninger til sjøsikkerhet. Dette skal være et fortsatt satsningsområde. Det interkommunale skade og ulykkesforebyggende prosjektet gir lokale skadedata som omhandler legebehandlete skader. (Se kap. 1) Disse blir viktige å bruke i fremtiden etter hvert som resultatene på lokale nivå vil foreligge. Innenfor tiltakene og prosjektene har vi valgt å ha målbare mål for på den måten å kunne evaluere tiltakene før og etter innsats. Et eksempel på det er økning og etterspørsel av fallforebyggende treningsgrupper, som har økt i takt med antall eldre som har hatt hjemmebesøk. Antall deltakere er nesten doblet på fire semester. Fig. Viser hvordan antall eldre som trener har økt ÅRSTALL NIVÅ 1 NIVÅ 2 (LAVEST) Høsten 29 Våren 21 Våren 211 NIVÅ 3 (HØYEST) Deltakere: 28 Gj. snitt: 18, 5 Deltakere: 29 Gj.snitt:15,2 Deltakere: 26 Gj.snitt:14 Deltakere: 23 Deltakere: 8 Gj. snitt: 6 Totalt antall deltakere 28 Deltakere: 2 Gj.snitt: Konklusjonen for evalueringsarbeidet av prosjektene, er at raske resultater som måler arbeidet er motiverende for Trygge Lokalsamfunn arbeidet og fører større grupper inn i høyere stadier. Eierskap til problematikken og etterspørsel i kommunen er suksessfaktorer som skal følge det videre arbeidet. Verdien av lokale skadedata er viktige for det videre arbeidet. Det er motiverende og gir grunnlag for å arbeide målrettet og systematisk med prioritering av tiltak og evaluering. Fallregistrering for 193/ 1931 årgangen 193 Antall Falt Ikke falt Annet sted 42 Hjemm e 3 Kvinne r Menn Totalt Alvorlig 8 Begge steder 3 2 Ikke alvorlig

110 Kvinnn 62 er Menn 49 Totalt Kvinner som ikke falt Menn som ikke falt Totalt som ikke falt Sum personer % 72 % 74 % 61 % 73 % 67 % Gj.snitt de 2 årgangene 68 % 72,3 % 7 % Kvinner som falt Menn som falt Totalt som falt % 28 % 26,5 % 35,5 % 24,5 % 31 % 3,25 % 26,25 % 28,3 % Kvinner ikke alvorlig Menn ikke alvorlig Totalt ikke alvorlig % 85 % 85,5 % 86 % 92 % 89 % 86 % 89 % 87,5 % Kvinner alvorlig Menn alvorlig Totalt alvorlig % 4% 4% 3% 2% 3% 3,5 % 3% 3,25 % Konklusjon: 7 % (149 av 213) av de vi har besøkt i 193 og 1931 årgangen har IKKE falt siste året. 28 % HAR falt siste året. (totalt 61 personer). 2 % har vi ikke svar fra. Av de som falt var det ikke alvorlige konsekvenser hos 87 % (53 personer) Av de som har falt har 3,25 % fått alvorlige konsekvenser av fallet. (7 personer) Av de 61 personene som falt skjedde det hjemme for 28 personer og annet sted for 29 personer. Vi vet dessverre ikke hvor de falt (Inne/ute) eller hvilken årstid det var da de falt. Dette har vi endret på så slike tall vil vi ha for forebyggende hjemmebesøk utført i 29. Hoftebruddregistrering Alder 21 K Sum M 15 K 37 M ( ) K M 19 6 Under 6 år 6 8 Over Sum Totalt

111 Konklusjon: Sammenliknende tall viser at det er nedgang i antall hoftebrudd fra Foreløpige tall for 212 viser at det er nedgang for antall brudd i gruppen over 8 år. 6.2 Describe how the results from the program evaluations are used Trygge lokalsamfunn er et WHO konsept. Det er den skade og ulykkesforebyggende delen av kommunens folkehelsearbeid og omfatter alle områder av kommunens arbeidsfelt. Trygge lokalsamfunn tar utgangspunkt i kommunens egne behov for hvor tiltak skal iverksettes. Kartlegging av lokale trafikkskade og ulykkesdata gir grunnlag for iverksetting av tiltak. Tiltak som iverksettes må være tverrfaglig og forankret i kommunen. Frivillige lag og organisasjoner samt næringslivet må delta for å skape et bredt engasjement og lokalt eierskap til tiltaket. I de tidligere kapitlene er evaluering av de nevnte prosjektene beskrevet. Ved oppstart av Trygge lokalsamfunn forelå det ikke mye statistikk. Etter hvert som Trygge lokalsamfunn har pågått, har statistikk grunnlaget blitt bedre og i større grad styrt kommunens satsningsområder. Risikobildet Risiko og sårbarhetsanalysen (ROS - analysen) ble utført i 24 og kom med følgende konklusjon: Konklusjonen i analysen er ikke overraskende; Nøtterøy kommune er en trygg plass å bo. Aktiviteter som er høyt risikobetonte, finnes det få av i kommunen. Det finnes gode beredskaps- og mottiltak for de aller fleste uønskede hendelsene av de i alt 74 som er analysert. Dette demper både sannsynlighet for uønskede hendelser og konsekvensene dersom dette likevel skulle skje. Nøtterøy med sine innbyggere er en representativ kommune. 13 ROS analysen er en kvalitativ risikovurdering som bygger på faglig skjønn og erfaring og er et effektivt verktøy for å definere forbedringsområder. ROS - analysen sier ikke noe om dagligdagse ulykker og skader, bare om sannsynlighet og konsekvenser for uønskede hendelser. Dette er ikke tilstrekkelig grunnlag for forståelse og styring av ulykkes- og skadeforebyggende arbeid i kommunen. 14 Læringsprosessen Arbeidet med Trygge lokalsamfunn i Nøtterøy kommune har gitt flere læringsprosesser. Erfaringene fra Trygge lokalsamfunn er verdifulle å ta med seg inn i det videre arbeidet. Tverrsektorielt har ett og ett prosjekt vært vellykket. Sektorene har utviklet hver sine skade og ulykkesforebyggende tiltak slik at implementering av metodikken tverrsektorielt har vært mindre vellykket. Erfaringer så langt viser at det er viktig at det søkes samarbeid med aktuelle organisasjoner som har mandat og målsetting som samsvarer med de prosjekt som skal etableres. Samarbeide med minoritetskvinner / menn har vist at det å involvere aktuelle personer inn i forarbeidet har vært viktig for å utveksle kulturforskjeller og få økt kulturforståelse. Trafikksikkerhetsprosjektet på Vestskogen skole viste at tett samarbeid mellom alle berørte parter som skole, FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) og kommunen er viktig. Ildsjeler/ engasjerte personer er også viktig for å holde en prosess gående. Ervervet kunnskap gjennom hjemmebesøk hos eldre har igangsatt nye behovsprøvde 44 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin

112 lavterskeltiltak. 6.3 Describe the changes in pattern of injuries, attitudes, behaviour and knowledge of the risks for injuries as a result of the programs. Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin Trafikkulykker med døden til følge synker. Økt bevissthet i forhold til alkohol og bilkjøring. Økt bevissthet i forhold til båtkjøring og alkohol. Satsing på å minske ulykkene i hjemmene hos eldre har gitt ny kunnskap og flere tiltak og prosjekt. Satsing på minoritetsgrupper øker deres mulighet for raskere integrering i lokalsamfunnet Section I Indicator Describe how the community has joined in and collaborates in national and international safe community networks. Lokalt nettverk: Nøtterøy kommune møtte helt fra oppstarten en kultur i fylkesnettverket som la stor vekt på deling av ideer og samarbeid på tvers av sektorer og interessenter. Vestfold har et aktivt lokalt nettverk av Trygge Lokalsamfunn kommuner som enten er godkjente eller som er i søknadsprosess. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg er initiativtaker for møtepunktene. Det er fire møter i året. I dette fora får vi tips om videre fremdrift og deler kunnskap med samarbeidspartnere og har aktuelle temaer opp til diskusjon. Vi får gjennom diskusjoner og samtaler gis utfordringer som kan taes med tilbake til kommunen og jobbe videre med. Samtaler, diskusjoner og erfaringsutveksling blant likemenn er suksessfaktorer. Nøtterøy kommune har deltatt på alle disse møtene og anser dem som en viktig suksessfaktor for å arbeide med Trygge Lokalsamfunn. Utover dette har Trygge Lokalsamfunn koordinatorene møtepunkter hvor informasjon om tiltak og prosjekter utveksles. Nasjonalt nettverk: Skadeforebyggende Forum inviterer til både nettverksmøter og årskonferanser. Nøtterøy har de siste årene deltatt på konferansene i: Tønsberg: Nasjonal konferanse Skadeforebygging og Trygge lokalsamfunn Tønsberg oktober 28, Voksenåsen: Vi gjør Norge Tryggere nov. 29, Drammen: Samspill for sikkerhet, okt. 21. Internasjonale nettverk: Av internasjonale konferanser Nøtterøy har deltatt på er: The Second European Regional Safe Community Conference incorporating the 7th 45 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin

113 north conference for Safe Communities, Reykjavik, Island May 19-2, 21 med poster, Abstracts and program side 47 (Se vedlegg) 2th International Safe Community Conference, Falun Sweden September 6 9, 211 poster og innlegg. Abstracts and program side 116 og side 78 (se vedlegg) Nasjonale og internasjonale konferanser har gitt fremdrift og oppmuntring til å fortsette arbeidet med skade- og ulykkesforebygging. Det å møte andre som jobber med det samme og høre deres prosesser for å lykkes, gir oppmuntring i eget arbeid og innspill til å tenke på andre måter og viser andre løsninger enn de vi selv har tenkt ut. Samtidig som det setter skade og ulykkesforebygging i et større perspektiv. Nøtterøy er en del av et kommunesamspill hvor målet er å møte innbyggernes behov. 7.2 Will the designation ceremony coincide with any international conference, seminar or other forms of international or national exchange? No 7.3 Which already designated Safe Communities will be invited for the designation ceremony? Local designated, Re kommune, Larvik kommune Other communities in our area witch is not designated, men som skal søke 7.4 Which international conferences and national Safe Community conferences has the municipality participated in? The Second European Regional Safe Community Conference incorporating the 7th north conference for Safe Communities, Reykjavik, Island May 19-2, 21 med poster, Abstracts and program side 47 (Se vedlegg) 2th International Safe Community Conference, Falun Sweden September 6 9, 211 poster og innlegg. Abstracts and program side 116 og side 78 (se vedlegg) 7.5 In which Regional Network for Safe Communities is the community a member or planning to seek membership? (Asian, European, Pan-Pacific, African or Latin-American Regional Network for Safe Communities) European 46 Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin Are the descriptions sufficient? yes no If no! What is missin

114 WHO links to evidence- based interventions Referring to the new Indicator 4. Programs that are based on the available evidence: Please see the following publications published by WHO. Violence Prevention Evidence Base and Resources Violence prevention: the evidence dex.html Child injury prevention: World report on child injury prevention Road traffic injury prevention: World report on road traffic injury prevention ml Seat-belts and child restraints: a road safety manual for decision-makers and practitioners Helmets: a road safety manual for decision-makers and practitioners Drinking and driving an international good practice manual 47

115 Speed management : A road safety manual for decision-makers and practitioners 48

116 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/2497 Arkiv: FE-34 Saksbehandler: Birgit Eggen, Telefon: Barneverntjenesten Opprettelse av stillinger ifm arbeid rundt enslige mindreårige flyktninger Utvalg Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Formannskap - administrasjonsutvalget Kommunestyret Møtedato Saksnummer 41/12 159/12 31/12 Rådmannens innstilling 1. Det opprettes 1 årsverk som saksbehandler i barneverntjenesten. 2. Det opprettes 1,8 årsverk fordelt på 3 boliger til ettervern. - Lønnsutgifter dekkes via statlig refusjon Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. OK-41/12 Vedtak: 1. Det opprettes 1 årsverk som saksbehandler i barneverntjenesten. 2. Det opprettes 1,8 årsverk fordelt på 3 boliger til ettervern. - Lønnsutgifter dekkes via statlig refusjon.

117 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Nøtterøy kommune har behov for å utvide antall årsverk som jobber med enslige mindreårige flyktninger. Utvidelsen kommer som følge av en økning av antall ungdommer både i bolig og i ettervern. Det foreslås opprettelse av 1 stilling som saksbehandler for enslige mindreårige flyktninger samt ressurs tilsvarende 1,8 årsverk til arbeid med ettervern knyttet til 3 boliger. Innledning Arbeidet med bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Nøtterøy kommune startet som et 2årig prosjekt i 2. Etter ca et år i prosjektperioden ble tiltaket vedtatt som en permanent løsning. I dag har kommunen 3 boliger for enslige mindreårige flyktninger, oppfølging av fosterhjemsplasseringer og ettervern. Bakgrunn Pr i dag er 12 ungdommer bosatt i 3 bofellesskap, 1 ungdommer på ettervern samt 2 som bor i fosterhjem. Dette innebærer et saksbehandlingsansvar for 24 ungdommer. Prognosen fra 213 er utflytting av minimum 4 maksimun 7 ungdommer. Ved utflytting av en ungdom, erstattes denne raskt av en ny ungdom. De fleste av ungdommene som flytter ut av bolig ønsker ettervern. Det innebærer at total sakbehandlingsportefølje vil være ca 28 ungdommer. Økningen innebærer en fordobling av saksbehandlingsmengden fra stillingen ble opprettet. Ansvar for ettervern er lagt til bofellesskapene. Det anses hensiktsmessig ut fra et kontinuitetsperspektiv. Øking i behov for ettervern som følger av økningen i antall ungdommer. Ungdommer som kommer til kommunen i dag, fungerer dårligere enn tidligere. Bakgrunn for dette er at ungdommene er kortere tid på mottak, mangelfull kartlegging av psykisk helse samt ofte dårligere i norsk som følge av kort opphold i landet. Lovgrunnlag Enslige mindreårige flykninger plasseres etter Lov om barnevernstjenester 1-3 Jfr 4-4. (barnevernloven). Nøtterøy kommune har vedtak om bosetting av flyktninger sist vedtatt i KS Rammebetingelser og overorsdnede planer I kommunens (God Oppvekst plan, ferdigstilles vår 213), Rehabilitering-habiliteringsplan er inkludering og integrering uttalte målsettinger. Alternative løsninger 1. Kommunen kan kjøpe tjenester fra private aktører på markedet 2. Kommunen etablerer tilbudet selv Det er hensiktsmessig å styrke kommunale tjenester til målgruppen enslige mindreårige flyktninger. Kommunen har allerede kunnskap- og interesse for arbeidet med målgruppen, i tillegg sikrer man en kontinuitet for ungdommene i ettervernsarbeidet. Økonomi

118 Stilling Miljøterapeut Årsverk 1,8 Saksbehandler 1 Lønnsplassering Kr sosiale utgifter Kr sosiale utgifter Refusjon Alle lønnsutlegg Alle lønnsutlegg Nøtterøy kommune vil få refundert utlegg i forbindelse med stillingene. Stillingene er ikke innarbeidet i kommunens bemanningsoversikt i budsjett 213 og må således legges til. Vurderinger Ifølge lov om barneverntjenester har ungdommene krav på oppfølging fram til fylte 23 år. De fleste ungdommene i Nøtterøy kommune ønsker det, og kommunen har en lovpålagt plikt å yte tjenestene. Økonomiske konsekvenser. Utgifter blir i helhet refundert fra staten. Kommunens arbeid med enslige mindreårige flyktninger forutsetter nødvendige ressurser, hva angår saksbehandling og ettervern. Anbefalt løsning Arbeidet med enslige mindreårige flyktninger vil være stabilt hvis i fremtiden. Barn/ungdommer i disse tiltak vil ha behov for oppfølging fra det offentlige da de ikke har noen familiære relasjoner eller annen naturlig tilknytning i landet. Konklusjon Det opprettes 2,8 årsverk til styrking av arbeidet med enslige mindreårige flyktninger. Det opprettes 1 årsverk som saksbehandler i barneverntjenesten. Det opprettes 1.8 årsverk fordelt på 3 boliger til ettervern.

119 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/2964 Arkiv: FESaksbehandler: John Holmvik, Telefon: Oppvekst- og kultursektor Leirskoleopphold i grunnskolen Utvalg Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap - administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 4/12 29/12 16/12 Rådmannens innstilling Leirskoletilbudet for alle elevene i Nøtterøy kommune avvikles i sin nåværende form fra og med skoleåret 213/214. Det arbeides med alternativ organisering og gjennomføring av overnattingstur for 7. trinn. For 213 forusettes det en driftsreduksjon på kr dette videreføres i økonomiplanperioden Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandling: Egil Koch, Frp fremmet følgende forslag Hovedutvalget for oppvekst og kultur tar rådmannens innstilling til orientering. Samtidig bes formannskapet finne en løsning som opprettholder leirskoletilbudet i tilnærmet nåværende form og omfang. Erik Holmelin, H fremmer følgende forslag Hovedutvalget ber formannskapet styrke leirskolebudsjettet med kr 1.,- Votering: Kochs forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens instilling fikk ingen stemmer. Holmelins forslag ble vedtatt med 9 mot 2, (Frp). Hovedutvalget ber om å få vurdering av alternative leirskoletilbud tilbake til behandling i hovedutvalget. Enstemmig vedtatt. OK-4/12 Vedtak:

120 Leirskoletilbudet for alle elevene i Nøtterøy kommune avvikles i sin nåværende form fra og med skoleåret 213/214. Det arbeides med alternativ organisering og gjennomføring av overnattingstur for 7. trinn. For 213 forusettes det en driftsreduksjon på kr dette videreføres i økonomiplanperioden. Hovedutvalget for oppvekst og kultur tar rådmannens innstilling til orientering. Samtidig bes formannskapet finne en løsning som opprettholder leirskoletilbudet i tilnærmet nåværende form og omfang. Hovedutvalget ber formannskapet styrke leirskolebudsjettet med kr 1.,Hovedutvalget ber om å få vurdering av alternative leirskoletilbud tilbake til behandling i hovedutvalget.

121 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Alternativ_Gulsrud.ppt 2. Leirskoleopphold_Kostnadsoverslag_revidert.doc 3. NKFU_uttalelse leirskolesaken.pdf 4. Opplæringslova med forarbeid og kommentarer_stette(red.).pdf Bakgrunn: Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon foreslår rådmannen å avvikle det tradisjonelle leirskoletilbudet for alle elever. Å gi elevene et leirskoletilbud er ikke en lovpålagt tjeneste, og derfor en mulighet for kommunen til å redusere kostnader. Nøtterøy kommune bruker i 212 ca kr 5. fra sentral post til dekning av leirskoleopphold for alle elever. Dette beløpet dekker blant annet et kommunalt bidrag på kr. 154,- per elev, ekstra kostnader til lønn for medfølgende lærere og assistenter, samt noe reise og kostutgifter. I tillegg til dette beløpet kommer kostnader på hver enkelt skole(se vedlegg). Disse kostnadene er anslått til å ligge rundt kr. 35,- for skolene samlet. Ved flere av skolene bidrar FAU med økonomisk støtte til blant annet skyss. Dette bidraget er anslått til ca kr. 117,- for skolene samlet. Dette betyr at skolene har ulike kostnader på ca kr. 233.,- I sum gir dette et totalt kostnadsbilde for kommunen på ca. kr. 735,- i forbindelse med leirskoleopphold. Kommunen søker hvert år tilskudd fra Fylkesmannen for de gruppene som er på leirskole. Dette tilskuddet er ment til å stimulere kommunene til å gi alle elevene ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Leirskoletilskuddet utgjør for 212 kr ,- pr.gruppe. For hver enkelt skole er det slik at 122 barn utløser tilskudd for en gruppe, barn utløser tilskudd for to grupper, og barn utløser tilskudd for tre grupper osv. Tilskuddet er i de fleste tilfeller ikke stort nok til å dekke de kostnadene som vertskommunene sender refusjonskrav på. Dette betyr at den enkelte skole må dekke differansen. Vurderinger: For de fleste elever er det knyttet forventning og glede med å skulle dra på leirskole. Et leirskoleopphold vil for mange elever være en fin arena hvor man kan oppleve mestring, sosial tilhørighet og læring på en annerledes måte enn i skolehverdagen ellers. I kunnskapsløftet står det under måloppnåelse i friluftsliv for 7. trinnet at elevene skal være med i ulike friluftslivsaktiviteter og praktisere trygg ferdsel under varierte værforhold og planlegge og gjennomføre overnattingstur. For 1. trinn skal elevene kunne orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjøre greie for andre måter å orientere seg på. De skal også kunne praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø samt planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute. Å dra på leirskole er derfor en god arena for å oppnå ulike kompetansemål i kunnskapsløftet. Det vises også til innspillet fra NKFU i forhold til positive elementer som ligger i å bevare leirskoletilbudet i dagens form. Administrasjonen mener det er fullt mulig å oppnå disse kunnskapsmålene på andre og rimeligere måter enn å dra på leirskole i tradisjonell forstand. Ved å dra på for eksempel hyttetur, telttur eller å bruke nærmiljøet på andre måter, er det mulig å oppnå samme grad av måloppnåelse i forhold til læringsmål i kunnskapsløftet. I opplæringslovas 2-15 står følgende om rett til gratis grunnskoleopplæring: Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til

122 undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa. Føyd til med lov 31 jan 23 nr. 1. Når det gjelder gratisprinsippet i grunnskolen og kommunens muligheter til å bidra med full dekning av alle utgifter knyttet til leirskole, så er dette svært utfordrende oppgave med dagens økonomiske situasjon. Administrasjonen viser ellers her til vedlegg om merknader fra Ot.prp. nr. 94 til 2-15 av Opplæringslova og forskrifter. Med forarbeid og kommentarer av Øystein Stette 21. Ulike alternativer: Det er mulig å se for seg et bredt spekter av alternativer til dagens ordning der en opprettholder en form for leirskoletilbud men reduserer i omfang og kostnader. Administrasjonen velger å beskrive kort noen mulige alternativer til dagens ordning. Det er viktig å påpeke at dersom man ønsker å gå videre i forhold til et felles alternativ for skolene i kommunen bør dette sees på videre. Bolærne kystleirskole er en leirskole som ligger i egen kommune der kommunen selv er medeier. Bolærne leirskole gir tilbakemelding på at de ikke kan garantere alle skolene i kommunen plass, men at det alltid vil være muligheter for enkelte skoler, dersom man fordeler det noe på høstsesong og vårsesong. Bolærne fakturerer per dato kr. 2 3,- per elev per uke, mens beløpet de krever for refusjon av leirskolelærer er ,- per gruppe. Gulsrud leirsted og Hallingdal leirsted eies begge av en driver. De promoterer seg selv i forhold til å være et billig og fleksibelt leirskoletilbud. Der er det mulig å kjøpe innhold alt etter hvor mye penger man ønsker å legge inn i et leirskoleopphold. De åpner blant annet for at man fritt kan benytte seg av stedenes moderne cateringkjøkken og tilbrede all maten selv dersom man ønsker dette for å få ned kostnader. Begge disse alternativene er ordinære leirskoletilbud men har et potensial i forhold til å redusere kostnader. Et samarbeid med Bolærne vil kunne føre til reduserte utgifter til transport, mens både Gulsrud leirsted og Hallingdal leirsted framstår som alternativer der man vil kunne få selve leirskoleoppholdet en del billigere (avhengig av valgt opplegg) enn de leirskolene man benytter seg av i dag. En annerledes variant av leirskole kan som tidligere nevnt være å gjennomføre kortere turer der man kutter ned på antall dager og der man drar korter ned på reisevei for å redusere kostnedene. Et siste alternativ vil være å kutte ut leirskoleopphold helt og bare organisere korte overnattingsturer i nærmiljøet der måloppnåelse eter kravene i Kunnskapsløftet blir ivaretatt. Dette vil kunne ha et ytterligere innsparingspotensiale på inntil kr. 35,- på årsbasis. Kostnader ved alternative opplegg: Det vil fortsatt være kostnader om man endrer måten å organisere det tradisjonelle leirskoleopphold på. Det vil for eksempel alltid kunne påløpe kostnader i forbindelse med transport, mat og lignende. Ved for eksempel å gå for en modell der lærere og assistenter er til stede sammen med elevene hele tiden, vil det påløpe ekstra kostnader i form av lønn og avspasering for disse. Døgnprisen for en lærer beregnes til kr. 6 5,- mens døgnprisen for en assistent beregnes til kr. 5,Dersom man velger en variant der lærere og assistenter drar hjem etter endt skoledag, men der foresatte bidrar inn i noe større grad på kveld og natt, vil ekstra lønnskostnader bortfalle.

123 Konklusjon: Rådmannen mener at det er mulig å oppnå både en kostnadsreduksjon og samme grad av måloppnåelse i forhold til læringsmål i kunnskapsløftet, ved å avvikle eller å endre leirskoletilbudet i forhold til hvordan dette gjennomføres i dag. Rådmannen mener det må arbeides videre med ulike alternativ fra skoleåret 213/214. Det foreslås å innarbeide en budsjettreduksjon på kr 22. for 213, og videreføre denne i økonomiplanen.

124 Tabell 1: Kostnader for Nøtterøy kommune sentralt til leirskoleopphold kalenderåret 212 Ekstra lønn medfølgende lærere og assistenter 71,Div. skyss, kost og reiseutgifter 8,Leirskoleopphold (kr. 154,- per elev) Ca. 426,Refusjonskrav for leirskolelærere til vertskommuner 225,Tilskudd fra Fylkesmannen - 228,Totalt Ca. 52,Leirskoletilskuddet utgjør for 212 kr ,- pr.gruppe barn utløser to tilskudd, og barn utløser tilskudd for tre grupper. Tilskuddet er i de fleste tilfeller ikke stort nok til å dekke de kostnadene som vertskommunene sender refusjonskrav på. I tillegg ligger det noen kostnader som ligger til den enkelte skolen som varierer noe. Momenter som teller her er for eksempel hvilken leirskole man drar til (dyr/billig), ulike skysskostnader, ulikt vikarbehov i forhold til lærere og assistenter som følger med, ekstra kostnader knyttet til barn med spesielle behov osv. Tabell 2: Kostnader for den enkelte skole fra siste leirskoleopphold (høst 211 og vår 212) Brattås 2 vikartimer, lærer Dekt innenfor egne rammer Ca. 1 5,2 medfølgende lærere, leirskolelønn Ca. 5 4,Ekstra medfølgende lærer, grunnlønn (søkt refusjon) Ca. 14 5,Ekstra medfølgende lærer, Ca. 6 5,leirskoletillegg Vikar for avspaseringsdager Ca. 9 undervisningstimer Ca. 6 75,Skyss Dekkes av skolen. Ca. 17,Leirskoleopphold Ca. 14 4,Tot ca. 66 5,Føynland Leirskoleopphold Skyss Herstad Leirskolelønn Vikar + avspasering Skyss Oserød Leirskolelønn Skyss (2 busser) Leirskoleopphold Teie Leirskoleopphold Rest refusjonskrav Leirskolelønn Skyss Dekkes av skolen FAU dekker kostnaden Koster vanligvis ca. 9 pr år FAU dekker kostnaden 4 lærere Dekkes av skolen Ca. 13 2,Ca. 15,Tot ca. 28 2,Ca. 13,Ca. 15,Ca. 3,Tot ca. 58,Ca. 3 3,Ca. 39,Ca. 3 4,Tot ca. 45 7,Ca. 21 8,Ca. 8,Ca. 12,Ca. 22 6,Tot ca. 64 4,-

125 Torød Leirskoleopphold Leirskolelønn Rest refusjon lærere vertskommune Vikartimer Skyss Vestskogen Leirskoleopphold Leirskolelønn Skyss FAU dekker kostnaden FAU dekker kostnaden Ca. 13,Ca. 5 5,Ca. 3 2,Ca. 1,Ca. 14,Tot ca. 45 7,Ca. 2 7,Ca. 8 1,Ca. 34 8,Tot ca. 45 6,- Samlet for alle skoler inkl. skyss 35 25,Skyss dekket av lokale FAU - 117,Samlet for alle skoler med fratrekk for skyss der dette dekkes av FAU Ca ,NB! Veierland er ikke tatt med i oversikten da de bare drar på leirskole omtrent hvert tredje år. Alternativer: Bolærne: De fakturerer per dato kr. 2 3,- per elev per uke. Refusjonsbeløpet de krever er ,- per gruppe. Gulsrud leirsted og Hallingdal leirsted: De fakturerer per dato kr. 495,- (eks. mva)per elev per uke uten kost. De har mulighet for at man kan ta med eller lage mat selv. Dersom man ønsker kost med i oppholdet kommer det på kr. 495,-(eks. mva) per elev per uke i tillegg. Refusjonskrav og dets eventuelle størrelse vil avhenge av hvilket opplegg man går for. Derfor vanskelig å stipulere.

126

127

128

129

130

131 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/29666 Arkiv: FE-1 Saksbehandler: Odd Holven Christensen, Telefon: Økonomiseksjonen Regulering av brukerbetalinger Utvalg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap - administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 48/12 42/12 3/12 161/12 Rådmannens innstilling For de tjenestene som ikke er regulert etter selvkostprinsippet eller fastsatt i egen forskrift skal brukerbetalingen, når prisen for tjenesten har funnet sitt rette nivå, justeres i henhold til den pris- og lønnsvekst (deflator) som anslås i det årlig statsbudsjettet. Tilsvarende gjelder salgs- og utleieinntekter for Kulturhuset og idrettshallene Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandling: Egil Koch, Frp fremmet følgende forslag For de tjenestene som ikke er regulert etter selvkostprinsippet eller fastsatt i egen forskrift skal brukerbetalingen, justeres i henhold til den pris- og lønnsvekst (deflator) som anslås i det årlige statsbudsjettet. Tilsvarende gjelder salgs og utleieinntekter for Kulturhuset og idrettshallene. Per Samuelsen, Felleslista Rødt/SV fremmet følgende forslag hovedutvalg kun vurderer brukerbetalinger innenfor egen sektor Votering: Kochs forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. Samulsens forslag ble enstemmig vedtatt.. OK-42/12 Vedtak: For de tjenestene innenfor sektorens områder som ikke er regulert etter selvkostprinsippet eller fastsatt i egen forskrift skal brukerbetalingen, justeres i henhold til den pris- og lønnsvekst (deflator) som anslås i det årlig statsbudsjettet. Tilsvarende gjelder salgs- og utleieinntekter for Kulturhuset og idrettshallene.

132 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Uttalelse fra Eldrerådet ble utdelt i møte. Saken tas til orientering. HS-48/12 Vedtak: Saken tas til orientering.

133 Vedlegg Nøtterøy_Kulturhus_Nye_leiesatser_1111_Vedtatt.pdf Prisliste for hallutleie.pdf Kortversjon Ved behandling av rådmannens forslag til driftsforbedringer i juni då. ba kommunestyret om at det ble fremlagt særsak til budsjettet for brukerbetaling på Sjølyst og årlig konsumprisindeksregulering av brukerbetalinger, jfr. k.sak 48/12. Innledning Det er ønskelig å få en oversikt over prisene på de kommunale tjenestene og hvordan de endrer seg over tid. På de fleste områder skjer prissettingen etter selvkostprinsippet enten bestemt av forskrifter eller lokal praksis. Det er i liten grad aktuelt for kommunen å legge inn fortjeneste i den prisen som brukerne skal betale. Tjenestene som ytes av teknisk sektor reguleres årlig i forbindelse med behandlingen av Gebyrregulativet for teknisk sektor og tas derfor ikke med her. Faktagrunnlag Tjeneste Beskrivelse 212-satser 213-satser SFO Opphold ord. Opphold utv. pr. mnd. pr. mnd. 5/5 plass 4/5 plass 3/5 plass 2/5 plass 1/5 plass Kost pr. mnd Opphold ord. Opphold utv. pr. mnd. pr. mnd Kost pr. mnd Ingen søskenmoderasjon Kommentar: Oppholdsbetalingen både for ordinær og utvidet plass er foreslått økt med 3,3 % med henvising til anslaget på pris- og lønnsvekst (deflatoren) som er lagt inn i Statsbudsjettet for 213. Tilsvarende regulering er gjennomført de siste årene. Barnehage Opphold pr. mnd. 5/5 plass 4/5 plass 3/5 plass Kost pr. mnd Opphold pr. mnd. Kost pr. mnd % søskenmoderasjon for opphold gis for barn nr. 2 og 5 % moderasjon for øvrige barn. Redusert oppholdsavgift innvilges med 3 % for foresatte med samlet brutto inntekt mellom kr 2 og kr 25. Redusert oppholdsavgift innvilges med 4 % for foresatte med samlet brutto inntekt mellom kr 175 og kr 2. Redusert oppholdsavgift innvilges med 5 % for foresatte med samlet brutto inntekt inntil kr 175. Kommentar: Ordningen med maksimal foreldrebetaling i barnehager fortsetter. Oppholdsbetalingen fastsettes av sentrale myndigheter.. Kulturskole Avgift pr. semester Elevavgift Elevavgift gruppe Instrumentleie Instruksjon og dirigenter i korps Avgift pr. 2 min Avgift pr. semester Avgift pr. 2 min Fra august 25 % søskenmoderasjon Kommentar: Elevavgiften er foreslått økt med 3,3 %, jfr. kommentaren vedr. SFO Fra august

134 Kulturhuset Ingen endringer er foreslått! Kommentar: Utleiepriser er vedtatt av kommunestyret og gjelder fra 1. januar 211. Oversikt over de forskjellige utleieobjektene og satsene følger som vedlegg til saken. Priser for utleie av idrettshaller følger vedlagt. Disse er ikke foreslått økt i budsjettforslaget for 213. Leirskole Østre Bolærne Sats pr. gruppe Undervisning inntil 22 elever pr. gruppe Sats pr. gruppe Kommentar: Satsen er foreslått økt med 3,3 %, jfr. kommentaren vedr. SFO. Praktisk bistand i hjemmene Inntekts- grunnlag G= Grunnbeløp i folketrygden 2G 2-2,5 G 2,5-3 G 3 4G 4 5G Over 5 G Abonnementspris for tjenestemottakere som har mer enn 8 timer bistand pr. måned. Vedtatte satser Abonnements- Timepris til og Timepris til og pris for med 8 timer med 8 timer tjenestebistand pr. bistand pr. mottakere som måned. måned. Forslag har mer enn 8 Vedtatte satser satser 213 timer bistand 212 pr. måned. Forslag satser Kommentar: I de tilfeller vederlag etter timepris er lavere enn abonnement, gjelder timeprissatsen. Forskrifter for egenbetaling for praktisk bistand er fastsatt etter veiledende bestemmelser gitt av Helse- og omsorgsdepartementet 16.desember 211med hjemmel i lov av 24. juni 211 nr. 3 om kommunale helse- og omsorgstjenester (khol) I Nøtterøy kommune er det fastsatt satser for egenbetaling pr. time og pr. måned utregnet etter årlig inntekt. Betalingssatsene forholder seg til grunnbeløpet (G) i folketrygden. Betalingssatsen beregnes ut ifra husstandens samlede nettoinntekt før særfradrag ved siste skatteligning. Eventuell hjelpestønad til hjelp i huset legges til inntekten. Dersom inntekten er vesentlig endret, slik at det kan fastsettes en annen inntekt enn det som framkommer av siste ligning, legges det til grunn. Brukerne plikter å gi melding til kommunen dersom deres inntekt endres. Brukerbetaling praktisk bistand er foreslått økt med 2,5 % basert på oppdaterte selvkostberegninger. Dette innebærer at høyeste sats for brukerbetaling økes fra 415 til 425 kr per time. Brukere som har innvilget mer enn 8 timer per mnd betaler en abonnementspris. Denne abonnementsprisen har over en periode kommet i ubalanse med prisen per time. Abonnementsprisen foreslås endret slik at den tilsvarer gjeldene timepris * 8 timer. Denne justeringen innebærer en noe større regulering på abonnementsprisen. Det fleste brukerne som

135 mottar praktisk bistand er ikke inne på abonnementsordningen og vil ikke bli berørt av denne reguleringen. Brukerstyrt personlig assistanse Inntekts- grunnlag G= Grunnbeløp i folketrygden 2G 2-2,5 G 2,5-3 G 3 4G 4 5G Over 5 G Abonnementspris for tjenestemottakere som har mer enn 8 timer bistand pr. måned. Vedtatte satser Abonnements- Timepris til og Timepris til og pris for med 8 timer med 8 timer tjenestebistand pr. bistand pr. mottakere som måned. måned. Forslag har mer enn 8 Vedtatte satser satser 213 timer bistand 212 pr. måned. Forslag satser Kommentar: Satser for brukerstyrt personlig assistanse følger satser for praktisk bistand og reguleres tilsvarende. Renhold i hjemmene Inntektsgrunnlag G= grunnbeløp i folketrygden 2G 2 3G 3 4G 4 5G Over 5 G Pris for Pris for Pris for renhold pr. renhold pr. renhold pr. gang under gang under gang over 6 6kvm. 6kvm. kvm. Vedtatte Vedtatte satser Forslag satser satser Pris for renhold pr. gang over 6 kvm. Forslag satser Kommentar: Satser for renhold i hjemmene har tidligere vært tilsvarende som satser for praktisk bistand. Disse ble ikke regulert tilsvarende for budsjett 212. Satser 213 foreslåes regulert tilsvarende som for timesatser praktisk bistand (gjelder satser for renhold per gang over 6 kvm). Trygghetsalarmer Trygghetsalarmer Pris pr mnd Satser 212 Satser Kommentar: Satser for trygghetsalarmer er foreslått økt med 15 % på dagens pris a kroner 32 pga dyrere leieavtale fra underliggende leverandør i 213. Sats for trygghetsalarmer har stått uendret siden 211. Kostnad hvis man skal leie dette privat er kroner 561 pr. måned (av Hjelp 24). Månedlig kostnad for brukerne vil etter økning, være på kroner 368 pr. måned. Det innebærer en forskjell i kostnad på 193 kroner pr. måned. Brukere har i denne prisen også røykvarsler, noe som i Hjelp 24 regnes som tilleggsutstyr, som evt. kan tilkobles trygghetslarmen. Nøtterøy kommune tar ikke etableringskostnader som beløper seg til kroner 875 for private kunder. Det må også understrekes at dette ikke er en lovpålagt tjeneste. I 213 vil kommunen jobbe videre med å kunne koble til flere funksjoner til trygghetsalarmene for å bedre tilbudet ytterligere.

136 Sjølyst Svømmehall Svømming brukere Svømming lag, foreninger, NK Svømming private Svømming kommersielle Lokaler Utleie Kafeteria Utleie Stue Utleie Kjøkken Utleie Biliotek Alle 3 lokaler hele lørdag Satser frem til høst per halvår Lag/forening Private Brukerbetaling Sjølystsenteret Brukerbetaling 35 5 Satser frem til høst per halvår Lag/forening Private Kommentar: Satser for leie av svømmehall og lokaler reguleres med 3,3 % iht deflator i statsbudsjettet 213. Brukerbetalingen for Sjølystsenteret foreslås økt fra kr 35 til kr 5 pr. år iht forslag til driftsforbedringer 213. Gjennom brukerbetalingen gis registerte brukere av Sjølyst tilgang til 25 faste ukentlige aktiviteter i tillegg til ulike kurs, kulturelle aktiviteter og foredrag. Brukerne tilbys også rabatterte priser hos fotterapeut og frisør. Sjølyst har 3 ulike trimgrupper som drives av kommunens fysioterapeuter. Dette tilbudet er gratis for registerte brukere av Sjølyst. 3 dager pr uke har senteret tilbud om transport til og fra senteret. Dagsenter Østegård 1/2 døgnpris Satser Satser 213 7* * Reguleres iht. forskrift om egenebetaling Gipø og Bjønnesåsen Inntektsgrunnlag G= grunnbeløp i folketrygden 2G G 2.5 3G Over 3 G Satser 212 per dag 17 per mnd Gipø og Bjønnesåsen Inntektsgrunnlag G= grunnbeløp i folketrygden 2G 2-3 G Over 3 G Satser 213 per dag 17 per mnd* * Reguleres iht. forskrift om egenebetaling Kommentar: Vederlag for opphold i institusjon kreves med det maksimale som er fastsatt i retningslinjer fastsatt av helse- og omsorgsdepartementet for korttidsopphold og for dag og nattopphold. Sats for dagopphold er fastsatt i forskrift til 7 kroner. Denne satsen reguleres i løpet av 1. halvår 213. For personer med inntekt under 2G, er det fastsatt i forskrift et maksimalt utgiftstak (for tiden kr 17,- per måned) For øvrig er det lagt inn forslag om å redusere antall satser for fakturering av dagsenteropphold på Gipø og Bjønnesåsen fra 4 til 3 satser avhenging av husstandens samlede inntekt. Satser for brukerbetaling ble ikke regulert i 212. Kommunen har i samme periode hatt to kostbare lønnsoppgjør som krever at brukerbetaling må reguleres noe mer enn deflator.

137 Kortidsopphold Tjeneste Korttidsopphold Satser 212 Satser /døgn 133/døgn* * Reguleres iht. forskrift om egenebetaling Kommentar: Vederlag for opphold i institusjon kreves med det maksimale som er fastsatt i retningslinjer fastsatt av helse- og omsorgsdepartementet for korttidsopphold og for dag og nattopphold. Korttids- og rehabiliteringsopphold Kr 133,-/døgn. Middag hjemmeboende Tjeneste Satser 212 Satser 213 Middag fra Gipø Suppe/dessert fra Gipø Lørdagsmat fra Gipø 6/porsjon 12/porsjon 4/porsjon 62/porsjon 12/porsjon 41/porsjon Kommentar: Satser foreslås regulert iht deflator i statsbudsjettet 213. Skjenkeavgifter Bevillingsgebyr For salg - minimum For skjenking - minimum Satser 212 Satser Kommentar: Skjenkeavgiftene er økt med 12,5 % fra 212 til 213 i henhold til forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk, hvor gebyret fastsettes for ett kalenderår om gangen. Satsene er minimumssatser. De som får bevilling betaler etter volum. Ved salg skal det betales 18 øre pr. vareliter og ved skjenking mellom 36 øre og kr 3,24 avhengig av alkohollgruppe. Eksempelvis kan de som selger få faktura på kr 2 etter registrert volum. De fleste som har skjenkebevilling kommer ikke over minstegebyret. Budsjettert inntekt i 213 er anslått til kr 2. Vurderinger Foranstående oppstilling viser at brukerbetalingen for SFO, kulturskolen, leirskole, deler av tilbudet på Sjølyst og middag til hjemmeboende for 213 er foreslått økt med deflatoren i Statsbudsjettet anslått til 3,3 %. Tilsvarende økning har blitt gjort tidligere år. Brukerbetalingen for praktisk bistand i hjemmet og BPA er beregnet etter selvkostprinsippet og er foreslått økt med 2,5 %. Renhold i hjemmet ble ikke regulert i 212 og den foreslått økning utgjør derfor ca. 4,2 % tilsvarende kr 17 pr gang. For barnehager, dagsenter/korttidsopphold og skjenkeavgifter er det gitt sentrale føringer/forskrifter for beregning av brukerbetaling. Kulturhuset hadde en relativt kraftig økning av leiesatsene i 211 og det er derfor ikke foreslått noen økning i budsjettet for 213. Før 211 kunne lag og foreninger bruke idrettshallene gratis. Innføringen av betaling for bruk av hallene medførte mange negative reaksjoner og det er ikke foreslått noen økning av satsene i 213 for å opprettholde det samme tilbudet til barn og unge.

138 Trygghetsalarm er foreslått økt med 15 % hovedsakelig pga dyrere leieavtaler med underliggende leverandør Brukerbetalingen på Sjølyst ble økt til kr 35 pr år i 21 og foreslås nå økt til kr 5 for 213, dvs. en økning på 43 %. I budsjettet for 213 er det med utgangspunkt i 6 brukere lagt inn en økt inntekt på kr 9. Økonomiske konsekvenser Samlede brukerinnbetalinger er i 213 budsjettert med 54,535 mill. kr mot 54,176 mill. kr i 212; dvs. en økning på kr 359. De største endringene fremkommer pga redusert antall barn i barnehagene og økt betaling innenfor hjemmetjenester og langtidsopphold på Gipø, dvs tjenester som er regulert av sentrale forskrifter. De øvrige justeringene gir marginale utslag. Salgs- og utleieinntektene for kulturhuset er budsjettert med en samlet inntekt på kr 675 i 213 en økning på kr 75 i forhold til 212 pga økt virksomhet. Utleieinntektene for idrettshallene er budsjettert med kr 72 i 213 en økning på kr 2 i forhold til 212 som i hovedsak skyldes økt bruk i helgene og helårsdrift av Nøtterøyhallen. Konklusjon Med unntak av barnehagene er brukerbetalingene i hovedsak gjenstand for årlig justeringer / økninger. Salgs- og utleieinntektene har ikke blitt regulert siden de ble vedtatt i hhv 21 og 211. For de tjenestene som ikke er regulert etter selvkostprinsippet foreslås, når prisen for tjenesten har funnet sitt rette nivå, at brukerbetalingene fortsatt justeres i henhold til den pris- og lønnsvekst (deflator) som anslås i det årlig statsbudsjettet. Tilsvarende bør gjelde for salgs- og utleieinntektene for Kulturhuset og idrettshallene.

139 Utleiepriser Fra 1. januar 211 (Vedtatt av kommunestyret ) Nøtterøy Kulturhus Pb. 25, 3163 Nøtterøy Besøksadresse: Tinghaugveien 14 Telefon: Telefaks:

140 Amfi: Utleie inntil 5 timer hverdag (pr forestilling) 6.,- + 12% av bill.salg Utleie inntil 5 timer lørdag/søndag/helligdag (pr forestilling) 7.5,- + 12% av bill.salg Øve/riggedag hverdag (inntil 5 timer) 3.,- Øve/riggedag lørdag/søndag/helligdag (inntil 5 timer) 4.,- Arrangement uten omsetning hverdag (inntil 5 timer) 5.,- Arrangement uten omsetning lørdag/søndag/helligdag (inntil 5 timer) 6.,- Overtid utover 5 timer 75,- pr. time Arrangement hvor leietaker selv tar hånd om billettsalg og annen omsetning (må avtales særskilt): Utleie inntil 5 timer hverdag 12.,Utleie inntil 5 timer lørdag/søndag/helligdag 14.,Øve/riggedag + overtid som beskrevet over. Leien inkluderer: - Standard scenebelysning og enkelt lydanlegg. - Vakt ved forestilling (etter behov) - Scenemester (kan være behjelpelig med enkel lyssetting/-kjøring) - 1 time teknisk konsultasjon (ved behov - må avtales på forhånd) - Taleanlegg med 1 mikrofon, talerstol (hvis ønskelig må bestilles på forhånd) - Billettsalg (gjelder ikke der leietaker tar hånd om billettsalg selv) Leie av amfi for lukkede arrangementer, filmopptak og lignende avtales særskilt. Vi gjør oppmerksom på at prisene på leieperioden gjelder i tidsperioden Utenfor denne tidsrammen påløper en ekstra kostnad på 5,- pr. time. UTLEIE TEKNISK UTSTYR LYD Enkelt lydanlegg Utvidet lydanlegg (2 linjer) Mygger Trådløs håndholdt mikrofon 6 monitorer inkl. i grunnleien pr dag 3.,pr stk pr dag 35,pr stk pr dag 25,- LYS Standard lysrigg Bevegelig lys Følgespotkjører inkl. i grunnleien pr enhet 4,etter avtale UTLEIE DIV. ANNET UTSTYR Røykmaskin Overhead m/lerret 3 x 4 meter Ferdig rigget sceneplatting/trabulanter pris pr. element 1x2m pr dag pr dag pr dag 5,25,5,- Videoprosjektør pr dag 75,- Øvrig teknisk utstyr etter avtale. Servicekostnader på eksternt utstyr: 15 %. Tekniske spesifikasjoner på lyd- og lysutstyr kan fåes ved henvendelse til teknisk ansvarlig. 2

141 Lillesalen Utleie hverdag Utleie lørdag/søndag/helligdag 2.,3.,- Leien inkluderer: - Sal uten personell - Taleanlegg med 1 mikrofon, talerstol - Prosjektor Ved forestilling kommer et tillegg på 12% av billettsalget. Da inkluderer leien også billettsalg. Vi gjør oppmerksom på at prisene på leieperioden gjelder i tidsperioden Utenfor denne tidsrammen påløper en ekstra kostnad på 5,- pr. time. Foajeen Leies kun ut etter spesielle avtaler. Instrumenter Flygel «Seiler» (kun i Amfi) Piano (kan benyttes flere steder) Stemming pr dag pr dag 1.5,5,1.3,- Personalbistand Lydtekniker pr time Lystekniker pr time Konsultasjon med teknisk personell pr time Konsulenttjeneste pr time 45,45,45,45,- Avtale pr. dag eller lengre perioder etter avtale 3

142 Generelle betingelser MARKEDSFØRING, BILLETTSALG OG PROGRAMSALG: Markedsføringsbistand ytes etter nærmere avtale. Utsendelse av informasjon utføres etter nærmere avtale. Nøtterøy Kulturhus står for alt billettsalg til alle forestillinger i Nøtterøy Kulturhus (annet avtales særskilt) Billettavgift pr utstedt billett Utkjøring av hele billettsett kr. 2,kr. 5,- Programsalg utføres etter nærmere avtale. Informasjons-/billettskranken i Nøtterøy Kulturhus er betjent én time før hver forestilling. For øvrig kan administrasjonen kontaktes på hverdager innen normal arbeidstid. På dagtid foregår salg av billetter via kommunens servicesenter, med åpningstid kl på hverdager. Øvrig billettsalg foregår via Priser og betingelser gjelder fra 1. januar 211. Vi tar forbehold om endring i priser uten forutgående varsel. SKADER PÅ- OG TAP AV LEIETAKERS UTSTYR Nøtterøy Kulturhus' forsikring dekker ikke tap eller skader på leietakers utstyr, personlige eiendeler, instrumenter etc, mens dette brukes eller oppbevares i Nøtterøy Kulturhus. Leietaker oppfordres til å ha nødvendig utstyr tilstrekkelig forsikret. AVBESTILLINGSGEBYR: Ved avlysning/avbestilling av kontraktsfestet arrangement faktureres et avbestillingsgebyr på 1 prosent av grunnleien pluss eventuelt påløpte utgifter mot faktura. Ved avlysning/avbestilling mindre enn 8 uker før arrangementet begynner, er gebyret 5 prosent av grunnleien pluss eventuelt påløpte utgifter mot faktura. Ved avlysning/avbestilling mindre enn 1 uke (7 dager) før arrangementet betales full leie, inkludert teknisk utstyr, instrumenter og bestilt personale, pluss eventuelt påløpte utgifter mot faktura. Andre avbestillingsfrister og -gebyrer kan i særskilte tilfeller avtales. RABATT FOR LAG OG FORENINGER SAMT INTERNE BRUKERE: I perioden 2. mai til 1. september gis 5 % rabatt på leiekostnadene, eksklusive innleid personalbistand, for interne brukere og lag og foreninger med regional tilknytting. 4

143 Prisliste for hallutleie (arrangement/kamper/helger) (vedtatt OK-2/11) Hall (en flate) inkl. garderober Hall (to flater) inkl. garderober Kafeteria til møter etc. Innenbygdsforeninger Utenbygdsforeninger Private/ kommersielle Merknad Kr. 22 Kr. 44 Kr. 88 Pr. økt a to timer Kr. 33 Kr. 66 Kr. 132 Pr. økt a to timer Kr. 15 Kr. 3 Kr. 6 Pr. økt a to timer Prisliste for hallutleie (trening/ukedager) Hall (en flate) inkl. garderober Innenbygdsforeninger Utenbygdsforeninger Private/ kommersielle Kr. 5 Kr. 1 Se arrangement Merknad Pr. time

144 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/2924 Arkiv: FESaksbehandler: Torgeir Bettum, Telefon: Drifts- og anleggsseksjonen Veierland - parkering Utvalg Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 15/12 162/12 Rådmannens innstilling Nøtterøy kommune stiller til rådighet parkeringsplasser for fastboende på Veierland dels igjennom grunnleie til medlemmene av Veierland garasjesameie og dels på øvrige parkeringsareal på gbr nr 89/15 i Tenvik. Avtale med Veierland garasjesameie reforhandles. Formannskapet får fullmakt til å inngå ny avtale. Avgiftsperioden for avgiftsparkering i Tenvik ferlenges til å gjelde fra 1. mai til 1. september. Parkeringsavgiften reguleres til 12 kr/time, 12 kr/ døgn, 6 kr/uke, 4 kr/sesong. Grunnleien for å leie parkeringsplasser heves til kr 15 pr år pr plass. For fremtiden reguleres leien i hht konsumprisindeksen. I tillegg til parkeringstilbudet i Tenvik tilrettelegges avlastningspasser for Veierland i Kjøpmannskjær i hht til vedtatt reguleringsplan på område PP1. Formannskapet får fullmakt til å fremforhandle en avtale om tilretteleggingen med grunneier og utbygger av ny småbåthavn Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Bjørn Kåre Sevik, FRP fremmet følgende forslag på vegne av FRP og H: Rådmannens innstilling tas til orientering 3, Hovedutvalget anbefaler: Boliger med fastboende tilbys følgende parkeringsadgang på kommunalt areal i Tenvik:

145 1. De som har garasje med mulighet for oppstilling foran: leiepris kr 15 for garasjeplass inkl. biloppstillingsplass foran 2. De som har garasje uten mulighet for oppstilling foran: leiepris kr 15 for garasjeplass pluss et frikort som kan benyttes på ikke reservert parkeringsplass 3. De som ikke har garasje: En reservet parkeringsplass pluss et frikort som kan benyttes på ikke reservert parkeringsplass, leiepris kr 15 Reservert parkeringsplass mellom garasjene med mulighet for oppstilling foran, pris kr Avgiftstakstene reguleres ikke i år, men videreføres på 212 nivå med unntak av sesongkort som settes til kr Avgiftsperioden for avgiftsparkering i Tenvik gjøres gjeldende i perioden Parkeringskort for næringsdrivende med registrert firmaadresse på Veierland kan tildeles etter søknad, pris kr 15. Tone Kalheim, Felleslista Rødt/SV på vegne av Felleslista Rødt/SV og A fremmet følgende forslag: Hver biloppstillingsplass avgiftsbelegges likt dvs. kr 15 (for fastboende). Dette gjelder likt for garasjeplass og alle uteplasserer Tone Kalheim, Felleslista Rødt/SV fremmet rådmannens innstilling som alternativ til Seviks forslag punkt 4. Votering: Seviks forslag 1. avsnitt enstemmig Seviks forslag punktene 1, 2 og 3 ble vedtatt med 7 mot 4 stemmer (Felleslista Rødt/SV, A) som ble avgitt for Kalheims forslag Seviks forslag punkt 4 ble vedtatt med 7 mot 4 stemmer (Felleslista Rødt/SV, A) som ble avgitt for Kalheims forslag Seviks forslag punktene 5 og 6 ble vedatt enstemmig MK-15/12 Vedtak: Rådmannens innstilling tatt til orientering Hovedutvalget anbefaler: Boliger med fastboende tilbys følgende parkeringsadgang på kommunalt areal i Tenvik: 1. De som har garasje med mulighet for oppstilling foran: leiepris kr 15 for garasjeplass inkl. biloppstillingsplass foran 2. De som har garasje uten mulighet for oppstilling foran: leiepris kr 15 for garasjeplass pluss et frikort som kan benyttes på ikke reservert parkeringsplass 3. De som ikke har garasje: a. En reservet parkeringsplass pluss et frikort som kan benyttes på ikke reservert parkeringsplass, leiepris kr 15 b. Reservert parkeringsplass mellom garasjene med mulighet for oppstilling foran, pris kr Avgiftstakstene reguleres ikke i år, men videreføres på 212 nivå med unntak av sesongkort som settes til kr Avgiftsperioden for avgiftsparkering i Tenvik gjøres gjeldende i perioden Parkeringskort for næringsdrivende med registrert firmaadresse på Veierland kan tildeles etter søknad, pris kr 15.

146 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Parkeringsforholdene i Tenvik har vært en problemstilling i en rekke år. Det er tilretteleggelagt for økt bosetting på Veierland i kommuneplanen. Området i Tenvik er under regulering. Det er behov for å øke parkeringskapasiteten for Veierland og dette søkes gjort på en måte som reduserer presset på trafikken i Tenvik. Tilrettelegging av avlastningsplasser for Veieland i Kjøpmannskjær prioriteres derfor fremfor nye plasser i Tenvik. Det tilrettelegges videre for å bygge nye garasjer samt flytte de eldste garasjene slik at det gir mulighet for en oppstillingsplass foran hver garasje. Avtalen med Veierland garasjelag reforhandles for å sikre kommunens vilkår på en bedre måte. Det åpnes for at fastboende kan få leie inntil 2 parkeringsplasser med noen unntak. De reserverte plassene flyttes ned mot innkjøringen. Innledning Området i Tenvik er under regulering. Parkeringsforholdene i Tenvik har vært en problemstilling i en rekke år. Fylkesvei 41 slutter i Tenvik der det er anlagt kai med fergeanløp. Besøkende og fastboende på Veierland, Håøya og andre øyer parkerer i Tenvik og tar fergen og småbåter videre. Nøtterøy kommune har tilrettelagt for parkering i Tenvik. Dette omfatter opparbeidelse av parkeringsarealer med avgiftsparkering om sommeren, utleie av grunn til garasjer og avsetning av større parkeringsareal i kommuneplanen. Saken fremmes for å se parkeringen for Veierland i et fremtidig perspektiv på kort og lengre sikt. Faktagrunnlag Kommuneplan Kommuneplanen legger til rette for en økning på i alt 5 nye boliger på Veierland. Parkeringen skal legges på fastlandet (hovedøya). Forenklet reguleringsplan for deler av Veierland I Forenklet reguleringsplan for deler av Veierland - vedtatt stilles det til krav om 1 biloppstillingsplass pr. ny boenhet og at det skal foreligge en avtale om parkering på et sted med en naturlig tilknytning til avgang/ankomststed i forhold til Veierland. Reguleringsplan Kjøpmannskjær I reguleringsplanen tilrettelegges det for at - minimum 5 parkeringsplasser innenfor området PP1 skal forbeholdes til bruk som avlastningsplasser for Veierlandsparkeringen i Tenvik. Status parkering i Tenvik Nøtterøy kommune har tilrettelagt en parkeringsplass i Tenvik på til sammen 247 plasser. En del parkeringsplasser er reservert fastboende på Veierland (64 plasser), mens resterende parkering 183 plasser er offentlig parkering som dekker øvrig behov. På sommeren fra 15. juni til 1. september er den offentlige parkering avgiftsbelagt. Det er underdekning på parkering sommerstid og spesielt i pinsen. Det er derfor etablert parkering forbudt skilt opp forbi Skjerve for å hindre villparkering og sikre trafikksikkerhet og fremkommelighet til Tenvik. Videre er det inngått en muntlig avtale med eier av Skjerve om disponering av nedre parkeringsplass sommerstid. Den rommer ca 2 biler den er fullt belagt selv om det er lang vei (2 km) ned til fergeleiet. Mange opplever manglende parkeringkapasitet som et stort problem og kommer i fortvilte situasjoner når de selv eller besøkende ikke finner ledige parkeringsmuligheter innen naturlig rekkevidde.

147 Tenvik er for de fleste utgangspunktet for reise til Veierland pga fergeanløp for passasjerer og gods, men noen finner løsning ved å bruke Engø som utgangspunkt, da fergen også anløper Engø. Har man egen båt og båtplass kan Kjøpmannskjær være et alternativ, men i dag er det trolig relativt få som kan benytte denne løsningen fordi man da er avhengig av en båtplass. Garasjeplasser og reserverte plasser for Veierland. Veierland garasjesameie inngikk en avtale med kommunen om leie av et areal langs kollen på parkeringsplassens vestside til oppføring av garasjer (6 stk) på betingelser av at det kun var til fastboende. Senere 1. juli 198 har kommunen gitt tilatelse til etablering av 2 nye garasjebygg med samme betingelser. I vedtektene for sameiet pr er det bla innarbeidet at sameieren må være fastboende sameieren kan bare eie en garasjeplass overdragelse eller utleie kan bare skje med styrets tillatelse det er etablert venteliste hvor ledig garasje skal tilbys første på listen I 1976 gjorde kommunen avtale Olaf Torgersen - nå IS Alby, om rett til å plassere 2 garasjer i tilknytning til eksisterende garasjer på kommunal grunn i tilknytning til eksisterende garasjer ved parkeringsplassen i Tenvik. Bakgrunnen var at Torgersens garasje måtte flyttes ved opparbeidelse av snuplassen i Tenvik. IS Alby har så langt ikke benyttet retten. Det er i dag etablert 31 garasjeplasser på området. Videre er det reservert 18 plasser for fastboende mellom garasjene og 15 parkeringsplasser ute på parkeringsplassen vis a vis garasjene. I HMK i 27 vedtok man at fastboende som har bil og ikke tidligere har avtale med kommunen som en forsøksordning kan få tildelt et parkeringsbevis pr boenhet (senere har kommunen etter fastboendes ønske endret dette til å leie en fast parkeringsplass). Ikke alle fastboende har leiet faste plasser. Enkelte som har flere biler har fått avslag på leie av en ekstra plass. De som eier de nye nyeste garasjene har en oppstilingsplass utenfor sin garasje i tillegg og disponerer dermed 2 plasser. De som eier garasje i den eldste garasjen har ikke tilsvarende mulighet. Veierland garasjesameie har tidligere søkt om å etablere et garasjebygg mellom dagens garasjer dvs ca garasjeplasser. Videre kan det være et ønske om å fornye de eldste garasjene. I pågående arbeid med ny reguleringsplan i Tenvik tilrettelegges det for en ny plassering som muliggjør en parkeringsplass foran garasjen. Parkeringsplassen i Tenvik Fastboende parkering Offentlig Sum parkering parkering total Garasjeplasser garasjer fastboende mellom garasjer fastboende Uteplasser for fastboende (på parkeringsplassen) Sum fastboende handikap plasser offentlig parkering, fritidsboliger, hytter mm Sum offentlig parkering Sum parkering totalt Tabell sammenstilling av dagens parkeringskapasitet i Tenvik Nye boliger / fritidsboliger. Før 28 var det ikke satt parkeringskrav til bebyggelsen på Veierland i hht plb loven. I forenklet reguleringsplan for Veierland ble det satt krav om at nye boliger skal ha parkeringsplass pr boenhet. Parkeringen skal ligge på et sted med en naturlig tilknytning til avgang/ankomststed i

148 forhold til Veierland. Dvs at det i hver enkelt byggesak må det avtales/tinglyses en rett til parkering for eksempel på kommunens eiendom gbrnr 89/15 eller på en annen tomt i Tenvik. Det må derfor tas høyde for dette i parkeringsbehovet. Nye parkeringstiltak I utkast til ny reguleringsplan i Tenvik er det foreslått å tilrettelegge for etablering av en ny parkeringsplass nord for næringsområdet. Dette arealet er avsatt til trafikkareal i vedtatt kommuneplan. Denne plassen vil kunne romme ca 4 biler. Plassen kan også eventuelt i fremtiden nyttes til å sette opp garasjebygg. Vedtatt reguleringsplan i Kjøpmannskjær tilrettelegger for 5 parkeringsplasser for Veierland i tillegg til parkering for etablering av en ny småbåthavn. Det gir mulighet for hytteeiere og ev fastboende på Veierland og eventuelt også andre som har hytter i skjærgården til å få en fast båtplass. Utbygger av småbåthavnen har ervervet grunnen som i reguleringsplanen er avsatt parkering til småbåthavn og til parkering for Veierland. Kjøpmannskjær båtforening har foreløpig ikke iverksatt noen prosess for utvidelse av småbåthavnen. Vurderinger Teoretisk parkeringsbehov for Veierland og tilgjengelig parkering Med utgangspunkt i nåværende bygninger og det som kommuneplanen og forenklet reguleringsplan for Veierland gir rom for av nye boliger, er det behov for flere parkeringsplasser for Veierlands befolkning. Nedenstående tabell illustrerer et teoretisk behov hvor det er beregnet en viss % utnyttelse (samtidsbruksbruk). Utgangspunktet er registreringen i matrikkelen med tillegg av fremtidig utbygging i henhold til kommuneplanen. Det usikkerhet om de nye boligene vil bli benyttet til fastboende eller som fritidsboliger. I anslaget under fordeles de derfor med en økning med 25 på fritidsboliger og 25 på eneboliger for fastboende. I tillegg kan det komme en mulig økning ved fradeling i eksisterende boligtomter (det er ikke medregnet). Anslaget vist i sammenstillingen under viser et fremtidig behov for 89 plasser for fastboende i Tenvik beregnet etter en parkeringsplass pr boenhet. Av disse vil ca 48 i nær fremtid kunne være garasjeplasser (dagens 31 + ca17 mellom garasjene). Behovet for offentlige parkeringsplasser anslås til ca 29 plasser når en tar hensyn til samtidsbruk (reduksjonskoeffisient,75). Det kan da hende at i enkelte helger som for eksempel i pinsen vil etterspørselen etter parkeringsplasser være høyere. Antall % Behov enheter ut P-plasser 212 nyttelse 212 justert Eneboliger våningshus Fritid Veierland Hytter Veierland Fritid Håøya Friområde / båthavn Sum til fastboende Sum parkeringsbehov Sum offentlig parkering ,8,6,6 1,5, Tillegg enheter fremtidig Antall enheter fremtidig % ut nyttelse Behov Pplasser justert,8,6,6 1,5,6 Tabell sammenstilling av parkeringsbehov I utkast til reguleringsplan for Tenvik som har vært til offentlig ettersyn tilrettelegges det for å etablere en parkeringsplass med ca 4 parkeringsplasser ved innkjøringen til Sjønvik. I vedtatt

149 reguleringsplan for Kjøpmannskjær er det tilrettelagt for en parkering for minimum 5 plasser for avlastning til Veierland. De som kjøper en båtplass i privat båthavn i Kjøpmannskjær (hytter og fritidsboliger m.v.) kan i tillegg parkere på annen plass i Kjøpmannskjær. 212 Tenvik for fastboende fra Veierland Tenvik eksist offentlig parkering, hytter etc. Ny parkering nord for næringsområdet i Tenvik Ny parkering i Kjøpmannskjær - minimum Sum parkering fastboende Sum offentlig parkering, hytter m.v. Tilgjengelig parkering totalt Mulig Sum utvidelse/ fremtidig endring Tabell sammenstilling av tilgjengelig parkering og mulig utvidelse Parkeringstiltak på kort sikt. Fastboende bør prioriteres slik at de blir bedre sikret en parkeringsplass i Tenvik på gbr nr 89/15 enten ved at de tilbys å eie en garasjeplass eller avsatt plass på parkeringsplassen. Noen beboere har 2 biler og ønsker sterkt å kunne leie 2 plasser. Det er særlig viktig i den perioden parkeringsplassen er avgiftsbelagt. Rådmannnen foreslår at det åpnes for en slik mulighet, men at det begrenses til ikke å gjelde for de som har garasjeplass med mulighet for parkering foran egen garasje. Hvis alle skulle omfattes av ordningen vil det i tilfelle bety mindre kapasitet på den offentlige parkeringen for hytter, friluftsområder m.v.. De som i dag leier parkeringsplasser av kommunen tildeles plasser vis a vis garasjeanleggene. Det er et sterkt ønske om at disse reserverte plassene flyttes ned til innkjøringen for å ha kortest mulig vei til fergen. Utenom avgiftsperioden er det slik det i stor grad fungerer. Det betyr egentlig at noen legger beslag på 2 plasser og i helger med stor trafikk kan det være et problem (pinsen). Rådmannen foreslår at de reserverte plassene flyttes ned mot innkjøringen, dvs. nærmere fergeleiet. Den offentlige parkeringen er avgiftsbelagt i tidsrommet 15. juni til 1. september. Avgiftsparkeringen har medført at man har fått noe mindre press på den offentlige parkeringen. Pinsen som er en tid med stor trafikk og stor etterspørsel etter parkering, faller ofte utenfor denne perioden. Det foreslås derfor at starttidspunktet avgiftsperioden flyttes frem til 1. mai. Avtalen med Veierland garasjesameie Nåværende avtale er tuftet på kommunestyrets vedtak som godkjenner at det på kommunens område langs vestsiden av parkeringsplassen blir oppsatt garasjer for fastboende på Veierland. Leiekontrakten ble inngått med kommunen den Kommunen har kun satt krav om at det skal leies ut til fastboende. Sameiet har fulgt kommunens intensjoner i sine vedtekter, men disse kan sameiet endre ved flertallsvedtak uten at kommunen har noen form for innsigelse. Rådmannen foreslår derfor at kommunen benytter sin rett til oppsigelse for å reforhandle avtalen for å gi tydeligere vilkår ovenfor garasjesameiet. Det er ønskelig å innarbeide følgende vilkår: Sameieren må være fastboende (uforandret) Sameier kan bare eie1 garasje pr boenhet Sameier betaler grunnleie til Nøtterøy kommune det inntas punkt om regulering av grunnleien Ved salg bortfaller garasjeretten Nøtterøy kommune skal ha en plass i styret i garasjesameiet med møte og talerett

150 Parkeringstiltak på lengre sikt Etablering av flere garasjeplasser tilrettelegges gjennom reguleringsplanen for Tenvik. Når den er vedtatt forventes det at Veierland garasjesameie vil søke om etablering av nye garasjer mellom eksisterende garasjer og kanskje fornye de eldste garasjene. Dersom det gjøres vil flere få garasjeplasser ev 2 plasser. I utkast til ny reguleringsplan for Tenvik foreslås å gi mulighet til å øke parkeringskapasiteten ved å etablere nye plasser ved innkjøring til Skjønvik. Det vil kunne gi plass til ca 4 nye plasser. Det vil også kunne gi mulighet for nye garasjebygg dersom det i fremtiden skulle være et behov for å øke garasjekapasiteten. Hvis denne parkeringsplassen skal opparbeides foreslås det at plassen får samme parkeringsregulering som for den eksisterende parkering i Tenvik (privatrettslig). I Kjøpmannskjær er det i vedtatt reguleringsplan avsatt et parkeringsområde PP1 for parkering til ny småbåthavn og 5 avlastningsplasser for Veierland. Det gir mulighet for hytteeiere og ev fastboende på Veierland og eventuelt andre som har hytter i skjærgården til å få en fast båtplass og parkering i Kjøpmannskjær. Det vil gi en avlastning på trafikken til Tenvik. Rådmannen foreslår at opparbeidelse av avlastningsplasser i Kjøpmannskjær for Veierland prioriteres før utvidelse av parkeringen i Tenvik. Dette vil kunne gi en avlastning av trafikken og parkeringen i Tenvik, samtidig som det i Kjøpmannskjær er gode kollektive forbindelser og dagligvarebutikk som er attraktive for de som bruker hyttene. I sum vil trolig utvikling av småbåthavn og parkering redusere presset på trafikken til og fra Tenvik. Da utbygger av småbåthavnen i Kjøpmannskjær har ervervet grunnen som i reguleringsplanen er avsatt til både båthavnparkering og til parkering for Veierland, må kommunen etablere en dialog med utbygger om en avtale for etablering av parkeringen for Veierland. For ny bebyggelse på Veierland settes det nå krav til 1 biloppstillingsplass pr. boenhet og at det skal foreligge en avtale om parkering på et sted med en naturlig tilknytning til avgang/ankomststed i forhold til Veierland. Det anses naturlig at kommunen bidrar til å tilrettelegge for parkering for fastboende på Veierland i Tenvik da det er her fergen har anløp. Økt parkeringstilbud i Kjøpmannskjær er dermed i første rekke rettet inn mot fritidsboligene på Veierland. Fastboende på veierland kan selvsagt på frivillig basis også benytte et eventuelt nytt parkeringstilbud i Kjøpmannskjær i tillegg til Veierland. Økonomiske konsekvenser Flytting av reserverte plasser ned mot innkjøringen medfører ingen store kostnader og belastes vedlikeholdet. Forslag om å forlenge avgiftsperioden vil gi en noe høyere inntekt. Det foreslås å øke avgiftene og at det legges inn en spesiell økning for sesongkort fordi perioden blir lengre. I budsjett for 213 foreslås følgende satser: 12 kr/time (1 kr/t i 212), 12 kr/ døgn (1 kr/ døgn i 212), 6 kr/uke (5 kr/uke i 212) og 4 kr/sesong (25 kr/sesong i 212). Den vesentlige økningen i sesongkort begrunnes blant annet med utvidet parkeringstid. Grunnleien for leie av parkeringsplass enten som sameier i garasjelaget eller direkte av kommunen ute på parkeringsplassen foreslås økt noe i forhold til dagens satser. Det foreslås en økning fra kr 125 til kr 15 /år/plass, noe som fortsatt vurderes som relativt rimelig leie. Leien for garasjeplass har opp gjennom årene ikke hatt en årlig prisregulering, men det er på noen tidspunkt foretat prosentvis større reguleringer da grunnleien opprinnelig var meget lav. For fremtiden foreslås det at grunnleien reguleres i hht konsumprisindeksen. I vedtatt kommuneplan og i utkast til ny regulering for Tenvik er det avsatt ekstra parkeringsareal nord for næringsområdet ved innkjøringen til Skjønvik. Opparbeidelse av dette parkeringsarealet på ca 14m² vil ha en en betydelig kostnad da vesentlige deler av parkeringsplassen ikke er tilgjengelig uten at fjell i dagen må sprenges vekk for å få tomten

151 utnyttbar. Fjerning av all vegetasjon, sprenging av fjell og grusing av bærelag anslås med full opparbeidelse til ca 1 mill. kroner. Opparbeidelsestiltak vurderes i senere økonomiplaner etter sluttbehandling av reguleringsplanen. Tilrettelegging for av avlastningsplasser i Kjøpmannskjær er et vilkår som knyttes til bruk av parkeringsplassen PP1. Utbygger av småbåthavnen er nå grunneier og kommunen bør gå i dialog med grunneieren for å forhandle frem en avtale om tilrettelegging av plassene. Eventuelle kommunale kostnader foreslås vurdert avsatt i økonomiplanen for 214. Det bør vurderes om parkeringen i første omgang skal være gratis inntil man får erfaring med drift av plassen. Vurdering av anbefalt løsning Foreslått løsning i Tenvik vil gi bedre tilrettelegging for fastboende ved at det åpnes for å reservere for inntil 2 boenheter pr boenhet. Samtidig imøtekommes ønske fra fastboende på Veierland om å flytte den reserverte parkeringen ned til innkjøringen på parkeringsplassen. Kommunen stiller også til rådighet 1 parkeringplass pr boenhet for ny boligbebyggelse. Ved å reforhandle avtalen med Veierland garasjesameie vil kommunen sikre en bedre forankring av kommunens vilkår i vedtektene. For å tilrettelegge for dempet trafikkvekst i Tenvik prioriteres etablering av avlastningsplasser i Kjøpmannskjær fremfor utvidelser av parkeringen i Tenvik. En utvidelse i Tenvik bør vurderes på et senere tidspunkt. Parkering i Kjøpmannskjær forventes å bli mer attraktivt ved det tilrettelegges for både parkering og båtplasser. Det antas at tilbudet vil være spesielt attraktivt for hyttebefolkningen. For å stimulere til parkering i Kjøpmannskjær bør prisen være lav evt. gratis i Kjøpmannskjær. I Tenvik forlenges avgiftsparkeringsperioden slik at den starter allerede fra 1. mai (mot 15. juni tidligere). En prisøkning i Tenvik vil samtidig bidra til at flere trolig vil velge Kjøpmannskjær. På kort sikt vil man trolig kunne oppleve at det fortsatt vil være underdekning av parkeringen i Tenvik, men på sikt vil trolig situasjonen bedre seg. Konklusjon Det er behov for å justere på dagens parkeringsordninger for Veierland og tilrettelegge for økt parkeringskapasitet i Kjøpmannskjær for å redusere press på trafikk i Tenvik. Følgende tiltak foreslås Tilrettelegging for etablering av flere garasjeplasser i hht pågående regulering i Tenvik Utvidelse av avgiftsperioden i Tenvik til å gjelde fra 1. mai til 1. september samt en økning av parkeringsavgiftene Nåværende reserverte plasser for fastboende på Veierland flyttes ned mot innkjøringen i Tenvik Mulighet for fastboende til å leie 2 parkeringsplasser i Tenvik med unntak av de som leier garasjeplass og dermed har mulighet for oppstilling av ekstra bil. Grunnleien for leie av parkeringsplasser i Tenvik reguleres i hht konsumprisindeksen for årene fremover. Avtalen med Veierland garasjelag reforhandles for å innarbeide og tydeliggjøre vilkår Tilrettelegging av avlastningsplasser for Veierland i Kjøpmannskjær prioriteres før opparbeidelse av ny parkering ved innkjøring til Skjønvik i Tenvik. Det igangsetttes en dialog med utbygger av småbåthavnen for opparbeidelse av avlastningsplassene Etablering av ny parkering ved innkjøringen til Skjønvik vurderes i senere økonomiplaner etter sluttbehandling av pågående regulering i Tenvik..

152 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/27483 Arkiv: FESaksbehandler: Torgeir Bettum, Telefon: Drifts- og anleggsseksjonen Brøyting private veier Utvalg Kommunestyret Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Formannskapet Møtedato Saksnummer /12 163/12 Rådmannens innstilling Ordningen med brøyting av private veier opphører fra høsten 213. Samtidig tilbys en betalt brøytetjeneste for private veier på vilkår som fremgår i saken under forutsetning av at det tegnes minst ca 6 avtaler Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Bjørn Kåre Sevik FRP fremmet følgende forslag: Hovedutvalget anbefaler overfor formannskap og kommunestyre å videreføre dagens ordning Seviks forslag ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer (H, Felleslista Rødt/SV) som ble avgitt for rådmannens innstilling MK-151/12 Vedtak: Hovedutvalget anbefaler overfor formannskap og kommunestyre å videreføre dagens ordning.

153 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon I forbindelse med innsparing til budsjett 213 fremmer rådmannen forslag om innsparing av kostnadene til privat brøyting med totalt kr 75 (kr 4 i 213 og 35 i 214). Innsparingen foreslås gjennomført ved at dagens ordning avvikles og erstattes med et tilbud om betalt brøytetjeneste. Vilkårene for brøytetjenesten fremgår av saksutredningen. Innledning Kommunestyret vedtok i Ksak 76/211 Økonomiplan Handlingsplan og årsbudsjett bla følgende: Rådmannen bes fremme egen sak om reduksjon av kostnader knyttet til brøyting av private veier til formannskapsseminaret i mars 212. Alternativt ser på muligheten for å finansiere dette gjennom kommunale avgifter. Til formannskapsseminaret den 3.mars 212 ble det utarbeidet et notat basert på overnevnte vedtak. Notatet er i sin helhet tatt inn i denne saken se nedenfor. Kommunestyret vedtok i sak 48/12 driftsforbedringer 19. juni 212 bla: Rådmannen bes fremlegge særsaker til budsjett 213 for følgende tiltak: bla: Alternativ til gjennomføring for privat brøyting Faktagrunnlag ( Notat til formannskapsseminaret 3. mars 212) Privat vei Det er et stort privat veinett på Nøtterøy. Totalt er det private veinettet ca. 15 km. Sammensetningen av det private veinettet er følgende: Type vei Private veier Lengde pr vei > 5 m 5 1 < 1 Antall km stk Kommunen brøyter ca 46 km av det private veinettet (16 veier) som representerer 26% av veinettet kommunen totalt brøyter. Til orientering er det kommunale veinettet inkl g/s veier ca 12 km. Mange som kjøper eiendommer er ikke klar over hvilke forpliktelser som følger med å være tilknyttet privat vei. Når det ikke er etablert et veilagsstyre kommer dette ikke frem. Bor man langs en privat vei er man med i et veilag etter veiloven. På Nøtterøy er det i liten grad opprettet veilagsstyrer for å ivareta veien og hva som kreves for å drifte og vedlikeholde denne. Generelt er det mye som skal passes på for å opprettholde veikapital, funksjon og trafikksikkerhet. Noen eksempler: Fornyelser og vedlikehold av veidekker og drenering. Ved legging av kabler og ledninger i veien skal det gis tillatelser med eventuelle vilkår samt at det skal gis gravetillatelser og oppfølging av arbeidet. Det skal gis tillatelser til eventuelle nye atkomster fra eiendommer og i den forbindelse bør det også gis vilkår. Veinavnskilt skal vedlikeholdes (viktig for å finne frem). Trafikksikkerhet skal ivaretas og veien skal brøytes og strøs. Anleggelse og drift av veilys er ofte ønskelig. Hvorfor er det så mange private veier det burde være en fordel at oppsitterne slipper vedlikeholdsforpliktelser? En vesentlig årsak er trolig at de private veiene er mindre arealkrevende ved utbygginger som igjen gir rom for større utnyttelse at tomten og derved

154 bedre økonomi for utbygger. Beboerne får derimot et stort felles ansvar og kostnader for vedlikehold og drift. På Nøtterøy har det eksistert veinormaler siden 197, men det er allikevel bygget et stort antall private veier. I nåværende veinormal er det iverksatt krav for at flest mulig veier skal bygges til kommunal veistandard. Norm for privat vei er begrenset til 8 beboere med 2 alternativer. Et alternativ med en veilengde på 3 m uten vendehammer og reguleringsbredde på 5 m eller alternativt en vei med reguleringsbredde på 6,5 m med vendehammer for renovasjonsbil. På den måten forsøker man å oppnå at størst mulig andel av boligveier bygges til en kommunal veistandard slik at veiene kan overtas til kommunalt drift og vedlikehold. Veiloven har bestemmelser 53,54,,55,og 56 som regulerer plikter og ansvarsforhold for private veier. Her er noen uttdrag fra bestemmelsene: 54. Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar. 55 Dei som har plikter etter 54 første ledd, utgjer eit veglag. Veglaget skal møtast ein gong i året eller når det er turvande. Det tek fleirtalsavgjerd i alle spørsmål som gjeld vegfellesskapet og står for den daglege drifta. Når det ikkje er grunn for anna, har einkvar i veglaget ei røyst. Dersom nokon i veglaget blir tillagt større plikt enn andre, skal røysteretten aukast tilsvarande. I mangel av semje om slik fordeling skal veglaget leggje si avgjerd i saka fram til endeleg avgjerd for skjønnet etter 54 tredje ledd. Veglaget kan for den daglege drifta velje eit styre med eit eller fleire medlemmer til å handsame saker for det, og kan òg vedta vedtekter for laget. På grunnlag av høvetalet etter 54, fastset veglaget det årlege driftstilskotet frå den einskilde. Veglaget kan òg fastsette vederlaget for bruksrett til veg som alt ligg der. Veglaget har tilsynet med at pliktene blir stetta slik som fastsett av veglaget, ved skjønn, jordskifte eller på anna vis. Om nokon ikkje fyller sin part av plikter fastsette etter 54 og denne paragrafen, kan veglaget gjere vedtak om at arbeidet skal gjerast på den ansvarlege sin kostnad. Veglaget kan elles ta avgjerd om å - setje av pengar til eit fond for tiltak til utbetringar, - ta opp lån, - fremje søknad om rett til å krevje bompengar, - gi vilkårsbunden vegrett til nye brukarar og trekkje slik bruksrett tilbake, - gjere avtale med eigarane til veggrunnen, - fremje krav om oreigning, - treffe avgjerd om fartshinder og annan trafikkregulering og om parkering, - inngå kontrakt om bygging, utbetring og vedlikehald av vegen. Det som er bestemt i paragrafen her om den einskilde sine rettar og plikter, gjeld òg om ansvaret for drifta av vegen ligg i eit sameige, eit samvirkeføretak, eller er skipa på annan måte. Alternative løsninger (Notat til formannskapsseminaret 3 mars 212) 1. Alternativer reduksjon av kostnader uten opphør av ordningen. 1A Redusere antall utrykninger på private veier

155 Kriteriene for utrykning på veier (kommunale og private) er i dag ar ca 7 cm. Økes denne til 1-12 cm på private veier oppnås det mindre brøytekostnader pr sesong. Det er vanskelig å anslå redusert kostnad beredskap er konstant og det er selvsagt avhengig av hvor mye snø som kommer hver gang. Vurdering I dag ligger de private veiene i samme brøyterode som de kommunale veiene. Skal man redusere brøytestandarden ved å redusere antall uttrykninger pr sesong må det lages egne roder for private veier. En fordel kan være at det da kan gjøres avtale med mindre brøyteutstyr dvs. bedre tilpasset veistandard. Ved brøyting vil man da oppleve at det blir ulik utrykning og frekvens i brøytingen. Man vil kunne erfare at når man brøyter kommunale veier vil man hoppe over de private veiene og omvendt. I en del tilfelle hvis det ikke kommer nok snø, vil de private veiene ligge ubrøytet. Ved flere middels snøfall kan det bygge seg opp en del hjulspor som kan gi redusert fremkommelighet. Anslag på reduksjon er usikkert kr 2.. Vår erfaring er at det er fra de private veiene vi har fått flest klager vi må derfor forvente økt klagefrekvens ved dårligere brøyteservice 1B Redusere antall veier ved å ta ut veier som ikke holder kriteriene Ut fra dagens regelverk er det 7 stk veier med total lengde 2,2 km som ikke holder kriteriene dvs: mindre enn 1 m, mindre enn 3 oppsittere, manglende snuplass, osv se punkt 1 C., men som allikevel blir brøytet (i hht tidligere k sak sak 41/8). Vurdering Ved å stanse brøytingen av disse veiene vil det gi en besparelse på ca kr 35. Det gir ingen stor besparelse, men det gjennomføres et likhet/rettferdighets prinsipp i forhold til vilkårene for kommunal brøyting. 1C Redusere antall veier ved å endre kriteriene. Dagens kriterier med noen unntak er: Veien skal være mer enn 1 m og minst 3 oppsittere (helårsboliger) Veibredden skal minst være 3 m med snøopplag (1-1,5 m) Vegetasjon ut i veien og parkering skal ikke forekomme Snuplass i enden av veien Veistandarden skal være slik at det er forsvarlig å gjennomføre brøytingen i forhold til eks vis hjulspor, huller osv 6. Veien skal ha brøytestikker Måten å redusere kriteriene på er enten å forlenge veilengden eller antall oppsittere til veien. Vurdering Økes krav til antall oppsittere fra 3 til 4 reduseres antall veier med 19% Økes kravet til antall oppsittere fra 3 til 5 reduseres antall veier med 31%. Med utgangspunkt i en brøytekostnad og de samme prosentene i reduksjon får man en reduksjon på kr 133, kr 217, Ved å endre kriteriene vil vi foreslå at alle må søke på nytt. En fordel med det er at de som bor til private veier må aktivisere et samarbeid veilag som vil ha mange positive ringvirkninger - se eget kap.

156 2. Alternativer - opphør av brøyteordning 2 A opphør av ordningen uten nye tiltak Å varsle om opphør av brøyteordningen litt frem i tid vil gi oppsitterne en større mulighet til å planlegge og organisere en egen brøyteordning. Brøyteordning kan for eksempel utgå fra høsten 213. Vurdering Kommunen kan tilby bistand i form av informasjon om organisering, bestemmelser i hht veilov og annet, informasjon om entreprenører kommunen kjenner til (ikke entreprenører kommunen har avtale med) Erfaringen fra opphør av behovsprøvet brøyting er at vi på forespørsel har gitt informasjon og bistand i form av forslag til 2 3 aktuelle entreprenører. Situasjonen har da løst seg. Når veilag skal organisere brøyting åpner det seg muligheter for mindre entreprenører eller maskineiere som er i nærmiljøet. Det kan være mer hensiktsmessig med mindre maskiner på en del småveier enn det kommunen i dag har engasjert. Det er også en mulighet for at oppsittere på private veier kan bestille en høyere service feks raskere brøyting på enkelte steder enn det kommunen kan levere. Det kan også åpne muligheter for andre tjenester for eksempel strøing om det er ønskelig. 2B - Opphør av brøyteordning og gi tilbud om tilskudd til nødvendig oppgradering av veien til kommunal standard og overtakelse av veien For oppsitterne er det krevende å drifte og vedlikeholde en slik vei og det er ikke bare brøyting som skal utføres. Mange private veier har en lav veistandard en for lav standard til at den kan overtas til kommunal drift og vedlikehold. Kommunen har retningslinjer for overtakelse av nye veier til drift og vedlikehold som er forankret i gjeldene veinorm. Kommunen har også hatt retningslinjer for overtakelse av eksisterende veier siden 1972 knyttet til en tilskuddsordning. Den har ikke vært benyttet i senere år og tilskuddsordningen er derfor også blitt borte i veibudsjettet. I hovedsak er retningslinjene de samme som for nye veier, men en mulig tillempning av reguleringsbredde når det er forbundet med særdeles store utgifter til å oppnå nødvendig veigrunn, tilfredsstillende kurve og stigningsforhold. Det er også vilkår om at dersom det er nødvendig å ruste opp veien til den nødvendig standard kan det søkes om en kommunal støtte på 5%. Vurdering Tilskuddsordningen har hatt liten fokus i senere år og tilskuddsordningen har derfor ikke vært opprettholdt i budsjettet. Det kan være et forsøk verdt å gjenoppfriske mulighetene for å omklassifisere eksisterende private veier til kommunale veier og benytte hele eller deler av de frigjorte midler på kr 7 til en tilskuddsordningen. Det er ikke mulig å gi noe forhåndsvurdering av potensialet for omfang, men noen av veiene som i dag er innenfor brøyteordningen har i utgangspunktet en mulighet. I denne saken må man ha en langsiktig målsetting om at flest mulig veier innenfor en standard skal bli kommunale veier.. 2C - Opphør av brøyteordning og gi tilbud om tilskudd til brøyting av private veier Ved dette alternativet opphører kommunens tilbud om brøyting av private veier. Dette erstattes med en tilskuddsordning som betyr at må alle ordne brøytingen selv og søke

157 om tilskudd etter hver brøytesesong mot innlevert regnskap. Kommunen fordeler tilskuddet etter en ramme i hht et kriterium. Vurdering Ordingen krever en del administrasjon. Det må være etablert et veilag. Kriteriet for å komme i betraktning kan være: Minimums lengde på vei 1 ev 15m og minimums antall boenheter på 3 stk ev 4 eller 5 (ikke hytter).. Tilskuddet fordeles da etter lm vei. Det bør være en sikringsbestemmelse i forhold til brøytesesongen slik at man ikke fordeler hele budsjettet i en sesong med liten brøyteinnsats. Kommunens totale kostnad blir derved forutsigbar og kommunen kan dessuten bestemme nivået fra år til år. Ordningen vil åpne for søkere som i dag ikke er inkludert i ordningen. 3. Opphør av brøyteordningen og tilbud om brøytetjeneste mot betaling I kommunestyrevedtaket er det angitt at alternativt skal det ses på muligheter for å finansiere privat brøyting gjennom kommunale avgifter. Med avgift for brøytetjeneste forstås at kommunen skal utføre brøyting av private veier og ta betalt for tjenesten. Da kommunen ikke har myndighet eller ansvar for private veier kan ikke kommunen iversette en slik ordning uten avtale med oppsitterne av de private veiene. Det betyr at kommunen må avvikle kommunens tilbud om gratis brøyting av private veier og tilby en erstatningsordning der kommunen kan utføre brøyting mot betaling. Det kan enten gjøres ved et fast brøytegebyr til de veiene det gjelder eller etter medgått tid og kostnad. En slik ordning må baseres på at Kriteriene for veistandard legges til grunn for å utføre tjenesten for eksempel med grunnlag i dagens kriterier. Dette fordi man skal ha mulighet for på en rasjonell måte å brøyte med det utstyret kommunen generelt trenger (ikke spesialmaskiner). Det dannes et veilag jfr veiloven slik at kommunen kan gjøre en avtale med veilaget og ikke hver enkelt husstand. noe som ikke lar seg gjøre.. Det må inngås en avtale med de enkelte veilag og det bør også innbetales et forskudd fordi kommunen på sin side må inngå avtale med en entreprenør hvor det påløper faste kostnader. Tjenesteomfang kan for eksempel være utrykning på samme snømengdenivå som for kommunale veier Kommunen skal også ta seg betalt for administrering av ordningen Vurdering En slik ordning vil på sikt kunne gjennomføres innenfor den administrative ramme vi har i dag.det vil medføre en del etableringskostnader. Dersom alle veiene i dag oppfyller kravene til å danne veilag vil ordningen ha samme omfang som i dag. Det er nødvendig ut fra likhetsprinsipp, at man åpner for alle som kommer inn under kriteriene dvs at noen kan falle fra og noen kan komme til. Det anbefales at man i tilfelle velger en avtale etter medgåtte kostnader fremfor et fast brøyteavgift. Vurderinger Alternative løsninger I notatet til formannskapsseminaret er det beskrevet og vurdert ulike løsninger 1. Reduksjon av kostnader 2. Opphør av brøyteordning 3. Betalt brøytetjeneste (kommunal avgift for brøytetjeneste)

158 I budsjettforslag for 213 har rådmannen foreslått at brøytekostnaden fra og med sesongen innspares. Med bakgrunn i dette forslaget legger rådmannen legger frem 2 alternative lløsninger. A B Opphør av brøyteordning Opphør av brøyteordning innføring av betalt brøytetjeneste. A Opphør av brøyteordning Oppsitterne i de private veiene må organisere seg i veilag og inngå avtaler med aktuelle entreprenører. Oppsitterne informeres allerede i januar slik at de gis mulighet til å planlegge og organisere en egen brøyteordning. Det gir også muligheter for mindre entreprenører eller maskineiere som er i nærmiljøet. Det kan være mer hensiktsmessig med mindre maskiner på en del småveier enn det kommunen i dag har engasjert. Det gir også en mulighet for at oppsittere kan bestille en høyere service feks oftere eller raskere brøyting på enkelte steder enn det kommunen kan levere. Opphør av brøyteordningen medfører en innsparing på totalt kr 75 (kr 4 i 213 og 35 i 214) B opphør av brøyteordning innføring av betalt brøytetjeneste. Omfanget av brøytetjenesten slik den er i dag er 16 private veier med veilengder fra 1m til 1,5 km med hovedtyngde på 1 4 m. For at kommunen skal kunne tilby tjenesten må veilagene gi en bindende forhåndsbestilling av brøytetjenesten allerede i mai slik at omfanget av kontraktene kan beskrives i tilbudsinnhentingen i juni. Kontrakter bør inngås i august. Følgende prosess må etableres: Informasjon til beboerne annonse + brev i postkassene - januar Dialog med interesserte veilag - januar til mai Frist for bindende forhåndspåmelding - medio mai Utsending av konkurransegrunnlag - juni Inngåelse av kontrakter med entreprenører - juli/august Inngåelse av avtaler med veilagene - september/oktober Brøytesesongen starter i oktober/november Avregning og sluttfakturering etter endt brøytesesong - april Dagens kriterier for veistandard kan legges til grunn for tilbud om betalt brøytetjeneste.: 1. Veien skal være mer enn 1 m og minst 3 oppsittere (helårsboliger) 2. Veibredden skal minst være 3 m med snøopplag (1-1,5 m) 3. Vegetasjon ut i veien og parkering skal ikke forekomme 4. Snuplass i enden av veien 5. Veistandarden skal være slik at det er forsvarlig å gjennomføre brøytingen i forhold til eks vis hjulspor, huller osv 6. Veien skal ha brøytestikker Mindre justeringer av kriteriene kan vurderes, for eksempel å inkludere noe kortere veier dersom de øvrige kriterier tilfredstilles. Kriterier for uttrykning ved snøfall bør være de samme som for kommunale veier. Økonomiske konsekvenser Til gjennomføring av selve brøytetjenesten må kommunen engasjere 2-3 entreprenører (som i dag) avhengig av oppslutning til brøyteoppdragene. Kostnaden vil derfor ikke bli endelig før på høsten. Den administrative kostnaden vil være avhengig av oppslutning og vil dels bestå i kostnader til etablering av avtaler samt til oppfølging under brøytingen. Årskostnaden vil videre bestå av en fast administrativ del og en variabel del som er avhengig av antall utrykninger.

159 Uansett vinter vil man ha en fast minimumskostnad og det foreslås at veilagene betaler et årlig forskudd i juni som en bekreftelse på bestilling av neste års sesong. Årskostnadene vil variere i forhold til vinterforholdene. I slutten av sesongen (april) avregnes dette mot totalkostnaden. Det foreslås etablering av 3 takstgrupper. De foreløpige prisene pr år er beregnet med grunnlag i nåværende lønn og entreprisekostnader og volum. Prisene er inklusive mva. Taksgruppe Beskrivelse 1 Veilengde opp til 4m 2 Veilengde 4 8 m 3 Veilengde lengre enn 8 m Tabell: Budsjett årskostnader inkl mva Takst kr/ 1m I tillegg kommer en etableringskostnad på ca kr 36 pr vei inkl mva. Det skal i utgangspunktet etableres 16 avtaler med veilagene og kommunens kostnader er knyttet til kommunens involvering i etablering av veilagene og prossessen ved oppretting av avtalene første gang. Vurdering av anbefalt løsning Ved opphør av en dagens private brøyteordning tvinges oppsitterne til veiene uansett alternativ, til å danne eller formalisere et veilag eller i det minste etablere en kontaktperson med fullmakter. Det vil i selv vil være svært verdifullt for å ivareta veikapitalen på den private veien (generelt vedlikehold). Den mest krevende prosessen for beboerne vil trolig være å danne de ulike veilag. Kommunen må påregne at mye tid vil gå med til noe bistand dvs informasjon og avklaringer med de ulike veilagene. Kommunen kan bla bidra med et eksempel / mal på etablering av veilag som bla inkluderer fordeling av kostnader etter andel i veilag osv. Omfanget er uforutsigbart. Til å bistå veilagene er det uhensiktsmessig å leie inn eksterne ressurser til denne prosessen og man må derfor basere seg på at man i denne perioden stanser/utsetter andre oppgaver for en periode for å bistå. Når etableringen er gjennomført og avtaler er inngått vil arbeidet bli av mer ordinær art dvs oppfølging av entreprenører, betjene brøytehenvendelser fra oppsittere, faktureringsrutiner osv. Avtalene må ha en årlig indeks som regulerer prisutviklingen. Samtidig må man også hensynta fornyelse av entreprenørkontraktene som vanligvis har 3 årige avtaler og som medfører ny konkurranseutsetting. Det er på dette tidspunkt knyttet en stor usikkerhet til omfang av etableringen. Selve organiseringen vil trolig gjøre at brøytetjenesten blir mindre effektiv enn i dag hvor private- og kommunale veier brøytes fortløpende og samtidig. Nå vil man oppleve at brøytingen av private og kommunale veier ikke gjøres samtidig. Brøyteuttak bestemmes i forhold til mengde snø og temperatur og det bør være samme kriterier for brøyting av private veier som for de kommunale veiene. Brøyteuttak ved små nedbørsmengder prioriteres kun g/s sykkelveier. Det kan forventes en del synspunkter på nettopp dette i brøytesituasjoner. Kommunen vil med denne ordningen innspare totalt kr 75 (kr 4 i 213 og 35 i 214). Administrasjonskostnader kommunen har i dag ved admiministrasjon av privat brøyting har ikke vært synliggjort tidligere godtgjøringen vil ha en størrelsesorden på kr 25 (forbehold om volum). Godtgjøringen ved etableringsgebyr er kostnader knyttet til et ekstraarbeid som kreves ved en etablering. Størrelseorden antas å være ca kr 4 (forbehold om volum) første år. Konklusjon I forbindelse med innsparing til budsjett 213 fremmer rådmannen forslag om innsparing av kostnadene med privat brøyting med totalt kr 75 (kr 4 i 213 og 35 i 214). Innsparingen foreslås gjennomført ved at dagens ordning avvikles og erstattes med et tilbud om

160 betalt brøytetjeneste. Vilkår for tjenesten fremgår av saksutredningen. Kostnadene er ikke endelig før volum på tjenesten er klar og entreprenører er engasjert. Det foreslås et etableringsgebyr og 3 takstgrupper for årskostnaden. Det påregnes en godtgjøring av administrering av brøyteordningen.

161 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/29585 Arkiv: FE-1 Saksbehandler: Alf Andreassen, Telefon: Økonomiseksjonen Budsjett, økonomi- og handlingsplan Utvalg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Formannskap - administrasjonsutvalget Kommunestyret Møtedato Saksnummer 51/12 155/12 43/12 164/12 32/12 Rådmannens innstilling 1. Forslag til økonomiplan og , handlingsplan og årsbudsjett 213 for Nøtterøy kommune vedtas. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt. 6.1 for: Frie inntekter Netto finansutgifter Andre utgifter og inntekter Fellestjenester Oppvekst- og kultursektoren Helse- og sosialsektoren Teknisk sektor Kirkelig fellesråd 2. Forslag til investeringsrammer for for: Fellestjenester Kirkelig Fellesråd Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsekktor Teknisk sektor godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt Skatt på inntekt og formue/skattøret fastsettes etter høyeste sats 4. Det tas i 213 opp lån til finansiering av investeringer slik det fremgår av budsjettheftets pkt Gebyrregulativer med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 213 vedtas, jfr. vedlegg. 6. Endringer i egenbetalinger vedtas, jfr. oversikten i budsjettheftets pkt Endringer i årsverk som fremkommer i budsjettheftets pkt. 5 vedtas 8. Rådmannen gis for 213 fullmakt til å inngå leasingavtaler eller lån fra fond til anskaffelse av driftsmidler innenfor en ramme på 3 mill. kr, jfr. k. sak 7/3.

162 Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Tone Kalheim, Felleslista Rødt/SV ble permittert før behandling i denne sak. Astrid Gundersen tok sete Bjørn Kåre Sevik, FRP fremmet følgende tilleggsforslag: Hovedutvalget ser med bekymring på kommunens kapasitet i behandlig av reguleringsplaner og ber formannskapet vurdere bevilgning i størrelsesorden kr 3. til konsulenthjelp. Astrid Gundersen, Felleslista Rødt/SV fremmet følgende forslag i handlingsplanen punkt 4.4.5, nr 3.6.3: Hovedutvalget anmoder formannskapet å styrke de ufinansierte poster i den vedtatte handlingsplan for klima- og energi i budsjett for 213. Beløp økes til kr 2. som fordeles mellom aktuelle prosjekt i en prioritering som delegeres klimarådet. Rådmannen endret sin innstilling slik: 1. Forslag til økonomiplan og , handlingsplan og årsbudsjett 213 for teknisk sektor vedtas. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt. 6.1 for: Teknisk sektor 2. Forslag til investeringsrammer for teknisk sektor for: Teknisk sektor godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt Gebyrregulativer med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 213 vedtas, jfr. vedlegg. 4. Gebyrregulativer for vann, avløp og feiing vedtas med 1 % selvkost avvik kan avregnes mot fond Votering: Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt Seviks forslag ble vedtatt enstemmig Gundersens forslag falt med 6 mot 5 stemmer (Felleslista Rødt/SV, A, 1H) MK-155/12 Vedtak: 1. Forslag til økonomiplan og , handlingsplan og årsbudsjett 213 for teknisk sektor vedtas. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt. 6.1 for: Teknisk sektor 2.Forslag til investeringsrammer for teknisk sektor for: Teknisk sektor godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt Gebyrregulativer med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 213 vedtas, jfr. vedlegg. 2. Gebyrregulativer for vann, avløp og feiing vedtas med 1 % selvkost avvik kan avregnes mot fond

163 Hovedutvalget ser med bekymring på kommunens kapasitet i behandlig av regulerignsplaner og ber formannskapet vurdere bevilgning i størrelsesorden kr 3. til konsulenthjelp Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandling: Mette Vikan Andersen, A fremmet følgende forslag Styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats for barn i barnehage. Dette som et ledd i det forebyggende arbeidet for å hindre frafall i videregående skole. Per Samuelsen, Felleslista Rødt/SV fremmet følgende forslag Vedtaket om å legge ned 3 kommunale barnehageplasser vurderes hvis de økonomiske forutsetningene for vedtaket er endret når barnehagestrukturen på Nøtterøy kommer til politisk behandling i mars 213. Egil Koch, Frp fremmet følgende forslag som nytt pkt.9 Hovedutvalget for oppvekst og kultur ber formannskapet finne løsninger slik at aktivitetene med MEGIN, OBU og leirskole kan opprettholdes på tilnærmet dagens nivå. Joachim Poppe-Holmdal, V fremmet følgende forslag Hovedutvalg for oppvekst og kultur ber formannskapet styrke sektorens ramme, slik at skolebibliotekenes budsjett økes til 1,- pr. elev. Liv Berntsen, H fremmet følgende forslag Hovedutvalget ber formannskapet styrke sektorens budsjett som følger: ,- til OBU ,- til MEGIN. Se på muligheter for frivillig innsats angående vedlikehold båter med videre ,- til leirskole Votering: Andersens forslag enstemmig vedtatt. Samuelsens forslag ble vedtatt med 9 mot 2 (Frp). Kochs forslag falt med 2 mot 9 (H,Ap,V, Felleslista Rødt/SV) Poppe-Holmdals forslag falt med 5 mot 6 (H,Frp) Berntsens forslag 1. vedtatt med 7 mot 4 (Ap, V) 2. vedtatt med 8 mot 3 (Ap) 3. enstemmig Rådmannens innstilling tas til orientering. Et nytt pkt.9: Hovedutvalg for oppvekst og kultur ber formannskapet styrke sektorens budsjett som følger: A) Styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats for barn i barnehage. Dette som et ledd i det forebyggende arbeidet for å hindre frafall i videregående skole. B) C) 45.,- til OBU 5.,- til MEGIN prosjektet

164 D) 1.,- til leirskoleprosjektet. OK-43/12 Vedtak: Rådmannens innstilling tas til orientering med nytt pkt.9 1. Forslag til økonomiplan og , handlingsplan og årsbudsjett 213 for Nøtterøy kommune vedtas. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt. 6.1 for: Frie inntekter Netto finansutgifter Andre utgifter og inntekter Fellestjenester Oppvekst- og kultursektoren Helse- og sosialsektoren Teknisk sektor Kirkelig fellesråd 2. Forslag til investeringsrammer for for: Fellestjenester Kirkelig Fellesråd Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsekktor Teknisk sektor godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt Skatt på inntekt og formue/skattøret fastsettes etter høyeste sats 2. Det tas i 213 opp lån til finansiering av investeringer slik det fremgår av budsjettheftets pkt Gebyrregulativer med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 213 vedtas, jfr. vedlegg. 4. Endringer i egenbetalinger vedtas, jfr. oversikten i budsjettheftets pkt Endringer i årsverk som fremkommer i budsjettheftets pkt. 5 vedtas 6. Rådmannen gis for 213 fullmakt til å inngå leasingavtaler eller lån fra fond til anskaffelse av driftsmidler innenfor en ramme på 3 mill. kr, jfr. k. sak 7/3. 7. Hovedutvalg for oppvekst og kultur ber formannskapet styrke sektorens budsjett som følger: A) forebyggende arbeid og tidlig innsats for barn i barnehage. Dette som et ledd i det forebyggende arbeidet for å hindre frafall i videregående skole. B) C) D) 45.,- til OBU 5.,- til MEGIN prosjektet 1.,- til leirskoleprosjektet. Vedtaket om å legge ned 3 kommunale barnehageplasser vurderes hvis de økonomiske forutsetningene for vedtaket er endret når barnehagestrukturen på Nøtterøy kommer til politisk behandling i mars Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

165 Behandling: Uttalelse fra Eldrerådet ble utdelt i møte. Uttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble utdelt i møte. Jørn Magdahl fremmet følgende forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Venstre og Felleslista Rødt / SV: På møte fikk hovedutvalget en orientering om deler av rusomsorgen og det boligsosiale arbeidet, som ga stor grunn til bekymring. På den bakgrunn ber hovedutvalget om så raskt som mulig å få en egen sak til behandling der administrasjonen a) Legger fram til godkjenning hvordan en vil løse disse problemene b) Vurdere om en med nåværende bemanning og lederskap på sektoren,(med det som er vedtatt i boligsosial handlingsplan) vil være i stand til å løse disse problemene. Fellesforslag fra Arbeiderparti, Felleslista Rødt / SV, Venstre, Høyre, FRP og KRF: 4. Unngå å kutte 75% ergoterapautstilling, kr. 31.,- i Unngå å kutte 2 sykehjemsplasser, kr. 423.,- i 213. Elisabeth Aasland, Høyre fremmet følgene forlag på vegne av H, KRF og FRP: 1. Brukerbetalingen på Sjølyst økes med 3 %, kr. 8.,- i Trivselstiltak med frivillige, kr. 5.,- i 213. Janet Gullvåg fremmet følgende forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Felleslista Rødt / SV og Venstre: 1. Siden Nøtterøy kommune nylig har vært med å opprette FRI-prosjektet vil det være uakseptabelt å bidra til nedleggelse av dette nå. Hovedutvalget støtter ordførerens forsøk på å skaffe inntekter fra annet hold. 2. Rådmannen bes synliggjøre hvordan også andre ansattgrupper enn de brukerorienterte / førstelinjetjenesten kan forbedre driften så som innenfor sentraladministrasjon, LIFT, ledersjiktet m.m Voteringer: Magdahls forslag enstemmig vedtatt. Fellesforslaget punkt: 1, enstemmig vedtatt. 2, enstemmig vedtatt. Aaslands forslag punkt: 1, Forlaget falt med 5 mot 6 stemmer (V, A, Rødt/SV, 1H) 2, Vedtatt med 6 mot 5 stemmer (Rødt/SV, A, V) Gullvågs forslag punkt: 1, Enstemmig vedtatt 2, Forslaget falt med 6 mot 5 stemmer (V, A, Rødt/SV) Hovedutvalget ber formannskapet finne finansiering til vedtatte forslag i prioritert rekkefølge. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HS-51/12 Vedtak: 1. Forslag til økonomiplan og , handlingsplan og årsbudsjett 213 for Nøtterøy kommune vedtas. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt. 6.1 for: Frie inntekter

166 Netto finansutgifter Andre utgifter og inntekter Fellestjenester Oppvekst- og kultursektoren Helse- og sosialsektoren Teknisk sektor Kirkelig fellesråd 2. Forslag til investeringsrammer for for: Fellestjenester Kirkelig Fellesråd Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsekktor Teknisk sektor godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt 6.2 c) Skatt på inntekt og formue/skattøret fastsettes etter høyeste sats d) Det tas i 213 opp lån til finansiering av investeringer slik det fremgår av budsjettheftets pkt e) Gebyrregulativer med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 213 vedtas, jfr. vedlegg. f) Endringer i egenbetalinger vedtas, jfr. oversikten i budsjettheftets pkt. 7. g) Endringer i årsverk som fremkommer i budsjettheftets pkt. 5 vedtas h) Rådmannen gis for 213 fullmakt til å inngå leasingavtaler eller lån fra fond til anskaffelse av driftsmidler innenfor en ramme på 3 mill. kr, jfr. k. sak 7/3. På møte fikk hovedutvalget en orientering om deler av rusomsorgen og det boligsosiale arbeidet, som ga stor grunn til bekymring. På den bakgrunn ber hovedutvalget om så raskt som mulig å få en egen sak til behandling der administrasjonen i) Legger fram til godkjenning hvordan en vil løse disse problemene j) Vurdere om en med nåværende bemanning og lederskap på sektoren, ( med det som er vedtatt i boligsosial handlingsplan) vil være i stand til å løse disse problemene Unngå å kutte 75% ergoterapautstilling, kr. 31.,- i 213 Unngå å kutte 2 sykehjemsplasser, kr. 423.,- i 213. Brukerbetalingen på Sjølyst økes med 3 %, kr. 8.,- i 213. Trivselstiltak med frivillige, kr. 5.,- i 213. Siden Nøtterøy kommune nylig har vært med å opprette FRI-prosjektet vil det være uakseptabelt å bidra til nedleggelse av dette nå. Hovedutvalget støtter ordførerens forsøk på å skaffe inntekter fra annet hold. 6. Rådmannen bes synliggjøre hvordan også andre ansattgrupper enn de brukerorienterte / førstelinjetjenesten kan forbedre driften så som innenfor sentraladministrasjon, LIFT, ledersjiktet m.m

167 Vedlegg Budsjettforslag Detaljert alle sektorer.pdf Gebyrregulativ 212 og 213.pdf Budsjett og økonomiplan pdf Kortversjon Drifts- og investeringsrammer for økonomiplan , handlingsplan og årsbudsjett 213 legges frem til behandling. Innledning Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan , handlingsplan og årsbudsjett 213. Etter at hovedutvalgene har behandlet saken 21. november skal formannskapet i sitt møte den 28. november behandle rådmannens forslag og hovedutvalgenes innspill og avgi innstilling til kommunestyret, som vedtar budsjett og økonomiplan. Formannskapets innstilling legges ut til alminnelig ettersyn i 14 dager før kommunestyrets behandling. Faktagrunnlag Økonomiplanen omtales i kommunelovens 44 og årsbudsjettet i fastslår at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan for de fire neste budsjettårene. Den skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden på en oversiktelig måte. 45 slår fast at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjettet for det kommende kalenderår etter innstilling fra formannskapet og at innstillingen skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret. I 46 settes det krav til budsjettets innhold og det fremgår at budsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse. Videre skal budsjettet omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og oversiktelig og inndelt i en drifts- og investeringsdel. Driftsresultatet skal minimum være tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger og det kan avsettes midler til senere budsjettår. 47 fastslår at kommunestyrets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning fra de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal rådmannen underrette kommunestyret som må foreta de nødvendige endringene. I kommuneplanen inngår en samfunnsdel og handlingsdel som angir hvordan planen følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig og knyttes opp mot økonomiplan og budsjett. Forslag til handlingsplan skal gjøres offentlig minst 3 dager før kommunestyrets behandling. Formannskapet behandlet rådmannens forslag til driftsrammer i sitt møte den 17. oktober og gjorde følgende vedtak: Formannskapet tar rådmannens forslag til budsjettrammer for 213 til etterretning. Forslaget til driftsrammer legges til grunn for Årsbudsjett 213 og økonomi- og handlingsplan

168 Rådmannen orienterte om økonomiplan, handlingsplan og årsbudsjett (drift og investeringer) i åpent møte 5. november og saken ble lagt ut på kommunens hjemmeside 7. november 212. Det er også gjennomført en åpen budsjetthøring mandag 12. november. Vurderinger Forutsetningene som er lagt til grunn for rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan fremkommer i det vedlagte budsjettheftet. Det er fokusert på endringer i driften i forhold til 212budsjettet og budsjettet er pr sektor satt opp slik: Utvikling i utgifter og inntekter Endringer i basisbudsjett med kommentarer Driftsforbedrende tiltak med kommentarer Nye driftstiltak med kommentarer Handlingsplan Detaljert tallbudsjett for den enkelte virksomhet på hovedpostnivå og forslag til gebyrregulativer for teknisk sektor følger som vedlegg til saken. Oversikt over sektorenes investeringer fremkommer i heftets pkt Endringer i årsverk fremkommer i pkt. 5 og 5.1 i budsjettheftet. Oversikten viser en netto økning på,8 årsverk, dvs. ingen endring. Konklusjon De fremlagte drifts- og investeringsrammene for økonomiplan , handlingsplan og årsbudsjett 213 godkjennes og legges til grunn for driften i 213 og gir styringssignaler for resten av økonomiplanperioden.

169 Budsjettforslag 213 Fellestjenester Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag 213 Rådmann Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 196 Rådmann 1 Sum Rådmann Politisk styring, kontroll, råd og utvalg Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 191 Politisk styring, kontroll, råd og utvalg 11 Sum Politisk styring, kontroll, råd og utvalg IT-avdeling Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger Sum andre refusjoner og overføringer 19 IT-avdelingen Sum andre refusjoner og overføringer 192 VIB 199 ASVO 1982 Stokke websak 1983 Vesar Sum lønnsutgifter 319 Samhandlingsreformen 6337 LH 9444 Citroen Berlingo - IT-seksjonen 111 Sum IT-avdeling Servicesenteret Sum lønnsutgifter

170 Budsjettforslag 213 Fellestjenester Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 195 Servicesenteret 115 Sum Servicesenteret Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Sekretariatseksjonen Sum lønnsutgifter 192 Sekretariatseksjonen 12 Sum Sekretariatseksjonen Personalseksjonen Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 193 Personalseksjonen Sum lønnsutgifter 1935 Tillitsvalgte 13 Sum Personalseksjonen Økonomiseksjonen Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 194 Økonomiseksjonen 14 Sum Økonomiseksjonen Eiendomsforvaltningen 11 Bjønnestoppen Semsvn Brattbakken 1 15 Dueveien

171 Budsjettforslag 213 Fellestjenester 19 Fasanveien Furumoveien 1 C 117 Kirkeveien Kirkeveien boligcontainer 1192 Kirkeveien Kirkeveien Kjernåsveien 15, Labakken funksj.h. - leil Kløverveien Lysakerveien Lysakerveien Lysheim, Sløydbygning 13 Midtåsveien Mølleveien Olav Knudsensvn.9 Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

172 Budsjettforslag 213 Fellestjenester 1385 Oserødmyra 4 14 Oserødveien Oserødveien Sundveien 52 A 1425 Petterødveien 1 F/14A 144 Rektorveien Semsveien 2 A-D 147 Semsveien 88 (flykn.bolig) 148 Skallestadveien 1A-B 149 Solhaugveien Solåsveien Søndre Tenvikvei Smidsrødveien 14 A 156 Smidsrødveien Smidsrødveien 18 Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

173 Budsjettforslag 213 Fellestjenester 158 Tinghaugveien Tinghaugveien 7-11 Sum andre refusjoner og overføringer 1595 Tinghaugveien 1 16 Tinghaugveien 15 A 165 Tinghaugveien 15 B Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 197 Eiendomsforvaltningen Sum lønnsutgifter 1975 Vaktmestere Sum andre refusjoner og overføringer 21 Nøtterøy kulturhus Sum andre refusjoner og overføringer 22 Nye Tinghaug - Tinghaugv. 18 Sum andre refusjoner og overføringer 225 Nytt NAV-bygg - Tinghaugv. 16 Sum andre refusjoner og overføringer 23 Gamle Tinghaug - Tinghaugv. 17 Sum andre refusjoner og overføringer 24 Brannstasjonen Sum andre refusjoner og overføringer 25 Skjærgården kulturskole Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

174 Budsjettforslag 213 Fellestjenester Sum andre refusjoner og overføringer 26 Kirkeveien 213 Sum andre refusjoner og overføringer 27 Semsveien 7 - IT bygg/ kontorer Sum andre refusjoner og overføringer 28 Semsveien 13 - Gul garasje Sum andre refusjoner og overføringer 29 Semsveien 9 - Lager/vaktmester 215 Wilhelmsenhallen 216 Hårkollhallen 217 Nøtterøyhallen 22 Festeavgifter 223 Labakken 224 Stranda 225 Vestskogen 232 Skallestad 233 Vestskogen (Spar og Bensinstasjon) 3135 Midlertidige boligbrakker Oserødveien Sum andre refusjoner og overføringer Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

175 Budsjettforslag 213 Fellestjenester 35 Felles Gipø Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Hjemsengveien 15, Gipø Nord Ekebergvn. 1, Rederboligen Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter 359 Østegaard - rehabilitering 365 Borgheim bo- og servicesenter Klokkerveien 366 Hjemsengveien 9, 11, 13, Gipø Syd 367 Hjemsengveien Ekeberg aldersboliger Ekebergveien Ekeberg omsorgsboliger Skogveien Aldersboliger Skallestadveien 12 og Breidablikk sjømannshjem Sum andre refusjoner og overføringer 371 Sjølyst eldresenter

176 Budsjettforslag 213 Fellestjenester 38 Veståsveien Engveien 6 og Veumåsen 2,4,6 383 Oserødmyra Oserødmyra 5 til Klokkerveien 3 A, B 39 Herstad dagsenter 41 Gamle Teie skole 412 Teie skole SFO - hytte 415 Teie skole 411 Grindløkken skole 412 Herstad skole 413 Føynland skole Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

177 Budsjettforslag 213 Fellestjenester 414 Bergan skole 415 Torød skole 416 Brattås skole 417 Veierland skole 418 Vestskogen skole 424 Oserød skole 43 Borgheim ungdomsskole 432 Ny Teigar ungdomsskole - skolelokaler 45 Hårkollen dagsenter 51 Teiehøyden barnehage 511 Vestskogen barnehage 512 Skallestad barnehage 513 Gipø barnehage 514 Føynland barnehage 515 Herstadløkka barnehage Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

178 Budsjettforslag 213 Fellestjenester 516 Labakken barnehage 517 Grindløkken barnehage 518 Torød barnehage 519 Oserød barnehage 52 Hårkollen barnehage 615 DH Ford elektrikkerbil (hogd 212) 68 KZ Toyota Yaris Verso D4D Vega 685 CF Toyota Yaris Verso - varebil Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Sum Eiendomsforvaltningen Sum NV Renault Kangoo - Eiendomsforv. Sum andre refusjoner og overføringer 666 Teie kirke Sum andre refusjoner og overføringer 6661 Torød kirke Sum andre refusjoner og overføringer 6663 Nøtterøy kirke 17 Opprinnelig budsjett 212

179 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag 213 Kommunaldirektør oppvekst- og kultursektor Sum lønnsutgifter Kommunaldirektør Sum Kommunaldirektør oppvekst- og kultursektor Skole- og barnehagekontoret Spesielle undervisningstiltak Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Leirskole egne elever Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 45 Leirskole Østre Bolæren Skyss førskole- og skolebarn Sum lønnsutgifter Svømmeundervisning 49 Sfo Steinerskolen Sum lønnsutgifter 411 Skole- og barnehagekontoret - adm. Sum lønnsutgifter 413 Utleie skolelokaler

180 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor Sum andre refusjoner og overføringer Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 44 Pedagogisk utvikling - skoler Sum andre refusjoner og overføringer Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 441 Pedagogisk utvikling - barnehager Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 443 Voksenopplæring Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Bhg.barn m/ nedsatt funksjonsevne 5 assistenter Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Bhg.barn m/ nedsatt funksjonsevne 51 pedagoger Sum andre refusjoner og overføringer 52 Felles barnehager Sum andre refusjoner og overføringer 53 Barnehagebarn - språkstimulering 54 Tiriltoppen barnehage 541 Steinerbarnehagen 5415 Brattås barnehage Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

181 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor 542 Tripp-trapp åpen barnehage 5425 Kronli familiebarnehage AS 543 Trollbo familiebarnehage 544 Barnas Have 545 Lykkeliten familiebarnehage 55 Knerten barnehage 552 Teie kirkes barnehage 555 Stabburet familiebarnehage 556 Skarphaga familiebarnehage 558 Hundremeterskogen barnehage 5595 Smidsrød barnehage 211 Sum Skole- og barnehagekontoret Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Teie skole Sum lønnsutgifter 415 Teie skole

182 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor 212 Sum Teie skole Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Sum lønnsutgifter Grindløkken skole Gamle Teie skole Sum lønnsutgifter 41 Gamle Teie skole 213 Sum Gamle Teie skole Grindløkken skole 214 Sum Grindløkken skole Herstad skole Sum lønnsutgifter 412 Herstad skole 215 Sum Herstad skole Føynland skole Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 413 Føynland skole 216 Sum Føynland skole

183 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag 213 Torød skole Sum lønnsutgifter Brattås skole - gruppe Sum Brattås skole Torød skole 217 Sum Torød skole Brattås skole Sum lønnsutgifter 416 Brattås skole Sum lønnsutgifter 218 Veierland skole Sum lønnsutgifter 417 Veierland skole 219 Sum Veierland skole Vestskogen skole Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 41 Norsk - og morsmålsundervisning Sum lønnsutgifter 418 Vestskogen skole

184 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor 4181 Vestskogen - positivt skolemiljø 4182 Vestskogen - skolebibliotek 4183 Vestskogen skole - mottaksklasse (ikke lønn) 221 Sum Vestskogen skole Opprinnelig budsjett Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Oserød skole Sum lønnsutgifter 424 Oserød skole 223 Sum Oserød skole Borgheim ungdomsskole Sum lønnsutgifter 43 Borgheim ungdomsskole 437 Borgheim ungdomsskole - driftsutgifter Megin Sum lønnsutgifter 434 Borgheim nord 224 Sum Borgheim ungdomsskole Teigar ungdomsskole Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer

185 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor 431 Teigar ungdomsskole Sum lønnsutgifter 433 Teigar sør 225 Sum Teigar ungdomsskole Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Felles skoler Sum lønnsutgifter 4 Felles skoler Sum andre refusjoner og overføringer Spesielle undervisningstiltak Sum lønnsutgifter Reservetimer Sum Felles skoler Teiehøyden barnehage Sum lønnsutgifter 51 Teiehøyden barnehage 227 Sum Teiehøyden barnehage Vestskogen barnehage Sum lønnsutgifter 511 Vestskogen barnehage 228 Sum Vestskogen barnehage

186 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag 213 Skallestad barnehage Sum lønnsutgifter 512 Skallestad barnehage 229 Sum Skallestad barnehage Gipø barnehage Sum lønnsutgifter 513 Gipø barnehage 231 Sum Gipø barnehage Føynland barnehage Sum lønnsutgifter 514 Føynland barnehage 232 Sum Føynland barnehage Herstadløkka barnehage Sum lønnsutgifter 515 Herstadløkka barnehage 233 Sum Herstadløkka barnehage Labakken barnehage Sum lønnsutgifter 516 Labakken barnehage

187 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor 234 Sum Labakken barnehage Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Grindløkken barnehage Sum lønnsutgifter 517 Grindløkken barnehage 235 Sum Grindløkken barnehage Torød barnehage Sum lønnsutgifter 518 Torød barnehage 236 Sum Torød barnehage Oserød barnehage Sum lønnsutgifter 519 Oserød barnehage 237 Sum Oserød barnehage Hårkollen barnehage Sum lønnsutgifter 52 Hårkollen barnehage 238 Sum Hårkollen barnehage

188 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag 213 Felles barnehager Sum lønnsutgifter Den kulturelle spaserstokken Felles barnehager 239 Sum Felles barnehager Kulturenheten 215 Wilhelmsenhallen 216 Hårkollhallen 217 Nøtterøyhallen 218 Lysløyper Sum finansutgifter og avsetninger Sum andre refusjoner og overføringer Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 561 Bygdebok Sum lønnsutgifter mai arrangement 565 Prisutdelinger

189 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor Sum lønnsutgifter 5675 Ungdomshus Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 569 Ungdommens kulturmønstring Sum lønnsutgifter Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 58 Administrasjon kulturenheten Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 582 Den kulturelle skolesekken 584 Frivillighetsforum 585 Biblioteket 5855 Sidebygningen - Teie hovedgård 586 Vestfold-festspillene 587 Tønsberg ishall 588 Tilskudd lag og foreninger 5885 Tilskudd Stiftelsen Fagertun Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

190 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor Sum andre refusjoner og overføringer 589 Spillemidler 24 Sum Kulturenheten Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Nøtterøy kulturhus Sum lønnsutgifter 21 Nøtterøy kulturhus 25 Sum Nøtterøy kulturhus Skjærgården kulturskole Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 25 Skjærgården kulturskole 26 Sum Skjærgården kulturskole PP-tjenesten Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 442 PP-tjeneste 27 Sum PP-tjenesten RMU Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Sum finansinntekter og bruk av avsetninger

191 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor 32 Flyktninger Sum lønnsutgifter 3229 De utrolige årene Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 33 Senter for mennesker med utviklingsmuligheter 28 Sum RMU Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Barnevernstjenesten Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger Sum andre refusjoner og overføringer 315 Barnevernstjenesten Sum lønnsutgifter 3151 Tiltak hjemmeboende Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3152 Tiltak utenfor foreldrehjemmet 3156 Krisesenteret 3157 Incestsenteret i Vestfold 3158 SO-mottak 324 Overgrepsteamet

192 Budsjettforslag 213 Oppvekst- og kultursektor 29 Sum Barnevernstjenesten Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Avdeling for forebyggende helsetjenester Sum lønnsutgifter 312 Helsestasjon 3121 Ungdomshelsestasjon 3122 Tolketjenester 32 Flyktninger Sum andre refusjoner og overføringer 3224 Prosjekt SUNN OG GLAD Sum lønnsutgifter Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Helsefremmende skoler/barnehager De utrolige årene Sum lønnsutgifter 3463 SLT-arbeid 295 Sum Avdeling for forebyggende helsetjenester Sum

193 Budsjettforslag 213 Helse- og sosialsektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag 213 Kommunaldirektør helse- og sosialsektor Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 31 Kommunaldirektøren Sum lønnsutgifter 311 Råd for funksjonshemmede 312 Veterinærtjenester Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 313 Turnuslege 314 Legevakt 315 Driftstilskudd leger 317 Skyss helsepersonell 318 Møtestedet Sum andre refusjoner og overføringer 319 Samhandlingsreformen Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3228 Folkehelse Sum lønnsutgifter

194 Budsjettforslag 213 Helse- og sosialsektor 3232 Av og til prosjektet Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3235 Trygge lokalsamfunn 3451 Kriseteam Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3459 God start 31 Sum Kommunaldirektør helse- og sosialsektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag LIFT avdelingen Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 3115 Avdeling for innovasjon og kunnskapsutvikling Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3228 Folkehelse Sum lønnsutgifter 3232 Av og til prosjektet Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3235 Trygge lokalsamfunn 3454 Kvalitetsfond

195 Budsjettforslag 213 Helse- og sosialsektor Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 3458 Prosjekt omsorgsteknologi Sum lønnsutgifter Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 3462 Fremtidens helsehus Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 357 Prosjekt ELIN K/Meldingsløftet Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3512 Pårørendeskolen Sum lønnsutgifter 3545 Lærlinger 315 Sum LIFT avdelingen Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag NAV/Sosialtjenesten Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 313 NAV sosialtjenesten Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger 3131 Arbeidstreningsgruppe Sum lønnsutgifter 3132 Introduksjonsprogram innvandrere

196 Budsjettforslag 213 Helse- og sosialsektor Sum lønnsutgifter 3133 Kvalifiseringsstønad Sum finansutgifter og avsetninger Sum andre refusjoner og overføringer Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 3134 Bidrag sosialhjelp 3135 Midlertidige boligbrakker Oserødveien Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 32 Flyktninger Sum andre refusjoner og overføringer 322 Prosjekt flyktninger Prosjekt "Trygge lokalsamfunn" "Inkl svømmetak" Sum andre refusjoner og overføringer 3256 Diverse utgifter NAV 331 Sum NAV/Sosialtjenesten Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Tjenester for psykisk helse og rus Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger 126 Lysakerveien 1 Sum lønnsutgifter

197 Budsjettforslag 213 Helse- og sosialsektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Lysheim/Skjerve bofellesskap Småhusbebyggelse Lysheim 96 Sum lønnsutgifter Administrativ ledelse psykisk helse og rus Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 39 Herstad dagsenter Sum lønnsutgifter 391 Psykiatri Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Oppfølging av personer med 3912 rusmiddelproblemer Sum lønnsutgifter 393 Tinghaugv. rus og psykiatri Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger Sum andre refusjoner og overføringer 3931 Oppfølging i bolig for bostedsløse Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 3962 Kirkeveien Sum Tjenester for psykisk helse og rus

198 Budsjettforslag 213 Helse- og sosialsektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag 213 Hjemmetjenesten Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger Sum andre refusjoner og overføringer Hjemsengvn 17/mattjenesten Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Ekeberg sone (sone vest) Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 341 Sjølyst sone (sone øst) Sum lønnsutgifter 342 Arbeidslag Breidablikk Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3421 Rehabiliterende innsatsteam Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 349 Leder hjemmetjenesten Sum lønnsutgifter 365 Borgheim bo- og servicesenter Klokkerveien 34 Sum Hjemmetjenesten Gipø bo- og behandlingssenter Sum lønnsutgifter

199 Budsjettforslag 213 Helse- og sosialsektor 3412 Prosjekt 1 Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3457 Ressurssenter (erst. vikarpool) Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 35 Felles Gipø Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger 356 Drift av biler Sum lønnsutgifter 351 Avsnitt 1 Sum lønnsutgifter 352 Avsnitt 2 Sum lønnsutgifter 353 Avsnitt 3 Sum lønnsutgifter 354 Avsnitt 4 Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3542 Intermediæravdelingen Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3543 Øyeblikkelig hjelp Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

200 Budsjettforslag 213 Helse- og sosialsektor Sum lønnsutgifter Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Sum lønnsutgifter Veståsveien Sum lønnsutgifter Avsnitt 5 Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger 356 Kjøkken Gipø Sum lønnsutgifter 357 Hjemsengveien 15, Gipø Nord 3581 Livsglede 341 Sum Gipø bo- og behandlingssenter Miljøarbeidertjenesten 381 Engveien 6 og 8 Sum lønnsutgifter 382 Veumåsen 2,4,6 Sum lønnsutgifter 383 Oserødmyra 3-7 Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger 385 Klokkerveien 3 A, B Sum lønnsutgifter 389 Leder miljøarbeidertjenesten

201 Budsjettforslag 213 Helse- og sosialsektor Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger 45 Hårkollen dagsenter 342 Sum Miljøarbeidertjenesten Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Tjenestekontoret 319 Samhandlingsreformen Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger Sum andre refusjoner og overføringer 314 Tjenestekontoret Sum lønnsutgifter Boligsosialt arbeid KE 344 Sum Tjenestekontoret Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter Sum lønnsutgifter 352 Bjønnestoppen Sum lønnsutgifter 355 Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter

202 Budsjettforslag 213 Helse- og sosialsektor 359 Inn på tunet - Dagtilbud Sum lønnsutgifter 3514 Meldingsløftet, ikke i bruk se 357 Sum lønnsutgifter 3515 Bogruppe 1, Bjønnesåsen 345 Sum Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Habilitering/rehabilitering og dagsenter 3452 Trygghetsnett Sum lønnsutgifter Sum finansutgifter og avsetninger 356 Drift av biler Sum lønnsutgifter 3545 Lærlinger Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 359 Østegaard - rehabilitering Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3594 Frisklivsentral

203 Budsjettforslag 213 Helse- og sosialsektor 3595 Leder rehabiliteringen Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3596 Nøtterøy frivilligsentral Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 3597 Ergo-/fysioterapiavdeling 37 Breidablikk sjømannshjem Sum lønnsutgifter 371 Sjølyst eldresenter 35 Sum Habilitering/rehabilitering og dagsenter Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Smidsrød helsehus Sum lønnsutgifter 3599 Felles Smidtsrød Helsehus 36 Sum Smidsrød helsehus Sum

204 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag 213 Kommunaldirektør teknisk sektor 1814 Fulehuk 1817 Tiltak Mellom Bolæren inkl. Rønningen Sum andre refusjoner og overføringer Vegetasjonsrydding skytebane MB Sum andre refusjoner og overføringer Færder - skjøtsel og landskapsvern Sum andre refusjoner og overføringer Østre Bolærne 1821 Vestre Bolæren - friluftsliv 1855 Nasjonalpark Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 691 Kommunaldirektør teknisk sektor 41 Sum Kommunaldirektør teknisk sektor Plan og utvikling 189 Kystledhytte - Søndre Tenvik

205 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 1814 Fulehuk 1817 Tiltak Mellom Bolæren inkl. Rønningen 1819 Østre Bolærne 1821 Vestre Bolæren - friluftsliv Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 1823 Forvaltningsplan landskapsvernområde Sum andre refusjoner og overføringer 1829 Vegetasjonsrydding skytebane MB 184 Reguleringsplan Teie Sentrum 185 Kommuneplan Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 692 Plan og utvikling 42 Sum Plan og utvikling Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Kommuneutvikling 184 Reguleringsplan Teie Sentrum 3 3

206 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 185 Kommuneplan Sum lønnsutgifter 693 Plan, byggesak og geodata 43 Sum Kommuneutvikling Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Småbåthavner 6944 Båthavner 7 Teie småbåthavn 71 Knarberg småbåthavn 72 Arås småbåthavn 73 Buerstad småbåthavn 74 Kjøpmannskjær småbåthavn 75 Tenvik småbåthavn 76 Hella småbåthavn 444 Sum Småbåthavner Feiing

207 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 6945 Feiing 445 Sum Feiing Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Renhold 122 Kjernåsveien 15, Labakken funksj.h. - leil. 159 Tinghaugveien Nøtterøy kulturhus Nye Tinghaug - Tinghaugv Nytt NAV-bygg - Tinghaugv Gamle Tinghaug - Tinghaugv Brannstasjonen Skjærgården kulturskole Kirkeveien Semsveien 7 - IT bygg/ kontorer 21 Semsveien 15 - Lager

208 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 215 Wilhelmsenhallen 217 Nøtterøyhallen 35 Felles Gipø 355 Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter 357 Hjemsengveien 15, Gipø Nord Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Østegaard - rehabilitering Hjemsengveien Hjemsengveien 9, 11, 13, Gipø Syd 3685 Ekebergvn. 1, Rederboligen Sjølyst eldresenter Breidablikk sjømannshjem Herstad dagsenter Gamle Teie skole 415 Teie skole Grindløkken skole

209 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 412 Herstad skole 415 Torød skole 416 Brattås skole 417 Veierland skole 418 Vestskogen skole 421 Borgar Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Borgheim ungdomsskole Teigar ungdomsskole 432 Ny Teigar ungdomsskole - skolelokaler 51 Teiehøyden barnehage 511 Vestskogen barnehage 512 Skallestad barnehage 513 Gipø barnehage 514 Føynland barnehage

210 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Herstadløkka barnehage Labakken barnehage 517 Grindløkken barnehage 518 Torød barnehage Oserød barnehage Hårkollen barnehage Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 6946 Renhold Sum lønnsutgifter 6947 Hjemmerenhold 446 Sum Renhold Brannvesen 6948 Brann 448 Sum Brannvesen Utedrift DA Sum lønnsutgifter

211 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor Sum finansutgifter og avsetninger Sum andre refusjoner og overføringer 6949 Utedrift DA 711 Lofterød fyllplass - drift og vedlikehold Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Sum andre refusjoner og overføringer Lofterød gjennvinningstasjon Sum andre refusjoner og overføringer Innsamling husholdningsavfall Sum Plan og prosjekt DA Innsamling husholdningsavfall 449 Sum Utedrift DA Plan og prosjekt DA 6647 Teie torv Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 695 Plan og prosjekt DA 711 Lofterød fyllplass - drift og vedlikehold Sum andre refusjoner og overføringer Sum finansinntekter og bruk av avsetninger 45

212 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag 213 Eiendomsforvaltningen 1 Berganveien Bjønnestoppen Semsvn Brattbakken 1 15 Dueveien Fasanveien Furumoveien 1 C 117 Kirkeveien Kirkeveien Kirkeveien boligcontainer 1192 Kirkeveien Kirkeveien

213 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 1215 Kjernåsveien 5 B 122 Kjernåsveien 15, Labakken funksj.h. - leil Kløverveien Konvallveien 2 E 126 Lysakerveien Lysakerveien Lysheim, Sløydbygning 13 Midtåsveien Mølleveien Olav Knudsensvn Oserødmyra 4 Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

214 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 14 Oserødveien Oserødveien Sundveien 52 A 1425 Petterødveien 1 F/14A 144 Rektorveien Semsveien 2 A-D 147 Semsveien 88 (flykn.bolig) 148 Skallestadveien 1A-B 149 Solhaugveien Solåsveien Søndre Tenvikvei Smidsrødveien 14 A Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

215 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 1551 Smidsrødveien 14 B 156 Smidsrødveien Smidsrødveien Tinghaugveien Tinghaugveien 7-11 Sum andre refusjoner og overføringer 1595 Tinghaugveien 1 16 Tinghaugveien 15 A 165 Tinghaugveien 15 B 1822 Vestre Bolæren - næring Sum andre refusjoner og overføringer 21 Nøtterøy kulturhus Sum andre refusjoner og overføringer Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

216 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 22 Nye Tinghaug - Tinghaugv. 18 Sum andre refusjoner og overføringer 225 Nytt NAV-bygg - Tinghaugv. 16 Sum andre refusjoner og overføringer 23 Gamle Tinghaug - Tinghaugv. 17 Sum andre refusjoner og overføringer 24 Brannstasjonen Sum andre refusjoner og overføringer 25 Skjærgården kulturskole Sum andre refusjoner og overføringer 26 Kirkeveien 213 Sum andre refusjoner og overføringer 27 Semsveien 7 - IT bygg/ kontorer Sum andre refusjoner og overføringer 28 Semsveien 13 - Gul garasje Sum andre refusjoner og overføringer 29 Semsveien 9 - Lager/vaktmester Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 215 Wilhelmsenhallen Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

217 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 216 Hårkollhallen Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 217 Nøtterøyhallen Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Hjemsengveien 15, Gipø Nord Festeavgifter 3135 Midlertidige boligbrakker Oserødveien 35 Felles Gipø 355 Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter 359 Østegaard - rehabilitering 3599 Felles Smidtsrød Helsehus 365 Borgheim bo- og servicesenter Klokkerveien

218 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag Ekebergvn. 1, Rederboligen Hjemsengveien 9, 11, 13, Gipø Syd 367 Hjemsengveien Ekeberg aldersboliger Ekebergveien Ekeberg omsorgsboliger Skogveien Aldersboliger Skallestadveien 12 og Breidablikk sjømannshjem 371 Sjølyst eldresenter 38 Veståsveien Engveien 6 og 8

219 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 382 Veumåsen 2,4,6 383 Oserødmyra Klokkerveien 3 A, B 41 Gamle Teie skole 412 Teie skole SFO - hytte 415 Teie skole 411 Grindløkken skole 412 Herstad skole 413 Føynland skole 414 Bergan skole 415 Torød skole 416 Brattås skole Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

220 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 417 Veierland skole 418 Vestskogen skole 424 Oserød skole 43 Borgheim ungdomsskole 432 Ny Teigar ungdomsskole - skolelokaler 45 Hårkollen dagsenter 511 Vestskogen barnehage 512 Skallestad barnehage 513 Gipø barnehage 514 Føynland barnehage 515 Herstadløkka barnehage 516 Labakken barnehage Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

221 Budsjettforslag 213 Teknisk sektor 518 Torød barnehage 519 Oserød barnehage 52 Hårkollen barnehage 6355 LJ VW Caddy vaktbil 1 - leasing 6356 LJ VW Caddy vaktbil 2 - leasing Sum lønnsutgifter Sum andre refusjoner og overføringer 696 Eiendomsforvaltningen Sum lønnsutgifter 6965 Vaktmestere 46 Sum Eiendomsforvaltningen Sum Opprinnelig budsjett 212 Regulert budsjett 212 Budsjettforslag

222 NØTTERØY KOMMUNE TEKNISK SEKTOR Gebyrregulativer 213 Vedtatt av kommunestyret xx GEBYRREGULATIV FOR RENOVASJON... 2 GEBYRREGULATIV FOR VANN OG AVLØP... 3 GEBYRREGULATIV FOR FEIING... 5 GEBYRREGULATIV FOR GRAVING I KOMMUNAL GRUNN... 5 GEBYRREGULATIV FOR PARKERING... 5 GEBYRREGULATIV FOR BRØYTING AV PRIVATE VEIER..6 GEBYRREGULATIV FOR BYGGE- OG DELINGSSAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 7 GEBYRREGULATIV FOR OPPMÅLINGSARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVENS SEKSJONERINGSSAKER ETTER EIERSEKSJONSLOVENS 7, 5. LEDD GEBYRREGULATIVER FOR PLANSAKER / PLANBEHANDLING 14 UTDRAG FRA FORSKRIFT OM GEBYR FOR BEHANDLING AV KONSESJONSSAKER M.V.. 16

223 2 GEBYRREGULATIV FOR RENOVASJON Årsgebyr inkl mva. Type abonnement Standardrenovasjon 3 X 14 L Delt abonnement (redusert volum) Fellesløsning (flere enheter har felles beholdere) Hjemmekompostering (ikke bioavfallsbeholder) Fellesløsning og hjemmekompostering Delt abonnement og hjemmekompostering Standard mini, 8 L restavfall (enslige / eldre) Fradrag, redusert restavfallsvolum pr. enhet Tillegg, økt restavfallsvolum pr. enhet Ekstrasekker pr. sekk Gangtillegg, pr påbegynte meter utover 15 meter. pr. beholder (pr. år) Tømming utenom vanlig rute Tilleggsgebyr for mangelfull sortering pr. abonnement 212 Standard Sommer renovasjon renovasjon kr kr % 213 Standard * Sommer renovasjon renovasjon kr kr % % 1 % * Sommerrenovasjon gjelder fra 15. april til 15. oktober. Gebyrer for henting av annet avfall inkl mva. Abonnement henting 2 ganger i året Tilfeldig bestilling, 1 henting 15 papirsekker tilkjørt 212 Hageavfall Grovavfall Gebyr for levering av privat avfall på gjenvinningsstasjonen inkl mva Sortert avfall = ikke restavfall Fri levering Usortert avfall = inkluderer restavfall kr 3 pr sekk eller kr 15 pr,5 m3 Hageavfall Grovavfall Fri levering kr 3 pr sekk eller kr 15 pr,5 m3 Årsgebyr ved leie av plastbeholder inkl mva. (Beholder til plastavfall kan velges istedenfor plastsekker) Enkelt abonnent: leie av 24 l beholder 263 leie av 36 l beholder To abonnenter deler beholder: leie av 36 l beholder pr. abonnent leie av 66 l beholder pr. abonnent Tre abonnenter deler beholder: leie av 66 l beholder pr. abonnent Fire abonnenter og oppover: Det koster ikke noe, men de får beholdersammensetning etter Vesars retningslinjer. Tømming av Wallanderdunker inkl mva. Tømming av Wallanderdunker pr. tømming, pr. enhet 212 kr 75 F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc

224 3 GEBYRREGULATIV FOR VANN OG AVLØP Engangsgebyr for tilknytning inkl mva.. Vann Eiendom Boenhet over en kr Avløp, Avløp, spillvann overvann kr kr Samlet Vann kr kr Avløp, spillvann kr Avløp, overvann kr Samlet kr Der eiendommen består av flere nybygg, regnes den enkelte bygning som en eiendom dersom bygningen senere i teorien kan identifiseres med et eget gårds- og bruksnummer, festenummer eller seksjonsnummer. Gebyret for boenhet over en gjelder for enebolig med sekundærleilighet under 6 m2. Årsgebyr for vann og avløp inkl mva. Bruksareal etter Norsk Standard 394 m² > Vann 212 Vann Fastgebyr Forbruksgebyr Årsgebyr Fastgebyr Forbruksgebyr Årsgebyr kr kr ,91 pr. m² kr kr kr ,95 pr. m² kr Årsgebyr Fastgebyr 213 Avløp Forbruksgebyr kr kr kr ,61m² 212 Bruksareal etter Avløp Norsk Standard Fastgebyr Forbruksgebyr 394 m² kr kr > ,53 pr. m² Årsgebyr er summen av fastgebyr + forbruksgebyr. Årsgebyr kr Årsgebyr etter målt forbruk pr. eiendom Vann Avløp Vann Avløp Målerleie Fast- Forbruks- Fast- Forbruks- Målerleie Fast-gebyr ForbruksFastForbruksÅrlig gebyr gebyr gebyr gebyr gebyr gebyr gebyr forbruk m³ kr/måler kr/målekr /m³ kr/målekr /m³ kr/måler kr/målekr /m³ kr/målekr /m³ punkt punkt punkt punkt -4 5* * * , ,1 > 41 5* ,39 16,91 * landbruksmåler pr. måler Forbruk, fastgebyr og målerleie for landbruksmålere blir fakturert en gang pr. år. Tillegg om kommunen må sørge for avlesning av måler. Måleravlesningsgebyr, pr. avlest måler F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 3

225 4 Oppmøte i forbindelse med avstenging og påsetting av vannforsyning. Oppmøte i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyning skal den gebyrpliktige betale et tilleggsgebyr på Behandlingsgebyr for søknad om separate avløpsanlegg. Behandlingsgebyr Gebyr for ulovlig vanning inkl mva. Gebyr ulovlig vanning (jfr. 9 i lokal forskrift for vann og avløpsgebyrer) Engangsgebyr for tilknytning, - og årsgebyr for fritidsboliger. Engangsgebyr for tilknytning for innlagt vann og vann fram til yttervegg: Årsgebyr for innlagt vann i fritidsboliger og vann fram til yttervegg: Årsgebyr for avløp tilknyttet kommunalt avløpsnett: Som for helårsbolig. Som for helårsboliger. Som for helårsbolig. Årsgebyr for sommervannledning: For sommervannledning som ikke er frostfri og som stenges av om vinteren betales det fullt fastgebyr og 5% av forbruksgebyr. Felles vannpost for fritidsboliger. Engangsgebyr for tilknytning pr. fritidsbolig i fellesskapet: 5% av ordinært gebyr. Årsgebyr: Fullt fastgebyr og 5% av forbruksgebyr. Slamgebyr inkl mva. Slamgebyr for abonnenter uten tilknytning til offentlig avløpsanlegg. Slamavskillere: Slamavskiller inntil 4 m³ med fast tømming hvert andre år: Ekstra volum: for hver påbegynte 4 m³ Ekstratømming: for hver påbegynte 4m³ Bomtur: pr. år pr. gang pr. tømming pr. gang Tette tanker: Tett tank inntil 4 m³ med fast tømming hvert år: Ekstra volum: for hver pågebynt 4 m³ Ekstratømming: for hver påbegynt 4m³ Bomtur: pr. år pr. gang pr. tømming pr. gang Abonnenter med flere tanker/avskillere. Det betales som for ekstratømming for ekstra tanker/avskillere. Abonnenter tilknyttet offentlig avløpsanlegg, og som kommer inn under ordningen med pålagt kommunal slamtømming, betaler ordinært avløpsgebyr, og skal ikke betale slamgebyr. Abonnentene skal likevel betale for eventuell bomtur. Tilskuddsordninger. Alle beløp under dette punktet er inklusiv merverdiavgift. Tilskudd gis på det grunnlag som er beskrevet i forskriftens 11. Tilskuddet er knyttet til Folketrygdens grunnbeløp, G. Tilskuddet regnes ut etter G-verdi på det tidspunktet kommunen forhåndsgodkjenner planer og kostnadsoverslag for tiltaket. Grunnbeløpet endres en gang hvert år og er fra kr For bygg som er definert i kategorien enebolig i matrikkelen beregnes ett tilskudd pr. bygg. For andre kategorier beregnes ett tilskudd pr. boenhet. Dersom man er berettiget til tilskudd for både vann og avløp, og disse ligger i felles grøft, benyttes tilskuddsordning for avløp. F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 4

226 5 Tilskudd ved pålegg om tilknytning av spillvann fra eksisterende boliger til kommunalt nett som går til renseanlegg Engangsgebyr for tilknytning reduseres med 8% etter påslag av merverdiavgift. For utgifter over,75 G, gis det etter søknad tilskudd. Tilskuddet er på 7 % for utgifter mellom,75 G og 1,5 G. Dersom utgiftene overstiger 1,5 G vil kommunen i hvert enkelt tilfelle vurdere størrelsen på tilskuddet, eventuelt trekke pålegget tilbake. Tilskudd ved frivillig tilknytning av spillvann fra eksisterende boliger og fritidsboliger til kommunalt nett som går til renseanlegg Engangsgebyr for tilknytning reduseres med 8% etter påslag av merverdiavgift. For utgifter over 1, G, gis det etter søknad tilskudd. Tilskuddet er på 7 % for utgifter mellom 1, G og 1,5 G. Tilskudd ved pålegg om separering av avløp For utgifter over,5 G, gis det etter søknad tilskudd. Tilskuddet er på 7 % for utgifter mellom,5 G og 1,5 G. Dersom utgiftene overstiger 1,5 G vil kommunen i hvert enkelt tilfelle vurdere størrelsen på tilskuddet, eventuelt trekke pålegget tilbake. Tilskudd i forbindelse med utskifting/rehabilitering av galvanisert vannledning. For utgifter over,25 G, gis det etter søknad tilskudd. For utgifter mellom,25 G og 1,5 G dekkes 5 % av utgiftene. Det gis ikke tilskudd til utgifter over 1,5 G. GEBYRREGULATIV FOR FEIING Kommunestyret vedtok i K-sak 72/2 ny feierordning i Nøtterøy kommune. Feiing utføres etter behov og i gjennomsnitt hvert 2 år og minst hvert 4 år. I tillegg skal det hvert 4 år utføres tilsyn i boliger. Feiegebyr pr. pipeløp pr. år GEBYRREGULATIV FOR GRAVING I KOMMUNAL GRUNN Behandlingsgebyr for søknad om gravetillatelse. Behandlingsgebyr om gravetillatelse i kommunal grunn - pr søknad: Behandlingsgebyr om gravetillatelse i kommunal grunn - pr vei: Forringelsesgebyr for graving i vei. Mengde nyanlagt asfalt Minstesats Tillegg pr m2 over 2 m GEBYRREGULATIV FOR PARKERING Parkeringsavgift Tenvik. Avgiftsparkeringstid 1. mai til 1 september, alle dager kl 8 2 Avgift pr. time Avgift pr. døgn Ukesavgift pr. uke Sesongavgift Parkeringsavgift Teie. Avgiftsparkeringstid : hverdager 9 18, lørdager 9 16 Parkeringsavgift pr.time. Maks parkeringstid 9 timer Leie av faste garasje- og parkeringsplasser i Tenvik. Leie garasje- og parkeringsplasser til fastboende på Veierland F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 5

227 6 REGULATIV FOR BRØYTING PRIVATE VEIER Årskostnader Taksgruppe Beskrivelse Veilengde opp til 4m Veilengde 4 8 m Veilengde lengre enn 8 m Etableringskostnad pr vei Takst kr/ 1m 36 F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 6

228 7 GEBYRREGULATIV FOR BYGGE-, EIENDOMSOPPRETTELSESMATRIKKEL- OG SEKSJONERINGSSAKER For søknader mottatt før gjelder regulativ vedtatt av kommunestyret den GENERELT 1.1 Alle gebyrer betales til økonomiseksjonen etter oppgave fra teknisk sektor. Krav om innbetaling av behandlingsgebyr sendes tiltakshaver (alle gebyrtyper tilknyttet byggesaker) eller hjemmelshaver (gebyrer tilknyttet eiendomsopprettelses-, matrikkel- og seksjoneringssaker) Gebyret dekker kommunens arbeid med saken og må betales for hver enkelt søknadsbehandling som resulterer i vedtak, også om søknaden avslås Dersom gebyret etter dette regulativ åpenbart er urimelig, kan kommunen fastsette et passende gebyr I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å beregne gebyr etter medgått tid. Følgende timepriser skal benyttes: - kontorarbeid - feltarbeid enkeltperson Kommunen kan rekvirere sakkyndig bistand for tiltakshavers regning NS 394 Areal- og volumberegning av bygninger benyttes ved utregning av bygningsarealer Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages, da dette kun er oppfølging av regulativet. Dette gjelder ikke der det treffes skjønnsmessige avgjørelser Gebyret fastsettes iht. gebyrregulativ gjeldende på det tidspunkt når komplett (behandlingsklar) søknad foreligger. 2 BYGGESAKER Søknadspliktige arbeider etter 2-2 Bruksareal/bebygd areal <= 15 m² Bruksareal/bebygd areal > 15 m² men <= 5 m² Bruksareal/bebygd areal >5 m² Driftsbygninger i landbruket Øvrige tiltak Søknadspliktige arbeider etter 2-1 Boenheter Enebolig/fritidsbolig/flerleilighetsbygg pr. boenhet Enebolig, med inntil 1 sekundærleilighet < 6 m2 bruksareal, totalt Bruksendring/oppdeling av boenhet (uavhengig av størrelse), pr. ny enhet Bruksendring/sammenslåing av boenhet, pr. ny enhet Driftsbygninger i landbruket >1 m2 bruksareal, sats som i pkt kr 1,- pr. m2 over 1 m F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 7

229 Øvrige søknadspliktige tiltak, herunder bruksendring Bruksareal/bebygd areal < 15 m2 Bruksareal/bebygd areal 15-5 m2 Bruksareal/bebygd areal 51-1 m2 Bruksareal/bebygd areal 11 m2 2 m2 Bruksareal/bebygd areal 21 m2 5 m2 Bruksareal/bebygd areal > 5 m2, de første 5 m2 deretter pr m2 5-1 m2 deretter pr. m m2 deretter pr. m m2 deretter pr. m2 utover 3 m Diversen arbeider Brygge, ny Brygge, endring i lengde/bredde Brygge, mindre endring som ikke medfører økning i areal Andre tiltak i marine områder Fasadeendring Riving Riving bygninger < 5 m2 BRA for oppføring av erstaningsbygg Basseng, brønn, dam etc. Bygningstekniske instllasjoner som egen søknad Søknadspliktige terrenginngrep Endring av tillatelse Pr. igangsettingstillatelse utover den første, pr. søknad Søknad om skilt, reklameinnretninger og lignende De oppgitte tiltak er ikke uttommende/minimunsgebyr Søknad om refusjon Ufullstendige søknader Dersom innsendt søknad er så ufullstendig at det er nødvendig å innhente tilleggsopplysninger skriftlig, herunder uttalelse/vedtak hos eksterne organer, betales i tillegg til ordinært gebyr Reduksjon/Tillegg Ved oversittelse av behandlingsfrister reduseres gebyret iht. bestemmelsene i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften. Rabatten skal inkludere søknader om lokal godkjenning av ansvarsrett Søknader etter 21-7, 2. ledd, gebyrlegges med 75 % av ordinær sats, dog ikke under minimumsgebyr. Rabatten inkluderer ikke søknader om lokal godkjenning av ansvarsrett Byggesaker korrekt innsendt i ByggSøk gebyrlegges med 9 % av ordinær sats, dog ikke under minimumsgebyr. Rabatten inkluderer søknader om lokal godkjenning av ansvarsrett, og skal beregnes til slutt etter at evt. andre rabatter under pkt. 2.5 er fratrukket Søknader som oppfyller kriteriene for passivhus iht. gjeldende Norsk Standard gebyrlegges med 5 % av ordinær sats, dog ikke under minimumsgebyr. Rabatten inkluderer ikke søknader om lokal godkjenning av ansvarsrett. F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 8

230 Foretaksgodkjenning Lokal godkjenning for ansvarsrett for foretak uten sentral godkjenning, samt personlig godkjenning, pr. foretak/person Lokal godkjenning for ansvarsrett for foretak med sentral godkjenning, pr. foretak Dispensasjon Uten høring eksterne myndigheter, pr. dispensasjon Med høring eksterne myndigheter, pr. dispensasjon Tilretteleggingstiltak for allmenheten i LNF/friområder Igangsetting uten igangsettingstillatelse Igangsetting uten igangsettingstillatelse, eller i strid med gitt tillatelse, 5% av ordinært totalgebyr (ansvarsrettsøknader ikke inkludert) for dekning av kommunens merarbeid SØKNADER OM OPRETTELSE AV GRUNNEIENDOM Pr. enhet i regulert område Pr. enhet i uregulert område Tilleggsparsell/grensejustering F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 9

231 1 OPPMÅLINGSARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVENS 32 Det skal betales gebyr for alle rekvirerte oppmålingsarbeider Rekvirenten er ansvarlig for gebyrinnbetaling Oppretting av matrikkelenhet. Oppretting av grunneiendom og festegrunn Gebyret beregnes på grunnlag av oppmålt areal Areal i m2, 2, 21, 5, 51, 2, Ved oppretting av flere tilgrensende eiendomsenheter samtidig betales 9 % av satsene for den 6. t.o.m. den 1.enhet Ved oppretting av flere tilgrensede eiendomsenheter samtidig betales 8 % av satsene f.o.m. den 11. eiendomsenhet. 1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Ved krav om oppmåling av eiendomsgrenser benyttes gebyrsatser og arealgrenser for pkt. 1.1 eller pkt Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon: Som pkt Oppretting av anleggseiendom Gebyret som beregnes på grunnlag av oppmålt volum. Volum i m3, 2, osv. med tillegg pr. påbegynt 1 m3 2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyret er fastsatt til Setter loven krav til oppmålingsforretning benyttes gebyret kun ved rekvirentens skriftlig begjæring av matrikkelføring uten at oppmålingsforretningen er fullført. Gebyr for fullført oppmålingsforretning etter pkt. 1.1, 1.2, 1.3 eller 1.4 kommer i tillegg. F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 1

232 11 3 Grensejustering 3.1. Grunneiendom og festegrunn Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 5 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 2 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde Gebyret er fastsatt til For volum inntil 5 m3 er gebyret fastsatt til For volum over 5 m3 er gebyret fastsatt til Klarlegging av eksisterende grense der grensen er koordinatbestemt ved en tidligere oppmålingsforretning For inntil 2 grensemerker For overskytende grensepunkt, pr. punkt Gebyret er pr. eiendom som avstår grunn Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men maksimale grensen settes til 1 m3. Gebyret er fastsatt til 4 Arealoverføring 4.1. Grunneiendom og festegrunn Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. For areal inntil 5 m2 er gebyret fastsatt til For areal over 5 m2 brukes gebyrsatsene i pkt Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. 5 F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 11

233 12 6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 grensepunkt For overskytende grensepunkt, pr. punkt Dersom hele eiendommen skal klarlegges brukes gebyrsatser og arealgrenser som for pkt 1.1. Gebyr for kun klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 7 Avbrudd i oppmålingsforretningen eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene. Saken kan ikke bli trukket etter at oppmålingsforretning er avsluttet. 8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan kommunen, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. 9 Betalingsbestemmelser Gebyret fastsettes etter det regulativet og de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet og kreves inn forskuddsvis. Gebyrsatsene inkluderer hjelpemannskap, bilgodtgjørelse, administrasjonsutgifter, merkemateriell og arbeidet med merking av grenser. Tinglysningsgebyr samt øvrige gebyrer til statlige etater kommer i tillegg (dokumentavgift, opplysninger fra grunnboken m.m.). 1 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 11 Utstedelse av matrikkelbrev Gebyret fastsatt til: For matrikkelbrev inntil 1 sider For matrikkelbrev over 1 sider Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 12 Andre kart- og oppmålingsarbeider Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kan beregnes etter de foranstående satser, beregnes på grunnlag av anvendte timeverk. For et målelag i marken betales pr. time For en ingeniør betales pr. time Minstebeløpet er Regulering av gebyrregulativet Regulativet justeres hvert år av kommunestyret ved budsjettbehandling og gjelder fra 1. januar det påfølgende år. De nye gebyrene skal kunngjøres på en tilfresstillende måte. F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 12

234 13 SEKSJONERINGSSAKER ETTER EIERSEKSJONSLOVENS 7, 5. LEDD Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av eiendom Sak som krever befaring 5 rettsgebyr Sak som ikke krever befaring 3 rettsgebyr Blir seksjoneringstillatelse ikke gitt, skal tinglysingsgebyret og halvparten av gebyret for seksjoneringen betales tilbake. F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 13

235 14 GEBYRREGULATIVER FOR REGULERINGSPLANER / PLANBEHANDLING 1 REGULERINGSPLANER Generelt Behandlingsgebyr for reguleringsplan sendes tiltakshaver før 1. gangs behandling i Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk (HMK) Gebyr dekker kommunens arbeid med saken og må betales selv om søknaden avslås Dersom gebyret etter dette regulativ åpenbart er urimelig, kan kommunen fastsette et passende gebyr I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å beregne gebyr etter medgått tid. Følgende timepris benyttes: Områderegulering utarbeides av kommunen. Dersom kommunen overlater til private å utarbeide forslag til områderegulering (pbl 12-2), kan det avtales en utgiftskompensasjon til kommunen for medgåtte ekstrakostnader som avklares i hvert enkelt tilfelle Forespørsel om planoppstart For behandling av forespørsel om oppstart av planarbeid i HMK betales et gebyr på : Behandlingsgebyr for reguleringsplaner (detaljplaner) For behandling av forslag til reguleringsplan betales gebyr både for punktene og Areal: - 5 daa 5-1 daa 1-2 daa over 2 daa betales pr. påbegynt daa opp til 1 daa kr deretter pr. daa Ny bebyggelse: For boenheter: pr. boenhet For næringsformål, institusjon, skoler mv: pr. 1 m2 bebyd areal (BYA) Samlet gebyr for og skal ikke overstige F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 14

236 For mindre endringer delegert til administrasjonen betales et gebyr på For mindre endringer som kan behandles direkte i HMK betales et gebyr på For mindre kompliserte planer betales 8 % av gebyr etter pkt For planer som ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel, betales 3 % høyere gebyr enn i For kompliserte planer kan gebyret fastsettes 3 % høyere enn i pkt (kan også være kompliserte planer utenfor sentrene), Følgende reguleringsformål og planforslag er fritatt for gebyr: Spesialområde bevaring (unntatt byggeområder), grav- og urnelunder, friluftsområder og naturvernområder, friområder, eksisterende offentlige trafikkområder 1.4. Planer som avslås Planer som avslås av HMK ved 1. gangs behandling belastes med 75 % av gebyr etter pkt Planer som avslås av HMK ved 1. gangs behandling og som kreves fremmet for kommunestyret belastes med fullt gebyr etter pkt Endringer etter pbl For begge planendringene gjelder i tillegg gebyrsatsene i pkt , for boenheter / bebyggelse utover det som er godkjent i opprinnelig plan. Dersom planendringen medfører en full planprosess og behandling, skal det betales et ordinært gebyr for det areal som omreguleres iht. pkt.1.3. ovenfor. (ALLE PKT I 1.3. GJELDER) 1.6. Konsekvensutredning Kommunen er godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredning (jfr. vedlegg I og II i forskrift om konsekvensutredning). Det betales et gebyr på 75 % av gebyret for reguleringsplaner etter pkt F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 15

237 16 Utdrag fra forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv.: (Fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov av om behandlingsmåten av forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27 a) 1. Det skal betales gebyr for behandling av flg. saker: a. Søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter: 1. lov av nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster 2. lov av nr. 3 om erverv av kvartsforekomster 3. lov av nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) b. Søknader om delingssamtykke etter lov om jord (jordloven)av nr For behandling av søknader som nevnt i 1 skal det betales 3 promille av den første millionen gebyrpliktig kjøpe- og leiesum, og 2 promille av det overskytende beløp. Gebyret skal ikke være 2. lavere enn kr 75 (grunngebyret) og ikke over 2 ganger grunngebyret. For utbyggingskontrakter skal det betales 1 ganger grunngebyret Gebyret avrundes nedad til nærmeste hele femkrone For behandling av søknader som nevnt i 1 b betales grunngebyret (Det vises for øvrig til hele forskriften). F:\Fellestjenester\Økonomi\Regnskapsavdelingen\Budsjett\213\Diverse fellesdokumenter\gebyrregulativ 212 og doc 16

238 NØTTERØY KOMMUNE Økonomiplan Handlingsplan Årsbudsjett 213 Rådmannens forslag

239 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 2

240 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 5 2 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Frie inntekter Utgifter til lønn og pensjon Finansavkastning Fondsmidler Driftsforbedringer Investeringer Lånegjeld og avdrag Renter 9 3 ÅRSBUDSJETT 213 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPLAN, TALL OG KOMMENTARER 1 4 SEKTORENES DRIFTSRAMMER Fellestjenester Utvikling i utgifter og inntekter Endringer i basisbudsjett Driftsforbedrende tiltak Nye driftstiltak Handlingsplan Oppvekst- og kultursektor Utvikling i utgifter og inntekter Endringer i basisbudsjett Driftsforbedrende tiltak Nye driftstiltak Handlingsplan Helse- og sosialsektor Utvikling i utgifter og inntekter Endringer i basisbudsjett Driftsforbedrende tiltak Nye driftstiltak Handlingsplan Teknisk sektor Utvikling i utgifter og inntekter Endringer i basisbudsjett Driftsforbedrende tiltak Nye driftstiltak Handlingsplan

241 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Kirkelig fellesråd 41 BEMANNINGSOVERSIKT 42 Endringer i årsverk 43 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN SAMLET Driftsrammer Investeringsrammer Kommentarer til investeringsrammer Fellestjenester Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsektor Teknisk sektor PRISER FOR KOMMUNALE TJENESTER 55 8 ØKONOMISKE HOVEDOVERSIKTER 59 4

242 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Innledning Budsjett 213 og økonomiplan med handlingsdel er preget av stramme rammer. For Nøtterøy kommune innebærer budsjettrammene at tjenestetilbudet reduseres på de fleste områder. Nøtterøy kommunes inntekter styres i hovedsak ved tildeling av midler over statsbudsjettet samt skatteinntekter. De frie inntektene som kommunen mottar, skal i prinsippet dekke alle de tjenesteområder kommunen har ansvar for, samtidig som lokale prioriteringer må prioriteres innenfor den samme rammen. Statlige reformer, rettighetsorienterte ytelser, lovpålagte tjenester, finansielle forpliktelser, omfattende saksbehandling og kvalitetssikring beslaglegger en stor andel av kommunens ressurser. For 213 er de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) beregnet til 982 mill. kr. Dette gir en økning på ca 5 mill. kr i forhold til justert budsjett for mill. kr av de frie inntektene er forbeholdt Samhandlingsreformen i pleie og omsorgssektoren som i 212. Disse midlene skal dekke medfinansiering for innleggelse på sykehus, og betaling for utskrivingsklare pasienter, evt. kommunens egne tiltak for å ta i mot uskrivningsklare pasienter og iverksette forebyggende tiltak. Basert på tidligere erfaring har rådmannen økt frie inntekter med 1 %, tilsvarende 1 mill. kr i 213. I budsjett for 213 er det en stor utfordring at ønske om økt aktivitet ikke balanserer med inntektsnivået. I budsjettet for 213 foreslår rådmannen en rekke driftsforbedringer, som innebærer en reduksjon i kommunens tjenester. Til sammen tilsvarer de ulike tiltakene ca 36 mill. kr. Dette er nødvendig for å dekke utgifter i 213 og videre i økonomiplanperioden Innenfor den enkelte sektor er det i budsjettet innarbeidet reduserte driftsutgifter / økte inntekter, tilsvarende: Helse- og sosialsektor 11,34 mill. kr Oppvekst- og kultursektor 14,692 mill. kr Teknisk sektor 8,5 mill. kr Fellestjenester 2,127 mill. kr Til tross for dette øker budsjettrammen i alle sektorer og justeringer i renter, avdrag, pensjonsutgifter, nye tiltak og pris- og lønnsvekst er innarbeidet. Den største utfordringen for 213 er vekst i pensjonsutgifter med 14 mill. kr som ikke kompenseres gjennom de statlige overføringene. De enkelte sektorers økning i utgifter fremkommer under tabellene endringer i basis og nye driftstiltak Forslag til budsjett/handlingsplan er stramt for alle deler av kommunens virksomhet. De lovpålagte oppgavene og tjenester direkte til kommunens innbyggere søkes prioritert. Det er lagt til grunn rimelig balanse mellom tjenesteområdene. I budsjett 213 er det forutsatt å benytte 1,7 mill. kr fra pensjonspremiefond til dekning av pensjonsutgifter. Det er videre foreslått å benytte ca 12 mill. kr fra premieavviksfondet som et alternativ til ytterligere driftsforbedringer og rådmannen legger opp til at premieavvik for 212 føres tilbake til premieavviksfondet. 5

243 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 I budsjettet foreslås det også at 1,1 mill. kr avsettes til uforutsette hendelser i løpet av 213. I økonomiplanperioden er det planlagt investeringer for til sammen 815 mill. kr og den samlede gjelden anslås til ca 1,3 mrd kr. ved utgangen av perioden. Kapitalutgifter dekkes av driftsmidler og en endring i rentenivå vil påvirke driftsutgifter. For å tilrettelegge for en mest mulig forutsigbar økonomi og stabil drift er det lagt opp til innbetaling av minsteavdrag på lån samt foretatt en rentebinding. For 213 er det planlagt investeringer for 376 mill. kr. I tillegg arbeides det med å realisere salg av eiendom, slik at kapitalutgiftene kan reduseres. Hovedtrekk i budsjett 213 og handlingsdel til økonomiplan : Opprettholder planlagte investeringer Åpne nytt helsehus på Smidsrød Starte bygging nytt sykehjem Bjønnesåsen Ny skole Brattås Teiehøyden barnehage Tilpasning av barnehageplasser Vedlikehold vei 3 mill årlig Trafikksikkerhet øker fra 3 5 pr år. Ombygging Borgheimkrysset Utbedring av vann og avløpssystemet Rehabiliteringsplan 25 mill årlig. Boligfornying 22 mill i 213. Revisjon av kommuneplan. Fokus på innovasjon og utvikling. Videreføre intermediæravdeling, øyeblikklig hjelp tilbud og innsatsteam med helårseffekt. Ny avdeling for boligsosialt arbeid I samarbeid med andre tilrettelegge for økning i antall boliger til vanskeligstilte Reduserer ikke driftsutgifter i skole og barnehage Innarbeidet økning valgfag 9 klasse, kulturtilbud i SFO/ barneskole. Økt overføring private barnehager, Utvidet bedriftshelsetjeneste Relativt beskjedne prisøkninger og egenbetalinger. Toril Eeg Rådmann 6

244 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Økonomiske forutsetninger 2.1 Frie inntekter Driftsrammer Økonomiplan Tall i tusen B212 B Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd som omfatter: Investeringskompensasjon Rentekompensasjon Integreringstilskudd flyktninger Tilskudd ressurskrevende tjenester Kompensasjon mva. investeringer SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER De frie inntektene, som består av skatt og rammetilskudd, er i statsbudsjettet anslått til 972 mill. kr for kommunen. Dette er en økning på 37 mill. kr i forhold til økonomiplanen for 213. Rådmannen foreslår med henvisning til vedtatt økonomiplan og tidligere erfaring at det legges inn en økning på 1 % og øker de frie inntektene med 1 mill. kr til 982 mill. kr. Frie inntekter som gjelder samhandlingsreformen er inntektsført innenfor helse- og sosialsektoren med 3 mill. kr som i 212, slik at sum skatt og rammetilskudd fremkommer som 952 mill. kr i tabellen over. Økningen i frie inntekter skal i hovedsak dekke: Økte kostnader til lønn og pensjon Videreføring av maks pris for foreldrebetaling i barnehagene Opptrapping av tilskuddet til ikke- kommunale barnehager Omlegging av kontantstøtten Kulturskoletilbud i skole / SFO Innføring av valgfag for 9. trinn i ungdomsskolen Kommunalt rusarbeid Befolkningsutvikling / demografi For årene er det forutsatt en realvekst i de frie inntektene på 1 % per år. Generelle statstilskudd Investerings- og rentekompensasjon for omsorgsboliger, sykehjem, skole og kirker er budsjettert etter oppgaver fra Husbanken. Integreringstilskudd for flyktninger avhenger av hvor mange flyktninger som bosettes pr år med faste tilskudd over en 5- års periode. Antall flyktninger som skal bosettes i 213 er redusert fra 212 og inntekten er derfor redusert i årene fremover. Når det gjelder ressurskrevende tjenester sender kommunen krav i forhold til utgiftene som har påløpt. Ettersom flere av brukerne nærmer seg aldersgrensen for refusjon er det lagt inn en redusert inntekt utover i perioden. 7

245 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Utgifter til lønn og pensjon I statsbudsjettet er det anslått en årslønnsvekst på 4 %. Det forutsettes at denne % - vise økningen skal dekke både helårseffekten av lønnsoppgjørene i 212 (lønnsoverheng og lønnsglidning) og lønnsoppgjøret i 213. Helårseffekten av de lokale oppgjørene i 212 er beregnet til 14,7 mill. kr og det er lagt inn en lønnsøkning på 2,5 % i 213 tilsvarende 13, 3 mill. kr til sammen 28 mill. kr. Pensjonsutgiftene er beregnet i henhold til prognoser fra pensjonsleverandørene. Etter Storebrand sin laveste prognose for pensjonspremie i 213, med utgangspunkt i en lønns- og Gvekst på henholdsvis 3, % og 3,5 %, er kostnadene beregnet til 19 % av lønnsutgiftene mot 16 % i 212. For undervisningspersonalet, hvor Statens Pensjonskasse er pensjonsleverandør, beregnes pensjonspremien med en lavere sats (9,17 %). Kommunen mottar årlig en aktuar- beregning av hva som skal bokføres som årets pensjonskostnad. Denne ses i forhold til hva kommunen har betalt i pensjonspremie samme år. Når betalt premie er større enn bokført premie skal differansen det såkalte premieavviket inntektsføres i regnskapet og deretter utgiftsføres (amortiseres) i regnskapene over de kommende 15 år. Fra og med 211 er ordningen endret slik at beløpet skal utgiftsføres over 1 år. Premieavviket i 213 er foreslått inntektsført med 11,5 mill. kr, mens amortiseringsbeløpet (for begge ordningene) er ført opp med 1,3 mill. kr og foreslått dekt av premieavviksfondet. 2.3 Finansavkastning Kommunens finansielle aktiva er plassert i bank. Renteinntektene er budsjettert med 7,9 mill. kr, som er 2 mill. kr høyere enn i 212 med henvisning til ny bankavtale medio Fondsmidler Kommunens fondsbeholdning er følgende: 31. okt 211 Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond til sammen 31. okt 212 kr ,6 kr ,3 kr ,86 kr ,63 kr ,85 kr ,38 kr ,93 kr ,69 kr ,9 kr ,9 Midlene er i utgangspunktet knyttet opp til konkrete prosjekter. 2.5 Driftsforbedringer Driftsreduksjoner som ble vedtatt av kommunestyret i juni (k.sak 48/12) er innarbeidet i budsjettforslaget. I tillegg er det foreslått driftsforbedringer i budsjettprosessen, slik at samlede driftsforbedringer/-reduksjoner utgjør 36,2 mill. kr, jfr. de sektorvise tabellene. 8

246 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Investeringer Det er planlagt investeringer for til sammen 815 mill. kr i perioden ; ekskl. VARområdene med 183 mill. kr er investeringene på 632 mill. kr; jfr. oversikten som viser investeringsrammene, kapittel 6.2. Investeringene planlegges finansiert slik (tall i hele tusen): Merverdiavgift Nye lån Tilskudd Sum samlet finansiering Kompensasjonen av merverdiavgiften fra investeringene, som inntektsføres i driften, benyttes i sin helhet til delfinansiering av investeringene, slik alle kommunene er pålagt fra og med 214. Bruk av lån utgjør den største finansieringskilden med til sammen 513 mill. kr. Korrigert for lån til VAR- områdene øker lånene med 33 mill. kr. Tilskudd i 214 er beregnet iht nye satser på 1,12 mill. kr pr. sykehjemsplass og gjelder Smidsrød Helsehus (8 plasser) og nytt sykehjem Bjønnesåsen (78 plasser). 2.7 Lånegjeld og avdrag Basert på planlagte låneopptak og betalte avdrag vil gjelden øke til 1,27 mrd. kr ved utgangen av 216 (inkl. VAR- områdene, men eksklusiv Husbankens videreutlån), noe som tilsvarer om lag kr 6 pr innbygger. Låneopptaket i 213 foreslås tatt opp sent på året slik at finanskostnadene i liten grad vil belaste driften samme år. Dersom det av likviditetshensyn må tas opp lån tidligere enn planlagt foreslår rådmannen at disse renteutgiftene om nødvendig dekkes av rentebufferfondet. Det er gjort en forenklet beregning av minimumsavdrag som må betales årlig og avdragsutgiftene er budsjettert med utgangspunkt i denne beregningen. Låneopptak i 21 og 211 er gjennomført med 5 års avdragsfrihet. Rådmannen foreslår at eventuell avdragsfrihet vurderes årlig i forhold til minimumsavdragsberegningen dersom det er nødvendig for å kunne balansere regnskapet. 2.8 Renter Med utgangspunkt i reviderte renteavtaler: Prosentvis fordeling av lånene : Kortsiktig fast rente: Langsiktig fast rente: P.t. rente: Fordeling: I prosent: kr kr kr kr Kortsiktig fast rente er innenfor 2 år. Renteutgiftene for fastlån er beregnet i henhold til inngåtte avtaler. I oppstillingen over er det tatt hensyn til at den ettårige fastrenteavtalen for 3 mill. kr. avsluttes pr og går over på p.t. vilkår. Rådmannen vil fortløpende vurdere rentebinding for deler av lån på flytende vilkår. I avsetningen til renteutgifter er det tatt høyde for at den flytende renta i 213 kan stige med,5 % tilsvarende 2,35 mill. kr. Rentekostnadene på nye lån i 213 og 214 er beregnet ut i fra en rente på 3,5 %, mens det i 215 og 216 forutsettes en rente på 4 %. 9

247 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Årsbudsjett 213 økonomiplan med handlingsplan, tall og kommentarer 4 Sektorenes driftsrammer 4.1 Fellestjenester Utvikling i utgifter og inntekter Utvikling i utgifter og inntekter for sektoren (tall i tusen) Fellestjenester Økonomiplan B212 Lønnsutgifter Øvrige utgifter Inntekter Netto utgift B Forklaring til tabeller i avsnitt 4.1.2, og Budsjett 212 Budsjett 213 Endring Endring i basisbudsjett Driftsforbedringer Nye tiltak Sum Differanse Endringer i basisbudsjett Endringer i basisbudsjett sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Økonomiplan Ansvar Beskrivelse Alle Halvårseffekt av lønnsoppgjør 212 og økning i pensjonsutgifter 213 justert for nye tiltak, driftsforbedringer og endringer i basis 1* Generelle økninger i virksomhetene 11 Kontingent 12K 111 Serviceavtaler IT 17 Overføring av Eiendomsforvaltningen til Teknisk sektor B Eiendomsforvaltningen ble overført administrativt til teknisk sektor i 212. Fra 213 overføres virksomheten også regnskapsmessig. Nytt ansvar er 46. Kontingent til 12K ble i 212 dekket av fondsmidler i 12K. I 213 vil kontingenten gå over ordinær drift igjen. Serviceavtaler i IT-avdelingen øker med kr 1. Generelle utgiftsøkninger i sektoren er på til sammen kr 141. Driftsforbedrende tiltak fremkommer i tabell under og nye tiltak i tabell under

248 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Driftsforbedrende tiltak Driftsforbedringer sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Økonomiplan Ansvar Beskrivelse Driftsforbedringer, jfr. K.sak 48/12 Reduksjon telefonutgifter - nytt ringemønster pga mer bruk av mobiltelefon Reduksjon innkjøp av servere og inventar IT-avdelingen Økte inntekter IT-avdelingen fra eksterne Oppsigelse av Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Reduksjon av midler til bedriftsidrettslaget Reduksjon inventar økonomiseksjonen Forslag nye driftsforbedringer 2,5 % Egenandel forsikringer ansatte Reduksjon i Rådmannens julekurv til ansatte Mindre behov for trykking og distribusjon av sakspapirer Reduserer for gaver fra ordføreren og bevertning til politiske møter Overformynderiet flytter til Fylkesmannen. Reduksjon IT-drift: Lisensutgifter, hardware og konsulentbistand Økte inntekter IT-tjenester og Personal til Stokke, Vesar og VIB Redusert avsetning til Websak fond Spesielle tiltak i Servicesenteret i 212 faller bort i 213 Ytterligere reduksjon av portoutgifter pga økt bruk av e-medier Midlertidig vakant stilling i Personalseksjonen Nesten helt bortfall av velferdsmidler til fellestjenester Generelle driftsreduksjoner i Økonomiseksjonen B Rådmann Rådmannens budsjett er foreslått redusert med 128 kr. Inntekt fra ansattes egenandel av forsikringer foreslås oppjustert med 1 kr til dagens nivå og julekurv til ansatte foreslås redusert med 28 kr. 11 Politisk styring, kontroll, råd og utvalg Det er mindre behov for trykking og distribusjon av sakspapirer etter innføring av elektronisk leserbrett, og budsjettet foreslås redusert med kr overføres overformynderiet til Fylkesmannen i Vestfold. Dette gir en lønns- og utgiftsreduksjon i 213 på kr 253. I tillegg reduseres gaver fra ordfører og bevertning ved politiske møter med til sammen kr 2. Totalt reduseres driftsbudsjettet til politisk styring, kontroll, råd og utvalg med kr IT-avdeling IT-avdelingen foreslår reksjoner i driftsbudsjettet for 213 med kr 9. Dette fremkommer som reduserte telefonutgifter, som følge av nytt ringemønster, redusert innkjøp av inventar til ITavdelingen og økte inntekter fra eksterne. Videre er lisensutgifter foreslås redusert med kr 1, hardware og konsulentbistand med kr 5 hver. Reduksjonen på til sammen kr 3 utgjør litt over 5 % av IT-avdelingens driftsbudsjett. Økt omfang av tjenester til Stokke kommune, Vesar og VIB øker inntekter i IT-avdelingen med kr 224. Videre foreslås det å halvere den årlige avsetningen til det felles kommunale Websakfondet. 115 Servicesenteret Tiltak i Servicesenteret vedtatt i tertialrapportvedtakene i 212 er tatt ut for 213. Rammene i Servicesenterets budsjett pr videreføres i 212 kun med små endringer. 12 Sekretariatet Ved mer elektronisk kommunikasjon er utgifter til porto forventet å kunne reduseres ytterligere i 213 fra foregående år. 11

249 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Personalseksjonen Abonnementet på Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) er ikke fornyet og kr 1 er foreslått tatt ut av budsjettet. Ansatte mister tilbudet. Midlertidig vakant stilling på grunn av fratredelse ved alderpensjon reduserer lønnsutbetalinger i 213 med kr 24. Videre foreslås 8 % reduksjon av velferdsmidler til Fellestjenester. 14 Økonomiseksjonen Midler til bedriftsidrettslaget foreslås redusert med kr 4. Bedriftsidrettslagets mulighet for innkjøp av utstyr til trimrommet reduseres. Videre foreslås det å halvere økonomiseksjonens inventarbudsjett, kr Nye driftstiltak Nye driftstiltak sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Ansvar Beskrivelse 2 % stillingsøkning IT-avdelingen Ny stilling Servicesenteret Nettannonsering TB.no Valg 213 Bedriftshelsetjenesten B Økonomiplan Det foreslås å øke eksisterende vakant stilling i IT-avdelingen fra 8 % til 1 % begrunnet i arbeidsmengde og rekrutteringsmuligheter. I Servicesenteret er det behov for ett årsverk til å styrke grunnbemanningen i skranken, da publikumshenvendelser til Servicesenteret er økende. Det vil også være Servicesenteret som besvarer henvendelser på kommunens facebookprofil. For å kunne redusere utgifter til avisannonsering og informere og markedsføre kommunen bedre er det inngått avtale med TB.no om nettannonsering. Avtalen vil koste kr 132 årlig og er foreslått bevilget fra 213. Midler til gjennomføring av valg, kr 65, gjeninnføres for stortingsvalget 213. Årsaken til økningen i kostnadene ved bedriftshelsetjeneste er forskriftsendring fra 21 som øker omfanget av arbeidsgivers forpliktelse til å la seg bistå av bedriftshelsetjenesten i arbeidsmiljøspørsmål, særlig gjelder dette i forbindelse med forebygging og oppfølging av sykefravær. Forskriftsendringen medfører at Nøtterøy kommune må sette ordningen ut på anbud. Merkostnaden ved en utvidet ordning er vurdert til kr 25. som halvårsvirkning i

250 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Handlingsplan Tabellen viser hvilke tiltak sektoren planlegger å gjennomføre ut fra målene i kommuneplanen. Der sektoren ikke har kommentert målene, er det ikke planlagt tiltak. Mål i kommuneplan Tiltak Økonomi Utskifting av PC til lærere og elever hvert 4. år. 1,9 mill. kr i 216 Trådløst nettverk i adm.- og skolebygg. Tilgang til publikums PCer i Servicesenteret. Nytt telefonsystem. Finansiert Inngår i budsjett Inngår i budsjett Behov for nytt stam- og spredenett i T17. Regelmessig oppdatering av elektronikk for effektiv drift. Inngår i budsjett Delvis finansiert Opprettholde og utvikle en funksjonell og brukervennlig nettportal. Nøtterøy kommune på Facebook. Inngår i budsjett Servicesenterets rolle skal defineres. Det skal utarbeides kriseplaner for alle tjenesteområder. Kursing i krisehåndtering. Delvis finansiert Gjennomføre ROS analyser. Inngår i budsjett 3.1. Befolkningsutvikling 3.2. Arealforvaltning 3.3. Livskvalitet Gode bomiljøer God oppvekst Folkehelse 3.4. Kultur 3.5. Næringsliv 3.6. Miljø og bærekraftig utvikling 3.7. Infrastruktur og samferdsel Realkapitalforvaltning Samferdsel og transport Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 3.8 Samfunnssikkerhet 13

251 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Oppvekst- og kultursektor Utvikling i utgifter og inntekter Utvikling i utgifter og inntekter for sektoren (tall i tusen) Økonomiplan Oppvekst- og kultursektor B212 B213 Lønnsutgifter Øvrige utgifter Inntekter Netto utgift Forklaring til tabeller i avsnitt 4.2.2, og Budsjett 212 Budsjett 213 Endring Endringer i basisbudsjett Driftsforbedringer Nye tiltak Sum Differanse Sammenlignet med 212 er det en økning i netto utgift med 6,9 mill. kr. Endringer i basis utgjør 21,2 mill. kr, driftsforbedringer -14,9 mill. kr og nye tiltak,4 mill. kr Endringer i basisbudsjett Endringer i basisbudsjett sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Økonomiplan Ansvar Beskrivelse B Helårseffekt lønnsoppgjør 212 og økning pensjonsutgifter 213 justert for driftsforbedringer og endringer i basis 211 Spesielle undervisningstiltak - økning 211 Skyss førskole- og skolebarn - økning 211 Pedagogisk utvikling skoler og barnehager - just komm egenandel 211 Voksenopplæring - Tønsberg trekker seg ut av samarbeidet på Herstad senter - bortfall refusjon 211 Voksenopplæring - kjøp av tjenester fra Tønsberg - økning 211 Barnehager - tilskudd til redusert oppholdsavgift - reduksjon 211 Barnehager - styrket tilbud førskolebarn - reduksjon refusjon fra andre kommuner 211 Barnehager - redusert anslag refusjon barn fra andre kommuner 211 Private barnehager - økt anslag tilskudd SFO - endring oppholdsbetaling pga. økning antall brukere Skoler - økning fra nytt skoleår ,13 årsverk Skoler - endret driftsbudsjett pga. endret elevtall Borgheim og Teigar skole - justering av utgifter skolefrukt 216 Føynland skole - Husøyelever fra : refusjon fra Tønsberg lønn og øvrig drift oppholdsbetaling SFO

252 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Økonomiplan Ansvar Beskrivelse B213 Teigar skole - Husøyelever - økt refusjon fra Tønsberg kommune Den kulturelle skolesekken - justering av kommunal egenandel Bygdebok - justering av salgsinntekter Idrettshallene - vaktmestertjenester Kulturskolen - økt refusjon fra andre kommuner Kulturskolen - reduksjon,1 årsverk PP-tjenesten - økt refusjon fra Tjøme kommune Redusert inntekt fra andre kommuner Reduserte utgifter barnevernstiltak i familien Økte utgifter i tiltak utenfor familien Årlig regulering krisesenteret Årlig regulering SO mottaket Økte utgifter tolketjenester Økt kommunal egenandel prosjekt Helsefremmende skoler og bhg Oppvekst- og kultursektor Helårseffekt av lønnsoppgjør 212 samt økning i pensjonsutgifter utgjør om lag 11,6 mill. kr. 211 Skole- og barnehagekontoret Utgifter til spesielle undervisningstiltak øker som følge av flere elever med spesielle behov på privatskolene samt en oppgang også på de fosterhjemsplasserte barna. Utgifter til skyss har økt blant annet som følge av at VKT nå beregner skyss til andre skoler enn nærskolen på en ny måte. Midler fylkeskommunen tidligere bidro med er nå blitt kommunens ansvar, og dette slår spesielt sterkt ut for de forsterkede avdelingene gruppe 1 ved Brattås skole og Teigar sør. I disse avdelingene er det også blitt flere elever. Ved at det er opprettet mottaksklasse ved Vestskogen skole, bidrar det også til økte utgifter for kommunen ved at dette ikke lenger faller inn under fylkeskommunens ansvar. I forbindelse med at Brattås-elevene dette skoleåret er midlertidig i Grindløkken skoles lokaler, øker også skyssutgiftene. Dette betyr ekstrautgifter fram til sommeren samt noen måneder utover i høsthalvåret 213. Brattås har hatt vanlig skolebusstilbud tidligere, men da for et begrenset antall elever. Nå gjelder tilbudet for hele skolen. Vedrørende voksenopplæring trekker Tønsberg kommune seg ut av samarbeidet kommunene har ved Herstad senter fra og med 213. Kommunen har fram til nå refundert utgifter tilsvarende,5 årsverk samt deler av husleien. Midler til grunnskoleopplæring ved Greveskogen i Tønsberg er tatt ut fra og med august 213 med begrunnelse at dette tilbudet er fylkeskommunens ansvar. Besparelsen utgjør kr 2 i 213. Midler til den ordinære grunnskoleopplæringen ved Tønsberg voksenopplæring er videreført i budsjettforslaget for 213 med 1,2 mill. kr. Tilskudd private barnehager Kommunen skal sørge for likeverdig behandling av alle barnehager i kommunen. Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Tilskuddet skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager, minimum 92 % (fra %). Det er fastsatt separate tilskuddsatser for drift og kapital: For drift skal det fastsettes én sats for små barn med heltidsplass og én sats for store barn med heltidsplass. Satsene skal fastsettes separat for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage og beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager. Kommuner som ikke har egne barnehager skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser fastsatt av departementet. 15

253 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 For kapital skal det fastsettes én sats per barn med heltidsplass, uavhengig av barnas alder. Tilskuddet skal dekke avskrivnings- og rentekostnader. Det skal fastsettes separate satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Kommunen har valgt å benytte nasjonale gjennomsnittssatser som departementet fastsetter. Satsene for driftstilskudd til de ordinære private barnehagene er fastsatt på bakgrunn av kommunens budsjetterte utgifter til drift av egne barnehager. I budsjettforslaget er antall barn i kommunale og private barnehager basert på nivået i barnehagene høsten 212 lagt til grunn, men det er det faktiske antall barn pr som vil bli benyttet i tilskuddsutmålingen for 1. halvår 213. For 2. halvår 213 vil eventuelle aktivitetsendringer i det kommunale og private barnehagetilbudet tas hensyn til. Tilskuddsatsene som er benyttet ved utmåling av tilskudd i budsjettforslaget til de enkelte private barnehagene er som følger for 213: Forslag tilskuddssatser 213 i kroner per heltidsplass (ved 1 % tildeling) Drift inkl. adm. Ordinære barnehager, små barn (snitt vår og høst) Ordinære barnehager, store barn (snitt vår og høst) Ordinære barnehager, små barn - nasjonal sats Ordinære barnehager, store barn - nasjonal sats Familiebarnehager, små barn - nasjonal sats Familiebarnehager, store barn - nasjonal sats Kapital Drift og kapital Åpne barnehager 16+ t - nasjonal sats 26 4 Det samlede anslaget for tilskudd til de private barnehagene i 213 øker sammenlignet med budsjett 212 som følge av økte lønnsutgifter, høyere pensjonsutgifter og økt minimumstilskudd - fra 92 til 94 % fra august 213. I beregningen av tilskuddet til de private barnehagene er det forutsatt 589 plasser januar-juli og 6 plasser august-desember. I tillegg kommer åpen barnehage med 2 plasser. Dette gir et samlet anslag for tilskudd på 77 mill. kr. Sammenlignet med flere Vestfold-kommuner har Nøtterøy kommune et høyere beregningsgrunnlag pr. kommunal plass. Dette medfører at Nøtterøy kommune må legge til grunn tilskuddssatser pr. barn som er over gjennomsnittet for kommunene i Vestfold ved utbetaling av tilskudd til de ordinære private barnehagene i kommunen. En mulig forklaring kan være at Nøtterøy har flere mindre barnehagelokaler og at kapasiteten ikke er fullt utnyttet i alle barnehagene. Dette er med på å øke de kommunale utgiftene pr. barn. Leirskole Østre Bolærne Kommunen er ansvarlig for det pedagogiske opplegget (2,36 årsverk) ved leirskolen på Bolærne, mens KFUK-KFUM administrerer den daglige driften. Tilbudet har et nivå på 7-8 grupper fra andre kommuner. Staten yter øremerket tilskudd til elevenes bostedskommuner for gjennomførte opphold. I likhet med en del andre kommuner krever Nøtterøy en høyere pris for undervisningstilbudet som kommunen gir ved leirskolen enn refusjonssatsen i statstilskuddet. Prisen på undervisningstilbudet justeres i 213 med forventet prisvekst på kommunal tjenesteyting (3,3 %), slik at det foreslås at Nøtterøy skal kreve kr pr. leirskoleopphold pr. gruppe (inntil 22 elever) inntil 27,5 klokketimer. 16

254 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Skoler I henhold til prognose for nytt skoleår er midler lagt inn til dette. Samlet sett er det kun en liten økning i årsverk for skolene. Utgifter til skolefrukt på ungdomstrinnet er justert basert på faktisk forbruk i 211 og hittil i 212. Justeringen medfører ingen endring i tilbudet til elevene. I henhold til inngåtte avtaler med Tønsberg kommune vil Føynland skole motta 77 elever fra Husøy fra høsten 213. Dette medfører en endret driftssituasjon ved skolen, og Tønsberg kommune vil refundere sin andel av netto driftsutgifter for 213 beregnet til 1,7 mill. kr Teigar ungdomsskole har siden 21 tatt imot Husøyelever fra 13 elever høsten 21 og opp til nesten 5 elever fra høsten 213. De tilhørende utgifter samt refusjonen fra Tønsberg kommune er innarbeidet i budsjettforslaget. For 213 utgjør refusjonen om lag 3,5 mill. kr. 28 RMU Som følge av økt avlastningstilbud til egne innbyggere har RMU ikke lenger hatt kapasitet til å selge plasser til andre kommuner. Dette medfører en reduksjon i budsjettert inntekt fra andre kommuner. Utover dette foreligger det ingen vesentlige endringer i basis. 29 Barnevernet Basert på regnskap 212 har barnevernet hatt en vesentlig økning i utgifter i tiltak utenfor familien. Budsjett 213 er basert på beregnede utgifter for 212. Samtidig har virksomheten hatt en reduksjon i utgifter til barnevernstiltak i familien. Det er også i budsjettet lagt inn en regulering på overføringer til krisesenter og SO mottak i Helsestasjonen Det foreligger ingen vesentlige endringer i basis. Det er lagt inn en mindre økning til tolkeutgifter og en noe større kommunal egenandel i prosjektet Helsefremmende skoler og barnehager Driftsforbedrende tiltak Driftsforbedringer sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Økonomiplan Ansvar Beskrivelse B213 Driftsforbedringer, jfr. k.sak 48/12: Endret barnehagestruktur fra effekt fra 213 Private barnehager - lavere tilskudd pr. barn pga. endret 211 barnehagestruktur 211 Leirskole 7. trinn egne elever - bortfall fra Veierland skole - felles ledelse med Brattås skole Sum Forslag nye driftsforbedringer: 21 Kommunaldirektør - vakans i 7 mnd. 211 Skole- og barnehagekontoret -,4 årsverk udisponert Skoler - reduksjoner fra og : Teigar sør -,79 årsverk Brattås gruppe 1 -,71 årsverk Megin -,71 årsverk Mottaksklasser -,58 årsverk Øvrige pedagoger - 6,4 årsverk Assistent Teigar sør -,5 årsverk Assistent Brattås gruppe 1 -,5 årsverk

255 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Økonomiplan Ansvar Beskrivelse B213 Ekstraressurs SFO - 1,64 årsverk Skoleassistenter - 4,23 årsverk SFO - økt oppholdsbetaling fra ,3 % Barnehager - reduksjoner fra : Føynland barnehage - 1 årsverk 2 avdelinger - 7 årsverk Øvrige driftsutgifter Oppholdsbetaling Kulturenheten Kulturskolen - bruk av prosjektmidler Kulturskolen - økt egenbetaling fra ,3 % Kulturskolen - reduksjon vikarmidler Frivillighetsforum - bortfall tilskudd Kulturhuset - reduksjon utgifter forestillinger Kulturhuset - økning inntekter utleie lokaler og utstyr + café 27 PP-tjenesten Vakans psykologspesialist 2 mnd. Reduksjon driftsbudsjett 28 RMU Reduksjon vikarmidler og ekstrahjelpsmidler Reduksjon øvrig drift 29 Barnevern Overføring OBU Reduksjon IT-utgifter Økt tilskudd statlig styrking barnevern 295 Helsestasjonen Reduksjon,2 årsverk SLT Tidligere vedtatte driftsforbedringer: I k.sak 48/12 ble driftsforbedrende tiltak tilsvarende 5,3 mill. kr vedtatt innarbeidet i budsjettforslaget for 213. I tabellen ovenfor er disse tiltakene endret til om lag 5,2 mill. kr. I tiltakene inngår endret barnehagestruktur i de kommunale barnehagene fra som gir en innsparingseffekt i 213 på 3,8 mill. kr. Denne effekten medfører også at kommunens tilskudd pr. barn til de ordinære private barnehagene isolert sett reduseres og dermed også det samlede tilskuddet. Et anslag på denne reduksjonen er,9 mill. kr. Tilbud om leirskole er inkludert i budsjettforslaget for skoleåret Det fremmes egen sak om leirskoleopphold fra neste skoleår. Det vil bli vurdert om ordningen skal fortsette som tidligere, endres i form, reduseres i omfang eller avvikles. Etter at rektor ved Veierland skole sluttet i juni 212, har skolen fått felles ledelse med Brattås skole. Selv om både Veierland og Brattås skole er blitt tilført ekstra ressurser i forbindelse med dette, er det en innsparing i dette tiltaket på ca. kr 22. Forslag nye driftsforbedringer: 21 Kommunaldirektør Kommunaldirektør for oppvekst- og kultursektor har ulønnet permisjon fram til og med juli 213. Rådmann fungerer som kommunaldirektør i dette tidsrommet. Besparelsen er beregnet til kr Skole- og barnehagekontoret Ved kontoret er,4 årsverk udisponert, og dette er innarbeidet i budsjettet for 213 med 18

256 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 kr 345. En konsekvens av denne vakansen kan være et større arbeidspress for de øvrige ved kontoret Skoler I budsjettforslaget for 213 er det foreslått reduksjoner med 16 årsverk fra 1/5 og 1/8. Til sammen utgjør disse reduksjonene om lag 4,4 mill. kr og fra 214 8,5 mill. kr. De foreslåtte reduksjonene fordeler seg på spesialavdelingene, pedagogressursen, ekstraressurser til SFO, Megin og skoleassistenter. Dette er konsekvensene ved de foreslåtte tiltakene: Tilpasset opplæring for alle elever vanskeliggjøres Gruppeinndeling i enkelte fag vanskeliggjøres Nedleggelse av Megin innebærer en svekkelse av et godt alternativt undervisningstilbud Den individuelle oppfølgingen av elever i mottaksklassene reduseres Reduksjon i gruppe 1 og Teigar Sør er utfordrende med ressurskrevende elever Redusert ekstrabemanning i SFO gir mindre mulighet til å styrke bemanningen ved særskilte behov Redusert assistentbistand i skoletiden Økt slitasje på personalet Oppfølging av kvalitetsplanen i skole og vedtatte innsatsområder vanskeliggjøres I takt med prisstigningen er oppholdsbetalingen i SFO foreslått indeksregulert fra med 3,3 %. Dette medfører at en hel plass vil koste kr fra og med januar. Samlet gir dette en merinntekt for kommunen på om lag,5 mill. kr Kommunale barnehager For å redusere overkapasiteten i det samlede tilbudet av barnehageplasser, foreslås en reduksjon i det kommunale tilbudet fra Dette tilsvarer 2 avdelinger og nesten 3 heldagsplasser og 7 årsverk. I tillegg reduseres antall barn i Føynland barnehage med 8 fra samme tidspunkt og 1 årsverk, i samsvar med k.sak 73/11 om å sikre skolebarn i barnehagen rett til plass ut barnehageåret Disse endringene medfører en mindreutgift på henholdsvis 1,5 mill. kr i 213 og 3,4 mill. kr fra 214. Det samlede barnehagetilbudet fra neste barnehageår vil være på 11 plasser, fordelt på 68 private plasser og 492 kommunale. Dette antallet samsvarer bra med antall rettighetsbarn som er nå i kommunen samt barn fra andre kommuner med plass i Nøtterøy-barnehagene. Utfordringen er dersom behovet for plass fra neste barnehageår blir større enn antall tilgjengelige plasser, eller om private plasser blir nedlagt utover det som kommunen har oversikt over pr. nå. En reduksjon i antall kommunale plasser betyr en større avhengighet av den private barnehagesektoren og en større sårbarhet i forhold til endringen i private plasser Kulturenheten Kulturenheten foreslår driftsforbedrende tiltak i 213 med til sammen kr 38. For kulturskolen gjelder det bruk av prosjektmidler, økt egenbetaling fra med 3,3 % og reduksjon i vikarmidler. Å benytte prosjektmidler for å dekke opp for budsjettreduksjoner, medfører mindre aktivitet i kulturskolen, fordi ordinær aktivitet erstattes med prosjekter i stedet for at prosjektene kommer i tillegg. Reduksjon i vikarutgiftene medfører et dårligere tilbud til elevene fordi ved kortvarig sykefravær vil undervisning bli avlyst inntil 2 ganger pr. tilbud pr. semester. Dette vil også ramme ulikt, fordi noen lærere er mer syke enn andre. Midler til frivillighetsforum foreslås tatt ut av budsjettforslaget. Midlene er ikke etterspurt. 19

257 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 For kulturhuset er det lagt til grunn reduserte utgifter til forestillinger og økte inntekter på utleie av kulturhuset og teknisk utstyr til seminarer, samt økte inntekter på salg i kaféen (forutsetter omgjøring av lokalet). Reduserte utgifter til forestillinger kan bety at tilbudet ikke vil bli fullt så bra som det til nå har vært. 27 PP-tjenesten Virksomheten foreslår driftsforbedrende tiltak med kr 2 i 213. Det dreier seg om at en stilling vil først bli besatt fra omkring 1. mars samt at det foreslås en reduksjon i driftsbudsjettet. 28 RMU Det er i forslag til budsjett lagt inn en reduksjon på vikarer og ekstrahjelp. Dette medfører redusert tilbud om avlastning i ferierer og helgedager samt redusert innleie av vikarer i Barnevernet Det er i forslag til budsjett lagt inn forslag om reduksjon i budsjett til IT utstyr. Dette innebærer at virksomheten utsetter kjøp av audiovisuelt utstyr til bruk i arbeidet. Videre er det lagt inn forslag om stoppet overføring til OBU. Forslaget kommer som følge av at Tønsberg også reduserer sin overføring til OBU, hvilket kan medføre fortsatt driftsproblemer for virksomheten. Barnevernstjenesten mister muligheten til å henvise familier eller ungdom til OBU. Det er mange familier på Nøtterøy som har god nytte av tilbudet som nå kan forsvinne. Det er lagt inn en økning i tilskudd til barnevernstjenesten som følge av statlige føringer om styrking av tjenesten. 295 Helsestasjonen Det er lagt inn forslag om å legge ned stilling som SLT-koordinator. Dette medfører manglende koordinering av kriminalitetsforebyggende tiltak Nye driftstiltak Nye driftstiltak sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Økonomiplan Ansvar 24 Beskrivelse B213 Lysløyper - leie av lokale til løypemateriell Skoler - kulturskoletilbud fra ,35 årsverk Skoler - kulturskoletilbud i SFO-tid - redusert opph.betaling Kulturenheten har behov for å leie et lokale til oppbevaring av snøscootere med mer, og det foreslås midler til dette i budsjettet. I statsbudsjettet for 213 foreslår regjeringen å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden fra høsten 213. Kommunene blir kompensert gjennom tilsvarende økning i rammetilskuddet. For Nøtterøy kommune betyr dette en økning med ca.,35 årsverk fra I tillegg vil dette også medføre at den budsjetterte oppholdsbetalingen for SFO må reduseres, siden tilbudet skal gis som en gratis time i SFO-tiden. For 213 medfører tiltaket en utgift/mindreinntekt på kr 362 og kr 878 fra

258 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Handlingsplan Tabellen viser hvilke tiltak sektoren planlegger å gjennomføre ut fra målene i kommuneplanen. Der sektoren ikke har kommentert målene, er det ikke planlagt tiltak. Mål i kommuneplan Tiltak Økonomi 3.1. Befolkningsutvikling 3.2. Arealforvaltning 3.3. Livskvalitet Gode bomiljøer God oppvekst Fokus på tilrettelegging gode overganger mellom barnehage-barneskole-ungdomsskole. Tilpasse barnehagestruktur. Utarbeide kvalitetsplaner i barnehagene Folkehelse Eldre, syke og funksjonshemmede Mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer Videreføre foreldreskole for alle skoler. Økt innsats for godt skolemiljø. Finansiert Finansiert Deltagelse i prosjektet Helhetlig barnevern. Videreutvikle Kvello-modellen i barnevernstjenesten. Finansiert Øke ett årsverk i PPT. Økt helsesøsterressurs i skolene for kosthold, fedme og ernæring. Øke antall avlastningsdøgn for barn/unge og etablere ambulerende team. Videreutvikling av De utrolige årene, gi tilbud om foreldreveiledning også til familier med små barn. Ikke finansiert Finansiert Regelmessige møter mellom organisasjonsliv og kommunen. Prioritering av foreninger/aktiviteter for barn/unge. Etablere helsestier. Videreutvikle den kulturelle spaserstokken. Delvis finansiert Delvis finansiert Finansiert Etablere flere småhusprosjekter og andre boliger (Bolig9). Forberede samhandlingsreform innenfor rus og psykiatri. Inngår i budsjett Tilrettelegge for et mangfold av kulturelle opplevelser. Lager til utstyr, stor slitasje på gulv og møbler. Finansiert Tilrettelegge for variert tilbud og tilstrekkelig plasser i kulturskolen. Planlegge økte rammer på sikt for å utvikle kulturen. Finansiert Flerkulturelt samfunn 3.4. Kultur Kultur 21 Finansiert

259 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Samarbeid med skolekorpsene om nye lokaler Friluftsliv 3.5. Næringsliv 3.6. Miljø og bærekraftig utvikling 3.7. Infrastruktur og samferdsel 3.8 Samfunnssikkerhet Gjennomføre ROS analyser. 22 Inngår i budsjett

260 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Helse- og sosialsektor Utvikling i utgifter og inntekter Utvikling i utgifter og inntekter for sektoren (tall i tusen) Helse- og sosialsektor Økonomiplan B212 B Lønnsutgifter Øvrige utgifter Inntekter Netto utgift Forklaring til tabeller i avsnitt 4.3.2, og Budsjett 212 Budsjett 213 Endring Endring i basisbudsjett Driftsforbedringer Nye tiltak Sum Differanse Sektorens budsjetterte inntekter er justert for årlig prisregulering og merinntekter fra budsjett 212 og er lagt inn med en økning på ca 5 mill kr for 213. Hovedårsaken til økning i sektorens driftsrammer skyldes økte lønnskostnader. Disse øker som følge av helårseffekt av lønnsoppgjør fra 212, regulerte satser for helgetillegg, økning i pensjonsutgifter, økning i vikarutgifter samt økt antall årsverk i sektoren. Sektoren har en økning i antall årsverk som følge av nye oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen og oppstarten av øyeblikkelig hjelp døgnavlastning, oppstart av Smidsrød helsehus, overtagelse av ny legevirksomhet, ny boligsosialt avdeling og nye stillinger i Miljøarbeidertjenesten opprettet i 212. En ytterligere spesifikasjon av nye årsverk er beskrevet i kapittel 5 om bemanningsoversikt. 23

261 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Endringer i basisbudsjett Endringer i basisbudsjett sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Endring i basis Ansvar Alle Økonomiplan Beskrivelse B213 Helårseffekt av lønnsoppgjør 212 og økning i pensjonsutgifter, aga og øvrige lønnsposter 213 justert for nye tiltak, driftsforbedringer og endringer i basis Alle Regulert budsjett vikarer og ekstrahjelp basert på lønnsoppgjør 212, endring i tillegg og merforbruk 212. Alle Reduksjon budsjett sykepengerefusjon Årlig regulering av tilskudd til kommuneoverlege Årlig regulering av tilskudd til veiledning av turnuslege Regulert overføring til legevakt i Tønsberg Ny komm kostn tilknyttet helsetj mottatt i annet EØS land Årlig regulering driftstilskudd leger Reduserte overføringer av samhandlingsmidler 4% fast stilling tidligere dekket med tilskuddsmidler Ingen tilføring av samhandlingsmidler i 213 Redusert statlig refusjonsinntekter tilknyttet sosiale bidrag. Økt budsjett sosiale utlån Helårseffekt drift av 4 nye midlertidige boliger Økt kostnad bidrag privat Redusert tilskudd Inntekt til rusarbeid innlemmet i rammeinntekt 213 Økte kostnader til bandasjemateriell Økt andel multidosebrukere Økte kostnader til drift av biler Økte kostnader til trygghetsalarmer Første år med helårsdrift av innsatsteam Ingen tilføring av samhandlingsmidler i 213 Prisøkning råvarer til produksjon av mat Reduksjon refusjonsinntekt praktikanter og tilrettelegging Helårseffekt av 5,2 nye årsverk i 211 Reduksjon budsjett brukerbetalinger Økt budsjett leie av kopimaskiner Økte kostnader kjøp av tiltak på klostergården/elverhøy Økte kostnader fritid med bistand Nytt tiltak på Vidaråsen Økte kostnader BPA Reduksjon i refusjon fra staten Regulert budsjett til mat Regulert budsjett til medisiner Trygghetsnett Regulert budsjett drift av biler Regulert budsjett til mat Reduksjon inntekt fra andre kommuner Økning driftstilskudd til fysioterapeuter (jfr rehab plan) Samhandlingsreformen: Nøtterøy kommune får overført 31 mill. kr for å dekke økte kommunale utgifter tilknyttet samhandlingsreformen i 213. Disse pengene skal dekke utgifter tilknyttet utskrivningsklare pasienter og kommunenes medfinansiering av sykehusinnleggelser. I budsjettforslag 213 er det lagt inn 25 mill. kr til medfinansiering. Dette er tilsvarende estimert kostnad til medfinansieringskostnad i 212. Gjenværende midler benyttes til utskrivningsklare pasienter og forebyggende tiltak som skal bidra til å 24

262 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 redusere medfinansieringsregningen fra helseforetaket. I tillegg er det i budsjettforslaget lagt inn at kommunen skal få 4,7 mill. kr til drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i 213. Lønnsutgifter Økte pensjonsutgifter og helårseffekt av lønnsoppgjør 212 er den største utgiftsøkningen i sektoren. Pensjonsutgifter er lagt inn med en økning på 8,2 mill. kr for Helse og sosial. Denne økningen skyldes at avsetning til premieinnbetalinger i 213 øker fra 16% til 19%, samt at det er flere stillinger i sektoren. Lønnsoppgjør 212 ble kostbart for helse og sosialsektoren da helgetilleggene økte med 43% som er beregnet å utgjøre ca 4 mill. kr for kommunen og hvor mesteparten av disse tilleggene utbetales i helse og sosialsektoren. Videre er det i budsjettforsalget lagt inn en økning til vikarer som følge av helårseffekten av lønnsoppgjøret samt et merforbruk på denne posten i forhold til budsjett de siste årene. 31 Kommunaldirektøren Reduksjonen i budsjettet skyldes en budsjettert merinntekt tilknyttet drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser, samt endring i omfordelingen av samhandlingsmidler i 213. Det er i budsjettet lagt inn midler for å dekke økte kostnader til legevaktsordningen, driftstilskudd leger og ny kommunal kostnad tilknyttet kommunal andel av helsetjenester i annet EØS land. 315 Avdeling for innovasjon og kunnskapsutvikling Økningen i budsjett 213 skyldes i hovedsak at oppfølging av lærlinger er foreslått overført til LIFT fra Hab/rehab tjenesten i 213, samt en teknisk budsjettendring mht fordeling av samhandlingsmidler. Dagens drift i avdelingen videreføres og dette er en viktig drivkraft for tiltak knyttet til samhandlingsreformen og for å forebygge sykdom og sykehusinnleggelser som igjen vil bidra til å redusere utgifter til medfinansieringen på sikt. 331 NAV Sosialtjenesten Som følge av en statlig nedtrapping av Kvalifiseringsprogrammet (KVP) foreslås det å redusere driftutgifter tilknyttet KVP. Se tabell for foreslåtte driftsforbedringer. Det er ikke lagt inn forslag om økning i budsjett til sosiale bidrag 213, da det er en forventning om et mindreforbruk på denne posten i 212. Det foreslås redusert overføring fra staten tilknyttet bidragsutbetalinger som følge av reduserte refusjonsgrunnlag. I budsjettforslaget er det lagt inn noen økninger tilknyttet sosiale lån basert på estimerte utgifter Psykisk helse og rus Tilskudd til rusprosjekt er i 213 innlemmet i rammetilskuddet. Dette medfører en endring i basisbudsjett for tjenesten. Det er foreslått en reduksjon i stillinger tilsvarende 2 årsverk. Dette som følge av omorganiseringer og driftsforbedrende tiltak. Forholdet er ytterligere beskrevet i avsnitt for driftsforbedrede tiltak. 34 Hjemmetjenesten Økningen i budsjett for Hjemmetjenesten skyldes i hovedsak lønnskostnader. Kostnader til innsatsteamet som ble opprettet i midten av april 212 får en økningen som følge av at 213 er første år med helårs drift. Det er i budsjettforslaget lagt inn økte kostnader til bandsjemateriell da kommunen er forpliktet til å dekke en større del av dette. Det er lagt inn økte kostnader til multidose som følge av flere brukere og økte kostnader til drift av bilene i hjemmetjenesten. Priser for trygghetsalarmer forventes økt fra leverandør, noe som belastes brukerne i form av økte priser for trygghetsalarmer. 341/345 Gipø og Bjønnesåsen bo og behandlingssenter Kommunen har i løpet av 212 overtatt drift av respiratorprosjekt (prosjekt 1) Dette medfører en vridning i kostnader fra kjøp av tjenester til lønnskostnader og en økning i stillinger på 5,7 årsverk. Samlet sett er det ingen økning i kostnader for kommunen utover vanlig pris/lønnsregulering. Kommunen får dekket en del av kostnadene i form av refusjon ressurskrevende tjenester fra staten som tidligere. Kommunen har opprettet ny avdeling for øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Denne avdelingen er lokalisert sammen med intermediæravdelingen på Gipø frem til åpningen av Smidsrød 25

263 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Helsehus. Dette medfører en økning i stillinger på 3,5 årsverk. Kostnadene dekkes av statlige overføringer og det er i budsjettforslaget lagt inn en forventning om en merinntekt på 1,2 mill. kr tilknyttet dette tilbudet. Intermediæravdelingen reduserer antall plasser fra 7 til 6 for 213 basert på lavt belegg i 212. Tønsberg trekker seg ut av samarbeidet fra Miljøarbeidertjenesten Økning i budsjett skyldes i hovedsak effekt av lønnsoppgjør og helårseffekt av 5,2 nye årsverk opprettet i 212. Utover dette er det ingen vesentlige endringer i basis. 344 Tjenestekontoret Det er varslet økte satser fra leverandør tilknyttet BPA. Dette er lagt inn i budsjettforslaget, samt en økning i antall timer. Priser til våre BPA brukere reguleres i tråd med regulering av satser for praktisk bistand. En økning i tjenestens kostnader kan også knyttes til nytt tiltak på Vidaråsen, økte kostnader til kjøp av plasser på Klostergården/Elverhøy og noe økt kostnad til fritid med bistand. 35 Habilitering/ rehabiliteringstjenesten Det er lagt inn en forventning om reduksjon i overføring fra andre kommuner som følge av varsel om at en bruker flytter tilbake til hjemkommune ved oppstart av Smidsrød Helsehus. Tjenesten overtar ansvaret for drift av biler fra hvilket medfører at 3 årsverk og budsjett til drift av biler overføres fra Gipø til Hab/rehab. I budsjettforslaget er det lagt inn en økning i driftstilskudd til fysioterapeuter iht rehab planen, samt en mindre regulering av budsjettmidler til mat. Dagens organisering av fysio/ergoterapi tjenesten opphører ved åpningen av helsehuset. Ved oppstart av helsehuset etableres ny organisering i tverrfaglige team rundt pasientene. Dette innebærer også nye krav til å arbeide i turnus. Hensikten er å utnytte de totale stillingsressursene bedre og yte en tverrfaglig hverdagsrehabilitering til pasienter både i helsehuset og i hjemmet. 26

264 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Driftsforbedrende tiltak Driftsforbedringer sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Driftsforbedringer Ansvar Økonomiplan Beskrivelse B Driftsforbedringer, jfr. K.sak 48/12 Besparelser IT utstyr samhandling Salgsinntekter kurs Prosjekt omsorgsteknologi Reduksjon av midler til kvalitetsfondprosjekter Besparelser øvrig drift Reduksjon øvrig drift Reduksjon lederlønn Brukerbetaling trygghetsalarmer Brukerbetaling hjemmetjenester Inventar og utstyr Vaskerifunksjon legges ut på anbud Økt brukerbetaling Reduksjon utgifter til kjøp av plasser Reduksjon utgifter til kjøp av plasser Inventar og utstyr Brukerbetaling sjølyst Forslag nye driftsforbedringer 2,5% Øvrig drift Økt refusjon lønn Ø-hjelp merinntekt NPE Råd for funksjonshemede, møtestedet og kriseteam Prosjekt Elin K KVP stønad KVP tiltak Introstønad Bidrag flyktninger Midlertidige boliger Ett årsverk LAR Reduksjon vikarer: 1% stilling kirkeveien 27 (2% effekt ress.krevende) Reduksjon ekstrahjelp kirkeveien 27 (2% effekt ress.krev) Vikarutgifter innsatsteam Økte brukerbetalinger Kutt øvrig drift (Kjøp av konsulenttjenester) 1% stilling nestleder Vakttjenester Brukerbetalinger Husleie Reduksjon av sykehjemsplasser 1 stillinger dagsenter Annen utgiftsdekning ansatte Kjøp av plasser Øvrif drift Avlastning klostergården - økt inntekt Ferdig avskrevet bil Dagrehabilitering 75% ergo Kokkestilling sjølyst 45% Forebyggende hjemmebesøk

265 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Kommunaldirektøren Det er i budsjettforlaget redusert midler til IT utstyr tilknyttet samhandlingsreformen da samhandlingsreformen nå er innført og etablert. Det forventes noen IT utgifter ifm videreføringen av arbeidet med meldingsutveksling mellom kommuner og helseforetaket. Resterende budsjett på 5 skal dekke disse utgiftene. Videre er det i budsjettforslaget lagt inn en merinntekt på 1,2 mill. kr tilknyttet drift av øyeblikkelig døgnplasser. Denne merinntekten fremkommer med 241 i tabellen ovenfor som følge av at man har lagt inn en merinntekt på 1 mill. kr i 2. tertial 212. Det er lagt inn reduksjoner i øvrige driftsutgifter hos kommunaldirektøren, råd for funksjonshemmede og kriseteamet. Samlede driftsforbedrende tiltak er lagt inn med 1,6 mill. kr. 315 Avdeling for innovasjon og kunnskapsutvikling Av driftsforbedrende tiltak er det lagt inn 5 i økte inntekter ved arrangering av kurs. Tilskuddsperioden for prosjekt omsorgsteknologi er avsluttet i 212 og i budsjettforslaget er det ikke lagt inn noen kommunal egenandel til dette i 213. Midler til kvalitetsfondprosjektet er redusert med 4, hvilket innebærer at mindre penger til slike prosjekter deles ut i 213. Prosjektperioden for Elin k prosjektet avsluttes i 212 og det er ikke lagt inn penger til kommunal egenandel tilknyttet dette prosjektet i 213. Kommunen har igjen noen prosjektmidler som kan gå til å dekke kostnader til meldingsutveksling i tillegg til gjenværende budsjett for IT utgifter hos kommunaldirektøren. Samlede driftsforbedrende tiltak er lagt inn med 44 kr. 331 NAV NAV har redusert budsjett for øvrige driftsutgifter med kr 15. Disse reduksjonene knyttes til kontorhold, støtte gitt til Rødekorstheftet og midler til svømmegruppe. Hos NAV er det i budsjettforslaget redusert budsjettmidler til kvalifiseringsprogrammet (KVP) som følge av en nedtrapping av antall deltagere i programmet. Budsjettmidler til introduksjonsstønad og ventestønad er redusert som følge av at kommunen skal bosette færre flyktninger i 213. Budsjett for midlertidige boligutgifter er redusert som følge av at kommunen har etablert egne boliger og vi forventer en reduksjon i hotellregninger i 213. Samlede driftsforbedrende tiltak er lagt inn med 1,3 mill. kr. 335 Rus og psykiatri I tjenesten for Rus og psykiatri er det lagt inn forslag om reduksjon av stillinger tilsvarende 2 årsverk. Dette bidrar til større arbeidsbelastning ved bofellesskapet og mindre kapasitet i medisinteamet. Videre er det lagt inn forslag om reduksjon i vikarbudsjett noe som medfører at det ikke settes inn vikarer ved korttidsfravær. Tiltaket vurderes som forsvarlig men tjenesten har ingen kapasitet utover de lovpålagte oppgavene. Det er også lagt inn forslag til reduksjoner i øvrige driftsutgifter tilsvarende 275 som følge av at Lysheim/Skjerve bofellesskap er slått sammen med Lysakerveien. Samlede driftsforbedrende tiltak er lagt inn med 1,1 mill. kr. 34 Hjemmetjenesten Det er beregnet en merinntekt tilnyttet brukerbetalinger hos Hjemmetjenesten i 212 tilknyttet praktisk bistand og rengjøring og for trygghetsalarmer. Basert på forventningen om en merinntekt i 212 er budsjetterte brukerbetalinger 213 oppjustert i tillegg til at det er foreslått en regulering av satser for praktisk bistand og rengjøring på 2,5% i 213. For trygghetsalarmer er det foreslått en noe større økning i satser som følge av en økning i pris fra vår underleverandør. I budsjettforslaget er det derfor lagt inn en økning på 15% fra 32 til 368. Satser for trygghetsalarmer ble ikke regulert i 212 og har ligget på samme nivå i flere år. Sammenlignet med andre private aktører ligger kommunens sats lavere. I budsjettforslaget er det lagt inn forslag om reduksjon i vikarmidler til innsatsteamet. Dette innebærer at man ikke kan leie inn vikarer for de ansatte ved korttidsfravær og ferieavvikling. Budsjett for øvrige driftsutgifter er redusert med 15. Dette medfører et strammere budsjett og mindre rom for uforutsette utgifter og kjøp av eksterne vikarer. Samlede driftsforbedrende tiltakt er lagt inn med,8 mill. kr. 28

266 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett /345 Gipø og Bjønnesåsen bo og behandlingssenter Det er i budsjettforslaget lagt inn en reduksjon på 2 sykehjemsplasser. Dette tilsvarer at virksomheten kan redusere med ett årsverk. Behovet antas å være dekket med satsning på hverdagsrehabilitering. En reduksjon i sykehjemsplasser medfører økt press på kommunens gjenværende plasser samtidig som kommunen har redusert i budsjettmidler til kjøp av eksterne plasser. De to plassene er foreslått redusert på Bjønnesåsen slik at man samtidig kan legge til rette for å spesialisere en avdeling for brukere med utagerende atferd og/eller rusproblematikk. Dette er en gruppe som skaper store utfordringer på ordinære sykehjemsavdelinger og som trenger et bedre tilbud enn det de får i dag. Ved å samle ressurser til den reduserte avdelingen øker kvaliteten på tilbudet og behovet for ekstrahjelpsvakter på de ordinære avdelingene blir redusert. Det er lagt inn forslag om å fjerne nestlederstilling ved Gipø som følge av omorganiseringen av sykehjemsdriften når nytt sykehjem står ferdig. Kjøp av vakttjenester er foreslått fjernet og man ser på muligheten for at kommunens egen vaktordning kan utvides til å dekke Gipø sitt behov. Brukerbetalinger på Gipø og Bjønnes i 212 har vist seg å bli høyere enn antatt. Forventet merinntekt videreføres til budsjett 213. I budsjettforslaget er det lagt inn en redusert utgift på 25 ved konkurranseutsetting av vaskerifunksjonen på Gipø. I den politiske saken for konkurranseutsetting av vaskerifunksjonen ble det antydet at kommunen kunne spare opp mot,5 mill. kr. I forbindelse med konkurranseutsettingen er det lagt inn en reduksjon i stillinger på 2 årsverk, samt økt budsjett til kjøp av eksterne tjenester. Når Smidsrød Helsehus står ferdig samles gjenværende drift på Gipø til vestfløyen. Dette innebærer en reduksjon i husleie for Hjemsengveien 15. Eiendomsforvaltningen vil ikke ha tilsvarende reduksjon i husleieinntekter da leilighetene fortsatt skal leies ut som omsorgsboliger. Det er redusert i budsjett for inventar og utstyr som følge av innflytning i nytt sykehjem. Samlede driftsforbedrende tiltak er lagt inn med 4,9 mill. kr 342 Miljøarbeidertjenesten Det er i budsjettforslaget lagt inn en reduksjon i midler til kjøp av plasser. Denne reduksjonen er mulig som følge av endret tilbud fra Asvo tilknyttet en bruker. Det er videre lagt inn forslag om reduksjon av ett årsverk på Hårkollen dagsenter. Kapasiteten på dagsenteret reduseres og kan medføre at brukene på dagsenteret må være mer hjemme i sine kommunale boliger uten tilbud. Samlede driftsforbedrende tiltak er lagt inn med,6 mill. kr. 344 Tjenestekontoret I budsjettforslaget 213 er det lagt inn reduksjon i midler til kjøp av institusjonsplasser og midler til betaling av overliggerdøgn på sykehuset. Dette innebærer at kommunen må ta i mot alle utskrivningsklare pasienter og ha tilstrekkelig kapasitet på institusjonene for å dekke akutte behov. I tillegg er det lagt inn forslag om diverse reduksjoner i øvrig driftsbudsjett som medfører mindre midler til uforutsette utgifter gjennom året. Samlede driftsforbedrende tiltak er lagt inn med,8 mill. kr. 35 Hab/rehab. tjenesten I budsjettforslaget er det foreslått å legge ned dagrehabiliteringstilbudet på Østegård. Tilbudet gis i dag til inntil 5 pasienter som har vært innlagt på Østegård. Det er lagt inn en reduksjon i årsverksrammen på,75 årsverk tilknyttet nedleggelsen. Videre er det lagt inn forslag om å redusere mattilbudet på Sjølyst ved å redusere årsverksrammen med,45 årsverk. Dette innebærer at kantinen stenges på søndager og redusert åpningstid på hverdager til 5,5 timer per dag. Forebyggende hjemmebesøk foreslås redusert. Det er i budsjettforslaget lagt inn en reduksjon i årsverksrammen på,3 årsverk. Dette innebærer at det gjenstår,2 årsverk til hjemmebesøk en dag i uken. Det er lagt inn forslag om økt brukerbetaling på Sjølyst. Forslaget medfører en økning fra 35 til 5 kroner per år. 29

267 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Nye driftstiltak Nye driftstiltak sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Nye driftstiltak Ansvar Økonomiplan Beskrivelse B213 Ny avdeling for boligsosialt arbeid. Overført årsverk fra fra EF og Rus og psykiatri Smidsrød Helsehus Årsverk fra intermediæravdelingen som skal inngå i økt bemanningsbehov Smidsrød helsehus Kostnader til flytting fra gammelt til nytt sykehjem Økt bemanningsbehov nytt Smidsrød Helsehus Tjenestekontoret Det er i budsjettforslaget lagt inn en avdeling for boligsosialt arbeid som skal ligge under Tjenestekontoret. Denne avdelingen vil i 213 bestå av 2 årsverk overført fra Eiendomsforvaltningen og ett årsverk fra Rus og psykiatri. Teamet er opprettet iht boligsosial handlingsplan. 36 Smidsrød Helsehus På helsehuset kreves det økt bemanning som følge av personellkrevende og spesialiserte avdelinger for lindrende behandling, rehabilitering, øyeblikkelig hjelp og korttidsbehandling. Det er i helse og sosialsektoren lagt inn 2,5 mill. kr i budsjettforslaget 213 til økt bemanning i sykehjemmet inkludert midler til flytting fra gammelt til nytt sykehjem. For bemanningsoversikt se kapitel Handlingsplan Tabellen viser hvilke tiltak sektoren planlegger å gjennomføre ut fra målene i kommuneplanen. Der sektoren ikke har kommentert målene, er det ikke planlagt tiltak. Mål i kommuneplan Tiltak Økonomi Videreutvikle Gipø bbs profil som livsgledesykehjem. Inngår i budsjett Boligsosial handlingsplan iverksettes. Inngår i budsjett Nye omsorgsboliger planlegges med flere leiligheter med to soverom. Delvis finansiert Det legges til rette for boligkonsept for seniorer med oppvarmet uteområde året rundt tilsvarende Bovieran konseptet. God start prosjektet videreføres. Delvis finansiert 3.1. Befolkningsutvikling 3.2. Arealforvaltning Boligbygging Jordvern og kulturlandskap 3.3. Livskvalitet Gode bomiljøer God oppvekst 3 Inngår i budsjett

268 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Folkehelse Omsorgstjenester for pleietrengende og funksjonshemmede Mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer Frivilligsentralen videreutvikles i samarbeid med Frisklivsentralen og Selvhjelp Norge og legger til rette særlige tiltak for pårørende. Søknad om sertifisering som et trygt lokalsamfunn av WHO følges opp. Site-visit planlegges. Inngår i budsjett Kartlegge folkehelsen i kommunen jamfør ny folkehelselov og utarbeide tiltaksplan. Mangler kr 5. til kartlegging av krefttilfeller. Delvis finansiert Opprette en treningsløype Fit trail. Forebyggende hjemmebesøk reduseres til en dag i uken. Inngår i budsjett Inngår i budsjett Prosjektet Lyst på livet tilbys til eldre som forebyggende tiltak for trygghet, nettverk og helse. Inngår i budsjett Innsatsteam er opprettet i hjemmetjenesten for rask og intensiv oppfølging og trening i hjemmet. Inngår i budsjettet. Hverdagsrehabilitering innføres og alle ansatte får opplæring. Delvis finansiert Styrking av ressurser med en trivselsmedarbeider for sykehjemmene, kr 425., vil øke beboernes sosiale opplevelser. Ikke finansiert Utvide samarbeidet om praksisplasser for elever i videregående skole og prosjektet God start for å bedre muligheten for aktiviteter på sykehjemmene. Inngår i budsjett Tilrettelegge et godt tilbud for mennesker med vanskelig atferd på Bjønnes. Inngår i budsjett Planlegge opprettelse av kommunal poliklinikk. Mulig behov for ett årsverk til poliklinikken fra 214. Inngår i budsjett Ikke finansiert Omsorgsteknologi innføres som et tilbud både i institusjon og hjemme. Inngår i budsjett Videreutvikle øyeblikkelig hjelp tilbud for Tjøme, Stokke og Nøtterøy. Ikke finansiert Rekruttere gode støttekontakter. Satser i forhold til avlastning, ikke timelønn. Planlegge samhandlingsreformen innen psykisk helse og rus med mottak av utskrivningsklare pasienter og tilbud til erstatning for sykehusinnleggelser. Behov for ett årsverk psykolog/psykiater. Inngår i budsjett Øke antallet Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA plasser). Ikke finansiert 31 Inngår i budsjett Inngår i budsjett Ikke finansiert

269 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Flerkulturelt samfunn Videreutvikle samarbeidsmodellen med Asvo om arbeidstiltak for mennesker med rus, se dette sammen med et dagtilbud/kafe tilbud. Ikke finansiert Bygge flere småhus for bostedsløse etter Lysheim modellen. Utvikle tiltak for å sikre bolig til nye flyktninger. Delvis finansiert Handlingsplan for kjønnslemlestelse følges opp. Inngår i budsjett Den kulturelle spaserstokken videreføres. Inngår i budsjett Videreutvikle samarbeidet med næringslivet i forhold til praksisplasser/arbeidstreningsplasser. Inngår i budsjett Gjennomføre badevannsprøver for å unngå smitte ved forurenset vann. Inngår i budsjett Etablere trygg elektronisk kommunikasjon (helsenett) mellom pleie og omsorg og sykehuset. Inngår i budsjett Bedre elektronisk informasjon på hjemmesiden og gjøre det lettere å søke om tjenester elektronisk. Inngår i budsjett Utrede felles døgnberedskap for kriseteamene i Vestfold. Gjennomføre ROS analyser. Inngår i budsjett Inngår i budsjett 3.4. Kultur Kultur Friluftsliv 3.5. Næringsliv 3.6. Miljø og bærekraftig utvikling Naturvern og biologisk mangfold Kulturminnevern Klima og energi Vannforsyning Forurensning 3.7. Infrastruktur og samferdsel Realkapitalforvaltning Samferdsel og transport Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 3.8. Samfunnssikkerhet 32 Inngår i budsjett

270 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Teknisk sektor Utvikling i utgifter og inntekter Utvikling i utgifter og inntekter for sektoren (tall i tusen) Teknisk sektor Økonomiplan B212 Lønnsutgifter Øvrige utgifter Inntekter Netto utgift B Forklaring til tabeller i avsnitt 4.4.2, og Budsjett Budsjett Endring Endring i basisbudsjett Driftsforbedringer -8 5 Nye tiltak 28 Sum Differanse Endringer i basisbudsjett Endringer i basisbudsjettet for sektoren totalt er på til sammen 25,1 mill. kr. I hovedsak er endringen overføring av Eiendomsforvaltningen til teknisk sektor fra 213 med 23,7 mill. kr inklusiv driftsforbedrende tiltak og justert budsjett. Driftsforbedringer er på 7,5 mill. kr og nye tiltak i sektoren er budsjettert med kr 28. Avdelingen for plan og utvikling utgår fra 213 og fordeles mellom 41 Kommunaldirektør og 43 Kommuneutvikling. Helårseffekt av lønnsoppgjøret 212 og økning i pensjonsutgifter 213 justert for nye tiltak, driftsforbedringer og endringer i basis, til sammen 3,3 mill. kr. 33

271 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Endringer i basisbudsjett sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Økonomiplan Ansvar Alle Beskrivelse B213 Helårseffekt av lønnsoppgjøret 211 og økning i pensjonsutgifter 212 justert for nye tiltak, driftsforbedringer og endringer i basis Kommunaldirektør teknisk sektor Vikar for miljøvernleder 5 mnd Miljøfyrtårn - økning i avgifter, gebyrer og lisenser Kommuneutvikling Kommuneplan - økte konsulenttjenester Plansaksavdelingen - økte kursutgifter Geodata - økte konsulenttjenester Nedjusterte inntekter byggesak og oppmåling Båthavner - økning i leieinntekter Feiing - reduserte indirekte kostnader VIB - prisstigning på tjeneste Utedrift DA Brøyting - økte entrepriser Veivedlikehold - strøing og feiing Veilys - økning strøm Redusert omfang av oppdrag for Borgheim Sentrumsbygg Vedlikeholdskostnad utstyr - barnehager Plan og prosjekt Veidatabase - 5-årig avtale Parkering Teie torg - økning i kostnader Fordelte utgifter, fordeling - ny fordelingsmodell fra 213 VAR samlet - endringer i forhold til indirekte kostnader, bruk av fond og renter Eiendomsforvaltning over til teknisk Lønnsøkning EF Leasing av to vaktbiler Gebyrer, kommunaleavgifter og annet - økning Kommunaldirektør Miljøvern, friluftsliv og næring er flyttet fra avdeling for Plan og utvikling til kommunaldirektør. Økte kostnader er vikar for miljøvernrådgiver i 5 måneder. I tillegg øker avgifter, gebyrer og lisenser til Miljøfyrtårn. 43 Kommuneutvikling (tidligere Byggesak, oppmåling og geodata) Fra avdeling for plan og utvikling er planavdelingen og landbruksforvaltning overført til Kommuneplan gir økte kostnader til konsulenttjenester som skal foreta analyse av fortetting, grønnstruktur, barnetråkk og eventuelt større områder. Plansaksavdelingen øker kursbudsjettet slik at ansatte kan holde seg oppdatert på nye lover og forskrifter. Det er merkostnad til konsulent på feltet geodata, viktig også her med oppdatering. Inntektene på byggesak, oppmåling og geodata justeres ned til 212-nivå. Inntektene ble justert opp ved 2. tertial 212. Økt saksbehandlingsmengde i 212 på grunn av innleid konsulent og samtidig noen store saker. Dette vil ikke fortsette i

272 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Småbåthavner Leieinntektene er indeksregulert. Dette gir en liten økning på kr 7 totalt. 445 Feiing Redusert påslag for indirekte kostnader, andel av bl.a. kontorutgifter, gir en total økning på kr Brannvesen Prisstigning i tjenesten fra VIB gir økte kostnader med,6 mill. kr Utedrift DA-Plan og prosjekt Økte priser til eksterne entreprenører som forestår brøyting, øker kostnaden, kr 7. Dette gjelder 4 brøyteroder. Overtid for strøing og feiing er tidligere ikke budsjettert. Kostnaden anslås til kr 57. Nøtterøy kommune har 5-årig avtale med Rådgivende ingeniørfirma om veidatabase. Den holder orden på ajourhold veivedlikehold, beregnet veikapital, lager, skiltarkiv m.m. Denne ble ikke budsjettert for 212 og må derfor på plass igjen med kr 14. Vedlikeholdskostnader til utstyr i barnehager øker, kr 2. Dette er nødvendig for å unngå ulykker. Økte kostnader fra parkeringsselskapet på Teie torg gir forventede mindreinntekter på kr 57. Vi har ikke påregnet økte inntekter, økte avgifter eller eventuelt høyere parkeringsbelegg. Det er beregnet økning i strømkostnaden til veilys på kr 17. Det er rom for økning fra 34 øre til 4 øre pr. kwh. Det er budsjettert med reduserte inntekter fra oppdrag for Borgheim Sentrumsbygg. Dette gjelder vedlikehold av utearealer. Reduksjonen er anslått til kr 38. I henhold til kostraveilederen for 212 plikter kommunene å fordele tidligere kostnader til administrasjon på laveste administrative ledernivå med tilhørende stab på andre funksjoner. Dette gir en ny fordelingstjeneste hvor kostnader fordeles på de funksjonene hvor den enkelte jobber. Mange av staben jobber med investeringsprosjekter hvor fordelte utgifter kommer som en inntekt i drift samtidig som kostnadene fordeles VAR-områdene. 46 Eiendomsforvaltningen Eiendomsforvaltningen ble overført administrativt til teknisk sektor i 212, og fra 213 overføres virksomheten også regnskapsmessig. Budsjettet i 212 var på 26,3 mill. kr. Helårs effekten i 213 av lønnsøkningen i 212 er 1,8 mill. kr. Boligkontorets overføring til helse og sosial sektor reduserer lønnseffekten med 1,6 mill. kr, se under XX. Økning i utgifter til leasing av biler, gebyrer, kommunale avgifter og andre driftsutgifter er på til sammen kr 378. Disse endringene sammen med driftsforbedrende tiltak i eiendomsforvaltningen gir et netto driftsbudsjett i 213 på 23,7 mill. kr. 35

273 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Driftsforbedrende tiltak Driftsforbedringer sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Økonomiplan Ansvar Beskrivelse B213 Driftsforbedringer, jfr. K.sak 48/12 Renhold - effektiviseringsgevinst Privat brøyting opphører fra høsten 213 Oppsigelse av paviljonger Føynland barnehage Reduksjon av brensel Borgheim skole Driftsforbedringer ifm budsjettprossessen Kommunaldirektør teknisk sektor Lønn jurist Diverse reduserte kostnader Kystledhytte Tenvik - husleie Næring - redusert aktivitet Redusert bidrag Gründerhuset Naturforvaltning - redusert aktivitet Friluftsliv - redusert aktivitet Klima og energiplan - reduksjon avgifter, gebyr og lisenser Klimarådet - reduksjon i tilgjengelige midler Økning i statstilskudd Kommuneutvikling Konsulenttjenester - reduksjon plan Reduksjon serviceavtaler Konsulenttjenester - reduksjon byggesak Tilsynssamarbeid byggesak andre kommuner Økning i inntekter plansaksbehandling Renhold Reduksjon stilling 66% Inntekter NAV, Fylkestannlegen, internt Utedrift DA Asfaltarbeid (investering) Friluftsliv - reduksjon av tilskudd frivillige Skiltvedlikehold i skjærgården utgår Salg av eksterne tjenester Gebyrfinansiert husleie garasje Plan og prosjekt Reduksjon av overtid Reduksjon av driftskostnader Parkering Tenvik - økt avgiftsperiode Garasjer Tenvik - økt grunnleie Eiendomsforvaltningen Overføring av boligkontoret i Helse og sosial Bortfall av paviljonger skoler/barnehager Reduksjon vedlikehold og inventar til kom.boliger Reduksjon i leie av driftsmidler Reduksjon i strømutgifter Diverse reduksjoner i driften Husleie kommunale boliger - økning Kommunaldirektør Diverse driftsforbedringer totalt på kr 373. Dette gjelder bl.a. lønn til jurist som er utlyst, reduksjon kr 62. Husleie Kystledhytte Søndre Tenvik tidligere ikke budsjettert, kr 35. Økning i statstilskudd, kr 174. Dessuten noe redusert aktivitet som gir mindre reduksjoner. 36

274 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Kommuneutvikling (tidligere Byggesak, oppmåling og geodata) Reduksjon i konsulenttjenester for planavdelingen og byggesak, til sammen kr 37. Dette gir liten virkning på avdelingen. Tilsynssamarbeid byggesaker med andre kommuner utgår, kr 35. Reduksjon i serviceavtaler og reparasjoner gir en mindreutgift på kr 155. Dette vil ikke påvirke avdelingen. Det er budsjettert med en økning i plangebyrene på kr 2 på grunn av økt volum og økt pris. 446 Renhold Reduksjon i stillinger med 66 % gir en mindreutgift på kr 35. Dette fører til at det er mindre ressurser å sette inn ved sykdom. Inntekter fra NAV, fylkestannlegen og internt tidligere ikke budsjettert gir driftsforbedring med kr Utedriftft DA-Plan og prosjekt Asfaltering 213 vil tas fra investeringsbudsjettet og gir en mindreutgift i driften på kr 3. Kommunen utfører en ikke lovpålagt tjeneste med brøyting av en andel av de private veiene i kommunen. Det er ca 15 km med private veier i kommunen hvorav kommunen brøyter ca 46 km. Ansvaret for brøyting og vedlikehold av private veier ligger etter veiloven hos de private oppsitterne. Årskostnadene for brøyting av private veier er på kr 7. Forslaget innebærer opphør fra vintersesongen 213/214 slik at reduksjonen i 213 anslås til kr 4. Husleien som gjelder garasje og verksted i Semsveien overføres fra Eiendomsforvaltningen. Kr 18 finansieres gjennom gebyrområdene og dette gir reduksjon i driften. Det forventes en inntekt ved salg av tjenester på kr 5. Dette kan være strøing, plukkhogst og lignende tjenester som gjøres uten økt bemanning. Skiltvedlikehold i skjærgården utgår og det legges opp til reduksjon av tilskudd til frivillige som jobber innen friluftsliv, bl.a. på Mellom Bolæren, til sammen kr 4. Reduksjon av overtid på Plan og prosjekt og reduksjon av driftsutgifter gir en mindreutgift totalt på kr 8. Parkeringssatsene på Tenvik kan ifølge parkeringsselskapet justeres noe spesielt er sesongkortene gunstige. Det foreslås at sesongkortene justeres fra kr 2 5 til kr 3 pr sesong. Timepris økes fra kr 1 til kr 12. Dagspris heves fra kr 1 til kr 12. Ukeprisen heves fra kr 5 til kr 6. Konsekvensen vil kunne være en avvisende effekt og noe mindre belegg. Grunnleien til garasjene og fastplassene vurderes som rimelige til tross for økninger de senere år. Det foreslås at disse justeres fra kr 1 25 til kr 1 5 pr år. 46 Eiendomsforvaltningen Utgifter til paviljonger på Føynland barnehage med kr 49 er falt bort ved oppsigelse og utgifter til brensel på Borgheim skole er redusert med kr 118. Leie av paviljonger ved Brattås skole og Teiehøyden barnehage er også sagt opp og reduserer driftsutgiftene med ytterligere kr 842. Utgifter til vedlikehold, inventar til kommunale boliger, strøm, leie av driftsmidler som lift og andre driftsutgifter er redusert med til sammen kr 771 for 213. Økning i husleieinntekter, hovedsakelig fra nyervervede kommunale boliger i 212, gir en merinntekt på kr

275 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Nye driftstiltak Nye driftstiltak sammenlignet med budsjett 212 (tall i tusen) Økonomiplan Ansvar 449 Beskrivelse B213 Utedrift DA Toalettanlegg Rosanes Utedrift DA-Plan og prosjekt Det er bygd et nytt toalettanlegg på Rosanes. Strøm og renholdskostnader er beregnet til kr Handlingsplan Tabellen viser hvilke tiltak sektoren planlegger å gjennomføre ut fra målene i kommuneplanen. Der sektoren ikke har kommentert målene, er det ikke planlagt tiltak. Mål i kommuneplan Tiltak Økonomi Stimulere og tilrettelegge for ønsket boligbygging gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Inngår i budsjett Tilrettelegge for ønsket boligbygging gjennom forutsigbar og effektiv byggesaks- og reguleringsplanlegging. Inngår i budsjett Øke kommunens kapasitet til å håndtere økt boligbygging ved omfordeling av ressurser til planlegging. Benytte landbruksfaglige vurderinger, temakart og landbrukets miljøvirkemidler aktivt i forvaltningen. Inngår i budsjett Revidere barnetråkkanalysen Inngår i budsjett Gjennomføre trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram, herunder mindre trafikktiltak og planlegging av gang/- sykkelveier. Delvis finansiert. Søke tilskudd. Kartlegge trafikkulykker i samarbeid med vegvesen og politiet. Ikke finansiert Økt behov for midler til vedlikehold av parker, stier og grøntområder. Nytt helsehus under oppføring. Ikke finansiert Revidere boligfornyingsprogrammet Inngår i budsjett Anskaffe tilstrekkelig antall boliger for vanskeligstilte. Delvis finansiert 3.1. Befolkningsutvikling 3.2. Arealforvaltning Boligbygging Jordvern og kulturlandskap Inngår i budsjett 3.3. Livskvalitet Gode bomiljøer God oppvekst Folkehelse Eldre, syke og funksjonshemmede Mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer 38 Finansiert

276 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Flerkulturelt samfunn 3.4. Kultur Kultur Friluftsliv Enkle bryggeanlegg anlegges i skjærgården. Delvis finansiert Tiltak i handlingsplaner for sikrede friluftsområder gjennomføres. Delvis finansiert Forhandle med grunneiere om avtaler for kyststier og videreføre avtaler med foreninger om drift. Delvis finansiert Etablere ny kystledhytte i kommunen. Ikke finansiert Revidere grønnstrukturanalysen med fokus på friluftsliv. Inngår i budsjett Utvikle et program for stimulering av gode klima- og miljøløsninger i næringslivet. Ikke finansiert Samarbeide med Tønsberg om utvikling av Kaldnes. Delvis finansiert Gjennomføre tiltak i handlingsplan for OrmøFærder landskapsvernområde. Delvis finansiert Kartlegging av prioriterte naturtyper/ artsgrupper: gamle hule eiker Finansiert Økt bemanning for å gjennomføre klima- og energiarbeid i kommunen. Ikke finansiert Gjennomføre handlingsplanens tiltak innen transport, avfall, landbruk, næringsliv, utbygging, innkjøp Delvis finansiert Miljøfyrtårnsertifisering av adm. bygg Tinghaug og Torød skole. Finansiert Gjennomføre holdnings skapende informasjonsprogram om klima og energi rettet mot befolkningen. Ikke finansiert Kartlegge alle varmesentraler og planlegge ombygging av oljekjel til topping eller bruk av biobrensel Delvis finansiert Energimerking av alle utleieboliger og formålsbygg Inngår i budsjett Bygge nye sykehjem med jordvarme Gjennomføre tiltak innenfor hovedplan vann. Finansiert Finansiert 3.5. Næringsliv 3.6. Miljø og bærekraftig utvikling Naturvern og biologisk mangfold Kulturminnevern Klima og energi Vannforsyning 39

277 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Forurensning Planlegge utbygging av renseanlegget TAU med biologisk rensetrinn. Finansiert Gjennomføre tiltak innenfor hovedplan avløp som gir økt tilknytning til avløpsnettet. Finansiert Delta i arbeidet med forvaltningsplaner for vannområder i Oslofjorden. Finansiert Lage rutiner for samarbeid mellom driftspersonell og forvaltere for vedlikehold av all bygningsmasse. Delvis finansiert Analysere energiforbruk og lage rutiner for å minimalisere energiforbruket ved bygningsmassen Delvis finansiert Øke rehabilitering av vann og avløpsnettet. Delvis finansiert Omlegging fra luftstrekk til kabel for veilys. Gjennomføre konseptvalgutredning for ny transportløsning i Tønsbergområdet. Ikke finansiert Finansiert Gjennomføre analyse av innfartsparkering. Ikke finansiert Planlegge og anlegge flere gang- og sykkelstier i tråd med trafikksikkerhetsplanen. Delvis finansiert Gjennomføre tiltak i trafikksikkerhetsplanen. Forbedre bruken av digital plandialog og brukerdialog innen tekniske tjenester. Delvis finansiert Inngår i budsjett Gjennomføre ROS analyser. Inngår i budsjett 3.7. Infrastruktur og samferdsel Realkapitalforvaltning Samferdsel og transport Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 3.8 Samfunnssikkerhet 4

278 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Kirkelig fellesråd Det foreslås at driftsrammene for 212 videreføres med justeringer for lønn og kirkelig fellesråds andel av de generelle utgiftsreduksjonene. Lønnsoverhenget fra 212 utgjør kr 48, mens KF andel av driftsforbedringene er satt til kr 2. Revidert samarbeidsavtale mellom kommunen og Kirkelig Fellesråd er signert i 212. Kirkelig fellesråd vil etter ny avtale ha ansvaret for kirkens bygninger. Rest midler for pågående investeringsprosjekter med 5 mill. kr er overført KF. Eiendomsforvaltningen vil i en overgangsperiode ha ansvaret prosjektet utbedring av taklekkasje på Teie kirke. Teknisk sektor fortsetter planleggingen av utvidelse av Nøtterøy kirkegård. Utførelse er forventet i 213. Det er videre behov for forbedret avløp og ny drenering rundt Borgheim menighetssenter for å unngå flere vannskader i bygget. Kommunen eier bygget. Basert på forslag fra KF foreslås investeringsbudsjett som vist under 6.2. Kirkelig sektor foretar ingen endringer i bemanningsplanen og den totale stillingsressursen er uendret. De lovpålagte oppgaver videreføres samt tilbudet til barn og unge. Kirkelig fellesråd mottar midler fra staten til trosopplæring som dekker bl.a. lønnskostnader på 12 % stillingsressurs (hvorav 4 % er øremerket ungdomsarbeid). Budsjettet for trosopplæring dekkes av statlige tilskudd. Prisen på kremasjoner øker i 213 med 3,5 % i forhold til 212. Sammen med en økning i antall kremasjoner i Nøtterøy forventes kremasjonsutgifter i 213 til kr 7. 41

279 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Bemanningsoversikt Årsverk pr. virksomhet Rådmann Komuneadv/sekretariat/ordfører/varaordfører Servicesenteret Sekretariatseksjonen Personalseksjonen Økonomiseksjonen IT-avdelingen Eiendomsforvaltningen Vaktmestere Sum fellestjenester Budsjett 211 Budsjett 212 Budsjett 213 Endring årsverk , 3,4 5, 4,5 12,7 16,5 1,3 12, 13, 79,4 2, 3,4 5, 4,5 13,7 15,5 11,3 12, 13, 8,4 3, 3,4 6,2 4,5 13,7 15,5 11,5,, 57,8 1,, 1,2,,,,2-12, -13, -22,6 Kommunaldirektør Skole- og barnehagekontoret Skoler Kommunale barnehager Kulturenheten Nøtterøy kulturhus Skjærgården kulturskole PP-tjenesten RMU Barnevernstjenesten Avdeling for forebyggende helsetjenester Sum oppvekst- og kultursektor 1, 3,51 341,63 14,43 4,48 4,3 7,58 1,5 44,98 14,5 11,7 611,61 1, 26,21 346,27 123,3 4,63 4,3 8,8 1,5 54,18 14,5 12,3 65,27 1, 25,85 337,89 115,3 4,63 4,3 7,98 1,5 54,18 14,5 12,3 588,43, -,36-8,38-8,,, -,1,,,, -16,84 Kommunaldirektør Administrasjon/stab inkl. turnuslege Avdeling for innovasjon og kunnskapsutvikling NAV/Sosialtjenesten Tjeneste for psykisk helse og rus Hjemmetjenesten Miljøarbeidertjenesten Gipø bo- og behandlingssenter Tjenestekontoret Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter Rehabilitering, habilitering og dagtilbud Smidsrød helsehus Sum helse- og sosialsektor 1, 4,, 2,6 4,9 82,3 83,52 136,16 9,35 4,19 34,69, 452,71 1, 3, 3,25 2,6 41,9 85,1 87,32 15,11 8,65 37,65 35,39, 473,97 1, 3, 3,65 2,6 39,9 85,1 91,52 153,56 11,65 36, 38,49 4,5 488,97,,,4, -2,, 4,2 3,45 3, -1,65 3,1 4,5 15, 1, 3, 8,5 1,5 1, 2,9 1, 11,5 33,,9 1,1 48,3, 16,3 34,5,4,6 49,17, 19,26 1, 3,61, 19,5 22, 13,5,,, 49,17 25, 133,78, 1,52-1, 8, 22, 13,5-34,5 -,4 -,6, 25, 24, , ,9 1268,98,8 Kommunaldirektør Administrasjon/stab/næring/natur Plan- og utviklingsseksjonen Kommuneutvikling DA utedrift Plan og prosjekt Drifts- og anleggsseksjonen Vann Avløp Renhold Eiendomsforvaltningen Sum teknisk sektor Sum alle sektorer 42

280 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Endringer i årsverk Samlede reduksjoner årsverk pr Fellestjenester Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsektor Teknisk sektor Sum alle sektorer 25, 25,7 9,,9 59,97 Samlede økninger årsverk pr Fellestjenester Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsektor Teknisk sektor Sum alle sektorer 2,4 8,23 24, 25,42 6,5 Netto endring årsverk pr ,8 Fellestjenester Antall årsverk i fellestjenester er redusert fra 8,4 til 57,8, til sammen en reduksjon på 22,6 årsverk. Endring i årsverks er spesifisert i oppstillingen nedenfor: Rådmann Servicesenteret It-avdelingen Eiendomsforvaltningen 1 årsverk innkjøpsfunksjon er overført fra teknisk sektor,8 årsverk fratrådt ved pensjon er erstattet med 1 årsverk 1 årsverk til skranke og oppfølging av kommunens facebookprofil.,8 årsverk erstattes med 1 årsverk 23 årsverk overføres til teknisk sektor 2 årsverk knyttet til kommunale boliger (Boligkontoret) er overført til helse og sosial sektor Oppvekst- og kultursektor Skole- og barnehagekontoret Udisponert i administrasjonen,4 årsverk Reduksjon leirskole Østre Bolærne,1 årsverk Økning barnehagebarn med spesielle behov,14 årsverk Skoler Økt ressurstildeling nytt skoleår,13 årsverk Kulturskoletilbud i SFO-tid fra 1/8,35 årsverk Husøyelever på Føynland fra 1/8 7,2 årsverk Reduksjon pedagoger fra 1/8 6,4 årsverk Reduksjon ekstraressurs SFO fra 1/5 1,64 årsverk Reduksjon skoleassistenter fra 1/5 4,23 årsverk Reduksjon Teigar sør og gruppe 1 fra 1/8 2,5 årsverk Reduksjon Megin fra 1/8,71 årsverk Reduksjon mottaksklasser fra 1/8,58 årsverk Barnehager Reduksjon Føynland barnehage fra 1/8 1 årsverk Reduksjon fra 1/8 7 årsverk Kulturenheten Reduksjon kulturskolen,1 årsverk 43

281 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Helse- og sosialsektor Antall årsverk i helse- og sosialsektoren er økt fra 473,97 til 488,97, til sammen en økning på 15 årsverk. De største endringene i årsverksrammen fra budsjett 212 til 213 har skjedd gjennom året 212. Her kan nevnes økning i årsverksrammen til Miljøarbeidertjenesten med 5,2 årsverk og opprettelsen av øyeblikkelig hjelp døgnplasser med 3,5 årsverk. Kommunen har i løpet av 212 overtatt driften av respiratorprosjektet (prosjekt 1) som krever en økt kommunal bemanning på 5,7 årsverk. Nevnte økninger er finansiert med økt inntekt. Øyeblikkelig hjelp døgnplasser er fullfinansiert fra staten, mens respirator prosjekt ikke er et nytt tiltak, men en vridning fra kjøp av tjenester til lønnskostnader og dermed ingen reel kostnadsøkning. LIFT,4 stillinger overført fra Hab/rehab tjenesten.,2 fra forebyggende hjemmebesøk og,2 stilling vedrørende oppfølging av lærlinger. Ansvar for lærlinger er overføret LIFT fra Hab/rehab. Tjeneste for psykisk helse og rus 2 årsverk reduksjon iht driftsforbedringstiltak 213 Miljøarbeidertjenesten 5,2 nye stillinger k-sak 64/12 1 årsverk redusert på Hårkollen dagsenter iht driftsforbedringstiltak 213 Gipø bo- og behandlingssenter 3,5 økning i årverksramme til øyeblikkelig hjelp døgnplasser. 5,7 økning i årsverksramme prosjekt respirator (prosjekt 1),1 økning i legeårsverk intermediær. Finansiert ved reduksjon i vikarmidler.,5 årsverk reduksjon i intermediæravdelingen som følge av reduksjon antall plasser på avdelingen fra 7 til 6.,65 årsverk overført fra Bjønnesåsen. 1 årsverk foreslått bortfall av nestlederstilling iht driftsforbedringstiltak årsverk reduksjon i som følge av at vaskeritjenesten legges ut på anbud. 3 årsverk reduksjon som følge av at drift av biler overføres til Hab/ rehab tjenesten. Tjenestekontoret 3 årsverk til boligsosialt arbeid. 2 årsverk er overført fra EF. 1 årsverk overført fra Rus og psykiatri (fast stilling i prosjekt), medfører en netto økning for kommunen. Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter,65 årsverk overført til Gipø. 1 årsverk foreslått redusert som følge av reduksjon av 2 sykehjemsplasser. Hab/rehab. tjenesten 3 årsverk overført fra Gipø vedrørende overført ansvar for drift av biler.,45 årsverk redusert kokkestilling på Sjølyst iht driftsforbedringstiltak 213,75 årsverk reduksjon i dagrehabilitering iht driftsforbedringstiltak 213,3 årsverk redusert i forebyggende hjemmebesøk iht driftsforbedringstiltak 213,4 årsverk overfør til LIFT avdelingen 2 årsverk ifm overtakelse legevirksomhet 44

282 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Smidsrød Helsehus 4,5 årsverk til økt bemanningsbehov drift av nytt sykehjem. Teknisk sektor Antall årsverk i teknisk sektor er økt fra 19,26 til 133,78, til sammen en økning på 24,52 årsverk. Endring i årsverks er spesifisert i oppstillingen nedenfor: Kommunaldirektøren Plan- og utviklingsseksjonen Kommuneutvikling DA utedrift DA plan og prosjekt Drifts- og anleggsseksjonen Vann Avløp Eiendomsforvaltningen 2 årsverk overføres fra Plan- og utviklingsseksjonen,9 årsverk utgår.,42 årsverk er vikar naturforvaltning til 1. juni Plan- og utviklingsseksjonen utgår og deles mellom Kommunaldirektøren og Kommuneutvikling 8 årsverk overføres fra Plan- og utviklingsseksjon 21 årsverk fra Drift- og anleggsseksjonen,,4 årsverk fra vann og,6 årsverk fra avløp 13,5 årsverk fra Drifts- og anleggsseksjonen 21 årsverk til DA utedrift 13,5 årsverk til DA plan og prosjekt,4 årsverk overført til DA utedrift,6 årsverk overført til DA utedrift 25 årsverk overført fra fellestjenester 45

283 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Budsjett og økonomiplan samlet 6.1 Driftsrammer Driftsrammer Økonomiplan Tall i tusen B212 B Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd som omfatter: Investeringskompensasjon Rentekompensasjon Integreringstilskudd flyktninger Tilskudd ressurskrevende tjenester Kompensasjon mva. investeringer SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter Renteinntekter formidlingslån Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter formidlingslån Renteutgifter nye lån Mottatte avdrag på utlån Avdrag eksisterende lån Avdrag nye lån NETTO FINANSUTGIFTER TIL FORDELING Bruk av tidligere avsetninger Avsetninger Disponering av tidligere års overskudd Bruk av pensjonspremiefond Overført til investeringsformål Avtalefestet pensjon Årets premieavvik pensjon Amortisering tidligere års premieavvik pensjon Til lønnsoppgjør Lønnsoverheng Til formannskapets disposisjon Resultatforbedring Sum andre utgifter og inntekter Rådmann Politisk styring, kontroll, råd og utvalg IT-avdelingen Servicesenteret Sekretariatseksjonen Personalseksjonen Økonomiseksjonen Eiendomsforvaltningen - til teknisk sektor Sum fellestjenester 46

284 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Driftsrammer Tall i tusen Økonomiplan B212 B Kommunaldirektør oppvekst- og kultursektor Skole- og barnehagekontoret Skoler Kommunale barnehager Kulturenheten Nøtterøy kulturhus Skjærgården kulturskole PP-tjenesten RMU Barnevernstjenesten Avdeling for forebyggende helsetjenester Sum oppvekst- og kultursektor Kommunaldirektør helse- og sosialsektor Avdeling for innovasjon og kunnskapsutvikling Sosialtjenesten Tjenester for psykisk helse og rus Hjemmetjenesten Gipø bo- og behandlingssenter Miljøarbeidertjenesten Tjenestekontoret Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter Habilitering/rehabilitering og dagsenter Smidsrød helsehus Sum helse- og sosialsektor Kommunaldirektør teknisk sektor Plan- og utviklingsseksjonen Byggesak- og oppmålingseksjonen Småbåthavner Feiing Renhold Brannvesen DA utedrift DA plan og prosjekt Eiendomsforvaltningen - fra fellestjenester Sum teknisk sektor Sum kirkelig fellesråd RESULTAT (Negativt tall er overskudd.) 47

285 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Investeringsrammer Investeringsrammer Tall i tusen B213 Ø k o n o m i p l a n Fellestjenester 81 IT-investeringer Oppgradering nettportalen Kirkelig Fellesråd Ny Teigar ungdomsskole Teiehøyden barnehage 8227 Brattås skole 8243 Ny Teie barneskole 821 IT-skole Nøtterøy kulturhus Kommunale veier - trafikksikkerhetstiltak 847 Kommunale veier - oppgradering 848 Veilys - oppgradering 8423 Nye gang- og sykkelveier Utvidelse kirkegård/gravplass 8249 Idrettsanlegg 8516 Friluftsformål 8614 Kartverket - nykartlegging mv Deponi rene masser 8527 Toalett Tangen Veierland Ombygging Borgheimkrysset Trafikksikkerhetstiltak helsehus Smidsrød Veiløsning Nes idrettsanlegg - andel Parkeringsplass Kjøpmannskjær Parkeringsplass Tenvik 8234 Rehabiliteringsplan 833 Boligfornyingsprogrammet Sum finansieringsbehov før gebyrfin. tiltak Sum samlet finansieringsbehov Merverdiavgift Nye lån Tilskudd Fond Sum samlet finansiering Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsektor 8151 Smidsrød helsehus 8158 Nytt sykehjem Bjønnesåsen Omsorgsteknologi Kjøp av legevirksomhet Teknisk sektor Ikke-gebyrfinansierte tiltak 841 Nye lekeplasser 844 Fornyelse av maskinparken Gebyrfinansierte tiltak 864 Gjennomføring av hovedplan vann 862 Gjennomføring av hovedplan avløp Renovasjon 48

286 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Detaljerte investeringsrammer Tall i tusen Budsjett 213 F i n a n s i e r i n g Mva. Lån Tilsk Fond F i n a n s i e r i n g Øk.pl 214 Mva. Lån Tilsk F i n a n s i e r i n g Fond Øk.pl 215 Mva. Lån Tilsk F i n a n s i e r i n g Øk.pl 216 Fond Mva. Lån Tilsk Fond Fellestjenester 81 IT-investeringer Oppgradering nettportalen Kirkelig Fellesråd Sum fellestjenester Ny Teigar ungdomsskole Innleveringsautomat biblioteket 8236 Teiehøyden barnehage 8227 Brattås skole 8243 Ny Teie barneskole 821 IT-skole Nøtterøy kulturhus Sum oppvekst- og kultursektor Smidsrød helsehus 8158 Nytt sykehjem Bjønnesåsen 819 Kjøp biler Omsorgsteknologi Kjøp av legevirksomhet Sum helse- og sosialsektor Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsektor Teknisk sektor 841 Nye lekeplasser 844 Fornyelse av maskinparken 846 Kommunale veier - trafikksikkerhetstiltak 847 Kommunale veier - oppgradering 848 Veilys - oppgradering 8423 Nye gang- og sykkelveier Utvidelse kirkegård/gravplass 8249 Idrettsanlegg 8516 Friluftsformål 8614 Kartverket - nykartlegging mv Deponi rene masser 8527 Toalett Tangen Veierland Ombygging Borgheimkrysset Veiløsning Nes idrettsanlegg - andel Trafikksikkerhetstiltak helsehus Smidsrød Parkeringsplass Kjøpmannskjær Parkeringsplass Tenvik 8234 Rehabiliteringsplan 833 Boligfornyingsprogrammet Sum ikke-gebyrfinansierte tiltak Gjennomføring av hovedplan vann 862 Gjennomføring av hovedplan avløp Renovasjon Sum gebyrfinansierte tiltak Sum teknisk sektor SUM TOTALT

287 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Kommentarer til investeringsrammer Fellestjenester IKT-investeringer IKT investeringene foreslås i planperioden brukt til å oppdatere infrastrukturen i datanettverket gjennom vedlikehold og videreutvikling av den investeringen som er gjort i fibernettverket. Nyinvesteringer gjennomføres i henhold til økonomiplan. Administrasjonsnettet foreslås oppgradert gjennom nye switcher og trådløst nett med til sammen 1,845 mill. kr inklusiv ny kabling av Tinghaugveien 17. IT-investeringer skole Lærer PC foreslås tatt ut av det årlige investeringsbudsjettet (,4 mill. kr) og lagt inn i økonomiplanen som del av bevilgningen på 2,3 mill. kr i 216. Oppgradering nettportalen Kommunens nettportal bør oppgraderes til ACOS 212 standard. Ny design og LOS struktur på menyene vil gjøre det enklere for publikum å finne frem i informasjonen på nettsiden vår. Kirkelig Fellesråd Etter vedtak i k.sak 6/12 er overføringer fra kommunen til investeringer i kirkebygg å betrakte som rammebevilgninger som fullt ut disponeres av KF. Tabellen under viser KFs foreslåtte investeringsprosjekter for 213 og resten av planperioden i prioritert rekkefølge. Bevilgningene er rammebevilgninger eks mva, og KF vil kunne omfordele midlene innenfor de nedenfor nevnte prosjektene dersom dette er mer hensiktmessig eller behovene endres. Tiltak Nøtterøy kirke Rehabiliteringsprosjekt Beplantning langs kirkegårdsmuren Teie kirke Rullestolrampe (v/hovedinngang) Rehabiliteringstiltak Torød kirke Rehabiliteringstiltak Veierland kirke Rehabiliteringstiltak Nøtterøy kapell Utbedringsarbeider Nøtterøy kirkegård Asfaltering Sum investering Totalt Rehabiliteringsarbeider på Nøtterøy kirke foreslås i samsvar med pågående program med Castor Kompetanse som innleid prosjektledelse. Tilstandsanalysen er satt opp med et totalt kostnadsbehov i en 1-års plan på 1,8 mill. kr (inkl mva). 5

288 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Det er behov for større rehabiliteringsarbeider på Torød kirke i forkant av kirkejubileet i 215. Tilstandsanalyse gjennomføres i 212 med forskutterte midler fra KFs disposisjonsfond (ref. K.sak 6/12). Nøtterøy kirkes eiketrær langs muren mot Kirkeveien og P-plassen nord for kirken må av hensyn til sikkerhet felles. Aktuelle firmaer vil bli kontaktet for beplantningsplan og anbud. Videre må vinduene i seremonirommet i Nøtterøy kapell og ytterdøren på østsiden av kapellet skiftes. Flere av veiene på Nøtterøy kirkegården må utbedres ved asfaltering. Arbeidet med veiene vil skje over en fire års periode. Arbeider i forbindelse med tilstandsvurdering av Veierland kirke er planlagt i 213. Utskifting av dører og vinduer, innvendig maling, reparasjoner av port/-stolper og utbedring av veier på kirkegården vil inngå i en langsiktig plan. Det er behov for rullestolrampe ved hovedinngangen i Teie kirke Oppvekst- og kultursektor Ny Teigar ungdomsskole, ny idrettshall og kunstgressbane Teie Det vises til k.sak 46/9 hvor endelig budsjett ble fastsatt til 27,3 mill. kr for skole, hall og bane. Anlegget ble ferdigstilt og overlevert kommunen i mars 211. Endringer underveis i prosjektet øker utgiftene og det foreslås å bevilge 14 mill. kr i 213 til dekning av disse merutgiftene. Fremmes som egen sak. Det foreslås å ta utgifter og et eventuelt krav i forbindelse med utfallet av rettssaken som eget prosjekt. Rettssaken er berammet til april 213. Teiehøyden barnehage På bakgrunn av k. sak 47/1 og endringer i prisnivået anslås totalutgiften for prosjektet nå til 32 mill. kr. Det planlagte bygget er ikke tilpasset den gjeldende reguleringsplanen, og planlagt anbudskonkurranse er avlyst. Omregulering av tomten eller eventuelt å bygge om gamle Teie barneskole til barnehage er alternativer som nå vurderes. Brattås skole Det vises til f.sak 119/11 hvor det bevilges 68 mill. kr til bygging av ny skole på Brattås, gymsal inkludert. Beregnet merutgift på 14 mill. kr er innarbeidet i budsjettforslaget for 213 og 214, jfr k.sak 17/12. Prisstigning, utsmykning og bytte av trafo kommer i tillegg til avtalt totalentreprise og det foreslås å øke totalrammen for prosjektet til 86,5 mill. kr. Byggstart var september 212. Forventet overleveringsdato er november 213. Ny Teie barneskole Det vises til k.sak 51/9 om oppstart og planlegging av ny barneskole. Bygging ble igangsatt mars 211 og skolen ble overlevert til skolestart 212. Arbeidet med sluttoppgjøret er påbegynt. Rådmannen forventer ingen endringer i bevilgningene på til sammen 125 mill. kr Helse- og sosialsektor Smidsrød helsehus Det vises til k.sak 34/9 om bygging av nytt helsehus på Smidsrød. Totalrammen for prosjektet er satt til 25 mill. kr hvor de siste 1 mill. kr er innarbeidet i budsjettet for 213. Tillegg for ny veiløsning opprettes som eget prosjekt under teknisk sektor. Det forutsettes 89 mill. kr i tilskudd fra Husbanken Byggestart var januar 212. Overlevering av bygget forventes i september 213, og bygget vil være klart til innflytting mot slutten av oktober

289 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Nytt sykehjem Bjønnesåsen Det vises til k.sak 65/9 om bygging av nytt sykehjem på Bjønnesåsen. Totalrammen for prosjektet er satt til 214 mill. kr. 93 mill. kr er innarbeidet i budsjettet for 213. Det forutsettes 87 mill. kr i tilskudd fra Husbanken Forventet byggestart er mai 213. Overlevering av bygget forventes i desember 214, og bygget vil være klart til innflytting i januar Teknisk sektor DEL A IKKE GEBYRFINANSIERTE INVESTERINGER Rådmannens forslag til investeringer innen teknisk sektor tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan Det er foretatt noen endringer for noen tiltak. Vei, infrastruktur m.v Lek, idrett, friluft Eiendom Sum teknisk pr år (mill. kr) ,9 1,75 39, 62, ,7 1,75 4, 54, ,5 2,55 45, 56, ,5 1,75 45, 55,25 Vei og trafikktiltak Veier oppgradering Vedlikeholdsetterslepet er beregnet til i underkant av 6 mill. kr og årlig utskiftingsbehov 3 mill. kr. Det er foreslått avsatt 3 mill. kr årlig i økonomiplanen. Rådmannen prioriterer bruken av det årlige rammebeløpet basert på en samlet teknisk/ økonomisk vurdering av veienes tilstand. Veilys - oppgradering Det er behov for utskiftinger og fornyelse for å opprettholde funksjonsevnen samt veilyskapitalen som er beregnet til ca 55 mill. kr. Nevnte utskiftinger er beregnet til i overkant av 4 mill. kr. I rådmannens forslag er det funnet rom for kr 3 per år i resten av økonomiplanperioden. Rådmannen prioriterer bruken av det årlige rammebeløpet basert på en samlet teknisk/ økonomisk vurdering. Trafikksikkerhetstiltak generelt Årlig avsetning til mindre trafikksikkerhetstiltak inngår blant annet som egenandel ved søknad om tilskudd fra fylkeskommunen. I rådmannens forslag er årlig avsetning til trafikksikkerhetstiltak foreslått økt fra kr 3 per år til kr 5 per år. Bakgrunnen til økningen er at fylkeskommunen fordobler tilskuddsbeløpet som skal fordeles på kommunene. Disse midlene prioriteres årlig i egen sak i hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk. Trafikksikkerhetstiltak, nye g/s-veier Trafikksikkerhetsplanen vedtatt av kommunestyret i april 21 angir et utbyggingsbehov på ca 14 mill. kr, hvorav ca 4 mill. kr er den høyest prioriterte gruppen. I økonomiplanen for foreslås avsatt et årlig beløp på 2,5 mill. kr til formålet. Avsatte midler til g/s-veier prioriteres i egen sak i hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk. Ombygging Borgheimkrysset Formannskapet har vært positiv til spleiselag for spesielle veiprosjekter og fylkeskommunen har invitert til spleiselag for ombygging av Borgheimkrysset til rundkjøring eller lyskryss. Kommunen andel vil være 4 % eller 4, mill. kr. Egen sak fremmes for kommunestyret. 52

290 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Trafikksikkerhetstiltak helsehus Smidsrød I forbindelse med bygging av helsehus Smidsrød er det forutsatt avbøtende tiltak for å begrense trafikkulempene for nabolaget og barn/ unge på skoleveien. Samtidig har Statens vegvesen stilt krav i forbindelse med reguleringen om bygging av gang-sykkelvei langs deler av Smidsrødveien og ombygging av krysset Smidsrødveien/ Sjøveien/ Jacob Tiedemannsvei. Tiltakene omfatter gang/ sykkelvei langs Skarphagaveien, Smidsrødveien og Øvre Smidrødvei. Reguleringsarbeid pågår. Totalt er kostnadene anslått til 8 mill. kr. Veiløsning Nes idrettsanlegg Det pågår reguleringsarbeid for ny veiløsning og parkeringsanlegg som skal dekke utvidelse av næringsarealer ved Lindholmveien og utvikling av Nesskogen idrettsanlegg. Det forutsettes at veien opparbeides til kommunal standard og overtas av kommunen til drift-/ vedlikehold. Det er forslått avsatt 2, mill. kr som et anleggsbidrag til bygging av veianlegget. Det fremmes egen politisk sak. Friluft, grønt, idrett, klima og miljø Lekeplasser Dette omfatter rehabilitering og fornyelse av lekeplasser i tråd med gjeldende forskrifter. En årlig avsetning på kr. 25 i økonomiplanen foreslås videreført. Rådmannen prioriterer bruken av det årlige rammebeløpet basert på en samlet teknisk/ økonomisk vurdering. Friluftsformål For å videreføre kommunens aktive friluftspolitikk og tilrettelegge for allmennheten i Nøtterøys friområder og skjærgård er det nødvendig å investere i friluftsformål. Det er foretatt en vurdering av investeringsbehov innen friluftsformål som gir et samlet behov på ca 35 mill. kr. Dette omfatter tiltak i skjærgården, Rosanes, Fjærholmen, Veierland samt diverse tiltak etter vedtatte forvaltningsplaner for friluftsområder. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kr pr. år til formålet i tråd med tidligere økonomiplan. Avsatte midler til friluftsformål prioriteres i egen sak i hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk. Eiendomsforvaltning Rehabiliteringsplan I tråd med økonomiplanen for foreslås det ny bevilgning til Rehabiliteringsplanen for 213 på 25 mill. kr. Resten av planperioden følger også de sist vedtatte planene om bevilgning på 25 mill. kr hvert år. Kirkelig fellesråd har i revidert samarbeidsavtale fått myndighet til å håndtere investeringsprosjekter for kirkens bygningsmasse, jfr K.sak 6/12. Restmidler avsatt til kirkebygg i Rehabiliteringsplanen fra 211 og 212 på 5 mill. kr er overført Kirkelig Fellesråd i 212 for gjennomføring av planlagte prosjekter. Eiendomsforvaltningen vil i en overgangsperiode ha ansvaret for prosjektet utbedring taklekkasje Teie kirke. Det foreslås under at Boligfornyingsprogrammet skal favne alle kjøp, oppføringer og rehabilitering av kommunale boliger. For å skille Rehabiliteringsplanen fra Boligfornyingsprogrammet foreslås det derfor å endre navn til Rehabiliteringsplan formålsbygg, se pkt Boligfornyingsprogrammet. Rehabiliteringsplanen skal fremdeles omhandle andre bygg i tillegg til formålsbygg, men ikke kommunale boliger. Boligfornyingsprogrammet Det er tidligere vedtatt at bevilgningene i Boligfornyingsprogrammet til og med 21 skal benyttes før nye bevilgninger gis. Ved inngangen av 212 var det tilgjengelig udisponert bevilgning på til sammen 19,3 mill. kr. Rådmannen fremlegger sak om finansiering fra Boligfornyingsprogrammet til kjøp av 3 boliger i Smidsrødveien. Utgående balanse for 212 er etter dette forventet til om lag 2 mill. kr. 53

291 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 I samsvar med etableringen av egen boligvirksomhet i kommunen foreslår rådmann at alle kjøp, oppføringer og rehabilitering av kommunale boliger samles i Boligfornyingsprogrammet fra og med 213. Rehabiliteringsplanen vil omhandle alle andre kommunale bygg, unntatt kirkebygg. Boligfornyingsprogrammet øker og det foreslås nye bevilgninger i budsjettet for 213 på 22 mil. Kr som blant annet vil muliggjøre kjøp av planlagte boliger i Kirkeveien 24 samt redusere forfallet i kommunens boligmasse. Kjøp av Kirkeveien 24 fremmes som egen sak. Andre investeringstiltak teknisk Fornyelse av maskinpark Teknisk sektors utstyrs- og maskinpark har en verdi på 15 2 mill. kr. Regnes en avskrivningstid på 1 år bør det reinvesteres minimum 1,5 til 2 mill. kr årlig. I økonomiplanen er det en årlig avsetning på 1,2 mill. kr. Rådmannen foreslår at denne rammen videreføres i ny økonomiplan. Rådmannen prioriterer bruken av det årlige rammebeløpet ut fra en samlet teknisk/ økonomisk vurdering av maskinparkens tilstand og behov. Videreutvikling av kartverket Kommunens kartverk må videreutvikles, herunder nykartlegging, digitalt eiendomskart, nye høydedata, kommuneplankart m.v. Det er foreslått avsatt,4 mill. kr. pr. år i 213 for å dekke nykartlegging i samarbeid med nabokommune. Rådmannen prioriterer bruken av rammebeløpet ut fra en samlet teknisk/ økonomisk vurdering. DEL B - GEBYRFINANSIERTE INVESTERINGER VAR Rådmannen foreslår å videreføre investeringene innen vann som i økonomiplan , dvs. 13, mill. kr pr år. Innen avløp foreslås en opptrapping, jf. økonomiplan og kommunestyrets vedtak om hovedplan avløp. Midlene avsettes i budsjettet som rammebeløp. De årlige avsatte rammebeløp prioriteres til ulike vann og avløpsprosjekter i egen sak i hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk. Gjennomføring av hovedplan vann Gjennomføring av hovedplan avløp Renovasjon Hovedplan vann Hovedplan for vann ble vedtatt av kommunestyret i desember 27, KS-sak 17/7. Handlingsplanen i hovedplanen legges til grunn for økonomiplan og budsjett. De totale investeringsrammene innenfor vannsektoren er i hovedplanen satt til totalt 13 mill. kr årlig for å ivareta tiltakene som inngår i hovedplanen. Tiltakene i hovedplanen er delt opp i 2 kategorier (a) beredskapsmessige investeringer med en årlig gjennomsnittlig ramme på 2 mill. kr og (b) rehabilitering av ledningsnett med en årlig gjennomsnittlig ramme på 11 mill. kr. Hovedplan avløp Hovedplan avløp ble vedtatt av kommunestyret i , KS-sak 67/11. Hovedplanen legger opp til en vesentlig økning i årlige investeringer i avløpssektoren, spesielt til rehabilitering og utskifting av eksisterende ledningsnett. Total årlig avsetning til investeringer innen avløpsanlegg i 213 er foreslått til 26 mill. kr. Renovasjon Det er påvist sigevann fra gammel fylling på Støyten som renner ut i veigrøft og videre ut i vanningsdam. Det er behov for et forprosjekt som avklarer omfang og grunnlag for løsninger. 54

292 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Priser for kommunale tjenester Tjeneste Beskrivelse 212-satser 213-satser SFO Opphold ord. Opphold utv. pr. mnd. pr. mnd. 5/5 plass 4/5 plass 3/5 plass 2/5 plass 1/5 plass Kost pr. mnd Opphold ord. Opphold utv. pr. mnd. pr. mnd Kost pr. mnd Ingen søskenmoderasjon Barnehage Opphold pr. mnd. 5/5 plass 4/5 plass 3/5 plass Kost pr. mnd Opphold pr. mnd. Kost pr. mnd % søskenmoderasjon for opphold gis for barn nr. 2 og 5 % moderasjon for øvrige barn. Redusert oppholdsavgift innvilges med 3 % for foresatte med samlet brutto inntekt mellom kr 2 og kr 25. Redusert oppholdsavgift innvilges med 4 % for foresatte med samlet brutto inntekt mellom kr 175 og kr 2. Redusert oppholdsavgift innvilges med 5 % for foresatte med samlet brutto inntekt inntil kr 175. Kulturskole Avgift pr. semester Elevavgift Elevavgift gruppe Instrumentleie Instruksjon og dirigenter i korps Avgift pr. 2 min Avgift pr. semester Avgift pr. 2 min Fra august Fra august 25 % søskenmoderasjon Kulturhuset Ingen endringer er foreslått! Leirskole Østre Bolærne Sats pr. gruppe Undervisning inntil 22 elever pr. gruppe Sats pr. gruppe Praktisk bistand i hjemmene Inntekts- grunnlag G= Grunnbeløp i folketrygden 2G 2-2,5 G 2,5-3 G 3 4G 4 5G Over 5 G Abonnementspris for tjenestemottakere som har mer enn 8 timer bistand pr. måned. Vedtatte satser Abonnements- Timepris til og Timepris til og pris for med 8 timer med 8 timer tjenestebistand pr. bistand pr. mottakere som måned. måned. Forslag har mer enn 8 Vedtatte satser satser 213 timer bistand 212 pr. måned. Forslag satser

293 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Brukerstyrt personlig assistanse Inntekts- grunnlag G= Grunnbeløp i folketrygden 2G 2-2,5 G 2,5-3 G 3 4G 4 5G Over 5 G Abonnementspris for tjenestemottakere som har mer enn 8 timer bistand pr. måned. Vedtatte satser Abonnements- Timepris til og Timepris til og pris for med 8 timer med 8 timer tjenestebistand pr. bistand pr. mottakere som måned. måned. Forslag har mer enn 8 Vedtatte satser satser 213 timer bistand 212 pr. måned. Forslag satser Renhold i hjemmene Inntektsgrunnlag G= grunnbeløp i folketrygden 2G 2 3G 3 4G 4 5G Over 5 G Pris for Pris for renhold pr. renhold pr. gang under gang under 6kvm. 6kvm. Forslag Vedtatte satser satser Pris for renhold pr. gang over 6 kvm. Vedtatte satser 212 Pris for renhold pr. gang over 6 kvm. Forslag satser Trygghetsalarmer Trygghetsalarmer Pris pr mnd Satser Satser Sjølyst Svømmehall Svømming brukere Svømming lag, foreninger, NK Svømming private Svømming kommersielle Lokaler Utleie Kafeteria Utleie Stue Utleie Kjøkken Utleie Biliotek Alle 3 lokaler hele lørdag Brukerbetaling Sjølystsenteret Brukerbetaling Satser frem til høst per halvår Lag/forening Private Satser frem til høst per halvår Lag/forening Private

294 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Dagsenter Østegård 1/2 døgnpris * Reguleres iht. forskrift om egenebetaling Gipø og Bjønnesåsen Inntektsgrunnlag G= grunnbeløp i folketrygden 2G G 2.5 3G Over 3 G Gipø og Bjønnesåsen Inntektsgrunnlag G= grunnbeløp i folketrygden 2G 2-3 G Over 3 G * Reguleres iht. forskrift om egenebetaling Satser Satser 213 7* Satser 212 per dag 17 per mnd Satser 213 per dag 17 per mnd* Kortidsopphold Tjeneste Satser 212 Satser 213 Korttidsopphold * Reguleres iht. forskrift om egenebetaling 133/døgn 133/døgn* Tjeneste Satser 212 Satser 213 Middag fra Gipø Suppe/dessert fra Gipø Lørdagsmat fra Gipø 6/porsjon 12/porsjon 4/porsjon 62/porsjon 12/porsjon 41/porsjon Satser 212 Satser 213 Middag hjemmeboende Skjenkeavgifter Bevillingsgebyr For salg - minimum For skjenking - minimum

295 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Årsgebyrer for en normalbolig inkl. mva. Tjeneste Satser 212 Standardrenovasjon 3x14 L Årsgebyr vann m2 Årsgebyr avløp m2 Feiing pr. pipeløp Forslag til sats For øvrige areal og tjenester, se gebyrregulativ 212 Tilknytningsgebyrer inkl. mva. Tjeneste Satser 212 Forslag til sats Vann Avløp, spillvann Avløp, overvann Eiendom totalt For øvrige areal, se gebyrregulativ 212 Byggesaksgebyrer Tjeneste Satser 212 Forslag til sats Søknadspliktige arbeider 2-2 >=5 m2 Søknadspliktige arbeider 2-1 enebolig/fritidsbolig/flerleil.bygg pr. enhet For øvrige areal og arbeider, se gebyrregulativ 212 Oppmålingsgebyrer Tjeneste Satser 212,-2, m2 21, - 5, m2 51, - 2, m2 Forslag til sats For øvrige areal og arbeider, se gebyrregulativ

296 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett Økonomiske hovedoversikter Driftsbudsjett Budsjett 213 Regulert budsjett 212 Regnskap 211 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester inkl i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsformål Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER Motpost avskrivninger MINDREFORBRUK 59

297 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Investeringsbudsjett Budsjett 213 Regulert budsjett 212 Regnskap 211 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester inkl i kommunens tjeneste prod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjeneste prod Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter SUM UTGIFTER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra drift Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven SUM FINANSIERING FINANSIERINGSBEHOV UDEKKET/UDISPONERT 6

298 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Budsjettskjema 1A Budsjett 213 Utgifter = positive tall Regulert budsjett 212 Inntekter = negative tall Regnskap 211 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd som omfatter: Investeringskompensasjon Rentekompensasjon Integreringstilskudd flyktninger Tilskudd ressurskrevende tjenester SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Renteinntekter Renteutgifter Avdrag på lån NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Overført til investeringsformål TIL FORDELING DRIFT SUM FORDELT TIL SEKTORENE (i følge skjema 1B) MINDREFORBRUK 61

299 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Budsjettskjema 1B Budsjett 213 Utgifter = positive tall Inntekter = negative tall TIL FORDELING (Fra skjema 1A) FORDELT SLIK: Regulert budsjett 212 Regnskap Sum teknisk sektor Sum kirkelig fellesråd Mottatte avdrag utlån Årets premieavvik pensjon Bruk av pensjonspremiefond Amortisering tidligere års premieavvik pensjon Avtalefestet pensjon Til formannskapets disposisjon Til lønnsoppgjør Tapsavsetning usikre krav Andre utgifter Andre inntekter Kompensasjon mva. investeringer Periodisert lønn Sum andre utgifter og inntekter Lønn Andre utgifter Inntekter Sum fellestjenester Lønn Andre utgifter Inntekter Sum oppvekst- og kultursektor Lønn Andre utgifter Inntekter Sum helse- og sosialsektor Lønn Andre utgifter Inntekter SUM FORDELT TIL DRIFT 62

300 Nøtterøy kommunes økonomiplan /handlingsplan/årsbudsjett 213 Budsjettskjema 2A Budsjett 213 Regulert budsjett 212 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag og renter på lån Avsetninger ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån/refusjoner Andre inntekter SUM EKSTERN FINANSIERING Overført fra drift Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT Regnskap 211 Budsjettskjema 2B Budsjett 213 Regulert budsjett 212 TIL INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER (Fra skjema 2A) FORDELT SLIK: For budsjett 213, jfr. tidligere oversikter 63 Regnskap

301 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/315 Arkiv: FA-Q1 Saksbehandler: Per Ole Bing-Jacobsen, Telefon: Fylkesvegnettet spleiselag Borgheimkrysset Utvalg Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 156/12 165/12 Rådmannens innstilling Vedlagte utkast til avtale mellom Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune om finansiering av prosjekt fv. 38 Borgheimkrysset godkjennes Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. MK-156/12 Vedtak: Vedlagte utkast til avtale mellom Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune om finansiering av prosjekt fv. 38 Borgheimkrysset godkjennes.

302 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Fv.38 Borgheimkrysset_utkast til avtale.pdf 2. Prosjektark kryss fv 38 Borgheim.pdf Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Vestfold fylkeskommune har i utkast til handlingsprogram for fylkesveinettet foreslått spleiselag for finansiering av ombygging av Borgheimkrysset. Dette er i tråd med tidligere innspill fra Nøtterøy kommune. Det er gjennomført forhandlinger om avtale som fremlegges for politisk behandling både i fylkeskommunen og Nøtterøy kommune. Innledning Nøtterøy kommune har i innspill til handlingsprogram for fylkesveinettet foreslått spleiselag for ombygging av Borgheimkrysset. Vestfold fylkeskommune har i oversendt utkast til handlingsprogram fulgt opp dette og foreslått spleiselag for ombygging av Borgheimkrysset. Det er gjennomført forhandlinger om avtale som fremlegges for politisk behandling. Avtalen skal avklare ansvarsfordeling for prosjektering, regulering og byggherreansvar samt finansiering og kostnadsfordeling. Avtalen vil gjelde til prosjektet er realisert, med forutsetning om budsjettbevilgninger i fylkeskommunen og kommunen. Hensikten med prosjektet er å forbedre fremkommeligheten for alle trafikantgrupper og tilrettelegge for sentrumsutvikling. Det skal utarbeides et forprosjekt som vil avklare teknisk løsning, herunder om krysset skal bygges som lyskryss eller rundkjøring. Statens vegvesen vil være ansvarlig for gjennomføring av forprosjektet og byggingen i samarbeid med Nøtterøy kommune. Totalkostnaden for prosjektet er anslått til 1 mill kroner. Kostnadsfordelingen er 6 % på Vestfold fylkeskommune og 4 % på Nøtterøy kommune. Rådmannen har lagt inn 4 mill i forslag til investeringsbudsjett for 213. I henhold til avtalen skal eventuell kostnadsøkning på inntil 15%, dvs.1,5 mill.kr dekkes pro rata av partene, noe som betyr ca 6. kr for Nøtterøy kommune. Kostnadsdekning ut over dette dekkes av Vestfold Fylkeskommune. Faktagrunnlag Utkast til avtale mellom Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune Vurderinger Det er behov for ombygging av Borgheimkrysset for å bedre fremkommeligheten i krysset og legge til rette for utvikling av Borgheim sentrum. Trafikkanalyse utarbeidet som del av områdeplan for Borgheim syd viser tydelig at Borgheimkrysset vil være begrensende for utviklingen i denne delen av kommunen hvis det ikke bygges om. Krysset består kun av fylkesveier; fv 38 Kirkeveien i nord/ syd retning, fv 428 Hellaveien i vestlig retning og fv 42 Semsveien i østlig retning. Krysset er dermed fullt og helt Vestfold fylkeskommunes ansvar. Fylkeskomunens liste over utbedringsbehov på fylkesveinettet er imidlertid lang og dette prosjektet er ikke i høyest prioriterte gruppe. Nøtterøy kommune har tidligere signalisert at kommunen foreslår et spleiselag for å få prosjektet realisert. Vestfold fylkeskommune har fulgt opp dette og foreslår en spleiselagsløsning. Etter gjennomførte forhandlinger har fylkeskommunen påtatt seg å finansiere 6 % av kostnadene. Rådmannen vurderer avtalen til å være akseptabel for kommunen og anbefaler den godkjent.

303 Konklusjon Utkast til avtale mellom Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune om finansiering av prosjekt fv. 38 Borgheimkrysset godkjennes.

304 Utkast til avtale mellom Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune, om finansiering av prosjekt fv. 38 Borgheimkrysset 1. Hensikt med avtalen Avtalen skal avklare ansvarsfordeling for prosjektering, regulering og byggherreansvar. I tillegg skal avtalen avklare den totale kostnadsfordelingen for prosjektet fv.38 Borgheimkrysset. Avtalen vil gjelde til prosjektet er realisert, med forutsetting om budsjettbevilgninger i fylkeskommunen og kommunen. 2. Hensikt med prosjektet Hensikten med prosjektet er i prioritert rekkefølge: Bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken Styrke sentrumsutviklingen rundt Borgheim. Bedre framkommeligheten for gående og syklende Bedre framkommeligheten for privatbiler Foreløpig vurderes det som at kollektivtrafikken fra fv.42 og fv.428 har problemer med å komme ut på fv.38. Hensikten vil være å sikre at bussen kommer lettere fram enn i dagens situasjon. Det pågår også et utviklingsarbeid i Nøtterøy kommune for tre av områdene rundt krysset. Å tenke langsiktig i forhold til framtidig sentrumsutvikling, ved planlegging av infrastrukturtiltak, vil være en viktig del av forprosjektet. 3. Innhold og omfang Innhold og omfang av prosjektet er ikke avklart, men forprosjekt vil avklare valg av løsning og omfang av prosjektet. Forprosjektet bør utvides og se hele området rundt Borgheim i et mer langsiktig perspektiv. Denne avtalen regulerer fordeling av ansvar og kostnader begrenset til realisering av Borgheimkrysset. 4. Status og prosjektering Det foreligger ingen planer for prosjektet og det må gjennomføres et forprosjekt. Statens vegvesen er ansvarlig for å gjennomføre et forprosjekt for å avklare hvilken løsning som totalt sett gir best effekt for hensikten med prosjektet. 5. Regulering Ved behov utarbeider Statens vegvesen reguleringsplan. 6. Byggherreansvar Statens vegvesen skal ha byggherreansvaret for prosjektet

305 7. Framdrift og avtalens varighet Forprosjekt leveres innen 1.juni 213. Det forutsettes at forprosjekt avklarer videre framdrift. Plan for utbetaling fra partene avklares når entreprenør er valgt. 8. Involvering Nøtterøy kommune skal være involvert i prosjektering, ved at dokumenter tilsendes og kommunen inviteres til alle interne møter i Statens vegvesen. Kommunen avgjør selv hvilke møter det er hensiktsmessig å delta på. I byggefasen inviteres kommunen til alle byggemøtene. Nøtterøy kommune sin kontaktperson er Torgeir Bettum. 9. Kostnader og kostnadsdeling a) Kostnadene Kostnadene er estimert av Statens vegvesen til om lag 1 mill. kr basert på en rundkjøring. Dette er et svært usikkert kostnadsestimat. Statens vegvesen vil etter forprosjektet utarbeide et detaljert kostnadsoverslag for byggeplan og eventuelt for reguleringsplan. b) Fordeling av kostnadene Kostnadene fordeles 6/4. Vestfold fylkeskommune dekker 6 pst. av kostnadene for prosjektet og Nøtterøy kommune dekker 4 pst. av kostnadene for prosjektet. Dette innebærer at Nøtterøy kommune vil faktureres for en noe større del enn 4 pst. av entreprenørkostnaden, siden fylkeskommunen bærer kostnadene for forprosjekt, regulering, prosjekterings- og byggherrekostnader. c) Håndtering av kostnadsøkning og kostnadsreduksjon Kostnadsøkning på inntil 15 pst. fordeles pro rata mellom partene. Kostnadsøkning ut over 15 pst. dekkes av Vestfold fylkeskommune. Kostnadsreduksjon fordeles pro rata mellom partene. d) Fakturering fra entreprenøren Entreprenøren fakturerer Statens vegvesen og Nøtterøy kommune for sine respektive deler av kostnadene. e) Hvis det er vesentlige endringer i forhold til avtalen etter at forprosjektet er ferdig avklart, så vurderes punktene i avtalen på nytt.

306 1. Vestfold fylkeskommunes rolle I inngått rammeavtale mellom Statens vegvesen og Vestfold fylkeskommune, så er Statens vegvesen delegert myndighet til å planlegge å gjennomføre utbyggingsprosjekter, innenfor gitte rammer. Statens vegvesen er således fylkeskommunens representant i det videre arbeidet med prosjektet. 11. Avtalens varighet Denne avtalen har virkning fra fylkeskommunen og kommunen har behandlet avtalen politisk, til prosjektet er realisert. Framdriften avhenger av årlige budsjettbevilgninger i både Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune, i henholdt til avtalt betalingsplan. Jfr. punkt 7.

307 Fv. 38 Kirkeveien x fv. 428 Borgheim Nøtterøy Lengde: Trafikkmengde: ÅDT fv. 38 syd - 8. ÅDT fv. 38 nord ÅDT fv ÅDT fv Fartsgrense: 4 og 5 km/t BORGHEIMKRYSSET Problemstilling Borgheimkrysset er et 4-armet vegkryss med stor årsdøgntrafikk, spesielt på hovedvegen, 38. Det ble for noen år siden gjennomført ulike trafikksikkerhetstiltak på fv. 38 med bl.a. opphøyde gangfelt og bedre belysning. Rent trafikksikkerhetsmessig fungerer forholdene i krysset tilfredsstillende, og i perioden fra 23 har det skjedd i alt 4 ulykker, alle med lettere skadegrad. Fire-armede vegkryss i Vestfold har gjennom de siste tiårene gradvis blitt ombygd til rundkjøringer eller lysregulerte kryss. Borgheimkrysset er ett av de viktigste kryssene i fylket som ikke er regulert etter disse prinsippene. Foreslåtte kryssombygging vil primært være et fremkommelighetstiltak. Det er i morgen- og ettermiddagstrafikken til dels store problemer, særlig for trafikk fra Hellaveien for å komme over- og inn på 38 nordover mot Tønsberg. På Borgheim er det ungdoms- og videregående skoler. Mange elever kommer til disse skolene i buss, som bruker oppstillingsareal med tilknytning til fylkesveg 428, Hellaveien. Bussene har i dag en avviklings- og framkommelighetsutfordring.

308 Tiltaksforslag: Rundkjøring eller signalregulering Tegningen under viser en rundkjøring som i all hovedsak kan etableres innenfor eksisterende vegareal. En ytre diameter på 35 meter er innenfor kravene fastsatt i håndbok 17, veg- og gateutforming. Kostnadene for signalregulering av krysset er anslått til å være noe dyrere enn ved etablering av rundkjøring. Dette skyldes bl.a. at en slik regulering bør omfatte opparbeidelse av egne felt for venstresving. Det kan også innebære behov for mer ekstra areal utover selve veggrunnen. Det må gjennom et forprosjekt nærmere avklare hvilket av de to alternativene, rundkjøring eller signalregulering, som totalt sett gir best effekt både når det gjelder framkommelighet og trafikksikkerhet. Ny kryssløsning vil også være et framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken. Illustrasjon Planbehov Kommunedelplan Reguleringsplan Byggeplan Anlegg Planstatus Ingen planer foreligger Tidsbehov x x x 2 år 1 år 1 år Kostnadsoverslag 1 mill. kr

309 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/29658 Arkiv: FESaksbehandler: Halvor Lindqvist, Telefon: Helse- og sosialsektor Interkommunalt hjelpemiddellager - Samarbeidsavtale Utvalg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Formannskap - administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 49/12 33/12 166/12 Rådmannens innstilling Nøtterøy kommune inngår samarbeidsavtale med Tønsberg og Tjøme om interkommunalt hjelpemiddellager som et administrativt vertskommunesamarbeid. Tønsberg kommune er vertskommune. Ansatte på kommunens hjelpemiddellager er fortsatt ansatt i Nøtterøy kommune. Endelig avklaring av organisering av de ansatte kommer i egen sak i løpet av 213. Nøtterøy kommune opprettholder eiendomsretten til biler og hjelpemidler som overføres til felles hjelpemiddellager Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Uttalelse fra Eldrerådet ble utdelt i møte. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HS-49/12 Vedtak: Nøtterøy kommune inngår samarbeidsavtale med Tønsberg og Tjøme om interkommunalt hjelpemiddellager som et administrativt vertskommunesamarbeid. Tønsberg kommune er vertskommune. Ansatte på kommunens hjelpemiddellager er fortsatt ansatt i Nøtterøy kommune. Endelig avklaring av organisering av de ansatte kommer i egen sak i løpet av 213. Nøtterøy kommune opprettholder eiendomsretten til biler og hjelpemidler som overføres til felles hjelpemiddellager.

310 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Samarbeidsavtale TNT- Vertskommunssamarbeid interkommunalt hjelpemiddellager.pdf 2. Innspill fra NETF (Norsk Ergoterapeutforbund).pdf Kortversjon Etter initiativ fra Tønsberg kommune startet utredningsarbeidet for å se på et mulig interkommunalt hjelpemiddellager for Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme i mai 211. Dette var også positivt for Nøtterøy kommune som måtte flytte ut av sine lokaler i 21. Utredningsarbeidet ble initiert av kommunaldirektørene på helse- og omsorgsområdet i de tre kommunene. Innledning Det vises til vedtak i sak KS-54/12 av : Det etableres et interkommunalt hjelpemiddellager for Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg kommuner med Tønsberg kommune som vertskommune fra 1. januar 213. Utgiftene skal fordeles etter kommunenes folketall gjeldende budsjettår, og innenfor en ramme på kr Driftsform etter 28b i kommuneloven, administrativt vertskommunesamarbeid, skal ligge til grunn for samarbeidet og vil bli presentert som egen sak høsten 212. Organisering av de ansatte vil bli presentert i egen sak høsten 212. For å utnytte stordriftsfordelene best mulig innen syns- og hørselskontakt-området vil egen sak om interkommunalt samarbeid om disse tjenestene/oppgavene utredes videre og bli presentert i egen sak i løpet av 213. Faktagrunnlag: Det er besluttet at driftsformen for nytt interkommunalt hjelpemiddellager skal være etter vertskommunemodell. Til grunn for vertskommunesamarbeidet skal det foreligge en skriftlig samarbeidsavtale. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet en veileder: Vertskommunemodellen i kommuneloven 28. Veilederen beskriver samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeid, og kommuneloven 28-1e fastsetter nærmere krav til hva en slik avtale skal inneholde som et minimum. Dette er lagt til grunn for utarbeidet forslag til samarbeidsavtale. Samarbeidsavtalen beskriver også hvordan organisering av de ansatte er tenkt løst. Rettslig grunnlag: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven): 28-1b. Administrativt vertskommunesamarbeid 28-1e. Samarbeidsavtalen Vurderinger: Avtalen er selve grunnlaget for samarbeidet. Alle forhold av betydning for samarbeidet bør derfor reguleres i avtalen. Kommuneloven stiller visse krav til både inngåelse og den daglige driften av et vertskommunesamarbeid.

311 Personalets ansettelsesforhold fortsetter i Nøtterøy kommune. I løpet av 213 fremmes egen sak med vurdering av om de ansatte skal overføres til Tønsberg kommune. Alternative løsninger: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Økonomisk vederlag; kostnadsfordeling og fakturering er beskrevet i samarbeidsavtalen. Helse- og miljøkonsekvenser: Det vises til tidligere saksutredning. Konsekvenser for barn og unge: Det vises til tidligere saksutredning. Videre behandling: Politisk sak fremmes for bystyrene i Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg.

312 Samarbeidsavtale TNT-Vertskommunesamarbeid om interkommunalt hjelpemiddellager Samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeid om drift av interkommunalt hjelpemiddellager for kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. 1. Bakgrunn for avtalen: Det vises til politiske beslutninger i kommunene sommeren /høsten 212: Det etableres et interkommunalt hjelpemiddellager for Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg kommuner med Tønsberg kommune som vertskommune fra 1. januar 213. Utgiftene skal fordeles etter kommunenes folketall gjeldende budsjettår, og innenfor en ramme på kr Driftsform etter 28b i kommuneloven, administrativt vertskommunesamarbeid, skal ligge til grunn for samarbeidet og vil bli presentert som egen sak høsten 212. Organisering av de ansatte vil bli presentert i egen sak høsten 212. For å utnytte stordriftsfordelene best mulig innen syns- og hørselskontakt-området vil egen sak om interkommunalt samarbeid om disse tjenestene/oppgavene utredes videre og bli presentert i egen sak i løpet av 213. Det vises også til referat fra styringsgruppemøte 17.oktober 212. Samarbeidende kommuner Vertskommune: Tønsberg kommune Samarbeidskommuner: Nøtterøy kommune og Tjøme kommune Avtalens gyldighet Avtalen gjelder fra 1.januar 213. Vertskommunens ansvar, avgjørelsesmyndighet og forpliktelser Tønsberg kommune skal ha ansvar for lokaler for lagerhold av hjelpemidler. Det vises til samarbeidsavtale mellom NAV hjelpemiddelsentral og 1

313 Samarbeidsavtale TNT-Vertskommunesamarbeid om interkommunalt hjelpemiddellager deltakerkommunene. Denne avtalen beskriver kommunenes oppgave- og ansvarsforhold i forhold til lagerhold, distribusjon, montering og reparasjon av hjelpemidler. Ansvaret for behovsvurdering, opplæring og oppfølging i bruken av hjelpemidlene skal ligge hos hver av deltakerkommunene. Tønsberg kommune skal ha ansvar for å avtale med NAV hjelpemiddelsentral når det gjelder forvaltning av teknisk utstyr; som reservedeler, vedlikeholdsrutiner, opplæring i vedlikehold etc. Rutiner for samarbeid og prioritering av oppgaver med samarbeidskommunene utarbeides av disse i samarbeid. Ved prioritering av brukerrelaterte oppgaver skal brukerne i de tre kommunene stilles likt. a) Hjelpemiddelteknikernes ansettelsesforhold De ansatte hjelpemiddelteknikerne i deltakerkommunene, opprettholder sitt ansettelsesforhold i sine respektive kommuner. Ansettelsesforholdet skal vurderes i løpet av 213. Innen januar 214 skal overføring av ansettelsesforhold være avklart. Vertskommunen har ansvar for daglig drift og koordinering av arbeidsoppgaver. Gjentatt og/eller langvarig fravær skal følges opp. Ansvar for oppfølging skal ivaretas av den kommunen aktuell ansatt har sitt ansettelsesforhold i. b) Tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet Nytt interkommunalt hjelpemiddellager er forutsatt satt i drift 1.januar 213. Representanter fra deltakerkommunene deltar i den praktiske planleggingsprosessen. Deltagerkommunene har både administrativt og økonomisk ansvar for flytting av hjelpemidler, som holder brukbar standard, til nytt felles lager. Hver av kommunene har ansvar for å kondemnere hjelpemidler som ikke skal forvaltes ved felles lager. 2. Økonomisk oppgjør mellom samarbeidskommunene og vertskommunen Tønsberg kommune utarbeider årlig driftsbudsjett, og er forpliktet til å drive innenfor budsjett. Årlig leie for lokaler er kr. 2,- pr.kvm. I tillegg kommer leie av egen kontormodul. Leien er fast det første året, og er lik den som er fastsatt ved inngåelse av samarbeidsavtalen. Leien reguleres årlig etter SSB s kostnadsinndeks. Samarbeidskommunene skal varsles om regulering av leieutgifter med 3 måneders varsel. Vertskommunen fakturerer samarbeidskommunene kvartalsvis. Fakturabeløpet skal inneholde en forskuddsvis innbyggerbasert beregning av toalkostnadene. Kommunenes folketall gjeldende budsjettår legges til grunn. 3. Oppsigelse, endring og opphør av avtalen Samarbeidsavtalen gjelder fra 1.januar 213 under forutsetning av godkjenning i de tre kommunenes by/kommunestyrer. Samarbeidsavtalen kan sies opp av deltakerkommunene med 6 måneders skriftlig varsel til de andre kommunene i samarbeidet. Samarbeidsavtalen er bindende det første driftsåret. 2

314 Samarbeidsavtale TNT-Vertskommunesamarbeid om interkommunalt hjelpemiddellager Samarbeidskommunene kan hver for seg kreve endringer i avtalen dersom forutsetninger for avtalebestemmelser ikke lenger er tilstede. Vedtak som treffes i vertskommunen, av betydning for samarbeidsavtalen, skal underrettes samarbeidskommunene. Forandring av avtalen og avvik fra frister om oppsigelse kan gjøres dersom by-/kommunestyrene i alle tre kommunene gjør vedtak om dette som ikke er motstridende. Ved tilbakeføring til deltakerkommunene eller delvis overføring til et annet interkommunalt samarbeid, skal de hjelpemidlene som ikke NAV hjelpemiddelsentral gjør krav på, fordeles tilnærmet likt folketallsfordelingen Avtalen er vedtatt av kommunestyret i: Kommune: Saksnr. / dato Rådmanns signatur: 3

315 Sak om TNT samarbeid om interkommunalt hjelpemiddellager. Innspill fra NETF (Norsk Ergoterapeutforbund) Innspill fra NETF ifm interkommunalt hjelpemiddellager. Det er viktig at det avklares: Ansvar/eierskap for biler som er nødvendig å ha. Bom utgifter. Fagpersoner som skal hente ut hjelpemidler akutt, må ha tilgjengelighet til lageret kvelder og helger? Det må være nøye planlagt hvordan man skal flytte og når. Lageret sin drift vil være redusert under flytteprosessen, men det må være operativt og bemannes deretter. Behov for hjelp til pakking, kjøring, vasking. Hvem bistår med dette? Innbyggerne i alle 3 kommunene må informeres om denne endringen. Oppfordrer ledelse til å benytte offentlige medier i informasjonsarbeid (avis, radio, nett) Med vennlig hilsen May-Britt S. Nilsen TV - NETF

316 Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/3119 Arkiv: FE-61 Saksbehandler: Toril Eeg, Telefon: Rådmannen Østre Bolæren - strategi for videre eierskap og drift Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Saksnummer 167/12 Rådmannens innstilling bygget, restaurantbygget, befalsområdet og administrasjonsbygget på Østre Bolæren med tilhørende arealer legges ut for salg/utleie (strategi 1). Maksimumsstørrelse kan legges til grunn for arealene som følger med de enkelte bygningene. Øvrige bygg og anlegg kan leies ut, med unntak for havna og servicebygget i havna. Endelig avgjørelse om salg/utleie, evt. egen drift, skal sees i sammenheng for hele anlegget ut fra en helhetlig vurdering av hva som er mest fordelaktig for sameiet. 2. For eiendommer som blir solgt, skal Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune sikres gjenkjøpsrett ved videresalg. 3. I utgangspunktet skal det legges til grunn at evt. nye eiere skal dekke sin andel av driftsog vedlikeholds- og avskrivningskostnadene for infrastrukturen på Østre Bolæren. 4. Bygningene legges ut for salg/utleie med en forutsetning om at det blir gitt tilskudd til en åpen rutetransport til Østre Bolæren i 5 år, regnet fra det tidspunkt nye eiere/leietakere overtar. De første to årene kan Vestfold fylkeskommune påta seg å administrere ordningen. Etter dette forutsettes det at rutebåttilbudet administreres av andre. Øvre ramme for tilskuddet de tre første årene settes til kr. 95,- pr. år (214-priser), og i de to siste årene i perioden trappes rammen ned til det halve. 5. Salg/utleie -prosessen gjennomføres slik at fylkestinget/kommunestyret i Nøtterøy kommune i juni 213 får seg forelagt en sak med forslag til endelige kjøpsavtaler/leieavtaler med nye eiere/leietakere. Fylkesutvalget/formannskapet i Nøtterøy kommune får fullmakt til å fatte nødvendige beslutninger underveis i salgs/utleie prosessen med forbehold om fylkestingets/kommunestyrets endelige vedtak. 6. Sameiet (fylkesrådmannen og rådmannen i Nøtterøy) har ansvaret for å gjennomføre salgs/utleieprosessen. Det opprettes en politisk referansegruppe som rådmennene kan rådføre seg med underveis i prosessen. Referansegruppen skal ha 5 medlemmer, 3 fra fylkeskommunen og 2 fra Nøtterøy kommune. Kommunestyret delegerer oppnevnelsen av disse medlemmene til formannskapet, men forutsetter at ordføreren er medlem av referansegruppen. 7. Når omfanget av salg/utleie er avklart, skal det fremmes en egen sak om videre drift og organisering av sameiets virksomhet på Østre Bolæren. I saken skal alle inngåtte avtaler

317 vurderes. 8. Eksisterende avtale med KFUK/KFUM om drift av leirskole på Østre Bolæren sies opp med virkning fra Avtaler om ansvar for infrastruktur mellom partene i sameiet endres ikke som følge av denne saken.

318 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Østre Bolæren - Strategi for videre eierskap og drift - Sak fra Vestfold fylkeskommune.pdf 2. Østre Bolæren Kart.docx Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon : Saken tar utgangspunkt i fylkestingssak og kommunestyresak i juni 21 der det ble vedtatt å revidere reguleringsplanen for Østre Bolæren for å legge til rette for salg herunder også fritidsboliger. Ny reguleringsplan foreligger nå, og den åpner ikke for fritidsbebyggelse. I deler av det regulerte området er det åpnet for videre utbygging (befalsområdet), mens videre utbygging for øvrig kan gjennomføres med samme m2 byggeareal som i dag på eksisterende grunnmurer, og på nye arealer på vilkår av at andre bygg rives. Rådmannen legger til grunn at hele det uregulerte området, havna og havneområdet og det regulerte området i sundet mellom Østre og Mellom Bolæren uansett skal forbli i offentlig eie. I saken skisseres det tre mulige strategier for virksomheten på Østre Bolæren. Faktagrunnlag: Strategi 1: Det åpnes for salg/utleie av 199-bygget, restaurantbygget, befalsområdet og administrasjonsbygget med tilhørende parseller. Andre bygninger og deler av det regulerte området kan også leies ut, eller det kan inngås avtale om at andre opererer virksomhet på øya mot godtgjørelse. Strategi 2: Det åpnes ikke for salg av noen del av øya, men for langsiktig utleie av alle bygninger i det regulerte området. Denne strategien er ellers lik strategi 1. Strategi 3: Videreføring av eierskap og virksomhet i regi av sameiet omtrent som nå, men med muligheter for utleie og partnerskap med andre, fex næringsdrivende, frivillige og ideelle organisasjoner og lignende. Rådmannen har tolket kommunestyrets vedtak fra juni 21 slik at man ønsker å redusere det offentliges rolle mest mulig. Med dette som utgangspunkt anbefaler rådmannen strategi 1. I tråd med denne forståelsen av vedtaket anbefaler også rådmannen at ansvaret for infrastrukturen reduseres så langt som mulig, og at nye eiere, leietakere må dekke sin andel av de totale kostnadene for infrastrukturen. Når det gjelder rutebåttilbudet, anbefaler rådmannen at tilskuddet opprettholdes over en treårsperiode, for deretter å reduseres til det halve i to år, for så å avvikles helt. For Nøtterøy kommune betyr de inngåtte avtaler mellom eierne at kommunens andel vil bli kr. 45 i hele 5 årsperioden. (Sameiet dekker kr. 45,- av rutebåttilskuddet, hvorav 1 % blir kr. 45.) Rådmannen viser til at netto driftskostnader for virksomheten på Østre Bolæren har blitt redusert etter 29, da sameiet på nytt overtok driften, og at det med andre og bedre rammebetingelser, bør være mulig å etablere økonomisk balanse, også dersom man velger strategi 3. Saksforelegget er utarbeidet i nært samarbeid mellom fylkesrådmannen og rådmannen, og for enkelhets skyld legges saksgrunnlaget i fylkeskommunen som vedlegg. Det burde være dekkende også for Nøtterøy kommunes behandling av saken. Konklusjon:

319 199-bygget, restaurantbygget, befalsområdet og administrasjonsbygget på Østre Bolæren med tilhørende arealer legges ut for salg/utleie (strategi 1). Maksimumsstørrelse kan legges til grunn for arealene som følger med de enkelte bygningene. Øvrige bygg og anlegg kan leies ut, med unntak for havna og servicebygget i havna. Endelig avgjørelse om salg/utleie, evt. egen drift, skal sees i sammenheng for hele anlegget ut fra en helhetlig vurdering av hva som er mest fordelaktig for sameiet. For eiendommer som blir solgt, skal Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune sikres gjenkjøpsrett ved videresalg. I utgangspunktet skal det legges til grunn at evt. nye eiere skal dekke sin andel av drifts- og vedlikeholds- og avskrivningskostnadene for infrastrukturen på Østre Bolæren. Bygningene legges ut for salg/utleie med en forutsetning om at det blir gitt tilskudd til en åpen rutetransport til Østre Bolæren i 5 år, regnet fra det tidspunkt nye eiere/leietakere overtar. De første to årene kan Vestfold fylkeskommune påta seg å administrere ordningen. Etter dette forutsettes det at rutebåttilbudet administreres av andre. Øvre ramme for tilskuddet de tre første årene settes til kr. 95,- pr. år (214-priser), og i de to siste årene i perioden trappes rammen ned til det halve. Salg/utleie -prosessen gjennomføres slik at fylkestinget/kommunestyret i Nøtterøy kommune i juni 213 får seg forelagt en sak med forslag til endelige kjøpsavtaler/leieavtaler med nye eiere/leietakere. Fylkesutvalget/formannskapet i Nøtterøy kommune får fullmakt til å fatte nødvendige beslutninger underveis i salgs/utleie prosessen med forbehold om fylkestingets/kommunestyrets endelige vedtak. Sameiet (fylkesrådmannen og rådmannen i Nøtterøy) har ansvaret for å gjennomføre salgs/utleieprosessen. Det opprettes en politisk referansegruppe som rådmennene kan rådføre seg med underveis i prosessen. Referansegruppen skal ha 5 medlemmer, 3 fra fylkeskommunen og 2 fra Nøtterøy kommune. Kommunestyret delegerer oppnevnelsen av disse medlemmene til formannskapet, men forutsetter at ordføreren er medlem av referansegruppen. Når omfanget av salg/utleie er avklart, skal det fremmes en egen sak om videre drift og organisering av sameiets virksomhet på Østre Bolæren. I saken skal alle inngåtte avtaler vurderes. Eksisterende avtale med KFUK/KFUM om drift av leirskole på Østre Bolæren sies opp med virkning fra Avtaler om ansvar for infrastruktur mellom partene i sameiet endres ikke som følge av denne saken.

320 Arkivsak-dok. Arkivkode Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato Sak nr Østre Bolren Strategi for videre eierskap og dri ft. Sammendrag Saken tar utgangspunkt i fylkestingssak og kommunestyresak i juni 21 der det ble vedtatt å revidere reguleringsplanen for Østre Bolæren for å legge til rette for salg herunder også fritidsboliger. Ny reguleringsplan foreligger nå, og den åpner ikke for fritidsbebyggelse. I deler av det regulerte området er det åpnet for videre utbygging (befalsområdet), mens videre utbygging for øvrig kan gjennomføres med samme m2 byggeareal som i dag på eksisterende grunnmurer, og på nye arealer på vilkår av at andre bygg rives. Fylkesrådmannen legger til grunn at hele det uregulerte området, havna og havneområdet og det regulerte området i sundet mellom Østre og Mellom Bolæren uansett skal forbli i offentlig eie. I saken skisseres det tre mulige strategier for virksomheten på Østre Bolæren. Strategi 1: Det åpnes for salg/utleie av 199-bygget, restaurantbygget, befalsområdet og administrasjonsbygget med tilhørende parseller. Andre bygninger og deler av det regulerte området kan også leies ut, eller det kan inngås avtale om at andre opererer virksomhet på øya mot godtgjørelse. Strategi 2: Det åpnes ikke for salg av noen del av øya, men for langsiktig utleie av alle bygninger i det regulerte området. Denne strategien er ellers lik strategi 1. Strategi 3: Videreføring av eierskap og virksomhet i regi av sameiet omtrent som nå, men med muligheter for utleie og partnerskap med andre, f eks næringsdrivende, frivillige og ideelle organisasjoner og lignende. Fylkesrådmannen har tolket fylkestingets vedtak fra 21 slik at man ønsker å redusere fylkeskommunens rolle mest mulig. Med dette som utgangspunkt anbefaler fylkesrådmannen strategi 1. I tråd med denne forståelsen av vedtaket anbefaler også fylkesrådmannen at ansvaret for infrastrukturen reduseres så langt som mulig, og at nye eiere, leietakere må dekke sin andel av de totale kostnadene for infrastrukturen. Når det gjelder rutebåttilbudet, anbefaler fylkesrådmannen at tilskuddet opprettholdes over en treårsperiode, for deretter å reduseres til det halve i to år, for så å avvikles helt. Fylkesrådmannen viser til at netto driftskostnader for virksomheten på Østre Bolæren har blitt vesentlig redusert etter 29, da sameiet på nytt overtok driften, og at det med andre og bedre rammebetingelser, bør være mulig å etablere økonomisk balanse også dersom man velger strategi 3. 1

Møteinnkalling for Kommunestyret

Møteinnkalling for Kommunestyret Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 28.11.2012 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat til postmottak@notteroy.kommune.no.

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2013/186-15 Arkiv: 570 SAKSFRAMLEGG Dato: 06.06.2013 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 106/09 09/977 TJENESTEPENSJONORDNINGEN - VALG AV HOVEDLEVERANDØR

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 106/09 09/977 TJENESTEPENSJONORDNINGEN - VALG AV HOVEDLEVERANDØR Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus, bystyresalen Møtedato: 29.10.2009 Klokkeslett: 1100 Merk Tiden Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 Sakliste - tilleggssak Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 64/13 BYTTE AV PENSJONSLEVERANDØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Detaljer

Aon. Askøy kommune Notat

Aon. Askøy kommune Notat Aon Askøy kommune Notat 20.mai 2014 Sammendrag Askøy kommune har engasjert Aon Norway AS til å utrede pensjonsordningen i lys av at leverandør Storebrand i november 2012 varslet at de ville trekke seg

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner

RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2013/556-4 Arkiv: 570 Saksbeh: Halvor Halvorsen Dato: 27.05.2013 Kriterier for valg av leverandør ved kjøp av tjenestepensjon for Risør kommune Utv.saksnr

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

Aon. Pensjonsløsning for «Nye Moss» kommune Notat

Aon. Pensjonsløsning for «Nye Moss» kommune Notat Aon Pensjonsløsning for «Nye Moss» kommune Notat Sammendrag Dette notatet er utarbeidet av Aon Norway AS på oppdrag fra Moss og Rygge kommuner. Anledningen er en mulig sammenslåing av Moss og Rygge kommuner.

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskapet. Forfall meldes til politisk sekretariat tlf. 33402010 epost postmottak@notteroy.kommune.no

Møteinnkalling for Formannskapet. Forfall meldes til politisk sekretariat tlf. 33402010 epost postmottak@notteroy.kommune.no Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: 30.10.2013 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 17:30 Forfall meldes til politisk sekretariat tlf. 33402010 epost postmottak@notteroy.kommune.no

Detaljer

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Actuarial and economic analysis Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Frokostseminar i regi av Pensjonskontoret 17.11.2011

Detaljer

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom Levanger kommune sin pensjonsordning Jøran Østom Agenda KLP - selskapet dere eier Finansiering av pensjon Hvordan kan KLP påvirke verdiskapingen? Hvordan kan kommunen påvirke premien? Tall på Levanger

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har ekstraordinært møte i Ås kulturhus, Lille sal. 12.09.2012 i kommunestyrets pause (ca. kl. 19.30)

MØTEINNKALLING. Formannskapet har ekstraordinært møte i Ås kulturhus, Lille sal. 12.09.2012 i kommunestyrets pause (ca. kl. 19.30) ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har ekstraordinært møte i Ås kulturhus, Lille sal 12.09.2012 i kommunestyrets pause (ca. kl. 19.30) Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er

Detaljer

Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt

Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt TBU-seminar Oslo, 10. desember 2015 Åmund T. Lunde, adm. direktør i Oslo Pensjonsforsikring AS styreleder i Asker kommunale pensjonskasse Hva betyr

Detaljer

Bakgrunnen var den endra innstillinga var ny informasjon frå DNB Livsforsikring AS.

Bakgrunnen var den endra innstillinga var ny informasjon frå DNB Livsforsikring AS. Arkivsak: 201204904-33 FYLKESRÅDMANNEN: 27. SEPTEMBER 2013 Fylkesrådmannen forslo på møtet i fylkesutvalet 26. september å ta ut avsnittet i innstillinga om å gje fylkesutvalet fullmakt til å fastsetje

Detaljer

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Agenda Pensjonsreformen og hvordan påvirker den fremtidige pensjonspremier Pensjonskostnader og budsjettering KOSTRA - føringer Pensjonsreformen

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2013 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20.

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. Molde kommune Erfaringer med egen pensjonskasse Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. august 2013 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. halvår

Detaljer

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp 6/l- 48 Z8 E PE Osen Kom mune -4/ OSEN KOUNF - I JUNI216 774 STEINSDALEN Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 215 Klp Kommunal Landspensjonskasse Oslo 27.5.216 Kontoutskrifter for 215 Kontoutskriftene er

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014 Verran Kommune 7790 MALM Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap Org. nr: 938 708 606 Foretaksregisteret Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo E-post: klp@klp.no www.klp.no Oslo, 31. oktober 2013

Detaljer

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll. 0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskríft 201 '3 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.J9 \ 90S6V0LZ Kommunal lsindfept-risjoriskasse t.. i».1 v Oslo2752016

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Oslo, 23. april 2013 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat 1. kvartal 2013 - hovedpunkter Selskapsresultat på 138 millioner

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Kantina i Ski rådhus Møtedato: 30.10.2013 Møtetid:

Detaljer

BEREGNINGER SENIORTILTAK ÅS KOMMUNE

BEREGNINGER SENIORTILTAK ÅS KOMMUNE BEREGNINGER SENIORTILTAK ÅS KOMMUNE Av Vidar Pedersen Aon Norway AS 14.oktober 2013 INNHOLD Innledning... 3 Oppsummering av grunnlaget fra KLP... 3 AFP - Uttakshistorikk... 4 Forutsetninger for beregningen...

Detaljer

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Kommuneplanutvalget. Møtedato: 18.04.2012 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 12:00

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Kommuneplanutvalget. Møtedato: 18.04.2012 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 12:00 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Kommuneplanutvalget Møtedato: 18.04.2012 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 12:00 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-084 13/1147 14/101 Anne Haugberg 30.01.2014 Ny pensjonsordning for folkevalgte Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014

Detaljer

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS Rapport Pensjonsanalyser for Levanger kommunes pensjonsordning Utarbeidet av Griff Pensjon AS 15. september 2004 Status: Endelig Innhold 1. Oppsummering...3 2. Forutsetninger...5 2.1. Kommunens pensjonsforpliktelser...5

Detaljer

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Byrådssak /15 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2014 GOMI ESARK-0870-201200048-154 Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saknr: 6/14 VARDØ KOMMUNE Utvalg: VARDØ BYSTYRET Møtested: Rådhuset, 3.etg, bystyresalen : 12.06.2014 Tid: 18:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

Detaljer

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres?

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Hilmar Windstad Seniorkonsulent i Molde kommune Sandefjord, 22. april 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens

Detaljer

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Molde kommunes pensjonsseminar Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse KLP fellesordning

Detaljer

Lørenskog kommune OMRÅDE: PENSJON GURI HORSFJORD LASSEN. TEMA: Opprettelsen av LKP en orientering

Lørenskog kommune OMRÅDE: PENSJON GURI HORSFJORD LASSEN. TEMA: Opprettelsen av LKP en orientering Lørenskog kommune PUBLISERT: 20. AUGUST 2013 TEMA: Opprettelsen av LKP en orientering GURI HORSFJORD LASSEN OMRÅDE: PENSJON 2 Nøkkeltall for Lørenskog (2010) Oppsparte midler Premie Storebrand Lønnsgrunnlag

Detaljer

Notat Til: Formannskapet

Notat Til: Formannskapet Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Kommunestyret Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 27.08.2013 Sak: 13/1200 Arkivnr : 570 PENSJONSORDNING UTVIKLING I PENSJONSKOSTNADER Innledning Det vises til verbalvedtak

Detaljer

KLP krever ved tiltredelse fullt oppreserverte premiereserver (K2013 tariffgrunnlag for langt liv).

KLP krever ved tiltredelse fullt oppreserverte premiereserver (K2013 tariffgrunnlag for langt liv). Innledning Vårt tilbud baserer seg utelukkende på opplysninger om premiereserve og pensjonsgrunnlag oppgitt av DNB per 01.08.2014. Det er med andre ord ikke foretatt separate reserveberegninger for å avdekke

Detaljer

Kontoutskrift 201 '3

Kontoutskrift 201 '3 17>/> w7 Ørland Kultursenter KF Rådhusgata6 I'I 7 13 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 21 '3 -VB 398 Z8 "I8 S/l Z69 '9 L lz'v'3u'x'n9'l_ljemaqosgvolz e ~ Cr «:':xzn:1i::3i 5.n:: 7p::*r;~: ;):

Detaljer

Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning

Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning Byrådssak 1372 /15 Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning GOMI ESARK-0870-201200048-179 Hva saken gjelder: Ansatte ved åtte av kommunens

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Byrådssak 167/16 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2015 GOMI ESARK-0870-201601215-6 Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 8. desember 2015 Drammen kommunale Pensjonskasse

Presentasjon for formannskapet 8. desember 2015 Drammen kommunale Pensjonskasse Presentasjon for formannskapet 8. desember 2015 v/ styreleder Knut M. Ore 1 Tema Nøkkelinformasjon Forsikringstakere og medlemmer Resultatet i 2014 Status pr. 3. Q 2015 Aktuelle problemstillinger og utfordringer

Detaljer

FORSKRIFT OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENS MARGINKAPITAL FOR NORSKE LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER

FORSKRIFT OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENS MARGINKAPITAL FOR NORSKE LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER 19. mai 1995 nr. 481 UTKAST 05.05.2003 FORSKRIFT OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENS MARGINKAPITAL FOR NORSKE LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER Fastsatt av Finansdepartementet 19. mai 1995 med hjemmel

Detaljer

Premieavviket! en bombe i balansen?

Premieavviket! en bombe i balansen? Premieavviket! en bombe i balansen? Premieavviket skaper nå store overskrifter To forskjellige regelverk Forskjellige regleverk gir forskjellige resultater: Forsikringslovgivningen og Finanstilsynet Beregning

Detaljer

7130 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 00U'X n9'l.u9/\49o96i70lz ÅIP

7130 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 00U'X n9'l.u9/\49o96i70lz ÅIP I3//57 Ørland Kommune 713 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 215 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 U'X n9'l.u9/\49o96i7lz ÅIP Knmmunal Lerntlsperr-Ijonsknsst- Kontoutskrifter for 215 Oslo 275216

Detaljer

Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014. Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg

Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014. Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014 Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg Det vises til

Detaljer

Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013

Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013 (revidert 05.12.2013) Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013 Vedtatt av Bransjestyre liv og pensjon (BLP) Vedtagelsestidspunkt 16.08.2013 Ikrafttredelse og overgangsregler Avtalen

Detaljer

Kommunal pensjonskasse

Kommunal pensjonskasse Kommunal pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2015 DESIGN: OG Morten OMBREKNING: Hernæs, Morten 07 Media Hernæs, 07.no Media 07.no FOTO. Colourbox TRYKK: 07 Media 07.no Kommunal pensjonsordning

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP

Offentlig tjenestepensjon i KLP Offentlig tjenestepensjon i KLP Tilleggsavtale om forvaltning av midler i investeringsportefølje AVTALE mellom Bergen kommune forsikringstakernummer 01201 001 (i det følgende kalt Forsikringstaker) organisasjonsnummer

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 9. desember 2014 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore

Presentasjon for formannskapet 9. desember 2014 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore Presentasjon for formannskapet 9. desember 2014 Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Knut M. Ore Disposisjon DKPs forsikringstakere Nøkkeltall Resultatet i 2013 Status pr. 30.09.14 Utfordringer

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013 1 Søgne kommune Arkiv: 084 Saksmappe: 2013/1839-17742/2013 Saksbehandler: Inga E. Fjeldsgaard Dato: 24.05.2013 Saksframlegg Ny pensjonsordning for folkevalgte i kommunen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2012 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

11. September 2013. Tromsø kommune. Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad

11. September 2013. Tromsø kommune. Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad 11. September 2013 Tromsø kommune Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad Økonomisk sammenligning Kilde: saksfremlegg 3 Konklusjon Kilde: rapport datert 16. mai 2013 4 Demografi et øyeblikksbilde

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen

Detaljer

Skulle det oppstå endringer i forutsetninger, eller andre forhold av betydning, vil vi sende ut oppdaterte prognoser for pensjonspremie.

Skulle det oppstå endringer i forutsetninger, eller andre forhold av betydning, vil vi sende ut oppdaterte prognoser for pensjonspremie. 6.:6-i:" t"c... I 43:ostorebrand Prcgnose for pensjcnsprerni,- 2013 Vikna Kommune Her er prognose for premie for offentlig tjenestepensjon for 2013. To prognoser avhengig av lønnsvekst og grunnbeløp Lønn

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011 Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter første kvartal 2011 Høyt selskapsresultat

Detaljer

13/,N9Q2- I 570 TC 1,2Y1.1/3 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014. Alstahaug Kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN

13/,N9Q2- I 570 TC 1,2Y1.1/3 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014. Alstahaug Kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN 13/,N9Q2- I 1,2Y1.1/3 Alstahaug Kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN 570 TC Oslo, 31. oktober 2013 Forsikrinustakernr.: 01820 001 Alt. radmann og okonomiansvarlig NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1.

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 10. desember 2013 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore

Presentasjon for formannskapet 10. desember 2013 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore Presentasjon for formannskapet 10. desember 2013 Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Knut M. Ore Disposisjon DKPs forsikringstakere Nøkkeltall Resultatet i 2012 Status pr. 30.09.13 Utfordringer

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Formannskap. Møtested: Einevarden, 3. etg. Rådhus Møtedato: 06.11.2014 Tidspunkt: 13:00-14:00

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Formannskap. Møtested: Einevarden, 3. etg. Rådhus Møtedato: 06.11.2014 Tidspunkt: 13:00-14:00 Vågsøy kommune Møteprotokoll Formannskap Møtested: Einevarden, 3. etg. Rådhus Møtedato: 06.11.2014 Tidspunkt: 13:00-14:00 Til behandling: Saksliste nr. 092/14-094/14 Medlemmer: H - Morten Andreas Hagen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: KLP`s lokaler i Dronning Eufemias gate10, Bjørvika, Oslo Møtedato: 04.03.

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: KLP`s lokaler i Dronning Eufemias gate10, Bjørvika, Oslo Møtedato: 04.03. Gamvik kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: KLP`s lokaler i Dronning Eufemias gate10, Bjørvika, Oslo Møtedato: 04.03.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post:

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 15.08.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014 Oslo, 12. mai 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Ny konsernstruktur Aksjene i Oslo Forsikring AS ble overtatt fra Oslo kommune

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 1. Selskapets navn er Helgeland Regionråd IKS (HR IKS). Selskapet viderefører den økonomiske og administrative virksomheten

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune. Presentasjon av hovedpunktene 21.08.2014

Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune. Presentasjon av hovedpunktene 21.08.2014 Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune Presentasjon av hovedpunktene 21.08.2014 Agenda 1. Analyse av Rana Kommune 2. Rammebetingelser 3. Organisasjonsalternativer 4.

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA

PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: rådgiver Arkiv: 084 Arkivsaksnr.: 14/261-2 PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA 1.1.14 Ferdigbehandles i: Kommunestyret. Saksdokumenter: - Brev dat. 31.10.13 fra

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Regnskapspresentasjon Regnskapspresentasjonen er omarbeidet fra første kvartal 2014 som en følge av overtakelse av Oslo Forsikring AS og

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Pressemelding 9,0 prosent avkastning for kundene i i 2009 (OPF) hadde et selskapsresultat på 371 millioner kroner i 2009. Resultatet i fjerde kvartal var 99 millioner kroner. Verdijustert avkastning var

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/13397 Dokumentnr.: 14 Løpenr.: 24456/2010 Klassering: 570 Saksbehandler: Egil Olsen

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/13397 Dokumentnr.: 14 Løpenr.: 24456/2010 Klassering: 570 Saksbehandler: Egil Olsen FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2008/13397 Dokumentnr.: 14 Løpenr.: 24456/2010 Klassering: 570 Saksbehandler: Egil Olsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 16.03.2010 Formannskapet

Detaljer

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--.

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 04.03.09. Selskapsavtale for Indre Salten Legevakt IKS Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 1. SELSKAPSFORM, DELTAKERE, NAVN OG KONTORKOMMUNE Selskapets navn er" Indre Salten Legevakt IKS". Selskapet

Detaljer

Våler 20. februar 2014. Pensjonsordning for folkevalgte

Våler 20. februar 2014. Pensjonsordning for folkevalgte Våler 20. februar 2014 Pensjonsordning for folkevalgte Det Norske Pensjonssystemet Individuell sparing Lønn Tjenestepensjon 66% Folketrygd Tjenestepensjon og folketrygd utgjør 66% ved full opptjening (30

Detaljer

Status aktuar og kapitalforvaltning

Status aktuar og kapitalforvaltning Status aktuar og kapitalforvaltning 28.03.2012 Rapportering av stresstester Pålegg om rapporteringen av stresstester kom ved forskriftsendring i desember 2011. Pensjonskasser som har over to mrd. kroner

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 067-2014 OMSETNING AV EGENKAPITALBEVIS I PKH Forslag til vedtak: Styret ber administrerende direktør innkalle til

Detaljer

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Nøtterøy kommune JournalpostID: 14/27122 Arkiv: FE-150 Saksbehandler: Kristian Lægreid, Telefon: 33 40 22 97 Økonomiseksjonen Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Båtsfjord kommune. Evaluering anbudsrunde pensjon. 3.november 2009. Aon Grieg

International Insurance Brokers & Consultants. Båtsfjord kommune. Evaluering anbudsrunde pensjon. 3.november 2009. Aon Grieg & Consultants Båtsfjord kommune Evaluering anbudsrunde pensjon 3.november 2009 Aon Grieg Sammendrag Båtsfjord kommune har inngått avtale med Aon Grieg om å konkurranseutsette Båtsfjord kommunes tjenestepensjonsordning,

Detaljer

Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006 FM CW MAB RASO 543.2

Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006 FM CW MAB RASO 543.2 Finansdepartementet Camilla Wasserfall Postboks 8008 Dep 0030 Oslo FINANSDEPARTEMENTET Saksnr. 12. JUL. 2006 Arkivnr. Deres ref.: 05/2474 Vår ref.: 2006/876-6 Saksbeh.: Raymond Solberg Dato: 10.07.2006

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Vedlegg sak 42/2013. Bakgrunn og informasjon om ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst

Vedlegg sak 42/2013. Bakgrunn og informasjon om ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst Vedlegg sak 42/2013 Bakgrunn og informasjon om ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst 1. Bakgrunn for etablering av ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst Spørsmålet om pensjonsleverandører ble omtalt i Ot.prp. Nr

Detaljer

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011 Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2011 Selskapsresultat

Detaljer

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes KS Strategikonferanse 2014, Namsos Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes Markedssituasjonen nå Status KLP Hva fremover? 2 Konkurransen har alltid variert 45

Detaljer

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn Pensjonsforum, 14. juni 2013 Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold Sentrale rammebetingelser: Nytt dødelighetsgrunnlag (K2013)

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: administrasjonsutvalget, formannskapet, kommunestyret Fra: rådmannen Saksbehandler: Håkon Ystehede Dato:20.05.2014 PENSJONSORDNING - FLYTTING AV PENSJON FRA DNB TIL KLP Bakgrunn

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 11. desember 2012 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore

Presentasjon for formannskapet 11. desember 2012 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore Presentasjon for formannskapet 11. desember 2012 Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Knut M. Ore Disposisjon DKPs forsikringstakere Nøkkeltall Resultatet i 2011 Status i dag Utfordringer DKPs

Detaljer