D: Hann. Yrkesrelatert kontaktdermatitt og tannhelsepersonell. k:t~d : Kvinne r. Asbjørn Jokstad:

Transkript

1 Asbjørn Jokstad: Yrkesreatert kontaktdermatitt og tannhesepersone Et spørreskjema om er verv.reaterte hesepa. ger be scndt t 800 NTF and.smetedejtagere i 187. Tobundreogfcmtini ansatte i prhat og offentig tannhes e tjeneste besvarte skjemaet. I.pet av det sis U året hadde 8 detagere hatt hudreak:. sjoner på bendene eer i ansiktet 1 kortere eer engre r. Av disse syntes 51 at hudreaksjoncdc var pagsomme. og 15 hadde opp.. kt ege. De vanugste årsak ene i bu<rcaksjoncnc var hyppig vuk med såpe, eer bruk av hansker. Det var en ak sammenbeng meuom enkete dentamateriaer eer arbeid.soperujodcr. og hud-reaksjonenes typografi og karaktersuk..k. Syttni proscnt av ae detagerne brukte hanaker rutnemcsag... ed a paacntbebanduog. I en tann kinikk bur det brukt en rekke kje m iske stotter som inngår I u Uke fyingsmateriaer. desin feksjonsmid er. egerin ger. scmen erog d entaehjepem a craier. Nye produ k ter og arbeids prosesser tas ortc I bruk uten at brukerne kjenner ti samm en setningen eer de bioogisk e ef fekter av produkcl Person e I ann ege prakss kommer ana geg I kontakt m ed ca 300 uukc fra Odontoogisk InstuH ror ana tom. Un\'crscct t Oso kjemiske forbindeser I øpet av et å r. En rekke av disse e r pmmærtoksske stoiter som kan fremkae ImtaUv kontakder mauu. Dette er en Infammatorisk hudforandrng som ene og a ene er okaisert ti kontaktområdet med det Irritere nde agens I. Reaksjonen bir oppretthodt eer kan oppstå f eks etter hyppig vask av hendene. som utsetter huden for mekanis,k sitasje og u u.øn1ng. Iegg U primærtoksiske stoffer er det fdent1f.sert kjem Iske forbindeser i tannknikken som kan fremkae aergisk kon taktdermatitt hos disponerte personer. Aergiske reaksjoner kan oppstå på hee kroppens overfate. men oppt rer primært på kontaktområdet eer på Ud IIgere kontaktområder. Kombi nasjoner av rritauv og aergisk 1<onwdermattt opptrer reia tvt hyppig. men man vet Ikke sikkert om irrtauv kontaktder m atitt forer U a det etere kan oppstå aergisk kontaktdermatitt. Man kan på den annen side tenke seg at aergen er ee r haptener. dvs avmoekyære substanser. ettere kan trenge gjen nom en hudbarra:re som er svekket på forhånd. Thnnhcsepersone kan derfor betraktes som en risikogruppe både med hensyn u yrkesdcm aut. og med hensyn ti scnsibusering for aergi ). KontaktdermaUtt på hånd- og håndeddene er ofte beskrevet som e ervervsreatert probem bant tannhesepersone. Det kin iske bidet og okaisasjonen U cn hudreaksjon kan g en pe. kepnn om agens og etoog. For eksempe fremkate prokain og formocreso hos enkete oyne faende esjoner hhv angs vens tre pekennger og høyre angnn ger 3.4), De er Ikke rapportert noen oversikt o\'er typiske pred eksjonsområder for hudreaksjo ner fremkat av moderne dentaprodukter. For å undersøke omfanget av yrkesreaterte pager bant tannhesepersone. med spesie vekt på kontaktdennat t. be det X ID 0 3D I I ~ I I i Ingen Hudre.k.joner!:-:-:-:-:-=-=- -' 1 17 I korter e r :::::::::::j4b I engre pariodarwps Nærme:st krantak!iij 1S Fg J _ AntaU annhesepersone som har oppeud hudjorandrn {er pd hendene eter ansiktet de stste året N,. 5). utført en spørreundersøkese bant NTFs a ndsmøtede tagere t 187. Svarene be anaysert med tanke på å studere sammenhenger meom dermauttenes morfoogi og uuke typer arbeidsoppgaver og demae eer andre rna teriaer. Metode Detagerne ved Den norske tann egeforenings årsmøe I i'ondheim 1187 be bedt om å fye ut et sporreskjema om forekomst. avorighetsgrad og utseende av yrkesreaterte pager. spesiet hudforandrnger på hendene. Skjemaet innehodt spørsmå om a der. yrkeserfaring. kjønn, arbeidssituasjon og rutiner ved kinikken. Hudforandrngene be betegn~t etter acrnativer fra en Uste av karnkterstkker. og dessuten skissert på en tegning av hendene og ansiktet. Detag erne be bedt om å see reaksjo, nene sammenheng med arbeidsoppgaver eer materiaer i kinikkendersom muig. Oppgt te årsaker U ~aksjoner be regi strert som antat årsak uansett graden av sikkerhe t som fremkom I svarene. Noen ganger be fere muige årsaker angitt. I så tifee be ae registrert. Spørreskjemaene be tnnsamet Iøpet av andsmøel Resutat Detagerne Av 800 utsendte sporreskjemaer be 5 ret ume ri33~). Seksti syv prosent av detagerne var menn. Offentige og p rvatprak tiserende tann eger og kjeveoropeder utgjorde '% av detager ne. mens restgruppen besto ay tannpeiere og tannegeasssten ter. Aderen varierte fra 0 ti 65 år. med en gjennomsnittsader på 44 år. Yrkeserfaringen var gjennomsni B år. Den ukent ge arbeidstid vanerte fra 6 ti 65 1men'uke med et gjennomsnitt på 36 timer, Samtige detagere medvirket t pastentbehanding. Forekomst Av 5 detagere som fyte ut skjemaet. hadde % Iøpet av det foregående år hatt hudre aksjoner på Ongre/hendene som de mente hadde samm enheng med arbeidsmijøet Fig 11. Seks detagere hadde også hat hud re aksjoner i ansiktet. Dessuten hadde detagere hatt reaksjoner bare der. sik at det totae an Tabe. Anta personer som har vært paget av tkke dermatoogskc pager. rangert eter hyppighet og oppysninger fra 3 nors~ tanneger Smerter - sku der. nakke 8 Stadig. snu e. te nese. sår h as 5 Hodepine. m igrene 5 Irrttab1tet. trøtthet 5 Smerterseneskjet:1ebetennese I håndeddundcrarm 3 Dårig hukommese 3 Nedsatt hørse Hevese I fingrene Brystsmerter ta detagere med y rkesrea terte h udreaksjoner be 8. Det var ngen som hadde merket hudreak sjoner på andre deer av kroppen. netten detagere hadde I t i Icgg andre typer yrkesreaterte ALDER: > SOAr Ar Ar 0-36 Ar k:t~d : Kvinne r D: Hann : H6ndakaam Fig. Anta tannhesepersone med hudreaksjoner pd 'endene. jordet eter ader og kjønn N,.,45) I'"..,,.,., '." "t. C"! "' "," 0"... <', ~ :. '.7

2 1 r Tabe1.Anta pcrsonersom har vært pagct3v hudforandrngerpå hendene eer I ansiktet og reaksjonenes varighet. etteroppysnngcr fra 80 norske tannhesearbeidere Kort Ikke pag-somt 4 Svært ite 1 Noe pagsomt 17 Meget pagsomt 6 Sykemeding 47 Ikke svart 60% pager. og 1 hadde uteukkende butt utsatt or denne type pager Thbe 1). Forekomsten av hudreaksj0- ner var størst hos de yngre kvin nege detagerne F1g ). Det var Ingen sammenheng meom den ukentige arbeidstid og omfan engre r Kronisk 6 8% 3 I 3 30% % % 1% % 0% get eer varigheten av hudreak sjonene. Varighet. pagsomhet. karakteristikk. behanding og agens De~ berørte detagerne oppevde hudforandringene uikt avheng T.be13~ Anta personer som har sekt egebehanding ordt de har hau hudforandrtnger på hendene eer I an5iktet. og reaksjonenes vanghet. etter oppysninger ru 80 norske tann hesearbeidere Ingen behanding Kremsave/hanske Opp"'kege for diagnose ' Opp"'k1ege for behanding Ikke svart Kort Lengre 1 15 I 0% Kronisk % 8 10% 55 71% 3 6% 1 14% Ig av varigheten av reaksjonene {'ThbeI1. og behanding besøkt I varierende grad 1åbeI3). Kvin ncr syntes I størte grad enn menn at deres hudreaksjoner var meget pagsomme. De søkte også egebehand1ng oftere enn menn. De t var små forskjeer meom de uike aderskategoriene mht vartgheten av hudreak sjonene. HudforandrIngene be beteg net gradvis fra otørrheto ti beten neise. med derti hørende pager ThbeI41. FassIng. skjehud og utsett varte bare korte r og be uteukkende rapportert av menn. Disse detagerne hadde Ikke oppsøkt ege. med unntak av ~n som var paget av Oassng. Hudforandringene be derimot forsøkt bedret med saver og kre mer. Thrrhet. rodhet. småbem mer og fissurenng varte både t korte og ange r. mens de tre detagerne med betennese rapporterte at denne varte I en gre r. Samtige detagere med disse hl\dreaksjonene had de enten oppsøkt ege for be handing. euer de hadde benyt et kremer og tattt bruk hansker. Ae som hadde hatt hudreaksjoner t ansiktet. eer områder med Ossurerng. spesiet de med stør re partier på håndbaken. hadde oppsøkt ege. Lokat.HJon De neste hudreaksjoner var oka ILsert U nngrenes overside og håndbaken: dernest kom Ongre nes InnSide. håndnate og hånd edd I nevnte rekkeføge. De uike karaktensljkkcr fantes på ae områder på hendene. de rnppor terte betennesene var imidertid avgrenset ti håndbaken. De tnænne kroniske hudre aksjoner var okaisert U hånd bak. ansikt. overside og Innside av fingrene. håndfate og nege. rot I denne rekkeføge. ReaksJO" nene ansiktet var okaisert ti pannen eer rundt øynene. munnen eer nesen. Fg 3-6 viser hudrcaksjonenes topografi på hendene som føge av kontakt med forskjeige matcrtajer. Fastsatte eer mi,tenkte dentamaterjacr som årsak Atti prosentav detagerne m ente at hudreaksjo nene kunne be grenses eer unngås dersom år. 'saken var kjent. Ett euer Oere materiaer eer arbeidsprosedyrer kinikken som rorårsaket hudrorandrng. ene. var bitt IdenUfsert I en de tifeer. men de feste hadde ikke annet enn mistanke om. eer kjente Ikke ti ~rsaken. En for skje meom kjønnene og me Fg 3. Topografi etter bruk au arex hansker N.. JO). Typfsk er 0- kae partier pd hdndbaken. Kraftigere reaksjoner inkuderer stør. re utstreknlnger pd hdndbaken. rundt mansjeuene. og pd Inns. den aujngrene. Deojtesc nevnte betegnesene var tørrhet. rødhet ogjssurerlng. Tabe 4. Karakteristikk av hudreaksjonen rangen eter pagsomhet av hudforandringene. etteroppys. nnger fra 80 norske tannhesearbeidere Inge pager Svært Noe Meget Syke pager Ite pagsom pagsom medtng SkJeUhud 1% Utsett 3% Tørrhe 7 5 ' 14 18% F1asstng % Rødhet % Smo\bemmer 3 5 6~ Fssurenng ~ Betennese 3 3 4~ Ikke svart 8% ~ 45% 17~ 1% ~oo ~ 51

3 Fg 4. Topografi etter mye hdndoosk eer eter såpe N... 14J. Ty pisker okaeparter pdu1ndbaken. Deojes nevnte betegnesene var tørrhet. utsteu. rødhet ogjssurerfng. om adersgruppene kunne tegs treres. Av kvinnene hadde 61 % kjennskap U hviket materiae som var skyd I pagene. mot 34 % av de mannige detagerne. Reaksjonerettervask. såpe. sprit og atexhansker var Ike vanige for både kvinner og menn. Reaksjoner på formadehyd. eugeno og parfymer var mest vanig Fg 5. Topograj euer desinfeksjon med Sprit og korhexfdnspru N - 3). njplsk er størreeermndre parher pdoversden avjngrene. ojtekombnert med Innsiden aujngrene ogieer partier f hdndjaten. De oftest nevnte betegnesene var tørrhet ogjtssurerng. bant kvinnene. Av detagerne meom 0-36 år hadde 61% kjennskap U årsaken ti pagene. mot 8% av detagerne over 50 år. Reaksjoner eter vask. såpe og aexhansker var vanige 1 den yngre gruppen.! motsetning U den edste gruppen hvor Ingen hadde deesom kjent årsak. Materiaer som er fastsatte eer mistenkte årsaker U hudreaksjonene. er sammenhodt med hudreaksjonenes karaktertsukk 11åbe 5. Reaksjonene eer de uike matertaer vanerte både med hensyn U varighet Thbe 61 og pagsom het Thbe 71. Bruk av hansker Hansker be brukt ruunem:t!p ved pasientbehanding a 1 1%. av detagerne. Gjen. sng brukstid var 4. u mcra::ag. De var ikke sammenhcngrncom bruken av hansker og omranget av. eer varighet av hud reaksjonene. HypersenaU... Uet Fjorten prosent av detagerne svarte at de reagerte på uike substanser I hverdagen. mot 3CXt av dem som hadde erfart hudforandringer. Noen hadde anfort reaksjoner mot såper. kremer og hudpreparaer. men det fremgikk Ikke av svarene om dette var hypcrreakuvttet eer Intoeranse. eer hviken aergi type det dreide seg om. Andre substanser. som varomtat. var jord ba:.r. katter. netter. nikke. poen. potetskre. rå fisk. paster og dessuten oje. Detagerne som oppga a de reagerte på uike substanser I hverdagen. brukte hansker I større grad enn de a n dre detagerne IThbeB). Diskusjon En genere svakhet med denne type spørreundersøkeser er at de bur seektive. fordi Ikke ae potensiee detagere anser at u t bytte av undersøkesen har noen verdi for dem sev. For å redusere denne effekten Inngikk spørsmåene som en separat de i en annen undersøkese om yrkesre atert kvkksavcksponertng. bhundreogfemufre av de 5 detagerne detok kvkksøvunder- 50kesen. og detok bare I denne. Det er usikkert hviken av undersøkesene som primært har motivert ti medvirkning. og derfor I hviken grad forekom sten av kontaktdennattterbant detagerne er representativ fo r tannhesepersone I Norge. Resutatene samsvarer ikevetemmeig bra med tidigere utenandske undersøkeser 15-7). Forekomsten av de Ikke dermatoogbke yrkesreaterte pa Fg 6. Topograjt etter metymetakryat eer monorner og kompo St). guaradehyd euercdex). kor og eugeno N _ 10). TypLsker store parter t hdndfaten. og ofte ogscistore paruer pd. hcindbajcen. HudreaksJoneransUaet kan ogsdjorekomme. Deofest neuntebetegnesene var wrrhet. rodte.fssurerfng og betennese. ger gjenspeier de vanige yrkesmedisinske probemer Innen odontoogi. men med en høyere forekomst av uike stn:ssympto mer og uftveisprobemer SIIThbe ). Disse pagene e r Ikke Inkudert I Registeret ror odontoogiske yrkessykdommer I Sverige ). Det er derfor usikkert I hvor Stor grad disse pagene kan være reatert ti arbeidsmijøet. I tidigere rapporter fra Meom-Europa er det oppgitt at 0-30CXt av tannhesepersoneet har håndeksem 5-1). En frek. venspå 31 % I denne undersøke- Tabc115_ Fastsatt.) eer mistenkt ) materiae som rremkaer hudreaksjoner. og karaktersukk av hud reaksjoner på hendene. etter oppysninger fra 17 norske tannhesearbeidere.. Enkete detagere har oppgitt mer enn ett materiae ror hver karakteristikk. eer mer enn en karakteristikk for hvert mater1ae - Und HaMk.c/ MW" etui' Rt, nt "VUYUi Copac~ 1...I<I Y"MIII LaIU ~onomm akschyd "~Ik " -m.:.tcr "per "- Akry Cida """ ~nbud Uucu T.n1Ict na.. n, ~... ~ M_... ~en r_u, 1/01_411 Mbtanke, IN_MI O O, " - Spm. Eu&r:nøf Kor A!I_t fk... /IoI1t.~1 Pa,"," Pad,..nc ofic'a,.,,,,,, o, O... ""'.,, ", O O O O O, 1 1, 5 53

4 Tabe 6. Materiaer som fremkaer hudreaksjoner. rangert eter reaksjonenes varighet. etter oppysninger fra 80 norske tannhesearbeidere Ukjent Hanske Såpe! mye vask Hanske/Cdex Rensespray Parfyme/.5Ipe Cdex MMA Sprit Kor Nikke SåpeJMMN aginat PapLr EugenoU parfyme Kort Lengre Kronisk ' '1. sen er derfor noe høy. men er av ere enn ror sykehuspersone I Norge OJ. Frekvensen gjenspeerde daguge arbeidsoppgavene. som Inkuderer kjemiske og mekaniske traumer. med muig kontaktdennaut som resutat Frekvensen er betrakteug høye re enn I bdoknngen generet I). Kontaktdcrmat kan etjooglsk dees Inn I gruppene rtttau ve. aergiske. fototokslske. og fotoajergske kontaktdennautter. eer kontakturukaria. De hstoogiske forandrtnger er Ikke gruppespesokke og kan variere I ' ' '1. Intensitet 1. ). Siden mekanismene for kontaktdermatitt først har butt karagt de siste 5 år 1). er denne InndeUng Ikke butt brukt I Udgere undersøkeser av tannhesepersone 5-7). Det er Ikke muig på grunnag av et spørreskjema å fastså I hvukcn euoogsk gruppe detagernes hudreaksjoner tuhørte. Ut I fra hudreaksjonenes karak. temukk. topogra! og varighet kunne Imidertid detagerne dees Inn t to grupper_ I den største gruppen er hud reaksjonene reia Uvt mide og kortvarige. på håndbaken euer på oversiden av nngrene. Dette er sannsynigvis kjemskrnekanjsk rtlauv kon taktdermatitt etter ate.'c. mye vask. såpe. sprit eer utisrekke- Iig håndtørk. Den andre gruppen Inkuderer ItUiegg type IV aer gsk kontaktdermatitt med mer a ngvarige og pagsomme reaksjoner. Reaksjonen omfattet som rege store partier. ofte på mer ennen håndfat,e. og med nssure ring og betennese. De m est sannsynuge aergener er formadehyd. krom-kobot-nikke. metymetakryat og uike kor rorbindeser. Sev om metymetakryat of test be angitt som muig årsak ti hudreaksjoner på hendene. var det bare 3 detagere som med sikkerhet hadde fått karagt at de var aergiske mot metymetakr)'at Thbe15). Dette samsva rer med tidigere studier. hvor de er vist at metymetakryat sjedent er årsak u reaksjoner hos tanneger. i motsetning U krom-kobot nkke og okaane- 51<:.1 13). Jrrtativ kontattdermatitt Etioogsk skjes det meom akutt toksisk og kumuativ trrtauv kontakterdennautt. men euoogen er fortsatt Ite kjent fordi sykdommen Ikke kan pro- voseres frem med epcutantesting eer bu teset med andre objektive metoder_ Diagnosen IrrtaUv kontakdennautt er føgeig en ekskusjonsdagnosc basert på anamnese, kinisk bude og negative appeprøver. Det er uskkert om enkete er mer disponert for rr1tatv dermatitt enn andre. Bjomberg 14) Tabe 7. Matertaer som fremkaer hudreaksjoner. rangert e tte r pagsomhet. etter oppysninger rra 80 norske tannhesearbedere_ Produkter som har vært årsak ti hudreaksjoner og egebehanding er markert m ed Pagsom het Ukjent 3 Hnnske Såpe/mye vask HanskeJCdex Kor MMA Sprit Nikke Rensespray Parfyme/.5Ipe Såpe!MMAIagnat Papir EugenoUparfyme Cidex : 6 Ikke svart: Ingen page 8% hevdet a det I utgangspunktet Ikke Onnes storre Individuee forskjeer. men at oka eksem reduserer hudbarria:ren sik at Irrttamenter forenger hudreak sjonene. Produkter I hjemmet som fremkaer hudreaksjoner p.å bendene kan være skyd I angvarige yrkesreaterte kontaktdermatitter. Man bør derfor bruke hansker under a rbeid med ty piske Irrttamenter som jord. ojeprodukter. 10semder. 11m. sterk såpe. osv. Burckhardt 15) mente derimot at hudens mostandskraft mot eksem varierer I befokningen. 'Thoren be under Svært Noe Meget Syke Lite pagsom pagsom meding ' '1. 45'1. 17'1. 1% 34 44'1. Tabe 8. Detagere med kontaktdennauu som oppga at de reagerte på uike substanser I hverdagen. og bruk av hansker fmer/dag. etter oppysninger fra 74 norske tannhesearbcdere Anta t rad Prosent "rad Ikke Prosent koonne hansker Hansker I NEI 4'1. 76% 61 'I. Reaksjon 85'1. 57'1. hverdagen 7 JA 7'1. 3'1. 3'1. 15'1. 43% '1. 7'1. II 54 55

5 . slotet av tester gjon på frtvge. som yder på at 14 % av befok ningen har ømtåig hud. mu gens Cord stratum comeum er ynn 16). Det er ukart om det også skue foreigge kjønns og adersbetingede variasjoner. Acrgsk kontattdcrmattt Den aergiske: kontakdermautt er en type IV mmunreaksjon. dvs en forsinket ceemedert hy persensuvitet. Som Corandre ty per aergier må personen først sensbuberes. for den aergiske reaksjonen utvikes. ). Uike substanser kan på grunnag av dyreforsøk rangeres eter evnen U å framkae aergi. dvs etter et sensuvtetspotensae. Eksemper på dentajmatenaer 30m har hhv et svakt. moderat og sterkt scnsuvtetspotensae er feno. proca1n og epoksyresner. Det varenstørre ande kvinner I gruppen av" detagere med sannsynig aergisk kontaktdermatt Dette kan ha sammen heng med et hoyere forbruk av kosmeukk. og hyppigere bruk av produkter hjemmet som Inne hoder substanser med høye sen suvtetspotensajer 17). Substanser som one også Inngå.r dentamatcriaer er komponen ter I negeakk sufonamdfor madehyd. eosn. nuorescen). hårprodukterkorotymo. eno Corbindeser. resorcno). uuke Cargestoffer parapcenyeneda. mine PPD). og I kremerog parfymer perubasam). Også en de huspanter og bomster. som f eks primua. krysantemum og geranium. Innehoder substan ser som kan forårsake aergtsk kontaktdennatt. Dersom det eter diagnostiske hudprøver bur påvist en reaksjon på et den tamateriae, må det dercor vur deres om man også kommer I kontakt med noen av dels aer gene komponenter utenfor kinikken. Aergisk kontaktdermatt av stedkommer ofte trntativ kontaktdennatitt 1-3), og eksem hos uike kategorier hesepersone er som rege en banding av begge typer dermautt 18). Den fakuske årsak U kontaktderma titt er derfor vanskeig å utrede 1, noe som har konsekvenser for den videre behanding og forebyggende titak. YrkessykdoDDcr Innenfor enkete yrker har man regst.ren typiske ervervsreater te sykdommer som f eks meia Iergi hos bakere, kromaergi hos murere, ungefibrose hos gruve arbeidere osv. I mange yrker er det Imidertid vanskeig å doku mentere a faktorer I arbeidsm Joet er den egentige årsaken ti en sykdom. fordi arbed30ppgavene og mijøet varierer konti nuerg. På den annen side må en år sakssammenheng meuom uførhet og arbedsmjoct atid kun ne dokumenteres Cør en sykdom kan bu betraktet 30m en yrkessykdom 0). Dette har også gy dghet for yrke.shudsykdommer. Ansatte t tannhesetjenesten bor derfor være oppmerksom på uønskede reaksjoner på dentae produkter og arbeidsoppgaver. og deta I karteggingen av både dermatoogske og Ikke-derma toogske: pager bant tannhesepersone. Konkusjon Det var noe overraskende at så mange som 56% av dem som hadde kontaktdennatitt. Ikke kunne oppgi årsaken ti dette. Ut I fra ngurcne og beskrivesen I denne artikkeen kan det være muig å &ene hviket produkt e er arbeidsoppgave som framkaer kortvartg eer angvarig kontaktdennautt. Forsøk å unngå produktet I en tid. og observer eventueeendr1nger. Husk Imd ertd at et aternativt produkt 0 te Innehoder de samme kjem Iske komponenter. Dersom man onsker å få karagt årsaken U en kontaktdennatttt med sikker het. må en dennatoogsk.a1ergoogsk utredning bi utført av kompetent ekspertise. Engsh mary Contact dermatitis and denta persone A questtonnan: reated to occupauona heath probems was maed to 800 partepants at the annua meetng oc the Norwegt an Denta Association In persons competed the que stonnåre. 'ourtng'the ast year 8 respondenls had expeneneed dermatoses on her hands or ra ee for varabe perods. or ihs group. 51 were dsfurbed by the dermatosesand 15 bad attended a doctor. The mos prevaent rcasans for the dermatoses were frequent hand washngand defergents. and the use ofrubber goves. Seventy nne pcrceot of a respondenls routtney used goves whe trcatng pauents. A weak reatonshp wa.s observed between ceran denta matertas o r workjng proeedures. and the opography and charaeteri stie of the dermatosc$. Rf:feransf:r I. Hen.steo ~tterse n A. Lybc:rg T. DermaUtogstomaUtL NorThnn egdoren Tid 184:4:: Hensten Pettersen A. Dentac:: materiaer og )'rke$ergt. Nor Thnnegeroren nd 184:4: Koeher PE. Oas Berufsekzem der Zahnåttz.e. Resutat einer umrra ge be den Schwezerschen Zahnårttn Thesis). Zrch: UnversUAt ZIr1cb Chirter WV. Schaek CA. Ware RI". A study of novocan Iproeai nei seostvty arnond navy den ta omcers. J Dent Res 14:8: DJerass E. Bc:rowa R. Kontakt Aerge In der stomatooge as DICOR" berursprobcm. Berufsdermatosen 166:14: forek C. nnger eezemas In <kn tsts. Etok>gy dagnosts- Lhera py. Rcsuts ora study In 13 mae and remae denuss o the Westphia Lppe area. ZWR 118:81: Ca H. Proressona aergc der matoses o the denisl H3u13rzt 183:34:36. 8.MaeDonad C. OecupattonaJ ha zards In denustry. Can Assoc: J 184:1:11..Anderbcrg U. Hur of ta drabbas tandd.rdspersona av sjukdomar beroende på rtsko1mnen I arbc:s' mjøn Stockhom: RIksstAm man O.Kavt C. AngeI E. Moseng D. Hosptat empoyees and skn probems. ContaC Dc:nn 181:17: 1:56-8. I. Kavt C. førde OH. Hand denna osa In noms. ContaC Oerm 184:1} Andersen KE, Benezra C. Bur f'ovo's D. Camara.~ J. Dooms Coosscns A. Ducomb, G t't a. Contact dermathis. A re\'h:w. Contaet Ocrm 187:16:5So franz C. Thefrequency oraergy to denta materias. J Dent Assoc: South Mr 18:31; Bjornberg A. Skn reacons to primary Imants In pauc!nts wth hand cczema.. GOtcborg: sacsons Burckhardt W. PracUsche und heoreusebe Bedcutung der AkaneutrasaUons- und Aka IIresstenzproben. Arch KUn Exp Denn 164:1:60).3. 16, Frosch P. HauUrrtaton unde-mp Rndche HauL BerUn: Groe.sc Cron n E. CInca patte ms of hand ecz:cma In,,"'Omen. Contact ~nn 185:13: ammLntausta K. Oocurence of contact aergy and band ecze mas In hospita v.'f:,,'ork. Con tact Derm 18:8:84. 1, Wuf5. Oas Berufsekzemedes Za hnar.r.tes und seine Probema Uk. Hannover: MedZJnxhen Hochsc:hue 175. O.Rksuygdeverke:L Vekdnn, for eger. Foketrygdens yteser Ved. uro'"het herunder yrkesskader og yrkessykdommer. Oso Adresse: Odontoogisk tnstftutc Joranatomt, POB 105, Bindern Oso 3. Kuzer: Metafrie aternativ for kroner- broer- innegg og aminater. 1kje $osba 8.: ~enta15to p TAHNTEKNISKE L ABORATORIER.... s Postb Bergen 56 57