Kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april Tindved Kulturhage Verdal. : layout info STFK. : resymé

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april Tindved Kulturhage Verdal. : layout info STFK. : resymé"

Transkript

1 Kultur/pplevelsesnæringer g FU 17. april Tindved Kulturhage Verdal : layut inf STFK : resymé

2 : møteleder Ragnhild Kvalø Ragnhild Kvalø (Kultursjef Nrd Trøndelag FK) : hvrfr dette seminaret Seminaret ble arrangert sm en del av arbeidet med felles fylkesplan g samhandlingsprgram fr Nrd-Trøndelag, Sør-Trøndelag g Trndheim kmmune. Bak seminaret står: Nrges frskningsråd Innvasjn Nrge Sør- g Nrd-Trøndelag Nrd-Trøndelag g Sør-Trøndelag fylkeskmmuner g Trndheim kmmune. De sm var invitert: NTNU, Trøndelag Frskning g Utvikling, HiNT, HiST, SINTEF, Nrsk Senter fr Bygdefrskning g NHO. Det km 35 påmeldte. Målet med seminaret var å få en versikt ver kunnskap g fagmiljø sm finnes i Trøndelag innenfr pplevelsesnæringer. Målet var gså å diskutere hvilken kunnskap sm bør utvikles i Trøndelag fr å lykkes med en satsing på pplevelsesnæringer. 02

3 : arbeidsgruppen : innlegg Alle sm ble invitert til å hlde innlegg ble gså bedt m å lage et sammendrag av det de snakket m. I tillegg har vi kikket i ntatene til Marit Sini g sjekket harddisken til Gunnel Ftland. Alle presentasjnene, innleggene ligger under: Tjenester Verdiskapning g innvasjn. jn/1796/seminar-kultur--g-pplevelsesnaringen-tinnved / 03

4 Tne Haraldsen (Høgsklen i Lillehammer) Kulturnæringene i Nrge et reginalt perspektiv med Oppland sm eksempel Venter på handlingsplan, kraftig frsinket,ventes medi mai 07 fra departmentene. 1. Hva er kulturnæringene? Kreative næringer et begrep utviklet i UK på 90-tallet. Plitisk knstruksjn sm ville markere distanse fra gamle kulturnæringen -begrepet. Vanskelig å identifisere en næring el aktivitet sm ikke er kreativ. Opplevelsesnæringen benyttes mest i Sverige. KK-stiftelsen deltk i definisjn. Vektlegger etterspørsel etter tjenester/prdukter. Også et begrep sm er vanskelig å definere på en meningsfull måte, siden mange prdukter gir en el annen frm fr pplevelse. Kulturnæringen begrepet gjør det mulig å skille ut spesifikke aktiviteter g prdukter sm er kulturelle. Aktiviteter sm genererer symblsk mening. Prdukter sm kmmuniserer symblsk g frutsetter symblsk kunnskap (dreier seg m evnen til å tlke g viderefrmidle kunnskapen). Skille mellm symblsk, analytisk g syntetisk kunnskap. Str utfrdring fr kulturnæringene er muligheten til å spre deres prdukter via internett uten at prdusentene får betalt. Ødelegger fr inntjeninga. 2. Facts and figures (tall fra SBB) [Usikre tall, mye dugnadsarbeid sm ikke regnes med]. Print media størst innenfr kulturnæringen (NACE-kde), 16.4% (2001). Nest største kulturnæringen er TV g radi 4,8%(2001). [Spillindustrien er ikke regnet med. I sterk vekst på trss av få aktører]. Kultur står fr 2,9% av BNP i EU (betraktes sm ganske høyt). Kulturnæringen vkser raskest i de nye EU-landene. Vekst 41% i kunstnerisk virksmhet fra 1996 til /3 av bedriftene er enkeltmannsfretak. 04 Landsgjennmsnitt: 3,4% av antall sysselsatte tilhører kulturnæringene. Hvedsakelig knsentrert til bymrådene.

5 Oppland: Kulturnæringen utgjør 2,9% av sysselsettingen (lik landsgjennmsnitt, unntatt Osl).Kulturnæringen = Bøker, aviser, blader, musikk, biblitek, museer, film, vide, ft, design, TV, radi, kunsterisk virksmhet, arkitektuyr, annnse g reklame. Kultur g pplevelsesnæringen = Kulturnæringen + sprt, spill g rganiserte pplevelser, naturbaserte aktiviteter. Sprt slår strt ut i statistikken fr alle reginen unntatt Osl. 3. Plattfrmtilnærmingen Hvedutfrdringer: Hvrdan satser på kulturnæringene utenfr de str byene. Hvrdan utvikle strategier fr kulturbasert næringsutvikling? - Øknmisk utvikling? - Reginal utvikling? Plattfrmtilnærmingen passer gdt fr by g distrikt. Bygger på 2 relaterte begreper; kunnskapsbase i reginen + næringssektrer i reginen. Mye kulturnæringene kan bidra med til andre sektrer. Fr eksempel Raufss-klyngen (NCE) drar nytte av de lkale designmiljøene. Kunnskapsbase: symblsk/syntetisk/analytisk. Reiselivsnæringene er cpycat, hermer etter andre næringer. Sm virkemiddelaktør bør vi kunne se ptensialet i ptensielt kmplementære næringer ( related varieties ). Kmmuner sm sier de vil satse på kulturnæringene har fr tradisjn å kjenne fr dårlig igjen næringsptensialet i kulturnæringen vs. Engineering (mbiltelefner, spillindustri etc.). Det immaterialle aspektet ved prduktet blir stadig viktigere fr prdusentene (jf. Madnnas kampanje fr H&M, sm gir prduktene er merverdi g symblsk kmmunikasjn) g deres verdiskaping. Kulturelle uttrykk i Nrge er særegen fr landet vs. andre land. Last ned hele presentasjnen: ing_g_innvasjn/1796/seminar-kultur-- g-pplevelsesnaringen-tinnved / 05

6 Ester Kjellaug Hasle (HIST Høgsklen i sør Trøndelag) Kultur/pplevingsnæringar g FU ved HiST 17. april Tindved Kulturhage, Verdal ved Ester K. Hasle, FU-krdinatr ved HiST Litt histrikk Høgsklen i Sør-Trøndelag (HiST) inneheld 7 tidlegare høgsklar (før 1994) sm alle var lkaliserte i Trndheim Av desse 7 var 6 tidlegare reine undervisningsinstitusjnar - berre Trndheim øknmiske høgskle var distriktshøgskle med allkert tid til frsking HiST har n følgjande 7 avdelingar: Avdeling fr helse- g ssialfag (AHS) Avdeling fr infrmatikk g e-læring (AITeL) Avdeling fr lærar- g tlkeutdanning (ALT) Avdeling fr mat- g medisinsk teknlgi (AMMT) Avdeling fr sjukepleie (ASP) Avdeling fr teknlgi /AFT) Avdeling Trndheim øknmiske høgskle (TØH) 06 Nkre nøkkeltal fr HiST: Rundt 7000 studentar 680 årsverk i 2006 Av desse er rundt 430 faglege stillingar (kvinneprsent 53%) Av dei faglege har ca 130 førstekmpetanse eller høgare (kvinneprsent 40%) g rundt 60 er i dktrgradsløp HiST har tilhald på 6 ulike stader i Trndheim Har vedtak m at 25 % av dei fagtilsette si tid skal brukast til FU HiST har anslått at verdien av gratisarbeid utført gjennm studentprsjekt i sa marbeid med reginens næringsliv er lik minst 30 mill årleg

7 Fagmiljø ved HiST sm tangerer kultur/pplevingsmiljø: Lærarutdanninga har kunst- g kulturmiljø - herifrå spring ut ein del (halv)prfesjnelle utøvarar eks. musikk, drama, kunsthandverk frsking på Ibsen innm nrsk (ei er i gang med dr.arbeid innm emnet) Teknlgi har bygningsvern g fartøyvern 2 dktrstudentar innm mrådet Nært samarbeid med Dmkirkens restaureringsarbeider Har delteke i restaureringsprsjekt m.a. på Rørs Samarbeid med handverkarar ver heile landet Bygningsvern er eit fagmråde med status under ppbyggjing ved avdelinga Teknlgi har gså aktivitetar innm lgistikk g innm videbaserte aktivitetar, sm er relevante Matteknlgi var pådrivaren fr å få etablert Oi! Trøndersk mat g drikke. Legg ned strt arbeid i matkvalitet, g hjelper gså mange småskala-prdusentar. Eit av våre største fagmiljø med fr tida 2 dktrstudentar Mat, matkultur g matkvalitet er eitt av avdelingas satsingsmråder Infrmatikk g e-læring har søkt m eit større strategisk høgskleprsjekt innm 3D-visualisering av rørsler i kmplekse mgivnader. Eit av bruksmråda er utvikling av dataspel. Eit anna er vis jnarium. Ein av samarbeids-partnarane er Olympiatppen fr bruk verfr sprt sutøvarar eks. frbetring av skihpp 2 dr.studentar er allkerte til mrådet Infrmatikk g e-læring Er den størst innm e-læring av alle dei ffentlege høgre undervisningsinstitusjnane i landet 3 dr.studentar er allkert til mrådet Har gså brei kmpetanse innm til dømes e-handel, vev-sider databaser etc. Avdeling Trndheim øknmiske høgskle har i ver ein lengre peride frska på kunst- g kulturinstitusjnar: Den Nrske Op era, Osl Filharmnien, Trndheim Symfnirkester g Trøndelag Teater Fkus g tema har variert, men leing, gruppesamarbeid, kntrll g målstyring, kunnskapsutvikling g kreativitet har vre av særleg interesse. I seinare år har ein g sett på effektar av samarbeid mellm næringsliv g kulturliv. Ein studie av det 6-årige samarbeidet mellm Statnett g The Brazz Brthers er igangsett. Sidan 2005 har førsteamanuensis Grete Wennes vre prsjektleiar fr Kultur g Næring i SINTEF-prsjektet Gde Sirklar. Dei tre kmmunane Fjell, Sund g Øygarden har eta 07

8 blert eit langvarig samarbeid med SINTEF fr å skape aktivitet i reginen. SINTEF tilrettelegg frskningsbasert kmpetanse i ei rekkje delprsjekt g Wennes har ansvaret fr å skape aktivitet mellm kunstliv g næringsliv samt støtte g legge til rette fr næringsbasert kultur. Wennes har særlig interesse fr kunnskapsutvikling i samarbeid kunstliv næringsliv g i dei skalla kreative næringane Avdeling Trndheim øknmiske høgskle har i fleire år vre invlvert i frsking m øknmiske verknader knytta til sprt g prtslege aktivitetar. Dette mfattar ma.analysar av marknaden fr TV sprt srettigheter samt øknmiske verknader knytta til stre sprtsarrangement. Harry Arne Slberg avla ein dktrgrad med tittelen: The ecnmics f majr sprting events a Eurpean perspective ved Sheffield Hallam University, UK i ktber I tillegg har han publisert ei rekkje artiklar innan fagfeltet sprt management. presentasjnar på internasjn ale fr skarknferansar g fleire ti-talls krnikkar i riksdekkande aviser dei siste åra. Avslutningsvis Planar fr meir frsking på kultur/pplevingsnæringar vil vi gjerne relatere til aktiviteten i Trøndelag. Dette mrådet kan pr. i dag ikkje kallast hvudsatsingsmråde ved HiST Våre fagmiljø har høg kmpetanse dei fleste aktivitetane sm er nemnde her er leia av persnar sm er nær prfessrpprykk. Sm reginens høgskle er vi interesserte i å spela på lag med dei ulike aktørane i reginen Eg er ikkje heilt klar ver krleis ein har tenkt å bruke infrmasjnen sm kjem fram i seminaret kva skal knklusjnen bli. Men eg ser på dette sm ei første, gjensidig rientering, sm det kanskje kan kma nk felles frå. Last ned hele presentasjnen: 08

9 Hans Wilhelm Thrsen (HINT Høgsklen i nrd Trøndelag) Innlegg fra HinT på seminar m kultur / pplevelsesnæring g Fu Hint har ca 3800 studenter Høgsklen er lkalisert til 5 studiesteder der et av dem er Tinnved Kulturhage der vi har teaterutdanninga. Ellers har HiNT Trafikklærerutdanning på Stjørdal Lærerutdanning på Levanger Sykepleieutdanning på Levanger Samfunnsfag, It g Naturbruksfag på Steinkjer Helsefag på Namss. Mange av disse studiene har emner sm kan være av interesse fr kultur g pplevelsesnæringene uten at det vil bli gjennmgått her. Teaterutdanninga g Multimediautdanninga har egen presentasjn. Videre har HINT en kmmende satsing på Entertainment buisiness educatin i samarbeid med Rck City Namss. Her vil undervisninga fregå på Namss, mens det faglige ansvaret vil ligge hs øknmi g rganisasjnsfag på Steinkjer. Følgende Studier på SNN har direkte relevans fr kultur g pplevelsesnæringene Småskalaprduksjn - mat g pplevelser 60 stp i samarbeid med HiST, næringsmiddelfag. Studiet har fkus på tilleggsnæringer i landbruket. Se: 09

10 Videre har vi et kurs i Naturbasert Reiseliv10 studiepeng sm inngår i årstudiet i småskala g sm gså er bligatrisk innen utmarkstudiet g gegrafistudiet. Se: Også Gegrafi Bachelrstudium 180 studiepeng har mange emner sm er av interesse spesielt når det gjelder frhldet mellm kultur g pplevelsesnæringene g reginal g lkal utvikling. Det er gså her vi har et fagmiljø med kunnskap g FU prsjekter m dette g m reiseliv. Se: =n Videre har bachelrstudiet i Øknmi g administrasjn en rekke emner sm er svært vesentlige i knkret næringsutviklingsarbeid g ved bedriftsetablering g bedriftsutvikling. Se: n Av pågående FU prsjekter har vi en rekke mindre prsjekter innenfr reiseliv. Videre er det Utlyst stipendiatstilling i Naturbasert reiseliv/pplevelsesnæring sm vi håper å få tilsatt i løpet av dette året. 10

11 Håvard Sørli g Ørjan Hattrem (HINT Høgsklen i nrd Trøndelag) Last ned egen pdf på n g hele presentasjnen Håvard Sørli er studieansvarlig fr Bachelr i Multimediateknlgi. Samarbeider med skuespillerbachelr. Ørjan Hattrem er studieansvarlig skuespillerutdanningen ved HINT (Tinved). Nye bachelrutdanninger innenfr Teaterprduksjn g skuespillerfag g Multimediateknlgi, høsten Slagkraftig samarbeid mellm skuespiller- g multimediateknlgistudenter. Gir hverandre praktisk erfaring, gjensidig nytte. Har planer m å inkludere regissører i det pågående arbeidet; Utviklingssamarbeid med nrske filmregissører. Dialg med Nrsk filmutvikling, Nrske TV- g filmprdusenter. Ønsker å avdekke næringsptensialet i kulturnæringen. Studerer markedsføring, prduksjn g øknmisk ptensiale ved næringa. Unikt tilbud ved HINT med samarbeid mellm skuespillerutdanning g medieutdanning. Str søkermasse ppulært studium. Vi minner m: 7. juni 07, Tindved kulturhage kl 19:00: Avslutningsfrestilling bachelr multimediateknlgi i samarbeid med avslutning av 2. år teaterprduksjn g skuespillerfag. 11

12 Kristianne V. Landstad Ervik (Sintef) SINTEF: å gjere frskinga tilgjengeleg. SINTEF har eit initiativ innan reise- g pplevingsnæring sm kan være eit eksempel på krleis samarbeid mellm akademia, ffentleg sektr g næringsliv kan bygge gde innvasjnssystem. Det gjer vi ved at frsking vert gjrt tilgjengelig fr utvikling av gde prsjekt innan næringane. Gde Sirklar AS er eit selskap fr kmpetansedriven næringsutvikling sm er stifta g eigd av dei tre kmmunane Fjell, Sund g Øygarden utanfr Bergen, g drifta av SIN- TEF. Her skal næringslivet sine behv fr kmpetanse verte dekt gjennm eit heilskapeleg grep fr å skape prsjekt sm gjer at det er attraktivt å b, arbeide g drive næring i reginen. Inspirert av Gde Sirklar skaper n Ørland g Bjugn kmmunar eit tilsvarande selskap i sin regin, Gde Sammen AS. Fr reginen skal Gde Sirklar fr det første bidra til at nasjnale strategiar g satsingar vert gitt lkalt innhald. Fr det andre skal dette gjerast ved at lkale miljø skal arbeide saman med kmpetansemiljø. Dette er fr at ideane skal vere best mgleg frankra til lkal kunnskap, men g slik at det vert igjen ny lkal kunnskap sm eit resultat av samarbeidsprsessane. 12 Perler i Nrdsjøløypa er eit kunst-, kulturminne- g næringsprsjekt. Prsjektet bygger på eit langvarig arbeid med Nrdsjøløypa i reginen, g er initiert av ildsjelar bak dette arbeidet. Samarbeidet mellm kmmunane, kunstnarar/ næringsliv, frivillige g SINTEF har skapt eit prsjekt sm har fått støtte frå Riksantikvaren sitt verdiskapingsprgram. Ramma er på 24 millinar ver fire år, g finansieringa frå Riksantikvaren

13 løyser ut midlar frå andre stader sm fylkeskmmunen g næringslivet. Gde sirklar skal sm prsjektansvarleg hente inn dei kmpetansemiljøa sm til ei kvar tid er mest egna i prsessen. Det eine kmpetansemiljøet sm n er inne i prsjektet: Avdeling KUNNE ved SINTEF Teknlgi g samfunn, har lange tradisjnar fr frske med g ikkje på dei ein skal frske på, fr å skape best mgleg resultat. Det å skape gd frsking i slike prsjekt er altså avhengig av at ein maktar å skape resultat direkte inn i prsjektet. Dette er altså ikkje frsking på kulturminne i seg sjølv, men på krleis ein skal bruke kunst g kulturminne til verdiskaparar. Kunst er ikkje i denne samanhengen ikkje berre fr frmidlinga si skuld. Kunsten skal bidra til pplevingar sm gjer at ein får betre frståing fr kulturminnet, g difr samanhengen mellm frtid, ntid g framtid. Knkrete aktivitetar sett saman kunst g kulturminne g kan difr skape nk nytt. Kunst- g kulturpplevingar er både næring i seg sjølv, samstundes sm at slike pplevingar kan bidra til at ein bygger kultur fr innvasjn g samhandling i reginen. Kultur er ikkje berre melisen sm tppar bakverket. Kultur er gjæret sm hever deigen g får alle prsjekt til å løfte seg! Fr meir sjå Last ned hele presentasjnen på: 13

14 14 Last ned hele presentasjnen på: Nen skaper - andre pplever TFU etablerte senter fr innvasjn g imprvisasjn på tvers av sektrene. Fkuserte på festivaler. TFU skulle har ferdigstilt en antlgi sm på en gd måte skal beskrive deres virksmhet. Den er ikke ferdig enda. men rett rundt hjørnet. Ta kntakt så sendes den pr. mail. Bjerkem Internatinale Perfrming Artis initiert av TFU. Kultur g pplevelsesnæringen skiller seg fra materiell vareprduksjn gjennm: Opplevelser sm skaper psitive stemninger (psyklgisk) g sm er meningsgiv ende (humanistisk). Bør handle m ne mer enn hverdagspplevelsene knyttet til det mer ekstrardinære. Reisen sm metafr: mekanisme fr å utløse ekstrardinære pplevelser. Ikke nødvendigvei fysisk reise (men gså det i reiselivssammenheng), men mer det å kmme inn i et mdus, dvs. Fristille seg fr å ppleve det ekstrardinære. Den dble prduksjnsprsessen: Prduksjnsprsessen handler m å tilret telegge. Tilbyder skaper ramme m prsesser. Opplevelsene er knyttet til de sm besøker, bruker pplevelsestilbudene. Opplevelsene skapes i møtet mellm de sm tilbyr pplevelsesmuligheter g de sm pplever. Kultur g pplevelsesnæringer kan deles inn i flere diskurser: eks. Kulturbasert næringsutvikling Kreativ industri g kreative næringer Opplevelsesøknmi Nils Arvid Sletterøed (TFU Trøndelag frskning g utvikling) Jørund Aasetre (TFU Trøndelag frskning g utvikling) Selv m en kan dele inn i disse diskursene vil disse diskursene i reelle sammenhenger gripe inn i hverandre g være verlappende.

15 Svein Hammer (NTNU) Opplevelsesnæringene: Rapprt fra NTNU Presentasjn ved Svein Hammer, med støtte fra Maja Farstad g Eli Ellingsve NTNU har igangsatt en prsess fram mt et reginalt frankret, flerfaglig frskningsprgram med fkus på kultur- g pplevelsesnæringene. Viktig dat i dette arbeidet er 10. mai, da instituttene ved SVT- g HF-fakultetene skal møtes fr å presentere hva de kan bidra med, g fr å utvikle en faglig plattfrm. Den faglige frankringen ligger i et utredningsarbeid gjennmført høsten 2006, ledet av Reidar Almås. Her pekes det på at pplevelsesnæringenes samfunnsmessige betydning er økende; at frskningsbasert kunnskap g undervisning kan bidra til knstruktiv utvikling innenfr feltet; samt at bredden i fagmiljøene gir NTNU gde frutsetninger til å ta tak i sentrale prblemstillinger. Ut fra dette er det frmulert følgende målsettinger: At NTNU i samarbeid med sentrale aktører i reginen skal bli faglig ledende på pplevelsesnæringer i Nrge, g gså markere seg i internasjnal sammenheng At frskningen skal utgjøre et slid bidrag i satsningen på pplevelsesnæringer i Trøndelagsreginen, i frm av en reginalt frankret g kmmersielt relevant kmpetanse Arbeidsntatet Opplevelsesbasert næringsvirksmhet g frbruk en begrepsliggjøring (Farstad 2006) utgjør et utgangspunkt fr videre diskusjn rundt NTNUs faglige 15

16 psisjneringer. I ntatet argumenteres det fr at man bør hlde fast på begrepet pplevelsesnæringer, g at man i denne sammenheng definerer gjeldende næringer ut fra det kjennetegn at næringenes prdukter eller tjenester primært er ment å tilby flk pplevelser (i stedet fr at de defineres ut fra næringsaktørenes kreativitet eller ut fra prduktenes/ tjenestenes kmmunikasjn av symblsk mening). Begrepet pplevelsestilbud kan benyttes både i frbindelse med et prdusent- g et frbrukerperspektiv, g lar seg videre anvende når man vil se på de samfunnsmessige knsekvensene ved prduksjn g frbruk av den bestemte type næringers prdukter/tjenester. Fr å gjøre fenmenet empirisk håndterlig, er det så langt argumentert fr at NTNU hvedsakelig skal knsentrere frskningen rundt stedsbundne pplevelsestilbud besøksnæringer (arrangementer g etablissementer) sm flk aktivt må ppsøke. Frskningen vil på denne måten kunne frembringe kunnskap av relevans fr reginsutvikling. Videre avgrensninger g psisjneringer vil bli diskutert i frbindelse med den nevnte interne arbeidsknferansen 10. mai. Så langt i prsessen er det løftet fram en rekke ulike prsjektfrslag. Et av disse er frankret i ntatet Invitasjn til festivalssilgi (Hammer 2007), sm gir et grunnlag fr frskning på festivaler i Trøndelag. Ntatet viser hvrdan festivalvirkeligheten kan deles i ulike kmpnenter, sm i større eller mindre grad vil stå i relasjn til g brytes mt hverandre. Et mulig prsjekt her kan være frhldet mellm hverdagslivet (det varige) g festivalen (det midlertidige); et annet kan være betningen av hvrdan festivalen kan beskrives både sm kulturuttrykk, ssialt møtepunkt g øknmisk arena. Det sist antyder fr øvrig at vi står verfr en pplevelsesnæring sm nen ganger knstitueres i møtet mellm aktører med helt ulike frmål fr eksempel dersm selve arrangementet er et rent idealistisk tiltak, men samtidig fungerer sm arena fr kmmersielle aktører sm matselgere g lignende. Fra Eli Ellingsve er det kmmet inn frslag til t ulike prsjekt (se gså eget ppslag): Det ene tar utgangspunkt i arbeidet med Nrsk rdbk, sm skal bli et 12 binds verk ver nrske dialekter g nynrsk skriftmål, fylt med rd fr tradisjnsrik mat g drikke, redskaper, servering g sammenkmster. En idé her er å trekke ut relevant rd g lage et kulturhistrisk ppslagsverk fr å fremme nrsk mat g drikke, fr framtida g med røter i frtida. Trøndelag kan her bli en piltregin fr et slik prsjekt. Gjennm et slikt verk kan en frklare g videreføre tradisjnelle begrep g rd, samt prfilere lkale råvarer g skikker, prdusenter g andre aktører med tilknytning til matpplevelser. Dette bør gså kunne presenteres i elektrnisk versjn med muligheter fr kblinger mt musikk g film med tilknyting til mat g drikke, samt kblinger mt andre nettsteder. Den elektrniske versjnen vil i så fall kunne utgjøre en del av innhldet på en felles infrmasjnsnettsted fr mange aktører i kulturmat- g matkulturmarkedet. 16 Et annet prsjekt ligger i den pågående prsessen med å ta i bruk kystens fyrstasjner til andre frmål enn kmmunikasjn. Det er utviklet en del tilbud m bruk av fyrene innenfr kultur-, reiselivs- g pplevingsnæringene ( musikkfyr, kunstgalleri, atelier,

17 vernatting, servering, kurs etc). Utviklingen skjer i dialg med Kystverket (sm eier av bygningsmasse g lys) g Riksantikvaren (m lag 85 fyr er vernet). Tilbyderne er fte privatpersner. Klimatiske så vel sm lgistiske g øknmiske frhld er til dels svært utfrdrende. Det knytter seg betydelig usikkerhet til rammer, ressurser g muligheter fr å få til bærekraftig utvikling i dette feltet. Feltet innbyr til varierte frskingsppgaver, g burde være interessant fr frskere sm ønsker å arbeide med pplevelsesnæringer. Disse eksemplene er bare ment sm illustrasjn på de mangfldige mulighetene ved NTNU. Listen med mulige prsjekt vil sannsynligvis frlenges betraktelig etter hvert. Følgende ideer antyder ptensialet: Kultur er den nye maten: Om hvrdan silda, grauten g flatbrødet blir fin mat g fjøskaren blir kulturarbeider Nettspillenes ssial funksjn: Prøving av bestemrhyptesen m spillenes as sialisering Idretten sm (ptensiell) pplevelsesnæring Hvrdan kan den halte kan lære den blinde å gå? Om hvrdan kulturell kmp etanse g kmmersielt relevans kan finne hverandre Når målet er å anvende frskning fr å utvikle g frbedre pplevelsesnæringene, er det viktig å reflektere ver metde g kunnskapsstrategi. Det er fr eksempel viktige frskjeller mellm henhldsvis instrumentell kunnskap (nyttefkuserte undersøkelser, frankret i entydige mål g kriterier, med systematisk frbedring sm målsetting), kritisk kunnskap (prblematiserende strategier, der vi utfrdrer, stiller spørsmål g synliggjør alternative muligheter), g frtlkende kunnskap (eksplrerende, nyanserte framgangsmåter, der vi gjennm dialg, innsikt g frståelse skaper rm fr åpne utviklingsprsesser). Ettersm førstnevnte strategi både er enklest å gjennmføre g gir de tydeligste knklusjnene, kan vi lett ende med å verse de andre t; i frskningen på pplevelsesnæringene bør vi spørre hvrdan vi kan sikre gd balanse mellm disse kunnskapsfrmene. 17

18 Eli Jhanne Ellingsve Trøndersk matrdbk STERK KOST med nk attåt Nrsk Ordbk (NO) skal bli eit 12 bands verk fr nrske dialektar g nynrsk skriftmål (planlagt ferdig 2014). Samlingane til NO inneheld ei mengd rd fr tradisjnsrik mat g drikke, reiskapar fr matlaging, g rd fr brdhald g samkme. Ein idé er å trekkje ut relevante rd g lage eit illustrert, leseverdig, kulturhistrisk ppslagsverk fr fremjing av nrsk mat g drikke, fr framtida g med røter i frtida, med utgangspunkt i samlingane til NO. Gjennm verket kan ein frklare g vidareføre tradisjnelle mgrep g rd, samt prfilere lkale råvarer g skikkar, prdu sentar g andre aktørar med tilknyting til matpplevingar. I tillegg til ei matrdbk i papirversjn, kan det vere naturleg å presentere ein elektrnisk versjn, sm òg vil kunne pne fr til dømes kpling til musikk g film med tilknyting til mat g drikke, samt kplingar til andre relevante nettstader. Den elektrniske versjnen vil òg kunne utgjere ein del av innhaldet på ein sams infrmasjnsnettstad fr mange aktørar i kulturmat- g matkultur-marknaden. Idéen er å lage eit slikt verk sm eit samarbeid mellm ffentlege g private instansar g persnar, med ideelle g kmmersielle føremål, fr ulike reginar av landet. Trøndelag kan vere ein høveleg første regin, med grunnlag i det arbeidet sm her alt er gjrt med utvikling av mat, matkultur g matpplevingar. Eli Jhanne Ellingsve er ein av redaktørane i Nrsk Ordbk, med arbeidsstad NTNU (Dragvll) i Trndheim. Fr meir infrmasjn, kntakt Fyr fr framtida Avbemanningen av Bøkfjrd fyr i Finnmark i desember 2006 markerte slutten på 350 år med fast betjente fyr langs nrskekysten. Med autmatisering av fyrene er det åpnet fr å ta i bruk fyrstasjnene til andre frmål enn kmmunikasjn. Det er utviklet en del tilbud m bruk av fyrene innenfr kultur-, reiselivs- g pplevingsnæringene ( musikkfyr, kunstgalleri, atelier, vernatting, servering, kurs etc). Utviklingen skjer i dialg med Kystverket (sm eier av bygningsmasse g lys) g Riksantikvaren (m lag 85 fyr er vernet). Tilbyderne er fte privatpersner. Klimatiske så vel sm lgistiske g øknmiske frhld er til dels svært utfrdrende. Det knytter seg betydelig usikkerhet til rammer, ressurser g muligheter fr å få til bærekraftig utvikling i dette feltet. Feltet innbyr til varierte frskingsppgaver, g burde være interessant fr frskere sm ønsker å arbeide med pplevelsesnæringer. 18 Eli Jhanne Ellingsve er Statens navneknsulent fr Midt-Nrge, medlem av Fyrhistrisk frening, g frfatter av bka Finn et fyr (på markedet mai 2007). Fr mer infrmasjn, kntakt

19 Karline Daugstad, (Frskningsleder Nrsk senter fr bygdefrskning) Nrsk senter fr bygdefrskning g kultur- g pplevelsesnæringene Bygdefrskning er en frskningsstiftelse i Trndheim, lkalisert i NTNUs lkaler på Dragvll. Senteret har 32 ansatte (hvrav 27 i vitenskapelige stillinger). Bygdefrskning er et nasjnalt frskningssenter med brei samfunnsvitenskapelig kmpetanse i staben. Flere av Bygdefrsknings frskningsmråder tangerer tema kultur- g pplevelsesnæringer: Næringsutvikling g bygdeutvikling; Innvasjnsprsesser g nettverk; Kmmersialisering av utmarksressurser; Nisjeprduksjn småskala (i hvedsak mat); Landskap, kulturlandskap, bruk g vern; Ny satsing: reiseliv/bygdeturisme. Av pågående frskningsprsjekter sm er relevante så har Bygdefrskning i år startet pp et 4-årig strategisk instituttprgram med tittel Mat, kultur g reiseliv, finansiert av Nrges frskningsråd. Hvedmålet fr denne frskningen er å utvikle en kunnskaps- g kmpetansebase m kulturbasert reiseliv g lkal matprduksjn sm kan danne grunnlag fr rural g reginal utvikling. Det gjennmføres flere underprsjekter, g det legges pp til sammenlignende studier av mat, kultur g reiseliv -knsepter i Nrge g Østerrike. 19

20 Videre er relevante prsjekter Innvasjn i små reiselivsbedrifter i distriktene (frskningsrådsprsjekt) startet i 2007 g varer ut 2009, prsjektet Bygda sm skaper sitt eget image (gså frskningsrådet) startet i 2006 g varer ut Bygdefrskning gjennmfører gså, sammen med DIAFORSK i Osl, et evalueringsppdrag fr Nrsk kulturråd, , med tittel Lkalt kulturliv i endring. Senteret samarbeider i str grad med både nasjnale g internasjnale frskningsmiljø, g har sm anvendt frskningssenter en str kntaktflate ut til frvaltning, nærings- g rganisasjnsliv. 20

21 Øyvind Skgvld (VRI) Nrges frskningsråd har etablert det nye prgrammet Virkemidler fr reginal FU g innvasjn (VRI). Prgrammet har et klart reginalt fkus, g skal fremme kunnskapsutvikling, innvasjn g verdiskaping ved å legge til rette fr bedre reginal samhandling g sterkere FU-innsats i reginene. Ved å fkusere på reginene ønsker man å få utnyttet reginale frtrinn sterkere. VRI-prgrammet erstatter Frskningsrådets MOBI-prgram g VS2010-prgram. Den reginale VRI-satsingen skal samrdnes av det reginale partnerskapet sm består av reginale myndigheter, FU-aktører g næringsliv. Det er et mål fr prgrammet at aktiviteten i str grad skal baseres på næringslivets behv. Samhandlingsaktivitetene i prgrammet skal sørge fr en sterkere samhandling mellm de samme tre aktørene, g i særdeleshet mellm næringsliv g FU-aktører. VRI Trøndelag bygger i str grad på Felles fylkesplan g samhandlingsprgrammene. Videre er det viktig g riktig fr Trøndelag å bygge videre på prsesser g resultater fra det såkalte OECD-prsjektet g RIS-prsjektet. I VRI Trøndelag skal aktiviteten fkusere på de tre innsatsmrådene sm er valg ut: Verdikjede mat, Opplevelsesbaserte næringer g Energi/miljø. Verdikjede mat skal inkludere både landbruk g havbruk, altså både grønn mat g blå mat. Fr Opplevelsesbaserte næringer skal det fkuseres på reiseliv, spill g multimedia, samt musikk g festivaler. Fr Energi/miljø vil det fkuseres på bienergi, vann g skg, men her vil det i str grad være aktivitet innenfr hele fagmrådet. I Trøndelag har vi et mål m at vi fra 2008 har en reginal satsing med en øknmisk ramme på 30 mill krner. Av dette kan inntil 50 % finansieres gjennm Nrges frskningsråd. Av den resterende delen kan inntil 50 % igjen finansieres gjennm reginal egeninnsats, mens resten finansieres av reginale midler. 21

22 Hans Wilhelm Thrsen, HINT Eli Ellinssve, NTNU Karline Daugstad, Nrsk senter fr bygdefrskning Hans Henrik Wist, Innvasjn Nrge Gerhard Dalen, Trndheim kmmune Øyvind Skgvld, VRI Maja Farstad, NTNU Kristianne Ervik, SINTEF Ain Oksdøl, Fylkesmannen i Nrd-Trøndelag Ragnhild Vist Lindberg Håvard Sørlie, HINT Gleny Fslie, STFK Svein Hammer, NTNU Jannice Husevåg, STFK : gruppe 2 : gruppe 1 : gruppe 3 : gruppe 4 : gruppearbeid 22 Stein Ott Bjørkeng, HINT Jørund Aasetre, TFU Niels Arvid Sletterøed, TFU Anne Wally Ryan, HINT Ester Hasle, HIST Hilde Røysland, NTNU Heidi Magnussen, STFK Egil Furre, TK

23 01 : : gruppe gruppeleder Grete Iversen Kunnskap Med bakgrunn i presentasjnene tidligere i dag m eksisterende kunnskap m pplevelsesnæringer i Trøndelag: Hvilken type kunnskap trenger vi å utvikle knyttet til pplevelsesnæringer? Ntater fra duken Nye mediekanaler Digital distribusjn (HSO) Praktisk kunnskap sm f. eks. - rganisering - øknmi - prsess - samhandling - markedsføring - idéutvikling Kunnskap m vertikal samhandling innen bransjen g hrisntal i henhld til andre bransjer g sektrer. Kunnskap m drivere av pplevelsesnæringer. (KLE) Samhandling internt g mellm hverandre: - frskning - næring - virkemiddelapparat (Karline Daugstad) Kmmersiell relevant kmpetanse Gde frretningsstrategier Samfunnsmessige knsekvenser av prduksjnen. Teknlgi Kunnskap i frhld til behv g etterspørsel. Frtlkende kunnskap. F. eks. hvrdan ser gjesten/kunden på Trøndelag? Hva er pplevelseskvalitet? Festivaler sm reginale aktører g innvatører: Ttalfestivalen! Et prgram á la treprgrammet fr pplevelsesnæringer. Innenfra g utkunnskap, det vil si ta utgangspunkt i knkrete case, se på samspillet mellm ulike faktrer g bruke dette fr å skape bilder av f. eks. den gde festivalen (Svein H) Kunnskap m marked Samhandlingskmpetanse (Ester) Nye frretningsmdeller nye måter å sikre inntekter fr næringsutøvere. Eksprt (Heidi Magnussen) Markedsføring/presentasjn (media, nettsted, bk etc.) Bygging av merkevaren Trøndelag lg/symbl Hva ønsker/etterspør markedet? Hvilke aktører har vi? Kartlegging Hva definerer vi inn i pplevelsesnæringene (eventuelt ut av?) Hvrdan får vi slgt pplevelsesprdukt? samle g gjøre dem bkbare 23 Har vi nen frm fr kvalitetsstandard g hvem bestemmer hva sm er gd kvalitet? (Ain)

24 Innvasjn i festivalsammenheng - idè/prdukt - mverdensanalyse - gjennmføringsevne - kmme sammen - invlvere ledere (Gerhard) Oppsummering fra diskusjnen rundt brdet Det ble trukket frem at vi må unngå å bli instrumentell, vi må se innenfra g ut, f. eks festivaler. Kanskje kan man bli instrumentell på sikt. Hvilken kunnskap man ønsker kan være vanskelig å ta stilling til, det vil avhenge av hva man vil gjøre på sikt både når det gjelder ffentlige aktører, FOU-miljøer g næringen. Men det vil være viktig med praktisk kunnskap m næringsaktørene. Praktisk kunnskap må ha næringskbling! Utvikling av nye frretningsmdeller vil kunne kreve nye måter å tenke distribusjn på. Vi finner ulike aktører innenfr kulturnæringene, de sm tenker kmmersielt g de sm jbber på frivillig basis. Nen i gruppen mente at kulturtilbud basert på frivillighet var en viktig dimensjn fr den kmmersielle delen av kulturnæringen. Andre påpekte at jbbing med fkus på frivillighet ikke gir inntekter til de invlverte aktører. Samspillet mellm næringsaktører g frivillige avklares fte internt mellm aktørene, g vil derfr ikke være av interesse å bruke tid på i FOU-sammenheng. Det ble påpekt at det var svært få småbedrifter sm leser frskningsrapprter. Det ble stilt spørsmål m hvilket virkemiddelapparat man trenger g hvilken kunnskap virkemiddelapparatet bør ha. Det bør gjennmføres en kartlegging av hva sm finnes av pplevelsesnæringer i Trøndelag. Et kartleggingsarbeid kan bli utfrdrende frdi pplevelsesnæringene er såpass sammensatt g favner mange bransjer. Det ble diskutert litt rundt hva vi legger i begrepet kvalitet. Gruppen var inne på m det kanskje bør kartlegges kvaliteten på prduktene/tjenestene i knyttet til pplevelsesnæringene. Kvaliteten er pplevelsen, g da bør man sikre at den er gd. Det bør skaffes til veie kunnskaper m etterspørsel etter kulturprdukter. Man bør være ppdatert på trender ute i verden, slik at prduktene i Trøndelag kan være interessant fr eksprt. Kanskje bør vi ha bedre kunnskaper m kmmunikasjnen mellm de sm tilbyr kulturbaserte prdukter g de sm kjøper prdukter fra pplevelsesnæringene. Flere i gruppen påpekte viktigheten av at næringsutøverne må skaffe seg kunnskaper m det å etablere egen virksmhet gjennm f. eks. å delta på etablererkurs eller FRAM-prgram. Innvasjn Nrge kjører etablererpplæring g FRAM-prgram sm spesielt er beregnet fr kulturbedrifter. Kmpetanse blant næringsaktørene er helt avgjørende fr å få frem kmmersielle næringsaktører. Det ble påpekt at det er viktig å frstå næringen fr å kunne videreutvikle næringen. Her trenger både det ffentlige virkemiddelapparat g FOU-miljøene nisjekunnskaper. Aftenpsten den hadde skrevet en mfattende artikkel m festivaler, men festivaler i Trøndelag var ikke nevnt i artikkelen. Det ble stilt spørsmål m hvrfr ikke Trøndelag ble trukket frem i Aftenpsten. Kanskje markedsføres ikke Trøndelag gdt nk. Det siste sm ble diskutert på gruppen var verdikblingen mellm FOU-miljøer g næringen. Kmpetansemegling skjer både ved at FOU-miljøene tar kntakt med aktuelle bedrifter, men gså andre veien, ved at bedriftene tar kntakt med FOU-miljøene fr å få nyttige innspill g bistand. 24

25 02 : gruppe : gruppeleder Egil Furre Samhandling - kunnskapsprduksjn Hvrdan kan kunnskapsinstitusjnene i Trøndelag samhandle seg imellm? 2a) Hvem Samfunnsvitenskapelige frskere på tvers av de ulike institusjnene. Synliggjøre hva vi/de har kunnskap m Tenke utradisjnelt - infrmere hverandre/møtestrurer - nettsted. Møtes Felles målsettinger - Ut fra ulike/flere definerte mål (ikke alle m alt, - mer målstyrt) Danne/invlvere hverandre i tverrfaglige, kreative prsjekt! - fra - grunnfrskning -til- ppdragsfrskning -til- kmpetansemeglere - til- næring 2b) Hva Nettverksbygging Utfrske/utvikle samarbeid gjennm praksis i prsjekter Reginens frtrinn g utviklingsmuligheter Ut fra felles mål: Identifisere hva institusjnene er gde på i frhld til felles mål Samarbeide m å utfylle hverandre med hensyn til et fyldig utdanningstilbud i reginen VRI 2c) Hvrdan Felles nettprtal?? eller lignende Nettsted/FU-katalg ver reginale prsjekter Lage linker fra hver institusjns hjemmeside til de andre. MØTES Viktig at FU-miljøene samhandler med næringene. Invitere hverandre inn i frskningsnettverk, frmidlingsfra [stabsfredrag] g prsjekte. Felles FU-seminar, FU-prsjekter, publisering/frmidling/utdanning. FUprsjekter kbles. Frnte viktige frskningsfunn g nye frskningsutfrdringer i media - gjen nm felles krnikker, kmmentarinnlegg etc. Dele kmpetansebyggende kurs. Lage treffpunkt gjennm felles undervisning. Felles nettsted Felles FU-katalg Felles publisering Tematisert (eks: arkitekter, musikk, etc.) Frpliktende frmidling, utdanning g FU Del II - diskusjnen Infrmasjnsutveksling på faste felles møtesteder. En felles nettprtal. VRI - reginenes frtrinn 25

26 Næringskjede FU; felles begrep fr næringene g FU? - fra - grunnfrskning -til- ppdragsfrskning -til- kmpetansemeglere -til- næring FU g utdanning Muligheter, funn - fellesprsjekter Arena 1. Få til fellesprsjekt 2. Partnerskapet må initiere til fellesaktiviteter 3. Deltakelse sm frplikter til frmidling Samarbeid internt er første skritt. Hva gir status/ cred? Er det mindre verd å gjøre et arbeid sammen med andre, enn å gjøre det selv? Eller: Kan et arbeid bli faglig mye bedre m en samarbeider med andre? Inntekt Det må ikke være slik at en ved å samarbeide med andre institusjner får mindre penger/støtte. Ordningene burde heller være lagt pp slik at en får mer uttelling ved å samarbeide. Felles undervisning Utvikling av høgskletilbud fr kultur- g pplevelsesnæringene. Tverrfaglighet i undervisningsmiljøen, utfrdringer. Helse - rehabilitering - (Høylandet) - er dette pplvelsesnæring? VRI? Stre deler av Kultur- g pplevelsesnæringene sitter så langt unna frskningsmiljøene at de ikke vet hvilken nytte de kan ha av et samarbeid. Nen gde eksempler: 1) Kmpetansemeglerne 2) Ideprtalen 3) Hspitering - ta ibruk kmpetansen/erfaringen fra kmpetansemelgerne på ideprtalen Fr næringsaktørene Senke terskelen fr å ta kntakt med FU. Kulturinkubatrer Rck City/Tindved/IdeCultCity - kan være møteplasser mellm nærings- g FU-aktørene - kan være pådrivere g døråpnere Knkurranse Fri frskning er kmmersialisert : Øknmisk - ja.. men faglig - vi må dele.. Felles rapprt/katalg g nettside/prtal med alt sm finnes i Trøndelag Møtesteder 26

27 03 : : gruppe gruppeleder Hans Henrik Vist Oppgave: Næring, frskning g ffentlig frvaltning Et viktig partnerskap fr å ppnå utvikling i Trøndelag er samhandlingen mellm næringsliv, frskning g ffentlig frvaltning (trippel helix). På hvilken måte kan næring, frskning g ffentlig frvaltning samhandle? Diskusjn: Om samhandling: Samhandling er både et mål g et middel. Man vet ikke, i et tidlig stadium, hvem sm er tjent med å samhandle. Dette må man finne ut av, fr eksempel ved å ha nettpp slike seminarer sm dette på Tindved. Offentlig frvaltning g FU-miljøer har fte lettere fr å se verdien i, g muligheten til å delta i, samhandling. Det er en utfrdring i det å få med næringsaktørene på slik samhan dling da de, i langt større grad enn det ffentlige g FU-miljøene, vil se på kstnads- g nyttesiden ved deltagelse. Mange bedrifter har ikke råd til å delta, g til å kjøpe frskningsresultater Felles arenaer: Det bør utvikles felles arenaer der representanter fr de tre grupperingene i trippel helix-mdellen kan møte hverandre. Slike arenaer kan benyttes til å skape en frståelse fr verdien sm ligger i de ulike grupperingenes arbeid. En frutsetning fr samhandling er at alle grupperinger ser en verdi i de andres innsats. Felles mål: De felles arenaene bør brukes til å utvikle en felles frståelse g felles mål fr utvikling g samhandling. Man bør vkte seg fr å tvinge ens egne mål nedver hdet på andre. Innsats i frhld til næringen: Man bør gå i tettere dialg med næringen fr å få dem til å se verdien av samhandling. Dette kan man innledningsvis gjøre ved å ppsøke dem i deres egne arenaer g nettverk. Det bør pprettes finansiseringsrdninger fr næringen sm gir dem muligheten til å få hel- eller delfinansiert kjøp av frskning. Næringens bestillingskmpetanse i frhld til FU er veldig ujevn. Ofte evner ikke næringen å skille mellm frskningsbehv g frskningsresultater, g perasjnalisering av frskningsresultater. Frskningsfrmidling g kmpetansemegling bør i større grad tilbys næringen, g hel- eller delfinansieries av det ffentlige. Det ffentlige bør tilby infrastruktur i frbindelse med deltagelse i nettverk eller arenaer der bruk av frskning har fkus. Næringen bør gjøres ppmerksm på at den kan være nyttig sm frskningscase fr entene frskere eller studenter. Innsats i frhld til FU-miljøer: I frskningsmiljøer gir publisering av artikler status, mens frskning fr næringslivet ikke har så høy status. Frskningspengene rekker sm regel til ferdigstillelse g publisering i fagtidsskrift, men midlene er sm regel brukt pp før næringslivet inkluderes. 27

28 VRI-rdningen virker å være gd, men man bør vkte seg vel fr at bruken av midlene kun kmmer en lukket gruppering til gde. FU-miljøene bør bli flinkere til å se mulighetene fr å bruke næringen sm studiecase. Innsats i frhld til ffentig frvaltning: Offentlig frvaltning må ikke selv bestemme hva sm er viktig, g hvrdan ressursene skal brukes. De må ta både FU-miljøene g næringen med på råd. Det ffentlige må ta rllen sm finansiell risikavlaster, spesielt i frhld til næringen. Kanskje bør det ffentlige legge til rette fr hspiteringsrdninger der aktører fra de tre grupperingene kan bruke tid hs hverandre. Dette vil øke frståelse fr kulturene, g kanskje gså spire til samhandling. Frskningen får størst betydning g relevans når ffentlig frvaltning tar den i bruk. Dette bør det ffentlige være bevisst på, g ta ansvar fr mer perasjnalisering av frskningsresultater. 28

29 04 : : gruppe gruppeleder Ragnhild Vist -Lindberg Spørsmål: Opplevelsesnæringer i Trøndelag 4. a: Hva har vi av pplevelsesnæringer g aktører i Trøndelag i dag? Kulturlandskap, villmark, rvdyr Nrveg Frskjellige lkalmatprdusenter med egne utviklede pplevelsestilbud Stiklestad g museene Mange små reiselivsaktører Nrsk Revyfaglig Senter Trønderrck Festivaler sm: Vømmølfestivalen, Olavsfestdagene, Krmrama, Hilmarfestivalen, Vikingfestivalen, Hell Music Festival, Stråsfestivalen, Namss Rck Festival Multimedia Ressurs AS Brandheia Villmarksleir Landbruket HINT: Multimediastudiet, Teaterstudiet, Naturbasert reiseliv Namsskgan Familiepark Mat g drikke Ungspæll/Innspæll Trøndelag Teater Næringsfreningen i Trndheim, Fagråd fr kreative g kulturbaserte næringer Nva kin Vitenskapsmuseet Virtuelle verdener: Rckheim Trndheim akvarium g marint kunnskapssenter Opplev Oppdal Kystkulturdagene i Lysøysund Kystfisketurisme Den Gyldne Omvei Fiskevägen Skreifestivalen Pp/rcksenter Rck City Namss 4.b: Hva er Trøndelag sitt ptensial innenfr mrådet pplevelsesnæringer? Tekn-pplevelser vitensenter i str skala Teknlgi sm frtrinn Strt! Dataspill Innhldsprduksjn (media): IT-basert Matkultur Festivaler 29

30 Sprt Kunst/musikk Kulturminner All nrgeshistrie har fregått i Trøndelag Namsen NM i laksefiske Mange kreative miljø/aktører sm kan samarbeide g skape pplevelser Fjell fjære Film, spill, festivaler, arrangement, Naturbasert reiseliv Veldig bra tradisjner, rik kultur g histrie, i tillegg til et gdt utviklet reiseliv med enda større ptensial Laksefiske i Namsen 30

31 05 : på seminaret Vi har spurt 5 på seminaret hva de sitter igjen med Kjerstin Opdahl Rck City Namss Fr det første synes jeg det er veldig bra at det settes fkus på frskning innen pplevelsesindustrien. Det er et fagfelt sm lenge har vært underpriritert g hvis man skal kmme lenger på det feltet i Nrge er frskning g utdanning viktig. Fint å møte frskningsinstitusjnene, men frventet kanskje enda flere resultater. Fint uansett å se at ting er i gang g å møte menneskene sm er engasjert i dette feltet. Jeg synes seminaret var både gdt g nyttig. Det er særdeles viktig å kmme i dialg med FU miljøene g å gjøre det på denne måten er et særdeles gdt utgangspunkt. Imidlertid så savnet jeg representanter fr pplevelsesnæringen. Innvative prsesser avhenger av at de rette flkene kmmer sammen g at ideer kan slå rt. Næringene er her viktige premissleverandører. I etterkant av seminaret takket jeg Østlandsfrskning fr rapprten g spurte m de var klar ver hva de har satt i gang? Uten denne rapprten hadde vi ikke fått den starthjelpen sm er nødvendig. Det vil gså i fremtiden være avgjørende fr den videre sukses at vi blir frsket på. Gerhard Dalen Trndheim Kmmune Det er viktig å synliggjøre g videreutvikle næringsaktørene g kmpetansmiljøene innen pplevelsesnæringene, g det er viktig å skape møteplasser sm dette. Dette arrangementet er en gd start. Trøndelag er g blir en viktig pplevelsesregin, men vi må samhandle enda mer! Få bli bedre alene. Geir Olav Knappe HIST 31

32 Seminaret var akkurat det jeg hadde savnet g etterspurt en stund - en arena hvr interessegrupper innen kultur- g pplevelsesnæringen kan treffes, utveksle erfaringer, inspirere hverandre g knytte kntakter. Et slikt frum, gjerne lkalisert til Tindved, bør treffes 1-2 ganger årlig. Så takk fr fltt iniativ g en liten ppfrdring m å gjenta suksessen - Anne Wally Ryan HINT Steinkjer Det hadde vært spennende å få presentert aktuelle frskningsprsjekter i reginen - g så bør næringen inviteres! Den største pplevelsen var kanskje intren vi fikk fra skuespillerutdanninga. Både funky, fresh g vakker sangintr til seminaret. Bra initiativ fra gruppen sm jbber med å realisere den reginale satsingen på pplevelsesnæringer ihht felles fylkesplan g SHP07. Fikk samlet de fleste stre FU-aktørene i Trøndelag fr å presentere hva de gjør innen pplevelsesnæringer. Presentasjnene viser at nen er dypt inne i temaet, mens andre ikke har det særlig høyt på pririteringslista. Det må gjøres en begrepsavklaring mht hva pplevelsesnæring er. Ganske ulikt hva flk legger i begrepet. Viktig at man tar denne debatten i ffentlighet at man får en reginal frståelse av hva sm ligger i begrepet mht hva man skal jbbe med reginalt. Nå har man fått en del FU-miljøer på banen neste må bli å få bransjen på banen. Det bør gjøres en analyse g kartlegging av både FU-miljøer g næringer når det gjelder pplevelsesnæring i Trøndelag. Dette ser jeg sm nødvendig fr videre priritering g innsats. Jannicke Husevåg STFK 32 32

33 østlandsfrskning Eastern Nrway Research Institute Kulturnæringer, kulturbaserte næringer g øvrig næringsvirksmhet Annen næringsvirksmhet Kulturbaserte næringer : avslutning Tjenester Småskala mat Annnse- g reklamevirksmhet, arkitektur, bibliteker, museer, etc. (ivaretakelse av kulturarv g kulturminner), bøker, aviser, blader, Etc., design, film, vide, ft, Kunstnerisk virksmhet, musikk, TV g radi. Restauranter Arrangementer Landbruk g fiskeri Reiseliv g rekreasjn Kulturbasert reginal utvikling Attraktiv regin sm behlder g tiltrekker seg både mennesker g virksmheter Kulturfeltet Kulturbaserte næringer Kulturnæringer Industri Industri Privat tjenesteyting Primærnæringer (landbruk skgbruk, fiskeri) Eksprt av varer g tjenester Tursiter, innflytting, kapital, imprt av varer g tjenester 33 33

34 : en spennende artikkel Opplevelsesnæringer er et vidt g spennende mråde. Trender i samfunnsutviklingen peker på at pplevelser vil spille en større rlle i samfunnsutviklingen framver. Fremtidsfrskere mtaler dette sm den fjerde øknmi, vi er på vei fra infrmasjnssamfunnet til drømmesamfunnet. Under følger en artikkel m dette sm ble skrevet av Ragnhils Vist - Lindberg i ARENA Trøndelag nr Opplevelsesindustrien gir muligheter fr Trøndelag! Utviklingen fra infrmasjns- til drømmesamfunnet gir stre muligheter fr Trøndelag. Følelser, pplevelser g histrier blir knkurransefrtrinn i markedet. Vi skal selge drømmer. Det handler m nye måter å frmidle budskap på g å gi prdukter en merverdi gjennm å frtelle den gde histrien. Når reiselivets direkte g indirekte virkninger i Trøndelag er 8,5 milliarder pr. år, kan man bare fantasere m pplevelsesindustriens ptensial. Filsfi g trender hva er pplevelsesindustri? Trender i samfunnsutviklingen peker på at pplevelser, g dermed pplevelsesindustrien, vil spille en større rlle i samfunnsutviklingen framver. Fremtidsfrskere mtaler pplevelsesindustrien sm den fjerde øknmi; vi er på vei fra infrmasjnssamfunnet til drømmesamfunnet. Vi skal selge drømmer! Følelser, pplevelser, stemninger g histrier sm knyttes til prduktet blir mer sentrale kmpnenter i øknmien enn prduktet selv. Fr å kmmersialisere pplevelser g gjøre dette m til næring kreves lekenhet, kreativitet, fantasi g evne til å tenke strt g nytt. Nen viktige trender: Prdukter standardiseres ettersm de består av samme kmpnenter. Kundepplevelsen avgjør kundenes valg g blir knkurransefrtrinn i markedet. Kunder vil ha skreddersydde prdukter g tjenester, ikke masseprduksjn. Vi signaliserer vårt verdig runnlag g livsstil gjennm de prdukter vi kjøper. Glbaliseringen gjør at knkurransen øker, nyheter kmmer hurtigere g prisdifferansen minsker. Internett er en glbal plattfrm i dette. Ny teknlgi gir muligheter til å gi prdukter den pplevelsesrienteringen sm etter hvert vil bli knkur ransefrtrinn I Sverige har de definert pplevelsesindustri sm en viktig del av landets øknmi g i flere år satset på mrådet de definerer sm de kreative bransjene. Andre begrep sm brukes er pplevelsessektren g kulturelle industrier. Begrepet pplevelsesindustri velges bevisst fr å gi pplevelsesbransjen legitimitet i frhld til øvrig industri. Stiftelsen fr kunskaps- ch kmpetensutveckling (KK-stiftelsen) har definert 13 delmråder sm har til felles at de prduserer g/eller leverer pplevelser: Arkitektur Data/TV-spill Design Film/ft Litteratur/frfatterskap/publisering Kunst Media PR/reklame/markedskmmunikasjn Mte Musikk Scenekunst Utdanning Turisme 34

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?

INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell? INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en nrsk mdell? Det histriske perspektivet Universiteter del av lkal fyrstemakt g av Kristenheten Ett språk Omreisende studenter Knkurranse (til en viss grad) m prfessrer

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

Vedlagt følgjer prosjektrapport for forprosjektet «Kunstbygda Balestrand» som var ferdig i juni 2012.

Vedlagt følgjer prosjektrapport for forprosjektet «Kunstbygda Balestrand» som var ferdig i juni 2012. Interimsstyret fr kunstbygda Balestrand Balestrand kmmune Balestrand, 21.11.2012 Søknad m øknmisk støtte frå næringsfndet Vedlagt følgjer prsjektrapprt fr frprsjektet «Kunstbygda Balestrand» sm var ferdig

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010 Nettverksmøte Trndheim-Osl 26. nvember 2010 Myldrende samarbeid m gdt inneklima g termitt inspirert byutvikling ved bl.a. MVRDV i Gwanggy Sør-Krea. Hvrfr er vi her? Det er viktige tema sm tas pp g jeg

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi Frnybare strategiar? Innvasjn, implementering g kmmersialisering fr ny frnybar energi Ole I. Gjerald Frskar / PhD-stipendiat Vestlandsfrsking Western Nrway Research Institute Pb. 163, 6851 Sgndal Phd-utdanninga

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER

SATSING MOT FRÅFALL 2011. PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 00455-3 Arkivnr. 523 Saksh. Haaland, Marianne Saksgang Yrkespplæringsnemnda Opplærings- g helseutvalet Fylkesutv Møtedat 02.02. 08.02. 23.02. - 24.02.

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting

Norges Svømmeforbund. Informasjon om diverse saker & ting Nrges Svømmefrbund Infrmasjn m diverse saker & ting Idrettslederutdanning Endelig en utdanning fr ledere i idrett Samarbeid mellm 29 særfrbund g NIH NSF har 3 veiledere under utdanning Tilbud m utdanning

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

Nettverkssamling for gruppen for forbruk og avfall. 13-14 september 2010 Sarpsborg

Nettverkssamling for gruppen for forbruk og avfall. 13-14 september 2010 Sarpsborg Nettverkssamling fr gruppen fr frbruk g avfall. 13-14 september 2010 Sarpsbrg Dette er ment sm en helt krt ppsummering av nen ppfølgingspunkter fra møtet i Sarpsbrg, sm supplement til at prgram g innlegg

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN

Detaljer

Etablering av et regionalt informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene i Stavanger-regionen

Etablering av et regionalt informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene i Stavanger-regionen Rapprt fra frprsjekt Etablering av et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene i Stavanger-reginen Oppdragsgiver: Greater Stavanger ipax AS Tel: (+47) 51 87 40 00 Pstbks 8034 E-pst: pst@ipax.n

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr Arbeidsprgram studieåret 2015/2016 Studentrganisasjnen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 08.05.2015 StudentOrganisasjnen ved Universitetet i Stavanger Arbeidsprgrammet er et styringsdkument sm beskriver

Detaljer

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren?

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren? Er det behv fr «mellmrmskmpetanse» i helse- g msrgssektren? ehelse 2013, Osl Dag Waaler Avdeling fr helse, msrg g sykepleie Høgsklen I Gjøvik Begrepet mellmrmskmpetanse ble første gang brukt i 2008 av

Detaljer

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Museumsplan for Helgeland

Museumsplan for Helgeland Museumsplan fr Helgeland 2011 2016 Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Innledning Etablering rganisering utfrdringer Organisering g ledelse Et reginalt g nasjnalt tiltak Frmidling Histriebevissthet

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Kompetansehelga 2016 Thon Hotell Oslo Airport, 16.-17. april

Kompetansehelga 2016 Thon Hotell Oslo Airport, 16.-17. april Nrges Svømmefrbund har gleden av å invitere til Kmpetansehelga 2016 Thn Htell Osl Airprt, 16.-17. april NSF ønsker å invitere deg g engasjerte i din klubb til en helg med fkus på faglig påfyll, erfaringsutveksling

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede HBV Fakultet fr helsevitenskap Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Kull 2014 høst slagbehandling g rehabilitering av 15 studiepeng HBV Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus

Detaljer

Strategisk plan 2014 2018 Senter for Ibsen-studier Universitetet i Oslo

Strategisk plan 2014 2018 Senter for Ibsen-studier Universitetet i Oslo Strategisk plan 2014 2018 Senter fr Ibsen-studier Universitetet i Osl Illustrasjn: Erik Werenskild, 1895 1 Innhld 1. Innledning... 3 Fakta... 3 2. Frskning... 3 Mål 1: Styrke frskningen: prsjektutvikling

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185 STEP rapprt / reprt ISSN 0804-8185 R-01 1996 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet Arne Isaksen STEP Strgaten 1 N-0155 Osl Nrway Osl, mai 1996

Detaljer

Studieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Vår 2013 slagbehandling g av hjerneslagrammede 15 studiepeng HiBu Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn strategisk innebærer et frmål

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Notat. Bakgrunn. Kirsten Haugum, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ragnar Andresen [Klikk her og skriv inn navnet]

Notat. Bakgrunn. Kirsten Haugum, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ragnar Andresen [Klikk her og skriv inn navnet] Ntat Til: Fra: Kpi: Kirsten Haugum, Nrd-Trøndelag Fylkeskmmune Ragnar Andresen [Klikk her g skriv inn navnet] Dat: 07.06.2004 Emne: Kartlegging av IKT planprsesser, g inventarisering av systemtilpassninger

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Sluttrapport «Jenter og teknologi»

Sluttrapport «Jenter og teknologi» Sluttrapprt «Jenter g teknlgi» «Jenter g teknlgi» har vært et tårig prsjekt fr å rekruttere g frhindre frafall av jenter på teknlgiutdanningene ved HiST. Prsjektperiden startet høsten 2013 g ut vårsemesteret

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over):

Kontaktdetaljer for ansvarsperson (om annen enn informasjonen over): LAND-SENTER SØKNADSSKJEMA Bli med sm et permakulturelt Lærings-, Aktivitets-, Nettverks- g Demnstrasjnsprsjekt, g delta i et spennende g inspirerende nettverk av grupper g prsjekter sm viser at permakultur

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen 20.-21. mars 2013

BrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen 20.-21. mars 2013 BrannInfrmasjnsFrum Brannvesenknferansen 20.-21. mars 2013 Trine Sivertsen Smmerlade 39 år Utdannet medieviter Jbbet med infrmasjn i 13 år Infrmasjnsrådgiver i Bergen brannvesen siste 4 år Er her fr å

Detaljer